RETTFERDIG NETTLEIGEORDNING

Transkript

1 RETTFERDIG NETTLEIGEORDNING Johannes Rauboti, SFE SFE og Sognekraft,

2 Vårt bodskap Store skilnadar i nettleiga uavhengig av effektivitet i nettselskapa Systemfeil er erkjent og akseptert Nettleiga kan utjamnast med enkle grep utan tap av effektivitet, fleire modellar er foreslått

3 Gjeld store delar av landet Gjennomsnitt i grensa mellom «grønt og gult område» Alle i gule, blå og raude område betalar meir enn snittet Skilnad i dag ca øre/kwh eks avgift Kr ,- mest ekstreme årsskilnad for hushald

4 Årsaker til dei store skilnadane Tal kundar per meter nett Utfordrande geografi og topografi Ny kraftproduksjon Kostnadseffektivitet/ lønsam drift

5 Systemfeil: Kven betalar for fornybarsatsinga? SFE si «fornybar nettinvestering» ca 800 mill kr Aurland I (E-CO/Statkraft): Vel 2 TWh, Norges 3. største kraftverk Aurland: Ei av landets høgaste nettleiger Guleslettene vindkraftpark: Vil forsyne meir enn kundar aukar nettleiga lokalt Vassbygdi, Aurland Botnane, Bremanger

6 Nasjonale føringar Komitemerknad til ny energimelding, juni 2016 «Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at kostnaden til utbygging av elektrisitetsnettet blir fordelt så jevnt som mulig, og at ikke en uforholdsmessig stor del blir lagt til nettkundene i fornybarområdene.» Budsjettforlik hausten 2016 «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene.» Regjerings/Sundvollen-erklæringa «Regjeringa vil: Greie ut og fremje tiltak for å utjamne nettleiga for alle forbrukarar gjennom eit mest mogeleg effektivt organisert straumnett»

7 Feil om nettleiga «ikkje funne nokon signifikant samanheng mellom innmata produksjon i regionalnettet og nettkostnad per kwh i distribusjonsnettet.» -> Åleine investerer SFE Nett 785 mill. kroner i nett utløyst av fornybar berre ein liten del kan vi krevje anleggsbidrag for «Ein grunn til at mykje innmating i regionalnettet ikkje synest å gi auka nettkostnader, er at Statnett gir ein redusert tariff gjennom den såkalla k- faktormodellen» -> Utgjer berre ca1,5 øre/kwh

8 Myter om nettleigeutjamning «Utjamning fører til ineffektivitet» «Hemmar ønska strukturendring»

9 Effektivitetskrava må oppretthaldast Effektivitetsvurdering må som i dag leggast til grunn Dette er ivareteke gjennom NVE si økonomiske regulering Utjamningsmodellar kan enkelt ta omsyn til effektivitet

10 Strukturendring må vere motivert av andre synergiar enn tariffutjamning (Døme SFE Nett) Her heng nettet godt saman potensial for synergiar innan drift og utvikling men berre avgrensa tariffutjamning Stort potensial for tariffutjamning, men nettet heng i mindre grad saman Mest å hente på tariffutjamning, men nettet heng ikkje saman

11 Tariffskilnader kan velte fusjonar Mørenett i Ålesund kommunestyre: Fusjon NTE/TrønderEnergi:

12 Enkle, ubyråkratiske alternativ for utjamning Distriktsenergi: Effektivitetsmodellen Basis nasjonal gjennomsnittsnettleige (eks avgift) 26,92 øre (spenn 21,5-64,6øre) Selskapsnettleige basert på nasjonalt snitt (26,92øre) vert justert for målt effektivitet Reduserer dagens skilnad på ca 40 øre til ca 15 øre/kwh (maks kr ,- for hushaldning) (nytt spenn 23,8-37,3øre) Utjamningsordning innanfor bransjen: Nettselskapa betalar inn og får kompensert frå eit utjamningsfond administrert av f.eks NVE, Kan tilpassast kva andel ulike selskap skal få, td grad av vanskelege forhold, andel nasjonale investeringar, kan justerast for effektivitet mm Samla nasjonal nettleige er uendra, f.eks 2-3øre i utjamningsfond reduserer dagens skilnad på ca 40øre (+ avgift) til ca 5øre Full utjamning: NVE fastset årets nettleige, oppgjer mellom nettselskap og NVE, fakturert gjennom kunden sitt kraftselskap

13 Oppsummering Store skilnadar i nettleiga uavhengig av effektivitet i nettselskapa Systemfeil er erkjent og akseptert Nettleiga kan utjamnast med enkle grep utan tap av effektivitet, fleire modellar er foreslått

14 Nærare ei utjamningsordning enn nokon gong! Klare politiske signal frå eit fleirtal på Stortinget Dagens systemfeil relatert til fornybarområda er akseptert Alle interesseorganisasjonar har temaet på dagsorden, (utjamning/ei meir rettferdig ordning), men med ulik «fasit» Utjamningsmodell kan enkelt ivareta effektivitet Eit framlegg kjem, er også stadfesta av statsråden, men det er viktig å oppretthalde trykket i arbeidet