NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arendal kommune Skrevet av: Rune Solvang Dato: Kvalitetskontroll: Aud Wefald (fag og tiltaket) Oppdrag nr: Referanse: Solvang, R Naturfaglig vurdering reguleringsplan for utvidelse Arendal kirkegård SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Arendal kirkegård er naturmiljø et utredningstema. Arendal kirkegård er en sjeldent vakker kirkegård med flere viktige lokaliteter for naturmiljø/biologisk mangfold, både knyttet til gamle og grove trær i parklandskapet i og ved kirkegården og i skog/skogholt i Rånaskogen med fattig og rik edelløvskog i mosaikk. To tre naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold, er tidligere registrert i planområdet. Naturkvalitetene ved Arendal kirkegård er knyttet til (1) store og gamle edelløvtrær og furutrær, enten som frittstående trær, i alléer, i parklandskap på kirkegården og gravplass eller i skogholt/skog samt (2) edelløvskog med forekomst av flere funn av rødlistede arter. På grunn av at kirkegårder ofte har mange gamle trær blir parklandskapene ofte spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Naturmiljøverdiene har vært betydelig integrert i planprosessen. Planen har medført og synliggjort verdiene knyttet til de gamle trærne. Deler av naturtypelokalitetene er regulert som hensynssone med bevaring naturmiljø sone ( 6.3) med særlig angitte hensyn til gamle trær og dammen. En mindre del av naturtypelokaliteten omdisponeres til grav- og urnelund (G4-G5), og tilpasses det tilstøtende naturterrenget; jfr. reguleringsplanbestemmelsene. Det er betydelig med forekomster av fremmede arter på og ved kirkegården. Blant annet er en stor forekomst av parkslirekne registrert. Arter som er kategorisert med svært høy risiko og høy risiko er i spredning i området. 1. BAKGRUNN Formålet med planarbeidet er i tråd med kommuneplanen, og utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning. Fylkesmannen i Aust-Agder har i brev av bedt om at tema biologisk mangfold skal gjøres rede for i planarbeidet. Arendal kommune har utarbeidet en kort konsekvensutredning av biologisk mangfold basert på eksisterende dokumentasjon. Fakta fra denne konsekvensutredningen er vurdert og integrert i planen. Varslingsgrense og befart planområde er vist i figur 1. Asplan Viak AS Side 1

2 Figur 1. Varslingsområde Arendal kirkegård. Asplan Viak AS Side 2

3 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor kartlagte lokaliteter er presentert. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok (oppdatert versjon med nye faktaark) hvor prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold er presentert. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, hhv nasjonal, regional og høy lokal verdi. Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon og feltarbeid. Feltarbeid ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak, Rånaskogen er på 1990-tallet godt undersøkt for sopp gjennom registreringer av Inger Lise Fonneland. Hennes eksakte koordinater for enkelte funn av rødlistearter er framskaffet/rekonstruert gjennom prosjektet. 3. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase ( artskartdatabasen fra Artsdatabanken ( samt dokumentasjon fra lokalkjente informanter. Asplan Viak AS Side 3

4 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG 4.1 Generell naturbeskrivelser Figur 2. Kirkegården i nordvest. I og ved Arendal kirkegård er det mange viktige naturmiljø, både i form av gamle og grove trær men også kantsoner/skogholt med rik edelløvskog med eldre trær. Et flertall av disse skogholtene består av eldre og rik edelløvskog på grensa til naturtypelokaliteter. Disse skogholtene er ikke kartlagt som naturtypelokaliteter fordi de er relativt små og påvirket av kanteffekter ved hogst og dumping av masser. De er heller ikke spesielt rike eller utmerker seg med spesielt gamle trær. Allikevel er disse skogholtene bevaringsverdige og vil innen noe få 10-talls år være enda mer verdifulle. Flekkvis opptrer disse som lågurteikeskog, som er en truet naturtype. Disse små skogholtene avgrenser landskapsrommet til Arendal kirkegård og «skygger» for visuell forurensing fra omkringliggende næringsareal og bebyggelse. De østlige delene av Rånaskogen (øst for planområdet) har muligens naturtypekvaliteter, men dette er ikke undersøkt av oss. Det er nylig gjennomført naturtypekartlegging i Arendal kommune i 2010 (Gulbrandsen 2011). Arendal kirkegårds parklandskap er da kartlagt som en viktig naturtypelokalitet med verdi B (regionalt viktig). Lokaliteten ligger i Naturbasen med ID BN Dam nord for kirkegården er kartlagt med ID BN Asplan Viak AS Side 4

5 Arendal kommune Reguleringsplan Arendal kirkegård Figur 3. Naturtypelokaliteter registrert innenfor Arendal kirkegård forut for vår kartlegging. Figur 4. Kart over naturtypelokaliteter, store gamle trær og områder hvor det skal opparbeides nye gravfelt. Asplan Viak AS Side 5

6 4.2 Skogholt med rik edelløvskog - Ravnåsen Alle skogholtene som grenser opptil kirkegården er befart. Den bratte sør og østvendte skogen ved Ravnåsen vest for kirkegården er et typisk eksempel med vegetasjon med svak lågurteikeskog til blåbærskog. Eik, lind og hassel dominerer, mens furu dominerer på toppene. Feltsjiktet består av arter som liljekonvall (dominerer), fingerstarr, gjøkesyre, skogfiol, legeveronika, knollerteknapp og fagerklokke med flere. Det er noe grove trær her, blant annet gran på 1.95 m i omkrets og furu på 1.40 m i omkrets. Ingen eiker er her større enn 1.30 i omkrets. Det er lite død ved (død ved er viktige for mange arter), men det er noe død ved av furu, bjørk og små eikegadd. Rik lågurtskog med blåveis og andre arter som krever rikere jordsmonn opptrer ikke. Figur 5. Skogsinteriør på Ravnåsen. 4.3 Skogholt med fattig til rik edelløvskog Rånaskogen Mellom kirkegården og Harebakken ligger det et større skogholt (Rånaskogen/Rånaskauen/Furukollen) med eldre furu og eikeskog med blant annet innslag av gran og hassel. Denne skogen består av blåbærskog og svak lågurtskog i partier. Skogen er mye benyttet til friluftsliv, og det går stier på kryss og tvers i området. Det er en del grov furu i området, spesielt i sør mot kirkegården. Furu opp mot hele 2.50 m i omkrets står i sør. Det er ingen grove eiker i skogen. Det er lite død ved men noen få grove furugadder (stående død furu) er registrert. I partier med lågurtvegetasjon er det registrert arter som liljekonvall, skogfiol, fingerstarr, hengeaks, gjøkesyre, skogsveve, markjordbær og vivendel. Små sumper med kratt av ørevier opptrer i forsenkninger. Edelgran er i spredning fra kirkegården og mange småtrær av edelgran er registrert. Asplan Viak AS Side 6

7 Figur 6. Typisk skogsinteriør i Rånaskogen med eldre blåbær-eikeskog med partier med lågurtvegetasjon. Det er et potensial for funn av rødlistede mykorrhiza-sopp knyttet til spesielt parti lågurt-eikeskog. Det er ingen storvokste og gamle trær i skogen. 4.4 Kunstige dammer Det er to kunstige anlagte dammer innenfor planområdet. Begge dammene ligger innenfor lokaliteter kartlagt som naturtypelokaliteter, hhv i parklandskapet og dammen nord av parklandskapet (Høgedal N). Dammen i parklandskapet er nærmest helt dekket av vegetasjon og består av arter som sverdlilje, elvesnelle, trolig kysttjernaks, trolig engforglemmei, vassgro, grøftesoleie, skogsivaks, knappsiv, lodnestarr og amerikamjølke med flere. Den andre dammen har ganske bratte kanter og er uten særlig vegetasjon. Dette er en gammel branndam. Småsalamander (NT) er registrert i den vegetasjonsløse dammen, men trolig opptrer arten også i den andre dammen nede på kirkegården. Asplan Viak AS Side 7

8 Figur 7. Kunstig dam innenfor parklandskapet til Arendal kirkegård. 4.5 Gamle og/eller hule eiker (forskriftseiker) Innenfor kirkegården er det registrert seks eiker som er forskriftseiker etter Naturmangfoldloven (over 90 cm i diameter) på kirkegården, se temakart. Eiketrærne har en omkrets fra 2.65 til 2.05 og er pr i dag ikke synlig hule. Eiketrær som har en diameter på 63 cm (tilsvarer omkrets på ca. 200 cm), og eiketrær som er synlig hule og har en diameter på minst 30 cm (tilsvarer omkrets på ca. 95cm) er "utvalgt naturtype" gjennom en egen forskrift etter Naturmangfoldloven. Forskriften gir store og hule eiketrær en økt beskyttelse. Foreløpig omfattes ikke hule eiketrær i produktiv skog av forskriften. Asplan Viak AS Side 8

9 Figur 8. Gamle og grove eiker står spredt i det flotte parklandskapet. Seks eiker over 2.00 meter i omkrets er registrert i parklandskapet. Disse er såkalte forskriftseiker etter Naturmangfoldloven. 4.6 Andre gamle, grove og/eller hule trær Det er i tillegg kartlagt en del andre gamle, grove og/eller hule trær av ask, lind og furu i området (med fem meters nøyaktighet). Alle gamle eller grove trær over 2,00 meter i omkrets eller hule trær bør innmåles mer nøyaktig. Spesielt hule trær og grove trær med grov sprekkebark er viktige for det biologiske mangfoldet. Store og gamle trær utgjør viktige naturmiljøer fordi gamle trær og døde trær er/kan være leveområder for mange rødlistearter av sopp, lav, moser og insekter. Store og gamle trær finnes i dag spesielt knyttet til parklandskap, alléer, tuntrær, spredte frittstående trær og trær på åkerholmer og kantsoner i kulturlandskapet. Store og gamle trær er sjeldnere i skoglandskap der det drives et rasjonelt skogbruk. 4.7 Rødlistede sopparter Det er gjort en del soppregistreringer av jordboende sopp (dvs. sopp som lever på bakken) men også noen vedboende sopparter (dvs. sopp på død ved hovedsakelig) er registrert, spesielt på 1990-tallet. Flere rødlistearter er registrert, både jordboende og vedboende. De aller fleste av disse artene er såkalte mykorrhiza-sopper, dvs. sopper som lever i symbiose med vertstrær. De viktigste vertstrærne er eik, lind og hassel. I partier der disse vertstrærne lever og det samtidig er rikere berggrunn i form av lågurtvegetasjon vil slike sopparter kunne opptre. Tabell 1 viser oversikt over de rødlistede artene som er registrert i området. De aller fleste av disse funnene er registrert av Inger Lise Fonneland, og er belagt ved Natur Historisk Museum i Oslo. Arten skorpedynekjuke (VU-sårbar) er kun registrert på 6 lokaliteter i Norge. Det er dog trolig en del mørketall, men arten ville til tross for det være rødlistet. Asplan Viak AS Side 9

10 Det er for øvrig registrert funn av de vedboende rødlisteartene hasselkjuke (NT) og skorpedynekjuke (VU) og de jordboende soppene falsk brunskrubb, kobbertunge, rødtuppsopp, rosenfotkremle, kokskremle og gråsvart kremle (alle NT). Nøyaktig funn-lokalitet er ikke kjent. Det er tidligere registrert flere sopparter som stod på den forrige rødlista, blant annet butt giftslørsopp, blek kantarell og grå ringmusserong. Disse artene er ikke lenger på rødlista da de er antatt å ha livskraftige bestander i Norge. De gamle sopp-funnene er opprinnelig angitt med en koordinat-presisjon på 1000 m og alle funn kartfestet til en koordinat. Disse registreringene gjelder hele Rånaskogen og ikke utredningsområdet spesielt. Inge-Lise Fonneland har rekonstruert noen av de gamle funnene, men det er ikke kjent nøyaktig hvor alle funn av rødlistearter ble registrert på 1990-tallet. Funnene er uansett gjort utenfor områdene som er planlagt til utvidelse grav- og urnelund (Inge-Lise Fonneland pers.medd.). Tabell 1. Funn av rødlistede sopparter i planområdet. Art Koordinat År Beskrivelse av funnsted i Artskart Kobbertunge NT MK På bar jord i edelløvskog, noe gress, men sparsomt. Vestvendt edelløvskog, litt bratt, med eik, hassel, lønn, osp, litt lind. Ikke blåveis akkurat her, men andre steder i skogen. Rosenfotkremle NT MK Under furu i edelløvskog Hasselkjuke NT MK På ukjent, død løvved Skifervokksopp NT MK Sydvendt, bratt eikeskog med hassel og osp Eikedynekjuke VU MK På død, stående, liten eikebusk Skorpedynekjuke (Perenniporia narymica) VU MK På død eik. Kjent fra 6 lokaliteter i Norge Falsk brunskrubb NT MK Mest eik, også hassel, noe lind. 3-4 ex. 2-3 andre ex noen m unna, på bar jord mel. steinblokker. Eiketrær noen m borte Rødtuppsopp NT MK Løvskog med blant annet eik Gråsvart kremle NT MK Kokskremle NT MK I løvskog, men funnet under gran, rogn, eik, hyll 4.8 Truede insektarter Det er et potensial for funn av truede insektarter, for eksempel biller knyttet til hule løvtrær, i planområdet. Slik kartlegging er ikke gjennomført hverken i naturtypekartleggingen av Biofokus eller i forbindelse med konsekvensutredningen. Kartlegging av insekter og bestemmelse av insekter kan være tidkrevende arbeid og krever blant annet fangst med feller hvis man skal undersøke biller i gamle hule trær. Asplan Viak AS Side 10

11 4.9 Øvrige rødlistearter Fylkesmannen nevner også at rødlistearten almestjertvinge (VU) og dvergflaggermus er kjent fra området. Dvergflaggermus er ikke lenger rødlistet da man har fått økt kunnskap om arten siden forrige rødlisting. Begge arter er avhengig av gamle og eller hule trær (mange flaggermusarter bruker hule trær som dagleier) innenfor leveområdene, og at gamle og/eller hule trær ivaretas. Almestjertvinge er knyttet til alm, og larvene lever i kronene på større almetær. Almesyke er den største trusselen mot alm og dermed almestjertvinge Fugl Parklandskap og kirkegårder med gamle og hule trær har og kan ha et interessant fugleliv. Når det i tillegg, som i tilfellet Arendal kirkegård, er omkranset av eldre skogholt og skog med blant annet edelløvskog på nesten alle kanter er fuglelivet samlet sett rikt. Foruten typiske arter knyttet til parklandskap og eikedominerte skogholt/skoger kan kattugle, bøksanger, vendehals og dvergspett trekkes fram. Flere av disse hekker trolig enkelte år. Spurveugle er også registrert. Hulerugere som svarthvitfluesnapper og ulike arter meiser hekker trolig også. Fuglelivet på lokaliteten er ganske dårlig dokumentert, og få funn er rapportert inn i Artsobservasjoner. Figur 9. Spurveugle er registrert i Rånaskogen, men hekker trolig ikke Fremmede arter I planområdet opptrer det mange fremmede arter som er i spredning utenfor innplantet område. Dette er typisk for mange kirkegårder i Norge, og kontroll med spredning av fremmede arter er et «forsømt» område innenfor kirkegårdsforvaltning. Flere arter registrert i planområdet er i kategorien svært høy risiko for spredning (SE) og høy risiko for spredning (HI) ihht til svartelista fra Artsdatabanken. En Asplan Viak AS Side 11

12 rekke fremmede treslag er plantet inn på kirkegården. Fremmede treslag som thuja, edelgran, hemlock og platanlønn er plantet inn. Bøk er også plantet inn, og er trolig å betrakte som en fremmed art i dette området. Spesielt edelgran og platanlønn er i spredning i området hvorav spesielt edelgran er i sterk spredning og haster å få fjernet. Det er også et stort parti med parkslirekne rett øst av kraftledningen sørøst i området. Arten har trolig kommet inn ved dumping av hageavfall eller jordmasser. Videre er det spredte forekomster av bleikspirea i området. Mahonia er også registrert med et par forekomster men utgjør pr i dag ikke noe særlig spredningsrisiko. Rynkerose opptrer også, blant annet på Høgedalsletta. Tabell 2. Påviste fremmede arter i planområdet. Art Risikovurdering Kommentar Rynkerose SE (svært høy risiko) Bør fjernes som 1. prioritet. Vestamerikansk hemlokk SE Bør fjernes som 1. prioritet. Parkslirekne SE Bør fjernes som 1. prioritet. Gravmyrt SE Bør fjernes som 1. prioritet. Svensk asal SE Bør fjernes som 1. prioritet. Høstberberis SE Platanlønn SE Bør fjernes som 1. prioritet. Edelgran HI (høy risiko) Bør fjernes som 1. prioritet. I spredning. Bleikspirea Klasespirea Krypfredløs Skogskjegg Mahonia Rødhyll Tuja HI PH (potensielt høy risiko) HI HI HI HI LO (lav risiko) Asplan Viak AS Side 12

13 Figur 10. Det er et stort felt av parkslirekne i sørøst (gammel fylling?). Arten er kategorisert som SE-svært høy risiko for spredning og dermed negativ konsekvens for stedegent biologisk mangfold Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Totalt tre naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold, er registrert i planområdet. 5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD I tabell 1 er naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet presentert og verdisatt etter gjeldende metodikk. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av lokalitetene. Tabell 3. Naturtypelokaliteter i planområdet. Verdi etter DN-håndbok og Statens vegvesen håndbok 140. Nr Naturbase Lokalitet Naturtypekategori Verdi DN-håndbok ID 1 BN Arendal kirkegård Parklandskap B 2 BN Høgedal N Dam B 1 Verdisetting i h.h.t. DNs håndbøker. Asplan Viak AS Side 13

14 6. VURDERINGER Naturmiljøverdiene og naturmiljø som fag har vært tungt integrert i planprosessen. Planarbeidet har medført, synliggjort og sikret verdiene knyttet til de gamle trærne. Deler av naturtypelokalitetene er regulert som hensynssone med bevaring naturmiljø sone ( 6.3) med særlig angitte hensyn til gamle trær og dammen. Siden tiltaket medfører reguleringsplanbestemmelser som i størst mulig grad skal sikre de gamle trærne og dermed mangfoldet knyttet til dem, er det vurdert at forvaltningen av naturtypelokalitetene og de gamle trærne er sikrere og mer forutsigbar enn før oppstart av planarbeidet. En mindre del av naturtypelokaliteten omdisponeres til grav- og urnelund (G4-G5), og tilpasses det tilstøtende naturterrenget; jfr. reguleringsplanbestemmelsene. Følgende reguleringsplanbestemmelser er utarbeidet for hensynssone bevaring naturmiljø: 6.3: a) Hensynssone H560_1 omfatter parklandskap som er viktig lokalitet for biologisk mangfold (naturtypelokalitet), og i særdeleshet gamle, grove og hule trær. Det er ikke tillatt å gjøre noen form for tekniske inngrep som skader disse lokalitetene. Trærne skal i størst mulig grad ivaretas dersom de ikke utgjør en stor sikkerhetsrisiko eller er til hinder for drift av gravplassen. Trær, med unntak av grantrær, skal ikke hogges, men kun beskjæres dersom det er nødvendig. I sonene på utsiden av gravfeltene skal så mye som mulig av stammen stå igjen dersom trærne beskjæres. Dette gjelder i særdeleshet hule trær eller trær med grov sprekkebark. Å hogge stammen av treet helt ned til bakken bør unngås. Dersom det forekommer eller utvikles grove eller døde greiner som beskjæres eller faller ned, skal disse legges ved siden av treet eller på et egnet sted nært trærne slik at artene som lever på død ved under nedbrytning og på gamle og grove trær har mulighet til å leve videre på stedet. Styvingstrær skal fortsatt styves. Fremmede arter som er i spredning innenfor området, med bl.a. edelgran, svenskeasal og platanlønn, bør tas ut. b) Hensynssone H560_2 omfatter dam som er viktig lokalitet for biologisk mangfold. Hogstavfall må ikke legges ut i dammen. Skogen rundt bør holdes åpen. 7. AVBØTENDE TILTAK Begrense spredning av fremmede arter. Driftsavdelingen til Arendal kirkegård oppfordres til å fjerne fremmede arter som er i spredning i og utenfor planområdet. Det bør gjøres en nærmere vurdering av dette men umiddelbart bør edelgran fjernes i planområdet og i omkringliggende skogholt. Tilsvarende gjelder også vestamerikansk hemlokk dersom den sprer seg. Videre bør parkslirekne, gravmyrt, svensk asal og rynkerose fjernes. Mange av disse forekomstene vil la seg fjerne ved noen få dagsverk arbeid. Informasjon om bekjempelse av fremmede arter kan finnes på nett og kunnskapen utvikler seg stadig, se blant annet Det er ikke gjennomført en grundig kartlegging av fremmede arter slik at andre fremmede arter enn disse kan finnes i området. Asplan Viak AS Side 14

15 8. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Gulbrandsen, J Naturtypekartlegging i Arendal kommune Biofokus-rapport Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Asplan Viak AS Side 15

16 VEDLEGG 1 Lokalitetsbeskrivelse av naturtypelokaliteter Lokalitetene er beskrevet basert på mal for lokalitetsbeskrivelser av naturtypelokaliteter utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (DN); Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting BN Arendal kirkegård Parklandskap Kirkegård Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere beskrevet i forbindelse med naturtypekartlegging i Arendal kommune og er befart og beskrevet av Jenny Marie Gulbrandsen, Biofokus (Gulbrandsen 2011). Lokaliteten er befart på nytt av Rune Solvang, Asplan Viak i forbindelse med reguleringsplan utvidelse av Arendal kirkegård. Beskrivelsen er betydelig omarbeidet. I forbindelse med planarbeidet er det laget et eget temakart hvor spesielt gamle trær er punktfestet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Arendal kirkegård ligger i Høgedal nordvest for Arendal sentrum. Berggrunnen består av granittisk gneis, båndgneis, amfibolitt og glimmerskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen parklandskap med utforming kirkegård. Kirkegården/gravlunden ligger vakkert til mellom overveiende fattige knauser med furu- og eikeskog. I sør er det en kunstig Asplan Viak AS Side 16

17 etablert dam og et lite bekkedrag med naturlig vegetasjon. Det er store mengder steingjerder og natursteinsmurer på lokaliteten. Artsmangfold: Det er ikke registrert noen sjeldne/truete arter i parken, men det er potensial for sjeldne arter av sopp, lav og moser på de gamle trærne ved nærmere undersøkelser. I dammen er bred dunkjevle dominerende, ellers finnes noe mjødurt, liten andemat, elvesnelle, vendelrot og sennegras. Fremmede arter: Det er registrert en rekke fremmede arter med svært høy og høy risiko for spredning på lokaliteten. Følgende arter med svært høy risiko for spredning (SE) er registrert som parkslirekne, vestamerikansk hemlokk, rynkerose, gravmyrt, svensk asal, høstberberis og platanlønn samt arter med høy risiko for spredning (HI) som edelgran, bleikspirea, krypfredløs, skogskjegg, mahonia og rødhyll. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er registrert en rekke gamle trær i parklandskapet hvorav stedegne ikke innførte løvtrær har størst verdi, ikke minst eik. Totalt er det registrert seks eiker som er forskriftseiker etter Naturmangfoldloven på kirkegården. Eiketrærne har en omkrets fra 2.65 til 2.05 og er pr i dag ikke synlig hule. Enkelte av eiketrærne er beskjært ut i fra sikkerhetshensyn. Det står flere grove furutrær blant annet et særdeles grovt furutre med en omkrets på 2.95 m. Et fåtall grove asketrær opptrer også, hvorav det største er på 2.40 m i omkrets. Det står flere styvede trær av lind (trolig parklind) og alm inne på kirkegården og små alleer med alm. Flere av disse trærne har små hulheter. Det største almetreet har en omkrets på 1.80 m, dvs. at de ikke er spesielt grove i dagens tilstand. Det står videre en grov svartor ved gravkapellet. I kantsonene i overgang mot omkringliggende skog og skogholt står det enkelte grove eik og asketrær. Eik med forekomst av honningsopp er fjernet (kirkegårdsarbeider pers.medd.). Skjøtsel og hensyn: 1) De gamle og grove trærne bør ivaretas dersom de ikke utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Trærne bør ikke hogges, men beskjæres, dersom det er vurdert som strengt nødvendig ut i fra sikkerhetshensyn. Så mye som mulig av stammen bør stå igjen dersom trærne/trær beskjæres (minimum 4-5 meter høyde). Dette gjelder i særdeleshet hule trær eller trær med grov sprekkebark. Å hogge stammen helt ned til bakken er unødvendig. Dersom det forekommer eller utvikles grove eller døde greiner som beskjæres eller faller ned, bør disse legges ved siden av treet eller på et egnet sted nært treet. Det er nødvendig for at artene som lever på død ved under nedbrytning og på gamle og grove trær har mulighet til å leve videre på lokaliteten. Trærne bør være fristilt som i dag (dvs. ingen trær som skygger for stammen), og alt løvkratt i kronens utstrekning bør fjernes slik at trærne blir soleksponert. 2) Driftsavdelingen til Arendal kirkegård oppfordres på det sterkeste til å fjerne fremmede arter som er i spredning i og utenfor planområdet. Det bør gjøres en nærmere vurdering av dette, men umiddelbart bør edelgran fjernes i planområdet og i omkringliggende skogholt. Tilsvarende gjelder også vestamerikansk hemlokk dersom den sprer seg. Videre bør parkslirekne, gravmyrt, svensk asal og rynkerose fjernes. 3) De styvede trærne på kirkegården er i god hevd. Styvingen bør gjennomføres hvert 3-5 år. Stammeris må fjernes rundt trærne ved behov. Det bør benyttes stedegne arter eller arter med lav risiko for spredning i grøntarealene. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en stor kirkegård med mange store gamle trær med god kontinuitet i alderssammensetningen av trær og en dam med naturlig vegetasjon. Flere av trærne har små hulheter. Verdien styrkes av at det rundt kirkegården er skogholt og skog med eldre rik edelløvskog. Asplan Viak AS Side 17

18 Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Utforming Verdisetting BN Høgedal N Dam Menneskeskapt dam Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere beskrevet i forbindelse med naturtypekartlegging i Arendal kommune og er beskrevet av Jenny Marie Gulbrandsen basert på befaring av Arne Heggland (Gulbrandsen 2011). Lokaliteten er befart på nytt av Rune Solvang, Asplan Viak i forbindelse med reguleringsplan utvidelse av Arendal kirkegård. Beskrivelsen er oppdatert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Arendal kirkegård ligger i Høgedal nordvest for Arendal sentrum. Berggrunnen består av granittisk gneis, båndgneis, amfibolitt og glimmerskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en solrik dam i åpen furu-eikeskog. Artsmangfold: Det er registrert noe kantvegetasjon i dammen og dammen er relativt dyp. Det er registrert småsalamander (NT) og padde på lokaliteten av Arne Heggland. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i dammen. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ryddet en del vegetasjon rundt dammen slik at det er solrikt rundt dammen. Asplan Viak AS Side 18

19 Skjøtsel og hensyn: Ved hogst og tynning i skogen er det viktig at hogstavfall og annet avfall ikke legges ut i dammen. Skogen rundt bør holdes åpen slik det er gjort i dag. Vannhusholdningen til dammen må ikke endres vesentlig. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en solrik skogsdam med påvist småsalamander (NT) og padde. Asplan Viak AS Side 19

20