1 Vedlegg A Innkomne merknader til ny 132 kv ytre ring Nordfjord

Transkript

1 Vedlegg A, B og C Vedlegg A, B og C Vedlegg A Innkomne merknader til ny 132 kv ytre ring Nordfjord Kommunale og regionale myndigheter Sentrale myndigheter Tekniske instanser Interesseorganisasjoner Grunneiere og privatpersoner i Vågsøy kommune Grunneiere og privatpersoner i Bremanger kommune Vedlegg B Innkomne merknader til ombygging av 132 kv Grov-Svelgen Kommunale og regionale myndigheter Sentrale myndigheter Tekniske instanser Interesseorganisasjoner Grunneiere og privatpersoner i Flora kommune Grunneiere og privatpersoner i Bremanger kommune Vedlegg C Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Energiloven Oreigningslova Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Naturmangfoldloven Forskrift om merking av luftfartshindre Vedlegg A Innkomne merknader til ny 132 kv ytre ring Nordfjord SFE Nett søkte 7. januar 2013 om en ny 132 kv ytre ring Nordfjord i Vågsøy og Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den nye 132 kv kraftledningen ble planlagt med et hovedalternativ på ca. 67 kilometer med noen alternative traseer på ulike delstrekninger. Ledningen var planlagt fra eksisterende transformatorstasjon ved Bryggja via Deknepollen transformatorstasjon, til ny transformatorstasjon på Bremangerlandet og en ny transformatorstasjon på Hennøy og videre til eksisterende Svelgen transformatorstasjon. SFE Nett søkte også om å etablere nye transformatorstasjoner på Bremangerlandet og på Hennøy, og å utvide Deknepollen og Bryggja transformatorstasjoner. Det ble søkt om å bygge ledningen med ca meter høye portalmaster i tre, traverser i galavanisert stål, glassisolatorer i I-kjedeoppheng og et byggeforbudsbelte på ca. 29 meter. Alternativt ble det søkt om å bygge ledningen med komposittisolatorer, og med komposittmaster på utvalgte strekninger. Mellom Svelgen og Ålfoten er det søkt om å bruke riegler/ kryssavstivere på mastene. NVE mottok 45 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden

2 Side Kommunale og regionale myndigheter Vågsøy kommune vedtok følgende i kommunestyret 21. mars 2013 NVE må, med heimel i kommunalt vedtak frå 1983, stille krav til SFE Nett om å legge kraftlina i kabel forbi dei områda på Almenningsfjellet som er sett av til utbygging jfr. gjeldande kommuneplan. Subsidiært må NVE stille krav til SFE Nett om å minimere byggeforbudsbeltet gjennom industriområda på Almenningsfjellet, ved å etablere dobbeltkurs tårnmast for L2 66 kv og ny 132 kv. Dette som avbøtande tiltak. NVE må sette krav om jordkabel frå Kulavågen til Deknepollen transformatorstasjon. Subsidiært må NVE sette krav til tilleggsutgreiing av alternativ for omsøkt alternativ gjennom Okshola. Omsøkt alternativ gjennom Okshola er uakseptabelt for kommunen. NVE må sette krav til at ombygging av Deknepollen transformatorstasjon vert gjort som eit GISanlegg. NVE må stille krav til at SFE Nett ved detaljprosjektering skal sjå på mulighetene for anna vegbygging, for tilkomst til areal under linjetrasé. Ev. gjennom å inngå utbyggingsavtaler med interesserte grunneigarar. Vågsøy kommune ønsker kamuflasjetiltak av linjene i området Rundshaug på Bryggja. Om det mot kommunens ønsker blir etablert luftlinjer i områdene Almenningsfjellet Vest og Deknepollen, krev kommunen også at det iverksettes kamuflasjetiltak også der. Det fremkommer i sakspapirene at Vågsøy kommune er positive til en forsterking av kraftledningsnettet til og fra Vågsøy. Bremanger kommune vedtok følgende i formannskapet 11. april 2013: 1. Flytting av Bremangerlandet transformatorstasjon i samsvar med framlegg frå Bremangerlandet vindpark bør vurderast for å redusere inngrep. 2. NVE må pålegge søkjar å konsesjonssøkje sjøkabel frå Hennøy til botnen av Berlepollen med luftspenn vidare mot Oldeide (som traséalternativ 2.0 forbi Berle, men med luftspennet trekt lenger mot nord i området ved Svorasåta), i samsvar med Prioritet 1 i innspelet frå innbyggjarar i Berle og Dalsbotnen, Midtre Berle jakt- og grunneigarlag og Janne Midtbø m.fl. 3. Traséalternativ 3.1 frå landtak ved Hennøysundet til Hennøy transformatorstasjon bør veljast. 4. NVE må pålegge søkjar å utgreie og konsesjonssøkje eit traséaltenativ med luftlinje sørover frå Hennøy transformatorstasjon til Dyrstad og vidare langs fylkesvegen parallelt med eksisterande kraftlinje til Svelgen transformatorstasjon. 5. Konsesjon for 132 kv-linje frå Svelgen transformatorstasjon til Ålfoten bør avventast inntil det er endeleg avklara korleis traseen for 420 kv-linja blir. Dersom det vert gjeve dispensasjon frå verneformålet for å føre 420 kv-linja gjennom Sørdalen naturreservat bør trasèalternativ 1.0 for 132 kv-linja gjennom Sørdalen naturreservat veljast.

3 Side 3 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i uttalelse av 22. mars 2013 påpekt at avgjørelsen om en ny 132 kv ytre ring Nordfjord må ses i sammenheng med de omsøkte vindkraftanleggene som skal tilknyttes ledningen. Fylkesmannen mener også at søknaden må ses i sammenheng med Statnetts nye 420 kv-ledning gjennom Sørdalen naturreservat, og påpeker at de har avslått Statnetts søknad om å bygge ledningen gjennom reservatet. Videre mener de ledningen er nødvendig for å styrke fornysningssikkerheten og for å øke mulighetene for å ta i mot ny produksjon. Fylkesmannen mener at prosjektet er konfliktfylt med tanke på natur og miljø, og spesielt gjennom det åpne kystlandskapet som i dag ikke er preget av inngrep. Alternativet fra Oldeide over Bremangerlandet til Hestvik mener de ikke må realiseres. De mener kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold, og rovfugl spesielt, er mangelfullt, og peker på at en dags befaring ikke er nok når eksisterende kunnskap ikke er tilfredsstillende. Fylkesmannen krever at SFE Nett gjennomfører tilleggsutredninger for fugl med fokus på rovfugl og ugler. De krever også at naturskog av furu, og arter knyttet til kystfuruskog og gammalskog, blir undersøkt grundig av kvalifiserte folk. Det vises til en ny rapport (Biofokus-rapport ) hvor det fremkommer at Bremanger og Flora kommuner både nasjonalt og internasjonalt er viktige for naturtypen kystfuruskog. Det arbeides for at kystfuruskog skal få status som «utvalgt naturtype» etter naturmangfoldloven. Innenfor temaet natur og miljø har Fylkesmannen ingen merknader til strekningen Bryggja Deknepollen, og videre til Bremangerlandet mener de at alternativ 1.0 peker seg ut som det beste. De påpeker at de ikke uttaler seg om miljøhensyn i sjø. På strekningen mot Hennøy går traseen gjennom tilnærmet urørt og åpent kystlandskap, og de vurderer landskapet til å være spesielt verdifullt og sårbart for større tekniske inngrep. For strekningen Hennøy mot Svelgen mener Fylkesmannen ledningen vil ha negativ påvirkning for friluftsliv, og utelukker ikke at kunnskapsgrunnlaget også her kan være mangelfullt. For strekningen mellom Svelgen og Ålfoten vil ikke Fylkesmannen uttale seg før klagen på avslag om føring av ny 420 kv ledning gjennom Sørdalen er ferdigbehandlet. De påpeker at SFE Nett og Statnett bør samordne seg for å finne traseer i området hvor det er plass til en parallellføring av 420 kv og 132 kv. Fylkesmannen råder til at ledningen bygges etter alternativ 1.6 forbi reservatet. Dersom det likevel skulle vere aktuelt med alternativ 1.0 gjennom naturreservatet, må det først avklares om fylkesmannen kan gi dispensasjon etter 48 i naturmangfoldloven. Det fremkommer at Fylkesmannen slutter seg til SFE Netts vurderinger omkring beredskap og samfunnssikkerhet. For landbruk mener Fylkesmannen utbyggingen ikke vil ha vesentlige negative effekter. De påpeker at skogsdriften og utbyggingen av ledningen kan tjene på å samarbeide om en eventuell utbygging av skogsbilveger. Sogn og Fjordane fylkeskommune fattet følgende vedtak i fylkesutvalget 15. mai 2013: 1. For å få ei samla vurdering av konsekvensane meiner Sogn og Fjordane fylkeskommune at det må bli gjort tilleggsutgreiingar som omfattar kulturminne og kulturmiljø frå nyare tid. 2. Fylkeskommunen har ikkje avgjerande merknader for desse strekningane: *Ny 132 kv linje Bryggja Deknepollen inkl. opprusting av trafostasjonar. *Nytt 132 kv anlegg som jordkabel til Okshola ved Skavøypollen, sjøkabel vidare til Oldeide vest for ferjekaia, luftlinje opp til ny Bremangerlandet trafo. Flytting av trafo i tråd med Bremanger kommune sin uttale bør vurderast. 3. Av omsyn til landskap og friluftsliv rår fylkeskommunen frå begge dei dei to omsøkte traseane mellom Bremangelandet og Frøysjøen. Ein alternativ trase bør gå lenger nord og utanom viktige område med tanke på landskap og friluftsliv m.a. ved Smalerabben og bør ikkje gå i luftspenn over

4 Side 4 Berlepollen. Fylkesutvalet viser her og til uttale frå Bremanger kommune, Fylkesmannen og Sogn og Fjordane Turlag. 4. Det bør utgreiast ein alternativ sjøkabeltrase frå Berlepollen til Merkingsneset og vidare til Svelgen. Løysinga vil innebere luftlinje til Hennøy trafo langs alternativ 3.0 som er vurdert. 5. Ved val mellom dei to alternativa for ny 132 kv linje mellom Hennøy trafo og Svelgen trafo, er alt. 1.5 vurdert til å vere betre enn 1.0, men fylkeskommunen vil ta atterhald for at nye og betre alternativ kan komme opp som følgje av Bremanger kommune sin uttale og innspelet om ei løysing med sjøkabel inn Nordgulen til Svelgen. 6. Ny 132 kv linje mellom Svelgen trafo og nye Ålfoten sentralnettstasjon bør gå parallelt med traseen til noverande 132 kv linje og langs den nye 420 kv linja. Om den nye 420 kv linja skulle bli flytta til ein trase sør for Sørdalen naturreservat, må 132 kv linja også bli flytta tilsvarande. 7. Generelt i slike saker må utgreiinga også omfatte verknader for nettariff. Fylkeskommunen påpeker i sakspapirene at flere typer kulturminner av nyere tid er godt kjent i lokalsamfunnet, men ikke nedfelt i databaser pr. i dag. De mener derfor at denne typen kulturminner må bli kartlagt i forbindelse med befaringer og utarbeidelse av fagrapportene. Eksempler på slike kulturminner er gamle ferdselsveger, steingjerder, rydningsrøyser, tufter, demninger, naust båtopptrekk etc. Fylkeskommunen er kritisk til at denne typen kulturminner ikke er omtalt i fagrapporten for kulturminner og kulturmiljø, og dermed ikke fremkommer i konsekvensutredningen. De mener at fravær av slike opplysninger vil gi feil beslutningsgrunnlag for valg av trasé, og kan få negative konsekvenser ved et eventuelt anleggsarbeid. Det blir heller ikke anledning til å komme med forslag til avbøtende tiltak når kulturminnene ikke er kjent. Fylkeskommunen påpeker at luftledninger skaper store problemer for skjøtsel av kulturlandskap med kystlynghei. Denne typen kulturlandskap er viktige, høyt prioritert og med nasjonal verdi, og fylkeskommunen mener ledningene vil redusere opplevelsesverdien av denne typen landskap. De mener videre det er mangelfullt at kystlyngheienes verdi som kulturlandskap ikke er vurdert i konsekvensutredningen. Fylkeskommunen er videre kritiske til at influensområdet settes til 200 meter ut fra senterlinjen på traseene, og mener flere kulturminner blir liggende utenfor og dermed ikke vurdert. Gjennomgående mener fylkeskommunen at sanering av eksisterende ledninger vurderes mer positivt enn nye ledninger vurderes negativt. De påpeker at SFE Nett ikke har gjennomført undersøkelsesplikten jfr. kulturminneloven 9 og 14. Fylkesrådmannen mener det bør utredes sjøkabel fra Berlepollen til Merkingsneset, og sjøkabel videre til Svelgen. Fra Merkingsneset opp til Hennøy vindkraftverk kan det gå luftledning, men kulturminner i området må unngås. Det påpekes at Hennøysundet og Vingenområdet er sårbare og viktige kulturmiljøer med nasjonal og internasjonal verdi, og at ledningen derfor ikke må komme i nærheten av disse. Fylkeskommunen er bekymret for sumeffektene av ledningen, vindkraftverket og en utvidelse av steinbruddet i området. Vedrørende landskap og friluftsliv er fylkeskommunen enig i Sogn og Fjordane Turlags merknader til traseene på Bremangerlandet og mener en av Turlagets forlag bør tildeles konsesjon. De mener videre det må finnes alternativer hvor Smalerabben/Berladalen/Smådalane og kryssing av Berlepollen med fjordspenn unngås. For strekningen mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjoner er fylkeskommunen enige i Turlagets vurderinger, men er usikre på om det finnes bedre løsninger i området.

5 Side 5 Fylkeskommunen mener ledningen bør følge alternativ 1.6 utenom Sørdalen naturreservat. Skulle det likevel være aktuelt med et alternativ gjennom Sørdalen naturreservat må dette avklares og gis dispensasjon etter 48 i naturmangfoldloven. De er enige med Bremanger kommune at trasévalget her ikke kan avklares før endelig trasé for 420 kv-ledningen er bestemt. Videre mener de det er bedre å samle ledningene enn å spre disse over et større område. 1.2 Sentrale myndigheter Direktoratet for naturforvaltning mener i brev av 4. mars 2013 at de tre omsøkte vindkrafteverkene Vågsvåg, Bremangerlandet og Hennøy må ses i sammenheng med 132 kv ytre ring Nordfjord vedrørende samlet belastning. Direktoratet beklager at dette ikke er gjort i foreliggende konsekvensutredning. Direktoratet mener den samlede belastningen er svært stor for flere miljøtema, og har i uttalelser til vindkraftsøknadene påpekt et stort konfliktpotensial. Direktoratet viser til regional plan for vindkraft hvor blant annet Bremangerlandet og Vågsvåg er omtalt negativt og mener derfor kraftledningen også er i motstrid med regionale prioriteringer. Direktoratet for naturforvaltning mener det isolert sett er positivt at eksisterende ledning gjennom Eldedalen naturreservat blir sanert om hele ytre ring realiseres. Direktoratet mener likevel fordelene ikke veier opp for ulempene som de nye vindkraftverkene og ny ledning, over Bremangerlandet spesielt, medfører. Fiskeridirektoratet påpeker i brev av 15. mars 2013 at det er viktig å opprettholde det marinbiologiske mangfoldet for å sikre en fremtidig høsting av marine ressurser. De mener derfor tiltakshaver må ha kunnskap om, og ta hensyn til, de marine leve- og oppvekstvilkårene i områder som kan bli påvirket av en ny kraftledning. Direktoratet beskriver at de ulike alternativene med sjøkabel i Vågsfjorden, Fåfjorden og Frøysjøen alle vil kunne komme i konflikt med viktige fiskeområder. I Vågsfjorden og i Fåfjorden er det registrert rekefelt og felt for fiske etter sei og makrell med not, og ved Oldeide er det en viktig låssettingsplass for notfiske. Direktoratet mener at legging av sjøkabel i rekefeltet, i fiskeområdene og i låssettingsplassen kan påvirke bruksverdien negativt. Det er også akvakulturanlegg nær traséalternativene for sjøkabelen, og direktoratet påpeker at det er viktig at eier av disse anleggene blir kontaktet før valg av trasé og legging av sjøkabel for å få vurdert om selve etableringen av ledningen kan få negative konsekvenser for fisk i merdene. Direktoratet har lagt ved kart som viser fiskeri- og akvakulturinteresser i området. Forsvarsbygg bemerker generelt i brev av 14. mars 2013 at kraftledninger og master bør være mest mulig synlig for lavtflygende fly og helikoptre, og spesielt under dårlige siktforhold. Kraftledninger må videre ikke krysse daler, elver og vann mer enn absolutt nødvendig, og de mener det er i krysningspunktene ledningene er spesielt farlige for lavtflygende fly og helikoptre. Forsvarsbygg påpeker at ledningene må merkes etter forskriftene. Forsvarsbygg ber NVE sette som vilkår i konsesjonen at netteier innrapporterer nøyaktig posisjon og høyder på de ulike komponentene i kraftoverføringen til Nasjonalt Register over Luftfartshindre (NRL). De påpeker at dette også gjelder ledninger som saneres. Forsvarsbygg beskriver at det er flere netteiere som ikke rapporterer nøyaktig nok til NRL. Forsvarsbygg har i tilleggsuttalelse av 18. mars 2013 påpekt at det er nødvendig med en friseilingshøyde på 49 meter over høyeste høyvannstand under fjordspenn. Dette er nødvendig for Forsvarets evne til å kunne gjennomføre sjømilitære operasjoner i nasjonens territorialfarvann.

6 Side Tekniske instanser Statnett SF skriver i brev av 13. mars 2013 at en ny ledning mellom Ålfoten og Svelgen ikke må komme i konflikt med bygging og drift av ny 420 kv på strekningen. Statnett legger også til grunn at tilkobling i Ålfoten transformatorstasjon skjer i henhold til tildelt anleggskonsesjon. Eventuelt behov for økt transformatorkapasitet mellom 132 kv og 420 kv i stasjonen må fortløpende vurderes ettersom ny produksjon tildeles konsesjon og bygges ut. Elkem AS Bremanger Smelteverk skriver i brev av 8. mars 2013 at forsyningssikkerheten kan bedres ved å utvide og forsterke 22 kv-nettet i området, og at dette vil være langt rimeligere. Elkem trekker frem at Olje- og energidepartementet har trukket forslaget om felles tariffering i regionalnettene, og beskriver at det nå vil være kundene i SFE Netts område som må betale for tarifføkningen som tiltaket medfører. Elkem mener at kravene til anleggsbidrag fra aktørene som har mest behov for ledningen må innskjerpes. Elkem ber om at SFE Nett synliggjør de fordelingsmessige konsekvensene av utbyggingen. De forventer også at NVE nøye vurderer de tariffmessige konsekvensene omsøkte tiltak vil få. Kystverket vest har i brev av 12. februar 2013 påpekt at det i området ved Skavøypollen er et ankersymbol på sjøkartet. Kystverket anbefaler derfor alternativet Kulevåg-Oldeide for sjøkabel mellom Bremangerlandet og Deknepopllen. Kystverket har ingen ytterligere merknader til søknaden, men ber om å få oversendt den konkrete søknaden om utlegging av sjøkabler i god tid før arbeidet planlegges igangsatt. Bergen Sjøfartsmuseum skriver i e-post av 5. mars 2013 at de ikke kjenner til marine kulturminner som kan bli direkte berørt av omsøkte tiltak. Deler av området ligger innenfor et prioritert område for marinarkeologi og noen plasser er nevnt som ankringsplasser i eldre losbøker. Innløpet til Berlepollen, områder ved Måløy og Hennøya nevnes, og det påpekes at flere områder også har ulike strukturer i strandsonen. Sjøfartsmuseet vil stille krav om at det gjennomføres undersøkelser etter skipsfunn eller andre marine eller maritime kulturminner ved etableringen av tiltakene. De henviser videre til kulturminneloven 9 og 10 om at tiltakshaver har undersøkelsesplikt og plikt til å dekke utgiftene ved slike undersøkelser. De anbefaler videre at SFE Nett tar direkte kontakt med museet i god tid før gjennomføringen av feltundersøkelsene, og at mest mulige konkrete traseer legges frem. Museet påpeker at budsjett for arbeidet må godkjennes av SFE Nett før feltarbeidet kan starte. Bremangerlandet Vindpark AS har i notat av 25. februar 2013 kommet med forslag til ny lokalisering av transformatorstasjonen på Bremangerlandet (Figur 1). Bremangerlandet Vindpark mener forslaget gir god tilgjengelighet til stasjonen langs internvegen i vindkraftverket, og vil ligge godt skjermet for innsyn. Selskapet mener forslaget vil gi kortere 132 kv ledning og noe lengre interne jordkabler i kraftverket, og at er å foretrekke ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv siden det vil redusere de samlede investeringskostnadene og føre til totalt sett mindre tap. Videre mener selskapet at ny lokalisering vil føre til at 132 kv luftledning ikke krysser Klungresetdalen og at dette vil redusere de visuelle negative virkningene av vindkraftverket. Ingen nye grunneiere og rettighetshavere blir berørt av endret plassering for ny transformatorstasjon.

7 Side 7 Figur 1: Forslag til ny plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon. Innsendt med Bremangerlandet Vindpark AS uttalelse av 25. februar Zephyr AS har i brev av 29. april 2013 påpekt at søknaden om 132 kv ytre ring Nordfjord er delvis begrunnet som nettilknytning for deres søknader om å bygge vindkraftverkene Vågsvåg og Guleslettene. Vågsvåg vindkraftverk beskriver Zephyr er søkt med 24 MW installert effekt og at det er behov for en oppgradering av ca. 8 kilometer 22 kv nett mellom kraftverket og Deknepollen transformatorstasjon. Det er også behov for å øke transformatorytelsen i Deknepollen fra 15 til 25 MVA, og i Bryggja transformatorstasjon om ikke det bygges ny 132 kv ledning mellom de to stasjonene. For Guleslettene vindkraftverk er det søkt om installert effekt på 144 MW, og Zephyr beskriver at anlegget er planlagt tilknyttet via en produksjonsradial mot eksisterende 132 kv i Magnhildskaret. Videre derfra er det sett på to alternativer for tilknytning til sentralnettet enten i Ålfoten eller i Grov. Alternativet mot Ålfoten utløser behov for en forsterkning av 132 kv nettet mellom Magnhildskaret og Ålfoten, og utvidelse i stasjonen med en 132/420 kv transformator. Det er påpekt at om Bremangerlandet, Hennøy og Guleslettene vindkraftverk tildeles konsesjon er det behov for en 132 kv dobbelkurs mellom Svelgen og Ålfoten. Med alternativet mot Grov blir det behov for å forsterke 132 kv nettet mellom Magnhildskaret og Grov og etablere en ny 132/420 kv transformatorstasjon i Grov. Myrestrand Eiendomsselskap AS mener i uttalelse av 3. mars 2013 at premissene for at kraftledningen skal legges som jordkabel over deres eiendom gnr. 111, bnr. 8 ved riksveien vest for Almenningstunnelen ble gitt på 1980-tallet. Myrestrand Eiendomsselskap viser til innstilling i Vågsøy bygningsråd 22. september 1983, tilrådning i Vågsøy formannskap 13. oktober 1983, vedtak i Vågsøy bygningsråd 10. april 1985 og brev fra Vågsøy kommune av 18. mars Eiendomsselskapet mener dokumentene tydelig viser at ledningen skal legges som jordkabel den dag det blir aktuelt med utbygging av industriarealet. Selskapet beskriver videre at det er aktuelt å starte utbyggingen av deres eiendom innen overskuelig fremtid, og mener det vil være sløsing med resurssene å etablere ledningen som luftledning for så å bygge denne om til jordkabel. De mener det mest hensiktsmessige vil være å legge ny og eksisterende ledning som jordkabel ved forestående ledningsutbygging.

8 Side 8 Myrestrand Eiendomsselskap viser til at da eksisterende 66 kv-ledning ble etablert i området på tallet ble luftledning begrunnet med at det ikke forelå beslutninger om investeringer for utbygging av industriarealet. Slike beslutninger beskriver de at nå foreligger, og at de har investert i eiendommen med reguleringsarbeid, beregninger av massehåndtering osv. De er videre overrasket over at disse forholdene ikke er beskrevet i konsekvensutredningen. De viser også til at det er skissert et alternativ på kartet som tar hensyn til industriarealet, og kan ikke forstå hvorfor ikke dette er omsøkt. Eiendomsselskapet antyder at SFE Nett bevisst har sett bort fra at det foreligger planer om utbygging av industriarealene, og dermed ikke omsøkt alternativ Myrestrand Eiendomsselskap beskriver at deres eiendom vil bli avskåret fra fremtidig utbygging om omsøkt ledning blir etablert ved inngangen til eiendommen, og at ledningen er planlagt på den beste delen av tomten. Eiendomsselskapet kan ikke se at det i ettertid er fattet vedtak som fritar utbyggerne for de betingelsene som ble lagt på 1980-tallet om jordkabel i dette området. 1.4 Interesseorganisasjoner Norges miljøvernforbund krever i uttalelse av 15. mars 2013 at omsøkte 132 kv ytre ring Nordfjord avslås. Miljøvernforbundet begrunner dette med at den nye ledningen forutsetter etableringen av Bremangerlandet og Hennøy vindkraftverk som de mener er miljøskadelige og samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Utbyggingen av ledningen vil føre til tap av inngrepsfrie naturområder (INON), og forbundet mener vindkraft er en arealkrevende kraftproduksjon. De mener også at ledningen negativt vil påvirke lokalsamfunnet. Videre er Norges miljøvernforbund bekymret for vindkraftanleggs negative påvirkning på rovfugler. De beskriver videre at det i området ved Ryland er registrert flere hekkelokaliteter med sårbare arter, og ved Svelgen foreligger det observasjoner av åkerrikse (CR), strandsnipe (NT), hettemåke (NT), fiskemåke (NT), stær (NT), bergirisk (NT), makrellterne (VU), tyrkerdue (VU), sanglerke (VU), gresshoppesanger (VU) og svartrødstjert (VU). Sogn og Fjordane Turlag mener i brev av 2. april 2013 at søknaden om 132 kv ytre ring Nordfjord må ses i sammenheng med Statnetts kabling av 66 kv-ledningen Svelgen-Rugsund gjennom Sørdalen. Videre påpeker Turlaget at begrunnelsen for ledningen er de fire omsøkte vindkraftverkene som de mener er kontroversielle. De mener også at deler av ledningen er kontroversiell, og at søknaden om ny 132 kv-ledning må ses i sammenheng med vindkraftverksøknadene. Turlaget mener at om Vågsvåg vindkraftverk ikke blir bygget ut vil 132 kv-ledningen allikevel måtte bygges mellom Bryggja og Deknepollen på grunn av forsyningssikkerhet. Hvis Bremangerlandet ikke blir bygget ut vil argumentet om å sikre forsyningen til Bremangerlandet kunne ivaretas gjennom en ledning fra Deknepollen til en ny transformatorstasjon på Rugsundøya som kan ivareta Bremangerlandet, og videre til Bortnen og mot Ålfoten transformatorstasjon. Turlaget mener dette alternativet vil være både kortere og billigere, vil skåne Bremangerlandet, og unngå å skape flaskehals i Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner. Turlaget beskriver at områdene ledningen berører på Bremangerlandet brukes til friluftsliv sommer og vinter. Området vest for Berle og Berlepollen trekkes frem spesielt, og de beskriver at Nordsjøløypen går gjennom Berledalen. Smalerabben blir trukket frem som noe enestående som det er viktig å ta vare på. Det er sitert fra en beskrivelse av en turopplevelse. Det er også et fjelltrimopplegg i området som er mye brukt, og i 2012 var det 1682 personer som besøkte 16 topper i området. Turlaget påpeker at i Regional plan for vindkraft er stort sett hele Hornelen-halvøya klassifisert som et friluftsområde med nasjonal verdi, og Turlaget går derfor imot bygging av ledninger her, inkludert fjordspenn over Berlepollen. Kraftledningen vil flere steder krysse mye brukte stier. Turlaget er skeptisk til at ledningen må merkes over Berlepollen, og mener dette vil bli visuelt skjemmende, og mener ledningen vil være til fare for trekkfugler og annet fugleliv.

9 Side 9 Turlaget er i mot alle de konsesjonssøkte traseene på Bremangerlandet, og har fremmet nye forslag til trasé over Bremangerlandet (Figur 2). Turlaget presiserer at det går et viktig fugletrekk gjennom skaret over Oldeidetunnelen, og at ledningen på nordsiden derfor må plasseres så lavt i terrenget at denne kommer lavere enn toppen av skaret. Ellers må ledningen gå mest mulig i utkanten av friluftsområdet. Deres primære forslag er med sjøkabel ut hele Berlepollen, og deres skisserte alternativ ned til innerst i pollen skal være bedre med hensyn til fugletrekk enn vurdert alternativ 2.0. De har også blitt informert om at det er mulig å komme inn med kabelleggingsfartøy i Berlepollen. Turlagets andre forslag er at ledningen går sørøst for Svoranibba, og så lavt i terrenget som mulig. Laget mener også at ledningen ikke må komme i silhuett på toppen av fjellrygger. De mener forslaget til ny trasé skissert over vil være mindre konfliktfylt enn omsøkte traseer. Figur 2: Forslag til nye traseer over Bremangerlandet vist med blå, grønn og brun strek. Innsendt av Sogn og Fjordane Turlag 2. april Hvis Hennøy vindkraftverk ikke blir bygget ut, men Bremangerlandet skal bygges ut mener Turlaget ledningen kan gå over til Rugsundøya, via Bortnen til Ålfoten transformatorstasjon. Hvis Hennøy blir utbygget, og ikke Bremangerlandet, mener Turlaget ytre ring kan bygges som foreslått over, og at produksjonen fra Hennøy vindkraftverk kan overføres via to 22 kv i to ulike retninger. Den ene via eksisterende ledning mot Dyrstad og Svelgen. Den andre mener Turlaget kan løses på flere måter. Enten parallelt med eksisterende 22 kv ned til Dyrstad, så i kabel over til det planlagde industriområdet på Holmaneset, og videre østover på sørsiden av fjorden til Svelgen transformatorstasjon. Eller som en ny 22 kv fra Hennøy vindkraftverk og over til Bremangerlandet. Denne løsningen mener Turlaget vil gi Bremangerlandet en kraftigere og bedre strømforsyning, og gir en mulighet for å etablere en 22 kv-ring på Bremangerlandet. Turlaget påpeker at en 22 kv ring på Bremangerlandet heller skal etableres via en sjøkabel fra et sted vest for Gulestøa og over til Smørhamn, eller et annen passelig sted på Bremangerlandet. To småkraftverk i Sørgulen har fått

10 Side 10 konsesjon og Turlaget påpeker at 22 kv-ledningen mot Svelgen må forsterkes, og da er det ikke så langt igjen til Gulestøa. Området vest for Svelgen transformatorstasjon beskriver Turlaget at er mye brukt til friluftsliv og jakt, og de mener det er bedre om ledningen går over på sørsiden av Nordgulen og østover på sørsiden av fjorden. Turlaget har samarbeidet med grunneiere og Keipen Turlag og de er i mot at det etableres en ny ledning etter alternativ 1.0 gjennom Omvendeskaret. De er også sterkt i mot begge alternativene mellom Hennøy transformatorstasjon og Svelgen transformatorstasjon, og mener alternativ 1.0 er verre enn 1.5. Begge traseene vil komme i konflikt med et viktig hjortejaktområde, friluftsliv og landskap. Det er lagt ved bilder og beskrivelser av turer. Turlagene og grunneierne har tegnet inn på kart og rangert fire andre alternativer med ny 132 kv ledning fra Hennøy til Svelgen (Figur 3). Figur 3: Forslag til nye traseer mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjoner. Innsendt i uttalelse fra Sogn og Fjordane Turlag 2. april Turlagene og grunneierne mener alternativ I (rød stipling) vil være det beste. Sogn og Fjordane Turlag beskriver at de også har vurdert et eventuelt luftspenn over Nordgulen, men fremmer ikke dette som et konkret alternativ. Skulle Guleslettene ikke få konsesjon vil det bli nok med en 132 kv ledning mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner, og det fremkommer at Turlaget mener dette er positivt. Turlaget beskriver at området mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner er mye brukt til friluftsliv med mange viktige turruter. Det er vist til at det var rundt 500 registrert besøkende på Knekkevasshytta og Ivervatnet. Turlaget viser til sitt høringsinnspill i saken om kabling av 66 kv Svelgen-Rugsund gjennom Sørdalen naturreservat, og beskriver at traseen på denne strekningen er komplisert så lenge det ikke er avklart hvor den nye 420 kv-ledningen skal etableres. Turlaget stiller som et absolutt krav at ledningene i dette området parallellføres. Dette gjelder både gjennom reservatet og utenfor reservatet, etter alternativ 1.6. Hvis ny 420 kv skal gå gjennom Sørdalen naturreservat

11 Side 11 mener Turlaget at denne må gå i eksisterende trasé for 132 kv, og at ny 132 kv må gå i traseen til eksisterende 66 kv. Det må derfor være et krav at kabelen til 66 kv er kraftig nok til å kunne inngå som en del av 132 kv ytre ring på et senere stadium. Alternativt må både 132 kv og 66 kv legges som kabel gjennom reservatet. 1.5 Grunneiere og privatpersoner i Vågsøy kommune Jan Magne Heggedal ber i brev av 4. mars 2013 om at den nye 132 kv-ledningen over Sagenakken etableres med de samme mastepunktene som den eksisterende 66 kv-ledningen. Heggedal er bevisst at det må gjennomføres korrigeringer som er nødvendige for en ny og større ledning. Heggedal beskriver Kvievassdalen som et mye brukt turområde, og at ledningen er spesielt synlig ved Sagenakken. Hvis ledningen bygges tilnærmet likt som eksisterende ledning vil dette gi den minste forandring estetisk. Det er lagt ved flere foto av dagens situasjon. Heggedal beskriver videre at de har etablert en skogsbilveg på sørsiden av Sagenakken med tanke på mulig hytteutbygging. Heggedal ber om at det tas hensyn til vegen ved en utbygging av en ny 132 kv ledning i området. Karsten Åsebø m.fl beklager i uttalelse av 8. mars 2013 at Rødeggesetra ikke er nevnt i konsekvensutredningen. De mener dette er en av de få bevarte setrene i Vågsøy kommune. Videre mener de det vil bli en bedre utsikt fra setra når ledningen mellom seteren og vannet saneres. Åsebø m.fl opplyser at Rødeggvatnet er planlagt regulert og oppdemmet, og at seterhusene skal flyttes til nye tomter høyere opp i terrenget. De mener derfor at ny 132 kv kan etableres i eksisterende trasé for 66 kv ledningen bak setrene, og at 66 kv-ledningen flyttes bak denne igjen. Odd Runshaug ber i brev av 10. mars 2013 om at den nye 132 kv-ledningen over hans eiendom, gnr. 168, bnr. 2, blir trukket meter lenger sør enn der den går i dag, og at 66 kv-ledningen som ikke skal rives flyttes etter denne (Figur 4). Runshaug mener det er mulig å vinkle ledningen fra et punkt vest for hans hus. Det er lagt ved et kart med uttalelsen som viser forslaget. Runshaug beskriver at avstanden mellom hans hus og ledningene vil øke fra ca. 25 meter til ca. 45 meter, og ved en hytte vil avstanden øke fra ca. 15 meter til ca. 25 meter. Runshaug er bekymret for elektromagnetiske felt. Figur 4: Utsnitt av kart innsendt av Runshaug til uttalelse 10. mars Reil Fagerlid mener i e-post av 25. februar 2013 at det er nødvendig å bygge en adkomstveg langs ledningstraseen fra Fagerlid minikraftverk AS og videre vestover til Raudeggevatnet. Fagerlid mener eiendommene på begge sider av ledningen må ha tilgang til vegen, og at vegen vil ha stor nytte for etableringen av ledningen og for fremtidig vedlikehold. Fagerlid mener det vil være vanskelig å bygge vegen etter at ny 132 kv er etablert, og mener derfor dette må gjøres samtidig som ny ledning bygges.

12 Side 12 John Arve Tenden minner i uttalelse av 24. februar 2013 om veg som han la frem ønske om både ved høring av meldingen (brev av 6. oktober 2011) og på folkemøtet i Måløy (30. januar 2013). Tenden ber om at det oppnås enighet om dette før prosjektet starter opp. Det er lagt ved fire bilder som viser eksisterende veg og ledningsføring i området. Randi Aare ber i e-post av 13. februar 2013 om at ledningen ikke bygges etter alternativ 1.2 mellom Deknepollen og Kulevåg. Aare viser til visualisering Fotostandpunkt 4 vedlagt søknaden. Aare mener ledningen vil komme nærme både hennes og brødrenes hus. Huset til Aare er merket inn til høyre på visualiseringen lagt ved uttalelsen (Figur 5). Figur 5: Illustrasjon sendt inn med uttalelse fra Aare 13. februar Aare har merket huset sitt på visualiseringen. Øystein Solheim er i brev av 11. mars 2013 sterkt kritisk til å etablere en jordkabel gjennom Okshola. Han mener en kabel over sin eiendom gnr. 108, bnr 131, vil ødelegge for fremtidige byggeplaner, og mener eneste fornuftige trasé for ledningen er som jordkabel til Kulavågen. Beboerne i Okshola ved Frank Husevåg klager i brev av 10. mars 2013 over at SFE Nett planlegger en jordkabel gjennom deres boligområde uten at de har fått varsel om at slik søknad var sendt, eller blitt invitert til å delta tidligere i prosessen. Beboerne registrerer at traseen er planlagt gjennom nyregulerte tomter som ligger ute for salg og forbi Skavøypollen barnehage hvor det planlegges utvidelser med bygg og lekeplass. De er kritiske til at jordkabel er valgt som alternativ siden området preges av fjell og knauser og de mener leggingen av ledningen vil bli kostbart på grunn av sprengningsarbeider. Ledingen er planlagt gjennom et etablert boligområde og de mener dette vil redusere mulighetene for nybygging på de ellers store boligtomtene. Traseen går mellom et eksisterende hus og en fremtidig garasje, og de mener ledningen vil båndlegge mulighetene for utvidelser av disse bygningene. De er bekymret for en reduksjon av tomteverdi. Beboerne peker på at kabelen må krysse kommunal veg med vannledning og veglys, og videre krysse et område hvor det er regulert inn en ny veg. Nedenfor regulert veg, ved sjøen, beskriver beboerne at det er et friområde som er mye brukt til bading og lek. Beboerne på Okshola forlanger at SFE Nett legger bort planene om en ledning gjennom Okshola, og mener en jordkabel fra Kulavågen vil være eneste fornuftige løsning. Her vil ledningen kunne legges i løsmasser, og vil ikke berøre opparbeidete boligtomter. De viser til at Vågsøy kommune vedtok å prioritere denne løsningen i planutvalget 7. mars 2013.

13 Side 13 Beboerne på Okshola krever å bli hørt i denne saken siden de alle er med på å betale nettleie, og det er disse pengene som skal brukes til å bygge ledningen. De mener det videre er gjort feil i prosessen siden kommunen, havnevesen og grunneiere for eksisterende trasé er tatt med på råd, men ikke nye direkte berørte parter. De er også uenige i at natur- og miljøhensyn skal gå foran hensynet til beboerne i området. 1.6 Grunneiere og privatpersoner i Bremanger kommune Erna Molvær m.fl. ber i brev av 28. februar 2013 om at kabelendemasten på Oldeide flyttes ca. 100 meter lenger opp slik at denne ikke kommer i konflikt med utbygging av hyttetomter nord og sør for ledningen. De mener det er viktig at masten plasseres så nær elveleiet som mulig for ikke å bli til hinder for hytteutbyggingen. De opplyser at eieren av hyttetomten på 57/9 ikke har noe i mot at den nye avkjørselen brukes i forbindelse med byggingen av ledningen. De mener at 100 meter lengre kabel vil bidra til at hyttetomtene kan brukes til opprinnelig formål, og at samfunnsøkonomien i prosjektet ikke blir merkbart forringet. Tove Strandenes Grimen og Arthur Grimen er i brev av 12. mars 2013 fornøyde med at SFE Nett ikke har søkt på alternativ 1.0 for ilandføring ved Oldeide, men på et nytt alternativ 1.3. Grimen mener de over lengre tid har avstått grunn og rettigheter til flere ulike samferdselsformål, og er nå glade for at de ikke blir berørt av den nye 132 kv-ledningen. De mener det er riktig at de grunneierne som vil få utbytte av Bremangerlandet vindkraftverk også bærer ulempene ved en ny kraftledning. De er også positive til at ledningen ikke berører innmark slik meldt alternativ 1.0 gjorde. Det vil estetisk bli en bedre løsning med ledningen i dalføret og med jordkabel i bygda slik alternativ 1.3 er omsøkt. Grunneierne på Svarstad, Varpe, Klungreset, Svora og Oldeide har i uttalelse til søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk av 17. oktober 2011 også med et punkt vedrørende nett-tilknytningen. Grunneierne mener det vil være negativt om ledningen bygges gjennom Berle og Berlebygda. De påpeker at området er naturskjønt med hytter og stølsbygninger. De mener også at ledningen vil medføre et stort inngrep med visuelle ulemper. Solveig Irene Holden har i uttalelse til søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk av 20. oktober 2011 også med et punkt vedrørende nett-tilknytningen. Holden er bekymret for at en ny 132 kvledning vil forringe området i Berle og Tussevika/Gotraneset. Hun beskriver at ilandføringen av alternativ A vil bli ca. 100 meter fra hyttetomtens grense, og at transformatorstasjon, master og liner vil bli skjemmende i det urørte kystlandskapet. Holden beskriver videre at området er et mye brukt turog rekreasjonsområde, og trekker frem steinen Tussen spesielt. Det knytter seg sagn til steinen. Førde grunneiegarlag v/ Jostein Nygård har i uttalelse til søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk av 19. oktober 2011 også med et punkt vedrørende nett-tilknytningen. Grunneiegarlaget mener ledningen vil gå gjennom urørt natur og beskriver at ledningen vil passere Smalerabben i øst. De mener at ledningen og vindkraftverket samlet vil redusere Bremangerlandets urørte natur. Jon Nyheim mener i uttalelse av 3. februar 2013 at NVE ikke skal innvilge konsesjon til Bremangerlandet vindkraftverk. Han mener prosjektet er kontroversielt, og at tredjepart blir skadelidende på grunn av begge omsøkte ledningstraseer. Han mener tre store vindkraftverk og en kraftledning er et massivt inngrep i natur og lokalmiljø, og at lokalsamfunnet blir splittet som følge av prosjektene. Nyheim beskriver at om NVE skulle gi konsesjon til vindkraftverket på Bremanger må ledningen fra Oldeide via Berle og over Frøysjøen ikke realiseres. Han mener ledningen vil ødelegge kulturminner og stølsområder og ligger i trekkruter for fugl. Nyheim foreslår at energien fra Bremangerlandet vindkraftverk føres over til Deknepollen, og fra Hennøy vindkraftverk via Dyrstad til Svelgen. Han

14 Side 14 mener ledningen over Berle og Frøysjøen belaster økonomien i vindkraftprosjektet unødig, og at spart natur og miljø er spart kostnad. Nyheim stiller spørsmålstegn til at SFE Nett skal sløse med offentlige midler ved å føre en dyr ledning over Berle. Det er lagt ved en kronikk som belyser tema. Han påpeker også at Bremanger kommune ser ut til å satse på industri ved Dyrstad, og mener derfor utviklingen av Smørhamn som industriområde derfor er urealistisk. Han mener at en utvikling av nettet på Bremangelandet ved en senere anledning vil være en billigere og enklere oppgave for SFE Nett enn realisering av omsøkte trasé over Berle og Frøysjøen. Nyheim har videre sett på de ulike traséalternativene og mener det er uakseptabelt med ilandføring av sjøkabel på Gotraneset/Tussevika da dette vil føre til stort inngrep i natur og friluftsliv. Stien mellom Førde og Berle, og stien til Galsnipa/Kamben og Berledalen er nevnt. Alternativ 3.1 med sjøkabel til Hestvik mener han vil være skadelig for Berlebygda på grunn av fjordspenn over Berlepollen med røde markeringer og lys som vil dominere inntrykket fra flere retninger. Han foreslår at ledningen kan krysse pollen i kabel som et avbøtende tiltak. Nyheim mener at en sjøkabel til bunnen av Berlepollen kan aksepteres. Nyheim mener at det er store interessekonflikter og sammenblanding gjennom konsesjonsprosessen, og krever at NVE og Sogn og Fjordane fylkesadministrasjon rydder opp i dette. Nyheim trekker frem at NVE, ved seksjonssjef Arne Olsen, har sittet i planleggingsgruppen for vindkraft i Sogn og Fjordane, og han mener derfor at Olsen må ses på som uegnet (uhildet) som konsesjonsmyndighet. Nyheim påpeker også at seks av ni medlemmer i Fylkesutvalget hadde styreverv i energiselskap i Sogn og Fjordane da fylkesdelplanen for vindkraft ble vedtatt. Fylkesordfører Sandal har vært styremedlem i Vindkraftforum Måløy, som Nyheim mener er en ren lobbyorganisasjon for vindkraftutbygging i fylket. Ordfører i Vågsøy, Silden, satt også i planleggingsgruppen, og Nyheim mener derfor han var et medlem som kunne følge opp ønsker fra Vindkraftforum. Nyheim mener det er urovekkende at viktige vedtak blir behandlet på denne måten her i fylket, og viser til en vurdering gjort av professor Eivind Smith om Fylkesutvalgets behandling av fylkesdelplan for vindkraft. Til slutt har Nyheim trukket fram at konsekvensutredningen må ha med ordninger, kostnader og virkning av demontering, gjenvinning, resirkulering og deponering av restavfall etter at konsesjonsperioden er over. Jostein Nygård har i e-post av 24. april 2013 kommentert at det ikke foreligger noen konkrete planer om utbygginger i Smørhamn i overskuelig fremtid, og at utvidelse av fiskehavnen kommer i stedet for andre fiskehavner og endrer derfor ikke kraftbehovet i ytre Bremanger. Han påpeker at en ny ledning mellom Vågsøy, Oldeide og Hennøystranda ikke bedrer kraftoverføringen mellom Bremanger og Kalvåg hvor industriområdet er. Nygård er videre enig i Fylkesmannens vurderinger av at 132 kv ytre ring Nordfjord og Bremangerlandet vindkraftverk bør vurderes samlet. Han påpeker at ledningen Vågsøy-Oldeide- Hennøystranda utgjør ca. halvparten av kostnadene for hele ytre ring Nordfjord, og at terrenget på denne strekningen er den mest teknisk krevende å bygge en ledning i. Nygård mener ledningen ikke er samfunnsøkonomisk rasjonell. Videre har Nygård trukket frem meninger om Bremangerlandet vindkraftverk. Midtre Berle jakt- og grunneigarlag er i brev av 12. mars 2013 sterkt i mot alternativ 1.0 over Bremangerlandet. Laget mener alternativet vil båndlegge store arealer i et landskap med smal daltopografi. Båndleggingen vil hindre hytteutbygging flere steder langs traseen. Ledningen mener de vil bli skjemmende for rekreasjons- og friluftsaktiviteter i området, og de er bekymret for elektromagnetiske felt. De er også urolig over den manglende kunnskapen de mener SFE Nett har om

15 Side 15 elektromagnetiske felt. Grunneigarlaget er videre ikke enig i at det skal gis ekspropriasjonstillatelse da de ikke mener tiltaket er nødvendig for å ivareta vesentlige samfunnsmessige interesser. Laget mener videre at alternativ 2 inn Berlepollen er best, og ledningen vil her gå i områder hvor det er inngrep fra før. Alternativ 3.1 mener de vil være skjemmende for bygda, og de er bekymret for at merkingen av fjordspennet på linene og med fargede master vil bli visuelt skjemmende. Midtre Berle jakt- og grunneigarlag har fremmet et nytt alternativ med sjøkabel fra Hennøystranda eller Omvendeskaret, inn til Kleiva og videre som luftledning mot vindkraftverket (Figur 6). Laget har lagt ved et kart hvor traseen er tegnet inn. Til slutt mener laget at prosjektet må være dødfødt i utgangspunktet om en forlengelse av sjøkabelen med 2,5 kilometer kan gjøre prosjektet ulønnsomt. Figur 6: Forslag til nytt alternativ i Berle. Innsendt med uttalelse fra Midtre Berle jakt- og grunneigarlag 12. mars Innbyggerne i Berle og Dalsbotnen går i uttalelse av 13. mars 2013 i mot alternativ 1.0 og 3.1. De mener ledningen etter disse alternativene vil bli visuelt skjemmende fra bebyggelse, og vil berøre områder som er mye brukt til turgåing, jakt og friluft. De trekker frem Smalerabben spesielt. Innbyggerne er også bekymret for at fjordspennet over Berlepollen vil bli visuelt skjemmende. Innbyggerne mener temakartet for friluftsliv i konsekvensutredningen ikke stemmer, og savner områder som Heilkinna, Kamben, Galsnipa, Lisjerabben og Smalerabben. Dette er et mye brukt turområde og de mener dette burde vært avmerket som et lokalt viktig friluftsområde i utredningen. Innbyggerne beskriver at de har lagt ned mye arbeid i å merke og klippe stiene, og at det var over 3600 underskrifter i turbøkene i Innbyggerne beskriver at det er et område for sjø-, vade og andefugl i Berle, og påpeker spesielt at det er et viktig fugletrekk der hvor fjordspennet over Berlepollen er planlagt. Det er registrert 29 ulike arter som står på norsk rødliste med status som kritisk truet, sterkt truet, sårbare eller nær truet. I tillegg finnes det hekkeplasser for havørn, kongeørn, tårnfalk, fjellvåk, vandrefalk og smålom. Innbyggerne mener begge de omsøkte traseene vil negativt påvirke havørn og

16 Side 16 fjellrype. Innbyggerne påpeker at det er et problem at så mange unge flytter fra bygda, og mener at den urørte naturen bidrar til noen velger å flytte tilbake. De mener det derfor er viktig å ikke bygge i det som er igjen av urørt natur. Det er skissert og prioritert tre alternative traseer for ny 132 kv-kraftledning over Bremangerlandet. Prioritet 1: Meldt alternativ 2 med sjøkabel inn Berlepollen og luftledning videre mot Oldeide. Alternativet avviker fra meldt alternativ 2 på land da ledningen foreslås noe lenger nord. Prioritet 2: Sjøkabel til Kleiva og luftledning videre nordover forbi Kammen og Galsnipa, deretter etter justert alternativ 2 som over. Prioritet 3: Sjøkabel til Breivika og føring av ledningen på østsiden av Berlepollen langs Hestvikfjella til alternativ 2 ved Berleporten, og videre etter justert alternativ 2 som over. Ingrid Ytre-Hauge Terum oppfordrer i e-post av 15. februar 2013 at omsøkte ledning legges som sjøkabel der det mulig, og videre utenfor både bolig- og hyttebebyggelse. Terum mener det er viktig at rekreasjonsområder i fjellene rundt Berle blir vernet. Einar Ytre-Hauge kan i uttalelse av 12. mars 2013 ikke akseptere alternativ A inn mot Gotraneset og videre over Bremangerlandet. Ytre-Hauge presiserer at området er naturskjønt og inngrepsfritt i dag. Han mener ilandføringen av ledningen i nærheten av steinen Tussen vil være skjemmende, og at utsikten fra hytter og boliger i området vil forringes. Ytre-Hauge beskriver at området videre innover Bremangerlandet er mye brukt til rekreasjon og friluftsliv, og mener at ledningen vil ødelegge opplevelsen av naturen. Han beskriver også at bygda har vært et gammelt høvdingsete, og at turstien fra Hestevika til Hornelen er mye brukt og viktig at ikke blir forringet av naturinngrep. Hovedskipsleden går også forbi i Frøysjøen. Ytre-Hauge mener at alternativ B inn Berlepollen vil være den beste traseen for ny kraftledning. Videre påpeker han at om ledningen skal bygges fra Hestevika må denne legges som jordkabel over Berleneset og videre som sjøkabel inn Berlepollen. Lillan B. og Karl Petter Ytre-Hauge beskriver i uttalelse av 12. mars 2013 at ilandføringen av alternativ A ved Gotraneset vil komme ca. 100 meter øst for deres hytte, og de kan ikke akseptere dette alternativet. De mener at ledningen med master og ny transformatorstasjon vil skjemme utsikten fra deres hytte, og fra flere hytter og boliger i området. Dette er et populært rekreasjonsområde på både sjø og land og hovedskipsleden går forbi i Frøysjøen. Hytteeierne beskriver videre at fjellet innover Bremangerlandet er et mye brukt turområde både sommer og vinter. Det er også et helleristingsfelt i området kalt Vingen, og de er bekymret for at steinen Tussen skal bli skjemmet. Ytre-Hauge mener alternativet med sjøkabel inn Berlepollen vil være bedre, og at ledningen videre fra innerst i Berlepollen ikke vil berøre mye brukte turområder. Hytteeierne mener vindkraftverket på Hennøy vil bli synlig fra deres hytte og fra skipsleden, og ber om at turbinene blir plassert så langt inn på Hennøyfjellet som mulig. Reidar og Jorunn Ytre-Hauge påpeker i uttalelse av 15. mars 2013 at området Tussevika/Gotraneset og Berledalen med fjellene rundt er et mye brukt turområde. De beskriver at det er bygget mange hytter i området, og at Nordsjøløypa går gjennom Berledalen. Ytre-Hauge mener det vil bli visuelt skjemmende om det skulle etablereres en ny 132 kv-kraftledning etter alternativ 1.0 i dette kystlandskapet. Jonny Liseth på vegne av Sigurd A. O. Liseth protesterer i e-post av 28. februar 2013 mot at det skal etableres kraftleding på hans eiendom gnr. 69, bnr.1. Liseth mener eiendommen vil bli forringet, og kan ikke se nytten av en slik kraftledning. Liseth protesterer spesielt mot alternativet gjennom Langeneset da han mener dette vil komme i konflikt med potensielt hytteområde for familien, og

17 Side 17 stiller seg positiv til å avstå grunn i Indre Berlefjord om det blir gitt konsesjon til alternativet med kabel inn Berlepollen. Liseth stiller seg undrende til at vindkraftverket trenger en ledning med spenningsnivå på 132 kv. Atle K. Berle har i uttalelse av 1. mars 2013 kommet med forslag til to alternative traseer for kraftledningen på Bremangerlandet. Berle mener forslagene vil innebære at ledningen blir til mindre visuell sjenanse, fra Berle spesielt, og vil være i mindre konflikt med friluftsinteresser. Videre mener Berle det må være et mål at ledningen går mest mulig langs fjellsider og så lavt i terrenget som mulig for å unngå silhuettvirkninger av ledningen. Han mener også at ledningen bør bygges etter en trasé som gir færrest mulig ulemper for enkeltpersoner. I Berles første forslag går ledningen langs Fåfjorden og Skatestrumen til Hornelsneset, for så å gå som sjøkabel mot Hennøy. Det andre alternativet går også langs Fåfjorden til Myrbærsteinen, så ned til innerst i Berlepollen, og videre som sjøkabel etter meldt alternativ 2.0. Berle har lagt ved flere kartblad som viser det første alternativet. Berle er uenig i SFE Netts påstander om at det ikke er mulig å komme inn Berlepollen med kabelleggingsfartøy, og viser til skipsdata fra Nautilius Maxi. Berle har til slutt referert til offentlig informasjon fra Olje- og energidepartementet, regjeringen.no og NVE. Egil Ødegård er i uttalelse av 10. mars 2013 og 13. mars 2013 sterkt i mot planen om en ny kraftledning over Bremangerlandet. Ødegård mener området fortsatt kan defineres som urørt natur, og at tiltaket i fremtiden vil bli sett på som en katastrofe og som legalisert faunakriminalitet. Ødegård oppfordrer NVE til å pålegge utbygger å finne en annen trasé for ledningen, og trekker frem at det vil være naturlig å etablere ledningen i eksisterende traseer. For å begrense skadene en luftledning vil medføre mener Ødegård at det med relativt små ekstrakostnader vil kunne brukes mer sjøkabel. Ødegård stiller spørsmålstegn til om konsekvensene av både Bremangerlandet vindkraftverk og ny 132 kv nettilknytning er tilstrekkelig belyst i utredningene. Han påpeker at traseene er valgt på grunn av vindkraftverket, og mener disse ellers ville vært unødvendige for å etablere en ny 132 kv ytre ring Nordfjord. Ødegård mener kraftledningstraseene vil ødelegge mer natur enn selve vindkraftverket. Videre er ikke Ødegård tilfreds med visualiseringene SFE Nett har laget. Bildene er av dårlig kvalitet, tatt på for lang avstand og i en vinkel som begunstiger utbyggingen. Ødegård mener det er misvisende å visualisere fjordspennet over Berlepollen med vanlige tremaster da dette mest sannsynlig vil bli bygget med større master i selvlysende gult eller rødt og hvitt. Han påpeker også at ikke er tatt med røde markører på linene i visualiseringen. Berle grendalag mener i brev av 13. februar 2013 at temakartet for friluftsliv i konsekvensutredningen ikke stemmer. De mener at området Berledalen, Heilkinna, Kamben, Galsnipa, Lisjerabben og Smalerabben er et mye brukt turområde og at dette burde vært avmerket som lokalt viktig friluftsområde i utredningen. Grendalaget beskriver at de har lagt ned mye arbeid i å merke og klippe stiene, og at det var over 3600 underskrifter i turbøkene i Grendalaget ber om at området tas hensyn til ved valg av ledningstrasé i området. Det er lagt ved flere bilder som viser medlemmer som merker stiene. Rune Eikeland, Janne Midtbø, Reidulf Ødegård og Bjarne Ødegård er grunneiere på Bremangerlandet og mener i uttalelse av 14. mars 2013 at det har vært en svakhet i høringsprosessen at alternativ 3.1 har blitt fokusert mest på. De mener det fremstår som om alternativ 1.0 ikke lenger er aktuelt. Grunneierne mener det er en logisk brist når det argumenteres med at sanering av kraftledninger nedjusterer de negative konsekvensene av en ny 132 kv-ledning i deres nærområde. De mener konsekvensene i deres område ikke blir mindre av at det rives ledning på den andre siden av fjorden. Videre etterlyser de en samlet vurdering av konsekvensene der de ikke-prissatte konsekvensene er

18 Side 18 vektet opp mot de økonomiske konsekvensene. De påpeker at alternativ 3.1 er prioritert ut fra økonomiske årsaker, men at dette er det alternativet som kommer dårligst ut innenfor de ikke-prissatte temaene. De mener vurderingene av virkningene for miljøtemaene må være en del av de samfunnsøkonomiske vurderingene som SFE Nett og NVE skal gjennomføre. De krever videre at SFE Netts kalkyler for de ulike alternativene offentliggjøres, nedbrutt til ulike poster om ulikt terreng, fjordspenn, kabel osv. De mener også at tallene må verifiseres av en uavhengig tredjepart. Grunneierne mener at det er en svakhet at ikke de samlede konsekvensene av vindkraftverk fremkommer når sakene behandles separat. De mener ledninger og vindkraftverk må vurderes samlet, og at det da vil vise seg om et vindkraftverk er samfunnsøkonomisk forsvarlig målt opp mot konsekvenser, innbefattet de ikke-prissatte temaene. De beskriver at argumentet SFE Nett bruker for en ny 132 kv ytre ring om sikrere strømforsyning faller på sin egen urimelighet da SFE Nett også skriver at linjen ikke blir bygget hvis det ikke gis konsesjon til vindkraftverkene. De mener at miljøkonekvensene av meldt alternativ 2 nedjusteres til å være moderat positivt, mens de mener dette skulle vært mer positivt. Videre påpeker de at alternativ 1.0 er det klart anbefalte ut fra de ulike fagrapportene. Grunneierne mener et alternativ fra Oldeide til Langeneset, eller via Kleiva, og videre med sjøkabel til Omvendeskaret må utredes. De er ikke enige i at det ikke er mulig å komme inn Berlepollen med kabelleggingsfartøy. Grunneierne savner en risiko- og sårbarhetsanalyse og henviser til plan- og bygningsloven 4-3. De savner vurderinger av både vær og ras ved alternativ 3.1. De påpeker også at i regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane er området ved Hestvika vurdert til å ha høyt konfliktnivå. De fraråder derfor å legge ledningen lenger nord i Berlepollen, og trekker frem at området også brukes mye til jakt og friluftsliv med stien opp til Hornelen som attraksjon. Grunneierne beskriver videre noen misforståelser og uklarheter på et dialogmøte i Berle. Det henvises her til uttalelsen. De påpeker at omtalte Regional plan for vindkraft i fylket, og Riksantikvarens Rapport over områder med meget stor konflikt knyttet til etableringen av landbaserte vindkraftanlegg, mangler som en del av kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningen. Grunneierne mener disse rapportene ville sette viktige rammer for utrederens arbeid, og som beslutningsgrunnlag for konsesjonsspørsmålet. Videre mener de konsekvensutredningen er mangelfull, og at det er behov for suppleringer i mange av fagrapportene. Generelt mener de at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, at verdisettingen av temaene er for lav, og at de negative konsekvensene skulle vært høyere. Grunneierne har forfattet en rapport hvor hvert enkelt fagtema er vurdert og det er pekt på hva de mener bør suppleres. NVE viser til uttalelsen for en detaljert gjennomgang. Sveinulf Vågene klager i uttalelse av 15. mars 2013 på den delen av kraftledningen som går mellom Smalenova og Bremangerlandet B (alternativ 3.0). Vågene mener at de som trenger strømmen bør ta byrden med ledningen, og skulle det i fremtiden bli aktuelt med kraftoverføring til Smørhamn eller Kalvåg ber Vågene NVE og SFE Nett vurdere hans forslag til alternative traseer i området. Vågene mener SFE Netts alternativ vil føre til negative konsekvenser for hekkeplasser for rovfugl og for overvintringssted for svane. Vågene har lagt ved informasjon om de geologiske forholdene som viser gode hekkeplasser for rovfugl. Ledningen vil også bli visuelt skjemmende for området i Vågene og spesielt for boligene i Indre Vågane som han mener vil bli omringet av ledninger. Det er lagt ved en visualisering av ledningen sett fra hans bolig. Vågene mener ledningen vil bli utsatt for avbrudd om den skal ilandføres ved Smalenova, og beskriver at det er mye sjøgang i sørvestlig storm og at det er sykliske kastevinder i den trange dalen. Vågene antar at ledningen må merkes med røde markører eller lys. Vågene mener alternativet er unødvendig komplisert, og at en kabelløsning inn til Smørhamn eller Eikedalen er bedre. En kabelløsning til disse stedene vil skåne påvirkningen på fugl, være visuelt bedre, en stasjonsplassering i Smørhamn vil være nærmere eventuelle fremtidige forbrukerne,

19 Side 19 alternativene vil minke faren for kollisjon med småfly, unngå spenn over Vågevatnet, gi lavere elektromagnetiske felt og være mindre utsatt for avbrudd forårsaket av sjøgang og vind. Vågene mener alternativene vil gi kortere installasjonstid, og mener det er gode bunnforhold i Vågane for å legge en sjøkabel. Vågene lurer på om kostnadene med kabel til Smørhamn blir lavere, og antar at kostnadene til Eikedal blir de samme. Vågene har også skissert et alternativ opp Rylandsdalen mot Ryland. Vågene mener dette alternativet vil redusere konflikt med planlagte boliger på Ryland og Eikeset, blir visuelt mindre skjemmende, gir lavere elektromagnetiske felt, at terrenget er bedre å bygge ledning i og ilandføringen er mindre utsatt for vær og vind. Vågene mener alternativet ikke vil føre til økte kostnader. Nesbø grunneigarlag v/ Olav R. Ommedal ønsker i brev av 4. februar 2013 at ledningen skal gå etter alternativ 3.1 fra Hennøy, og ikke etter alternativ 1.0 ned Omvendeskaret. Grunneierlaget viser til innsendt uttalelse i forbindelse med meldingen av ledningen, og er forundret over at alternativ 1.0 ned Omvendeskaret er omsøkt. De viser også til at Bremanger kommune har fattet vedtak for Bremangerlandet vindkraftverk hvor det fremkommer at ledningen ikke skal gå gjennom Omvendeskaret. Myklebust grunneigarlag beskriver i uttalelse av 22. mars 2013 at naturreservat er den strengeste vernekategorien, og at fremføring av nye kraftledninger er i strid med verneforskriftene for Sørdalen naturreservat. Det må eventuelt innhentes dispensasjon fra forskriften, jfr. naturmangfoldloven 48. Grunneigarlaget mener derfor at alternativ 1.0 mellom Svelgen og Ålfoten ikke skal velges. Videre beskriver grunneierlaget prosessen som pågår om Statnetts 420 kv-ledning gjennom reservatet, Fylkesmannen i Sogn og Fjordanes avslag på søknad om dispensasjon og oversendelse av klage på det vedtaket til Direktoratet for naturforvaltning. Grunneigarlaget mener Fylkesmannen oppfordrer Statnett og SFE Nett å komme frem til en trasé for begge ledningene utenom reservatet, og har tolket at Fylkesmannen ønsker å flytte kraftledninger ut av reservatet etter hvert som ledningsnettet fornyes. De mener derfor at alternativ 1.0 er i strid med Fylkesmannens siktemål. Grunneigarlaget har vedlagt en rapport fra 15. februar 2013, BioFokus-rapport , som representerer ny kunnskap om verdiene i området. De viser også til at Miljøverndepartementet påpekte i foreleggingen av utredningsprogram om 132 kv ytre ring Nordfjord at det var behov for ytterligere undersøkelser i reservatet. Grunneigarlaget mener verken Olje- og energidepartementet eller Miljøverndepartementet har hatt god nok kjennskap til verdiene i Sørdalen naturreservat da Olje- og energidepartementet fattet vedtak om traseen for ny 420 kv gjennom området. Grunneigarlaget mener at det per d.d. ikke er gitt at ny 420 kv skal gå gjennom Myklebustdalen og dermed Sørdalen naturreservat. Grunneierne har klaget Olje- og energidepartementets vedtak av 21. desember 2011 inn til Sivilombudsmannen, og saken er fortsatt til behandling. Laget har videre forstått at SFE Netts valg av trasé er basert på parallellføring med Statnetts ledning, og forstår også at Fylkesmannen ønsker samlokalisering. De mener derfor at trasé for ny 132 kv ikke kan vedtas før det er kjent hvor ny 420 kv skal gå. Grunneierne krever at NVE pålegger SFE Nett å opprettholde traseen gjennom Førdedalen som et alternativ siden dette er det eneste som ikke går gjennom Sørdalen naturreservat, og vil muliggjøre samlokalisering med 420 kv. De påpeker at konsekvensutredningen for 420 kv-ledningen viste at det er minst negative konsekvenser å etablere ledningen i Førdedalen, og en parallellføring med både 420 og 132 kv i dette området vil muliggjøre sanering av 132 kv ledningen i Sørdalen, som er i tråd med Fylkesmannens ønsker. Saneringen vil også være positivt for friluftsbruken av hele Myklebustdalen. Grunneigarlaget påpeker at det er viktig at NVE ser de ulike konsesjonssøknadene i sammenheng. De viser til søknaden om kabling av 66 kv Svelgen-Rugsund gjennom Sørdalen naturreservat, og at

20 Side 20 samme ledning i søknaden om ytre ring er foreslått sanert om hele ringen etableres. De mener det vil være uheldig ressursbruk å kable en ledning som senere skal saneres. Myklebust grunneigarlag har merknader til konsekvensutredningen som er gjennomført for alternativ 1.0 og 1.6 gjennom Myklebustdalen. De påpeker at området der alternativ 1.6 er planlagt er et mye brukt frilufts- og jaktområde med lite eller ingen inngrep. De mener ledningen etter denne traseen vil forringe næringen grunneierne har innen jaktturisme. Traseen vil også føre til tap av inngrepsfrie naturområder (INON). De viser videre til at det er store forskjeller i utredningene av biologisk mangfold i dette området. I rapporten for ytre ring er det referert til at det er rastende individer av både storlom og smålom, men ingen hekkinger er registrert i vannene langs planlagte traseer. Grunneigarlaget mener dette står i kontrast til rapporten som ble gjort for tilleggsutreding av Statnetts transformatorplassering i området Åskåra, hvor det er vist til at det er fem lokaliteter av storlom. De viser også til at det i Norconsults rapport for ytre ring er beskrevet at det er to truede arter i området, mens det i BioFokus-rapporten er vist til at det er åtte truede arter i området. BioFokus rapporten har undersøkt ¼ av reservatet, og mener det er stor sannsynlighet for at antall truede arter er høyere om hele reservatet undersøkes. Grunneigarlaget viser videre til flere beskrivelser i BioFokus-rapporten hvor verdiene i Sørdalen naturreservat er høyere enn det fremkommer i foreliggende konsekvensutredninger. De mener derfor det må foretas nye feltundersøkelser og en grundigere kartlegging av det biologiske mangfoldet for traséalternativene gjennom Myklebustdalen. De mener at det nå er avdekket at verdiene i reservatet er så store at det ikke kan være aktuelt å føre kraftledninger gjennom området, og påpeker at Olje- og energidepartementet har slått fast at traseen gjennom Førdedalen gir minst negative konsekvenser for naturmangfoldet. Myklebust grunneigarlag kom med ny uttalelse til tilleggssøknaden om ytre ring Nordfjord 5. juni 2014 hvor de omtalte strekningen Svelgen-Ålfoten. Det påpekes at samlokalisering må legges til grunn, og at alternativ 1.6 er helt uakseptabelt. Videre mener de at alternativ 1.0 må kables gjennom Sørdalen naturreservat, alternativt oppgradere eksisterende ledning. Grunneigaralaget mener NVE må pålegge SFE Nett å søke dispensasjon for tiltak i naturreservatet. Videre mener de ledningen må bygges på tremaster. De krever at 66 kv-ledningen fra Ålfoten transformatorstasjon til Karlskaret, som skal driftes på 22 kv, kan saneres. Området denne ledningen forsyner nå mener de kan forsynes fra vest.

21 Side 21 2 Vedlegg B Innkomne merknader til ombygging av 132 kv Grov-Svelgen SFE Nett la i søknad av 26. november 2013 frem to alternativer for ombygging av den eksisterende 132 kv-ledningen Svelgen Grov i Bremanger og Flora kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Alternativ 1: som en ca. 15 kilometer lang 132 kv kraftledning fra Magnhildskaret koblingsstasjon til Svelgen transformatorstasjon Alternativ 2: som en ca. 9,5 kilometer lang 132 kv kraftledning fra Magnhildskaret koblingsstasjon til Grov transformatorstasjon. En ny koblingsstasjon i Magnhildskaret Det ble søkt om å bygge ledningen med ca meter høye portalmaster i tre, traverser i impregnert limtre, glassisolatorer i I-kjedeoppheng og et byggeforbudsbelte på ca. 29 meter. Alternativt ble det søkt om å bygge ledningen med komposittmaster. Ved behov søkes det om å bygge mastene med riegler/kryssavstivere. NVE mottok 12 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden 2.1 Kommunale og regionale myndigheter Florakommune vedtok følgende i bystyret 4. mars 2014: 1. Flora Bystyre tilrår at det blir gitt konsesjon for alternativ 2: Ombygging av 132 kv-linje Magnhildskaret-Grov og bygging av ny transformatorstasjon 420/132 kv på Grov. 2. Flora Bystyre tilrår på strekninga Magnhildskaret-Grov å velge underalternativ 3.0 lengst mot nord i traseen, og deretter alternativ 2.1. Bremanger kommune vedtok følgende i kommunestyret 24. april 2014: Bremanger kommune ynskjer primært ei nettløysing for Guleslettene til Ålfoten forutsett at eksisterande 132 kv linje frå Magnhildskaret, gjennom Svelgen og fram til Ålfoten blir erstatta av ei enkeltmasta 132 kv linje. Dette vil føre til at industrien i Svelgen vil kunne få eit robust på påliteleg nett samtidig som det lar seg gjere å realisere Guleslettene vindkraftvert innanfor elsertifikatordninga som har si utløpstid i Sekundært ønskjer Bremanger kommune at Guleslettene vindkraftverk får ei nettløysing mot Grov dersom det er aktuelt med så mykje ny fornybar energi i Bremanger kommune som krev at eksisterande 132 kv linje frå Svelgen til Ålfoten må erstattast av ei dobbeltmasta nettløysing eller nettløysing som har eit større inngrep enn den eksisterande 132 kv linja gjer i dag. Bremanger kommune er uroa for kva dei tariffmessiga konsekvensane dei omsøkte tiltak i sentral/regionalnettet vil ha for industri og næring i regionen. Ein vil oppmode om at ein ser på nettløysing for dei 3 konsesjonssøkte vindkrafta samla og at ein vel den løysinga som er best miljømessig, samt mest kostnadseffektiv. 2.2 Sentrale myndigheter Forsvarsbygg har i brev av 18. februar 2014 presisert at de koordinerer forsvarets uttalelser til søknader som behandles etter energiloven og kommenterer saken fra Luftforsvarets side. Generelt mener Forsvarsbygg/Luftforsvaret at master og ledninger bør være mest mulig synlig for lavtflygende fly og helikoptre. Får å unngå lange og høye spenn bør ikke ledningene krysse daler, elever og vann

22 Side 22 mer enn absolutt nødvendig. Begge de omsøkte alternativene vil i følge Forsvarsbygg få nye lenger luftspenn enn eksisterende ledning har i dag. Spennene over Risevatnet og Hamnereiret mener Forsvarsbygg vil bli lys- og merkepliktig, mens spennet over Haukådalen vil bli merkepliktig. Forsvarsbygg mener videre at det bør etableres en 132/420 kvtransformatorstasjon i Magnhildskaret slik at produksjonen kan tilknyttes den nye 420 kv-ledningen Ørskog-Sogndal direkte. Med en slik løsning vil ombygging av omsøkt kraftledning bli overflødig og dette vil være det beste sett fra luftfartens side. Videre ber Forsvarsbygg om at det utredes trasévalg som eliminerer eller minimerer lange og høye luftspenn over fjorder, innsjøer og daler. 2.3 Tekniske instanser Statens vegvesen skriver i brev av 17. februar 2014 at de ønsker at all grunn og tilkomstrett som berører riks- og fylkesveg skal søkes om i hvert enkelt tilfelle. De påpeker at det ikke kan gis generell dispensasjon fra vegloven. Statnett SF sendte inn 7. februar 2014 Konseptvalgutredning for nettilknytning av ny produksjon i Bremanger. Statnett har gjort en behovsanalyse i området, og utredet mulighetsstudier med tilknytning mot Ålfoten transformatorstasjon og mot Grov transformatorstasjon. I den tekniskøkonomiske vurderingen fremstår de to alternativene som tilnærmet likeverdige, og hvilken løsning som er mest rasjonell avhenger av produksjonsvolumet som blir bygget ut. De mener det er betydelig usikkerhet forbundet med hvor mye kraft som blir realisert, og konkluderer med at en utvidelse av transformatorkapasiteten i Ålfoten best vil legge til rette for planene om vind- og vannkraftproduksjon i området. Tiltak i Ålfoten transformatorstasjon er en del av en kapasitetsøkning som det tidligere er planlagt og tilrettelagt for dersom behovet skulle oppstå. De mener at det er mest effektivt å utnytte eksisterende anlegg der hvor dette er mulig og rasjonelt, fremfor å bygge nye. Statnett påpeker at SFE Nett må forsterke sitt 132 kv-nett fra tilknytningssted for vindkraftverkene frem til Ålfoten transformatorstasjon. Elkem AS Bremanger Smelteverk mener i brev av 18. februar 2014 at et robust nett bør ta utgangspunkt i en robust plan, og at det da er viktig å ta hensyn til risikoen for at flere av vann- og vindkraftplanene i området kanskje ikke vil bli realisert. Det blir viktig å prioritere tiltak i nettet som tilfredsstiller behovene på kort sikt, og samtidig har nytte på lang sikt. Elkem mener mange av de omsøkte kraftprosjektene har svak økonomi i utgangspunktet, og at en derfor bør være forsiktig med å legge disse til grunn for nye nettforsterkninger. Selv om en utbygging av en 420/132 kv stasjon på Grov kan gi systematiske fordeler på sikt, mener de at en forsterking av nettet basert på vedtatte utbygginger av nye sentralnettsstasjoner i Ålfoten og Moskog vil kunne gi tilnærmet like totalkostnader. Elkem stiller spørsmålstegn til om ikke totalkostnadene til og med kan bli lavere. Det påpekes at estimatet er basert på informasjonen gitt i søknaden. De mener at alternativet basert på utvidelse i Ålfoten vil gi lavest investeringsbehov på kort sikt. Elkem mener også at 0-alternativet er for dårlig presentert i søknaden, og at det derfor blir vanskelig å sammenlikne med andre realistiske alternativer. Elkem er bekymret for konsekvensene av en storstilt nettutbygging som igjen kan bety store kostnadsøkninger for industrien i regionen. De påpeker at om forbruket ved Bremanger smelteverk og annen virksomhet bortfaller vil det bli behov for økt ledningskapasitet i regionen for å takle det økte kraftoverskuddet. Dette vil igjen føre til økte tariffer for andre nettkunder. Elkem påpeker også at det er viktig med en samordning av planleggingen av nytt 420 kv og 132 kv nett mellom Ålfoten og Moskog. De mener at en felles strategi for utbygging og drift av dette nettet er nødvendig for å sikre en samfunnsøkonomisk optimal løsning. Dette mener de kan være et argument for at deler av 132 kv-nettet i området fortsatt bør inngå i sentralnettet. De påpeker at SFE Nett ønsker

23 Side 23 de mest robuste løsningene, og er da ikke enig i at å legge til rette for alle utbyggingsprosjekter imøtekommer dette. Elkem mener det må være gal bruk av ressurser og dermed også dårlig samfunnsøkonomi. De mener dette forsterkes i Statnetts KVU om vindkraftverk i Bremangerregionen den samfunnsøkonomiske verdien av den nye vindkraften er lik null. SFE Produksjon AS har sammen med Svelgen Kraft AS i brev av 10. februar 2014 påpekt at det er mulig å øke effekten i kraftverkene Svelgen 1, Svelgen 2, Straumane, Svelgen 3 og Svelgen 4 fra dagens 122 MW til 250 MW. Dette mener de kan bidra til en bedring av effektbalansen i området. Produksjonen fra kraftverket Svelgen 3 går i dag via en 66 kv-produksjonsledning fra Indrehus til Svelgen, parallelt med eksisterende 132 kv-ledning. SFE Produksjon og Svelgen Kraft mener det er mulig å koble Svelgen 3 direkte på 132 kv-ledningen ved Indrehus og sanere dagens 66 kvproduksjonsledning mellom Indrehus og Svelgen. Videre påpeker SFE Produksjon og Svelgen Kraft at produksjonen mot Svelgen transformatorstasjon må tilpasses forbruket til Elkem Bremanger Smelteverk. Det installeres nå doblet transformatorkapasitet i Svelgen, og det vil videre være kraftledningen mot Ålfoten som begrenser overføringen fra eksisterende og nye kraftprodusenter i området. De mener det da må bygges to parallelle ledninger mellom Indrehus/Svelgen og Ålfoten, og trekker frem at dette vil bli gjennom vernede områder. De mener derfor det naturlige tilknytningspunktet for Guleslettene vindkraftverk vil være i Grov, og anbefaler derfor at det etableres en ny sentralnettsstasjon der. Guleslettene vindkraft AS mener i brev av 19. februar 2014 at kun alternativ 1 mot Svelgen gjør det mulig for Guleslettene vindkraftverk å være i drift før 31. desember Det er avgjørende at vindkraftverket er i drift før dette tidspunktet for å få elsertifikater. For at vindturbinene på Guleslettene skal være på nett før 31. desember 2020 må overføringsnettet være ferdig bygget senest andre kvartal Guleslettene vindkraftverk viser til Statnetts KVU at de ønsker å føre produksjonen fra vindkraftverket til Ålfoten. Selv om Statnett skulle ønske å føre produksjonen mot Grov mener Guleslettene vindkraft at en ny sentralnettstasjon på Grov ikke ville kunne være ferdig bygget innen Videre mener Guleslettene vindkraft at om det i fremtiden skulle bli aktuelt med en ny sentralnettstasjon i Grov burde eksisterende 132 kv-ledning fra Magnhildskaret til Grov uansett skiftes ut, og at denne omleggingen kan tas samtidig. 2.4 Interesseorganisasjoner Sogn og Fjordane Turlag er i brev av 14. februar 2014 sterkt i mot utbygging av Guleslettene vindkraftverk og dermed også en om bygging av eksisterende 132 kv-ledning som omsøkt. Skulle ledningen likevel bli bygget prioriterer Turlaget alternativ 1 Magnhildskaret-Svelgen. Turlaget beskriver at det utøves friluftsliv fra området hvor omsøkte koblingsstasjon i Magnhildskaret er planlagt og fra hele Grytadalen. Området er et viktig utgangspunkt for turer mot sørvest, vest og nordvest, både sommer og vinter. Det er også en rekke ruter på østsiden av vegen i Grytadalen, og Florø klatreklubb har klatrefelt i Grytadalen. Området mellom elva fra Indrehusvatnet i vest og til Risevatnet i øst er viktig for lokal friluftslivutøvelse. Området mellom sørsiden av Norddalsfjorden og transformatorstasjonen på Grov er også mye brukt til friluftsliv. Flere konkrete turer og stedsnavn er beskrevet i uttalelsen. Mellom Magnhildskaret og øst for elva fra Indrehusvatnet er alternativ 1.1 den beste traseen, men Turlaget mener at grunneiere i dette området må lyttes til om de har andre synspunkter. Turlaget mener at en endring fra ganske store stålmaster til mindre tremaster kan redusere konfliktnivået med friluftsliv. Mellom Indrehusvatnet og Svelgen er Turlaget skeptiske til den omsøkte løsningen om at Svelgen Kraft AS skal ta over den eksisterende 132 kv-ledningen på stålmaster og drifte denne på 66 kv, og at SFE Nett skal rive eksisterende 66 kv-ledning på tremaster, og bygge ny 132 kv. Turlaget mener

24 Side 24 dette gir en dårligere løsning for både landskap og friluftsliv enn å rive eksisterende stålmastledning og erstatte denne med en ny 132 kv på tremaster. Da vil det bli to tremastledninger parallelt med den nye 420 kv-ledningen, i stedet for en gammel rusten 132 (66) kv stålmastledning og en ny 132 kv tremastledning. Turlaget påpeker også at om det er slik at eksisterende 66 kv-ledning nærmer seg levetiden burde det heller være mulig å oppgradere ledningen fra Indrehus kraftverk frem til ny 132 kv-ledning, og koble seg på denne øst for utløpselva fra Indrehusvatnet. Med denne løsningen vil det kun bli to ledninger frem til Svelgen transformatorstasjon; en 420 kv og en 132 kv. Turlaget mener at alternativ 2 mot Grov vil være verre for friluftsliv enn alternativ 1 mot Svelgen. En ny sentralnettsstasjon på Grov vil bli et tilleggsinngrep i et viktig friluftsområde, og vil sammen med ombyggingen i Grytadalen være negativt. Turlaget mener også at en ny sentralnettsstasjon til flere hundre millioner vil være samfunnsøkonomisk utforsvarlig så lenge vindkraftverket har en levetid på år. De mener også at en ny stasjon vil øke mulighetene for feil på den nye viktige 420 kvledningen. Turlaget antar at kraftforbruket i Flora kommune kan øke i fremtiden, men at en slik økning kan ivaretas med en utskifting av linene på den eksisterende 132 kv-ledningen Ålfoten Moskog, fra FeAl 150 til FeAl 329 Curlev. Dette mener Turlaget vil gi en dobbelt så stor overføringskapasitet sammenliknet med i dag. Hvis det skulle være aktuelt med alternativ 2 mot Grov mener Turlaget at ledningen bør gå øst for den gamle 132 kv-ledningen, og ikke på vestsiden. På denne måten vil både veg, ny 420 kv-ledning og ny 132 kv samles. Videre vil Turlaget prioritere alternativ 2 og første del av 2.1, 2.2 for å få en god parallellføring med 420 kv og å samle inngrepene. På Haukå mener Turlaget de som bor i området må lyttes til vedrørende trasévalg. Både 2.1, 2.3 og 2.0, 2.1 har fordeler og ulemper. 2.1, 2.3 spenner over dalbunnen og vil bli et synlig element for dem som ferdes i terrenget. Spennet mener de vil måtte flymerkes. Traseen kommer ikke i konflikt med dyrket mark, og vil være lengst unna bebyggelsen på Haukå. Alternativ 2.0, 2.2 går ned i dalbunnen og vil dermed ikke måtte flymerkes, men kommer nærmere bebyggelsen og i konflikt med dyrket mark. Videre østover mener Turlaget det må tas hensyn til den gamle ferdselsvegen fra Grovalendinga til Grov. 2.5 Grunneiere og privatpersoner i Flora kommune Jens Petter Strømsnes skriver i e-post av 19. februar 2014 at han som grunneier av gnr 15, bnr 1 kan støtte alternativ 2.1, 2.2 til 2.1, 2.3 over hans eiendom. Anne-Karin Kleiven Rynning har i uttalelse av 18. februar 2014 ingen kommentar til alternativ 1 fra Magnhildskaret til Svelgen. For alternativ 2 mot Grov påpeker Rynning at traséalternativ 3 vil være god der denne går i eksisterende 66 kv-trasé, og dermed ikke båndlegger mer stående skog med hogstklasse 3 og 4. Denne skogen vil være hogstmoden om noen år. I området mellom fylkesveg 614 forbi Tåelva mener Rynning at alternativ 2 vil være bedre for skogsdriften og hogst enn alternativ 3, mens etter Tåelva og til nedre del av Grytadalen vil alternativ 3 være bedre. Ved detaljplanlegging av masteplassering er Rynningen opptatt av at det skal bli god høyde under ledningen og at mastepunktene ikke skal være til hinder for skogsdriften og kjøring i terrenget. Rynningen mener at om alternativ 2.1 velges vil skogen videre sørover bli uten kraftledninger og dette vi lette skogsdriften. Rynning konkluderer med at alternativ 3 i den nordligste delen av trasen har minst ulemper for skogsdriften, og at alternativ 2.1 vil være best videre sørover. 2.6 Grunneiere og privatpersoner i Bremanger kommune Atle Rise er grunneier på eiendommen 38/1 og skriver i brev av 20. januar 2014 at han har hatt flere negative erfaringer med SFE Nett, og ser derfor på de omsøkte planene med stor skepsis. Rise mener at deres interesser ikke ble tatt hensyn til under arbeidet med byggingen av eksisterende 66 kv-ledning

25 Side 25 fra Indrehus kraftverk til Svelgen, og at saken endte med ekspropriasjon. Videre påpeker Rise at skogryddingen under eksisterende 132 kv og 66 kv (begge?) ledninger er gjort uten at de er varslet, og at trærne ligger på kryss og tvers i ryddebeltet. Dette gjør at det blir vanskelig å ferdes i området. Rise trekker frem flere forhold som han mener gir en negativ holdning til involvering i en slik utbyggingssak. Han mener NVE lovte færre ledninger ved utbygging av 420 kv-ledningen Ørskog- Sogndal. Området er allerede hardt belastet med ledninger, han har dårlig erfaring med konfliktfylte utbyggingsperioder og mener at utbygger ikke har holdt seg til inngåtte avtaler, utbygger har også vist lite hensyn til deres interesser. Rise mener SFE Nett sliter ned og bruker private veger og områder uten å ville yte noe tilbake. Han mener SFE Nett bruker vegene uten å avtale med han på forhånd, og at nettselskapets parkering hindrer normal bruk. Rise mener SFE Nett er arrogante når han kontakter dem. Rise mener også at Statnett som utbygger av 420 kv-ledningen i området viser at ledningsutbyggere ikke er til å stole på både mht rydding av skog og hensynet til andres interesser i området. Rise mener at om ledingen skal bygges bør denne etableres som dobbeltkurs for å avgrense arealbruken, og at SFE Nett bør bygge skogsbilveger i området for å lette tilgjengeligheten til naturen lokalt. Rise ønsker å komme i snarlig kontakt med utbygger for å komme frem til gode løsninger for begge parter, siden han mener et slikt samarbeid kan gi stort utbytte for både han som grunneier og SFE Nett som utbygger. Rise mener at med denne utbyggingen har SFE Nett muligheten til å gjenopprette et langvarig negativt inntrykk og skape et godt omdømme.

26 Side 26 3 Vedlegg C Oversikt over lovverk og behandlingsprosess 3.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. 3.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova for elektriske anlegg. 3.3 Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Etter at endringen av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009, er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av loven, med unntak av lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting. Unntaket betyr at: - konsesjon kan gis uavhengig av planstatus. - det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon fra gjeldende planer. - det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg. Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter har etter den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. De nye behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

27 Side 27 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Agder Energi Nett søkt om slike byggverk Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5, drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies Forskrift om merking av luftfartshindre Dersom NVE gir konsesjon til kraftledningen, forutsetter NVE at anlegget merkes i henhold til gjeldene retningslinjer i forskrift av nr om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). Luftfartstilsynet arbeider med nye retningslinjer, men disse er ennå ikke vedtatt.