Femmer i angrep - femmer i forsvar

Transkript

1 Femmer i angrep - femmer i forsvar April 2011 Et hefte om oss og dem politikk på viktige områder 1

2 INNHOLD 1. GOD SAMHANDLING I KOMMUNEVALGKAMPEN 3 2. PÅ LAG MED LOKALMEDIA 4 3. HOVEDOMRÅDER: - ARBEID 5 - ELDRE 7 - ENERGI OG MILJØ 9 - HELSE 10 - LIKESTILLING 14 - NÆRING 17 - SKOLE 21 - ØKONOMI 25 - FRP-TAKSAMETER 27 2

3 GOD SAMHANDLING I KOMMUNEVALGKAMPEN - Rask respons til alle som tar kontakt med oss på telefon, e-post eller brev. Alle må være tilgjengelig og alltid ta telefonen! Ring raskt tilbake om du sitter opptatt. - Vi skal backe hverandre opp, heie på dem som har utspill og ha romslighet for at det går an å gjøre feil. - Fram mot sommeren skal vi samle ammunisjon: Oppdatere fakta og utarbeide retorikk mot høyresida. - Fokus på politisk budskap og retorikk kvalitetssikring av talepunkter. Løpende oppdatering av faktabase og spredning av fakta og talepunkter. - Skaff oversikt over store kommende saker og planlegg medieutspill. - Finn lokale vinklinger på store nasjonale saker. - Sentrale politikere skal fram til valget hele veien bidra til å løfte fram de lokale kandidatene. - Oppdaterte kontaktoversikter for alle ordførerkandidater spres til hele apparatet, og lokale utspill gjøres i samarbeid med lokale toppkandidater. Besøk i fylker og kommuner varsles lokale kandidater og fylkespartier. - Ukas budskap følges opp gjennom lokale medieutspill pakker for redaksjonelle utspill og leserinnlegg sendes ut. - Intensivering av medievakt/etablering av mediesentral: Dobling av morgenvakt, skarp overvåking regionale medier, husk på ordførerkandidater og lokale vinklinger lav terskel for å ringe. - Sørg for å etablere god kontakt med journalister og redaktører i dine lokalaviser. - Alle tilbys digital skolering for økt aktivitet på partiets nettsamfunn og sosiale medier (mittarbeiderparti, faktabase + øke tilgang til mediesentralen). 3

4 PÅ LAG MED LOKALMEDIA Nordmenn på jakt etter nyheter stoler på, husker og diskuterer lokale nyheter. Her er en huskeliste for hvordan du kan komme mer på lokalt, fremme partiets politikk ute, og bli en kilde til nyheter og et kjent fjes i dine hjemtrakter, din region og din landsdel. Finn gode flater Hvem er lokalmedia hos deg? Lokalavis, regionalavis, NRKs distriktssendinger, lokalradio og nettaviser. Les avisene og lytt til distriktssendingene. NRKs distriktssendinger kan du lytte til via NRKs nettsider eller smarttelefon. Ta personlig kontakt Jo mer lokal avisen eller lokalradioen er, desto mindre vil de sette pris på å bli kontaktet av en informasjonsmedarbeider. Har du en god ide til sak, ring selv! Ta også kontakt når du ikke har noen saker å selge. Inviter deg selv på lunsj i lokalavisa, ta en prat med journalister og redaktører, og få et nettverk av pressefolk som kjenner deg, og utveksle alltid e-post og telefonnummer. Vær tilgjengelig Ta alltid telefonen når lokalmedia ringer. Hjelp fram journalistene, og du kan bli både en veiviser og viktig kilde til nye oppslag. Vær på tilbudssida overfor lokalmedia, og still deg disponibel til å gi kommentarer og informasjon. Jo tidligere i uka, jo større sjanse for å komme på. Lag gode saker og selg dem De aller fleste saker kan presenteres med lokal vri. I lokalmedia er det veldig viktig at saken er nær og relevant for innbyggerne, helst med lokale eksempler, og gjerne med lokale personer. Tenk gode setninger som blir overskrifter, og husk at gode bilder som gir forsider. Også her gjelder det å være tidlig ute både på dagen og i uka. Løft frem andre I lokalmedia er stortingsrepresentanten kjendisen. De blir derfor oppfordra til å benytte enhver anledning til å kaste glans over lokale folkevalgte og tillitsvalgte i Arbeiderpartiet. De skal skryte av våre ordførere, hjelpe fram våre opposisjonspolitikere, gi lokale partilag uttelling på nasjonale saker. Og stille opp på bilder sammen med lokale partifolk. 4

5 AP 5 om ARBEID ARBEID Vi skal sikre arbeid til alle og skape morgendagens arbeidsplasser. Å gå på jobb er en viktig del av livet til de fleste av oss. Det gir mening, og bidrar til fellesskapets verdier. Arbeid til alle er Arbeiderpartiets viktigste målsetting. Slik bygger vi landet, bekjemper vi fattigdom, skaper likestilling og integrerer. Når flere er i arbeid skaper vi mer og kan bruke mer på helse, skole og eldre. 1. Norge har Europas laveste arbeidsledighet Med en aktiv politikk har vi klart å holde ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utfordringer i den internasjonale økonomien. Det skal vi være stolte av, det er av våre største seiere i nyere tid. En rekke europeiske land har både 10 og 20 prosent ledige. Vi skal fortsette kampen for å holde ledigheten lav. 2. AP er garantisten for et anstendig arbeidsliv Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde, var å stoppe høyresidens rasering av arbeidsmiljøloven. Folk yter best under skikkelige arbeidsforhold! Derfor fortsetter vi kampen mot sosial dumping og for at utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge skal ha skikkelig lønn, kontrakter og arbeidsforhold. Vi skal fortsette å jobbe tett med både arbeidsgiverne og arbeidstakerne, og være garantisten for et anstendig arbeidsliv. 3. Det er arbeidslinja som gjelder I samarbeid med partene i arbeidslivet skal vi holde sysselsettingen høy, gi folk anstendige arbeidsforhold og sørge for at folk får mulighet til bidra med den evnen de har. Flere av de som i dag ikke deltar i arbeidslivet men som vil, skal inn. Vi bygger på den norske modellen, ved å føre en trygg økonomisk politikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, opprettholde sterke gode velferdsordninger for alle finansiert gjennom skatteseddelen, og å ha et sterkt og godt trepartssamarbeid i arbeidslivet. Pensjonsreformen gjør det lettere å kombinere pensjon med arbeid for å få folk til å stå lengre i arbeidslivet. 4. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet i Nav er vårt viktigste enkelttiltak mot fattigdom. Mange som tidligere var henvist til sosialhjelp, er nå kommet i jobb eller annen aktivitet, eller har fått en avklart trygd. Kvalifiseringsprogrammet har hatt gode resultater. Om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet ved utgangen av 2009 gikk til ordinært arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. 5. Inkluderende samfunns- og arbeidsliv Enten du er i arbeid eller går på ulike trygdeordninger skal du ha krav på et verdig liv. Arbeid til alle er vårt mål, og vi er ikke fornøyd før alle som kan jobbe står i arbeid. Hele vår velferdspolitikk bygger på at alle skal kunne bruke sine evner. Tidlig innsats i skolen og tiltak for gjennomføring er viktig. Med den nye IA-avtalen våren 2010 ble partene enige om tettere oppfølging av sykemeldte, bedre tilrettelegging for delvis sykemelding, og bedre inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. 5

6 Høyresidas 5 om ARBEID Høyre snakker gjerne om fleksibilitet og valgfrihet når det gjelder arbeidstid, ansettelsesforhold og lønn. De påstår at de ønsker et organisert arbeidsliv med sterke arbeidsgiverforeninger og et sterkt Arbeidstilsyn. Men i praktisk politikk viser det seg at Høyre ikke makter å se hvor viktig lokale og sentrale tillitsvalgte og ikke minst verneombudene er i den daglige oppfølgingen av forholdene på den enkelte arbeidsplass. 1. Høyre vil utvide arbeidstidsbestemmelsene Høyre vil gi rom for ukentlig arbeidstid på opptil 78 timer, selv om Arbeidstilsynet allerede i 2004 hadde en dispensasjonspraksis som bygger på at det ikke er helsemessig forsvarlig å gi tillatelse til mer enn 60 timer. 2. Høyre vil ikke la sentrale tillitsvalgte få noe å si ved dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er i dag 3 nivåer for dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene, skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte, og dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Høyre vil at den lokale tillitsvalgte skal stå imot press alene og gi dispensasjoner, som på sikt kan føre til helseskade. De som kjenner bransjen, nemlig de tillitsvalgte i forbundet sentralt, og har bredere erfaringer fra dispensasjoner, skal ikke vedta dette. Høyre ønsker ikke mer likeverdige parter i slike avtaleforhold, men vil forholde seg til den enkelte ansatte eller tillitsvalgte i bedriften lokalt, selv om disse ofte snakker om at de føler seg presset av toppsjefer til å godta avtaler om dispensasjoner. 3. Høyre vil åpne for mer midlertidig tilsetting Høyre tror flere vil få jobb, hvis det er lettere å tilsette midlertidig. Men sysselsettingen er høyere i Norge enn i land med svakt stillingsvern. At den midlertidig tilsatte får en lite trygg tilværelse økonomisk, ofte med mindre muligheter for kvalifisering og til å stille krav til helse-, miljø og sikkerhet, tillegges ikke vekt. 4. Høyre vil ikke ha regionale verneombud Høyre vil at Arbeidstilsynet skal utføre den løpende kontrollen på alle arbeidsplasser og at arbeidstaker skal varsle dit. Kontrollvirksomhet er bra, men det er ikke en slik støtte i det daglige vernearbeidet, som godt skolerte regionale verneombud kan være. Regionale verneombud er gjennomført og foreslått i bransjer som har vært og er utsatt for useriøse arbeidsgivere. I slike bransjer trenger de lokale verneombudene støtte til å gjennomgå helse, miljø, sikkerhet og arbeidsbetingelser i en presset hverdag. 5. Høyre ønsker ikke en offensiv og regelverk mot ufrivillig deltid, men vil endre arbeidstidsbestemmelsene. Høyre mener at dette kan løses med utvidelser av arbeidstidsbestemmelsene, ved lengre daglig arbeidstid, og lengre ukentlig arbeidstid over flere uker i strekk, samt flere midlertidig tilsatte til å ta det som fast ansatte ofte blir pålagt som overtid. 6

7 AP 5 om ELDRE ELDRE Hovedbudskap: Arbeiderpartiets eldreomsorg skal gi den enkelte trygghet. Trygghet for et verdig liv, enten hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem. Alle skal få et tilbud tilpasset sitt behov. Vi skal ha full sykehjemsdekning. De som mottar tjenester i eget hjem skal ha faste hjemmehjelpere og medbestemmelse over hva som utføres. Vi vil ha flere ansatte med fagkompetanse i omsorgssektoren. Den rødgrønne regjeringen har gjennomført historiens største løft for kommuneøkonomien. Mer penger til kommunene gir mer helse- og omsorg. 1. Verdighetsgaranti styrking av eldres rettigheter Verdighetsgarantien skal blant annet sikre et tilpasset og godt botilbud, helse og livskvalitet. Den nye kommunale helse- og omsorgsloven er en styrking av regelverket som tydeliggjør kommunens ansvar og plikter innenfor eldreomsorgen. 2. Full sykehjemsdekning i 2015! Innen 2015 skal vi ha bygget nye sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen gjennomfører et historisk omsorgsløft. De samlede tilskuddene til bygging av sykehjems- og omsorgsplasser økes med 2,5 mrd frem til Kommunen velger om den vil samarbeide med private for utbygging av plasser. Eldre har krav på enerom nye hender i pleie- og omsorg I forrige periode lyktes regjeringen med å rekruttere nye faglærte til omsorgstjenestene. I år videreføres satsingen gjennom Kompetanseløftet. Det gir resultater. Bare i fjor fikk 1100 ufaglærte i omsorgstjenesten et tilpasset opplæringsløp som ga dem fagbrev. Antallet legeårsverk i sykehjem øker, og det samme gjør den totale andelen med faglært utdanning. 4. Pleie- og omsorgstilbud tilpasset den enkelte Helse- og omsorgstilbudet skal tilpasses den enkeltes behov og ønsker. Alle som trenger sykehjemsplass skal få det. De som mottar hjemmetjenester skal ha faste hjemmehjelpere, innflytelse på hvem som kommer hjem til seg og medbestemmelse over hva som skal utføres. Tjenestetilbudet til personer med demens styrkes særskilt. Dagtilbud til demente skal styrkes og vurderes lovfestet 5. Styrking av kommuneøkonomien Den rødgrønne regjeringen har totalt økt bevilgningene til kommunene med 42 mrd. Regjeringen har gitt kommunene en ekstrabevilgning på 1 mrd kroner og økt statlig støtte til bygging av sykehjemsplasser og heldøgnsbemannede omsorgsboliger. I tillegg går 53 millioner kroner til å fremme en god og verdig eldreomsorg. Mange av ekstramillionene skal styrke tiltak i frivillig regi. Halvparten av beløpet går til demente og deres pårørende. Styrking av kommuneøkonomien har også vært avgjørende for å få flere hender i arbeid. 7

8 Høyresidas 5 om ELDRE Hovedbudskap: Høyre vil bruke de store pengene på de store menneskene. Vi vil bruke de store pengene på de store oppgavene som helse- og omsorg, fremfor skattelette. Høyre er mer opptatt av at du skal ha rett til å velge et privat omsorgstilbud, enn om du faktisk får et tilbud. Høyre tror fortsatt at privatisering av omsorgstjenester vil spare kommunene for milliarder. Virkeligheten viser det motsatte. Høyres privatiseringsiver er profitt på syke mennesker og sosial dumping. Høyre kaller det fritt brukervalg. Vi kaller det omsorgsbløff. 1. Høyre vil ha skattelette fremfor omsorgsløft For hva det koster å fjerne formuesskatten kan vi drive sykehjemsplasser. Da er valget enkelt. Vi må bruke de store pengene på velferd, ikke en uansvarlig skattepolitikk, som Høyre står for. Den rødgrønne regjeringen har finansiert en fem ganger så sterk vekst i kommunal velferdsproduksjon som da Høyre satt i regjering og brukte milliarder av kroner på skattelette framfor eldreomsorg. Det er kommunene som har ansvar for sykehjemsutbygging, og vi ser store forskjeller mellom hva de lokale politikerne prioriterer. Ap-styrte Trondheim har økt antall sykehjemsplasser med 200 siden I Høyre- og Frp-styrte Oslo har det vært en nedgang i antall sykehjemsplasser med Høyre støtter profittsykehjem Høyre skryter av sin håndtering av Adeccoskandalen. De sa opp avtalen. Men Høyre ønsker fortsatt en massiv privatisering av omsorgssektoren. Samtlige av de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo drives av kommersielle, store selskaper. Alle er datterselskaper eller eies og drives delvis av nordiske eller internasjonale storkonsern som er registrert i diverse skatteparadis. Oslo kommune bruker altså en stor sum penger fra felleskassa til å kjøpe private omsorgstjenester, hvor flere millioner havner som utbytte på Jersey og Guernsey. 3. Høyres omsorgsbløff Høyre har styrt Oslo sammen med Frp siden 2003, og erfaringene er 430 færre sykehjemsplasser og økte driftskostnader. I alt åtte sykehjem er konkurranseutsatt og plassene er blitt så dyre at selv ikke bydelene har råd til å kjøpe sykehjemsplasser av egen kommune. Det blir mindre omsorg for pengene med Høyres løsninger. 4. Høyre støtter sosial dumping i omsorgssektoren Ammerudlunden sykehjem var Høyres utstillingsvindu på eldreomsorg. Her jobbet de ansatte opp mot 84 timer i uka, uten overtidsbetalt. Flere av de ansatte overnattet i sykehjemmets kjeller. Nå er utstillingsvinduet knust. Men Høyre vil fortsatt ha profittsykehjem og en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene. Adeccosaken understreker hvor viktig det er med et sterkt regelverk, sterke fagforeninger og en kraftfull innsats mot sosial dumping. 5. Høyre skyver de ideelle foran seg I sin privatiseringsiver skyver Høyre de ideelle organisasjonene foran seg. Men de ideelle taper i konkurransen mot de store kommersielle selskapene. Samtlige av de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo drives av kommersielle, store selskaper. De store selskapene kan levere lavere pris blant annet fordi arbeidsvilkårene er dårligere. Det er de lavtlønte kvinnene som sørger for lønnsomheten i de store konsernene. Når Høyre argumenterer for konkurranseutsetting for å slippe de ideelle tilbyderne til er det i beste fall en omskrivning av virkeligheten. Virkeligheten viser at de ideelle utkonkurreres av de kommersielle. 8

9 AP 5 om ENERGI og MILJØ ENERGI OG MILJØ 1. Arbeiderpartiet og regjeringen har tatt store grep for å få på plass mer fornybar energi. De grønne sertifikatene i samarbeid med Sverige vil gi oss store mengder fornybar energi. Dette fører til bedre vilkår for industrien, en jevnere strømpris og er god klimapolitikk. 2. Regjeringen er nå i sluttfasen av gjennomføringen av nasjonalparkplanen som har sikret viktige naturområder for framtidige generasjoner. Det er viktig at vi bevarer rike naturområder for våre barn og barnebarn, dette er også svært viktig i et folkehelseperspektiv hvor friluftsliv spiller en viktig rolle. 3. Arbeiderpartiet har vært den sterkeste pådriveren for nye viktige kraftforbindelser i Norge. Dette vil bedre situasjonen i Midt Norge. Dette er både god industripolitikk og klimapolitikk. 4. Naturens mangfold er veldig viktig. Arbeiderpartiet har alltid vært sterk i klassisk naturvern. Naturmangfoldsloven som regjeringen fikk gjennom i 2009 sikrer at vi bevarer naturmangfoldet for framtidige generasjoner. 5. Gjennom en offensiv klimapolitikk har Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen videreført Norges rolle som foregangsland og pådriver i internasjonal klimapolitikk en rolle som Norge har hatt siden Gro. Skoginitiativet vil gi store bidrag i internasjonal klimapolitikk. Høyresidas 5 om ENERGI og MILJØ 1. FrP som alliert: FrP rir konstant to hester. Mens Siv Jensen bruker billig retorikk om at "det er kaldt i år - hvor blir det av den globale oppvarmingen?" (forøvrig samme år som det ble målt global topptemperatur) forsøker Ketil Solvik-Olsen å fremstå som ansvarlig i klimapolitikken. 2. FrPs eneste svar på fremtidens energiutfordringer er gass og atomkraft i Norge. FRP mangler en industripolitikk som griper utover gass og forurensing - de ser ikke de gode forutsetningene vi har for fornybar energi. 3. Høyre er på glideflukt i gasskraftpolitikken. De nærmer seg FrP og er på vei vekk fra klimaforliket. 9

10 4. Høyrepartiene bruker utfordringene vi møter på Mongstad til å lage politisk spill og undergraver på den måten tilliten til prosjektet uten at det er grunnlag for det. Vi er først i sporet når det gjelder CCS - da møter man problemer underveis. 5. Høyrepartiene har sittet musestille mens Arbeiderpartiet har tatt ansvar for å sette i gang byggingen av helt nødvendige kraftlinjer for å transportere fornybar energi. De har ikke vært villige til å ta den nødvendige debatten. HELSE AP 5 om HELSE Hovedbudskap: Arbeiderpartiets helsepolitikk er historien om å dekke folks helsebehov nå og i fremtida. Flere pasienter og flere diagnoser behandles. Det som var høyteknologiske tjenester for noen år siden, er i dag rutineoppgaver. Samtidig får vi nye høyspesialiserte tjenester. Det krever en ny helsestruktur. Vi skal desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. Slik skal vi sikre alle likeverd og helhet i helsetjenesten. Arbeiderpartiet vil utjevne sosiale helseforskjeller. Derfor tenker vi helse i alt vi gjør - skole, arbeidsliv, fritid er alle viktige folkehelsearenaer. Satsing på folkehelse er satsing på fremtida 1. Redusere sosiale helseforskjeller I følge Folkehelseinstituttet kunne dødsfall vært unngått hvert år dersom alle hadde hatt samme helse som de med høy utdanning. Derfor kjemper Arbeiderpartiet fortsatt for å redusere sosiale helseforskjeller. Det skal alltid være din helsetilstand som avgjør hva slags tilbud du får, ikke hvor du bor, eller hvor mye penger du har. Alle skal være trygge på at fellesskapet stiller opp når vi trenger hjelp. Det viktigste våpenet i kampen mot sosiale helseforskjeller er et sterkt offentlig helsevesen. Bare et sterkt offentlig helsevesen kan sikre likeverdige tjenester. Det er også bare et sterkt offentlig helsevesen som kan sikre utdanning av nye helsearbeidere. 2. Ventetiden skal reduseres Flere pasienter og flere diagnoser behandles i dag, enn for bare få år siden. Den medisinske og teknologiske utvikling gjør at vi kan behandle stadig flere skader og sykdommer. Det gjør at trykket på helsetjenestene også blir større. Nye muligheter skal tas i bruk også selv om de umiddelbart skaper køer. For eksempel var det ingen som sto i kø for fedmeoperasjon før vi hadde et slikt tilbud. Mange venter likevel for lenge på behandling. Vi aksepterer ikke fristbrudd. Derfor bygger vi ut behandlingskapasiteten. Sammenlignet med 2005 vil vi i år bruke over 9 mrd mer til pasientbehandling. 10

11 3. Flere hender Frem til 2030 er det behov for om lag flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Skal vi klare disse utfordringene må vi forsterke, forbedre og fornye offentlig sektor. Siden 2005 har vi økt antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren med over Det blir ikke flere leger, pleiere eller penger av å bruke kommersielle aktører i stedet for offentlige. Det blir ikke nye leger og sykepleiere av å flytte dem over til privat sektor. For stor bruk av private vil tappe det offentlige for ressurser. 4. Pasienten i sentrum Vi setter samhandlingsreformen ut i livet. Samhandlingsreformen handler om å sette pasienten i sentrum og tilpasse systemene til pasienten, ikke omvendt. Derfor gjør vi konkrete tiltak for å styrke samhandlingen i helsetjenesten, både internt i sykehusene og mellom institusjoner og forvaltningsnivå. Pasienten i sentrum betyr også å tilpasse helsetilbud. Den behandlingen folk trenger jevnlig skal de få nærmest mulig der de bor. Den avanserte behandlingen folk trenger sjelden aller helst aldri ved alvorlig sykdom skal gis ved toppspesialiserte sykehus. Vi vil desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. 5. Helse i alt vi gjør Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil. Derfor må forebygging og folkehelsearbeid skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Den nye folkehelseloven er et virkemiddel for å få dette til. Arbeiderpartiet vil satse mer på forebyggende og helsefremmende arbeid slik at færre blir syke. Vi vil sørge for at helsevesenet møter sykdom aktivt og så tidlig som mulig, slik at man forebygger alvorlige lidelser som kunne vært forhindret. Satsing på folkehelse er satsing på fremtida 11

12 Høyresidas 5 om HELSE Same Shit New Wrapping Høyre tilslører forskjellen mellom høyre og venstresiden i helsepolitikken. Erna Solberg påstår at forskjellen mellom Høyre og de rødgrønne er små skritt i en litt annen retning. I så fall bruker hun syvmilsstøvler. Det er en vesentlig forskjell mellom valgfrihetsfundamentalisme og gode, likeverdige helsetjenester til alle. Privatisering er Høyres mirakelsvar på alle utfordringer. De pakker det inn i flotte ord som sosialt entreprenørskap og fritt behandlingsvalg. Men det er same shit, new wrapping : profitt på syke mennesker og sosial dumping av ansatte i helse- og omsorgssektoren. Angreps-femmern på Høyres helsepolitikk: 1. Høyre tapper det offentlige helsevesenet Høyre vil ta ressurser fra offentlig sektor til privat sektor. I sitt alternative budsjett foreslo Høyre å ta 330 MNOK fra offentlige sykehus for å kjøpe tilsvarende tjenester hos private. Det blir ikke flere behandlere av at de flyttes til privat sektor. Privat sektor bidrar heller ikke til at det rekrutteres mer personell. Når det offentlige helsevesen tappes, mister vi faglige ressurser. Å tappe det offentlige helsevesenet er å frata folk retten til gode helsetjenester. 2. Høyre tror en helsekrone er mer verdt i det private I Høyres verden blir det mer helse for pengene når tjenestene er private. At menneskelige og økonomiske ressurser multipliseres og effektiviseres når de flyttes bort fra offentlige løsninger gir ingen mening. En lege blir ikke til to, og en sykepleier får ikke flere hender ved overgang til det private helsevesen. Det er de samme pasientene med de samme diagnosene som skal behandles for de samme pengene. Høyre erkjenner at det ofte er billigere med offentlige tjenester, fordi private tjenester er momspliktig. Derfor vil Høyre innføre det de kaller Nøytral moms i staten. I realiteten er det mange milliarder i skattelette rett i lomma til private helseaktører. Høyre overser den viktigste grunnen til at det er rimeligere å produsere offentlige helsetjenester fremfor private: for private helsetjenester betaler en stor ekstrakostnad i form av profitt til eier. Men blir det mer helse for pengene? Det kan ikke dokumenteres at privatisering i seg selv skaper effektivitet i sektorer som preges av at det er en som betaler for alt, nemlig staten. I USA klager de over de høye kostnadene knyttet til helse, og her er helsevesenet privatisert. 3. Helseshopping med Høyre Det høres forlokkende ut når Høyre snakker om fritt behandlingsvalg. Pasienter som har fått rett til behandling eller opphold skal kunne ta både rett og penger med seg og få behandling på et offentlig godkjent sted. Det skal ikke være nødvendig at behandlingsstedet er offentlig eid eller inngår i offentlige anbud. Men det er ikke slik at helsetjenester er en shoppinggate som står åpne for alle 24/7. Private helseaktører skal tjene penger på det de gjør. Det betyr at de må velge pasienter og diagnoser som de kan behandle med overskudd. 12

13 Meningen er at det offentlige skal møte konkurransen om å levere best og billigst tjeneste. Hvordan frivillige organisasjoner skal komme bedre ut av et slikt system er ikke lett å se. De må da konkurrere på et åpent helsemarked der det ikke er garanti for hvor mange pasienter en får. Disse institusjonene har smått med egenkapital og eiere som ikke ønsker å investere i et marked og jage fortjeneste slik andre private kommersielle tilbydere vil gjøre. Det blir neppe færre ideelle tilbydere som vil overleve i et slikt system. For profesjonelle helseaktører blir dette en drøm. 4. Høyre ofrer arbeidsvilkår for profitt Ammerudlunden sykehjem var Høyres utstillingsvindu på eldreomsorg. Her jobbet de ansatte opp mot 84 timer i uka, uten overtidsbetalt. Flere av de ansatte overnattet i sykehjemmets kjeller. Nå er utstillingsvinduet knust. Men Høyre vil fortsatt ha profittsykehjem og en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene. Adeccosaken understreker hvor viktig det er med et sterkt regelverk, sterke fagforeninger og en kraftfull innsats mot sosial dumping. 5. Same Shit New Wrapping Kjært barn har mange navn. Det har også Høyres privatiseringsiver. Høyre snakker ikke lenger om konkurranse og stykkprisfinansiering. Valgfrihet er blitt Høyres sesam, et magisk ord som tilslører komplekse sammenhenger og irreversible endringer. For Høyre er valgfrihet synonymt med gode tjenester. Denne valgfrihetsfundamentalismen vil til slutt gjøre at de fleste av oss vil ha få, om noen, gode tjenester å velge mellom. Høyre siste privatiseringstilskudd kaller de fritt behandlingsvalg. Vi kaller det Same Shit New Wrapping. Resultatet er det samme; fritt frem for profittjegere i helsevesenet og et dårligere helsetilbud til de aller fleste av oss. 13

14 AP 5 om LIKESTILLING LIKESTILLING Hovedbudskap: Arbeiderpartiet mener kvinner og menn skal ha de samme mulighetene. Derfor har Arbeiderpartiet både historisk og frem til i dag, stått for en politikk som underbygger dette. Likestilling bidrar til et bedre samfunn med mer frihet for den enkelte, og gir begge kjønn mulighet til å delta i fellesskapet. Vi ønsker reell likestilling der menn og kvinner har samme faktiske muligheter. Da må kvinner få mer makt i næringsliv, arbeidsliv og i politikken, mens menn må ta og få mer ansvar for omsorgsoppgaver i hjemmet. Vi må omfordele makt i favør av kvinner og vi må omfordele omsorg i favør av menn. Norge har en høy andel sysselsatte kvinner. Det er allikevel langt igjen før vi har likestilling i arbeidslivet. Kvinner tjener mindre enn menn, har vanskeligere for å få heltidsstillinger, og er underrepresentert i ledende stillinger. Blant kvinner med innvandrerbakgrunn er det færre som deltar i arbeidslivet. Økt likestilling oppnås gjennom lovreguleringer, og gjennom organisering av arbeids- og samfunnsliv, men også gjennom debatt, gode forbilder og holdningsskapende arbeid. En hovedutfordring er å legge til rette for at likestillingen blir reell også i hjemmet, slik at kvinner og menn kan delta på likere grunnlag i arbeidslivet. Fordeling av fødselspermisjon og full barnehagedekning er eksempler på slike tiltak. Foreldrepermisjonen for kvinner og menn Fra 1.juli 2011 blir stønadsperioden for foreldrepenger forlenget med én uke. Den totale perioden med foreldrepenger blir da 47 uker med 100 prosent dekning eller 57 uker med 80 prosent dekning. Den nye uken øremerkes far. I tillegg blir fedrekvoten utvidet med én uke innenfor gjeldende periode. Fedrekvoten utvides dermed fra 10 til 12 uker. Den delen av permisjonen som er til valgfri fordeling mellom foreldrene, blir én uke kortere enn i dag. Fokus på menn og likestilling Stortingsmeldingen Om menn, mannsroller og likestilling er verdens første mannsmelding, og den setter Norge i førersetet i forhold til menn og likestilling. Meldingens formål er å styrke menns rolle i likestillingssamfunnet, og meldingen har en lang rekke tiltak. Mannsrollen har forandret seg mye de senere år. Arbeiderpartiet ønsker en åpen debatt om menns rolle i samfunnet, og legger opp til mange tiltak som skal sørge for at dagens og morgendagens menn står friere enn sine forfedre. Arbeiderpartiet mener menn må ta større ansvar for omsorgsoppgaver i hjemmet. Det må legges til rette for at menn tar ut lengre fødselspermisjon, og gis større grad av medvirkning i sine barns liv. Menn som velger yrker hvor kvinner er overrepresentert, må i større grad kunne bli positivt særbehandlet. Menns utfordringer i forhold til egen helse må tas på alvor. Frihet handler om like muligheter. Arbeiderpartiet mener likestilling mellom kjønnene skaper et bedre samfunn, for både menn og kvinner. Flere menn i omsorgsyrker, i skoler og barnehager, i barnevern og rusomsorg, fører også til bedre tilbud til brukerne av disse tjenestene. 14

15 Full barnehagedekning Regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning og innført lovfestet rett til barnehageplass fra Om lag barnehageplasser er etablert siden Likelønn - Regjeringen satte ned likelønnskommisjonen som har levert sin utredning. - Hovedtarriffoppgjøret i staten i 2010 prioriterte likelønn. - Stortingsmelding om likelønn i november 2010 Strategier for økt likestilling Det er laget flere handlingsplaner og strategier for økt likestilling. Blant disse finner vi plan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, strategi for likestilling i landbruket, handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet, og en stortingsmelding om økt rekruttering av kvinner i forsvaret. Arbeiderpartiet vil: - at det iverksettes et program i skolen for å oppnå mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, blant annet gjennom bedre yrkesrådgivning. - styrke retten til heltid, og vurdere nye lovendringer for å få til dette. - endre arbeidsmiljøloven slik at de som arbeider tredelt turnus får redusert arbeidstid. - motvirke kjønnsdelt arbeidsmarked ved kvotering og andre tiltak til utdanning, tilsetting og ledelse. - bevisst bygge miljøer rundt det underrepresenterte kjønn på høyere utdanningsinstitusjoner og videregående skoler som er tradisjonelt kjønnsdelt. - utvikle virkemidler for å bidra til at flere kvinner med innvandrerbakgrunn deltar i arbeidslivet. - styrke forskning rettet mot likestilling i samfunnet generelt.- prioritere bekjempelse av vold som rammer kvinner og barn. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et alvorlig og omfattende kriminalitetsproblem. Vi må bli bedre til å oppdage, anmelde, oppklare, og domfelle denne typen kriminalitet, samt sørge for et bedre hjelpe- og behandlingstilbud. 15

16 Høyresidas 5 om LIKESTILLING ( eller mangel på sådan...) Hovedbudskap Høyre har den siste tiden prøvd å fremstå som likestillingsforkjempere, noe som historien og de forslagene de har stemt for/mot viser ikke er sant. Høyres politikk bygger jo som grunnholdning på at markedet styrer seg selv, og at man ikke trenger tiltak for å oppnå full likestilling mellom menn og kvinner. I tillegg lever de i den villfarelse at de resultatene vi i dag har med at menn og kvinner er mer likestilte enn i andre land, hadde kommet uansett kvotering, pappakvoter, barnehageutbygging osv. Dette kan motbevises bare ved å sjekke land i Europa som ikke har hatt likestillingspolitiske tiltak. Fødselsratene går ned, og de som får barn slutter å jobbe. 1. Høyre er ingen forkjemper av fødselspermisjonsordningen Kampen mot økt foreldrepermisjon har også preget Høyre. Mens permisjonstidens nærmest har stått stille under de regjeringene Høyre har vært en del av. Den største økningen på kortest tid sto Arbeiderpartie-regjeringene på 90-tallet for. Til tross for en krevende økonomisk situasjon prioriterte vi utvidelse av fødselspermisjon fremfor andre politiske saker. Høyre stemte mot flere av disse økningene. 2. Høyre vil fjerne pappakvote Pappapermisjonen sikrer fedre muligheten til å ha hovedansvaret for sine barn i en lengre periode når de er små. Den sikrer barna like god kontakt med pappa som med mamma. Og den gjør at kvinner stiller sterkere i arbeidslivet, fordi fraværet fra jobb fordeles jevnere mellom menn og kvinner. Høyre stemte imot da pappakvoten ble innført i sin tid, men nå har de i tillegg tatt til orde for å fjerne den. Vi vet at nesten alle fedre i dag tar ut sin del av pappappermisjonen, og det vil være et stort tilbakesteg å avvikle den. 3. Høyre er for en politikk, som sørger for at kvinner blir hjemme Høyre var med på å innføre kontantstøtten da de var med i Bondevik-regjeringen. Denne ordningen er det største tilbakeslaget mot likestillingen i nyere tid. Innføringen av ordningen førte til stopp i barnehageutbyggingen, en større andel av kvinnene ble hjemme, menn jobbet mer. Kontantstøtten sementerer gamle kjønnsrollemønster, samt at den fratar barn muligheten til å gå i barnehage. I den perioden vi ikke hadde full barnehagedekning, så hjalp det ikke stort å få ca 3000,- i cash. Det man etterspurte var en barnehageplass, slik at mor og far skulle kunne jobbe. 4. Høyre var imot barnehageforliket Den viktigste måten å sikre at både menn og kvinner kan delta i yrkeslivet er en god barnehagedekning og lave priser. I 2002 ble barnehageforliket inngått, og ikke overraskende var ikke Høyre var med på det. Partiet er også imot den barnehagepolitikken som føres, som har gitt alle barn lovfestet rett til barnehageplass og lavere barnehagepriser. 5. Høyre er imot tiltak som kan sikre kvinner i renholdsbransjen bedre arbeidsvilkår Høyre har stemt i mot omtrent alt av tiltak som sikrer bedre arbeidsvilkår. De har sagt nei til regionale verneombud i hotell- og restaurant og renholdsbransjen, sagt nei til en allmenngjøring av tariffavtaler, nei til innsynsrett for tillitsvalgte, nei til solidaransvar for oppdragsgiver for lønn og feriepenger og nei til påse plikt for arbeidsvilkår. Fram til nå har de ikke villet stille organisatoriske og økonomiske krav til godkjenning av bemanningsbedrifter. 16

17 AP 5 om NÆRING NÆRING Hovedbudskap Arbeid til alle er Aps sjel, og skal vi sikre dette, må næringslivet gå godt. Strategiske satsinger bidrar til å skape arbeidsplasser over hele landet, og vi satser på de områder hvor Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes, som reiseliv, energi, miljø, maritim og marin sektor. Vi bruker også det næringspolitiske virkemiddelapparatet aktivt, som Innovasjon Norge, SIVA, GIEK og Eksportfinans. Regjeringen spiller på lag med næringslivet og kommer med målretta og aktive tiltak når det trengs, noe de mange tiltakene som kom for å dempe finanskrisa vinteren 2009 var et godt eksempel på. Tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører som kom i 2010 vitner også om en handlekraftig Regjering og en aktiv næringspolitikk. Arbeiderpartiets næringspolitiske femmer 1. Vi skaper og deler og skaper mer fordi vi fordeler bedre Vi er gode til både å skape verdier og å dele dem rettferdig, og vår måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra. Vi har den nest største verdiskapingen i Europa pr innbygger, og arbeidskraften vår er langt mer produktiv enn gjennomsnittet i EU. Den norske modellen styrker verdiskapingen. Vi har sterke rettigheter for ansatte, og en av verdens beste arbeidsmiljølover. Et høyt utdannelsesnivå, høy yrkesdeltagelse og høy kvinneandel i næringslivet er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Bedriftsdemokrati og tradisjon for medbestemmelse på arbeidsplassen stimulerer også til innovasjon og omstilling i næringslivet. 2. Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i Det er godt å drive bedrift i Norge, og vi rangeres nå av Verdensbanken som et av de 10 beste landene i verden å drive bedrift i. Vi har mange bedriftsetableringer sammenlignet med de fleste andre land, og siden vi har gode sikkerhetsnett, tør flere gründere å satse. Siden vår regjering tok over i 2005 er det nesten flere sysselsatte i privat sektor, i motsetning til i perioden før, da det sto omtrent stille. Gjennom å satse på forenkling bidrar vi til at bedriftene kan bruke mer til på verdiskaping og mindre tid på rapportering og administrativt arbeid. Den sterke satsingen på samferdsel er også svært viktig for norsk næringsliv, som er avhengig av utbygging og vedlikehold av infrastruktur over hele landet. Vi har en Regjering som fører en aktiv næringspolitikk, og som tar hele verktøykassa i bruk. 3. Vi satser på kunnskap, forskning og innovasjon Fremtidig verdiskaping og velferd forutsetter at vi lykkes som kunnskapsnasjon, og arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et godt utdanningssystem har gitt Norge et arbeidsliv med høy kompetanse, og dette gjør oss konkurransedyktige også i framtida. Siden 2005 har vi gjennomført en massiv satsing på forskning og utvikling. Bevilgningene er økt med 50 prosent, eller nesten 9 mrd kroner. I tillegg er forskningsfondet økt med 44 mrd. Investeringer i forskning og utvikling er avgjørende for å sikre norske virksomheters fremtidige konkurranseevne, og i statsbudsjettet for 17

18 2011 økes forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge med til sammen 50 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. 4. Sterkt statlig eierskap Regjeringen vil sikre et fortsatt sterkt statlig eierskap i norsk næringsliv, og i motsetning til opposisjonen har ikke de rød-grønne som mål å redusere det statlige eierskapet i norske virksomheter. Vi mener at finanskrisen har vist at et sterkt statlig eierskap gjør oss mindre sårbare. Statlig eierskap sikrer inntekter til fellesskapet, og sikrer kompetanse og nøkkelfunksjoner her i landet. Det er også med på å sikre råderetten til våre naturressurser. Vi fører en aktiv eierskapspolitikk, og har i løpet av de siste månedene bl.a. tilført Statkraft kapital som gjør et investeringsprogram på 80 mrd kroner mulig, bidratt til at Hydro kunne kjøpe opp aluminiumsvirksomheten i brasilianske Vale, og sikret eierskap til store skogeiendommer i Hedemark og andre fylker gjennom å bidra til at Statsskog kunne kjøpe Borregaards skoger. Før påske vil Regjeringen legge fram en ny eierskapsmelding. Vi holder orden i økonomien Orden i økonomien er helt avgjørende for industrien og konkurranseutsatte næringer, og at vi fører en økonomisk politikk som bidrar til lav rente og lav prisstigning. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og norske bedrifter er sårbare for en ytterligere styrking av kronen. En særnorsk renteoppgang og sterkere krone som følge av en uansvarlig pengebruk vil svekke norsk næringsliv. Dersom vi svekker industriens konkurranseevne, forsvinner arbeidsplassene, noe som bl.a. skjedde i 2002 og Da forsvant industriarbeidsplasser på kort tid. 18

19 Høyresidas 5 om NÆRING Hovedbudskap: Høyre i Regjering førte en passiv næringspolitikk som var preget av næringsnøytralitet og en tom verktøykasse. Mens vi satser på næringspolitiske virkemidler, og målretter disse spesielt mot de sektorer der vi har spesielle fortrinn, som reiseliv, maritim og marin sektor, energi og miljø, mener Høyre at de rød-grønnes økte overføringer til næringsstøtte er en uheldig utvikling, og at næringspolitikken i større grad må stimulere til investeringer og verdiskaping gjennom reduserte skatter. Høyres politikk vil også ramme nyskaping og næringsutvikling ute i distriktene. I sine alternative budsjetter har Høyre de siste årene kuttet i midlene som brukes nettopp til disse formålene. D e vil også gjennomføre store kutt i overføringene til landbruket, noe som vil ramme distriktene spesielt hardt. Angreps-femmeren på Høyres næringspolitikk: 1. Høyre mangler verktøy i den næringspolitiske verktøykassa Som næringsminister snakket Ansgar Gabrielsen om at verktøykasse var tom, og Høyre viste liten vilje til å gjøre noe med dette. Vår Regjeringen mener at staten skal være aktiv i næringspolitikken, og har bevist at vi har verktøy i verktøykassa, bl.a. med tiltakene som ble satt inn for å dempe virkningene av finanskrisa. Gjennom målretta, gode og fleksible løsninger for næringslivet lyktes det Regjeringen å nå målet som ble satt før valget i 2009 om at vi skulle komme oss gjennom finanskrisa med den laveste ledigheten i Europa. Gjennom en egen tiltakspakke for verfts- og leverandørindustrien ble det i 2010 iverksatt tiltak som bidro til at også verftene kom seg gjennom en varslet krise med lav ordreinngang og ledig kapasitet ved verftene. Mens Høyre lenge har snakket om behovet for forenklinger for næringslivet, har vår Regjering gjennomført bl a det NHO-sjef Bernander har kalt tidenes forenklingstiltak, nemlig å fjerne revisjonsplikten for småbedrifter. 2. Høyre har en distriktsfiendtlig næringspolitikk I sine alternative budsjetter kutter Høyre kraftig i midlene som brukes til næringsutvikling i distriktene, bl.a. til NCE er og næringsklynger, som er viktige nærings- og kompetansemiljøer rundt om i landet. Vi mener at dette er miljøer som må styrkes og videreutvikles, for å skape lønnsomme bedrifter og trygge arbeidsplasser rundt om i landet. Høyre vil også gjennomføre kraftige kutt til landbruket, noe som få store konsekvenser ikke bare for bøndene, men også for utstyrs- og tjenesteleverandører i distriktene, og for norsk næringsmiddelindustri. 3. Høyre privatiserer og selger fellesskapets verdier Høyre vil bygge ned offentlig eierskap ved å selge unna store deler av fellesskapets eierandeler i norsk næringsliv. Bondevik II-regjeringen gjennomførte statlige nedsalg på totalt 40 mrd kroner i perioden , bl.a. solgte de SND Invest på billigsalg, noe som er dokumentert i ettertid. De har signalisert at dersom de får makten, vil de selge ut eller redusere eierandelen i en rekke statlige selskaper. Høyre stemte også mot etableringen av Investinor. 19

20 4. Høyre svartmaler situasjonen for norsk næringsliv Høyre mener at Regjeringen i liten grad legger til rette for privat eierskap og næringsutvikling, og mener at denne såkalte negative trenden må snus. Dette står imidlertid i sterk kontrast til faktiske tall, som viser at det i perioden fra ble etablert nye jobber i Norge, på tross av nedgang i 2009 som følge av finanskrisen. 3 av 4 nye jobber under rød-grønt styre er kommet i privat sektor. Norske bedriftsledere er i stor grad optimistiske for framtida, noe som også er et tegn på at Høyresidens svartmaling av rammebetingelsene for næringslivet er ubegrunnet. 5. Lavere skatt er svaret hva var spørsmålet? Høyre mener at lavere skatter og avgifter er svaret på de fleste utfordringer for norsk næringsliv, og de vil gi store skattelettelser til norsk næringsliv. De mener at det viktigste i næringspolitikken er å legge til rette for investeringer og vekst gjennom lavere skatter for eierne, og mener at arbeidsplasser skal sikres gjennom å styrke bedriftenes og eiernes økonomi gjennom lavere skatter. Næringspolitikk er imidlertid mye mer enn skattepolitikk, og næringspolitiske virkemidler som legger til rette for nyetableringer, omstilling og nyskaping i næringslivet betyr mer for de fleste gründere og bedrifter enn skattelettelser. 20