Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016"

Transkript

1 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen og utviklingsavdelingen august 2013

2 Innhold Forord s. 3 Del I Samlet framstilling av voksnes læring i et livslangt perspektiv 1. Hvilke voksne snakker vi om? s Sentrale definisjoner og begreper s Internasjonale føringer s Nasjonale føringer og fylkeskommunale satsningsområder s Demografiske forhold s Organisering av videregående opplæring for voksne i Buskerud fylkeskommune s Karriereveiledning s Etablererveiledning s Grunnskoleopplæring for voksne s Ikke-formell opplæring s Høyere utdanning s. 17 Del II Visjon, mål og strategi for det videre arbeidet 12. Visjon s Voksnes læring i Buskerud ~ mål, muligheter og strategi for s Hvordan følge opp strategien? s. 21 Side 2 av 21

3 Forord Framtidas nasjonale bærekraftige utvikling er avhengig av at utdanningsnivået i den voksne befolkningen økes og blir vedlikeholdt. Utdanning og veiledning er nært knyttet til samfunnets evne til innovasjon og omstilling. Buskerud har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Kompetent arbeidskraft blir en avgjørende faktor i utviklingen av Buskerud-samfunnet. Aktive medborgere og en velfungerende frivillig sektor er også en forutsetning for et bærekraftig samfunn. Kompetanse i et livslangt perspektiv, med fokus på både samfunns- og arbeidsliv, folkehelse og levende lokalmiljø er viktige utviklingsfaktorer. I lys av fylkeskommunens visjon om å skape resultater gjennom samhandling, har denne strategien blitt til i et samarbeid mellom utdanningsavdelingen og utviklingsavdelingen. I tillegg har det vært en bred involvering av fagmiljøene, og det er innhentet informasjon fra andre fylkeskommuner (Østfold, Vestfold, Oppland og Hedmark), kommuner (Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen), VOFO (frivillige organisasjoner), NAV, og Papirbredden karrieresenter. Hensikten med strategien er å synliggjøre framtidige muligheter knyttet til voksnes læring gjennom visjon og overordnede målformuleringer. Innledning Denne strategien gir en samlet framstilling av voksnes læring i et livslangt perspektiv (del I). Strategien definerer også videre utvikling av feltet gjennom å fastsette visjon, mål og strategier for arbeidet framover (del II). Målet med strategien er å peke på hvilke muligheter vi har i Buskerud for å øke de voksnes kompetanse generelt, og innenfor videregående opplæring som er en lovpålagt oppgave. I saken om Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud, ber fylkestinget om et konkret strategidokument med tittelen Kunnskapsskolen i Buskerud. Denne strategien er derfor nært koplet til den overordnede målsetningen for Kunnskapsskolen om høy gjennomføring og maksimale læringsresultater. Buskerud fylkeskommune har gjennom Opplæringsloven et særlig ansvar for å gi voksne tilbud innenfor videregående opplæring. Samtidig har fylkeskommunen et overordnet ansvar for å sikre gode muligheter for livslang læring knyttet til samfunnsutviklingen. Strategien legger dette overordnede ansvaret for voksnes læring til grunn. Dette perspektivet rommer flere dimensjoner; arbeidslivets/ næringslivets behov, samfunnets behov og individets behov. Det dreier seg på den ene siden om å tilrettelegge selve opplæringen slik at individet opplever mestring og maksimalt læringsutbytte. På den andre siden må arbeidslivets og samfunnets behov for relevant kompetanse være avgjørende for hvilken kompetanse læringen skal føre fram til. Strategien bygger på en forutsetning om at det er viktig å ivareta de ulike dimensjonene. I visjonen (enklere å lære hele livet) er imidlertid prinsippet om individet i sentrum et bærende element. Buskerud har et lavt utdanningsnivå i forhold til landsgjennomsnittet. Mange innbyggere i fylket har ikke gjennomført videregående opplæring. I 2011 utgjorde de med grunnskolenivå 30,5 prosent i Buskerud, mens tilsvarende tall for Norge var 28,6 prosent. (Kilde: SSB). Mange av disse innbyggerne trenger informasjon om hvilke muligheter og rettigheter de har til opplæring, og tilbud om karriereveiledning for å gjøre bevisste og realistiske valg, samt et opplæringsløp som gir dem muligheter til arbeid. Side 3 av 21

4 Økt kompetanse er nært knyttet til kvalifisering for aktiv deltagelse i samfunnslivet, både i lønnet og frivillig arbeid. God basiskompetanse er nødvendig og bidrar også til å utvikle hele mennesket og gir gevinster på mange felt. For minoritetsspråklige er økt kompetanse også en viktig del av integreringen i samfunnet. Det er derfor et viktig mål å øke kompetansen for befolkningen i Buskerud. Drammen, Jan-Helge Atterås fylkesutdanningssjef Kjersti Bærug Hulbakk utviklingssjef Runar Hannevold fylkesrådmann Side 4 av 21

5 DEL I: SAMLET FRAMSTILLING AV VOKSNES LÆRING I ET LIVSLANGT PERSPEKTIV 1. Hvilke voksne snakker vi om? Gruppen voksne som ønsker videregående opplæring eller annen utdanning, er lite ensartet, og de to nedenstående fortellingene fra virkeligheten viser kompleksiteten ved dette: "Mannlig søker fra et afrikansk land søker voksenopplæring som murer. Han oppgir i veiledningssamtale hos OPUS at han har lang erfaring i murerfaget fra hjemlandet, men han kan ikke dokumentere type praksis. Imidlertid har han dokumentasjon på at han har vært ansatt i et internasjonalt entreprenørfirma i hjemlandet. Han har bodd i Norge i nesten to år og deltar på introduksjonsprogrammet. OPUS bestemmer derfor å gjennomføre en realkompetansevurdering for å avdekke hans kunnskaper i forhold til murerfaget. Han blir realkompetansevurdert av faglærer i skolen. På grunn av svake norsk-kunnskaper ønsker faglærer å vurdere både teoretisk og praktisk kompetanse i murerfaget. Han blir gjennom denne vurderingen godkjent i Vg1 Bygg- og Anleggsteknikk og kan dermed starte opplæring direkte på Vg2 Byggteknikk. To av fylkeskommunens OPUSer samarbeider om et komprimert opplæringstilbud innen byggfag (programfagene) ved en videregående skole, og kandidaten får tilbud om å starte her 2 dager per uke. I tillegg får han tilbud om opplæring i yrkesfaglige fellesfag på OPUS 1 dag per uke. OPUS anbefaler ham å skaffe seg arbeid innenfor faget, slik at han kan opparbeide seg praksis i faget her i Norge, eventuelt skaffe seg læreplass. Han er flyktning og bosatt i en annen kommune, og har betydelig reiseavstand til studiested. Han mister dessuten støtte fra flyktningeetaten i kommunen dersom han flytter ut av kommunen. Han er meget motivert for å gå på skole, og har ordnet seg med midlertidig overnatting nærmere studiestedet nettene før han skal følge opplæringen ved den videregående skolen.. Han må allikevel benytte både tog og buss for å komme til skolen. Bil og sertifikat er ikke aktuelt pga. økonomi og hans livssituasjon." (kilde: *OPUS ) Denne fortellingen viser at man har utfordringer i forhold til: - å kartlegge mannens tidligere kompetanse - lage et individuelt tilpasset opplegg som fører fram til yrkesutdanning - personlig økonomi og bosted * OPUS er forkortelse for opplærings- og utviklingssenter. Side 5 av 21

6 Neste fortelling skildrer helt andre utfordringer. Her beskrives en dame som ikke har fullført videregående opplæring, og som fra tidligere skolegang har strevd med store dyslektiske lærevansker. "Dame ønsker videregående opplæring, men er usikker på hvilket opplæringsløp hun skal velge. Hun innvilges voksenrett og innkalles til veiledningssamtale. Kandidaten har fullført grunnskole, men med stort sett "fulgt undervisning" og avgrenset pensum i alle fag. Dette er relatert til attest fra PPT om store dyslektiske vansker. Hun har tidligere fullført et grunnkurs i videregående opplæring og fullført et år på folkehøyskole. Veiledningssamtalen kartlegger at kandidaten har store problemer med å lese og skrive og at hun gjennom voksenopplæring i kommunen har fått hjelp i forhold til dette gjennom et pedagogisk opplegg som baserer leseopplæring med farger. Dette har vært til stor hjelp og hun er nå klar for å ta mer utdanning. Hun arbeider i dag som kjøkkenassistent på en institusjon og har jobbet der med en stillingsprosent på mellom 50 og 60 % i året. Dette er arbeid hun liker godt og føler at hun har noe å bidra med. Med utgangspunkt i at hun har nok praksis til å kunne ta fagbrev som praksiskandidat (5 år) velger hun å satse på å gå for faget Institusjonskokk. Gjennomgang av kompetansemål for vg3 Institusjonskokk synliggjør at hun har mye kompetanse, men siden de arbeider mye med "ferdigmat" på kjøkkenet på institusjonen, så mangler hun kunnskap på ca. 50 % av kompetansemålene. OPUS lager så en personlig opplæringsplan for henne der hun hospiterer på Vg1 restaurant og matfag og Vg2 kokk og servitør. I tillegg fikk hun oppfølging av en faglærer ca 30 timer i skoleåret 2011/12. Høsten 2012 arbeider hun med tidligere eksamensoppgaver sammen med konsulenten som hjalp henne med lesing. Hun har søkt om tilrettelagt eksamen vg3 desember 2012." (kilde: OPUS) I denne saken har man også klare utfordringer: - veilede henne så hun velger et opplæringsløp hun kan mestre - tilrettelegging for voksne som etter loven ikke har krav på spesialundervisning - sammenhengen mellom kompetansenivå fra grunnskoleopplæring til videregående opplæring - lage et individuelt tilpasset opplegg for teori og praksis som fører fram til yrkesutdanning Som disse fortellingene viser, så er målgruppen voksne i videregående opplæring veldig sammensatt. Voksne har ofte økonomiske og familiære forpliktelser som de må ta hensyn til når de skal planlegge og gjennomføre videre utdanning. Lovverket sier at opplæringen skal tilpasses den voksnes livssituasjon, og at opplæringen skal være tilrettelagt. Voksne har imidlertid ikke rett til spesialundervisning i videregående opplæring. Voksne søker også opplæring utenfor det formelle opplæringsløpet. Noen vil delta på kurs for å utvikle nye sider ved seg selv, andre for å lære og takle hverdagslivet på en bedre måte. Noen vil lære å skrive gode leserinnlegg, andre vil vite mer om hvordan de kan drive forebyggende arbeid blant barn og unge. Noen vil gå på kurs for å bli en bedre kulturutøver, andre vil lære om kultur og tradisjoner som ellers ville forsvunnet på grunn av endringer i samfunnet. Det kan være deltagelse i lokale idrettsforeninger, kulturorganisasjoner eller andre type frivillige organisasjoner som Side 6 av 21

7 arbeider mot et felles mål. Slik uformell og ikke-formell læring er et viktig bidrag til læring i et livslangt perspektiv. 2. Sentrale definisjoner og begreper Voksnes læring Læring kan deles inn i tre kategorier; formell, uformell og ikke-formell læring: - Formell læring er all læring som resulterer i formell kompetanse fra skole eller andre utdanningsinstitusjoner. - Uformell læring er alt man erverver av kunnskap og ferdigheter fra f.eks. fritidsaktiviteter, frivillig arbeid, lønnet eller ulønnet arbeid. - Ikke-formell læring er organisert opplæring som ikke inngår i en formell utdanning, f.eks. kurs, seminarer, konferanser. Begrepet voksnes læring dekker alle disse kategoriene. Læring foregår på ulike arenaer; i skole, på arbeidsplassen, i nettverk med andre, nettbasert læring, studiesentre, bibliotek m.m. Man kan plassere tilbyderne inn i følgende samfunnsmodell, basert på en virkelighetsforståelse der samfunnet er "delt" i tre sektorer: - Offentlig sektor (forvaltningen - stat, fylkeskommune, kommune) - Privat sektor (markedet - private skoler og institusjoner) - Frivillig sektor (sivilsamfunnet - ideelle studieforbund, organisasjoner, folkehøgskoler, til dels også nettskoler) De tre sektorene overlapper hverandre. (kilde: VOFO; Voksenopplæringsforbundet) Livslang læring Synet på utdannelse og læring er noe som har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Hurtige omskiftninger og stadig krav til å omstille og fornye seg, gjør arbeidslivet i dag mer komplekst. Dette gir også utfordringer når vi skal planlegge en framtidsrettet utdanning. Livslang læring favner også uformell og ikke-formell læring som bidrar til at mennesker utvikler seg og får bedre forutsetninger til å mestre hverdagslivet og å delta aktivt i samfunnet. Samfunnsengasjement, blant annet innenfor idrett, kultur, frivillig arbeid eller politikk, er et viktig bidrag til å skape et bærekraftig samfunn. Forskning viser at både uformell og ikke-formell læring kan ha en positiv effekt på formell læring ved av den enkelte får selvtillit og motivasjon til å øke sin formelle kompetanse. Karriereveiledning Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser. (kilde:oecds definisjon av karriereveiledning; oversatt til norsk av VOX) Side 7 av 21

8 Kompetanse Formell kompetanse er kompetanse som er dokumentert i vitnemål eller andre offisielle papirer fra skoler og andre utdanningsinstitusjoner. Uformell kompetanse er kunnskap og ferdigheter som man har tilegnet seg gjennom kurs, fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og lønnet eller ulønnet arbeid. Den uformelle kompetansen er alt det som det ikke finnes papirer på, og som derfor kan være vanskelig å beskrive og dokumentere. Den er likevel en viktig del av en persons totale kompetanse. (kilde: VOX; nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) Realkompetanse Realkompetanse er en persons samlede kompetanse, og omfatter både formell og uformell kompetanse. Realkompetansevurdering Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte læreplaner. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studie, ny jobb eller høyere lønn. Realkompetansevurdering er en prosess i flere trinn: (kilde: VOX; nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) Ulike metoder for realkompetansevurdering: Realkompetansevurdering skal få fram den samlede kompetansen til den voksne, og det kan brukes et sett av metoder for å synliggjøre realkompetansen. Metodene nedenfor brukes gjerne i kombinasjon med hverandre. - Vurdering av dokumentasjon: Kandidatens dokumentasjon på tidligere gjennomført utdanning, arbeidserfaring og eventuelt frivillig arbeid vurderes i forhold til læreplaner i Kunnskapsløftet. - Dialogbasert vurdering: Det gjennomføres en samtale som prøver kompetansemålene i læreplanen. Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave og bruk av IKT-verktøy for å avdekke kandidatens grunnleggende ferdigheter. I fagene norsk og engelsk inngår også skriftlig oppgave. Faglærer godkjenner eller ikke godkjenner kandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. - Yrkesprøving: Dialogbasert vurdering, om nødvendig med tolk, brukes som første trinn av yrkesprøvingen. Praksisvurderingen kalles yrkesprøving og er en vurdering av kandidatens praktiske kompetanse i et lærefag. Yrkesprøving er mest aktuelt for kandidater som ikke kan dokumentere relevant praksis i faget. (kilde: BFK håndbok i realkompetansevurdering) Alle fra og med 25 år som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående opplæring og realkompetansevurdering. Etter en realkompetansevurdering skal den voksne få et kompetansebevis som viser hva som er godkjent. Voksne uten rett til videregående opplæring, må selv betale for realkompetansevurdering hvis de ikke henvises fra kommune eller NAV. Side 8 av 21

9 Voksne med rett til opplæring (Opplæringsloven 4A-1: Rett til grunnskoleopplæring for vaksne) " Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1." (Opplæringsloven 4A-3: Rett til vidaregåande opplæring for vaksne) " Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet for den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbud. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett. Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første ledd " Voksne uten rett til opplæring (Opplæringslovens 13-3: Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring) " Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter 3-1 eller 4A-3 " "I rundskriv F fra daværende Utdannings- og forskningsdepartement fremgår det at fylkeskommuner som ikke kan vise til et tilbud for gruppen voksne uten rett ikke oppfyller forpliktelsen i opplæringsloven 13-3 annet ledd. Hvilke tilbud voksne uten rett skal gis vil være opp til fylkeskommunens vurdering, men det minnes om at også her kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en realkompetansevurdering og gi den voksne et tilbud i samsvar med hva denne mangler for å få den ønskede sluttkompetanse." (kilde: Utdanningsdirektoratet, rundskriv UDir-2-08) Det sies videre lite om hva et slikt tilbud skal bestå av, men flere stortingsmeldinger framhever betydningen av livslang læring for å mestre framtidas arbeidsliv. I denne kategorien finner man bl.a. voksne som av ulike årsaker må ta ny utdannelse (omskolering), ungdom og voksne som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring, voksne minoritetsspråklige med fullført utdanning fra utlandet. Det er samfunnsøkonomisk gunstig å gi de opplæring som kvalifiserer til deltagelse i arbeidslivet. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Hver enkelt læreplan i Kunnskapsløftet beskriver hvordan man skal jobbe med grunnleggende ferdigheter på fagets premisser. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) BKA skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter blant voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. VOX gir støtte til kurs i bedrifter som gjennomfører opplæringstiltak med sine ansatte. Side 9 av 21

10 3. Internasjonale føringer OECD er en viktig premissleverandør for norsk utdanningspolitikk. The OECD Skills Strategy better skills, better jobs, better lives peker på sammenhengen mellom utdanning og et meningsfylt liv med god helse. OECD framhever også karriereveiledning som nødvendig i et moderne samfunn for at innbyggernes valgfrihet i forhold til utdanning og arbeid skal bli reell. I juni 2004 sluttet Norge seg til en resolusjon om å styrke livslang veiledning i Europa. En ny norsk undersøkelse fra 2011 viser at det er stort behov for karriereveiledning blant de voksne. 4. Nasjonale føringer og fylkeskommunale satsingsområder Voksenopplæringsloven " 1: Formål: Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet." Voksenopplæringsloven omtaler også de overordnede målsettingene til studieforbundenes læringsaktivitet: - Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere. - Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon. - Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering. - Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. - Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet. - Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne. NOU 2007:11 Studieforbund læring for livet Utvalget framhever at begrepet livslang læring er mer dekkende for studieforbundenes virksomhet enn voksenopplæring. Livslang læring innebærer å utvikle og utnytte den enkeltes potensial på ulike arenaer gjennom livet. Studieforbundenes oppgave er å stimulere og motivere til læring av ulik art og på tvers av aldersgrenser, og de er bidragsytere til at mennesker får et samfunnsengasjement innenfor blant annet idrett, kultur og politikk. Stortingsmeldinger: Stortingsmeldinger fra 2006 og fram til i dag framhever i stadig sterkere grad betydningen av voksnes læring. Det pekes på at i årene framover vil det bli vanskeligere å få en stabil tilknytning til arbeidslivet uten å ha fullført videregående opplæring. Videre belyser de utfordringer ved voksnes læring og framhever utdanning som viktig for å få sosial utjevning i samfunnet. Utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne er essensielt for å skape mestring hos den enkelte, og særlig det stadig økende antall minoritetsspråklige voksne er en utfordring. Deres rett til grunnskole og videregående opplæring er en viktig faktor for å få de integrert i det norske samfunnet. Flere stortingsmeldinger sier det er nødvendig med en mer helhetlig karriereveiledningstjeneste for voksne. Voksne faller mellom de veiledningsordningene som finnes i utdannings- og Side 10 av 21

11 arbeidsmarkedssektoren. Samfunnets behov for bærekraftig utvikling tilpasset by og distrikt blir også omtalt. Man foreslår bl.a. å styrke entreprenørskap og innovasjon ute i bedriftene, og dette fordrer ansatte med god kompetanse og vilje til å lære. Statsbudsjettet 2013: Det har de siste årene vært økt fokus på å få flere voksne igjennom videregående opplæring. I årets statsbudsjett bevilget regjeringen et økt tilskudd til forskning rundt voksenopplæring. I tillegg øker de bevilgninger til etter- og videreutdanningstiltak for lærere som underviser voksne. Dette er ikke midler som overføres direkte til fylkeskommunene. Statsbudsjettet gir også rammer for årlige tildelingsbrev som økonomisk sikrer en god distrikts- og regionalutvikling. Dette arbeidet ivaretas pr i dag av utviklingsavdelingen i fylkeskommunen i samarbeid med kommunene, regionrådene og næringslivet. I dette fellesskap utvikles det regionale behovet for kompetanse og framtidig arbeidskraft. Statsbudsjettet har også målsettinger for voksenopplæring i regi av studieforbund. Dette bidrar også til regjeringens ønske om «å videreutvikle de uformelle arenaene for læring». I tillegg framheves det at overføring av gammel kunnskap og ikke-formell læring er svært viktig for å styrke vår kulturelle identitet. Nasjonalt rammeverk for livslang læring Kunnskapsdepartementet utarbeidet høsten 2011 et nasjonalt rammeverk for livslang læring som definerer læring på ulike nivåer. Rammeverket skal også kunne brukes for å sammenligne utdanning på tvers av landegrenser. Dette blir viktig i forhold til realkompetansevurdering av minoritetsspråklige. Rammeverket synliggjør hvor viktig det er å jobbe på tvers av ulike skolenivåer, og at opplæring ikke bare foregår i skole. En bred tilnærming til læring som involverer mange ulike aktører er nøkkelen til framtidig utvikling. Samfunnskontrakten I 2012 ble samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet fornyet. Avtalen er signert av kunnskapsministeren, LO, NHO, KS, Unio, Virke, Ys, Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund. Partenes overordnede mål er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen, og et av resultatmålene innen utgangen av 2015 er å øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev. Fylkeskommunale plandokumenter I vedtatt Regional planstrategi for Buskerud omtales både utdanningsperspektivet og næringslivsperspektivet i to plandokumenter. Regional plan for kunnskapssamfunnet har som formål å sikre en best mulig tilpasning mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse, samt å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Planen vil belyse blant annet utdanningsløp tilpasset næringslivets behov, utdanning for utvikling av arbeidsplasser og kvalitet i opplæringen, og understreker at dette er et samarbeid mellom fylkeskommune, kommuner, arbeids- og næringsliv og Høgskolen i Buskerud. Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping skal legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig næringslivsutvikling i Buskerud. I Regional planstrategi ( ) omtales blant Side 11 av 21

12 annet at det skal sees på muligheter for å samordne veiledning og ulike former for støtte til etablerere, styrke samhandling mellom næringsliv og utdanning om lærlinger og lærekandidater og legge til rette for utdanning tilpasset næringslivets og samfunnets behov. Begge plandokumentene fremhever det flerkulturelle perspektivet; utdanning og yrkesdeltagelse er et viktig ledd i integrering av innbyggere med annen etnisk bakgrunn. Helhetlig og langsiktig plan for det framtidige skoletilbudet i Buskerud ble vedtatt i Fylkestinget med verbalpunkt 2 om at det skal innarbeides i et konkret strategidokument, Kunnskapsskolen i Buskerud. Her framheves det at de fire opplærings- og utviklingssentrene OPUS skal være hovedaktører for videregående opplæring for voksne. Videre skal karriereveiledningen styrkes, med et spesielt fokus på samarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, for å sikre et helhetlig utdanningsløp tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Fylkeskommunen har planer/ strategier på en rekke områder, eks innen reiseliv, folkehelse og forskning/ utvikling som må sees i sammenheng med strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv og være en del av helheten. Samarbeidet mellom Buskerud fylkeskommune og frivillige organisasjoner skal videreutvikles for å gi de voksne et bedre tilbud. Dette er også nedfelt i politisk vedtak fra Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i november 2012 som omtaler Buskerud fylkeskommunes samarbeid med frivillige organisasjoner. Vedtaket sier blant annet at det skal avholdes en årlig frivillighetskonferanse i regi av Buskerud fylkeskommune, og at frivillige organisasjoner skal sikres medvirkning i fylkeskommunale prosesser. Læring og økt kompetanse for den voksne befolkningen i Buskerud er en viktig faktor for god regional utvikling og framtidsrettet arbeidsmarked. Tilflytting og innpendling av kompetent arbeidskraft er mange steder avgjørende for å øke bedriftenes konkurransekraft. Det er derfor viktig at utviklingsavdelingen og utdanningsavdelingen i samarbeid ser på voksnes læring i et bredt perspektiv og at strategiene som er nevnt over knyttes sammen. Fylkestinget har økt ressursene til videregående opplæring for voksne fra Tilskudd til voksenopplæring i regi av frivillig sektor er også videreført. 5. Demografiske forhold Den statistiske informasjonen nedenfor viser noen av utfordringene fylkeskommunen står overfor de kommende år. Dette er forhold som må tas med i vurderingen når man skal planlegge opplæring for voksne i lys av perspektivene individtilpassing og samfunnstilpassing. Tall for 2011 for Buskerud viser følgende for de ulike aldersgruppene som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning: år 5027 personer 32,6 % (30 % på landsbasis) år 3583 personer 25,6 % (22 % på landsbasis) år 6486 personer 19,5 % (16,9 % på landsbasis) år 8728 personer 22,6 % (20,5 % på landsbasis) år 8472 personer 25,1 % (22,8% på landsbasis) (Kilde: SSB). (Her vil det kunne være regionale forskjeller.) Side 12 av 21

13 Folketallet i Norge vokser for tiden sterkt. I Buskerud har andelen innbyggere økt betraktelige fra 1990 til i dag. Økningen skyldes først og fremst en vekst i innvandringen, som står for drøyt 70 prosent av økningen mens den resterende økningen kommer fra fødselsoverskudd i Norge. (Kilde: SSB) Innvandring vil trolig fortsette å stige noen år framover. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til innvandring, og særlig er den knyttet til den økonomiske utviklingen i Norge og til resten av verden. Antall innvandrere forventes å øke til mellom 19 og 30 prosent av den samlede folkemengden. I Buskerud ser det ut til at innvandrerne har en beskjeden utdanningsbakgrunn, og må derfor vies særskilt oppmerksomhet i forbindelse med livslang læring. Det foreligger imidlertid ikke entydige statistiske data på fylkesnivå. Dette synliggjør et stadig økende behov for videregående opplæring for voksne (Kilde: SSB). Frivillig sektor kan også bidra gjennom ikkeformell og uformell opplæring som gir økt kjennskap til det norske samfunnet, og setter den enkelte bedre i strand til å delta aktivt i lokalmiljøet. 6. Organisering av videregående opplæring for voksne i Buskerud fylkeskommune Voksne med rett til videregående opplæring kan velge mellom yrkesfaglig opplæring, opplæring som gir studiekompetanse eller grunnkompetanse (kompetanse på lavere nivå). Voksne får studiekompetanse ved å fullføre og bestå fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag og historie. Disse fagene kan tas enkeltvis eller samlet, og når alle fagene er bestått kan man søke seg inn på høyere utdanning (høyskole/universitet). Fagene kan tilbys på dagtid og/eller kveldstid, eller i samarbeid med studieforbund. Kravet er at man må være fylt 23 år for å få godkjent denne veien til generell studiekompetanse. Hovedløpet for yrkesfaglig utdanning er fullført Vg1 og Vg2 i skole samt to år i lære som lærling. Noen yrkesfaglige utdanningsprogram medfører tre år i skole. Hvis den voksne har relevant praksis i faget og/eller tidligere relevant skolegang, så kan læretida avkortes. Velger man privatistveien, må man ha minimum 60 måneders relevant praksis og bestått tverrfaglig eksamen før man kan meldes opp til fagprøve. Realkompetansevurdering er et verktøy for å se hva den voksne trenger av opplæring. I Buskerud er videregående opplæring for voksne hovedsakelig organisert ved fire opplærings- og utviklingssentra; OPUS. OPUS er underlagt fire videregående skoler og OPUS-leder er avdelingsleder i skolens ledergruppe. På denne måten kan man sikre et godt samarbeid om lærere, lokaler m.m. OPUS Drammen betjener Lier, Røyken, Hurum, Drammen og Nedre Eiker. OPUS Hallingdal betjener Gol, Ål, Hemsedal, Flå, Nes og Hol. OPUS Kongsberg Karrieresenter betjener Øvre Eiker, Kongsberg, Numedalsregionen og delvis Sigdal. (Voksne fra Sigdal kan velge mellom Ringerike og Kongsberg.) OPUS Ringerike Karrieresenter betjener Modum, Ringerike, Hole og Krødsherad. Side 13 av 21

14 fylkesutdanningssjefen utdanningsavdelingen Åssiden videregående skole Hønefoss videregående skole Kongsberg videregående skole Gol vidaregåande skule OPUS Drammen OPUS Ringerike Karrieresenter OPUS Kongsberg Karrieresenter OPUS Hallingdal Papirbredden karrieresenter Hallingdal karrieresenter OPUS tilbyr ulike kurs innen videregående opplæring. Tilbudene er bygget opp for å gi voksne med rett videregående opplæring, og dette kan variere noe mellom OPUS-enhetene. OPUS samarbeider med studieforbundene, jf. samarbeidsavtale mellom BFK og VOFO. Noen ganger kjøper OPUS enkeltplasser, mens andre ganger sørger studieforbundene for hele opplæringen. I tillegg til å organisere og tilby opplæring, sørger OPUS for realkompetansevurdering. Den videregående opplæring for voksne kan også initieres av bedrifter og institusjoner; dette gjelder yrkesfaglig opplæring. Flere fylkeskommuner er nå i gang med forsøksarbeid med videregående opplæring på arbeidsplassen for ufaglærte i omsorgssektoren og barnehagesektoren. Slikt samarbeid med bedrifter og regionale aktører i arbeidslivet kan være med på å utvikle alternative opplæringsløp for voksne som trenger det. For voksne uten rett til videregående opplæring, settes det ikke i gang egne kurs. Unntaket er hvis kurs blir bestilt av NAV eller bedrifter. Voksne uten rett til videregående opplæring kan imidlertid tilbys plass på kurs som er opprettet for rettselever, men som ikke er fulltegnet. Fylkeskommunen må i så fall påse at fullføringsretten for ikke-rettselever ikke senere fortrenger søkere med rett. I praksis vil dette bety at tilbudet for voksne uten rett blir begrenset. Høsten 2012 er det ca 600 voksne under opplæring i regi av OPUS. Dette omfatter opplæring som fører til studiekompetanse og ulike yrkesfaglige opplæringsløp som helse- og oppvekstfag (helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, helseservice, apotektekniker), byggfag, fellesfag for yrkesfag. Mange andre yrkesfaglige opplæringsløp tilbys som enkeltfag, nettbaserte kurs, kjøp av opplæring hos Folkeuniversitetet, NKI, AOF (ulike studieforbund). Kursene er ofte komprimert og følger ikke det ordinære skoleåret. Det er stor variasjon i hva den enkelte voksne mangler av kompetanse, jf. den enkeltes realkompetansevurdering. I tillegg til at opplæringen skal tilpasses den voksnes faglige behov, så skal den også tilpasses den voksnes livssituasjon. Det er en utfordring å skulle tilpasse og komprimere et løp samtidig som utdanningen skal være Side 14 av 21

15 kvalitetssikret. På en annen side vil for lang gjennomføringstid virke demotiverende for den enkelte. Det må også nevnes at noen få voksne mottar undervisning i ordinære opplæringstilbud for ungdom. I tillegg til videregående opplæring, gjennomfører OPUS BKA-kurs for bedrifter ( se definisjon s.9). Denne grunnleggende opplæringen i regning, lesing, skriving og data vil ofte gi voksne et grunnlag og en motivasjon for videre fagopplæring eller studiekompetanse. 7. Karriereveiledning Buskerud har to senter for karriereveiledning, Hallingdal karrieresenter på Gol og Papirbredden i Drammen. Begge tilbyr karriereveiledning til voksne, både individuelt og i grupper. I tillegg til disse to sentrene, er det ansatt en karriereveileder på OPUS Ringerike og en på OPUS Kongsberg. Papirbredden karrieresenter i Drammen har mange bidragsytere. Størsteparten av driften dekkes av utdanningsavdelingen i BFK og Drammen kommune med 42% hver, NAV med 10,5. BI og NHO dekker til sammen 5,5 %. Alle 4 enhetene tilbyr karriereveiledning for voksne. Utdanningsavdelingen har ansatt en egen karriereveileder på hver av de 4 enhetene, og det er ønske fra fylkesutdanningssjefen at de karriereveilederne som ikke er samlokalisert med OPUS, likevel skal ha et nært samarbeid med OPUS. Hensikten er at alle voksne i Buskerud får tilbud om karriereveiledning før de starter på en opplæring. Karriereveilederen vil gi den voksne kjennskap til sine rettigheter, og til hvilke opplæringstilbud som finnes lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Videre vil karriereveilederen veilede den enkelte for å finne fram til et realistisk og passende tilbud for den enkelte. Det blir også en viktig del av veiledningssamtalen at den voksne deltakeren har tenkt igjennom hvordan han skal dekke de økonomiske utgiftene til livsopphold for seg og eventuelt sin familie, få tid til å være sammen med familien, organisere reise til/fra skolen, arbeid med oppgaver m.m. Dette er samtaler som forebygger en del frafall. Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud fylkeskommune presiserer at karriereveiledning for voksne styrkes med tanke på å sikre et helhetlig utdanningsløp tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Høsten 2012 ble det innledet et samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om utvikling av karrieresenteret i Buskerud. Arbeidet ledes av fylkesutdanningssjefen, utviklingssjefen i BFK og direktør i NAV Buskerud. Det legges opp til å få med kommunene i denne felles satsingen. Målet er utbygging av sentra i alle 4 regioner, slik at vi kan skape et bedre tjenestetilbud til voksne uavhengig av hvilken form for opplæring de trenger. Fylkeskommunen og NAV Buskerud ser dette som et viktig utviklingsprosjekt for hele Buskerudsamfunnet, fordi karriereveiledning er nødvendig både for den enkelte og samfunnsutviklingen. Karriereveiledning er: et sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske mål, medvirkende til å oppnå sosial utjevning gjennom utdanning. viktig både for den enkelte, men også for utvikling og omstilling i arbeidslivet med på å gjøre tilbakevending til arbeidsmarkedet lettere med på å sikre samsvar mellom den enkeltes utdanningsvalg og arbeidslivets behov for kompetanse. (kilde:oecd) Side 15 av 21

16 Buskerud har etablert Partnerskap for karriereveiledning som er et tverrfaglig samarbeid. Målet er at de skal arbeide sammen for å styrke utvikling av karriereveiledningen i fylkene. Partnerskapet har representanter fra NHO, VIRKE, LO, NAV, HiBu, fylkesmannen og fylkeskommunen ved både utvikling- og utdanningsavdelingen. 8. Etablererveiledning Etablererveiledning er et lavterskeltilbud i kommunenes næringsutviklingsarbeid. Primæroppgaven er å øke kvaliteten på bedriftsetableringer ved å tilføre kompetanse i forretningsutvikling og drift, samt å eliminere prosjekter uten livets rett. Etableringsfrekvensen i Buskerud har fulgt utviklingen nasjonalt ganske tett, men ligger nå noe lavere. Det er også store regionale forskjeller i Buskerud. Det er ingen lovpålagt oppgave verken for kommunene eller for Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunens rolle er sammen med Innovasjon Norge å støtte tilbudet økonomisk for å sikre kvaliteten. Fylkeskommunen vil som en del av arbeidet med næringsplanen vurdere sitt bidrag og en nærmere kobling til karriereveiledning. 9. Grunnskoleopplæring for voksne Kommunene har ansvaret for lovpålagt grunnskoleopplæring og realkompetansevurdering av voksne. Det er ca 90 % minoritetsspråklige som deltar i grunnskoleopplæring, og en del av disse har lite eller ingen erfaring med opplæring i skole. Etter å ha fullført og bestått fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, vil de fremdeles ha stort behov for tilrettelegging og styrking av det norske språket når de går over i videregående opplæring. Kommunen har også ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap som gis til nyankomne innvandrere, jf. Introduksjonsloven. Plikten til slik opplæring gjelder personer mellom 16 og 55 år, og de fleste som omfattes av dette har rett til å få opplæringen gratis i den kommunen de er bosatt i. Det gjelder imidlertid ikke arbeidsinnvandrere fra europeiske land som må bekoste språkopplæring selv. Dette fører til at mange som begynner i videregående ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Språket er også en utfordring for høyt utdannede minoritetsspråklige, men de har allikevel bedre forutsetninger for å mestre dette og komme seg ut i arbeidslivet. 10. Ikke-formell opplæring Læring for voksne kan også omfatte kortere kurs som ikke gir formell kompetanse. Dette inngår i begrepet ikke-formell opplæring, men kan likevel føre til at noen kan få arbeid eller blir motivert til å ta fatt på en utdanning. Slike kurs kan også tilbys voksne som ønsker å holde seg oppdatert. OPUS Kongsberg har god erfaring med å tilby Quickstart, dvs 3 timers kurs som "Bli kjent med WORD", "Bli kjent med PowerPoint", "Hvordan besvare en oppgave på en god måte?". De opplever at slike lavterskeltilbud virker motiverende på voksne, noe som igjen kan føre til at den voksne begynner å reflektere over eget opplærings- og yrkesliv. Studieforbundene organiserer også mange slike kurs, både for mennesker som ønsker å holde seg oppdatert, og for de som vil styrke sine jobbmuligheter eller bli bedre i stand til å gå videre i et formelt utdanningsløp. Statistisk sentralbyrå har også sett en klar sammenheng mellom ikke-formell og formell læring. Deltagelse i ikke-formell læring kan føre til økt mestringsfølelse som igjen bidrar til å motivere den voksne til å delta i formell læring. VOFO registrerer at denne formen for læringsaktivitet har økt mest blant den lavest utdannede delen av befolkningen. Side 16 av 21

17 Studieforbundene er store aktører innenfor feltet ikke-formell læring. Dette kan være ulike kurs og konferanser hvor hovedformålet for den voksne er deltagelse, dvs. all organisert læring som ikke inngår i en formell utdanning. I 2011 ble det gjennomført 2139 kurs i regi av studieforbundene i Buskerud fylkeskommune. Over deltakere fulgte ulike kurs og de største fagområdene var estetiske fag og håndverksfag, organisasjons- og ledelsesfag og helse-, sosial- og idrettsfag. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er initiert av statlige myndigheter for å øke grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, regning og data. Dette skal stimulere voksne til å delta i videre opplæring i regi av egen arbeidsplass. Selv om dette er definert som ikkeformell opplæring, kan det som sagt medføre at voksne blir mer motivert for å ta videre utdanning. Ser man ikke-formell læring i et bredere samfunnsperspektiv, så omfatter dette også kurs, konferanser og engasjement i forbindelse med lokale forhold som idrett, kultur og politikk. Dette er en avgjørende faktor for at flere skal ta aktivt del i og ha medansvar for utvikling av lokalmiljøet, skape trygge oppvekstvilkår for barn og unge, sikre et godt og aktiv voksenliv og deretter en aktiv pensjonisttilværelse. Ikke-formell læring bidrar ikke bare til læring for den enkelte, men skaper også fellesskap og tilhørighet. 11. Høyere utdanning Fylkeskommunen er ansvarlig for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder (jf Fagskoleloven). Buskerud fylkeskommune driver en fagskole, lokalisert på Kongsberg (Fagskolen Tinius Olsen). Fagskoleutdanning er yrkesrettet, og ligger på tertiært nivå (regnes som høyere utdanning) og bygger på kompetanse fra videregående opplæring. Realkompetansevurdering er også mulig for inntak til fagskoleutdanninger. I tillegg til eget fagskoletilbud, så formidler fylkeskommunen ressurser til tilbydere av fagskoleutdanning i helse og sosialfag, dvs til private tilbydere (Folkeuniversitetet, NKS nettstudier og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse). Øvrig høyere utdanning får den voksne enten i regi av høyskoler eller universitet. Høgskolen i Buskerud er og skal være en viktig kompetanse- og FoU-leverandør for regionen. I tillegg skal høyskolen bidra til generell kompetansestyrking og utdanning av velkvalifisert arbeidskraft. Det er viktig at det er studietilbud i Buskerud som understøtter arbeidslivets behov. Høyskolen skal videreutvikle flercampusmodellen ved en tydeliggjøring av faglig spisset profil og attraktiv merkevare gjennom et effektivt partnerskap med regionale aktører. Side 17 av 21

18 DEL II: VISJON, MÅL OG STRATEGIER FOR DET VIDERE ARBEIDET 12. Visjon ~ enklere å lære hele livet Visjonen knyttes til de ulike dimensjonene som er skissert innledningsvis. Det dreier seg på den ene siden om å tilrettelegge selve opplæringen slik at individet opplever mestring og maksimalt læringsutbytte. På den andre siden innebærer visjonen at opplæringstilbudet må kunne gi relevant kompetanse for individet med utgangspunkt i samfunnets og arbeidslivets behov. 13. Voksnes læring i Buskerud ~ mål, muligheter og strategi for Hovedmål 1: Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv Flere voksne skal fullføre formell opplæring, og få nødvendig kompetanse for å håndtere sin karriere i et livslangt perspektiv. Uformell og ikke-formell læring er også viktige faktorer for å bidra til samfunnsengasjement, livsmestring og læringslyst hos den enkelte. Voksnes rett til videregående opplæring Voksne (fra det året de fyller 25 år) som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til det. Voksne som har gjennomført opplæring uten å få en kompetanse de kan bruke i arbeidslivet eller har videregående opplæring fra et annet land, har ikke rett til videregående opplæring. I dag prioriteres voksne med rett i Buskerud fylkeskommune. Basert på hovedmålet, bør det legges mer til rette for opplæring av voksne uten rett og ungdom som av ulike årsaker trenger mer fleksible opplæringsløp. Målet er derfor nært knyttet til den overordnede målsetting for Kunnskapsskolen i Buskerud. Strategi: - BFK vil prioritere tilbud til voksne uten rett på lik linje med voksne med rett. Voksne som har fullført men ikke bestått, vil også kunne gis tilbud. - BFK utreder om det er mulig å samkjøre deler av opplæringen i skole og/eller bedrift for ungdom og voksne med utgangspunkt i mer fleksible opplæringsløp for begge grupper. - BFK skal utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner for å styrke det helhetlige tilbudet til de voksne. Realkompetansevurdering Intensjonen med realkompetansevurdering er å gi en dokumentert anerkjennelse av uformell kompetanse. Et av målene med realkompetansevurdering er at den voksne kan få avkortet utdanning, få godkjent sluttkompetanse og komme raskere i jobb. Bare voksne med rett får denne vurderingen gratis. Erfaringer viser at ordningen er for lite kjent, samt at de voksnes private økonomi gjør at mange ikke får realkompetansevurdert den praksisen og utdanningen de allerede har tilegnet seg. Strategi: - BFK vil forenkle gjennomføringen av realkompetansevurdering slik at flere voksne kan bli realkompetansevurdert. Side 18 av 21

19 - BFK vil vurdere å styrke muligheten til realkompetansevurdering for voksne uten rett til videregående opplæring.. - BFK vil sørge for kompetanseheving av fagpersoner slik at vi har mange realkompetansevurderere innenfor ulike fagområder og utdanningsprogram. Karriereveiledning Voksne skal få god veiledning fra første samtale til fullført opplæring. God informasjon om utdanningsmuligheter og individuell veiledning i forhold til valg av yrke er viktig for å motivere voksne til å ta i bruk sitt læringspotensial. Strategi: - BFK skal gi alle voksne som ønsker videregående opplæring tilbud om karriereveiledning. - BFK skal øke karriereveiledernes kompetanse om utdanningsmuligheter og arbeidslivets behov. - BFK skal videreutvikle samarbeidet med NAV og kommunene om utvikling av karrieresentre for voksne og for ungdom som ikke er i skole. - BFK skal satse videre på Partnerskap for karriereveiledning som er et etablert tverrfaglig samarbeid for å styrke karriereveiledningsfeltet i Buskerud. Forutsigbare opplæringsløp Voksne elever har ofte liten grad av forutsigbarhet for når de kan fullføre videregående opplæring. Blant annet er det grunn til å anta at noen voksne prioriteres etter ungdom når det gjelder lærekontrakter noe som gjør det vanskelig for dem å ta fagbrev. Årsaken til dette er at bedriftene får mindre økonomiske tilskudd for voksne. I tillegg er det en utfordring for OPUS å planlegge et forutsigbart tilbud for flere påfølgende år da opplæringstilbudet i stor grad skal tilpasses den enkelte søker. Strategi: - BFK vil i større grad planlegge opplæringstilbudene framover for å sikre forutsigbare utdanningsløp. - BFK vil styrke samarbeidet med opplæringskontorene og arbeidslivet (privat og offentlig) slik at det blir lettere for voksne å få læreplass. Uformell og ikke-formell læring Frivillige organisasjoner og foreninger bidrar til å øke kunnskapen i Buskeruds befolkning på mange ulike områder. Dette skjer blant annet på kurs i regi av frivillige organisasjoner. Voksenopplæringsforbundet i Buskerud ( VOFO Buskerud) har 12 studieforbund som medlemmer. Gjennom god dialog og med økonomisk tilskudd er fylkeskommunen med på å understøtte VOFOs arbeid med å øke kompetansen hos befolkningen gjennom ulike kurs. Uformell læring skjer innen alt foreningsliv, enten en er med i et styre, deltar på medlemsaktiviteter eller er frivillig i ulike sammenhenger. Uformell læring og ikke- formell læring er viktige faktorer for å bidra til samfunnsengasjement og livsmestring.. Strategi: - BFK skal sikre at frivillige organisasjoner har medvirkning i fylkeskommunale prosesser ved å tilrettelegge for innspill- og høringsarenaer. - BFK skal legge til rette for møtearenaer for frivillige organisasjoner hvor erfaringsutveksling og kompetansebygging ivaretas. Det skal avholdes en årlig frivillighetskonferanse. Side 19 av 21

20 - BFK skal videreutvikle samarbeidet med studieforbundene om ikke-formell opplæring, med vekt på tilrettelegging og motivasjon for læring. - BFK skal utvikle folkebibliotekene som en tydelig læringsarena og læringsressurs. - BFK skal oppmuntre til at bedrifter i større grad arrangerer BKA-kurs. Hovedmål 2: Samhandle internt og med andre aktører for å sikre god opplæring og veiledning Det etableres samarbeidsarenaer og gode strukturer for samhandling mellom interne og eksterne aktører. Dette for å sikre utarbeidelse av fleksible opplæringsmodeller tilpasset forskjellige livssituasjoner. Kompetanse for regional utvikling Buskerud fylke er sammensatt av bynære områder og regionale distriktsområder. Særlig i distriktene er det viktig å rekruttere riktig og nok arbeidskraft, og dette bør sees i sammenheng med voksnes læring. Mange av våre kommuner har de siste årene hatt problemer med rekruttering innenfor helse- og oppvekstsektoren. Den viktigste utviklingsfaktoren for næringsliv og høyere sysselsetting er utdanning. Utdanning er nært knyttet til samfunnets evne til innovasjon og omstilling. Frivillig sektor er en kanal for engasjement og samfunnsdeltakelse og har avgjørende betydning for livskvalitet, fellesskap og utvikling. Frivillige organisasjoner er en av grunnpilarene i velferdssamfunnet. Deltakelse i frivillige organisasjoner fremmer sosialt fellesskap, gir læring og kunnskap og bidrar til å utvikle demokratisk kompetanse. Frivillig arbeid gir mennesker muligheter til å bruke og utvikle seg selv, føle nytte og få mening i tilværelsen. De frivillige organisasjonene supplerer befolkningens kompetanse både som uformell læringsarena og gjennom organisert, ikke-formell opplæring. Disse læringsarenaene aktiviserer befolkningen, bidrar til trivsel og tilhørighet, og er derfor også en stimulans for bosetting og lokalmiljøutvikling. Strategi: - BFK skal samarbeide med regionrådene og lokale bedrifter for å styrke utdanningsnivået i distriktene, møte behovet for relevant arbeidskraft og stimulere næringslivsutvikling. - BFK skal samarbeide med regionrådene og bedrifter for å legge til rette for opplæring ved omstillinger og endringer i arbeidsmarkedet. - BFK skal samarbeide med regionrådene og kommunene for å gjøre det enklere å ta etterog videreutdanning ved å styrke lokale læringsarenaer, herunder bibliotekene. - BFK skal gjennom gjensidig og forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner, offentlige og private virksomheter bidra til å dele kunnskap, samt styrke og spre kompetanse som kommer frilufts-, idretts- og kulturliv til gode. - BFK skal bidra til et kunnskapsløft for kommunene innenfor kulturminnevern. - BFK skal være en pådriver for kunnskapsbasert samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale ulikheter i helse. - BFK skal gjennom samarbeid med Buskerud Innvandrerråd ha fokus på integrering. - BFK skal videreutvikle den interne samhandlingen for å oppnå målsettingen om økt utdanningsnivå i Buskeruds befolkning. - BFK skal delta på ulike arenaer utenfor fylket (Østlandssamarbeidet, VOX). Side 20 av 21

Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016

Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016 Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016 Framtidas nasjonale bærekraftige utvikling er avhengig av at utdanningsnivået i den voksne befolkningen økes og blir vedlikeholdt. Utdanning

Detaljer

Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016

Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016 Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv 2013-2016 Framtidas nasjonale bærekraftig utvikling er avhengig av at utdanningsnivået i den voksne befolkningen økes og blir vedlikeholdt. Utdanning

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

HALLINGDAL KARRIERESENTER

HALLINGDAL KARRIERESENTER HALLINGDAL KARRIERESENTER NINA E. HØGMO, ØYVIND FLATLAND, REIDUN STEIN 24.06.16 Introduksjon til karriereveiledningsfeltet Karriere Buskerud Hallingdal karrieresenter Tjenesten karriereveiledning Oppfølgingstjenesten

Detaljer

Faglig forum for bosetting av flyktninger Voksenopplæring Realkompetansevurdering

Faglig forum for bosetting av flyktninger Voksenopplæring Realkompetansevurdering Faglig forum for bosetting av flyktninger 06.06.2016 Voksenopplæring Realkompetansevurdering Lisbeth Bodahl Lunde Hroar Gravning Østfold fylkeskommune Voksenrett Voksenrett etter opplæringsloven 4A-3 Fire

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 06.05.2016 2015/4725-16679/2016 / A02 Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget BUDSJETT 2016 - FORDELING AV MIDLER TIL VOKSENOPPLÆRINGSTILTAK

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 9 ansatte i avdelingen 20.10.2011 Side 2 Nasjonal enhet for karriereveiledning 4 jobber spesielt med

Detaljer

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Seksjon kontor og administrasjon August 2007 "KAFFEKURS" LITT OM FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Innledning Seksjon kontor og administrasjon ønsker med dette kaffekurset å sette

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Arbeidsgiverforeningen Spekter Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi 1 Rapporteringspunkter:

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Gunn Mikalsen Øseth. Olav Duun videregående skole Tlf E-post:

Gunn Mikalsen Øseth. Olav Duun videregående skole Tlf E-post: Gunn Mikalsen Øseth Olav Duun videregående skole Tlf. 74 11 39 30 E-post: gunn-mikalsen.oseth@ntfk.no Ulf Jarl Hagen Avdeling for videregående opplæring Tlf. 74 11 13 15 E-post: ulf-jarl.hagen@ntfk.no

Detaljer

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Videregående opplæring Vår ref.: 201200133-297 Lillehammer, 21. mai 2015 Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Karriere Oppland består av seks regionale karrieresentre

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Kunnskapsdepartementet Oslo Vår ref: 2016/501 Vår dato:10.10.16 Deres ref:16/4797 Deres dato: 22.07.2016 Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Innledningsvis vil Nasjonalt fagskoleråd bemerke

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

fra grunnskole til høgskolenivå.

fra grunnskole til høgskolenivå. Utdanningssystemet i Norge og godkjenning av utenlandske papirer fra grunnskole til høgskolenivå. Anne Marie Jarnes, rådgiver Introduksjonssenteret Drammen kommune Temaer Utdanningssystemet i Norge Godkjenning

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Realkompetansevurdering for praksiskandidater

Realkompetansevurdering for praksiskandidater Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Prosjektplan for utvikling av karrieresentre i Buskerud

Prosjektplan for utvikling av karrieresentre i Buskerud Prosjektplan for utvikling av karrieresentre i Buskerud -25.november 2013- 1.Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet er en rapport laget av en arbeidsgruppe fra NAV Buskerud og Buskerud fylkeskommune

Detaljer

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN 21.05.15 Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere Disposisjon Felles innledning om planer Litt om "Næringsplanen"

Detaljer

Høring - fagbrev på jobb

Høring - fagbrev på jobb Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM Utdanning er ikke lenger noe man tar i ung alder, men er en livslang prosess. Utdanning gir muligheter for å velge yrke etter evne og interesser, samtidig som man står bedre rustet til å få en jobb, beholde

Detaljer

Høringsnotat om Fagbrev på jobb

Høringsnotat om Fagbrev på jobb Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn

NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn Rapport fra karriereveiledningsutvalget Avgitt til kunnskapsdepartementet 25. april 2016 INGA H. ANDREASSEN, HØGSKOLEN I BERGEN 01.11.2016

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

5 Departementets forslag

5 Departementets forslag Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Høringsuttalelse. Endringer i opplæringsloven - rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet

Høringsuttalelse. Endringer i opplæringsloven - rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet Saksnr.: 2016/14057 Løpenr.: 180217/2016 Klassering: A40 Saksbehandler: Mia-Iren Strålsund Stylo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2016 Høringsuttalelse. Endringer

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 23.08.2013 Vår referanse: 2013/3482-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Varsel om oppstart av arbeidet med Regional

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Rett og plikt til opplæring

Rett og plikt til opplæring Rett og plikt til opplæring 1 0-5år Barnehageplass for barn av asylsøkere Barn som bor i asylmottak har etter dagens regelverk ikke en lovfestet rett til barnehageplass Først når kommunen har tatt i mot

Detaljer

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Meld. St. 16 (2015 2016) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Mange aktører Mål - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Mal for rapportering om oppfølging fra medlemmene i Kompetansepolitisk råd Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Voksenopplæringsforbundet til medlemmene i Kompetansepolitisk råd Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Petter Renbjør / Heidi Skaret Barsøe

Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Petter Renbjør / Heidi Skaret Barsøe Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Petter Renbjør / Heidi Skaret Barsøe Karriereveiledning av flyktninger Quality Airport Hotel Gardermoen 12. og 14. september 2016 VOX Nasjonal enhet for Karriereveiledning

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Forsøk med modulstrukturerte læreplaner Bakgrunn Forslag til læreplaner Rekruttering til og gjennomføring av

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Cecilie Lan klep B'ørnø /

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Cecilie Lan klep B'ørnø / VESTFOLD FYLKESKOMMUNE' Fylkesadministrasjonen Avdeling for utdanning Vår dato 1 av 2 Vår referanse 12.12.2007 2007/03252-5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Cecilie Lan klep B'ørnø / Kunnskapsdepartementet

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå

Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå Meld St 16 (2015-2016) «Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 06.05.2016 2015/4725-16677/2016 / A02 Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget BUDSJETT 2016 - FORDELING AV MIDLER TIL VOKSENOPPLÆRINGSTILTAK

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 18.09.2014 Vår referanse: 2014/3687-2 Vår saksbehandler: Deres dato: «REFDATO» Deres referanse: «REF» Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Regional plan for verdiskaping

Detaljer

Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag

Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Husfrua, Inderøy 14. september 2016, Lisbeth Pedersen. Agenda 09.00-10.00 Kaffe og sveler 10.00-11.00 Nettverksarbeid fylkesnettverk og 5 lokale nettverk

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 4. Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov Opplæring etter 4A-1 første ledd første punktum er som hovedregel

Detaljer

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Akershus fylkeskommune, Veiledningssenteret Romerike 1 Oktober 2016 Innhold Rett til videregående opplæring for ungdom side 3 Rett til videregående opplæring

Detaljer