Lokalitetsbeskrivelser naturtypelokaliteter E39 Vigeland-Lyngdal

Transkript

1 Lokalitetsbeskrivelser naturtypelokaliteter E39 Vigeland-Lyngdal Solvang, R., Reiso, S. & Hofton, T. H Den verdifulle lokaliteten Gulltjønn. Foto: Kjell Inge Søreidet

2 Anslag på mosaikk på skogslokaliteter er omtrentlig da mange av lokalitetene er mosaikkpregede og utgjør store areal. Noen skogslokaliteter er registrert så tidlig som i midten av april. Floraen er da kommet kort, men skogsstruktur og viktige miljøelementer er registrerbare slik at det tidlige kartleggingstidspunktet trolig i liten grad har påvirket verdisettingen. Alle lokaliteter som er beskrevet er fra Lyngdal kommune. Lokalitetsnr. Naturtype Utforming 1. Osestad Store gamle trær Spisslønn Viktig (B) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Individet står mot en nordvendt knaus i en gammel og noe gjengrodd frukthage. Lokaliteten består av naturtypen store gamle trær av utforming spisslønn. Figur 1. Grov spisslønn på lokalitet 1 Osestad.

3 Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Det er et stort potensial for funn av rødlistede og andre sjeldne arter knyttet til hule trær og rødmuld (spesielt insekter) og til gamle og grove trær med død ved og grov barkstruktur (lav, sopp og moser). Dette gjelder spesielt på sikt da treets strukturer videreutvikles. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Spisslønntreet er vitalt med en omkrets på 2.75 m. To grove greiner er tidligere kappet ned. Treet utgjør ingen sikkerhetsrisiko og bør bevares uten noe form for beskjæring. Dersom treet må beskjæres, så anbefales det at mest mulig av treet står igjen. Døde grove greiner som ramler ned bør ivaretas ved treet, slik at arter knyttet til grov død ved får leve videre. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den består av en storvokst spisslønn. Det er svært få slike storvokste spisslønner i landskapet, og dette er den største spisslønna som er registrert på E39- prosjektet. Treet har et potensial for sjeldne og rødlistede arter, spesielt ved økende alder. Lokalitetsnr Naturtype Utforming 2. Stubakken II Store gamle trær Eik Viktig (B) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Lokaliteten består av en stor og grov eik i sørhelningen til en liten knaus vest av gården Osestad. Lokaliteten grenser mot dyrket mark. Lokaliteten består av naturtypen store gamle trær av utforming eik.

4 Figur 2. Grov eik ved lokaliteten Stubakken. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Det er et stort potensial for funn av rødlistede og andre sjeldne arter knyttet til hule trær og rødmuld (spesielt insekter), og til gamle og grove trær med død ved og grov bark-struktur (lav, sopp og moser). Dette gjelder spesielt på sikt da treets strukturer videreutvikles. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Eiketreet er vitalt med vid krone og med en omkrets på stammen på 2.55 m. Det er ikke synlig hult eller har spesielt grov sprekkebark. Treet utgjør ingen sikkerhetsrisiko og bør bevares uten noe form for beskjæring. Dersom treet må beskjæres, så anbefales det at mest mulig av treet står igjen. Døde grove greiner som ramler ned bør ivaretas ved treet, slik at arter knyttet til grov død ved får leve videre. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den består av en storvokst eik. Det er få slike storvokste eiker over 2.50 m i omkrets i dette landskapet. Det er et potensial for funn av sjeldne og rødlistede arter, spesielt ved økende trealder.

5 Lokalitetsnr Naturtype Utforming 3. Stubakken Rik sumpskog, kildeskog og strandskog Rik strandskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten ligger i sørøstenden av det langstrakte Bjellandsvann (også kalt Osestadvann). Lokaliteten består av en åpen rik sumpskog, kildeskog og strandskog av utforming rikere løvsumpskog. Lokaliteten er en typisk svartorstrandskog i ferskvann. Det ble også observert en forholdsvis bred sone med sumpvegetasjon. Figur 3. Lokaliteten består av åpen svartorsumpskog og brede belter med sumpvegetasjon. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av svartor. Et par furutrær inngår også. Feltsjiktet var kommet kort under befaringen 14.04, men arter som elvesnelle og mjødurt ble registrert. Trolig består feltsjiktet av typiske arter knyttet til naturtypen.

6 Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Svartortrærne er halvgrove. Det er lite død ved på lokaliteten. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. : Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da den består av rik sumpskog med betydelig dekning av særpregete sump- og kildearter. Lokaliteten er middels stor (4.2 daa) og er en rødlistet naturtype av typen flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT). Naturtypen er sjeldent godt utformet til å være i denne delen av landet, men er her gitt en C-verdi. Lokalitetsnr 4. Brenderheia (BN ) Naturtype Rik edelløvskog (80 %) Gammel boreal løvskog (10 %) Utforming Rasmarkslindeskog (60 %) Lågurt-eikeskog (20 %) Gamle ospeholt (10 %) Svært viktig (A) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Asbjørn Lie (Agder Naturmuseum) ifb. med konsekvensutredningen for E39 mellom Lenefjorden og Gulltjern (Lie 2004). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak og ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten er ikke registrert med noen MiS-figurer. Lokaliteten er svært stor og kun de nordligste delene (ca. 20 % av arealet) som var relevant for utredningsarbeidet ifb.e39, er befart. Lokaliteten ligger på østsiden og innerst i Lenefjorden. Lokaliteten grenser i nord mot et stort plantefelt med nobelgran, i vest mot gjengroende kulturmark og E39 og i øst mot stup eller fattigere skog opp mot topp-platået. Lokaliteten er ikke undersøkt i sør eller de høyest liggende områdene, og avgrensningen her er ikke kjent. Flere bekker går gjennom området. Det er en del rasmark og partier med stor blokkmark på lokaliteten. Lokaliteten består av en svært stor vestvendt og heterogen liside med hovedsakelig rik edelløvskog med varierte skogtyper med dominans av rasmark-lindeskog, lågurt-eikeskog og gammel boreal løvskog av utforming gamle ospeholt. Trolig er det økt innslag av gammel edelløvskog (blåbæreikeskog) i de øvre delene av lisidene.

7 Figur 4. Lokalitet 4 Brenderheia sett fra innerste i Lenefjorden. Artsmangfold: Tresjiktet er variert og treslagsdominansen varierer etter skogtype, men eik, lind og osp dominerer i flere partier. Eik dominerer totalt sett i de undersøkte områdene. I de nedre deler er det stedvis mye lind. For øvrig forekommer stedvis mye alm, samt spisslønn, ask, bjørk, rogn og hegg. Det er mye barlind (VU) og kristtorn i parti. Langs bekkesig er det også svartor. Feltsjiktet er stedvis svært rikt med partier med blant annet myske, tannrot, lundgrønnaks, lundhengeaks og myskegras samt kranskonvall, ramsløk, skogstjerneblom, skogburkne m.m. Skogsvingel og hvitveis dominerte feltsjiktet i april i de lågurtdominerte områdene. Skogfiol er helt fragmentarisk registrert. I rasmarksparti i de nedre delene dominerer stedvis bregner med skogburkne, sau/geittelg, hengeving og fugletelg. Det forekommer noe blåbær og storfrytle i feltsjiktet. Den rødlistede karplanten skogfredløs er registrert (NT). Det er et stort potensial for funn av rødlistearter. Lokaliteten er også en viktig fuglelokalitet på grunn av blant annet størrelse og en del død ved. Lokaliteten kan for eksempel være hekkeområde for arter som dvergspett og hvitryggspett. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger i de indre delene av Lenefjorden.

8 Det er spredt med grove trær og enkelte styvingstrær av alm og lind på lokaliteten. Styvingsalm med omkrets opp mot 2.80 m er registrert. Svært store styvingstrær er ikke registrert, men kan forekomme. Alm opp mot 1.80 m i omkrets, ask på 1.60 m, bjørk på 2.05 m og osp på hele 2.00 m er registrert (sistnevnte minimum 3 trær). En grov eik med omkrets 2.70 m er registrert, men det finnes få eiker over 1.80 m. I partier er det mye grov osp. Det er en del død ved på lokaliteten, blant annet lind, eik, osp, bjørk og hassel. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten, bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. : Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da den består av en stor og rik edelløvskog med spredte forekomster av grove trær, enkelte styvingstrær og en del død ved. Det er et stort potensial for funn av mange rødlistearter ved grundigere undersøkelser av lokaliteten. Figur 5. Grov død ved av osp på lokaliteten.

9 Lokalitetsnr 5. Lene NØ (BN ) Naturtype Gammel fattig edelløvskog (80 %) Gammel boreal løvskog (20 %) Utforming Gammel eikeskog (80 %) Gammelt ospeholt (20 %) Viktig (B) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Asbjørn Lie, Agder Naturmuseum ifb. med konsekvensutredningen av E39 mellom Lenefjorden og Gulltjern (Lie 2004), og Ole Lønnve og Jon Klepsland ifb. med registrering av bekkekløfter i Vest-Agder. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak og ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland-Lyngdal vest. En større del av lokaliteten er en MiS-figur. Lokaliteten ligger nord av Lene-Lenefjorden og ligger i ei markert langstrakt bekkekløft i bekken som drenerer ut fra Grubbevannet. Lokaliteten har et utilgjengelig parti med rasmark i vest. I det mest markerte kløftepartiet er det en del blokker nede i bekken. Lokaliteten består av gammel edelløvskog av utforming gammel eikeskog samt et parti med gammel boreal løvskog av utforming gammelt ospeholt. De indre deler består av fattigere bjørkeskog med en del død ved. Figur 6. Kløftepreget parti med noe grove trær og død ved av edelløvtrær.

10 Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik og til dels osp og rogn. Minimum 80 ospetrær forekommer i ospeholtet i den omtalte rasmarka. For øvrig forekommer en del bjørk, spesielt i de indre deler. Utover dette opptrer også lind, ask, alm (unge trær), furu og rogn. Det er noe svartor langs bekken og små bekkesig ned til hovedbekken. Det er også litt hassel. I busksjiktet er det betydelig med kristtorn og noe einer. Feltsjiktet er fattig og dominert av blåbær og vivendel, samt hvitveis, smyle, storfrytle, geittelg, sisselrot og bjønnkam. Lågurtvegetasjon forekommer i liten grad. Orelav er registrert på rogn og eik, storstylte på grov svartor og stor ospeildkjuke på osp. Det er et potensial for funn av rødlistearter, spesielt knyttet til det gamle ospeholtet, samt til læger som ligger nær eller i bekken. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger i de indre delene av Lenefjorden. Det er noe grov eikegadd og eikelæger på lokaliteten, opp mot 1.50 m i omkrets. En hul lind med omkrets 1.40 m er registrert. En del av svartortrærne har sokler. Det er lite død ved på lokaliteten, men noe død ved av osp, bjørk og rogn er registrert. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Gran som sprer seg inn fra omkringliggende plantefelt kan fjernes. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den består av en markert bekkekløft med gammel edelløvskog i nedre deler. Lokalitetsnr 6. Lene N (BN ) Naturtype Rik edelløvskog (60 %) Utforming Lågurt-eikeskog (60%) Lokalt viktig (C) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Asbjørn Lie, Agder Naturmuseum ifb. med konsekvensutredningen for E39 mellom Lenefjorden og Gulltjern (Lie 2004). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak og ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Det er registrert en MiS-figur i de sørlige delene av lokaliteten. Lokaliteten ligger rett nord for eksisterende E39 innerst i Lenefjorden. En bekk renner gjennom lokaliteten. Lokaliteten grenser mot E39, et plantefelt og fattig og skrinn eikeskog.

11 Lokaliteten består av sørvendt og rik edelløvskog, med lågurtvegetasjon (hovedsakelig svak lågurt) i mosaikk med blåbær-eikeskog. Figur 7. I partier av lokaliteten er det en del død ved, som her av eik. Granplantefelt skimtes i venstre del av bildet. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik og til dels osp. For øvrig forekommer en del bjørk. I busksjiktet er det mye kristtorn. Feltsjiktet er dominert av blåbær og storfrytle, men i partier forekommer hvitveis, mye vivendel, einstape og gjøksyre. Det er et svakt potensial for funn av rødlistearter. Det ble registrert en del edelgran i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger i de indre delene av Lenefjorden. Det er få grove trær på lokaliteten. Eik rundt 1.00 m i omkrets er dominerende dimensjon. Eik opp mot 1.60 m i omkrets og bjørk opp mot 1.50 m i omkrets er registrert. Det er en del bjørkegadd på lokaliteten, samt noen lite nedbrutte læger av eik og osp. Lokaliteten har tidligere vært beiteområde, og for omtrent 80 år siden (?) kan området ha vært helt åpent. Steingjerder finnes på lokaliteten. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer

12 gamle og grove trær, og død ved. Gran som sprer seg inn fra omkringliggende plantefelt kan fjernes. Plantefeltet som går som en kile inn på lokaliteten bør tas ut, og på sikt erstattes med eik eller åpen beitemark. : Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da den består av sørvendt og varmekjær edelløvskog med et potensial for funn av rødlistearter, spesielt jordboende sopp. Hovedsakelig fattig vegetasjon og lite grove trær og død ved trekker verdien ned. Lokalitetsnr Naturtype Utforming 7. Flaten V1 (BN ) Rik edelløvskog Lågurt-eikeskog Viktig (B) Lokaliteten er undersøkt av Tom H. Hofton, BioFokus ifb. konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest (oppdatert beskrivelse og avgrensning). Tidligere avgrenset som MiSfigur, og innlagt på Naturbase som BN Denne erstattes av ny avgrensning og beskrivelse Lokaliteten ligger sørvest for gården Flaten, nord for innerste enden av den smale Lenefjorden, og består av ei stripe skog inntil og under en lav sørvestvendt bergskrent. Avgrensningen (som er snevret noe inn ifht. MiS-figuren, som hadde inkludert trivielle arealer) er trukket mot lita kraftlinje i nedkant, gamle granplantinger i øst, og fattigere triviell eikeskog ellers. Lokaliteten klassifiseres som rik edelløvskog av utforming lågurt-eikeskog. Lokaliteten består av svak til intermediær lågurt-eikeskog med en del hassel innunder bergskrenten, i tillegg vanlige lågurtarter som skogfiol, knollerteknapp, liljekonvall, samt mye kristtorn. Figur 8. Halvgammel lågurt-eikeskog, Flaten V1. Foto: Tom H. Hofton.

13 Artsmangfold: Karplante-, lav-, vedsopp- og mosefloraen virker ordinær og triviell. Det er derimot middels potensial for interessante jordboende sopp, inkludert et visst (men ikke stort) potensial for rødlistede eik- og hasseltilknyttede mykorrhizasopp. Påvist er bl.a. lundslørsopp (Cortinarius largus), gulnende slørsopp (C. rubicundulus) og svartnende trompetsopp (Craterellus melanoxeros). Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Lokaliteten er ikke påvirket i nyere tid, men utvilsomt betydelig utnyttet i gamle dager (også til beite). Skogen er halvgammel, med trær av middels til relativt grove dimensjoner (biologisk gamle og kraftige trær mangler). Det er en del læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier (mer enn det som er vanlig i eikeskogene i distriktet). Del av helhetlig landskap: Tre mindre, liknende lokaliteter ligger tett samlet sørvest for Flaten, av disse er denne den mest verdifulle. Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. Et visst beitetrykk er trolig positivt (men er ikke påkrevet). : Lite område med moderat utviklet, halvgammel lågurt-eikeskog, og litt interessant mykorrhizasoppfunga, inkl. påvist en NT-art (iht.. RL2015). Naturtypen lågurt-eikeskog er rødlistet som NT (RL2011), men lokaliteten er bare relativt svakt utviklet. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Lokalitetsnr Naturtype Utforming 8. Flaten V (BN ) Gammel fattig edelløvskog Gammel eikeskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er undersøkt av Tom H. Hofton, BioFokus ifb. konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest (oppdatert beskrivelse og avgrensning). Lokaliteten er tidligere avgrenset som MiS-figur, og innlagt på Naturbase som BN Denne erstattes av ny avgrensning og beskrivelse Lokaliteten ligger sørvest for gården Flaten, nord for innerste enden av den smale Lenefjorden, og består av en sørvest- og sørvendt helling med eikeskog, avgrenset mot lita kraftlinje i nordøst, eldre granplantasje i vest og ny hogstflate (granplantasje) i sør.

14 Lokaliteten hovedklassifiseres som gammel fattig edelløvskog av utforming gammel eikeskog. Lokaliteten består hovedsakelig av blåbær-eikeskog, en del av en litt rikere variant, med mindre innslag av svak lågurt-eikeskog i litt brattere SSV-vendt terreng ned mot hogstflata mot sør. Artsmangfold: Artsmangfoldet virker relativt ordinært og typisk for skogtypen i regionen. Det er et visst, svakt potensial for interessante mykorrhizasopp, først og fremst i den varmere sørvendte delen (men ingen spesielle arter er foreløpig påvist). Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Skogen er eldre til halvgammel, dominert av middels til halvgrove eiketrær, men ingen av trærne er spesielt gamle. Tre eiketrær faller så vidt innenfor grenseverdiene for utvalgt naturtype hule eiker (men dette er skogsmark, trærne omfattes derfor ikke av forskriften). Det er lite død ved. Lokaliteten er ikke påvirket i nyere tid, men utvilsomt betydelig utnyttet i gamle dager (også til beite), noe flere gamle steingjerder vitner om. Del av helhetlig landskap: Tre mindre, liknende lokaliteter ligger tett samlet sørvest for Flaten. Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. Et visst beitetrykk er trolig positivt (men er ikke påkrevet). : Relativt lite område med halvgammel blåbær- og svaklågurt-eikeskog av en type som er relativt vanlig i regionen, men med litt grovere trær enn vanlig for eikeskogene i regionen, men bare svakt utviklete kvaliteter knyttet til gamle trær og død ved. Ingen rødlistearter foreløpig påvist. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Lokalitetsnr Naturtype Utforming 9. Flaten V2 (BN ) Gammel fattig edelløvskog Gammel eikeskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er undersøkt av Tom H. Hofton, BioFokus ifb. konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest (oppdatert beskrivelse og avgrensning). Deler av området tidligere avgrenset som MiS-figur, og innlagt på Naturbase som BN Denne erstattes av ny avgrensning og beskrivelse Lokaliteten ligger sørvest for gården Flaten, nord for innerste enden av den smale Lenefjorden, og består av en slak sørvestvendt helling avgrenset mot åpen beitemark i nedkant, eldre granplanteskog i nord og delvis sør, og ny hogstflate (granplantasje) i øst.

15 Lokaliteten hovedklassifiseres som gammel fattig edelløvskog av utforming gammel eikeskog. Lokaliteten består hovedsakelig av blåbær-eikeskog med innslag av spredt hengebjørk, stedvis av en litt rikere variant særlig ned mot beitemarka (solinnstråling, varmt), her er det også småfragmenter av svak lågurt-eikeskog. Figur 9. Eldre eikeskog Flaten V2, til venstre kantskogen ut mot beitemarka. Foto: Tom H. Hofton. Artsmangfold: Artsmangfoldet virker relativt ordinært og typisk for skogtypen i regionen. Det er et visst, svakt potensial for interessante varmekjære mykorrhizasopp i den varme kantsonen ut mot beitemarka, men av slike foreløpig kun påvist den nokså vanlige ruterørsopp (Xerocomus chrysenteron). Av lav er påvist bl.a. orelav (Hypotrachyna revoluta) og muslinglav (Normandina pulchella). Noen få smågran (spontanetablert, spredning fra tilgrensende granplantinger). Skogen er vanlig eldre til halvgammel eikeskog, dominert av trær av midlere alder og dimensjoner, og av død ved spredte nyere gadd og læger. Noen bjørk er nokså gamle, med grov bark. Ut mot beitemarka er eiketrærne noe grovere (rundt 50 cm dbh). Området er ikke nevneverdig påvirket i nyere tid, men utvilsomt betydelig utnyttet i gamle dager (også til beite), noe bl.a. flere gamle steingjerder vitner om. Del av helhetlig landskap: Tre mindre, liknende lokaliteter ligger tett samlet sørvest for Flaten. Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel, bortsett fra i kantsonen der et visst beitetrykk vil være positivt. : Relativt lite område med vanlig eldre-halvgammel blåbær- og svaklågurt-eikeskog av en type som er relativt vanlig i regionen. Den varme, solåpne kantskogen langs beitemarka har litt grovere trær, og et visst potensial for interessante mykorrhizasopp. Ingen rødlistearter foreløpig påvist. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C).

16 Lokalitetsnr Naturtype Utforming 10. Flatosen nedre (BN ) Gammel sump- og kildeskog Gammel edelløvsumpskog Viktig (B) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Asbjørn Lie, Agder Naturmuseum ifb. med konsekvensutredningen for E39 mellom Lenefjorden og Gulltjern (Lie 2004) og Ole Lønnve og Jon Klepsland ifb. med registrering av bekkekløfter i Vest-Agder. Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland- Lyngdal vest. Naturtypelokaliteten er endret fra rik edelløvskog, utforming or-askeskog til gammel sump- og kildeskog, utforming gammel edelløvsumpskog. Lokaliteten er i sin helhet en MiS-figur. Lokaliteten ligger langs bekken sør av Grubbevann. Lokaliteten består av en gammel sump- og kildeskog av utforming gammel edelløvsumpskog langs bekken. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av svartor, ask, bjørk og hegg med innslag av hassel, osp og spisslønn. I feltsjiktet er det tidligere registrert mjødurt og vendelrot, samt myrtitsel, blåtopp og hvitveis. Lokaliteten har et godt potensial for en rekke organismer knyttet til død ved. Ingen rødlistearter ble registrert, men potensialet er til stede. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Lokaliteten har trolig en trealder som er ganske høy. Dette gjelder spesielt svartortrærne langs bekken. Flere av disse har tydelige sokler ved basis, og minst en av disse er hul. Største omkrets på svartor ble målt til 1.20 m. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B), på grensa til lokalt viktig (C), da lokaliteten består av gammel edelløvskog med elementer som gamle trær, hult tre og død ved, alt med et potensial for forekomst av rødlistearter. Gammel sump- og kildeskog er rødlistet som nær truet (NT) som del av typen flommyr, myrkant og myrskogsmark.

17 Lokalitetsnr Naturtype Utforming 11. Flatosen øvre (BN ) Gammel boreal løvskog Gammel bjørkeskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Ole Lønnve og Jon Klepsland ifb. med registrering av bekkekløfter i Vest-Agder (kilde). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland-Lyngdal vest. Kun en mindre del ble undersøkt i 2015 da planområdet var i grensa av lokaliteten. Lokaliteten er i sin helhet en MiSfigur. Lokaliteten består av en østvendt liside og ligger langs bekken sør av Grubbevann rett nord av lokaliteten Flatosen nedre. Lokaliteten grenser mot eldre bjørkeskog, men denne skogen er noe skrinnere og mer død ved fattig og dermed ikke inkludert i avgrensningen. Lokaliteten består av liten lokalitet med gammel boreal løvskog av utforming gammel bjørkeskog. Lokaliteten er fattig utformet med blåbær-dominans. Figur 10. I partier av lokaliteten er det en del død ved av bjørk.

18 Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av bjørk, men det er også et betydelig innslag av osp, noe svartor (langs bekk), rogn og hassel. Ask (VU) inngår, samt noe eik på kantene. Et morell- eller søtkirsebærtre vokser enslig i skråningen. Feltsjiktet er fattig med blåbær-dominans. Ved befaringen i april 2015 ble også bjønnkam, hvitveis og markjordbær registrert. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Det er en del død ved av osp og bjørk. Det er få gamle trær på lokaliteten, men en selje med 1.45 m i omkrets og svartor på 1.10 m er registrert. Et asketre hadde grov stammebasis. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. : Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C), og under tvil opprettholdt som lokalitet da den består av eldre løvskog med gammelskogselementer som en del død ved av bjørk og osp. Liten størrelse, få grove trær, småvokst død ved og fattig feltsjikt trekker verdien ned. Lokalitetsnr Naturtype Utforming 12. Brendaheia (BN ) Rik edelløvskog (100%), høstingsskog Rasmarkslindeskog Gråor-almeskog Lågurt-eikeskog Svært viktig (A) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Asbjørn Lie, Agder Naturmuseum ifb. med konsekvensutredningen for E39 mellom Lenefjorden og Gulltjern (Lie 2004). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten ligger på vestsiden av Lenefjorden på sørsiden av Lenebakkene. Den er avgrenset mot E39 i nordøst, mot store plantefelt, samt fattigere skog på oversiden av traktorvegen i sør. Det er spredt blokkmark på lokaliteten. Lokaliteten består av en kildepreget rik edelløvskog av utformingene rasmarkslindeskog, gråoralmeskog og lågurt-eikeskog i mosaikk. Lokaliteten har tidligere vært en høstingsskog med 5 svært grove og styva alme- og lindetrær.

19 Figur 11. Grov styvingsalm som nylig har gått i bakken. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik, lind og alm (VU). Nederst i lia er det en del ask (VU). For øvrig er det registrert litt hassel, bjørk, rogn, osp og svartor. Feltsjiktet er stedvis svært rikt med partier med blant annet mjødurt, skogsvinerot, slakkstarr, trollbær og ramsløk (Lie 2004). Under befaring i april 2015 dominerte hvitveis feltsjiktet. Det er et stort potensial for funn av rødlistearter knyttet spesielt til gamle styvingstrær. Flere sopparter knyttet til hard død ved av edelløvtrær er registrert på lokaliteten. Trolig er det interessante arter knyttet til død alm her. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger i de indre delene av Lenefjorden. Fem svært grove styvingstrær, hhv. tre grove almetrær og to grove lindetrær, er registrert. To av disse almetrærne er liggende. Omkrets på trærne varierer fra ca m. En av lindetrærne ble målt til en omkrets på 4.70 m. En ask med omkrets 2.10 m er også registrert. Noe død ved av alm er registrert, samt død ved av ask, hassel og bjørk. Lokaliteten bør trolig i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten

20 bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Styvingstrærne kan muligens i større grad fristilles, men hogsten bør i så fall foregå skånsomt, og uten bruk av tyngre hogstmaskiner. : Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da den består av en stor og rik edelløvskog (gammel høstingsskog) med fem spredte grove og gamle styvingstrær av alm og lind. Lokaliteten er en sjelden naturtype i regionen, og bortsett fra lokaliteten Eigelandsdalen S, ved Lygna, er det ingen andre lokaliteter på strekningen E39 Vigeland-Lyngdal som har en slik konsentrasjon av gamle styvingstrær. Det er et stort potensial for funn av rødlistearter på lokaliteten. Lokalitetsnr Naturtype Utforming 13. Oftedalskogen Gammel furuskog Gammel lavlandsfuruskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten ligger øst for Gulltjønn og grenser til yngre og fattigere skog, samt hogstflater. Lokaliteten består hovedsakelig av eldre og fattig furuskog av utforming gammel og fattig lavlandsfuruskog. Noe fattigmyr inngår i lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu og bjørk. I busksjiktet er det noe rogn og kristtorn. Det er stort sett fattig vegetasjon på lokaliteten. Feltsjiktet er dominert av blåbær, tyttebær, smyle og einstape, samt noe maiblom, hvitveis, fugletelg og skogstjerne. Lokaliteten er et leveområde for en liten bestand av storfugl, som er fåtallig så nært kysten. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Det er en del død ved av furu og bjørk på lokaliteten. Dette finnes i form av læger av furu (minimum 5 middels til grove) og noe furugadd. Det er også mye bjørkegadd med knivkjuke på lokaliteten. Minimum furutrær opp mot 1.80 m i omkrets er registrert. Den største furua hadde en omkrets på hele 2.20 m.

21 Figur 12. Grovt og middels nedbrutt furulæger på lokaliteten. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. : Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da den består av en ganske stor furuskog med en del død ved av furu og bjørk. Området er et av få kystnære leveområder for storfugl. Lokaliteten er vurdert til å ha et svakt potensial for funn av rødlistearter.

22 Lokalitetsnr Naturtype Utforming 14. Gulltjønn (BN ) Middels kalkrik innsjø Flommarkskog Middels kalkrik innsjø i lavlandet Flompåvirket oreskog Viktig (B) Lokaliteten er undersøkt av Kjell Magne Olsen (kun flommarkskogen). Fuglefaunaen ble registrert av Rune Solvang, Asplan Viak ved flere korte stopp ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Lokale ornitologer besøker også lokaliteten jevnlig. Lokaliteten er tidligere beskrevet i forbindelse med utkast til verneplan for våtmarksområder i Vest-Agder fylke (Fylkesmannen i Vest-Agder 1981), og tatt inn som naturtypelokalitet av Origo i naturtypekartleggingen i Lyngdal i 2004 uten særlig lokalitetsbeskrivelse (Henriksen 2004). Myrarealene er i liten grad undersøkt. Lokaliteten ligger rett sør av dagens E39, og er avgrenset mot E39 og omkringliggende fastmark. Figur 13. Tuete og myrlendt parti i østenden av Gulltjønn. Lokaliteten består av et tjern langs Litleåna som er klassifisert som middels kalkrik innsjø til tross for at tjernet trolig er i den fattige delen av gradienten rent kjemisk og mangler typiske helofyttbelter og artsrik vegetasjon. Ved innløpet av Litelåna i Gulltjern er det flommarkskog av utforming

23 flompåvirket oreskog. Her danner elva et lite deltaområde med flere flomløp. Det er en del areal med fattigmyr som omkranser tjernet, som stedvis er veldig tuete, og med vann i mellom. Det er en del flytetorv i tjernet. Kjemiske data fra lokaliteten mangler. Artsmangfold: Tresjiktet i flommarksskogen er dominert av svartor og trollhegg, men også med dunbjørk, ask, rogn og hegg. Det er mye blåtopp og en del bregner i flommarkskogen. Av fuktighetskrevende arter er pors, mjølkerot, vendelrot, gulldusk, mjødurt, myrfiol, skogburkne, strandrør og skogrørkvein (trolig) registrert. Myrvegetasjonen er trolig fattig med pors, rome, stortranebær, trådstarr, flaskestarr, bukkeblad og myrhatt. Gulltjønn er et viktig raste-, overvintrings- og til dels hekkeområde for våtmarksfugl. Gulltjønn er åpent hele vinteren og gjør området til en viktig overvintringslokalitet for vannfugl i Lyngdal kommune. Av makstall kan nevnes sangsvane (9), kanadagås (30), krikkand (8), kvinand (7), stokkand (16) og laksand (4). Lokaliteten er et næringsområde for fiskeørn og havørn og stokkand og krikkand hekker her. Flere par med sivspurv (NT) hekker også og både vipe (EN) og grønnstilk har tidligere hekket her. Stokkand og krikkand hekker også. Gråhegre er på fast næringssøk i tjernet. Av sjeldnere arter har dvergdykker, stripegås, bergand (VU) og taffeland (NT) blitt registrert under trekk. Lokaliteten er lite undersøkt, og relativt få data er presentert i tilgjengelige databaser som Artsobservasjoner. Det foreligger også noe data om øyenstikkere, sommerfugler og andre insektgrupper (Øyvind Nyvold Larsen pers. medd.). Lokaliteten er en forholdsvis artsrik på øyenstikkere til Lyngdal å være, og flere arter kan finnes, siden deler av lokaliteten er vanskelig å ferdes i. Mest spesielt er en god bestand av sørlig blåvannymfe. Det er også gode bestander av flere myrlevende gresshoppearter her. Disse finnes flere steder i distriktet, men oftest i mindre antall enn ved Gulltjønn (Øyvind Nyvold Larsen pers. medd.). Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Relativt grov svartor opp mot 1.80 m i omkrets er registrert i flommarkskogen. Støy og forstyrrelse påvirker fuglelivet i tjernet i den forstand at det hadde vært flere arter og høyere antall dersom tjernet ikke lå så tett inntil E39. Flommarksskogen bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Gran kan tas ut. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den består av en eldre flommarkskog med et lite deltaområde og et tjern med viktig funksjon for spesielt overvintrende vannfugl. Tjernet har også en verdi for insekter og myrlevende gresshopper.

24 Figur 14. Flommarksskog langs sideløp av bekken Litleåna. Lokalitetsnr Naturtype Utforming 15. Plassen, Gulltjønn Gammel edelløvskog Gammel eikeskog Lokalt viktig (C) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten bør også kartlegges til andre årstider enn tidlig vår. En større del av lokaliteten er avgrenset som MiS-figur med rik bakkevegetasjon, som er dominert av lågurt-eikeskog. Lokaliteten ligger vest for Gulltjønna. Lokaliteten er avgrenset mot yngre og fattigere skog. Innhakket i avgrensningen i vest er forårsaket av et plantefelt. I nord grenser lokaliteten på en liten strekning til Litleåna, der elva har gravd seg ned i løsmassene. Lokaliteten består av en gammel edelløvskog av utforming gammel eikeskog.

25 Figur 15. I partier av lokaliteten er det en del død ved, som her med osp. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik samt osp og bjørk. Det er stedvis mye hassel og furu, gran og rogn inngår. Feltsjiktet er hovedsakelig fattig og dominert av blåbær og med stri kråkefot i partier. Enkelte steder er det svak lågurtskog med hvitveis, vivendel, hårfrytle og lundrapp. Stor ospeildkjuke er registrert på osp. Hvitryggspett ble registrert på lokaliteten, og kan være en regelmessig hekkefugl da det er en del død ved av bjørk og osp lokaliteten. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Gran sprer seg inn på lokaliteten fra omkringliggende plantefelt (men dette er ingen fremmede art). Det er få riktig grove trær. Eik opp mot 1.55 m i omkrets og osp på 1.45 m er registrert. En særdeles grov eik med omkrets på hele 2.90 m er også registrert. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Gran kan tas ut. : Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da den består av en eldre eikeskog med en del død ved av bjørk og osp.

26 Lokalitetsnr 16. Herdal Naturtype Gammel edelløvskog (80%) Gammel lavlandsblandingsskog (20 %) Utforming Gammel eikeskog (80 %) Boreonemoral blandingsskog (20 %) Viktig (B) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Lokaliteten er også befart av Tom Hellik Hofton, Biofokus Det er en liten MiS-figur i nord. Den slake lisiden i vest består av halvgammel eikeskog, og er under tvil inkludert på grunn av en del gamle og halvgrove trær. Lokaliteten ligger nord for bebyggelsen ved Herdal, og består av en slak sørvestvendt liside i vest og markert dal/ravine i øst. Lokaliteten grenser mot yngre og fattigere skog. Det er grov blokkmark i et parti i øst. Det renner en bekk i øst. Lokaliteten består av en åpen gammel edelløvskog av utforming gammel eikeskog i mosaikk med gammel lavlandsblandingsskog av utforming boreo-nemoral blandingsskog. Det er varierende skogtyper på lokaliteten med mye eikedominert svakt til lokalt intermediær lågurt-blandingsskog. For øvrig er det blåbær-eikeskog (med furu) på sidene og små innslag av rasmarksskog med noe lind og hassel i bergskrenter. Figur 16. Parti med en del eikegadd og mye nylig og lite nedbrutt døed ved.

27 Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik og det forekommer spredt en del furu, gran, osp, rogn og bjørk. Gran sprer seg inn på lokaliteten fra omkringliggende plantefelt. Det er noe hassel og kristtorn i busksjiktet. Feltsjiktet er hovedsakelig fattig og dominert av blåbær i store partier. I partier er det svak lågurtskog med hvitveis, maiblom, vivendel, ormetelg, skogstjerne og lundrapp. Stor ospeildkjuke er registrert på osp. Sjeldne eller rødlistede arter er ikke påvist, men det er et svakt potensial for funn. Kystrustkjuke er registrert på enkelte trær. Bøksanger ble hørt syngende og lokaliteten vurderes som lokalt viktig for spurvefugl og hakkespetter. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Det er temmelig gammel skog på lokaliteten, med storvokste trær av eik (1.85 m i omkrets, trolig hul), osp (1.70 m i omkrets) og furu (1.70 m i omkrets). Typisk omkrets på eik er rundt 1.40 m i omkrets. Det er en storvokst kristtorn med omkrets på 1.35 m.det er noen gamle hasselkjerr langs bekk i øst. Det er i partier en del død ved av eik, osp, bjørk og furu. Det meste er små dimensjoner og lite nedbrutt, bortsett fra bjørk. Grov, hul, styva lind er også registrert. En traktorveg går gjennom lisiden i vest. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Gran kan tas ut. I den slake lisiden i vest kan enkelte eiker tas ut dersom de nordligste områdene spares. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den består av en eldre eikeskog med en del storvokste eiketrær og en del død ved, spesielt i øst. Lokaliteten skiller seg ut fra omkringliggende eikeskoger med jevnt over høyere trealder, og mer gamle og grove trær. Lokalitetsnr 17. Østre Kleivan (BN ) Naturtype Gammel edelløvskog (50%) Rik edelløvskog (40%) Gammel løvskog (10 %) Utforming Gammel eikeskog (50 %) Lågurt-eikeskog (30 %) Rasmarkslindeskog (10 %) Gammelt ospeholt (10 %) Viktig (B) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Rune Søyland, Ecofact, ifb.registrering av edelløvskog i Vest-Agder i 2010 (Mangersnes m. fl. 2011). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningr E39 Vigeland-Lyngdal vest.

28 Lokaliteten ligger på nordsiden av Opsalvegen mot Østre Fidje. Avgrensningen følger vegen i sør og sørøst, grusveg i øst, granplantefelt i nordøst og sørvest og er i høyden avgrenset mot glissen og fattig utforming av eikeskog og overganger mot furuskog. Det er mye rasmark meg blokker på deler av lokaliteten. Lokaliteten består av en sørvendt gammel edelløvskog av utforming gammel eikeskog samt et parti med gammel boreal løvskog, utforming gammelt ospeholt. I tillegg finnes edelløvskog, utforming rasmarkslindeskog. Blåbær-eikeskog er dominerende vegetasjonstype, men det er veksling med svak lågurt-eikeskog og mindre arealer med rasmarkslindeskog. Innslaget av lågurtarter er likevel så stort at minst 50 % av lokaliteten bør regnes som rik edelløvskog (Rune Søyland pers. med.). Figur 17. Rasmarksparti med variert tresjikt. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik (tilnærmet ren eikeskog) og det er noe innslag av lind og alm. Det er også en del osp, jfr. naturtype gammel løvskog. For øvrig forekommer litt bjørk, furu, gran, ask, rogn, hegg og søtkirsebær. Det er en del ung hassel samt einer i busksjiktet. Blåbær dominerer feltsjiktet, stedvis med noe storfrytle. Innslag av lågurtarter som hengeaks, liljekonvall, skogfiol, knollerteknapp, tveskjeggveronika, lundhengeaks og bleikstarr viser at deler av skogen tilhører lågurt-eikeskog. Myske forekommer med minst en liten delbestand. Det er mye hvitveis i våraspektet. For øvrig består feltsjiktet av maiblom, skogstjerne, vivendel, spredt med storbregner, gullris, hårfrytle og brunrot. Av fugl hekker trolig grønnspett, bøksanger, løvmeis og svarthvitfluesnapper.

29 Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Skogen er hovedsakelig eldre, og lite påvirket av hogst de siste 10-årene. Det er noe innslag av stående og liggende død ved av osp, bjørk, eik og rogn. I det gamle ospeholtet er det er par grove ospelæger. I partier er skogen tydelig yngre, blant annet i de lett tilgjengelig delene ned mot vegen. Det forekommer minimum to medium store styvingstrær av hhv. lind og alm. Lindetreet ble målt med en omkrets på 2.00 m. Minimum en almegadd er også registrert. Typisk omkrets på eik og osp er rundt 1.00 m. Eik på 1.55 m og bjørk på 1.50 m er også registrert. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Gran som sprer seg inn fra omkringliggende plantefelt kan fjernes. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den er en stor og variert skoglokalitet (74 daa) med dominans av gammel fattig edelløvskog og med innslag av andre naturtyper og utforminger. Lokaliteten er lite påvirket av nyere inngrep og har en del innslag av gammelskogselementer som død ved. Gamle styvingstrær finnes også. Det er et potensial for rødlistearter knyttet til både lågurteikeskog og død ved. Lokalitet 18 i temakartet er ikke undersøkt. Det ligger helt i kanten av undersøkelseskorridor Lokalitetsnr Naturtype Utforming 19. Åsefjellene Gammel edelløvskog Rik edelløvskog (Beiteskog) Gammel eikeskog Lågurt-eikeskog Viktig (B) Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39, Vigeland-Lyngdal vest. Det er ikke registrert MiS-figurer på lokaliteten. Lokaliteten er ganske stor og de øverste lisidene er lite undersøkt (og også utenfor kartleggingskorridor). Lokaliteten ligger på nordsiden Vintlandsmyrene og beitemark øst for disse. Lokaliteten er i øst og nord avgrenset mot fattig og til dels mer småvokst eike- og furuskog. I vest er lokaliteten avgrenset mot en markert bergknaus og yngre skog som kommer opp fra en tidligere hogstflate, samt et mindre plantefelt. Lokaliteten består av en sørvendt gammel edelløvskog av utforming gammel eikeskog. Ren blåbæreikeskog opptrer i store partier. I partier er det veksling med svak lågurt-eikeskog. Dette er

30 trolig beitebetinget lågurt-eikeskog. Store deler, i hvert fall de meste tilgjengelige delene, er tidligere beiteskog. Figur 18. Åpen beiteskog med gamle eiker sentralt på lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik (tilnærmet ren eikeskog) med større innslag av osp oppover i lisiden, samt en del bjørk. Det er noe svartor langs bekkesig eller fuktige områder. Rogn og ung hassel opptrer også. Helt sporadisk er det registrert alm. I vest er det noe kristtorn. Blåbær dominerer feltsjiktet, stedvis med noe storfrytle. For øvrig består feltsjiktet av mye gjøksyre, samt skogstjerne, vivendel, skogburkne, ormetelg og gjerdevikke. Det er mye hvitveis i våraspektet. Det er stedvis mye gulaks i feltsjiktet som vitner om betydelig beitepåvirkning tilbake i tid. Svovelkjuke ble registrert. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Skogen er hovedsakelig eldre, og lite påvirket av hogst de siste 10-årene. I lettere tilgjengelige partier ned mot beitemarka og myra er det yngre skog. Lokaliteten utmerker seg med mange gamle og hule eiketrær til å være i denne regionen. Minimum 10 grove eiker rundt 2.00 meter i omkrets, samt 11 hule eiker er registrert. Største registrerte eik har en omkrets på 2.25 m. Et par styvingstrær av eik, og en grov og hul svartor, finnes også i lokaliteten. Det er lite død ved, men noe eike- og bjørkelæger forekommer. Osp opp mot 1.65 m. i omkrets er registrert.

31 Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Dersom det gjeninnføres beite er det positivt. Unge trær (mindre enn 80 cm i omkrets) kan tas ut i de åpne beiteskogene. : Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da den består av en stor og sørvendt edelløvskog. Lokaliteten utmerker seg med mange gamle og hule eiketrær til å være i denne regionen. Minimum 10 grove eiker rundt 2.00 meter i omkrets, samt 11 hule eiker er registrert. Det er et spesielt potensial for rødlistearter knyttet til dette eikemiljøet. Figur 19. Hul grov eik og hul eikelåg på lokaliteten Åsefjellene. Lokalitetsnr 20. Grasåsen øst Naturtype Gammel løvskog (30 %) Gammel edelløvskog (70 %) Utforming Gammelt ospeholt (30 %) Gammel eikeskog (70 %) Svært viktig (A)

32 Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Det er registrert to MiS-figurer med liggende død ved på lokaliteten, samt et hult løvtre. Lokaliteten er utvidet ifht til MiS på grunn av sammenhengende naturverdier som det ville være uheldig å fragmentere. Lokaliteten ligger på østsiden av Grasåsen øst av Kvelland ved Lygna og består av en relativt slak østvendt liside med eldre skog. Det er noe rasmark i den nordlige delen av lisiden. Lokaliteten er avgrenset mot fattigere og yngre skogslokaliteter på alle kanter. Overgangen er glidende og ikke skarp mot omkringliggende skog. Lokaliteten består av gammel løvskog, utforming gammelt ospeholt, og gammel edelløvskog med gammel eikeskog med gamle eiketrær. Et liten fattigmyr inngår også. Figur 20. Parti med grov ospeskog med mye død ved av osp. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av osp, eik og bjørk. Feltsjiktet er fattig med blåbær, ulike storbregner og grasarter (ikke kommet opp) og hvitveis. Stor ospeildkjuke er registrert på osp sammen med raggkjuke og ospebarkkjuke. Det er et godt potensial for funn av rødlistearter knyttet til osp. Lobarion-samfunn opptrer på osp og eik, og både lungenever og kystnever er registrert. Begge disse arter på samme lokalitet er ikke vanlig i regionen. Hvitryggspett hekket trolig på lokaliteten i 2015 da et varslende par ble registrert. Dvergspett ble også registrert i 2015, samt minimum to hekkende par med svarthvitfluesnapper (huleruger).

33 Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Sjeldent mye grov osp og død ved av osp opptrer innenfor den vestlige MiS-figuren og grov eik i den østlige. Det er død ved og grove trær også utenfor disse MiS-figurene. Av osp er det registrert minimum seks læger, tre gadd og seks grove ospetrær rundt 1.80 m i omkrets. To spesielt grove eiketrær med en omkrets på hhv 3.00 m og 2.45 m ble registrert. Den første er en av de groveste skogseikene som er registrert i Lyngdal (og den største i hele prosjektet E39 Lyngdal-Vigeland), og den er også hul. For øvrig er det registrert tre grove eikegadder, et par små hule eiker og 7-8 eiker rundt 2.00 m i omkrets. Figur 21. Grov og hul skogseik med en omkrets på hele 3.00 m står på lokaliteten. Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær, og død ved. Del av helhetlig landskap: Det er to viktige naturtypelokaliteter på Grasåsen som er nært knyttet sammen. Arealet i mellom de to lokalitetene består av eldre og intakt skog. : Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da den består av et gammelt ospeholt med mange grove trær og med død ved av osp. I tillegg finnes grov eik, derav en særdeles grov skogseik til å være på

34 Sørlandet. Det er et stort potensial for funn av rødlistearter på lokaliteten. Hvitryggspett hekker trolig på lokaliteten. Lokalitetsnr 21. Grasåsen sør (BN ) Naturtype Rik edelløvskog (70 %) Gammel edelløvskog (30 %) Utforming Rasmark-lindeskog (70 %) Gammel eikeskog (30 %) Viktig (B) Lokaliteten er tidligere undersøkt av Bjarne Oddane og Ove Førland, Ecofact ifb.registrering av edelløvskog i Vest-Agder i 2010 (Mangersnes m. fl. 2011). Lokaliteten er igjen undersøkt av Rune Solvang, Asplan Viak ifb. med konsekvensutredningen for E39 Vigeland-Lyngdal vest. Det er ikke registrert MiS-figurer på lokaliteten. Lokaliteten ligger i ei sørvendt gryte ved Grasåsen øst av Kvelland ved Lygna. Lokaliteten er avgrenset mot bratte berg og fattigere eike- og furuheier i overkant og gammel hogstflate som er grodd igjen med ungskog i nedre del. Det går en smal kløft mellom de bratte bergene. Det er en del rasmark på lokaliteten med grove og mosedekte blokker og steiner. Det går et vannsig gjennom lokaliteten. Lokaliteten består av en sørvendt rasmark-lindeskog øverst, med blåbær-eikeskog og svak lågurteikeskog. På vestkanten av gryta er det en dominans av gammel boreal løvskog med osp. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik med en del osp på kantene. Inn mot berget og i rasmarken forekommer bl.a. lind, alm, ask, spisslønn og søtkirsebær. For øvrig er det registrert bjørk og rogn. Langs vannsig er det hegg og mye hassel. Blåbær dominerer feltsjiktet, kanskje med så mye som 70 %, stedvis med noe storfrytle. Feltsjiktet består av hvitveis, mye gjøksyre, skogstjerne, vivendel samt noe helt fragmentarisk skogfiol. Bjarne Oddane registrerte skogburkne, ormetelg, hengeving, sauetelg og geittelg (kommet for kort ved befaring mai 2015). Myske, skogsvingel og myskegras er også tidligere registrert herfra. Det er stedvis mye gulaks i feltsjiktet som vitner om betydelig beitepåvirkning tilbake i tid. Bøksanger, dvergspett, grønnspett og svarthvitfluesnapper ble registrert på lokaliteten. Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten.