NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks

Transkript

1 Oppdragsgiver: Stig Axel Olsen Oppdrag: Bassebu steinbrudd - Konsekvensutredning naturmiljø Del: Dato: Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Arne Heggland INNHOLD 1 Innledning Metode Influensområde Kilder og feltarbeid Planprogram alternativet Utbyggingsalternativet Beskrivelse av tiltaket Dagens situasjon naturmiljø - verdivurdering Diskusjon Omfangs og konsekvensvurdering Usikkerheter Avbøtende tiltak Kilder Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks asplanviak.no

2 1 INNLEDNING Dette notatet omtaler naturverdier/biologisk mangfold i planområdet Bassebu steinbrudd (dvs.fjell1, fjell 2 og fjell 3), se kart i vedlegg 1. Arbeidet er utført på et tidlig stadium i planleggingen av videre drift av steinindustri i området. Det er Fylkesmannen i Telemark som har stilt krav om naturfaglige utredninger. Fylkesmannens sier i e-post at kartleggingen skal gjøres etter DN-håndbok (revidert utgave 2007). Eventuelle rødlistefunn skal videre legges inn på tjenesten Artskart. 2 METODE Tema naturmiljø er utredet i henhold til standard metodikk for konsekvensutredning i Norge (Statens vegvesen 2006; håndbok 140 (H140)) som igjen er basert på standard metodikk på kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 2001 og 2007). Utredningen følger metodikk fra H140 med (i) beskrivelse og vurdering av naturmiljø med fokus på spesielt viktige områder for biologisk mangfold innenfor tiltaks- og influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for naturmiljø og (iii) vurdering av konsekvens for naturmiljøet basert på syntese av verdi og omfang. Konsekvensen av tiltaket vurderes ut i fra dagens situasjon. Dersom naturverdiene er store vil inngrepene medføre store negative konsekvenser. Dersom naturverdiene er små vil inngrepene medføre liten negativ konsekvens. Spesielt viktige lokaliteter/områder for biologisk mangfold er verdisatt. Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (hhv vilt og naturtyper, Direktoratet for Naturforvaltning 2001; 2007); Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter gitte kriterier til A, B og C-verdi. Tabell 1. Verdisetting av naturverdier basert på DN-håndbok og Statens Vegvesen håndbok 140 om konsekvensutredninger. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal og høy regional verdi Svært viktig natur B viktig Middels verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Konsekvenser for naturmiljø 2

3 Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal For rødlistekategorier henvises det til Kålås m. fl. (2006) hvor EN etter artsnavn viser at arten er vurdert som sterkt truet, VU sårbar og NT nær truet; se Influensområde Naturtypelokalitetene er hovedsakelig kartlagt innenfor planområdet. I tillegg er deler av en tidligere kartlagt A-lokalitet sør for planområdet befart. 2.2 Kilder og feltarbeid Konsekvensutredningen er basert på eksisterende dokumentasjon og befaring samt supplerende befaring Se for øvrig kilder og kapittel om usikkerhet. Planområdet er godt dokumentert via digitale fotos.. 3 PLANPROGRAM Det er ikke utarbeidet planprogram for tiltaket. Naturmiljøvurderingene gjøres i forkant av eventuell reguleringsplanprosess. 4 0-ALTERNATIVET 0-alternativet (dvs. hva konsekvensen måles i forhold til) er dagens situasjon inkludert eksisterende nedlagt steinbrudd. 5 UTBYGGINGSALTERNATIVET 5.1 Beskrivelse av tiltaket Planområdets grense er grovt avgrenset på kartvedlegg av grunneier Stig Axel Olsen; se vedlegg 1. Planområdet ligger i tilknytning til et nedlagt steinbrudd hvor det de siste årene har foregått knusing av pukkstein. Sentralt i området er det et avlangt område hvor steinbruddsaktiviteten har foregått. Noen små koller ligger tett inntil eksisterende brudd, men hovedressursen ligger nordøst for dagens steinbrudd; i Barlinddalsåsane. Berggrunnen i planområdet består av larvikitt. I nord går det to sør-nordgående koller hvor Barlinddalsåsen (Fjell 1) er den største kollen (og som sagt også har den største steinressursen) og Fjell 2. Konsekvenser for naturmiljø 3

4 Planområdet er avgrenset av oppdragsgiver i forhold til grensene for eksisterende naturtypekartlegging i Porsgrunn kommune (Silsand 2001) med den hensikt å unngå at planområdet skulle berører de kartlagte naturtypelokalitetene i Grønn plakat Porsgrunn. Kartleggingen av naturtypelokaliteter som er vist i Grønn plakat var utført med svært begrensede økonomiske ressurser og er eksempel på en god fase 1 naturtypekartlegging. Som en følge av de ressursmessige begrensningene var denne kartleggingen verken heldekkende eller uttømmende. Kvaliteten av eksisterende data, inkludert upresise avgrensninger, må ses på bakgrunn av dette. Figur 1. Eksisterende steinbrudd samt en av åsene (Fjell 2). Hovedåsen (Barlinddalsåsen) ses bak til høyre. Konsekvenser for naturmiljø 4

5 Figur 2. Oppknust stein i kant mot naturtypelokalitet Ø for Plunkervikåsen. Konsekvenser for naturmiljø 5

6 5.2 Dagens situasjon naturmiljø - verdivurdering Naturtypelokaliteter Figur 3. Bildet viser tydelig de sørlige delene av eksisterende steinbrudd og deler av lokaliteten Ø for Plunkervikåsen. Barlinddalsåsene vises ikke. Foto: Stig Axel Olsen. Det er tidligere gjennomført naturtypekartlegging (dvs. av kartlegging av spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold) i Porsgrunn kommune (Silsand 2001). Tidligere er det kartlagt en naturtypelokalitet i kanten av planområdet (Lokaliteten Ø for Plunkervikåsen; se figur 2) med verdi A (svært viktig). Figur 3 viser tidligere kartlagte areal i DNs Naturbasen. Det er registrert fem naturtypelokaliteter i planområdet hvorav fire lokaliteter er nye. Tre av disse lokalitetene er små lokaliteter med 1-3 gamle/og eller hule eiker, og en lokalitet er gammel (og) rik edelløvskog; se for øvrig beskrivelse av lokaliteten i vedlegg 3. Eiendommen totalt sett har trolig generelt en høy konsentrasjon viktige naturverdier, også utenfor kartlagt areal. Konsekvenser for naturmiljø 6

7 Figur 4. Eksisterende kartlegging av biologisk mangfold i Porsgrunn kommune. Ø for Plunkervikåsen er kartlagt som rik edelløvskog med verdi A. Bassebu nord er kartlagt som rik edelløvskog med verdi A. Bassebu sør er kartlagt som rik edelløvskog med verdi B. I Porsgrunn kommune er det registrert 368 naturtypelokaliteter. Av naturtypen rik blandingsskog i lavlandet er det registrert i alt 10 lokaliteter hvorav fire er svært viktig (A), fire er viktig (B) og to er lokalt viktig (C). Tilsvarende for rik edelløvskog er i alt 118 lokaliteter hvorav 48 er svært viktig (A), 54 er viktig (B) og 16 er lokalt viktig (C). Tabell 2. Oversikt over naturtypelokaliteter i plan og influensområdet. Nr Naturbase ID Lokalitet Naturtypekategori Verdi DNhåndbøker Verdi H140 1 BN Ø for Plunkervikåsen Rik edelløvskog A Stor 2 Ny Barlinddalsåsane Gammel (rik) B Middels edelløvskog 3 Ny Barlinddalsåsane NV Store gamle trær B Middels 4 Ny Ås V for Klokkeråsen Store gamle trær B Middels 5 Ny Barlinddalsåsane S Store gamle trær B Middels Vegetasjonstyper Artsfattig og skrinn røsslyngfuruskog og noe blåbærskog dominerer arealer med liten løsmassedekning på kollene i området, blant annet toppartiet av Barlinddalsåsen samt flere småkoller og topper forøvrig. Lågurtskog med mye edelløvskog, spesielt eik, dominerer for øvrig, med dominans av grasarten skogsvingel over store arealer. Tresjiktet er ofte glissent. Små partier av alm-lindeskog opptrer i lisider, i søkk og skar ned fra knausene men ikke som Konsekvenser for naturmiljø 7

8 større sammenhengende lokaliteter. Or-askeskog, dominert av ask men også en del svartor og gråor opptrer. I nordre deler av Barlinddalsåsen er det ung or-askeskog. Ung or-askeskog (gjengroing etter tidligere beiter) opptrer også i sørøst. I bekkedaler i sør, ned mot vegen, opptrer velutviklet or-askeskog (innenfor lokaliteten Ø for Plunkervikåsen). I nordøst er det et parti med eldre og grov og skyggefull lågurtgranskog men gran dominerer for øvrig sjeldent tresjiktet. Små, hovedsakelige, fattige sumpskoger opptrer 3-4 steder dominerte av bjørk og gran men også svartor med blant annet forekomst av slakkstarr som indikerer rikere sumpskog. Blant annet i søkk rett sør for Barlinddalsåsen. Flere av sumpskogene hadde permanent vann på befaringstidspunktet, men tørker trolig ut i løpet av sommeren, men bevarer fuktighet ved et tett mosesjikt av grønne torvmoser. Treslagsrikheten er stor, som typisk er for regionen. Figur 5. Små sumpskoger opptrer 3-4 steder innenfor planområdet. Konsekvenser for naturmiljø 8

9 Figur 6. Røsslyngfurskog på toppen av Barlinddalsåsen. Figur 7. Or-askeskog nord på Barlinddalsåsen (del av naturtypelokaliteten). Konsekvenser for naturmiljø 9

10 5.2.3 Karplanter Lågurtskog dominerer store partier med bl.a. masseforkomst av skogsvingel i tillegg til arter som liljekonvall, lundrapp, ormetelg etc. Karplantefloraen er flekkvis særlig rik med arter med myske, vårerteknapp, blåveis etc. Blåveis er ikke forekommende over store areal slik situasjonen er blant annet ned mot vegen mot Bassebu gård. I or-askeskog ble det registrert arter som skjellrot, lerkespore, maigull, hvitveis, markjordbær en del blåveis m.m. I sumpskogene, som virker overveiende artsfattige på karplanter, ble det registrert som sagt registrert slakkstarr, samt trolig mannasøtgras og grønne torvmoser. Karplantefloraen i planområdet synes å være typisk for regionen. Det må tas et forbehold, og det er at det meste av området ble undersøkt i april da hovedsakelig vårfloraen fanges godt opp Fugl Basert på de tre feltdagene må fuglelivet sies å være typisk. Ingen spesielle arter er registrert. Av hakkespetter ble grønnspett og flaggspett registrert. Rødlistede hakkespetter som dvergspett (VU) ble ikke registrert, men hekker trolig i nærheten. Fiskeørn (NT) ble observert lavtflygende ved to tilfeller over området, og hekker muligens på nærliggende åser men trolig ikke i planområdet eller dets umiddelbare nærhet Viktige nøkkelelementer for biologisk mangfold i planområdet Spesielt viktige nøkkelelementer i planområdet er grove trær, spesielt hule og eller grove eiker, samt spredt med enkelte grove lægre (liggende død ved). Totalt i planområdet er det registrert minimum 10 hule eiker av varierende størrelse (fra 40 cm til 110 cm i brysthøydediamter); og minimum sju kjempeeiker dvs. eiker på 80 cm eller mer i diameter samt flere eiker på cm, se figur 8. Naturkvalitetene i planområdet er særlig knyttet til nettopp eik. En så pass stor forekomst av gamle eiker finnes ikke på hver ås i dette området (egne registreringer, Arne Heggland pers. medd. (kartlagt nøkkelbiotoper i store arealer i nærheten), Trond Eirik Silsand, kartlagt i Porsgrunn kommune, Helge Kiland i forbindelse med MIS Porsgrunn for Agder-Telemark skogeierforening, Rolf Gjølberg skogbrukssjef i Larvik kommune). Vi har også befart noe areal utenfor planområdet (innenfor A-lokaliteten i fbm med Grønn plakat Porsgrunn). En rekke hule eiker og grove eiker er registrert også her, med en spesiell konsentrasjon til et område i øst mot grensa til Larvik kommune. Minimum 7 hule eiker, fem kjempeeiker (over 80 cm i bhd) og 3 eiker mellom cm samt en rekke eiker mellom cm er registrert utenfor planområdet. Trolig finnes det flere hule eiker på eiendommen, blant annet er 3-4 hule trær registrert rundt Bassebu gård i forbindelse med MISkartleggingen. Konsekvenser for naturmiljø 10

11 Tabell 3 Oversikt over grov eik og hul eik innenfor og utenfor planområdet. En eik som både er grov og hul er registrert som hul eik. Områdene innenfor planområdet er bedre undersøkt enn områdene utenfor. Innenfor planområdet Utenfor planområdet Hul eik 10 9 Kjempeeik (over 80 cm i bhd) 7 2 Eik (60-80 cm i bhd) 11 3 For øvrig er det registrert spredte grupper med en del død ved av spesielt gran og edle grove løvtrær av lind og lønn utenom eik (mange med forekomst av lungenever og kystnever en indikator på gamle trær). Det er lite med gammel osp, men et fåtall ospeholt med gamle trær finnes. Videre er det 3-4 mindre sumpskoger med bjørk/gran/svartor. Videre er det rik bakkevegetasjon i store deler av området. Konsekvenser for naturmiljø 11

12 Figur 8. Koordinater generert fra Garmin GPS. Rød flagg er hule eiker, grønt flagg er eiker over 80 cm i diameter mens blå flagg er eiker mellom cm. Svarte små firkanter er hule og eller grove lindetrær. Konsekvenser for naturmiljø 12

13 5.2.6 Rødlistearter Oksetungesopp, eikegreinkjuke og ruteskorpe er rødlistearter som ble registrert under befaringene våre (alle NT nær truet). Området har videre et potensial for rødlistearter, spesielt arter knyttet til hul eik med rødmuld og gamle grove trær, (jfr. DN 2009). Potensialet er størst for vedlevende biller knyttet til hule trær med rødmuld og lav m.m. til gamle trær. For vedboende sopp har undersøkelser vist at antall rødlistearter på for eksempel eik, er høyere lenger innover i for eksempel Nordre deler av Farris enn ute ved kysten ved Bassebu eller Auen-landet (egne registreringer, Arne Heggland pers.medd.). Figur 9. Eikegadd med rødlistearten ruteskorpe. Ruteskorpe er rødlistet som NT (nær truet). Konsekvenser for naturmiljø 13

14 Figur 10. Vestsiden av naturtypelokaliteten Barlinddalsåsen. Glissen tresetting av grovvokst eik. Ned mot dalbunnen mellom de to åsene skimtes yngre skog. 5.3 Diskusjon I dette kapitelet følger en kort gjennomgang av viktige naturkvaliteter knyttet til skog i regionen og verdien av store og gamle og/eller hule eiker Bakgrunn Porsgrunn og Larvik kommuner ligger i en region med store naturverdier knyttet til skog. Dette skyldes både naturgitte forhold (klima, voksestedbetingelser, topografi etc) og påvirkningshistorie der kontinuitet i viktige elementer som gamle trær har vært beholdt helt opp til vår tid. Rike blandingsskoger i lavlandet (faglig omtalt som såkalte boreo-nemorale blandingsskoger) og rike edelløvskoger er vanlige naturtyper i dette området. Dette er naturtyper som er kjent som de mest artsrike skogtypene i Norden. De rike blandingsskogene i lavlandet har sin hovedutbredelse i de varme, boreo-nemorale skogområdene på vestsiden av Ytre Oslofjord og Sørlandet. Skogtypen er best utviklet i de lavereliggende skogområdene i Vestfold, Telemark og deler av Aust-Agder. Svært mange rødlistearter/truede arter er dokumentert innenfor gammelskog knyttet til disse skogtypene. Konsekvenser for naturmiljø 14

15 Blant annet har registreringer utført i Skultrevassåsen naturreservat i Drangedal kommune i Telemark påvist inntil da Nordens største tetthet av vedlevende biller knyttet til gamle og døde trær (Bakke 1998). På Jordstøyp naturreservat nord for Kvelde i Larvik er det også registrert en rekke truede billearter knyttet til gammel og hul eik (Lindblad m. fl. 1996). Videre er en rekke hule eiker registrert i naturreservatene i nordre deler av Farris som Jordstøyp, Middagskollen, Vemannsås og Røysa naturreservat (totalt 3050 daa). Spesielt Vemannsås peker seg ut her i følge Naturbasen Naturfaglige registreringer i området Av naturfaglige kartlegginger som belyser de biologiske kvalitetene i Porsgrunn/Larvik kan naturtypekartlegging i Porsgrunn kommune (Silsand 2000), MIS-registreringer i Porsgrunn (Kiland 2003), MIS-kart på nett for Porsgrunn og Larvik samt registreringer av nøkkelbiotoper på Fritzøe skoger (unntatt offentlighet) samt registreringer av biologisk mangfold på to eiendommer på 3,3 km 2 på Auen-landet (Heggland 2001) trekkes fram. De siste 5 år foreligger dog få undersøkelser som vi kjenner til som belyser naturverdiene i området. Totalt sett er det biologiske mangfoldet knyttet til skogene i regionen mangelfull kartlagt da man har liten kunnskap om utbredelse og forekomst til mange arter Eikas verdi for biologisk mangfold Eika står i en særstilling når det gjelder biologisk verdi. Svært mange arter er knyttet til eikeskog. Særlig eikeskog som inneholder økologisk gamle eiketrær da mange spesialiserte arter nettopp er knyttet til strukturer som kun finnes på gamle eiketrær/i gammel eikeskog. Opptil 1500 arter er knyttet til eika som treslag. 200 rødlistearter i Norge er knyttet til eik (DN 2010). Eksempel på slike strukturer er stabil, grov bark (såkalt sprekkebark), hule trær med et tykt lag av rødmuld i bunn og grove liggende døde eikestammer (læger). Eika kan oppnå svært høy alder (over 1000 år, selv om slike høye aldre nok er svært sjelden for skogseik). Et livsløp for en gammel eik - fra spiring via modent tre til gammelt tre og etter hvert døende tre som faller og brytes ned spenner over flere hundre år. Eikeskog med urskogsinteriør tar derfor svært lang tid å utvikle, og alle gamle eiketrær har en spesielt høy verdi i forvaltningssammenheng. Eikas utbredelse i Norge er begrenset og spenner fra Østlandet (Sigdal/Ringsaker) til Smøla i Møre og Romsdal med hovedutbredelse Agder-Vestfold. På grunn av sterk historisk utnyttelse av eik er naturskogsliknende eikeskoger sjeldent. I noen få kommuner er det allikevel registrert en relativt høy tetthet av gamle, grove/hule eiker. Kjerneområdet for gammel og hul eik i Norge er kystnære og lavereliggende områder i Telemark, Vestfold og indre deler av Agder særlig kommunene Larvik, Porsgrunn, Drangedal, Gjerstad og Åmli (og også deler av Andebu, Froland, Evje og Birkenes). Spesielt innerflanken på strekningen omkring Farris-vannet i Larvik, over Drangedal-Gjerstad til Åmli-Froland-Evje i Aust-Agder har eikeblandingsskoger med svært gamle eiketrær (DN 2010). Til tross for at det største mangfoldet av hul eik i Norge er i et belte fra Agder til Vestfold finnes det også et betydelig antall hule eiker også på Vestlandet (Gaarder i notat). På grunn av store forskjeller i nedbørsmønster mellom Vestlandet og Østlandet er artsinteriøret knyttet til gamle og hule eiker forskjellig, for eksempel mangler rødlistede skorpelaver på Vestlandet (Gaarder i notat). Blant annet er det antatt at mange hundre, kanskje samlet sett over 1000 gamle og eller hule eiker finnes for eksempel i det viktige Konsekvenser for naturmiljø 15

16 området Åkrafjorden/Skånevikfjorden i Sunnhordaland (Gaarder i notat). Kystnære skoger er hardere påvirket, spesielt på Sørlandet, ved hogster i seilskutetida, og her finnes det lite gammel eik Hule løvtrær, spesielt eik Det er pr i dag ikke noe god oversikt over antall grove eiker eller hule eiker i Norge eller regionen i følge handlingsplanen for hule eiker. For Drangedal kommune finnes det gode data. Drangedal er en svært viktig kommune for gamle og hule eiker i Norge (ligger på innerflanken av de verdifulle eikeskogene). Som et eksempel ble det i forbindelse med MiS i Drangedal registrert nesten 1000 eiketrær over 60 cm i diameter, hvorav over 500 trær var hule og/eller > 80 cm i diameter (H. Kiland, pers. medd.). Tilsvarende oversikt finnes ikke for viktige eike-kommuner som Porsgrunn og Larvik, men antall hule og grove eiker (løvtrær) er langt mindre i Porsgrunn enn Drangedal kommune (Helge Kiland, MIS-kartlegger i begge kommuner, pers.medd.). I forbindelse med MIS-registreringer i skog er hule løvtre ett av miljøelementene som skal registreres. 130 hule løvtrær (ikke bare eik) er registrert i Porsgrunn kommune basert på opptelling av MIS-kart på nett 1 : Tilsvarende grove tall for Larvik basert på MIS-kart er 160 trær. Det reelle antallet er opplagt langt høyere da MIS-kartleggingen ikke gjelder alle eiendommer, bl.a. er den største eiendommen (midt i eikebeltet ) ikke med i disse dataene, naturreservatene er ikke medregnet, antallet i kulturlandskapet er underestimert og ikke-produktive areal er ikke telt opp samt at man trolig har oversett eiker i forbindelse med MIS-kartleggingen. For eksempel har vi registrert ca 20 hule eiker i forbindelse med dette planarbeidet hvorav et flertall av disse ikke er registrert i forbindelse med MIS. Trolig er antall hule eiker i Porsgrunn og Larvik kommuner mange hundre, kanskje flere tusen?? I følge ARKO-prosjektet, basert på modellering etter undersøkelser av transekter i Larvik kommune, er det vurdert at så mye som 8890 hule eiker kan opptre i Larvik kommune (Thygeson m. fl..2009; 24). Dette er basert på detaljerte tellinger i transekter på 94,15 daa eller 0,033 % prosent av det produktive skogarealet i Larvik kommune, og må dermed tas med store forbehold, men antyder at tallet på hule eiker sannsynligvis er flere Eiker over 80 cm i brysthøydediameter er kartlagt som hule løvtrær i MIS: Konsekvenser for naturmiljø 16

17 Figur 11. Hul eik og grov hul barlind fra lokaliteten Barlinddalsåsen. Konsekvenser for naturmiljø 17

18 Figur 12. Hul eik utenfor planområdet; i naturtypelokalitet Ø for Plunkervikåsen Handlingsplan for hule eiker Nettopp gamle eikers særstilling i forhold til bevaring av biologisk mangfold har resultert i at gamle, hule eiker har fått status som en utvalg naturtype. Det er under utarbeidet en handlingsplan for hule eiker (grove eiker) (DN 2010). I handlingsplanen er naturtypen definert som 1) eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm (brysthøydediameter på 64 cm) og 2) eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Handlingsplanen kan lese på: Påvirkning Skogene i de kystnære deler av Larvik/Porsgrunn har lang hogst/påvirkningshistorie ved tidligere plukkhogster av grove trær over store områder. I nyere tider, de siste 10-årene, har det vært mindre påvirkning og eldre skog i tungt tilgjengelige områder som lier, søkk/sprekkedaler, platåer og andre steder har mange steder blitt stående og dermed unntatt flatehogst/hogst. På grunn av et svært variert og småkollete landskap har mange mindre arealer, blitt unntatt skogbruk/hogst. Lettere tilgjengelige partier, for eksempel høyproduktive og næringsrike søkk og flate lisider, har i de fleste tilfeller blitt hogd (med ung løvskog i dag) og i svært mange områder også blitt tilplantet med gran. Den skoglige kontinuiteten er Konsekvenser for naturmiljø 18

19 dermed relativt liten i de kystnære skogene. Det er spesielt tydelig når det gjelder gran og osp da virkelige grove trær mangler og døde trær i sene nedbrytningsstadier mangler. Eika har mange steder også vært hardt utnyttet (blant annet tidligere eikeskoger som er tilplantet med gran). Av forskjellige årsaker har dog i mange tilfeller gamle eiker og hule eiker unngått hogst og spredte gamle og hule eiker vitner om det. I de kystnære områdene registreres det, trolig av den grunn, spredt med gammel og hul eik på enkelte eiendommer. Spredt finnes det også gamle grove lindetrær, spesielt med grove sokler. Lenger inne ( på inner-flanken ), i områdene nordre Farris, Kvelde, Kjose er det høyere tetthet av gamle trær og en del større, sammenhengende svært verdifulle miljøer med rik blandingsskog av ulike typer (Arne Heggland pers.medd.). Figur 13. Østover fra planområdet og inn i Larvik kommune viser en ganske typisk situasjon i regionen med ung løvskog og innplantet granplantefelt på høyproduktive og lett tilgjengelige områder/lisider. Disse områdene har i dag liten naturverdi. Partier med eldre skog opptrer i mindre tilgjengelige områder, spesielt i høyre bildekant. Her opptrer viktige miljøelementer for biologisk mangfold som gamle og grove trær og død ved, inklusive muligens hule eiker Hvor vanlig er grove og hule eiker i dette landskapet? Et av de viktige spørsmålene i denne saken er hvor sjeldent eller vanlig disse skogtypene med mye gammel og hul eik er på koller i Porsgrunn og Larvik. I følge Helge Kiland (Faun, som har gjennomført MIS-kartleggingen i Porsgrunn) er det ikke svært mange koller med Konsekvenser for naturmiljø 19

20 hule eiker i skoglandskapet i Porsgrunn kommune. Helt nord i Porsgrunn kommune; i Oklungen, er det et område med gammel og hul eik (på bergarten rombeporfyr). Videre skal det være en del gammel og hul eik i områdene rundt St. Hansåsen naturreservat, i Askedalsåsane ved Hallevann og Solumåsen for eksempel (Arne Heggland pers.medd., Otto Abrahamsen pers.medd) samt ved Kjose og Kvelde samt naturreservatene rundt Farris. På Eidangerhalvøya er det for eksempel lite med gammel, grov og hul eik. I undersøkelsesområdet på Auen-landet er det lite virkelig grove eiker. På "larvikitten" og skogene i denne regionen finnes mange koller med mer eller mindre utilgjengelige skogsmiljøer, d.v.s. utilgjengelige ut fra et rasjonelt skogbruk i dag. Mange av disse kollene har ofte ligget skjermet for moderne skogbruk, kanskje så lenge som 70+ år. Fra gammelt av har aktiviteten i disse skogene vært langt høyere, med uthogster på alle treslag. Skogsdrift har definitivt begrenset utbredelsen av mange biologisk verdifulle skogsmiljøer i regionen. Kraftige hogster har både fragmentert verdifulle skogsmiljøer og resultert i at det er få store, sammenhengende intakte gammelskogsområder i regionen.. Konsekvenser for naturmiljø 20

21 5.4 Omfangs og konsekvensvurdering Påvirkningene på naturmiljøet/biologisk mangfold i området må deles i to; (1) nedbygging av areal i planområdet og 2) og forstyrrelse fra steinbruddsaktivitet i form av støy. Den viktigste påvirkningsfaktoren er knyttet til endret bruk av areal og dette omtales spesielt under. Konsekvensvurderingene gjøres som nevnt i metoden på grunnlag av Statens Vegvesen håndbok 140. Steinbruddsvirksomhet medfører at arealene endres 100 %, dvs. at omfanget av inngrepet er stort. Det at det allerede har vært steinbruddsvirksomhet i området reduserer omfanget for kollene som ligger nærmest eksisterende uttaksområde. Vi har valgt å dele opp uttaksområdet i tre for å vurdere konsekvensene mer presist og adskilt. 1. Fjell 3 (basert på kart fra utbygger, se vedlegg 1): Knausene SV av tidligere riggområde. For uttak av disse furu- og eikekollene vil det være nødvendig med inngrep nedover i ung askedominert edelløvskogsli (tidligere beiteområde). Disse furu-/eikekollene er relativt ordinære, dog med minimum tre grove og hule eiker (se under). Ved uttak av fjell 3 vil spredte miljøelementer i form av en grov eik på rundt 80 cm samt fire hule eiker av ulik størrelse (med blant annet oksetungesopp (NT)), spredt barlind samt grov lind og ung li med or-/askeskog berøres. Konsekvensen vurderes som middels negativ, spesielt på grunn av flere grove og hule eiker. Figur 14. Fjell 3. Parti av åpen og glissen eike- og furukolle ved Fjell 3 med furugadd og grov stor eik på 80 cm i brysthøyde. Nærheten til eksisterende steinbrudd er tydelig ut i fra bildet. Konsekvenser for naturmiljø 21

22 Figur 15. Fjell 3. Venstre: Grov hul eikegadd på 60 cm. Høyre: Åpen hul kjempeeik på ca cm i diameter. Eika er uten rødmuld, som er verdifullt for mange insekter. Eika er mulig overstander fra tidligere beitelandskap. Begge eiker står i Fjell Fjell 2: Fjell nord av registrerte riggområde. Fjell 2 består hovedsakelig av furu/eik/(bjørke)-dominert fattig røsslyngskog (noe skogsvingel) med spredte miljøelementer i form av en grov eik på 70 cm i diameter, to mindre hule eiker, noe eikegadd (deriblant en eikegadd med rødlistearten ruteskorpe), parti med en del død furu samt et par soleksponerte grove levende eiker på 80 cm i diameter nord på kollen. De soleksponerte grove eikene i nord er avgrenset som en naturtypelokalitet (Klokkeråsen V). Konsekvensgraden er vurdert som middels negativ dersom naturtypelokaliteten inngår i uttaksområdet og som liten til middels negativ dersom naturtypelokaliteten ikke inngår. Konsekvenser for naturmiljø 22

23 Figur 16. Sørligste og midtre deler av Fjell 2 sett fra Barlinddalsåsen. I bildet ses også forsenkningen mellom åsene som er planlagt som skroteplass/tipplass ( Skroteplass 2 ). Fattig furudominert skog med innslag av eldre eiker dominerer Fjell 2. Konsekvenser for naturmiljø 23

24 Figur 17. Hule eiker på Fjell 2. Konsekvenser for naturmiljø 24

25 Figur 18. Gamle eiker nord på Fjell 2; se også naturtypebeskrivelse i vedlegg. 3. Fjell 1: Barlinddalsåsane. Den største delen av steinressursen står på dette fjellet. Her er det også naturkvaliteter i form av en stor naturtypelokalitet. Selve topplatået av åsen består av partier med fattig ordinære røsslyngfuruskoger mens lisidene, sprekkedaler, forsenkninger og søkk består blant annet av rik edelløvskog og rik blandingsskog. De viktigste enkeltverdiene er knyttet til hule og gamle eiker, men med mer eller mindre sammenhengende eldre skog med spredt eldre løvtrær av lønn og lind (til dels som små alm- /lindeskoger), sumpskoger med svartor/bjørk/gran, rik bakkevegetasjon, eldre ospeholt og søkk med mye grove døde grantrær bidrar til naturvariasjo utover eikene. Konsekvensgraden vurderes til middels til stor negativ konsekvens da tiltaket vil medføre arealbeslag i en stor naturtypelokalitet. Konsekvenser for naturmiljø 25

26 Figur 19. Barlinddalsåsens sørvestside sett fra fjell Skroteplass I. I skroteplass I er det i forbindelse med tidligere steinbruddsaktivitet allerede fylt ut mye stein. Stein er skrotet ut i en frodig sprekkedal med or-askeskog. Konsekvensene vurderes som liten negativ konsekvens dersom arealet av skroteplassen ikke utvides vesentlig. Dersom det utvides videre nedover i sprekkedalen vil konsekvensgraden økes til middels negativ. Konsekvenser for naturmiljø 26

27 Figur 20. Bekkedal nedenfor skroteplass I. 5. Skroteplass II: Skroteplass II ligger i forsenkningen mellom fjell 2 og fjell 3. Området er allerede preget av inngrep i form av tidligere driftsveg, ungskog og plantefelt. Mot øst er det noe yngre edelløvskog, med blant annet en del hassel, ned mot tidligere driftsveg. Konsekvensgraden her vurderes som ubetydelig til liten negativ konsekvens. Skroteplass II er klart å foretrekke sammenlignet med skroteplass I. Tabell 4. Oppsummering av konsekvensgrad. Fargeskala etter håndbok 140 om konsekvensutredninger. Viktigste påvirkningsfaktor Konsekvens Fjell 1 Uttaksområde Middels til stor negativ konsekvens Fjell 2 Uttaksområde Middels negativ konsekvens Uttaksområde uten naturtypelokalitet Liten til middels negativ konsekvens Fjell 3 Uttaksområde Middels negativ konsekvens Konsekvenser for naturmiljø 27

28 Skroteplass 1 Tippområde Liten til middels negativ konsekvens Skroteplass 2 Tippområde Ubetydelig til liten negativ konsekvens 6 USIKKERHETER Det er godt dokumentert at Larvik/Porsgrunn har mange verdifulle skoglokaliteter med rik edelløvskog og rik blandingsskog i lavlandet, og at regionen er en hot-spot region for biologisk mangfold i Norge. Det er videre godt dokumentert at store og gamle grove eiker og hule eiker er viktig for biologisk mangfold. Det som er usikkert er de stor-skala konsekvensene, dvs. konsekvensene for naturtyper og arter på landskapsnivå. Hvor mange lokaliteter og hvor mye hul og gammel eik er tilstrekkelig for å opprettholde og videreutvikle biologisk mangfold inkl truede arter på artsnivå på lang sikt?? 7 AVBØTENDE TILTAK Det er registrerte verdifulle skogsmiljøer utenfor planområdet hos samme grunneier. Eiendommen har trolig høyere naturverdier enn mange andre eiendommer i regionen, spesielt knyttet til hul og gammel eik. Viktige naturverdier kan sikres gjennom en eventuell reguleringsplan med egnet arealkategori med planbestemmelser som konkretiserer ingen skogsdrift, vedhogst eller andre inngrep som kan ødelegge eller redusere naturverdiene i disse verdifulle skogsmiljøene. Dette er i så fall et verdifullt kompenserende tiltak. Skroteplass I bør eventuelt ikke utvides betydelig da det er en frodig or-/askeskog nedover denne bekkedalen. Dersom det blir gitt konsesjon til steinbruddsdrift bør hule eiker som hogges fraktes til nærliggende skoghabitat slik at de artene fra de hule eikene som klarer seg kan leve videre og spre seg til nærliggende hule eiker. Konsekvenser for naturmiljø 28

29 8 KILDER Bakke, A Skultrevassåsen i Drangedal. Skogreservat i særklasse. Skogeieren 9/1998. s Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Internettversjon. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Direktoratet for Naturforvaltning, Handlingsplan for hule eiker. Høringsutkast november s. Gaarder, G Handlingsplan for hule eiker. Høringsuttalelse. Notat. 5 s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Lindblad, I. m. fl Skogområder i Øst-Norge. NOA-rapport Silsand, T. E Biologisk mangfold i Porsgrunn kommune. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Sverdrup-Thygeson, A., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Blom, H., Brandrud, T.E., Bratli, H., Endrestøl, A., Framstad, E., Jordal, J.B., Skarpaas, O., Stabbetorp, O.E., Wollan, A.K. & Ødegaard, F Faglig framdriftsrapport. Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Arealer for Rødlistearter- Kartlegging og Overvåking (ARKO). NINA Rapport 528. Konsekvenser for naturmiljø 29

30 VEDLEGG 1. KART OVER PLANOMRÅDET Kart som viser fjell 1, fjell 2 og fjell 3. Konsekvenser for naturmiljø 30

31 VEDLEGG 2. KART SOM VISENATURTYPELOKALITETER Kart som viser lokalitet 1 (Ø av Plonkevikåsen), 2 (Barlinddalsåsane), 3 (Klokkeråsen V) og 4 (Barlinddalsåsane S). Lokalitet 5 ligger i det nordøstre hjørnet av lokalitet 2, se koordinat i vedlegg 3. Konsekvenser for naturmiljø 31

32 VEDLEGG 3: LOKALITETSBESKRIVELSER Nedenfor beskrives naturtypelokaliteter i planområdet og følger mal i forhold til nasjonal registrering av naturtypelokaliteter. Lokaliteten er basert på egne befaringer samt kartlegging av naturtyper og vilt i Porsgrunn kommune (Silsand 2001). Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting BN Ø av Plonkevikåsen Rik blandingsskog i lavlandet Boreo-nemoral blandingsskog Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Silsand (2001) i forbindelse med naturtypekartlegging i Porsgrunn. Deler av lokaliteten er befart av oss og vi har endret grensene for lokaliteten i nord. Figur 21. Del av lokaliteten som er tatt ut av avgrensningen. Beliggenhet, naturgrunnlag: Konsekvenser for naturmiljø 32

33 Lokaliteten ligger sørøst for Bassebu gård på grensa mot Larvik kommune. Lokaliteten grenser mot steinbrudd og tilhørende aktivitet i øst samt yngre skog i andre himmelretninger. Grensene kan enda være noe kvalitetssikret, spesielt i sørøst og nordvest. Nøyaktig avgrensinger medfører trolig ett dagsverk i felt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Beskrivelsen er som følger: Større område med blandingsskog mellom Mørjeveien og fylkesgrensa, i småkupert terreng. Skogtypen kalles boreonemoral blandingsskog av Siste Sjanse, og er en blanding av rik edellauvskog og rikere granskogstyper. Området har hovedsakelig dominans av lågurt-edellauvskog, men også flekker med mer innblanding av gran, og noe alm-lindeskog. Et par at småkollene i nordøst har fattig furuskog på toppen, men rik blandingsskog i forsenkningene mellom. Enkelte partier i sørvest har tidligere vært blandingsskog med en del gran, men etter uthogst for flere tiår siden har edellauvskogen tatt over helt. Alle edle løvtrær finnes i området, inkludert en del bøk i sørvest. I den norlige delen er skogen noe eldre og til dels mer åpen, men med markerte kløfter med gammel blandingsskog. Her finnes mange gamle og grove eiker, og enkelte grove linder blant annet et hult låg med diameter på nesten 100 cm! En av eikene hadde diameter på over 130 cm, men var temmelig knudrete. Andre eiker f eks diameter >80 cm og delvis hul. Helt i nordvest, i et av skarene i nord og i sørøst finnes en god del hogstspor, men gamle grove løvtrær er likevel spart. I nordvest finnes dessuten en gammel anleggsvei og et lite steinbrudd innenfor lokaliteten. Grensene går mot steinbrudd, hogstflate, granplantefelter og vei. I sørøst er grensene ganske omtrentlige. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A). Tillegg: Lokaliteten bør deles opp i flere mindre naturtypelokaliteter (minimum 3) da en del mellomliggende partier er påvirket av inngrep i form av gamle traktorveger og ung skog. Det har ikke vært budsjettmessige rammer for å gjennomføre det. Videre består denne lokaliteten av mer sammenhengende og tettere skog enn Barlinddalsåsane. Konsekvenser for naturmiljø 33

34 Figur 22. Lokaliteten Ø av Plunkevikåsen. Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Barlinddalsåsane Rik blandingsskog i lavlandet Boreo-nemoral blandingsskog Viktig (B) Innledning: Ny lokalitet. Lokaliteten er befart Konsekvenser for naturmiljø 34

35 Figur 23. Lågurteikeskog/alm-lindeskog i den vestvendte lia av Barlinddalsåsane. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Bassebu gård på grensa mot Larvik kommune. Lokaliteten grenser mot steinbrudd og tilhørende aktivitet i øst og sørøst, mot gammel anleggsveg for steinindustrien i sør samt yngre skog i andre himmelretninger. Grensene kunne vært bedre kvalitetssikret, spesielt toppartiene med fattig røsslyngskog som er tatt ut av avgrensningen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er et kollete område med rik blandingsskog på Barlinddalsåsane. Lokaliteten har hovedsakelig dominans av lågurtskog og svakt utviklet alm-lindeskog, noe gråoraskeskog, fattig sumpskoger i form av gran-/bjørk/-og svartorsumpskoger og flekker med lågurtgranskog. Fattig røsslyngfuruskog med berg avskrapt for løsmasser dominerer på toppene, med rik blandingsskog/rik edelløvskog i forsenkningene mellom. Det er mange små forsenkninger, søkk og sprekkedaler samt lisider med ulike eksponering på lokaliteten som skapet naturvariasjon. Eik dominerer i tresjiktet, men med et betydelig innslag av lind, bjørk, osp og gran. Barlind (VU) opptrer spredt, også hul barlind og gammel barlind og enkelte nyrekrutterte trær. Partier av skogen er eldre og åpen med glissen tresetting. Spredt på lokaliteten finnes mange gamle og grove eiker og hul eik. Minimum 8 hule eiker og fem kjempeeiker (eiker over 80 cm i bhd er registrert). Artsmangfold: Lågurtskog dominerer med store bestander av skogsvingel, hvitveis og lundrapp som dominerende arter. For øvrig opptrer arter som myskegras, hengeaks, tannrot, ormetelg. Videre opptrer spredt noe blåveis og myske. Lerkespore, maigull etc. opptrer i mer moldrik or-askeskog nord på lokaliteten. Av rødlistearter ble oksetungesopp (NT) og eikegreinkjuke (NT) registrert innenfor lokaliteten, mens ruteskorpe (NT) ble registrert rett utenfor. Lungenever forekommer på en rekke trær (>15), mens kystnever ble registrert på et fåtall trær. Dette er arter som er Konsekvenser for naturmiljø 35

36 karakteristisk i gammel eikeskog. Det er videre potensial for truede arter av insekter og lav knyttet til gammel og hul eik samt jordboende sopp knyttet til rik bakke. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er lite påvirket i nyere tid. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at lokaliteten er et relativt stort skogområde med eldre skog med hule og gamle eiker og med spredt eldre løvtrær av lønn og lind (til dels som små alm-/lindeskoger), sumpskoger med svartor/bjørk/gran, rik bakkevegetasjon, eldre ospeholt og søkk med blant annet grove døde grantrær. Flere rødlistearter er registrert. Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Barlinddalsåsane NV Store gamle trær Hult tre Viktig (B) Innledning: Ny lokalitet. Lokaliteten er befart Kategorien store gamle trær er valgt, til tross for at naturtypen hører inn under kulturlandskap, fordi lokaliteten består av et enkelt gammelt tre som står relativt lysåpent. Konsekvenser for naturmiljø 36

37 Figur 24. Grov eik med lite hulrom høyt oppe på stammen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en stor grenseeik mellom Larvik og Porsgrunn kommuner. Eika er ca cm i diameter, har grov sprekkebark og hulrom i greinene. Eika har koordinatene Artsmangfold: Ingen spesielle arter er registrert, men det er et mulig gammelt individ av oksetungesopp på eika. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika står litt skyggefullt. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at eika er en sjeldent stor eik med potensial for forekomster av truede arter. Konsekvenser for naturmiljø 37

38 Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Klokkeråsen V Store gamle trær Gamle trær Viktig (B) Innledning: Ny lokalitet. Lokaliteten er befart Kategorien store gamle trær er valgt, til tross for at naturtypen hører inn under kulturlandskap, fordi lokaliteten består av gamle trær som står relativt lysåpent. Figur 25. Soleksponert berg med tre grove eiker hvorav et av trærne er en grov eikegadd. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av to grove og levende eiker og en grov eikegadd på åpne og soleksponert berg. Den ene av eikene har relativt grov sprekkebark. Det er ingen tydelig tegn til hulrom på noen av eikene. Koordinatene for de levende eikene er hhv og Artsmangfold: Konsekvenser for naturmiljø 38

39 Lungenever forekommer både den ene eika. Barlind (VU) opptrer innenfor lokaliteten. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at dette er to grove og soleksponerte eiker med potensial for forekomster av truede arter, spesielt når hulrom dannes eller dersom det allerede er dannet. Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Barlinddalsåsen S Store gamle trær Gamle trær Viktig (B) Innledning: Ny lokalitet. Lokaliteten er befart Kategorien store gamle trær er valgt, til tross for at naturtypen hører inn under kulturlandskap, fordi lokaliteten består av gamle trær som står relativt lysåpent. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av tre grove eiker i sprekkedaler langs den tidligere anleggsvegen på sørsiden. Konsekvenser for naturmiljø 39

40 Figur 26. Til venstre. Hul gammel eik med rødlistearten ruteskorpe (NT). Til høyre. Gammel grov eik. Artsmangfold: En av eikene er hul med forekomst av ruteskope. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at lokaliteten består av tre grove eiker hvorav den ene er hul. Konsekvenser for naturmiljø 40