Høyringsuttale til tilleggssøknad om konsesjon for ny 132 kv ytre ring Nordfjord

Transkript

1 Side 1 av 11 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 13/ Høyringsuttale til tilleggssøknad om konsesjon for ny 132 kv ytre ring Nordfjord Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune meiner at dei omsøkte 132 kv anlegga i ytre ring Nordfjord er fornuftige tiltak, og har ikkje merknader til dei overordna vurderingane og konklusjonane som er gjort i søknaden. Hovudelementet i søknaden er ny 132 kv linje mellom Ålfoten sentralnettstasjon og noverande trafo i Deknepollen. 2. Fylkeskommunen ser at det i søknaden er fleire alternativ med vekslande fordeler og ulemper for ulike tema. Fylkeskommunen prioriterer slik: Alternativ 4.0 framfor 4.1 ved passering av Bortnedalen. Alternativ 4.2 framfor 4.0 ved passering av Rugsundet. Alternativ 4.3 framfor 4.0 for kryssing av Nordfjorden med sjøkabel, og støttar med det Vågsøy kommune si tilråding. Alternativ 2.0 framfor 2.1. A ved Svorasåta på Bremangerlandet. Vedlegg: 1. Brev frå NVE Oversiktskart opphavleg søknad Ytre ring Nordfjord 3. Oversiktskart tilleggssøknad ytre ring Nordfjord 4. Uttale frå Vågsøy kommune, formannskapet Vil bli tillagt eller ettersendt. 5. Uttale frå Bremanger kommune, kommunestyret Tilrådinga til kommunestyret vil bli utlagt før møtet i fylkesutvalet. Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Tilleggssøknad om konsesjon m.m., tilleggsutgreiing frå SFE Nett AS SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag NVE ber i brev om uttale til tilleggssøknad og tilleggsutgreiing for 132 kv ytre ring Nordfjord i Bremanger og Vågsøy kommunar. Søkjar er SFE Nett AS. Frist for uttale er sett til Fylkeskommunen har fått utsett denne fristen til Det er tidlegare søkt om konsesjon for eit meir omfattande linje- og kabelprosjekt i området Bryggja, Deknepollen, Oldeide, Berle, Hennøy, Svelgen og Ålfoten. (Oversikts-kart er vedlagt saka). Ut frå høyringsrunde og krav om tilleggsutgreiingar frå NVE er det gjort nye systemvurderingar for området. Med basis i desse er det lagt fram eit endra linjeprosjekt med ny 132 kv linje/kabel mellom Ålfoten og Deknepollen som hovudelement. Traseen er planlagt via Rugsund og Rugsundøy, i sjøkabel til Angels-haug og luftlinje vidare til Deknepollen. Bremangerlandet vindkraftverk vil bli knytt til linjesystemet via ei ny 132 kv linje frå ein ny

2 Side 2 av 11 koplingsstasjon på Rugsundøy. Tidlegare søknad med linje- og kabelprosjekt mellom Hennøy vindkraftverk og Bremangerlandet vindkraftverk via Berle, er teke ut av planen. Grunngjeving for søknaden er at linjeprosjektet vil auke forsyningstryggleiken i ytre Nordfjord og leggje til rette for å overføre ny kraftproduksjon frå fleire vindkraftverk inn til sentralnettstasjonen i Ålfoten. Linjeprosjektet er også ein lekk i overgangen til 132 kv systemspenning i regionen. Uttale frå Vågsøy kommune, formannskapet, var ikkje tilgjengeleg då denne saka vart klarert. Denne uttalen vil difor bli tillagt, ev. utlagt i ettertid. Jf. vedlegg 4. Bremanger kommune, kommunestyret, vil først gje uttale Her vil tilrådinga til kommunestyret bli utlagt i ettertid. Jf. vedlegg 5. Fylkesrådmannen meiner at dei omsøkte 132 kv anlegga i ytre ring Nordfjord er fornuftige tiltak, og har ikkje merknader til dei overordna vurderingane og konklusjonane som er gjort i søknaden. Hovudelementet i søknaden er ny 132 kv linje mellom Ålfoten sentralnettstasjon og noverande trafo i Deknepollen. I søknaden er det fleire variantar med vekslande fordeler og i ulemper for ulike tema. Fylkesrådmannen prioriterer slik: Alternativ 4.0 framfor 4.1 ved passering av Bortnedalen. Alternativ 4.2 framfor 4.0 ved passering av Rugsundet. Alternativ 4.3 framfor 4.0 for kryssing av Nordfjorden med sjøkabel, og støttar med det Vågsøy kommune si tilråding. Alternativ 2.0 framfor 2.1.A ved Svorasåta, Bremangerlandet. 2. Bakgrunn for saka Fylkeskommunen uttalte seg , sak 149/11, til ei melding om tiltaket med framlegg til utgreiingsprogram. NVE fastsette utgreiingsprogram for tiltaket. Fylkeskommunen uttalte seg til søknad om konsesjon for 132 kv ytre ring Nordfjord i sak 37/13, møte , der det vart gjort slikt vedtak: 1. For å få ei samla vurdering av konsekvensane meiner Sogn og Fjordane fylkeskommune at det må bli gjort tilleggsutgreiingar som omfattar kulturminne og kulturmiljø frå nyare tid. 2. Fylkeskommunen har ikkje avgjerande merknader for desse strekningane: Ny 132 kv linje Bryggja Deknepollen inkl. opprusting av trafostasjonar. Nytt 132 kv anlegg som jordkabel til Okshola ved Skavøypollen, sjøkabel vidare til Oldeide vest for ferjekaia, luftlinje opp til ny Bremangerlandet trafo. Flytting av trafo i tråd med Bremanger kommune sin uttale bør vurderast. 3. Av omsyn til landskap og friluftsliv rår fylkeskommunen frå begge dei dei to omsøkte traseane mellom Bremangelandet og Frøysjøen. Ein alternativ trase bør gå lenger nord og utanom viktige område med tanke på landskap og friluftsliv m.a. ved Smalerabben og bør ikkje gå i luftspenn over Berlepollen. Fylkesutvalet viser her og til uttale frå Bremanger kommune, Fylkesmannen og Sogn og Fjordane Turlag. 4. Det bør utgreiast ein alternativ sjøkabeltrase frå Berlepollen til Merkingsneset og vidare til Svelgen. Løysinga vil innebere luftlinje til Hennøy trafo langs alternativ 3.0 som er vurdert. 5. Ved val mellom dei to alternativa for ny 132 kv linje mellom Hennøy trafo og Svelgen trafo, er alt. 1.5 vurdert til å vere betre enn 1.0, men fylkeskommunen vil ta atterhald for at nye og betre alternativ kan komme opp som følgje av Bremanger kommune sin uttale og innspelet om ei løysing med sjøkabel inn Nordgulen til Svelgen. 6. Ny 132 kv linje mellom Svelgen trafo og nye Ålfoten sentralnettstasjon bør gå parallelt med traseen til noverande 132 kv linje og langs den nye 420 kv linja. Om den nye 420 kv linja skulle bli flytta til ein trase sør for Sørdalen naturreservat, må 132 kv linja også bli flytta tilsvarande. 7. Generelt i slike saker må utgreiinga også omfatte verknader for nettariff. Etter sluttført høyringsrunde og nye krav frå NVE har søkjaren no lagt fram tilleggssøknad med tilleggsutgreiingar som omfattar nye trafo- og koplingsstasjonar og linjetrasear. Nokre linjeparsellar i den tidlegare søknaden vert trekte ut av prosjektet medan fleire parsellar skal vere med vidare. I tillegg skal nokre eksisterande linjetraser fjernast.

3 Side 3 av 11 Desse trasealternativa med variantar vert trekt (alle er 132 kv): Linje mellom Bryggja og Almenningsfjellet. Linje- og kabelprosjekt mellom Deknepollen og Bremangerlandet vindkraftverk. Linje- og kabelprosjekt mellom Bremangerlandert vindkraftverk og Hennøy vindkraftverk. Bremangerlandet A transformatorstasjon. Ny plassering lenger øst ved Blandevatnet. Desse trasealternativa frå den første søknaden, er med i tilleggssøknaden (alle er 132 kv): Almenningsfjellet - Deknepollen, med utviding av trafo i Deknepollen Hennøy vindkraftverk - Svelgen Svelgen Ålfoten sentralnettstasjon Fylkesdelplan for arealbruk Nr. 87: Hornelen-halvøya er friluftsområde med nasjonal verdi. Linjeparsellen 4.0 frå Rugsundøy til det planlagde Bremangerlandet vindkraftverk går inn i dette. Nr 86: Rugsund med den austlege delen av Rugsundøya er friluftsområde med regional verdi. Begge dei omsøkte kraftlinjetraseane frå Ålfoten og nordvestover til Deknepollen går gjennom dette området. Klipp frå fylkesatlas: Regionalt og nasjonalt viktige friluftsområde er markert med grøn farge.

4 Side 4 av 11 Regional plan for vindkraft. Regional plan for vasskraft. Nordsida av Hornelen-halvøya, Rugsundøya mot Skatestraumen, Rugsund med Storøya og Leirgulen er markert som landskapsområde med regional verdi (gul farge). Landskapsverdiar i regional plan for vindkraft. Raud farge: A. Stor regional og nasjonal verdi. Gul farge: B. Stor regional verdi. Grøn farge: C. representativt/vanleg landskap. I vindkraftplanen er Hornelen-haløya, Skatestrumen, sørlege delen av Rugsundøya, sørlege delen av sundet og Leirgulen-området markert som nasjonalt utvalde kulturmiljø. Dei rosa firkantane på kartet er lokalt utvalde kulturmiljø. Vindkraftplanen. Nasjonalt utvalde kulturmiljø, svart skravur.

5 Side 5 av Det planlagde tiltaket I søknaden kap. 3 side 20 er det sagt m.a. dette om grunngjevinga for tiltaket: Begrunnelsen for hele den tilleggssøkte nettløsningen kan deles i to utløsende årsaker. Bygging av en ny forbindelse mellom Ålfoten og Deknepollen begrunnes i behovet for økt forsyningssikkerhet i området ytre Nordfjord. Dette behovet forsterkes gjennom at deler av eksisterende ledningsnett er gammelt og modent for reinvestering. Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk utløser behov for å bygge nye forbindelser inn til regionalnettet. Enten frem til Rugsundøy koblingsstasjon (Bremangerlandet) eller inn til dagens Svelgen transformatorstasjon (Hennøy). Det foreligger videre en søknad for Guleslettene vindkraftverk som påvirker behovet mellom Svelgen og Ålfoten. Det er vurdert seks mogelege systemløysingar ut frå det behovet som er lagt til grunn for området. Samla kostnader vil bli i storleik millionar kroner. Investeringskostnader til ny 132 kv linje Svelgen-Ålfoten er ikkje med i dette overslaget. Tiltaka på denne strekninga har samanheng med ev. bygging av Guleslettene vindkraftverk, ev. i kombinasjon med Hennøy vindkraftverk, og er vurdert til å ligge delvis utafor prosjektet ytre ring Nordfjord. Søknaden er basert på det ein av seks variantar: 2.2 der kostnadsoverslaget lyder på 194 mill. kroner. Her vil linje og stasjon Hennøy-Svelgen komme på ca. 50 mill. kroner og linje og stasjon Bremangerlandet-Rugsundøy på 69 mill. kroner. I søknaden, side 34, er det sagt m.a. dette om nett-tariffar: Nettselskapets inntektsramme vil endres som følge av etablering av ny sentralnettstilknytning i Ålfoten og forsterkning av regionalnettet. Det vil være angitt beløp i tilknytning til kolonne "Investering Nettselskap" i Tabell 3.2 som danner hovedgrunnlaget for endring i konsesjonærens inntektsramme. Radialene til Bremanger Vindkraftverk og Hennøy Vindkraftverk vil slik vi ser det være produksjonsrelaterte nettanlegg eller rene produksjonsradialer. De samlede kostnadene ved disse nettanleggene må derfor i hovedsak dekkes av Vindkraftprodusenten, enten via anleggsbidrag (ved produksjonsradial) eller som produksjonsrelatert tariff dersom anleggene blir produksjonsrelatert nett. Etablering av disse anleggene vil ikke ha påvirkning på nett-tariffer til forbrukskundene i SFE Nett AS sitt nett. I tillegg til anleggsbidrag eller produksjonsrelatert tariff må vindkraftverkene betale ordinær nett-tariff med fastledd og marginaltapsledd referert innmatingspunkt til ordinært nettanlegg. Øvrige anlegg, mellom Ålfoten og Deknepollen samt Svelgen Ålfoten, vil tariffmessig være ordinære nettanlegg. Inntektsrammen for disse anleggene vil belastes alle uttakskunder i SFE Nett sitt nettområde. Endring i inntektsramme vil bestå av endring i kapitalavkastning, avskriving, årlig driftskostnad og nett-tap. Foreløpig grov beregning av virkning på inntektsramme viser at denne vil endre seg med mellom 20 og 27 mill/år som følge av tiltaket mellom Ålfoten og Deknepollen, avhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Dette tilsier en økning i nett-tariff på 3,1-4,2 øre/kwh før avgifter, eller en økning av de samlede nett-tariffer på ca 9-12% i forhold til 2014-nivå. Inklusive avgifter tilsier det en økning i årlig nettleie for en ordinær forbrukskunde med forbruk kWh på 6-8%, eller kr 775,- kr 1.050,- pr år. Nett-tiltak mellom Svelgen og Ålfoten er beregnet til å ha en virkning på inntektsramme på i underkant av 9 mill/år. Dersom bygging av disse anleggene blir aktuelt gir det en ytterligere økning i tariffene i SFE sitt område på ca 4% i forhold til 2014-nivå. Inklusive avgifter tilsier det en økning i årlig nettleie for en ordinær forbrukskunde med forbruk kWh på 2,7%, eller kr 346,- pr år. Kartet nedanfor viser hovudtrekk for det linjesystemet det no er søkt om løyve for: Ny 132 kv linje mellom Ålfoten og Deknepollen (fiolett farge på kartet). Sjøkabel frå Rugsundøy og nordover til Angelshaug (to variantar, stipla fiolett på kartet). Dette anlegget er hovudelementet i nettsystemet og det vil gjere den eldste av to eksisterande 66 kv linjer Bryggja-Deknepollen og 66 kv linja Svelgen-Rugsund, unødvendige. Desse linjene kan rivast. (Grøne stipla linjer på kartet) Ny 132 kv linje (fiolett farge) frå nytt koplingsanlegg på Rugsundøy til Bremangerlandet vindkraftverk. Trafo ved vindkraftverket får justert innhald og vil bli flytta til ny plass ved Blandevatnet. Desse tiltaka er direkte knytt til realisering av vindkraftverket. Ny 132 kv linje frå Hennøy vindkraftverk til Svelgen. Raud farge på kartet betyr at denne parsellen er omsøkt i den første søknaden. Tiltaket er knytt til realisering av vindkraftverket. Ny 132 kv linje frå Svelgen til Ålfoten. Også denne var med i den første søknaden og er vist med raud farge på kartet, to varianter. Den nye 132 kv linja er aktuell ved utbygging av

6 Side 6 av 11 Guleslettene vindkraftverk i Flora/Bremanger. Noverande 132 kv linje kan då rivast (grøn stipla strek) Dersom alle dei aktuelle parsellane i ytre ring Nordfjord vert realiserte, vil det bli bygt ca. 60 km med nye linjer/kablar. Linjene som kan rivast, vil i sum utgjere ca. 48 km. Oversikt over aktuelle trasear. (Fig 2-2 i søknaden) Linjeparsellar i det nye prosjektet Ålfoten Deknepollen. Første delen ut frå Ålfoten sentralnettstasjon går nord for Langesjøvatnet. Variant 4.0 kryssar langt øst i Borntedalen og går til Rugsund, der den kryssar sundet over Storøya og går vidare vestover langs nordsida av Rugsundøy. Variant 4.1 og 4.2 følgjer traseen til noverande 66 kv linje Svelgen - Rugsund. Den kryssar sundet ved Kollsete og går sør for toppen til Rugsundøy (Sundstua 549 moh) og kryssar nordvestover ved Gloføyvatnet. Linjeparsellane er vurdert relativt like teknisk og økonomisk, og søkjaren har ikkje prioritert mellom dei. 4.1 og 4.2 er basert på at 66 kv linja Svelgen-Rugsund vert riven først. Ingen av alternativa ved Rugsund er tenkt tilkopla Rugsund transformatorstasjon. Kryssinga ved Rugsund (4.0) kan løysast på ulike måtar. Spennet frå Rugsund til Storøy utløyser ikkje krav til merking av luftspenn, medan spennet over til Rugsundøy i utgangspunktet gjer dette. Det kan settast inn ei forankringsmast nærare sjøen på Rugsundøy enn det som er vist på kart. Spennet vert då kortare og lågare, og krav til merking fell bort. Det vil også vere mogeleg å bruke farge for å gjere anlegget mindre synleg. Spennet over sundet ved alt. 4.2 lenger sør, krev merking: farga stålmaster på begge sider og markørar på kablane. Over Rugsundøy er det lagt vekt på (i følgje søknaden) å i størst mulig grad trekke seg unna busetnaden og viktige kulturmiljø og kulturminne langs sørsida av øya.

7 Side 7 av 11 Kryssinga over Nordfjorden mot Angelshaug er lagt slik at sjøkabeltraseen vert så kort som mogeleg, to variantar 4.0 og 4.3 Landtak ved Biskjelneset er aktuelt men her er det fleire arealrestriksjonar og store planar fram i tid, m.a. hamneutbygging og fjordkryssing med bru. Søkjaren ventar at høyringsprosessen skal gje avklaringar. Variant 4.3 med landtak ved Verpeneset er vurdert som mindre konfliktfylt. Frå dei alternative landtaka og fram til industriområdet ved Almenningsfjellet er det lagt til grunn berre ein linjetrase nordover til den tidlegare omsøkte traseen mellom Bryggja og Deknepollen. Dei fysiske anlegga. I det nye linjeanlegget vil det normalt bli brukt H-master, trestolpar med ståltravers. På klimatisk utsette strekningar er det aktuelt å nytte H-master i komposittmateriale.

8 Eksempel på kabelendemast. Side 8 av 11

9 Side 9 av Konsekvensar av tiltaket Ålfoten-Rugsund, sitat side 46 i søknaden: For fagtema kulturminner vurderes alternativ 4.0 å være bedre enn alternativene 4.1 og 4.2 da dette alternativet medfører mindre påvirkning på registrerte kulturmiljøer. Fagtema fritidsboliger prioriterer også alternativ 4.0 fremfor alternativ 4.2 på grunn av fritidsboliger nær spennmasta på Kollsete. Forskjellene på konsekvensgraden for disse fagtemaene er likevel ikke veldig store. De øvrige fagtemaene enten foretrekker alternativene 4.1 og 4.2 fremfor 4.0 eller sidestiller alternativene. Det er ikke særlig store konflikter knyttet til seksjonene med alternative traseer, bortsett fra for rovfugl der alternativ 4.1 er foretrukket på grunn av at bygging i eksisterende 66 kv trasé kan dempe konflikten noe. Rugsund-Rugsundøy, sitat frå søknaden, side 47: For strekningen over Rugsundstrømmen og vestover til den nye Rugsund transformatorstasjon er den største konflikten knyttet til landskapskonsekvensene av spennet. Alternativ 4.0 vil påvirke landskapsrommet rundt Rugsunds gamle handelssted, men gi mindre påvirkning på nordsiden av øya, men alternativ 4.2 vil gå gjennom et urørt fjellområde, ha mindre bakgrunnsdekning og gå høyere i terrenget enn alternativ 4.0. Alternativene er vurdert å gi omtrent samme påvirkning på landskapet, men alternativ 4.0 er foretrukket da alternativ 4.2 går gjennom en større del av områder med høyere landskapsverdi. Kulturmiljøet tilknyttet det gamle handelsstedet ved Rugsund er vurdert å ha stor verdi, og alternativ 4.0 vil medføre to mindre spenn over Rugsundet like sør for dette kulturmiljøet. Fagtema kulturminner og kulturmiljø foretrekker klart alternativ 4.2 da dette ikke vil påvirke de store verdiene knyttet til det gamle handelsstedet. Fjordspennene over Rugsundet er også vurdert å ville påvirke sjøfugl som benytter sundet til transport mellom fjordområdene nord og sør for Rungsundøya, men påvirkningen er vurdert å være like stor de to alternativene. Rugsund-Bremangerlandet, sitat frå søknaden, side 48: For fagtema naturmiljø er det knyttet store negative konsekvenser til spennet over Skatestraumen og traseene på Bremangerlandet. Spennet over Skatestraumen går i et område med mye sjøfugl og rovfugl, og det er flere hekkelokaliteter for såbar rovfugl i områdene på Bremangerlandet. Både sjøfugl og rovfugl vil være utsatt for kollisjon med ledningene. For rovfugl vil forskjellene på de to alternativene på Bremangerlandet være forholdsvis små, men det sørligste alternativet er foretrukket da dette går i lavere i terrenget, og trolig vil medføre noe mindre kollisjonsrisiko enn det nordre alternativet. Luftspennet er også vurdert å bli godt synlig fra bebyggelse langs begge sider av fjorden, fra Risøya og fra turstiene i området, samt fra Hurtigruta og annen båttrafikk. Krav til flymerking utelukker også mulighetene for kamuflerende tiltak på master og liner. Trasealternativet vil gi en viss negativ visuell effekt på automatisk fredede boplasser ved Skatestraumen, men vil ikke komme i direkte berøring med disse. For friluftslivet er også det sørligste alternativet på Bremangerlandet foretrukket da det er vurdert at dette alternativet vil ha bedre bakdekning enn det nordre alternativet som trolig vil synes i horisont. Rugsund-Deknepollen sitat frå søknaden, side 49: Det er ingen større verdier knyttet til strekningen mellom Rugsundøy og Deknepollen som vil bli påvirket av utbyggingen, og konsekvensene på strekningen er generelt små. Det er omsøkt to mulige landtak nord for Nordfjorden. Miljømessig vurderes disse to alternativene som tilnærmet lik. Sanering Bryggja-Deknepollen og Svelgen-Rugsund, sitat frå søknaden side 50: En sanering av den ene av de to eksisterende 66 kv ledningene mellom Bryggja og Deknepollen er vurdert å medføre visse positive konsekvenser for de fleste fagtema. Mest positivt er det vurdert å være for landskapet ved Runnshaug og Raudeggsetra der dagens ledning ligger i utsynsretningen.. Sanering av eksisterende 66 kv ledning mellom Svelgen og Rugsund er vurdert å medføre visse positive konsekvenser for de fleste fagtema. Mest positivt er det vurdert å være for fagtemaene naturmiljø og kulturminner og kulturmiljø. For naturmiljøet er dette begrunnet med at ledningen i dag går gjennom et område med gammel skog samt at deler av strekningen er hekkeområde for sårbar rovfugl. For tema kulturmiljø vil sanering av ledningen medføre mindre visuell påvirkning på kulturmiljøene rundt Rugsund og Bortnen.

10 Side 10 av Andre sitt syn på saka Uttale frå Vågsøy kommune, formannskapet, var ikkje tilgjengeleg då denne saka vart klarert. Denne uttalen vil difor bli tillagt, ev. utlagt i ettertid. Jf. vedlegg 4. Bremanger kommune, kommunestyret, vil først gje uttale Her vil tilrådinga til kommunestyret bli utlagt i ettertid. Jf. vedlegg Fylkesrådmannen si vurdering Kommunane langs kysten av fylket arbeider med prosjekt Kystvegen, der det kan det bli aktuelt med nye veganlegg i området ved Rugsundøy. Kryssing med bru ved Biskjelneset i Vågsøy til Tongane på Rugsundøy er omtalt. Vågsøy kommune har sett av areal i sin kommuneplan. Aktuelle vegar og bru vil vere i vesentleg større skala enn dei aktuelle linje- og kabelanlegga. Kryssing med i luftspenn over Rugsundet er eit sentralt punkt i vurderingane som fylkesrådmannen har gjort. Når det gjeld den nordlege kryssinga, 4.0., er det omtalt ei løysing med to korte spenn via Storøya. Desse treng ikkje merkast. Dvs. ein kan sløyfe raud- og kvitfarga stålmaster i aktuelle spenn og like eins markørane på linjene. I tillegg kan linjene og stolpane malast i kamuflasje-farge. Det sørlege alternativet, 4.2, kan ikkje behandlast tilsvarande. Med tiltak som omtalt, kan konsekvensane av alt. 4.0 dempast. Kulturminne Tilleggssøknaden legg fram andre løysingar, og dei medfører færre terrenginngrep enn tidlegare søknad. Samla sett synest løysingane i tilleggssøknaden å vere vesentleg betre enn dei tidlegare omsøkte. Konsekvensane av tiltaka i forhold til kulturminne og kulturmiljø synest vere tilstrekkeleg utgreidde. Når det gjeld val av trase, vil vi sterkt påpeike at Bortane-Rugsundøy alt er det beste alt. i forhold til kulturminne og kulturminne. Det er ut frå omsynet til heile kulturmiljøet med og omkring den freda handelsstaden Rugsund, den gamle kyrkjestaden m.m. Vi vil elles dra fram at tilkomst til luftspenntraseane for montering av master blir ordna enten via helikoptertransport eller via tilkomstvegar. Det er vist tilkomstvegar, førebels merka som mogleg mellombels tilkomstvegar. Tilkomstvegar, sjølv om dei er klassifisert som mellombels, vil kunne øydelege og fjerne kulturminne. Dei vil også kunne virke negativt inn på kulturminne og kulturmiljø. Tilkomstvegar synest ikkje vere vurderte når det gjeld konsekvensar av tiltaka i det materialet som er sendt på høyring. Vi har vidare erfaring med å motta svært enkle planar for bygging/endring av tilkomstvegar og riggområde og med svært korte tidsfristar, i samband med bygging av ei omfattande kraftlinje i fylket. Det gjev ein uhaldbar arbeidssituasjon, både for tiltakshavar og høyringsinstans. Vi må minne om at planar for tilkomstvegar, mellombels eller permanente, samt riggområde, deponiområde etc. må sendast på høyring til fylkeskommunen. Planane må vere tilstrekkeleg opplyst når det gjeld konsekvensar av tiltaka. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til 9 undersøkingar der det er naudsynt. Det må vidare vere vanleg høve til å justere/endre planlagde tiltak der det måtte vere påkravd. Når det gjeld dei ulike trasealternativa, minner vi om at det ikkje er kartlagt kva konsekvensar dei planlagde tiltaka har på automatisk freda kulturminne. Det er gjennomført ei vurdering av funnpotensiale. Vi seier oss samd med den i hovudsak. Vi vil likevel påpeike at vi finn funnpotensialet noko større på Bremangerlandet enn det som er oppgjeve. Tiltakshavar si undersøkingsplikt jf. lov om kulturminne 9 må gjennomførast. Tiltakshavar må kontakte fylkeskommunen i god tid før tiltaka er planlagt starta opp. Kulturminneregistreringa er sesongavhengig, og det må bereknast tid til oppfølgjande sakshandsaming der det er naudsynt. Det må vidare vere høve til endring/justering av tiltak der det måtte vere trong for det.

11 Side 11 av 11 Bergen sjøfartsmuseum vurderer potensialet for verna eller automatisk freda kulturminne på sjøbotnen å vere til stades. Det må også gjennomførast 9 undersøkingar i sjø, og tiltakshavar må ta kontakt med Bergen sjøfartsmuseum i den samanheng. Landskap, friluftsliv og kulturminne, jf. konsekvensutgreiinga. Strekninga Ålfoten-Rugsund 4.1 og 4.2 vurdert som betre enn 4.0 under tema landskap. 4.1 og 4.2 vurdert som betre enn 4.0 under tema friluftsliv. 4.0 er vurdert som betre enn 4.1. og 4.2 under tema kulturminne Kryssing av Rugsundet 4.0 er vurdert betre enn 4.2 under tema landskap. 4.2 vurdert som betre enn 4.0 under tema friluftsliv 4.0 er vurdert som betre enn 4.2 under tema fritidsbustader 4.2 vurdert som betre enn 4.0 under tema kulturminne Ny linje til Bremanger vindkraftverk, parsellen ved Oldeide sør for Svorasåta er vurdert betre enn varianten lenger nord under tema landskap, friluftsliv og kulturminne. Samla vurdering Fylkesrådmannen meiner at dei omsøkte 132 kv anlegga i ytre ring Nordfjord er fornuftige tiltak, og har ikkje merknader til dei overordna vurderingane og konklusjonane som er gjort i søknaden. Prosjektet er vesentleg redusert i omfang samanlikna med søknaden som var på høyring i 2013, og fleire konfliktfylte linjeelement er ikkje lenger aktuelle. Hovudelementet i søknaden er ny 132 kv linje mellom Ålfoten sentralnettstasjon og trafo i Deknepollen. I søknaden er det fleire variantar med vekslande fordeler og i ulemper for ulike tema. Fylkesrådmannen viser til vurderingar under tema kulturminne og prioriterer variant 4.0 framfor 4.1 ved passering av Bortnedalen. Fylkesrådmannen viser til vurderingar under tema kulturminne og friluftsliv og prioriterer 4.2 framfor 4.0 ved passering av Rugsundet. Fylkesrådmannen viser til Vågsøy kommune si tilråding om å velje 4.3 som alternativ for kryssing av Nordfjorden med sjøkabel og støttar den. Fylkesrådmannen viser til vurderingar under tema kulturminne, landskap og friluftsliv og prioriterer 2.0 framfor 2.1.A ved Svorasåta på Bremangerlandet. 4. Konklusjon Fylkesrådmannen meiner at dei omsøkte 132 kv anlegga i ytre ring Nordfjord er fornuftige tiltak, og har ikkje merknader til dei overordna vurderingane og konklusjonane som er gjort i søknaden. Hovudelementet i søknaden er ny 132 kv linje mellom Ålfoten sentralnettstasjon og noverande trafo i Deknepollen. I søknaden er det fleire variantar med vekslande fordeler og i ulemper for ulike tema. Fylkesrådmannen prioriterer slik: Alternativ 4.0 framfor 4.1 ved passering av Bortnedalen. Alternativ 4.2 framfor 4.0 ved passering av Rugsundet. Alternativ 4.3 framfor 4.0 for kryssing av Nordfjorden med sjøkabel, og støttar med det Vågsøy kommune si tilråding. Alternativ 2.0 framfor 2.1.A ved Svorasåta, Bremangerlandet.