Naturverdier ved Skafjellåsen i Sande

Transkript

1 Naturverdier ved Skafjellåsen i Sande Stefan Olberg BioFoks-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Trysilhus AS kartlagt naturverdier ved Skafjellåsen i Sande, Vestfold. Hele området er skogkledd, med dominans av eldre furuskog. To lokaliteter beliggende i blandingsskog innenfor området og fire gamle eiketrær beliggende i kanten av området, er kartlagt som prioriterte naturtyper etter DN-håndbok 13. Eiketrærne omfattes av forskrift om utvalgt naturtype hule eiker. Ett av eiketrærne og ett av skoglokalitetene er vurdert som viktige (B-verdi), de andre som lokalt viktig (Cverdi). Det er også avgrenset en hensynssone, som i tillegg til naturtypelokalitetene inkluderer en del eldre furuskog, og hvor det er ønskelig at skogen får stå i fred fra fremtidige inngrep. BioFokus-notat Tittel Naturverdier ved Skafjellåsen i Sande Forfatter Stefan Olberg Dato 12. november 2018 Antall sider 15 sider Refereres som Olberg, S Naturverdier i deler av Skafjellåsen i Sande. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Nøkkelord Sande Skafjellåsen Naturverdier Viktige naturtyper Biologisk mangfold Rødlistearter Svartelistearter Utbygging Omslag Sumpskogspreget blandingsskog øst i undersøkelsesområdet. Foto: Stefan Olberg. ISSN: ISBN: Publiseringstype Digitalt dokument (pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Trysilhus AS, ved Geir Olai Jordanger Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus, ved Stefan Olberg, har via Arkitektgruppen Drammen AS foretatt en kartlegging av biologisk mangfold ved Skafjellåsen i Sande kommune i Vestfold på oppdrag for Trysilhus AS v/ Geir Olai Jordanger. Det er planlagt boligutbygging i området, men plantegninger er ikke forelagt som en del av oppdraget. En avgrensning av undersøkelsesområdet er gjengitt i figur 1, og området på ca. 265 daa inkluderer deler av eiendommene 111/2, 112/1 og 114/7, og ligger vest for toppen av Skafjellåsen. Figur 1. Kart over Sande med utsnitt som viser undersøkelsesområdet B2 (gul skravering) ved Skafjellåsen i Sande i Vestfold. Metode Undersøkelsen har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Utvalgte naturtyper iht. naturmangfoldloven og forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2018). Forekomster av rødlistearter og fremmedarter (Henriksen og Hilmo 2015, Artsdatabanken 2018). Naturbase, Artskart og Kilden er gjennomgått for å samle inn eksisterende kunnskap om området. Eventuelle tidligere registreringer av naturtypelokaliteter, MiS-figurer og rødlistearter er omtalt i rapporten. Denne rapporten skal gi et godt innblikk i hvilke naturkvaliteter som finnes i området, men undersøkelsen er ikke fullstendig med tanke på kartlegging av artsmangfold. 3

4 Konsekvensvurderinger inngår ikke som en del av oppdraget, men det er likevel gitt anbefalinger om noen generelle tiltak for å sikre en ivaretakelse av påviste naturverdier innenfor undersøkelsesområdet. Områdebeskrivelse og kjente naturverdier Området ble undersøkt 4. oktober 2018, og hele området ble relativt godt undersøkt. Undersøkelsesområdet grenser mot utbygd areal i sør og sørvest, mot grusvei i nord og nordøst, og turvei i øst. Undersøkelsesområdet består i sin helhet av skogsmark. Skogen består i hovedsak av fattige utforminger av furuskog, men innehar også en god del grandominert skog med et varierende innslag av løvtrær, samt litt edelløvskog. De rikere arealene i nordvest er sterkt hogstpåvirket, og består for det meste av ungskog og kratt, ellers er området lite hogstpåvirket i nyere tid. Undersøkelsesområdet innehar ingen registrerte naturtypelokaliteter, og ingen rødlistede eller svartelistede arter er registrert fra før av (Artsdatabanken 2018). Deler av området er skogkartlagt (NIBIO 2018), og en MiS-figur (miljøverdier i skog) ligger i sin helhet innenfor undersøkelsesområdet (fig. 2). MiS-figuren er registrert som en nøkkelbiotop med forekomst av «eldre lauvsuksesjon» og «rik bakkevegetasjon». Figur 2. Kart som viser deler av undersøkelsesområdet (gul avgrensning) med avgrenset MiS-figur (rosa og brun figur) og nøkkelbiotop (svart). 4

5 Figur 3. Gammel bærlyngfuruskog er dominerende skogtype innenfor undersøkelsesområdet. Foto: Stefan Olberg. Påviste naturverdier Det aller meste av undersøkelsesområdet har en viss verdi for det biologiske mangfoldet, og det bør tas hensyn til naturverdier også utenom avgrensede naturtypearealer. Særlig er de relativt store arealene med gammel furuskog nær ved å bli kartlagt som en stor naturtypelokalitet (fig. 3), mens arealene med rik edelløvskog i nordvest er dels for små og dels for hardt påvirket til å avgrenses (fig. 11). Øst i området, rundt den avgrensede MiS-figuren, er det avgrenset og kartlagt en naturtypelokalitet vurdert som viktig (B-verdi) (lok. 390, fig. 5 og 9). Lokaliteten består av sumppreget blandingsskog med en del eldre trær, noe dødved og stedvis innslag av lavurtvegetasjon. Rikere sump- og kildeskog med utformingene rikere gransumpskog og rikere løvsumpskog er angitt som naturtype. Nordøst i området, vest for Skafjell gård, er det avgrenset en naturtypelokalitet som vurderes som lokalt viktig (C-verdi) (lok. 391, fig. 5, 7 og 8). Lokaliteten består av blandingsskog med stedvis en god del gran, noe osp og andre boreale løvtrær, samt et varierende innslag av edelløvtrær som ask, lind, hassel, spisslønn og eik. Stedvis er det lavurtvegetasjon, med blant annet noe blåveis, liljekonvall, trollbær, hengeaks og fingerstarr, mens andre deler har dominans av blåbærvegetasjon. Deler av lokaliteten ligger i liten skrent med noe blokkemark, resterende del ligger på flatere mark med til dels godt jordsmonn. En del lite til middels nedbrutt dødved av midlere dimensjoner forekommer, og da særlig av gran, men også noe dødved av 5

6 ulike løvtrær forekommer. Potensialet for forekomster av rødlistearter knyttet til dødved og rik bakke vurderes som under middels. Langs områdets grense i nordøst står det noen få spredte gamle eiketrær i veikanten. Fire av disse eikene oppfyller kravene for å kartlegges som den utvalgte naturtypen hule eiker (Lovdata 2018). Tre av eikene ble vurdert som lokalt viktige (C-verdi), mens det siste eiketreet ble vurdert som viktig (B-verdi) (fig. 5 og 6). For en fullstendig beskrivelse av de omtalte naturtypelokalitetene, se vedlegget bakerst i rapporten. Av rødlistede arter og økologisk interessante arter ble det foruten ask (VU) påvist noen eksemplarer av soppmarihønen Leiestes seminiger (NT) under furubark på en tørrfuru med stokkmaurangrep sentralt i området (fig. 4). Denne arten er knyttet til dødved med maurangrep i gammelskogslokaliteter i Figur 4. Tørrfuru med hakkespetthull og funn av Leiestes seminigra (innfelt). Foto: Stefan Olberg. lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Like ved, på en tørrgadd av gran angrepet av barkbiller, ble det påvist flere eksemplarer av kortvingen Placusa complanata, en art som ikke er rapportert fra Norge. Arten er derimot tidligere påvist i to eksemplarer fra henholdsvis Telemark og Hedmark. Samme sted ble også kortvingen Phloeonomus sjobergi påvist ny for Vestfold. Nordvest i undersøkelsesområdet, langs et lite bekkedrag dominert av krattskog, ble det påvist en forekomst av krustrompetsopp (Craterellus sinuosus). Arten er uvanlig i rik lavurtskog og indikerer et artsrikt, jordboende soppsamfunn. Alle disse funnene ligger utenfor de avgrensede naturtypelokalitetene, mens billefunnene ligger (så vidt) innenfor hensynsarealet (fig. 10). Noen enkeltforekomster av fremmede arter oppført på fremmedartslisten (Artsdatabanken 2018) ble påvist innenfor undersøkelsesområdet. Noen få planter av kanadagullris står i krattskogen i nordvest, mens noen enkeltplanter av rødhyll og en mispel-art ble observert i furuskogen i sørøstre halvdel. Både kanadagullris og rødhyll er vurdert å ha en svært høy risiko for det biologiske mangfoldet (Artsdatabanken 2018). Fremmedarter ble ikke ettersøkt spesielt, og det er med all sannsynlighet flere forekomster av fremmede arter i området enn det som er påvist, og da særlig i kantarealene mot eksisterende bebyggelse. Fremmedarter bør bekjempes der det er hensiktsmessig, og det bør forhindres at slike arter spres ytterligere i nærområdet. 6

7 Figur 5. Flyfoto med inntegnet undersøkelsesområde (gul stiplet) og naturtypelokaliteter (grønne = B-verdi og gule = C-verdi). 7

8 Figur 6. Gammel eik (nr. 3) stående mellom kjerrevei og dyrket mark. Foto: Stefan Olberg. Figur 7. Lokalitet 391; liten blokkemarkpreget skrent med dominans av rik edelløvskog. Foto: Stefan Olberg. 8

9 Figur 8. Lokalitet 391; blandingsskog med en del dødved av bl.a. gran. Foto: Stefan Olberg. Figur 9. Lokalitet 390; sumppreget blandingsskog med en del svartor og gran. Foto: Stefan Olberg. 9

10 Et omtrentlig avgrenset hensynsområde som ivaretar naturtypelokalitetene samt en del av den gamle furuskogen er angitt (fig. 10). Området inkluderer noe middels gammel løvskog i nord og sørøst, ellers består det meste av hensynsområdet, utenom naturtypelokalitetene, av gammel furuskog. Det påpekes at det også i resten av undersøkelsesområdet sør for hensynsområdet i all hovedsak består skog av eldre-gammel furuskog, lik den innenfor hensynsområdet. Det er altså naturverdier også utenfor hensynsområdet som det oppfordres til å ivareta i størst mulig grad. Figur 10. Kart med inntegnet undersøkelsesområde (gul stiplet), naturtypelokaliteter (grønne = B-verdi og gule = C-verdi) og foreslått hensynsområde (blå avgrensning). Oppsummering/konklusjon Hele undersøkelsesområdet er skogdekt. Søndre og sentrale deler, samt østre deler av arealet i nord, har eldre til gammel furuskog. Lengst nordvest er det ung edelløvskog med innslag av andre skogtyper. I små skrenter i øst er det noe edelløvskog på blokkemark, mens flate partier gjerne har granskog med et varierende innslag av ulike løvtrær. To naturtypelokaliteter ligger innenfor undersøkelsesområdet, samt at fire ligger i kant av området. Et omtrentlig avgrenset 10

11 hensynsområde som ivaretar naturtypelokalitetene samt en del av den gamle furuskogen er angitt. Det påpekes at det også i resten av undersøkelsesområdet sør for hensynsområdet er tilsvarende eldre furuskog som innenfor hensynsområdet, så også her er det en del naturverdier som det oppfordres til å ivareta i størst mulig grad. Ved en eventuell utbygging av området oppfordres det til å sette igjen ett eller et par store «grøntarealer» fremfor flere små, slik at de skoglige prosessene i disse arealene til en viss grad kan opprettholdes, samt at slitasjen og de negative menneskelige påvirkningene reduseres noe. Figur 11. Ung hassel-dominert, rik edelløvskog forekommer noe sparsomt i nordvest. Den rike edelløvskogen er ung og sterkt negativt påvirket av hogster og stedvis tilplanting av gran. Foto: Stefan Olberg. Referanser Artsdatabanken Fremmeartslista. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Henriksen, S. & Hilmo, O Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lovdata Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet Utkast til reviderte faktaark fra DN-håndbok 13. Naturtyper på land og i ferskvann. Miljødirektoratet. Miljødirektoratet Naturbase. Olberg, S Kartlegging av naturverdier ved Skafjellåsen V i Sande. BioFokus-notat

12 NIBIO Kilden. 0&lang=nb&bgLayer=graatone_cache&layers_opacity=0.75&layers=skogplan_alle_livs miljo# Norsk Geologisk Undersøkelse Digitalt berggrunnskart. Naturtyper Oversikt 390 Skafjellåsen Rik sumpskog, kildeskog og strandskog Rik løvsumpskog Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med vurdering av naturkvaliteter ved Skafjellåsen grunnet en planlagt utbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Skafjellåsen og sør for Skafjell gård i Sande, Vestfold, og gjelder et fuktig skogareal vest for turvei/kjerrevei som grenser mot noe yngre skog i sør og mot tørrere furuskog i vest. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Rikere sump- og kildeskog - Rik løvsumpskog (F0606), med et godt innslag av gran, og kunne også vært angitt med utformingen Rik gransumpskog (F0605). Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist, og potensialet for rødlistearter vurderes som noe under middels. Bruk tilstand og påvirkning: Sumppreget skog med gran og svartor som dominerende treslag. Svartortrærne og noen av grantrærne har noe sokkeldannelse. Noe dødved finnes, og da særlig av gran, men også noe løv. Dødveden er generelt lite nedbrutt. Stedvis er det innslag av en del ung gran. Vegetasjonen tyder ikke på at skogen er spesielt fuktig, og deler av den avgrensede lokaliteten må regnes som fastmark og ikke fuktmark, men overgangene er noe diffuse. Enkelte lavurtarter som ask forekommer, men blåbær er dominerende i deler av lokaliteten. En eksepsjonelt tørr sommer gjorde vurderingen av vegetasjonen vanskelig. Ingen grøfter ble sett innenfor lokaliteten, men en opparbeidet kjerrevei går rett ved, og den noe begrensede dødvedmengden tilsier et kontinuitetsbrudd. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) som følge av forekomsten av en gammel svartorsumpskog med innslag av noe rik vegetasjon og stedvis dominans av gran. Etter nye faktaark oppnås middels vekt på artsmangfold, størrelse, påvirkning og til dels på småskala variasjon. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles på best måte ved å overlate skogen til fri utvikling. 391 Skafjell V Rik blandingsskog i lavlandet Boreonemoral blandingsskog Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med vurdering av naturkvaliteter ved Skafjellåsen grunnet planlagt utbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for gården Skafjell i Sande kommune, Vestfold, og består av rik blandingsskog som grenser mot noe yngre og/eller fattigere skog. 12

13 Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som en Rik blandingsskog i lavlandet - Boreonemoral blandingsskog (F1301). Lokaliteten inneholder små arealer med Rik edelløvskog - Rasmarklindeskog, samt eldre, til dels rik, granskog med et variert løvinnslag. Artsmangfold: For uten ask ble ingen rødlitearter påvist, men området har et visst potensial for særlig å huse rødlistede sopp og insekter knyttet til dødvedforekomster som ligger soleksponert plassert. Bruk tilstand og påvirkning: Flatere partier har et varierende innslag med gran, som stedvis er dominerende. Ulike boreale løvtrær er vanlig, og litt ask, spisslønn, hassel og eik forekommer også. En del dødved av gran og litt løv forekommer, men kontinuiteten ser ut til å være dårlig, med lite nedbrutt virke som klart dominerende. Blåbærskog, litt småbregneskog og storbregneskog med innslag av arter som ormetelg, trollbær og bringebær forekommer, samt noe lavurtskog med blant annet blåveis, skogsalat, hengeaks og markjordbær. Små, noe slake skrenter med blokkemark innenfor lokaliteten har gjerne ren løvskog med mye innslag av edelløvtrær som lind og hassel og litt lavurtarter som liljekonvall og fingerstarr. Skogen i skrenten er ikke spesielt gammel, men et par lind har begynnende hulldannelser og noe dødved av varierende karakter forekommer. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Rike skogtyper finnes spredt i nærområdet, særlig i lavereliggende arealer. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) som følge av en liten, ganske variert skoglokalitet med noen rike partier, partier med en del dødved og partier med dominans av lind. Få påviste interessante arter, men lokaliteten har et potensial for enkelte rødlistede arter. Etter oppdaterte faktaark oppnår lokaliteten lav vekting på alle parametere. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene ivaretas og videreutvikles på best måte ved å overlate skogen til fri utvikling. 392 Rud Store gamle trær Eik Verdi: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med vurdering av naturkvaliteter ved Skafjellåsen grunnet planlagt utbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Rud i Sande kommune, Vestfold, og består av et gammelt eiketre i et smalt løvkratt mellom kjerrevei og dyrket mark/beitemark. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Store gamle trær - Eik (D1207) og omfattes av den utvalgte naturtypen Hule eiker (Lovdata 2018). Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist, men treet har et visst potensial for å huse rødlistearter knyttet til død eikeved. Bruk tilstand og påvirkning: En eik med omkrets på 305 cm i brysthøyde står i ungt løvkratt. Treet har ingen synlige hullåpninger og ingen ytre tegn på hulhet. Kronen er vid, er ikke beskåret i nyere tid og har enkelte døde grener. Stammen har grov sprekkebark (< 4 cm dype sprekker) og er dekket av litt lav og en god del mose. Treet står eksponert plassert, men har mye ungt løvkratt under kronen. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Enkelte andre hule eiker finnes i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som en svak B-verdi (viktig) som følge av forekomsten av et eldre eiketre med grov sprekkebark og noen døde grener i kronen. Manglende hulhet, begrenset forekomst av grov dødved og noe skyggefull plassering trekker verdien ned. 13

14 Skjøtsel og hensyn: Løvkrattet, særlig på sørsiden, bør holdes nede, slik at eiketreet ikke skygges ut og at nedre deler av stammen får mer sol. Treet må ikke beskjæres unødvendig og døde grener må få bli værende på treet. Eventuelt nedfall av grener bør få bli liggende. 393 Skafjell I Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med vurdering av naturkvaliteter ved Skafjellåsen grunnet planlagt utbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for gården Skafjell i Sande kommune, Vestfold, og består av et gammelt eiketre i et smalt løvkratt mellom kjerrevei og dyrket mark. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Store gamle trær - Eik (D1207) og omfattes av den utvalgte naturtypen Hule eiker (Lovdata 2018). Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist og treet har i dag et lavt potensial for å huse rødlistearter. Svovelkjuke vokser på en stubbe innenfor lokaliteten. Bruk tilstand og påvirkning: En eik med omkrets på 280 cm i brysthøyde står i noe ungt løvkratt. Treet har ingen synlige hullåpninger og ingen ytre tegn på hulhet. Kronen er middels vid, er lite beskåret og har få døde grener. Stammen har litt sprekkebark (< 2 cm dype sprekker) og er dekket av en del lav og litt mose. Treet står eksponert plassert, men har litt ungt løvkratt under kronen. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Enkelte andre hule eiker finnes i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet forekomsten av en eldre eik uten viktige elementer som hulhet, grov dødved og grov sprekkebark. Skjøtsel og hensyn: Løvkrattet bør holdes nede, slik at eiketreet ikke skygges ut og at nedre deler av stammen får mer sol. Treet må ikke beskjæres unødvendig og døde grener må få bli værende på treet. Eventuelt nedfall av grener bør få bli liggende. 394 Skafjell II Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med vurdering av naturkvaliteter ved Skafjellåsen grunnet planlagt utbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for gården Skafjell i Sande kommune, Vestfold, og består av et gammelt eiketre i et smalt løvkratt mellom kjerrevei og dyrket mark. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Store gamle trær - Eik (D1207) og omfattes av den utvalgte naturtypen Hule eiker (Lovdata 2018). Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist og treet har i dag et lavt potensial for å huse rødlistearter. Bruk tilstand og påvirkning: En eik med omkrets på 250 cm i brysthøyde står i noe ungt løvkratt. Treet har ingen synlige hullåpninger og ingen ytre tegn på hulhet. Kronen er middels vid, er litt beskåret i nyere tid og har få døde grener. Stammen har litt sprekkebark (< 2 cm dype sprekker) og er dekket av en del lav og litt mose. Treet står eksponert plassert, men har litt ungt løvkratt under kronen. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Enkelte andre hule eiker finnes i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet forekomsten av en eldre eik uten viktige elementer som hulhet, grov dødved og grov sprekkebark. 14

15 Skjøtsel og hensyn: Løvkrattet bør holdes nede, slik at eiketreet ikke skygges ut og at nedre deler av stammen får noe mer sol. Treet må ikke beskjæres unødvendig og døde grener må få bli værende på treet. Eventuelt nedfall av grener bør få bli liggende. 395 Skafjell III Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med vurdering av naturkvaliteter ved Skafjellåsen grunnet planlagt utbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for gården Skafjell i Sande kommune, Vestfold, og består av et gammelt eiketre i et smalt løvkratt mellom kjerrevei og dyrket mark. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som Store gamle trær - Eik (D1207) og omfattes av den utvalgte naturtypen Hule eiker (Lovdata 2018). Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist og treet har i dag et lavt potensial for å huse rødlistearter. Bruk tilstand og påvirkning: En eik med omkrets på 230 cm i brysthøyde står i noe ungt løvkratt. Treet har ingen synlige hullåpninger og ingen ytre tegn på hulhet. Kronen er middels vid, er litt beskåret i nyere tid og har få døde grener. Stammen har litt sprekkebark (< 1,5 cm dype sprekker) og er dekket av en god del lav og litt mose. Treet står greit eksponert plassert. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Enkelte andre hule eiker finnes i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet forekomsten av en eldre eik uten viktige elementer som hulhet, grov dødved og grov sprekkebark. Skjøtsel og hensyn: Løvkrattet bør holdes nede, slik at eiketreet ikke skygges ut og at nedre deler av stammen får noe mer sol. Treet må ikke beskjæres unødvendig og døde grener må få bli værende på treet. Eventuelt nedfall av grener bør få bli liggende. 15

16 ISSN ISBN BioFokus-notat