og helse Oslo, september 1999 Redaktør Erik Bye Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsliv - status og utvklings trekk i Norge mot år 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "og helse Oslo, september 1999 Redaktør Erik Bye Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsliv - status og utvklings trekk i Norge mot år 2005"

Transkript

1 Arbeidsliv og helse - status og utvklings trekk i Norge mot år 2005 Redaktør Erik Bye Oslo, september 1999 Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 2 ISBN

3 3 Forord Med rapporten (wbeidsliv og helse)) presenterer vi en oversikt over deler av arbeidsmiljøvirksomheten i Norge. Hovedvekten er lagt på å beskrve eksponerigsfakorer i arbeidslivet og de helseeffekter som dette kan medføre (kap. II. Vi gjengir myndighetenes mål og oppgaver innenfor sektoren, og refererer til virksomheten i Arbeidstilsynet, NHO's Arbeidsmiljøfond og programer i Norges forsknngsråd. LO's syn på fremtidig arbeidsmiljøforskning er også gjengitt. Vi gir også en oversikt over de institusjonene som arbeider med forskning, tjenesteyting, undervisnig og informasjon i feltet ((arbeid og helse)) (kap. II. Deretter beskrver vi utviklingstrekkene i dagens arbeidsliv og hvilke eksponerigsfaktorer som kan følge av dem i fremtiden. Dessuten viser vi hvorda utviklingen antas å gå på sentrale fagområder inen denne sektoren (kap. IV. Litteraturhenvisninger er samlet bak i boken, samen med en stikordliste. Rapporten er laget i forbindelse med arbeidet med en ny strategisk plan for Statens arbeidsmiljøinstitutt. Vi vil legge denne statusrapporten og en klargjørig av fremtidige utfordrger til gr når vi skal velge forskngsfelt, arbeidsoppgaver og organiserig av instituttet. Denne rapporten kan også være nytig for parene i arbeidslivet, personalet i verne- og helsesektoren og andre beslutnngstakere som er opptatt av samenhengen mellom eksponeriger i arbeidslivet og sykdomsforekomst i befolkingen. I denne oversikten har vi benytet statistiske data fra Arbeidstilsynets årsrapporter, Levekårsundersøkelsene og Arbeidsmiljøudersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå, foruten Statistisk årbok, og vår egen database EXPO med kjemiske eksponerigsdata. Arbeidet med denne statusoversiken har gått over to år og ble avsluttet høsten I alt 16 medarbeidere ved instituttet har skrevet ett eller flere avsnitt. Bidragsyterne er: Kirsti Bergem, Eri Bye, Wijnand Eduard, Dag Ellingsen, Age Haugen, Øyvind Hesselberg, Sir Hetland, Helge Kjuus, Stein Knardahl, Petter Krstensen, Tor Norseth, Asbjørn Skogstad, Ka H. Skollerud, Knut Skyberg, Yngvar Thomassen, og Bo Veiersted. I tilegg har Bjørn Erison gitt bidraget om LO's syn. Redakren taker bidragsyterne for samarbeidet. Jeg vil også take rådgiver Steinar Aasnæs (kytet til sykefraværsprosjektet på instituttet) som har bidratt med data omkg sykefravær i Norge helt i sluttfasen av arbeidet. Jeg vil rette en spesiell tak til seksjonsleder Kan H. Skollerud for hennes iherdige insats for å forbedre språket til sine kollegaer, og jeg vil også take alle andre kollegaer som har bidratt med konstrive kommentarer og forslag til forbedrger - helt til det siste. STAM, 14. september 1999 / ';/ :.' ': /".",( li " Redakør Eri Bye Forskningsrådgiver /'

4 4

5 5 Innholdsfortegnelse Forord 3 Innoldsfortegnelse 5 I. Innedng og avgrensnig 7 Il. Arbeidsliv og helse 11 II. Generelt om eksponering og effekter 11 IL 1. Kjemisk eksponerig 12 Il. 1.2 Eksponerig for bioaerosoler 15 Il. 1. Fysisk eksponerig 16 Il. 1.. L Fysiske belastninger 17 Il Elektomagnetiske felt og stråling 19 Il Arbeid i kalde og vare omgivelser 19 Il Vibrasjoner 21 Il.1..5 Støy 22 Il. 1.4 Inneklima 24 Il. 1.5 Psykologiske, sosiale og organisatoriske forhold Generelt om sykdommer og plager Sykdommer 30 Il Hjerte- og karsykdommer 30 Il Kreft 33 Il Sykdommer i lunger og lufteier 36 Il.2. L A Hudsykdommer 39 Il Sykdommer i nervesystemet 40 Il Reproduksjonsutfall 45 Il.2.2 Plager Muskel- og skjelettlager 50 Il Psykiske plager 53 Il.2.3 Nye plager og diagnoser 55 Il.3 Statistikk omkng arbeidsmiljøet 60 Il.3.1 Arbeidsrelaterte sykdommer Yrkesskader Levekårsundersøkelser 62 Il.3A EXPO 65 IlA Sykefravær og utstøing 66

6 6 ILL. Hvem gjør hva i Norge? 68 II,I Forskning om arbeidsliv og helse 68 IlL2 Anen virksomhet 69 Il1. Informasjon Il1.. L Bibliotek IlL3.2 Media Il1..3 Undervisning IIA Myndigheter, organisasjoner og fond IIA. L Regjering og Storting IlL4.2 Arbeidstilsynet IlL4.3 NHO's arbeidsmiljøfond IlL4A Norges forskningsråd IIA.5 LO's syn på fremtidig arbeidsmiljøforskning IlL4.6 Hva skrver politiske parier om arbeidsmiljø? IV. Utviklingstrekk 84 IV. L Arbeidsliv og eksponerig IV 1.1 Et arbeidsliv i forandring IV. 1.2 Eksponeringsforhold IV.2 Forskning IV.2.1 Toksikologi IV.2.2 Arbeidsfysiologi IV.2.3 Arbeidsmedisin IV.2A Yrkeshygiene IV.3 Organisering av forskning på arbeidsliv og helse 94 IVA Prioriteringer i helsevesenet 94 Litteratur 97 Stikkordliste 108

7 7 I Innledning og avgrensning I 90-årene har det skjedd store og raske endrger i norsk arbeidsliv. Endrngene henger samen med inførig av ny teknologi ((dt-samfunneb)), økt konkanse gjennom internasjonaliserig av næringslivet (((globaliserig))), økte muligheter og sansynligvis også økte krav og forventninger til helsetjenester (((gjør meg frisb) og et samfu der enkeltmenneskets kompetanse, ønsker og behov står i sentr (((individualiserig))).vi vet ike med sikerhet hvordan disse endrgene vil påvirke miljø- og helseforhold, i arbeidslivet fremover. Men vi vet at dersom vi skal forsøke å planlegge for fremtiden, er vi avhengige av en god statusanalyse. Med dette utgangspunet har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAM) påtatt seg å utføre en nasjonal analyse for området arbeid og helse. Den omfatter en beskrvelse av arbeidslivet og arbeidsmiljøproblemer, en kuskapsstatus om arbeidsmiljøforhold, en oversik over norske akrer på arbeidsmiljøsektoren og en omtale av mulige utviklingstrekk. Ut fra de trender vi ser og de forskningsbehov som vi kan identifisere i denne samenheng, peker vi til slutt på noen viktige områder for norsk arbeidsmiljøforskning i de nærmeste år. For STAM vil disse trekkene være noe av graget for egen planlegging, prioriterig og organserig av forskning, service og informasjonsvirksomhet. Denne analysen bygger på det grleggende syn at alle miljøforbedringer i arbeidslivet skal gjøres ut fra begrelsen om åforebygge uønskede helseejjkter. Rapporten omfatter de fagområdene inenfor feltet arbeid og helse som faller in under instituttets arbeidsområde. Ifølge vår overordnede mål, skal STAM bidra til at Norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape arbeidsmiljø somforebygger sykdom ogfremmer god helse. Dette skal intituttet bidra til gjennomjòrskning, service, injòrmasjon og undervisning. En rekke sykdommer og plager i Norge kan ha forhold arbeidsmiljøet som medvirkende årsakfakorer. Instituttets målstr legger derfor ingen begrensninger på hvilke sykdommer eller plager som omfattes av vår faglige virksomhetsområde. Helsebegrepet omfatter en rekke fakorer som ligger utenfor instituttets fagområde. Denne statusrapporten tar utgangspun i en modell som tilsvarer instituttets ((arbeidsmodell)), der en søker å identifisere fakorer i arbeidslivet som kan være medvirkende årsaker til sykdom eller helseplager. Dette gjelder fakorer av kjemisk, fysisk, organisatorisk, psykologisk eller sosial. I en slik modell bygger effektive forebyggende tiltak på en forståelse av sammenhengen mellom årsak og virkning eller eksponering og ejjkt. En slik forståelse omfatter hvordan defmerte (identifiserte) fakorer påvirker helsen, i interaksjon med individers eller grppers forutsetninger. Basert på instituttets vitenskapelige og medisinske tilnærming legger vi vekt på faktorer og forklaringsmodeller for samenhengen mellom arbeid og helse der de påviste interaksjoner mellom eksponerig og effekt tilfredsstiler vitenskapelige krav til kvalitet, dokuentasjon og reproduserbarhet. Helsetilstanden i befolkningen påvirkes av levekårene i vid forstand; boforhold, arbeidsmiljø, det yte miljø, ernærig og av den enkeltes levevaner (1). Årsaksforholdeneer svært samensatte for en rekke av de alvorlige helseproblemene i dagens samfu, som f. eks

8 8 hjerte/karlidelser, lufteislidelser, allergi, belastngslideiser og kreft. Det er gr til å anta at det er sterk grad av samvirknng mellom faktorer på alle disse områdene. Det er allikevel, nødvendig å foreta visse avgrensninger mht hovedinsatsen for fremtidig forskning omkng arbeid og helse. Trivsel og velvære Trivsel og velvære er blitt sentrale begreper i forhold til helse. Derfor omfatter helseforskningen fakorer som både svekker og styker helsen, i tilegg til fakorer som har betydning for subjektiv oppfattelse av plager, fusjonshemming og rapporterig av plager. I denne oversiken vil hovedvekten bli lagt på faktorer som virker negativt på helseforhold. Arbeid og fritid Det er et generelt trekk at eksponerigsnivået (kjemisk foruensning) på ike-industrelle arbeidsplasser nærmer seg nivået på hjemme- og frtidsområdet. Eksponerigen er i hvert fall langt under det tradisjonelle industrivået (Z, 3). Da tenker vi først og fremst på kontorarbeidsplasser. Ny teknologi og krav til individuell fleksibilitet og tilgjengelighet gjør at hjemmearbeid stadig blir mer vanlig. Dette inebærer at det ike er klare grenser mellom arbeid og frtid. Derfor er det behov for forskning på hjemmearbeid, og det er nødvendig med en avgrensnig mot hjemme- og frtidsakiviteter - som ikke er arbeid. Det synes å bli et sterkt behov for kuskap om restitusjon og hvile. Produktivitet, ulykker og sikerhet Arbeidslivet er en viktig arena for forebyggende helsearbeid. Arbeidstakernes helsetilstand virker in på bedrftenes produktivitet. Derfor er det god økonomi å sike hø standard på ((folkehelsro). Til nå har ikke ((produktiviteb) blitt inludert som forskningstema inenfor arbeidsmiljøforskningen i Norge, I dansk arbeidsmiljøforskning blir (økt) produktivitet uttalt som en vikig målsetting i det forebyggende helsearbeidet i arbeidslivet (Clean Working Environment 2005) (4). Reorganiserigen av det svenske Arbetslivsinstitutet, der Arbetsmarknadsenheten nå hører med, inebærer også at begrepet produkivitet blir integrert i arbeidsmiljøvirksomheten. Koordineringen og informasjonsarbeidet for HMS-virksomheten i Norges forskningråd er lagt til programmet ((BU ZOOO)) (Bedrftsutvikling mot år ZOOO), under området ((Industr og energh). Dette kan inebære at det også bør vuderes hvorvidt hø produkivitet skal ingå i målsettingen til den medisinke og natuitenskapelige helseforskningen i Norge, rettet mot arbeidslivet. (ilærekraftig utviking ) er et begrep som knytes til en systemutvikling og ressurutnytelse der dagens behov blir dekket slik at også senere generasjoner kan få dekket sine behov. En parallell til dette inenfor området arbeid og helse er det som kalles ((bærekraftig produksjoid) (5). Dette innebærer en helhetsbetraking omkg industrell produksjon. Produksjonen vuderes fra ((vugge til grav), og HMS-arbeidet Ìar økt oppmerksomhet ved materialvalg, prosess design og ved foruensninger til både det yte og indre miljø. Produktivitetsutvikling påvirkes både direkte og indirekte av organisatoriske, sosiale og psykologiske forhold i arbeidslivet. Et vikig forskningsområde som ((Menneske Maskin Interaksjonem har nettopp som målsetting å redusere feilhandlinger og øke sikerhet og effektivitet i produksjonssystemer. Dette gjelder på arbeidsområder der den menneskelige fakor fortsatt er tilstede og nødvendig. Denne forskngen berører helseaspektet i tilkytng

9 9 til ((ny teknologh). Det er grnn til å anta at de fakorer som fører til økte anstrengelser, trettet og nedsatt produkivitet i denne samenheng også vil føre til helseproblemer etter noe tids belastning. I Sverige har Arbetslivsinstitutets COPE-prosjekt som formål å integrere ergonomi i utvikingen av nye produksjonslinjer (Co-operative Optimization of industral production systems regarding Productivity and Ergonomics) (11). Faren med dette kan være at man mister muligheten for uavhengig undersøkelse av helsekonsekvenser når man har deltatt i utvikingen (blir ((gisseh)). I forhold til det samlede helse-, miljø- og sikerhetsbegrepet er det også viktig å presisere avgrensningen mot den tradisjonelle industrelle sikerhetsforskningen. Instituttets fokus på forskning og forebyggelse av arbeidsrelaterte sykdommer medfører at ulykker ike blir behandlet her (6). Regjerigen har i sitt program for uttalt at det overordnede målet innenfor arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitiken er ((tgge og gode arbeidsforhold, forsvarlig sikerhet for mennesker, miljø og materielle verdier, og demokrath) (7). Dette bety at fagområdet sikkerhet og tilhrende sikkerhetsforskning er vikig og hø prioritert. Det er imidlertid kultuelle og organisatoriske årsaker til at den tradisjonelle industrelle sikerhetsforskningen faller utenfor STAM's ansvarsområde. Implementering Et forhold som preger dagens ((risikofokuserte)) samfu er manglende implementerig eller bruk av eksisterende kunskap. Selv om det hele tiden er behov for ny kunskap inenfor området arbeid og helse, er det et problem at ((de ike gjør som vi siem. Risikobegrepet er sentralt i all forebyggende virksomhet, og er samtidig svært komplisert. Risikokommunasjon er et eget fagområde, Fagområdet har ingen tradisjon innenfor området arbeid og helse i Norge, og vi har valgt å holde forskngsvirksomhet rettet mot risikoatferd, risikokommunikasjon og helsepsykologi utenfor denne analysen. Omfang av helseplager 9% av den yrkesaktive befolkning eller omkng arbeidstakere mener at de har en vang helseplage der forhold i arbeidsmiljøet kan ha vært en medvirkende årsak (8). Samtidig registrerer Arbeidstilsynet bare omlag yrkesrelaterte sykdommer og omkring arbeidsskader årlig (9). Ristrgdeverket registrerer omlag ZOOO personer med godkjent yrkesskade (9). Arbeidstilsynet mener dette misforholdet skyldes en underrapporterig av arbeidsrelaterte sykdommer fra legene. Hvis det er slik, forteller registeret oss lite om faktiske yrkesrelaterte sykdommer og plager i Norge. I så fall trenger vi et bedre rapporteringssystem. Sykefravær Sykefraværet i Norge har hatt en synende tendens fra 1988 til 1994, for deretter å stige frem til nå. I perioden har antall erstattede sykepengedager vært henholdsvis 10 (1988), 8 (1994) og L L dager (1998) (io). Det er stadig et spørsmål hvordan dette kan relateres til arbeidsmiljøforhold. En mulig samenheng mellom sykefravær og arbeidsbelastninger er ike tilstrekkelig undersøkt, men når kostnadene samlet representerer nær 30 miliarder i året bør det være god nasjonaløkonomi med økt forskning omkng disse forholdene. Forskningsbasert HMS-arbeid Helt grleggende i arbeidet med forebyggende virksomhet er at myndigheter, arbeidsliv øvrige akører har god og oppdatert kuskap, både om eksisterende og fremtidige utfordrger inenfor feltet helse i arbeidslivet. Gjennom arbeidet med denne analysen har vi og

10 io erfar at datagrlaget for en systematisk oversikt over arbeidsrnljøsituasjonen i Norge er mangelfull. Mer omfattende karleggig av eksponerig og helseforhold må til. Flere omfattende studier av årsakssamenhenger er nødvendig. Dessuten vil bedre utnytelse av registre med informasjon om hel~e og arbeidsforhold sette virksomheter og myndigheter i langt bedre stad til å følge utviklingen. Dette vil gjøre det lettere å prioritere blant mange vikige spørsmål i HMS-arbeidet. Et kvalitativt godt og systematisk forebyggende helsearbeid i arbeidslivet må være forsknings- og kuskapsbasert. Kompleksiteten i disse spørsmålene er betydelige. Omfanget av helseproblemene i samfuet og arbeidslivet er mangfoldig og årsaksforholdene er svært samensatte.

11 11 II Arbeidsliv og helse 11.1 Generelt om eksponering og effekter Samspilet mellom individ og miljø er mangesidig. Normalt liv og normal adferd medfører påvirkning av alle sanser (syn, hørsel, balanse, overfatisk og dyp sensibilitet, lukt og smak). Graden og vangheten av påvirkning er avgjørende for om denne eksponerig fra yte faktorer fører til fysiologiske (normale) effekter eller til effekter som ligger utenfor et definert fysiologisk normalområde. Slike effekter kan eventuelt føre til uheldige helsemessige konsekvenser. Vi vil i vår kuskapsstatus knytet til arbeid og helse benyte begrepet eksponerig for alle påvirknger fra arbeidsmiljøet av kjemisk eller fysisk ar som kan påvirke helse eller velvære i positiv eller negativ retning. Vi fmner det hensiksmessig å omtale psykiske, organisatoriske og sosiale påvirkngsfaktorer i en tilsvarende modell selv om betydningen av disse er et resultat av individets bearbeiding av dem (persepsjon, kognitiv vuderig). For karlegging og intervensjonsformål er det viktig å skile påvirkning fra effekt, men eksponerig og effektforhold må alltid vuderes i en mekanistisk modell der individet opererer som en eksponerigsmodulator. Her vil individuelle vanasjoner bidra til ùlik reaksjon på same tye eksponerig. Denne modellen gjelder både for organisatoriske og sosiale påvirkngsfaktorer, og for kjemisk og fysisk eksponerig. Modellen er operativ på flere nivåer, i det både den Eksponering -l Individ/ekanisme -l Effekt individuelle bearbeiding av det primære stimulus, metabolitter og effekter kan fugere sorn eksponerig på neste nivå (l).lndividfakorer kan ha mindre betydning ved høy kjemisk eller fysisk eksponerig der cellens og organets kompensasjonsevne overskrdes av det akelle kjemiske eller fysiske agens. Men disse er av stor betydning ved komplekse eksponerigssituasjoner med lavgradig kjemisk eller fysisk eksponering, ved kombinasjon med organisatoriske og sosiale problemer, eller der den helsemessige effekt er usiker. Individfakorer er også av stor betydning når det gjelder effekter som for eksempel krefttvikling, dvs. miljø.. gen-interaksjoner. Registrering av eksponering kan derved omfatte en beskrvelse av fakiske forhold uten relasjon til eksponerte individer. Det kan være forhold som har direkte betydning for individet eller grppen av eksponerte, eller en registrerig av individmodulert eksponerig ved biologiske markører, karlegging med spørreskjemaer, intervjuer 0.1.' Effektene er bare untakvis spesifie for den yrkesmessige eksponerig. Spesifikke sykdomsbilder kan vi finne ved høgradig eksponerig der graden av eksponerig på gr av prakiske forhold kan knytes til arbeidslivet (forgiftinger), eller ved eksponeringer som hovedsakelig fmnes i yrkeslivet. Eksponerings- og effektodellen i arbeidslivet blir derfor i stor grad identisk med den generelle årsaks- og effektrodell i medisinen. Denne modellen vil

12 12 alltid være multifaktoriell. Flere eksponerigsfakorer samen med individfakorer vil utgjøre den samlede belastng. Den spesielle kuskap om eksponering, effekt og intervensjon som er nødvendig når det gjelder arbeid og helse er derfor uløselig knytet til kuskap om hvor i arbeidslivet kjemisk, fysisk, psykologisk, sosial eller organisatorisk påvirkng fmnes og hvordan denne kan karlegges. Individenes reaksjoner karlegges og registreres imidlertid ved bru av generelle biomedisinske, samfusmedisinske eller samfusvitenskapelige metoder. I de neste avsnittene vil vi behandle en rekke forskjellige eksponerigsfaktorer som kan påvirke helseforholdene i befolkingen. I kapittel Il.2 vil vi komme nærmere in på de viktigste sykdommer og plager som dominerer det norske helsebildet. Selv om vi har lagt an på å behandle eksponerigsfaktorer og helseeffekter hver for seg, har det ike vært mulig å ungå at omtalen av årsaker og effekter glir over i hverandre. Dette henger bla. samen med den måten forskningsakivitetene rundt arbeid og helse er organisert på i de fleste land. Det har derfor vært hensiksmessig å omtale en del arbeidsrelaterte helseforhold i forbindelse med enkelte eksponerigsfakorer Kjemisk eksponering Norsk arbeidsliv sysselsetter i 1999 omlag 2.2 mil arbeidstakere fordelt på bedrfter. Kjemiske produker som enten produseres eller importeres skal meldes til Produkegisteret, hvor det fmnes informasjon om den kjemiske samensetningen av de fleste av disse produkene. Fra arbeidslivet kjenner vi en rekke helsefarlige forbindelser som formidles gjennom luften, enten ved direkte fordampnig eller støving fra utgangsproduktene, eller ved kjemiske reakjoner i arbeidsprosessen. Den største helsefaren for omgang med kjemiske forbindelser ligger i muligheten for eksponerig ved inånding i form av røyk, støv, tåke, damp, og gass, eller eksponering ved hudkonta. Arbeidslivsundersøkelsen fra 1989 (l) og en analyse av denne (2) antyder at et betydelig antall sysselsatte er utsatt for helsefarlige komponenter. Estiater fr denne rapporten, se Tabell l, gir et intrkk av omfanget ilv foruensningsproblemene i arbeidslivet: Denne spørreundersøkelsen ble fulgt opp i 1993 (3) og Asbjørn Grsmo konkluderer i sin rapport fra 1996 (4), der han samenliker data fra 1989 og 1993, at arbeidsmiljøet framfor alt er stabilt. Med hensyn til kjemisk eksponerig viser denne rapporten (4) en tendens til Tabell 1. Antall ansatte i norsk arbeidsliv som rapporterer at de er utsatt for de hyppigst forekommende forurensningene i luft en fjerdedel av arbeidstiden eller mer ( Til grnn for beregningen ligger et anslag på 1,6 mil sysselsatte). Løsemiddeldamper Metallstøv, -røyk Mineralstøv Organisk støv O

13 13 forverrg på dette feltet fra 1989 til 1993, i det 7% av de sysselsatte rapporterer at de er utsatt for kjemiske belastnger en fjerdedel av tiden i 1993 (5% i 1989). Fra L 989 til L 997 har antall sysselsatte økt med personer. Også tradisjonelle næringsområder har hatt en betydelig øknng. Det er derfor god gr til å anta at antall eksponerte arbeidstakere er noe høere i 1999 samenliknet med 1989 selv om økt automatiserig sansynligvis har redusert antall eksponerte arbeidsplasser. Siden det ike fmnes et sentralt register for registrerig av forekomsten av kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv, er disse tallene de mest representative vi har i Norge. Statens arbeidsmiljøinstitutt etablerte i begyelsen av 1980-årene i samarbeid med Arbeidstilsynet en database for registrering av egne måledata slik at det fmnes mulighet for å få noe informasjon om eksponerigssituasjonen for kjemiske forbindelser inen de forskjellge næringsområdene. Denne databasen (EXPO) ineholder i dag måleresultater for prøver med i alt enkeltresultater, fra bedrfter. EXPO viser at forekomsten av kjemiske forbindelser i arbeidslivet preges av komponenter som løsemidler, organsk og uorgansk støv, metaller og skjærevæsker. Direktoratet for arbeidstilsynet har utarbeidet administrative normer for foruensning i arbeidsatrosfære for omlag 700 forslgellge kjemiske forbindelser. Legges disse adinistrative normer til gr for akseptabel eksponerig, utgjør eksponerigen for disse komponentene fortsatt et potensielt helseproblem for enkelte utsatte grpper. De mengdene av foruensninger en fmner i arbeidsluften er generelt langt høere enn de tilsvarende normer for utèluft som blant anet er satt for å ta spesielt hensyn til bar, eldre og syke. Løsemiddeldamper Omking 20 % av alle løsemiddelmålinger i EXPO-basen (nær ) i luft fra perioden lå over den adinistrative normen. De løsemidler som forekommer hyppigst er toluen, benzen, alkoholer, alifater, styen og xylener. Spesielt løsemidlene benzen og styen bidrar hyppigst til at normene overskrdes. Tabell2 Løsemiddelmålinger i noen utvalgte næringsområder for perioden Næringsområde Antall sysselsatte Antall målinger pr. 2. kvartal 1997 %;;AN1 Olje- og gassutvinning Tekstiler, klær, sko Trevarer unntatt møbler Treforedling Forlag, grafsk Oljeraff, kjemisk Transportmidler Bygg- og anlegg AN = Administrativ norm

14 14 Tabell 2 er basert på analyser utført av STAM og viser oversik over løsemiddel eksponerigen i noen utvalgte nærigsområder i perioden L 983- L 997. Selv om EXPO-basen ineholder mange ((worst case)) målinger antyder resultatene at eksponeringsnivåene i en rekke næringsområder ligger godt over de normer som Arbeidstilsynet har fastsatt. Det er sansynlig at bedrfter med en aktiv HMS tjeneste er overrepresentert i datagrlaget og likeledes at større bedrfter har gjennomført karlegging av eksponerig i egen regi. Siden de fleste norske arbeidstakere er sysselsatt i små og mellomstore bedrfter tyder samenstilingen på at vi har begrenset kunskap om eksponerigsnivåene for løsemidler i norsk arbeidsliv. Av de estimerte arbeidstakere i SSB-rapporten fra 1989 (l) som mente de var utsatt for løsemiddeldamper har kun et fåtall fått utført en eksponerigskarlegging på sin arbeidsplass. Det er god gr til å anta at eksponerig for organiske løsemidler fortsatt er en viktig problemstiling for et stort antall arbeidstakere i mange nærigsområder selv om eksponerigen har blitt redusert med omlag 30% fra perioden til perioden (5-7). Metallstøv og metallrøyk Støv og røyk i form av faste parikler forekommer med parikelstørreiser fra mindre enn L mikometer til over hundre mikometer. Metallstøv er først og fremst utbredt i nærigsområdene bergverk og industr, bygg og anlegg samt privat tjenesteyting. I Arbeidslivsundersøkelsen fra 1989 (1) rapporterer hver femte ansatt i disse nærigene at denne forurensningen er til ubehag. Eksponeringsoversiker fra EXPO viser at metallholdig stø fortsatt er et betydelig problem i norsk arbeidsliv. Dette gjelder spesielt inen råvareproduserende industr som smelteverksindustren, bygg- og anleggsvirksomhet, mekanisk industr, bergverksdrft samt møbevtrevareindustren. Jern er det grstoffet som vanligst forekommer i størst mengde i støet, og ofte erfarer en at normene først overskrdes for jern og da spesielt ved sveising. Aluminum er et lettetali som øker i bru og dette gir seg utslag i at et større antall arbeidstakere i metallbearbeidende industr er eksponert enn tidligere. Av andre vikige grstoffer hvor eksponerigen fortsatt er av betydning, kan nevnes mangan, (smelteverk, sveising) og krom/nikkel ( smelteverk, sveising, kjemisk industr). Bruen av tugmetalier som kvikksølv og kadmium, er raskt avtakende og disse forekommer først og fremst som foruensninger i råstoffer hvor eksponerigen kan skje ved fordampning. Bly benytes fortsatt som råstoff i noen nærigs områder som f. eks. i støperier og plastindustren og ved produkjon av blyakulatorer. Bly er et lett flyktig tugmetal og forekommer ofte også som foruensnig i råstoff som benytes i smelteverksindustren. Eksponerig for tugmetalier (pb, Cd, Hg) overvåkes ved bru av blod- og urprøver. Gjennom 90-årene viser denne biologiske overvåkingen at stadig færre norske arbeidstakere blir eksponert for tugmetall er, og de blir eksponert for lavere konsentrasjoner enn tidligere. Mieralstøv I liket med metallstøv er det blant ansatte i bygg- og anlegg, bergverk og industrsektorene vi fumer omfattende eksponerig for mineralstø, Av de arbeidstakere som i SSBundersøkelsen (1) oppgir at de er utsatt for mineralstøv, er omtrent halvparen av disse sysselsatt i bygg- og anleggssektoren. To av fem ansatte oppgir at de arbeider minst en fjerdedel av sin tid i et arbeidsmiljø der de eksponeres for mineralstø.

15 15 Av komponenter i mineralstøet er det kvars som hyppigst overskrder administrativ norm. Omkg 30% av alle analyseverdiene i EXPO i perioden for kvars i luft lå over normen. Dette gjelder totat 1400 prøver fra industr med høe kvarsverdier. Bare et fåtall av disse målingene er utført i bygg- og anleggssektoren (137) og det er gr til å anta at eksponerig for kvars kan være et betydelig problem i dette nærigsområdet. Fibrer Intil forbud mot import og bru av asbest trådte i kraft, ble asbest benytet i et stort antall produker. Asbesteksponerig var derfor hyppig forekommende i arbeidslivet, men er i dag sjeldent. I de få tilfellene hvor en ennå har dispensasjon for bru av asbest, er kontrollen streng og eksponerigen synes å være godt under normen. Enkelte yrkesgrpper som rørleggere, snekkere, bilmekankere, branenn, heismontører, asbestsanerere og feiere kan komme i kontakt med tidligere installert asbest (isolasjon). Eksponerigsnivået er lite undersøkt. Uktisk riving eller ombygging av gamel bygningsmasse kan også være en kilde for asbesteksponering både for de som utfører arbeidet og bruere av bygningene. Firaer som utfører asbestsaneriger er underlagt strenge regler for opplærig og arbeidsprosedyrer. Forskrftsmessig utførte saneriger synes ikke å representere en helserisiko for yrkesgrppen eller nærmiljøet. Eksponerig for (rman made)) mineralfibrer (M) er fortsatt betydelig i mange næriger, først og fremst i bygningsindustren og i næriger hvor fiberholdige materialer benytes som termisk eller akstisk isolering. Et nyt EU-direktiv fra L 997 klassifiserer keramiske fibrer som mer potent enn glassull og steinull med hensyn på kreftfremkallende effekt. Selv om keramiske fibrer benytes i langt mindre grad enn de andre fibermaterialene, har de en betydelig anvendelse i enkelte bransjer. Dette gjelder metallproduksjon og metallstøping (9). Kunskapen om eksponeringsnivåene for keramiske fibrer i brueridustren er mangelfull. En svensk studie konkluderer med at for visse yrkesgrpper kan man ike uteluke at det foreligger en arbeidsmiljørisiko (10). Organisk støv Organisk støv omfatter bla, papir-, plast-, tre- og meistøv og rapporteres først og fremst som et problem i bygg- og anleggssektoren, nytelsesmiddel-, møbel- og trevareindustrien. Nyere undersøkelser viser at også eksponeringen er betydelig innen landbruet (l l). Siden organsk støver vanskelig å kvantifisere har vi få eksponerigsdata Organisk støv finnes også alltid i større eller mindre mengder i ineluften og er en vikig komponent ved vuderig av kvaliteten av innemiljøet Eksponering for bioaerosoler Bioaerosoler er parikler med biologisk opprielse som er fmfordelt i luft. Pariklene kan være hele organismer som bakerier og soppsporer, eller fragmenter og komponenter fra miko- og større organsmer. Bioaerosoler kan ineholde allergener som kan utløse astmaafall og høsnue etter inalasjon av lave konsentrasjoner. I snever forstand er allergener stoffer som kan utløse allergiske reaksjoner ved å stimulere utvikling aven tye antistoff, lnunoglobulin E (IgE). Mer generelt brues allergenbegrepet om stoffer som først utløser reaksjoner etter en forutgående sensibiliserig. Det kan være antigener som så stimulerer utviking av andre tyer antistoff (eks. IgG). Bioaerosoler kan

16 16 også ineholde potente toksiner, som f. eks. mykotoksiner som produseres av ulike sopparer, og endotoksiner som forekommer i Gram-negative bakerier. Biologiske allergener fines i mikoorganismer, midd, insekter, planter og dyr, men det kan være store forskjeller mellom arer, Eksponerigen skjer ved at hele mikoorgansmer, fragmenter, stoffer som utskiles, og produker som fremstiles av organismer blir finfordelt i arbeidsatmosfæren. Eksempler er celler og sporer fra bakerier, soppsporer, pollen, ekskrementer fra midd og forsøksdyr, enzer i vaskemidler og bakeriproduker, og flere eksotiske treslag. Eksponering for biologiske allergener kan føre til allergiske sykdommer som astma, bronkitt og alveolitt. Feberanfall som går over etter en eller få dager forekommer også etter kraftig eksponerig for biologiske allergener og endotoksiner. Denne tilstanden kalles toksisk alveolitt. Allergisk alveolitt har et lignende symptombilde, men anfall opptrer mer frekvent og synes å bli utløst ved lavere eksponerigsnivåer. Utsatte yrkesgrpper er bønder, bakere og andre arbeidere i matvareindustr, sagbru, kloakerk, trkkeri (eksponering fra kontaminerte luftfutere) og bioteknologi. I Norge var det i 1996 totalt ansatt ca personer landbru, trevareindustren, treforedling, og nærigs- og nytelsesmiddelindustren (l). Inalasjon av mikoorganismer er også en viktig årsak til infeksjonssykdommer. Siden allergiske reaksjoner ofte er spesifikke, bør eksponering for allergener karlegges ved arbeidsplassundersøkelser. Generelt kan allergener måles med imuno-kjemiske metoder, men få metoder er utviklet for komponenter i bioaerosoler som er akelle i arbeidsmiljøet. Eksponerig for endotoksiner kan bestemmes med en biokjemisk metode, Dyrkingsmetoder er mindre egnet for eksponeringsmålinger. Slike metoder kan best brues for identifiserig av mikoorganismer. Døde og levende mikoorganismer bør fortsvis bestemmes med mikoskopiske metoder. Ingen metoder er imidlertid standardisert ennå. Eksponeringsmålinger er ofte vanskelig å få til fordi få laboratorier kan analysere arbeidsmiljøprøver for relevante komponenter. Videre er vuderig av resultater vanskelig fordi krterier som adminstrative normer for allergener i arbeidsmiljøet ike er fastsatt, verken nasjonalt eller internasjonalt. Dette skyldes at det er relativt lite kjent hvilke eksponerigsnivåer som kan utløse helseeffekter (2). Hittil er det bare Nederland som har foreslått en terskelverdi for endotoksiner - på 50 EU/m3 (for 8 timers skift). Det fies noen undersøkelser av sagbru-, kloak- og renovasjonsarbeidere som gir informasjon om effektvåer ved ca 106 mikoorganismer/m3 ( Fysisk eksponering Med fysiske arbeidsmiljøbelastninger tenker vi først og fremst på stø, vibrasjoner, klima, belysning og stråling Tradisjonelt har man vært svært opptatt av det fysiske arbeidsmiljøet, men likevel er få kvantitative data generelt tilgjengelig for hvilke eksponeringsnivåer norske arbeidstakere er utsatt for.. I tilegg regnes også fysiske belastninger (f. eks tunge løft) med her. Arbeidslivsundersøkelsen fra 1989 (1) gir oss noe informasjon om hvordan norske arbeidstakere selv oppfatter sitt fysiske arbeidsmiljø, se Tabell 3. Arbeidsmiljøet er forskjellg i nærigsområdene og i Tabell 4 er utbredelsen av de vikigste fysiske miljøfakorer vist etter nærig.

17 17 Tabell 3. Prosent av antall ansatte i norsk arbeidsliv som mener at de er utsatt for de hyppigst jòrekommende fysiske belastninger en Jjerdedel av arbeidstiden eller mer. Til grnn for beregningen ligger et anslagpå 1,6 mil. sysselsatte (1). Belastning % Sterk støy 13.3 Vibrasjonfra håndverktøy 7.9 Vibrasjon som rammer hele kroppen 4.8 Varme, så man svetter 13.3 Kulde, utendørs om vinteren 15.4 Trekk 19.8 Svak blendende belysning 11.4 Stråling 3,8 Tørr luft 35.8 Tabell 4. Gjennomsnittlig utbredelse av fysiske miljøfaktorer i ulike næring, i % av arbeidstiden. Tørr luft Trekk Støy Varme Helsesektoren Statlig administrasjon Kultur og undervisning Hotell og restaurant Bergverk og industri Bygg og anlegg Privat tjenesteyting Fysiske belastnger på muskel- og skjelettsystemet Muskel- og skjelettlager omfatter en rekke forskjellge tilstander med smerter eller fusjonshemning i muskler, sener, ledd, skjelett eller tilhøende strtuer (seneskjeder, slimposer, nerver). Eksponerigsforhold i arbeid kan bidra til slike plager ved: (i) belastninger som gir plager eller ved (ii) å forsterke smerter og plager. Man vet lite om mekanismer for belastngsinduserte plager i muskel- og skjelettsystemet. Man begyer å få kuskap om mekanismer for hemning og forsterkning av smerte. Betydningen av symptomer og plager påvirkes av den subjektive opplevelse. Sentralervesystemet har mekanismer som forsterker og hemmer oppmerksomhet og opplevelse av kroppslige reaksjoner. Det er utført mange epidemiologiske undersøkelser av samenhenger mellom eksponeringsfakorer i arbeid og muskel- og skjelettlager, Sike konkusjoner er vankelig å

18 18 oppnå. Det er vanskelig å skaffe presise og kvantitative mål for eksponerig. Selvrapporterig av fysiske belastninger har vist seg å være lite pålitelig. Attribusjon (tro på at noe gir skade) kan ha betydning for hvordan man vuderer symptomer og plager. Man Ìar økt oppmerksomhet mot plager og mot det man tror er årsakene. Trusselverdien av plager øker, og man kan utvikle nocebo-effekter, dvs. forverrng p.g.a forventninger om smerter. Vi vet ike hva dette bety på arbeidsplasser, men det har forekommet epidemier av muskel- og skjelettlager der attbusjon har bidratt til plagene (l). Det finnes flere oversiksariker om eksponerig i arbeid og muskel- og skjelettlager (2, 3). Hånd, arm, skulder, nakke Følgende fakorer er fuet å kunne bidra til plager i hånd, ar, skulder og nake:. Arbeid med løftede arer. Dette forekommer ofte ved montasjearbeid (f eks blant elektere og malere).. Repetitivt arbeid (repeterte bevegelser). Defmisjonen av repetitivt arbeid vanerer. Det kan være vanskelig å karakterisere hver arbeidssyklus eller bevegelse, og man har utilstrekkelig kuskap om hvor hyppige repetisjoner og hvilke bevegelser som øker risikoen. Det finnes flere eksempler på epidemier av underarsplager hvor man attbuerte plagene til repetitivt arbeid, men hvor psykologiske faktorer viste seg å være av betydnng.. Opplevelse av tidspress.. Lav sosial støte og sosial isolasjon. Foreløpig synes denne fakoren å være særlig viktig når den opptrer i kombinasjon med høe krav og lav kontroll.. Subjektiv rapporterig av ((dårlig arbeidsinold)).. Monotont arbeid diskuteres som risikofakor for muskel- og skjelettlager, men dette kan være en uspesifik effekt av ((dårlig arbeidsinnolid) Rygg Følgende fakorer er funnet å kunne bidra til ryggplager:. Manuell håndterig og tunge løft. Man har satt regler for maksimal vekt som er tilatt for løfting for å ungå overbelastning. Det vil natuligvis være store individuelle vanasjoner i muskelstyke og hva som gir plager. For sykepleiere er det rapportert at et enkelt løft per dag kan øke risiko for ryggsmerter.. Hyppig bøying forover og vrdning av ryggsøylen øker risikoen for smerter.. Helkoppsvibrasjon (f eks hos helikopterpiloter, og muligens også hos enkelte sjåfører).. Stående arbeid på hardt underlag.. Mangel påjobbtilfredshet (((job satisfactioid)) kan være av betydng. Hodepine Følgende fakorer i arbeidet mistenkes for å kue bidra til hodepine:. Belysningsforhold: utilstrekkelig lysstyke og reflekser (f eks ved direkte belysning).. Biledskjerm av dårlig kvalitet (dårlig oppløsning eller flimende bilde).. Lavfrekvent støy (infralyd) er diskutert som årsak til trettet og hodepine uten at det finnes sike funn. Slik støy kan komme fra ventilasjonsanegg. Tilstander som følge av bestemte kroppsstilinger og bevegelser Mange arbeidsoperasjoner kan gi sykdom og plager som følge av at man må holde bestemte stilinger eller' anvende verktøy som gir lokale påvirkninger. Inflamasjon i slimposer (bursitt) er vanig ved langvang knestående arbeid. Også andre arbeidsrelaterte bursitter

19 19 forekommer. Canalis cari-syndrom (plager i håndroten) skyldes trkk og vibrasjon mot hånden som resulterer i skade av midtnerven (nervs medianus). Slike skader forekommer særlig ved arbeid med vibrasjonsverktøy. For en bredere omtale av muskel- og skjelettlager henvises til kap. Il.2.2.! Elektromagnetiske felt og strålig Elektske felt er kraffelt som oppstår rudt en elektrsk ladet gjenstand. Magnetiske felt oppstår rudt magnetiske gjenstander eller når elektske ladnger beveger seg gjennom en leder (elektrisk strøm), Elektomagnetisk stråling kan deles inn i ioniserende og ikeioniserende stråling, ut fra strålingens evne til å produsere ioner. Elektske og magnetiske felt eller elektomagnetisk stråling finnes i dag på de aller fleste arbeidsplasser. For ioniserende stråling, dvs. røntgenstråling eller ultrafiolett stråling, kjenner vi i dag til en rekke helseeffekter, spesielt kreftformer, og det finnes kunskap om samenhengen mellom eksponerigsdose og helserisiko. Når det gjelder ike-ioniserende stråling er derimot kuskapen om eventuelle samenhenger mellom eksponerig og helseeffekt betydelig mer usiker. Det foreligger både epidemiologiske og eksperimentelle studier på forsøksdyr og celler som tyder på at ike-ioniserende stråling eller elektrske og magnetiske felt kan ha virkninger på helsen. Det er vitenskapelig akseptert at magnetfelt kan virker fremskydende på bruddtilheling. Når det gjelder eventuelle skadevirkninger som oveifølsomhet mot elektske og eller magnetiske felt, kreft eller reproduksjonsskader etter arbeid i elektomagnetiske felt, er det fortsatt betydelig usikerhet. Yrkesgrpper som er utsatt for de høyeste strålingsdosene av ikeioniserende stråling, som visse smelteovnsarbeidere og elektrosveisere, har ike hatt noen økt risiko for de kreftformer som ellers er satt i samenheng med elektomagnetiske felt, som leukemi og hjernesvulster. Reproduksjonsskader er sett i enkelte dyreeksperientelle studier, mens epidemiologiske undersøkelser har foreløpig ike gitt noen entydig tilsvarende konklusjon. Både kreft og repoduksjonsskader fortjener avgjort å bli studert videre, med gode effektarametre og med detaljerte eksponerigsundersøkelser. Overfølsomhet mot ((elektsiteb) er det stadig flere som klager over, men det er med få untak ike fuet vitenskapelig dokuenterig for dette. Unntaene er samvirkningen mellom elektrske felt og støv i tilkyting til hud- og slimhinneplager, samt reaksjon på flimgen fra lysstoffør (1). Det er derfor behov for å forske videre på eventuelle mekanismer for biologiske effekter av ike-ioniserende stråling og elektrske og magnetiske felt Arbeid i kalde og varme omgivelser Eksponerig for kalde eller vare omgivelser er en del av arbeidsmiljøet til mange arbeidstakere. Det er åpenbar at temperatu påvirker den generelle komforten hos arbeidstakeren. Ytre faktorer som påvirker temperatu- eller termobalansen (varebalansen) er omgivelsestemperatu og luftastighet. Termobalansen påvirkes av utvekslingen av vare mellom kroppsoverfaten og omgivelsene (konveksjon), og utveksling av strålingsvare. Direkte berørig med vare eller kalde objekter (konduksjon) kan føre til aktte bran- eller frostskader. Kondukjon kan også virke på temperatubalanen når arbeiderne for eksempel står på kalde gulv.

20 20 Autonome mekanismer som regulerer blodstrøm til huden, og dermed vareutvekslingen mellom kroppen og omgivelsene, er også vikige ved regulerig av varebalansen. Man kan selv regulere temperatubalansen ved å endre bekledning, justere arbeidsintensitet eller ved å ta pauser fra arbeidet i de kalde eller vare omgivelsene. Imidlertid kan prakiske forhold, holdnger og vaner føre til at man ike endrer bekledng ved skiftende temperatuer eller arbeidsintensitet. Over tid vil det skje fysiologiske tilpasninger til arbeid i kalde eller vare omgivelser (aklimatiserig). Et eksempel på aklimatiserig er den økte kapasiteten til svetteproduksjon som skjer ved arbeid i vare omgivelser(l). Kulde I tilegg til faren for ekstrem eksponerig for kulde som for eksempel ved skipsforlis, kan kulde være den indirekte årsaken til ulykker på arbeidsplasser. Dette skyldes at lokal - og generell nedkjøling reduserer konsentrasjonsevnen hos arbeidstakeren. Kulde påvirker dessuten komfort. \_-. Eksempler på yrkesgrpper som kan være eksponert for langvang eller regelmessig kuldeeksponering er: arbeidere i nærigsmiddelindustr og fiskeindustr (inendørs), og fiskere, skogsarbeidere, veiarbeidere, offshorearbeidere, bygg- og aneggsarbeidere, ved arbeid utendørs. Det er gjennomført flere undersøkelser som har hatt til hensikt å optimalisere bekledningen for yrkesgrpper som eksponeres for kulde. Nedkjøling som følge av feil valg av bekledning vil i mange tilfeller føre til konsentrasjonsvansker. En direkte effekt av nedkjøling av hånden er at evnen til å utføre finmotoriske bevegelser opphører ved en håndtemperatu lavere enn B-WC (2). I Europa er dødeligheten av hjerteinfarkt høere i nordlige og nordvestlige områder sanenlignet med middelhavslandene (3). Det spekuleres i om en av risikofaktorene er kulde. En epidemiologisk studie fra Sverige viser en klar samenheng mellom antall ganger temperaturen har vært under -10 C og dødeligheten ved aktt hjerteinfarkt (4). Ulykker til havs kan akaliseres som følge av økng i reiselivstrafiken til Barentsområdet og ved satsing på oljeborig i dette området. Det er påvist en synergistisk effekt av kulde og støv med hensyn på astma og lufteisplager. Det er dessuten påvist morfologiske endrger i respirasjonssystemet hos utendørsarbeidere i nordlige områder i Russland (5). Hypotesene om hvilke stimuli som utløser kuldeindusert astma er mange og mye forskning fokuserer på dette. Frostskader kan nødvendiggjøre amputajon. Selv der vevet er intak kan man få kroniske smertesyndromer med overfølsomhet for kulde, vare og berørig. Slike smerter kan være invalidiserende og er særdeles vankelige å behandle.

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv: - Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Sikkerhetsforums møte 12.11.09 Steinar Aasnæss Presentasjon: Oppdraget Arbeidsprosessen

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen 1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN 25.10.14 HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN 25.10.14 HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN 25.10.14 HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN Arild Øvrum, SSU leder i Statoil drift nord VEIEN VIDERE Trond Eirik Fosse, Ergonom i Statoil

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse et fokus på fylkeskommunen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Del 1: Hovedrapporten Arbeidsmiljø og helse samlet

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer