Kvalitet og utfordringer i opplæringstjenesten i kommuner og fylkeskommuner
|
|
- Ørnulf Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvalitet og utfordringer i opplæringstjenesten i kommuner og fylkeskommuner Torberg Falch Institutt for lærerutdanning Senter for økonomisk forskning NTNU Arena for forvaltningsrevisjon, Lillestrøm
2 Disposisjon 1. Hva er kvalitet innen utdanning 2. Hvordan kan kvalitet måles? 3. Variasjon i skolekvalitet mellom skoler og kommuner 4. Hvordan øke kvaliteten innen utdanning?
3 1. Hva er kvalitet innen utdanning? Må være relatert til det opplæringstjenesten skal søke å oppnå 1-1 Opplæringslova «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.» «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»
4 Hvordan kan dette spesifiseres? Myndighetene måler og offentliggjør flere forhold i skolen Nasjonale prøver Eksamensordninger Standpunkt- og eksamenskarakterer Elevundersøkelser (trivsel, mobbing, m.m.) Fravær Måling av fullføring Skoleeier kan måle andre forhold Spesifikke «Oslotester» Behov for spesialundervisning Fare for frafall
5 Hvorfor bry oss om elevresultater? Karakterer brukes som grunnlag for opptak i videregående opplæring Må bety at det fanger opp noe som oppfattes som viktig Karakterer brukes som grunnlag for opptak til høyere utdanning Må bety at det fanger opp noe som oppfattes som viktig Oppnådd formalkompetanse viktig for mulighetene for god arbeidsmarkedstilknytning
6 Gir slik informasjon om kvalitet? Ja, knyttet til måloppnåelse Nei, elevene kan ha ulikt utgangspunkt Viktig hvis det er elevseleksjon mellom skoler og kommuner
7 Sammenhengen mellom karakterer i grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå 50 4, , Grunnskole Videregående nivå Gjennomsnitt Grunnskolepoeng, v. akse Universitets- og høgskole, lavere nivå Matematikk, h. akse Universitets- og høgskole, høyere nivå 2,5 Kilde: SSB Årskull: Avsluttet ungdomsskolen 2016
8 2. Hvordan kan kvalitets måles? Skolenes evne til å «heve» elevene kan ikke bare vurderes i lys av oppnådde resultater Resultater må vurderes i forhold til elevgrunnlag Forventer relativt svake resultater på skoler med lav sosioøkonomisk status til elevene Forventer relativt gode resultater på skoler med høy sosioøkonomisk status til elevene Hvordan ser denne sammenhengen ut?
9 Sammenhengen mellom karakterer i grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå 50 4,5 Utfordring: ,5 1. Det er mange ulike sosioøkonomiske faktorer som kan ha betydning Innvandrer 35 3 Kjønn Foreldrenes yrke 30 Grunnskole Videregående nivå Gjennomsnitt Grunnskolepoeng, v. akse Universitetsog høgskole, lavere nivå Universitetsog høgskole, høyere nivå Matematikk, h. akse 2,5 M.m. 2. Den er mange viktige individuelle faktorer som ikke er målbar
10 Generelt om skolebidragsindikatorer («value-added»-modeller) Oppnådde resultater hos skolens elever i løpet av en periode Vanlig i den internasjonale forskningslitteraturen Estimeres som endring i testresultat i et spesifikt fag Sammenligning av læring i denne perioden gir uttrykk for skolebidraget Utfordring ved slik modellering Måler kun en liten del av læringsmålene / politiske målene All internasjonal erfaring er at den sterkeste prediktoren for skolesuksess er tidligere skoleprestasjoner Sterkere prediktor enn sosioøkonomisk status
11 To utfordringer for beregning av skolekvalitet 1.Inkluderes de relevante resultatmålene? Mange resultatmål må vurderes Sett i sammenheng kan flere resultatmål reflektere skolers viktigste målsettinger på en rimelig god måte 2.Elevseleksjon Elever er ikke tilfeldig fordelt på skolene Foreldre velger selv nabolag Elever velger selv utdanningsprogram og skole i videregående opplæring. Beregning for skolebidragsindikatorer må justere for ulikheter i elevgrunnlag
12 Hvorfor prøve å måle og offentliggjøre indikatorer for skolekvalitet? Bonesrønning, Borge, Falch og Strøm (2003): «Bruk av informasjons- og belønningssystemer i offentlig skole», Allforsk. Fra oppsummeringen i rapporten: 1. Informasjonssystemer kan i seg selv stimulere til gode resultater Vil ha elementer av ikke-pekuniær belønning og straff Kan gi foreldre legitimt grunnlag for krav om endringer 2. Informasjonssystemer kan bidra til å styrke de pekuniære insentivene i finansieringssystemet Bedre beslutningsgrunnlag ved valg av bosted og skole
13 Kriterier for et godt informasjonssystem fra Bonesrønning mfl. (2003): 1. Gi informasjon om i hvilken grad de sentrale målsettinger for skolen nås 2. Identifisere skolens bidrag til oppnåelse av målsettingene 3. Aktørene i skolen bør ikke ha mulighet for å manipulere informasjonen 4. Gi så presis informasjon som mulig 5. Indikatorene bør være lett forståelige Disse konklusjonene er styrket ved internasjonal forskning de siste årene
14 3. Variasjon i skolekvalitet mellom skoler og kommuner A. Videregående opplæring B. Grunnskolen
15 Sysselsetting og fullført videregående nivå 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Upper secondary Below upper secondary Prosent sysselsatt i 2015 for aldersgruppen år Kilde: OECD Education at a Glance 2016, indicator A5.1
16 Inkludert i arbeidsmarkedet i 2006 eller ikke. Ulike årskull avsluttet grunnskolen Fullført Ikke fullført I sysselsetting eller utdanning Fullført Ikke fullført På trygd e.l. Kilde: Falch (2011)
17 Andel fullført innen 5 år. Årstall oppstart vgo 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0, Sør-Norge Nord-Norge Nasjonalt 73,7 % som fullfører innen 5 år Samme trend i Nord-Norge som i Sør-Norge Regionale differanser Kilde: SSB
18 A. Videregående opplæring Basert på Falch, Bensnes og Strøm: «Skolekvalitet i videregående opplæring». SØF-rapport 01/16, 2016
19 Resultatmål i analysen Resultatmål Fullføring Deltakelse Normert progresjon Normert fullføring Definisjon Fullført videregående opplæring innen 5 år etter avsluttet grunnskole. Deltatt i videregående opplæring alle semestre etter avsluttet grunnskole til og med 6. semester. Det inkluderer alle som fullfører på normert tid og alle med normert progresjon. Er i VG3 seks semester etter avsluttet grunnskole. Fullført videregående opplæring på normert tid. Normert tid er satt til 3 år for studieforberedende utdanningsprogram og fire år for yrkesfaglig utdanningsprogram, med noen unntak. Standpunktkarakterer Gjennomsnittlig standpunktkarakter. Norskeksamen Skriftlig eksamen Skolekvalitet Gjennomsnittskarakter på avsluttende skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Gjennomsnittskarakter på alle skriftlige eksamener. Gjennomsnitt av alle skolebidragsindikatorer for resultatmålene over
20 Datamaterialet Registerdata fra SSB / VIGO Årskullene som startet videregående Inkluderer kun elever som Avsluttet grunnskolen det året man fyller 16 år og startet videregående samme år Har minst 10 standpunktkarakterer fra grunnskolen Har registerinformasjon om foreldrebakgrunn Er på en skole med minst 10 elevobservasjoner hvert år Er på en skole som rekrutterer «vanlige» elever og som følger den vanlige eksamensordningen Skolen har ikke vært del av «store» strukturendringer i perioden Dette utelater 15,5 % av elevene fra analysen
21 Eksamenskarakter lllustrasjon på beregning av skolebidragsindikator. Eksempel: Skole med høyt skolebidrag 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 2,0 2,3 2,6 2,9 3,2 3,5 3,8 4,1 4,4 4,7 5,0 5,3 Grunnskolekarakter
22 Eksamenskarakter lllustrasjon på beregning av skolebidragsindikator. Eksempel: Skole med lavt skolebidrag 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 2,0 2,3 2,6 2,9 3,2 3,5 3,8 4,1 4,4 4,7 5,0 5,3 Grunnskolekarakter
23 Det er viktig å justere for elevgrunnlag Skolekvalitet i en modell som ikke tar hensyn til elevgrunnlag (vertikal akse) versus en modell som tar hensyn til elevgrunnlag (horisontal akse)
24 Er det tilstrekkelig å justere kun for grunnskolekarakterer? Skolekvalitet i modell som kun tar hensyn til grunnskolekarakterer (horisontal akse) versus modell som i tillegg tar hensyn til sosioøkonomiske faktorer (vertikal akse)
25 Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Fullføring 0,67 0,80 0,13 0,74
26 Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Fullføring 0,67 0,80 0,13 0,74 Normert fullføring 0,56 0,72 0,16 0,64 Norskeksamen 2,88 3,42 0,54 3,17 Skriftlig eksamen 2,87 3,33 0,46 3,10
27 Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Fullføring 0,67 0,80 0,13 0,74 Normert fullføring 0,56 0,72 0,16 0,64 Norskeksamen 2,88 3,42 0,54 3,17 Skriftlig eksamen 2,87 3,33 0,46 3,10 Skolekvalitet 1,93 4,19 2,26 3,10
28 Usikkerhet i skolebidragsindikatorene Antall skoler Antall skoler der skolebidragsindikatoren ikke er signifikant ulik landsgjennomsnittet Fullføring Deltakelse Normert progresjon Normert fullføring Standpunktkarakterer Norskeksamen Skriftlig eksamen Skolekvalitet
29 Skoleeier Skoleeiere Skole-kvalitet Fullføring Deltagelse Norskeksamen Skriftlig eksamen Oslo 3,72 0,73 0,91 3,33 3,25 Akershus 3,71 0,76 0,90 3,20 3,15 Vest-Agder 3,44 0,79 0,89 3,10 3,08 Telemark 3,39 0,77 0,90 3,00 3,08 Hedmark 3,34 0,75 0,91 3,11 3,06 Private skoler 3,33 0,73 0,90 3,12 3,08 Rogaland 3,30 0,76 0,89 3,12 3,16 Sør-Trøndelag 3,30 0,75 0,88 3,18 3,17 Alle skoler 3,10 0,74 0,89 3,13 3,10 Hordaland 3,08 0,73 0,89 3,14 3,08 Buskerud 3,05 0,75 0,88 3,13 3,05 Østfold 2,74 0,72 0,88 3,08 2,99 Nordland 1,87 0,67 0,83 3,05 2,97 Troms 1,86 0,67 0,84 3,00 2,98 Finnmark 1,25 0,60 0,82 2,89 2,94
30 Skoleeier Fordeling av skoler i kvintiler Første kvintil Andre kvintil Tredje kvintil Fjerde kvintil Femte kvintil Alle skoler Oslo Akershus Vest-Agder Telemark Aust-Agder Rogaland Buskerud Østfold Alle skoler
31 Sammenhenger knyttet til skolekvalitet i videregående opplæring
32 Det er viktig å måle skolekvalitet i flere dimensjoner
33 Kvalitet på tvers av type utdanningsprogram Har skoler med høy kvalitet på studieforberedende program også høy kvalitet på yrkesfaglige program? JA
34 Med godt kvalitetsarbeid må det forventes at kvaliteten øker over tid En rekke forhold på skolene endres lite over tid Forventer noe endringer, men ikke «veldig store» Skolekvalitet endrer seg noe over tid
35 Hva kjennetegner skoler med høy kvalitet? Skoler med med tilbud på både yrkesfag og studieforberedende, og med mange program, gjør det noe svakere enn «rene» skoler. Ingen sammenheng mellom skolekvalitet og skolestørrelse Ingen sammenheng mellom skolekvalitet og foreldrenes utdanningsnivå Sammenhengene kan imidlertid ikke tolkes som kausale.
36 Skolekvalitet og sammensetning på utdanningsprogram
37 Skolekvalitet og skolestørrelse
38 Skolekvalitet og andel i kommunen bosatt i tettbygd strøk
39 Skolekvalitet og andel foreldre med høyere utdanning
40 Er hovedutfordringen de yrkesfaglige programmene? Fullføring krever typisk gjennomført opplæring i bedrift Har næringslivet tilstrekkelig kapasitet? Er samarbeid mellom skole/skoleeier og næringsliv godt nok? Er elevene godt nok forberedt til lære i bedrift? Yrkesfaglige program inkluderer en god del teori Bør elevene komme i lære i bedrift tidligere? Bør det lages enklere utgang for noen elever? Det er ikke mer krevende å fullføre yrkesfag enn studieforberedende, gitt kunnskapsgrunnlag (nasjonalt) Det er vanlig å skifte fra yrkesfag til studieforberedende (nasjonalt)
41 Andelen som fullfører Sterk økende sannsynlighet til å fullføre ved økende kunnskapsnivå fra grunnskolen Små forskjeller mellom utdanningsprogrammene Kilde: SSB Liten sammenheng mellom fullføring innen 5 år og grunnskolepoeng på de to typer program 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 < > Grunnskolepoeng Studieforberedende Yrkesfaglig
42 Bør skolebidragsindikatorer og indikator for skolekvalitet offentliggjøres? Relativt enkel modell som ligger til grunn God justering for ulikheter i elevgrunnlag Samlemålet for skolekvalitet er mer robust enn de enkelte skolebidragsindikatorene Vi mener at et tilsvarende mål på skolekvalitet bør publiseres regelmessig Estimert indikator på skolekvalitet gir ikke en komplett beskrivelse av skolenes aktiviteter
43 B. Grunnskolen Karakter på skriftlig eksamen. Gjennomsnitt 3,60 3,50 3,40 3,30 3,20 3,10 3, Fallende kunnskapsnivå i landet fram til 2015 Forbedring ved eksamen våren 2016, mest i matematikk Klare geografiske ulikheter. Nord- Norge svake resultater Sør-Norge Nord-Norge Kilde: Skoleporten
44 Presentasjonen bygger på: Kilde: Steffensen, Ekren, Zachrisen og Kirkebøen. «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie». SSB Rapporter 2017/2 Berenger skolebidragsindikatorer for faglige prestasjoner Bruker resultater på eksamen 10. trinn, Nasjonale prøver i starten på ungdomsskolen og 5. trinn Gjennomsnitt av alle tester hvert enkelt år Beregner value-added modeller for 10. og 8. trinn Kan ikke beregne value-added modeller for 5. trinn fordi tidligere resultater ikke foreligger Justerer «kun» for sosioøkonomiske faktorer
45 Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Skolebidrag 3,03 3,85 0,82 3,40 Kommunebidrag 3,08 3,81 0,73 3,40 Skolebidrag 3,18 3,62 0,44 3,40 Kommunebidrag 3,27 3,59 0,32 3,40 Skolebidrag 3,22 3,58 0,36 3,40 Kommunebidrag 3,27 3,52 0,25 3,40
46 Tolkninger Størst utslag for småskoletrinnet Stor grunn til å tro at det skyldes at tidligere prestasjoner for elevene ikke er kjent Større usikkerhet for småskoletrinnet Differansen mellom skolene på mellom- og ungdomstrinnet ca 0,4 karakterpoeng Dette er % av differansen mellom elever med lavt og høyt utdannete foreldre Differansen mellom kommunene på mellom- og ungdomstrinnet er på ca. 0,3 karakterpoeng Dette er % av differansen mellom elever med lavt og høyt utdannete foreldre
47 Skolebidragsindikatorer i de største byene
48 Endringer over tid Mindre stabilt over tid enn for videregående Kan skyldes at kvalitetsmålet for videregående er basert på flere indikatorer
49 Noen generelle funn Det er mindre spredning i skolebidragsindikatorer mellom skoler enn ujusterte resultater Mye av variasjonen som observeres mellom skoler skyldes elevseleksjon Drøyt halvparten av skolene har skolebidragsindikatorer som ikke skiller seg fra landsgjennomsnittet Likevel stor forskjell i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring og fullføring Det er rimelig stor grad av stabilitet over tid i skolebidrag Større usikkerhet i skolebidrag når tidligere prestasjoner ikke er kjent Problematisk med skolebidragsmål før bruk 8. trinn.
50 4. Hvordan øke kvaliteten innen utdanning? Mer ressurser? Vanlig oppfatning at økt ressursinnsats gir bedre resultater. I Norge er det mange små skoler Små klasser = relativt få elever per lærer Mest tydelig i barneskolen Er resultatene bedre i de små skolene?
51 Hvis noe, så er det motsatt bilde: Best resultater i de store skolene
52 Vanskelig å avdekke forventet effekt av mer ressurser Store skoler kan ha mer kompetente skoleeiere Store skoler kan ha mer kompetente lærere Trenger en empirisk metode der det er «tilfeldig» om det er relativt få eller mange elever per lærer Mulig å utnytte den gamle klassedelingsregelen
53 Effekt av lærertetthet på elevresultater Utfordrende å analysere Ekstra ressurser brukes på svake elever Negativ sammenheng mellom lærertetthet og elevresultater Må analysere situasjoner der ulikhet i lærertetthet ikke skyldes sammensetning av elevgruppen Flere ulike tilnærminger i forskningslitteraturen Utnytte en klassedelingsregel Utnytte reformer som endrer lærertetthet
54 Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Rimelig å tro at effekten ikke er universell Det er sprikende forskningsresultater Ingen automatikk i at økt lærertetthet øker elevprestasjonene Tidlig litteratur; kognitive ferdigheter Effekt på faglige ferdigheter (tester/prøver/eksamen) Typisk funn Sverige: Positiv effekt Typisk funn Norge: Ingen effekt Tendens i internasjonale studier Finner oftere en effekt i tidlige skoleår enn i seinere skoleår Finner oftere en effekt for elever med svak sosioøkonomisk bakgrunn enn for andre
55 Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Litteratur om ikke-kognitive ferdigheter (personlig karakter/sosiale ferdigheter) Påvirkes i skolealder Påvirker utfall seinere i livet, inkludert arbeidsmarkedsutfall Vanskelig å måle / teste Lærertetthet kan påvirke ikke-kognitive ferdigheter positivt
56 Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Mest interessert i arbeidsmarkedsutfall (sysselsetting, lønn, utdanningslengde) Positivt relatert til mange typer ferdigheter Hvis det er en positiv effekt av lærertetthet på ikke-kognitive ferdigheter Kan være positiv effekt av lærertetthet på arbeidsmarkedsutfall Ny litteratur: Effekt på lang sikt Chetty mfl. (2011) for barneskolenivå i USA: Positiv effekt på arbeidsmarkedsutfall Men også positive effekter på tester Fredriksson mfl. (2012) for ungdomsskolenivå i Sverige: Positive effekt på arbeidsmarkedsutfall Men også positive effekter på tester
57 Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Ny analyse for Norge (på skoler for over 15 år siden) Kilde: Falch, Sandsør og Strøm: «Do smaller classes always improve students long run outcomes? Kommer i Oxford Bulletin of Economics and Statistics Bruker klassestørrelsesregel for ungdomsskolen Inkluderer alle elever som går ut av ungdomsskolen i denne perioden Ingen effekt på utdanningslengde og inntekt Konsistent med funn for kognitive tester
58 Sammenheng mellom inntekt, skole-størrelse og klassedelingsregel Hvorfor synes økt lærertetthet å forbedre elevresultatene i Sverige, men ikke i Norge? Enrollment grade 8
59 Lærertetthet og lærerkvalitet Intuisjon. Avveining mellom kvantitet og kvalitet Økt lærertetthet Må ansette flere De «beste» lærerne ansettes først(?) Erfaring fra California: Økt spredning i lærerkvalitet mellom skoler Er skoler med økt lærertetthet mer attraktive? Sprikende internasjonale funn
60 Lærertetthet og lærerkvalitet forts. Utfordring: Hvordan objektivt observere høy lærerkvalitet? Internasjonalt: Beregner «value-added» for enkeltlærere Måles med endring i elevprestasjoner på tester Empiri for at det å ha hatt lærer med høy «value-added» Reduserer sannsynlighet for frafall i «high school» Øker sannsynligheten for å starte «college» Økt lønn Viser seg å være korrelert med skolelederes vurdering av enkeltlærere Ikke mulig å beregne «value-added» med norske registerdata
61 Mål på lærerkvalitet i Norge Andelen lærere med godkjent utdanning? Kan kun ansette lærere uten godkjent utdanning hvis lærere med godkjent utdanning ikke søker stilling / ikke er tilgjengelig Er derfor en indikator for at skolen ikke er attraktiv som arbeidsgiver Lav attraktivitet kan være en indikasjon på lav kvalitet på lærerstaben Sammenheng med lærertetthet for skoleåret Prosent lærere med godkjent utdanning på det trinnet de underviser («Lærerkvalitet») Lærertetthet målt ved «Sum årsverk til undervisning» per elev Negativ sammenheng mellom lærertetthet og lærerkvalitet målt på denne måten
62 Lærertetthet og prosent med godkjent utdanning Lærerkvalitet Undervisningsårsverk_per_elev Fitted values Utvalg: Kommunale grunnskoler med minst 10 elever i Spesialskoler utelatt. Kilde: GSI
63 Lærertetthet og skoleeierstyring Borge, Falch og Strøm (2012) Karakteristika ved kommuner med lavest lærertetthet Store kommuner Fordi de ikke har små skoler? Kommuner med høyt utdanningsnivå i befolkningen Kommuner med få lærere uten godkjent utdanning Fordi de har lav lærertetthet? Bedre resultater på nasjonale prøver på 8. trinn Flere fullfører videregående opplæring
64 Lærertetthet og skoleeierstyring forts. Hvorfor øke lærertettheten i kommuner med best elevprestasjoner og gunstige foreldreegenskaper? Hvis lærertetthet bedrer elevresultater Økte forskjeller i utdanningssystemet Hvordan eventuelt oppnå økt lærertetthet 1. Via særskilte støtteordninger / stimuleringstiltak 2. Endrete retningslinjer og fortsatt rammefinansiering Vil vri ressurser til grunnskolene i kommuner med lav lærertetthet til skole fra annen virksomhet De kommuner som påvirkes kan sies å ha prioritert grunnskolen lavt ressursmessig Urimelig om lav prioritering av grunnskolen premieres med fullfinansiering av økt lærertetthet Argument for ordning 2 Må da ha prioritert andre tjenesteområder (for) høyt
65 Andre faktorer Lærerkvalitet Lærerne betyr mye Rekrutteringsaktivitet og attraktivitet viktig Forskjellen i skolekvalitet mellom kommuner og fylkeskommuner tyder på at skoleeiers politikk er viktig Vanskelig å være konkret på hva det skal være Elevinsentiver ser ut til å virke
66 "Nærsynt" ungdom? Begrunnelse for obligatorisk 10-årig skole Ekstrem reform: Øk obligatorisk skole til 12 år Mindre ekstreme virkemidler: Bruk insentiver som virker nært i tid Funn fra kontrollerte eksperimenter i USA: For skoleungdom har gevinster/ulemper som ligger nært i tid mye sterkere effekt på atferd enn gevinster/ulemper som ligger langt fram i tid (Levitt m. fl., 2012)
67 Fire eksempler på insentiver nært i tid a) Pengeoverføring betinget av skolegang (Dearden m. fl., 2009) o o Eksempel: Program innført i noen områder i England fra 1999 Eleven mottok inntil 30 per uke hvis fortsetter på skole etter obligatorisk skole (behovsprøvd etter foreldreinntekt) Evalueringsresultat o Økt andel som fortsetter i videregående med ca. 6 prosentpoeng
68 b) Opptaksregime i videregående opplæring (Haraldsvik, 2012) o Fritt skolevalg: Sterk motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen o Styrt skolevalg: Svak motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen Evaluering av innføring av fritt skolevalg i Hordaland o Vedtatt og annonsert høsten 2004, med virkning fra høsten o Resultatmål: Karakter på skriftlig eksamen for 10. klassinger
69 3 grades year_grsk TREAT CONTROL Denne karakterforbedringen kan bidra til en økning i fullføringsandelen på 2-3 prosentpoeng
70 c) Konjunkturer og fullføring (Reiling og Strøm, 2012) Høykonjunktur: Utdanningstida "dyr" Lavkonjunktur: Utdanningstida "billig" Hypotese: Økt fullføringsandelen når ledigheten øker Bruker data for populasjonen av elever som avsluttet grunnskolen og data for ledighet i 90 regioner Resultat: o Økt regional ledighet med 1 prosentpoeng øker regional fullføring med 0.7 prosentpoeng o Sterkest effekt for elever som starter yrkesfag
71 d. Fullføring og tilgjengelighet (Falch, Lujala og Strøm, 2012) Hypotese: Lang avstand til videregående skole Høy kostnad, lavere fullføring o Beregner reisetid langs vei mellom bosted og nærmeste videregående skole for alle elever i 2002-kullet o Beregner effekten av reisetid på sannsynligheten for fullføring, korrigert for grunnskolekarakterer, individkarakteristika og familiebakgrunn
72 Modellresultater: Økt reisetid gir redusert fullføring, gitt karakternivå fra grunnskolen og familiebakgrunn Elev med 1 times reisetid mellom bosted og nærmeste videregående skole har ca 4%-poeng lavere sannsynlighet for å fullføre enn elev som bor i umiddelbar nærhet av en videregående skole Kan dette forklare lave fullføringen i Nord-Norge? Nei, bare i svært liten grad 72
73 Oppsummering insentivstudier Elevene reagerer på insentiver nært i tid Belønning nært i tid øker innsats Lavkonjunktur disiplinerer og øker fullføring Fritt skolevalg motiverer til bedre prestasjoner i ungdomsskolen og dermed økt fullføring av videregående Redusert tilgjengelighet reduserer fullføring 73
74 5. Oppsummering Resultater i opplæringstjenesten kun meningsfylt å benytte nå de sees i sammenheng med elevgrunnlaget Kunnskapsnivå framstår som en svært viktig faktor for framtidig suksess Er det relevante målet på elevseleksjon Økt ressursbruk er ingen garanti for økte elevprestasjoner Kvalitet på skoleeiers arbeid, skoleledelsens arbeid og lærerens arbeid er sannsynligvis de viktigets faktorene for en god skole Elevinsentiver synes å øke elevprestasjoner
Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater
Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater Av Simon Bensnes og Torberg Falch Senter for økonomisk forskning AS ii Forord Dette notatet er skrevet på
DetaljerManglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader
Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Temating Steinkjer 8.12.2010
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerStyring, ledelse og resultater i grunnopplæringen
Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Forskning om utdanning 2010 Disposisjon Videregående
DetaljerTorberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU
1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Unge utenfor, Oslo 11.10.2012 2 Kostnader ved utenforskap er store Et forsiktig illustrerende eksempel:
DetaljerProduktivitet i utdanningssystemet
1 Produktivitet i utdanningssystemet Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi NTNU Produktivitetskommisjonen, Oslo, 20. mai 2014 2 Diagnose og disposisjon Prestasjoner i grunnutdanningen viktig for
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget
DetaljerEr det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie
Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk 1 Plan for presentasjonen
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerAppendiks til. Kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler?
Appendiks til Kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler? Simon Bensnes a, Torberg Falch b og Bjarne Strøm b a Senter for økonomisk forskning AS b Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU, og Senter for
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerTid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen
Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2012/13
Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerFra faggruppe utdanning Agder 2020 til arbeidsgruppe utdanning og kompetanse Agder 2030.
Fra faggruppe utdanning Agder 2020 til arbeidsgruppe utdanning og kompetanse Agder 2030. Tilbakeblikk og fremtidsbilde - mål og tiltak, v/leder Faggruppe utdanning Roar Aaserud Strategisk notat 2016-2020:
DetaljerEr det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie
Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk 1 Hva er en skole- og kommunebidragsindikator?
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerProsjektledersamling overgangsprosjektet
Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen
Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerÅrsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken
Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Bjarne Strøm SØF og Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Temakonferanse FINNUT, 27.august 2014 F O R S K N I N G A S Utfordringer og framtidsperspektiver
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE
TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever
DetaljerFraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret
Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2013/14
Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerMortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan
Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst
DetaljerSØF-rapport nr. 01/16. Skolekvalitet i videregående opplæring
Skolekvalitet i videregående opplæring Utarbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet Torberg Falch Simon Bensnes Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr. 6910: Kvalitetsforskjeller i videregående
DetaljerEffektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater
1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerGjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013
Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over
DetaljerSkole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen
Skole- og kommunebidragsindikatorer for Drammen Resultater fra SSB-rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?» 07.02.2017 Agenda Sammendrag av hovedfunn
DetaljerRapport 2017:7 offentliggjøres 7.juni Etter denne dato bør selve rapporten leses, og ikke dette dokumentet
Prepublisering av kapittel 4 i NIFU-rapport 2017:7: Skolebidragsindikatorer i videregående skole Presentasjonsform hvordan lese og forstå skolebidragsindikatorene Rapport 2017:7 offentliggjøres 7.juni
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerYN og HU. 6. februar 2019
YN og HU 6. februar 2019 Tema Informasjon om skolebidragsindikatorene (SBI) Resultater skolebidragsindikatorene Resultater elevundersøkelsen Resultater lærlingundersøkelsen SKOLEBIDRAGSINDIKATORENE (SBI)
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012
Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerGjennomføring i videregående opplæring 2011
Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring
DetaljerElevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene
Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerDatagrunnlag og metode for beregning av skolebidragsindikatorer for grunnskoler (kilde:ssb)
Datagrunnlag og metode for beregning av skolebidragsindikatorer for grunnskoler (kilde:ssb) 1.1. Datagrunnlag For 1.-4. har vi tatt utgangspunkt i elevenes gjennomsnittsresultat fra nasjonale prøver på
DetaljerSamspill mellom bygg og læringsutbytte
Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang
Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål
DetaljerSlik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr
Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer
DetaljerGjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene
Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerVeiledergruppenes arbeid forventninger og roller
Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk
DetaljerKvalitetsforskjell mellom videregående skoler?
Kvalitetsforskjell mellom videregående skoler? TORBERG FALCH torberg.falch@svt.ntnu.no BJARNE STRØM bjarne.strom@svt.ntnu.no QUALITY DIFFERENCES ACROSS UPPER SECONDARY SCHOOLS? A recurring issue in school
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerGjennomførings -barometeret 2013:1
Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser
DetaljerGaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)
1 Effektevaluering Overgangsprosjektet - første delrapport Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) Erfaringskonferanse, 27. november
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerTilstandsrapport 2016 fra Skoleporten
Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3
DetaljerInnhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.
Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling
Detaljer"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?
Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder
DetaljerSkolekvalitet i de videregående skolene i Østfold
Skolekvalitet i de videregående skolene i Østfold En analyse og drøfting av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet for skolene i Østfold fylkeskommune i SØF-rapport nr. 1-2016 Eifred Markussen
DetaljerMål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag
Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
Detaljer5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning
5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-
DetaljerVelkommen til YRKESFAGKONFERANSEN Torberg Falch Instituttleder Institutt for lærerutdanning, NTNU
Velkommen til YRKESFAGKONFERANSEN 2018 Torberg Falch Instituttleder Institutt for lærerutdanning, NTNU NTNU utdanner lærere til yrkesfaglige utdanningsprogram Bachelor yrkesfaglærer Fleksibel PPU-utdanning
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerVelkommen til høstens vakreste eventyr
Velkommen til høstens vakreste eventyr Kunnskap og vennskap hånd i hånd Skole vs. barnhage Muligheter for fri Oppfølging av skolearbeid Færre voksne Skole og SFO Formålsparagrafen 1-1. Formålet med opplæringa
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 28.10.14 FAU - KFU. Onsdag 15. oktober, E<erstad
28.10.14 FAU - KFU Onsdag 15. oktober, E
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerElevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )
Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.
DetaljerKvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder
Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,
DetaljerStatistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust
Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerSammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk
Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
DetaljerBedre gjennomføring i Aust-Agder
Bedre gjennomføring i Aust-Agder Nasjonal erfaringskonferanse om områderettet arbeid i levekårsutsatte områder v/ utdanningssjef Bernt Skutlaberg Status for 8-10 år siden - Store levekårsutfordringer i
DetaljerFylkessjef for videregående opplæring
Tilbakemeldning om elevresultater og dialog om samarbeid for bedre resultater i Glåmdalsregionen 21.januar Fylkessjef for videregående opplæring Plan for dagen 1000 1045 Innledning ved Tore Gregersen 1045
DetaljerGod stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017
God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
Detaljer6. Utdanning og oppvekst
6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerLæringsmiljø... 3 Elevundersøkelsen... 3
Videregående opplæring Innhold Skolefakta... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Elevfravær... 2 Gjennomsnittlig inntakspoeng...
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,
Detaljer2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland
2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerFravær foreløpige fraværstall etter skoleåret
Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3
DetaljerLilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole
LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole Formålsparagrafen i opplæringsloven Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012
Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og
DetaljerKarakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013
Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet
Detaljer