og helse Oslo, september 1999 Redaktør Erik Bye Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsliv - status og utvklings trekk i Norge mot år 2005

Transkript

1 Arbeidsliv og helse - status og utvklings trekk i Norge mot år 2005 Redaktør Erik Bye Oslo, september 1999 Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 2 ISBN

3 3 Forord Med rapporten (wbeidsliv og helse)) presenterer vi en oversikt over deler av arbeidsmiljøvirksomheten i Norge. Hovedvekten er lagt på å beskrve eksponerigsfakorer i arbeidslivet og de helseeffekter som dette kan medføre (kap. II. Vi gjengir myndighetenes mål og oppgaver innenfor sektoren, og refererer til virksomheten i Arbeidstilsynet, NHO's Arbeidsmiljøfond og programer i Norges forsknngsråd. LO's syn på fremtidig arbeidsmiljøforskning er også gjengitt. Vi gir også en oversikt over de institusjonene som arbeider med forskning, tjenesteyting, undervisnig og informasjon i feltet ((arbeid og helse)) (kap. II. Deretter beskrver vi utviklingstrekkene i dagens arbeidsliv og hvilke eksponerigsfaktorer som kan følge av dem i fremtiden. Dessuten viser vi hvorda utviklingen antas å gå på sentrale fagområder inen denne sektoren (kap. IV. Litteraturhenvisninger er samlet bak i boken, samen med en stikordliste. Rapporten er laget i forbindelse med arbeidet med en ny strategisk plan for Statens arbeidsmiljøinstitutt. Vi vil legge denne statusrapporten og en klargjørig av fremtidige utfordrger til gr når vi skal velge forskngsfelt, arbeidsoppgaver og organiserig av instituttet. Denne rapporten kan også være nytig for parene i arbeidslivet, personalet i verne- og helsesektoren og andre beslutnngstakere som er opptatt av samenhengen mellom eksponeriger i arbeidslivet og sykdomsforekomst i befolkingen. I denne oversikten har vi benytet statistiske data fra Arbeidstilsynets årsrapporter, Levekårsundersøkelsene og Arbeidsmiljøudersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå, foruten Statistisk årbok, og vår egen database EXPO med kjemiske eksponerigsdata. Arbeidet med denne statusoversiken har gått over to år og ble avsluttet høsten I alt 16 medarbeidere ved instituttet har skrevet ett eller flere avsnitt. Bidragsyterne er: Kirsti Bergem, Eri Bye, Wijnand Eduard, Dag Ellingsen, Age Haugen, Øyvind Hesselberg, Sir Hetland, Helge Kjuus, Stein Knardahl, Petter Krstensen, Tor Norseth, Asbjørn Skogstad, Ka H. Skollerud, Knut Skyberg, Yngvar Thomassen, og Bo Veiersted. I tilegg har Bjørn Erison gitt bidraget om LO's syn. Redakren taker bidragsyterne for samarbeidet. Jeg vil også take rådgiver Steinar Aasnæs (kytet til sykefraværsprosjektet på instituttet) som har bidratt med data omkg sykefravær i Norge helt i sluttfasen av arbeidet. Jeg vil rette en spesiell tak til seksjonsleder Kan H. Skollerud for hennes iherdige insats for å forbedre språket til sine kollegaer, og jeg vil også take alle andre kollegaer som har bidratt med konstrive kommentarer og forslag til forbedrger - helt til det siste. STAM, 14. september 1999 / ';/ :.' ': /".",( li " Redakør Eri Bye Forskningsrådgiver /'

4 4

5 5 Innholdsfortegnelse Forord 3 Innoldsfortegnelse 5 I. Innedng og avgrensnig 7 Il. Arbeidsliv og helse 11 II. Generelt om eksponering og effekter 11 IL 1. Kjemisk eksponerig 12 Il. 1.2 Eksponerig for bioaerosoler 15 Il. 1. Fysisk eksponerig 16 Il. 1.. L Fysiske belastninger 17 Il Elektomagnetiske felt og stråling 19 Il Arbeid i kalde og vare omgivelser 19 Il Vibrasjoner 21 Il.1..5 Støy 22 Il. 1.4 Inneklima 24 Il. 1.5 Psykologiske, sosiale og organisatoriske forhold Generelt om sykdommer og plager Sykdommer 30 Il Hjerte- og karsykdommer 30 Il Kreft 33 Il Sykdommer i lunger og lufteier 36 Il.2. L A Hudsykdommer 39 Il Sykdommer i nervesystemet 40 Il Reproduksjonsutfall 45 Il.2.2 Plager Muskel- og skjelettlager 50 Il Psykiske plager 53 Il.2.3 Nye plager og diagnoser 55 Il.3 Statistikk omkng arbeidsmiljøet 60 Il.3.1 Arbeidsrelaterte sykdommer Yrkesskader Levekårsundersøkelser 62 Il.3A EXPO 65 IlA Sykefravær og utstøing 66

6 6 ILL. Hvem gjør hva i Norge? 68 II,I Forskning om arbeidsliv og helse 68 IlL2 Anen virksomhet 69 Il1. Informasjon Il1.. L Bibliotek IlL3.2 Media Il1..3 Undervisning IIA Myndigheter, organisasjoner og fond IIA. L Regjering og Storting IlL4.2 Arbeidstilsynet IlL4.3 NHO's arbeidsmiljøfond IlL4A Norges forskningsråd IIA.5 LO's syn på fremtidig arbeidsmiljøforskning IlL4.6 Hva skrver politiske parier om arbeidsmiljø? IV. Utviklingstrekk 84 IV. L Arbeidsliv og eksponerig IV 1.1 Et arbeidsliv i forandring IV. 1.2 Eksponeringsforhold IV.2 Forskning IV.2.1 Toksikologi IV.2.2 Arbeidsfysiologi IV.2.3 Arbeidsmedisin IV.2A Yrkeshygiene IV.3 Organisering av forskning på arbeidsliv og helse 94 IVA Prioriteringer i helsevesenet 94 Litteratur 97 Stikkordliste 108

7 7 I Innledning og avgrensning I 90-årene har det skjedd store og raske endrger i norsk arbeidsliv. Endrngene henger samen med inførig av ny teknologi ((dt-samfunneb)), økt konkanse gjennom internasjonaliserig av næringslivet (((globaliserig))), økte muligheter og sansynligvis også økte krav og forventninger til helsetjenester (((gjør meg frisb) og et samfu der enkeltmenneskets kompetanse, ønsker og behov står i sentr (((individualiserig))).vi vet ike med sikerhet hvordan disse endrgene vil påvirke miljø- og helseforhold, i arbeidslivet fremover. Men vi vet at dersom vi skal forsøke å planlegge for fremtiden, er vi avhengige av en god statusanalyse. Med dette utgangspunet har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAM) påtatt seg å utføre en nasjonal analyse for området arbeid og helse. Den omfatter en beskrvelse av arbeidslivet og arbeidsmiljøproblemer, en kuskapsstatus om arbeidsmiljøforhold, en oversik over norske akrer på arbeidsmiljøsektoren og en omtale av mulige utviklingstrekk. Ut fra de trender vi ser og de forskningsbehov som vi kan identifisere i denne samenheng, peker vi til slutt på noen viktige områder for norsk arbeidsmiljøforskning i de nærmeste år. For STAM vil disse trekkene være noe av graget for egen planlegging, prioriterig og organserig av forskning, service og informasjonsvirksomhet. Denne analysen bygger på det grleggende syn at alle miljøforbedringer i arbeidslivet skal gjøres ut fra begrelsen om åforebygge uønskede helseejjkter. Rapporten omfatter de fagområdene inenfor feltet arbeid og helse som faller in under instituttets arbeidsområde. Ifølge vår overordnede mål, skal STAM bidra til at Norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape arbeidsmiljø somforebygger sykdom ogfremmer god helse. Dette skal intituttet bidra til gjennomjòrskning, service, injòrmasjon og undervisning. En rekke sykdommer og plager i Norge kan ha forhold arbeidsmiljøet som medvirkende årsakfakorer. Instituttets målstr legger derfor ingen begrensninger på hvilke sykdommer eller plager som omfattes av vår faglige virksomhetsområde. Helsebegrepet omfatter en rekke fakorer som ligger utenfor instituttets fagområde. Denne statusrapporten tar utgangspun i en modell som tilsvarer instituttets ((arbeidsmodell)), der en søker å identifisere fakorer i arbeidslivet som kan være medvirkende årsaker til sykdom eller helseplager. Dette gjelder fakorer av kjemisk, fysisk, organisatorisk, psykologisk eller sosial. I en slik modell bygger effektive forebyggende tiltak på en forståelse av sammenhengen mellom årsak og virkning eller eksponering og ejjkt. En slik forståelse omfatter hvordan defmerte (identifiserte) fakorer påvirker helsen, i interaksjon med individers eller grppers forutsetninger. Basert på instituttets vitenskapelige og medisinske tilnærming legger vi vekt på faktorer og forklaringsmodeller for samenhengen mellom arbeid og helse der de påviste interaksjoner mellom eksponerig og effekt tilfredsstiler vitenskapelige krav til kvalitet, dokuentasjon og reproduserbarhet. Helsetilstanden i befolkningen påvirkes av levekårene i vid forstand; boforhold, arbeidsmiljø, det yte miljø, ernærig og av den enkeltes levevaner (1). Årsaksforholdeneer svært samensatte for en rekke av de alvorlige helseproblemene i dagens samfu, som f. eks

8 8 hjerte/karlidelser, lufteislidelser, allergi, belastngslideiser og kreft. Det er gr til å anta at det er sterk grad av samvirknng mellom faktorer på alle disse områdene. Det er allikevel, nødvendig å foreta visse avgrensninger mht hovedinsatsen for fremtidig forskning omkng arbeid og helse. Trivsel og velvære Trivsel og velvære er blitt sentrale begreper i forhold til helse. Derfor omfatter helseforskningen fakorer som både svekker og styker helsen, i tilegg til fakorer som har betydning for subjektiv oppfattelse av plager, fusjonshemming og rapporterig av plager. I denne oversiken vil hovedvekten bli lagt på faktorer som virker negativt på helseforhold. Arbeid og fritid Det er et generelt trekk at eksponerigsnivået (kjemisk foruensning) på ike-industrelle arbeidsplasser nærmer seg nivået på hjemme- og frtidsområdet. Eksponerigen er i hvert fall langt under det tradisjonelle industrivået (Z, 3). Da tenker vi først og fremst på kontorarbeidsplasser. Ny teknologi og krav til individuell fleksibilitet og tilgjengelighet gjør at hjemmearbeid stadig blir mer vanlig. Dette inebærer at det ike er klare grenser mellom arbeid og frtid. Derfor er det behov for forskning på hjemmearbeid, og det er nødvendig med en avgrensnig mot hjemme- og frtidsakiviteter - som ikke er arbeid. Det synes å bli et sterkt behov for kuskap om restitusjon og hvile. Produktivitet, ulykker og sikerhet Arbeidslivet er en viktig arena for forebyggende helsearbeid. Arbeidstakernes helsetilstand virker in på bedrftenes produktivitet. Derfor er det god økonomi å sike hø standard på ((folkehelsro). Til nå har ikke ((produktiviteb) blitt inludert som forskningstema inenfor arbeidsmiljøforskningen i Norge, I dansk arbeidsmiljøforskning blir (økt) produktivitet uttalt som en vikig målsetting i det forebyggende helsearbeidet i arbeidslivet (Clean Working Environment 2005) (4). Reorganiserigen av det svenske Arbetslivsinstitutet, der Arbetsmarknadsenheten nå hører med, inebærer også at begrepet produkivitet blir integrert i arbeidsmiljøvirksomheten. Koordineringen og informasjonsarbeidet for HMS-virksomheten i Norges forskningråd er lagt til programmet ((BU ZOOO)) (Bedrftsutvikling mot år ZOOO), under området ((Industr og energh). Dette kan inebære at det også bør vuderes hvorvidt hø produkivitet skal ingå i målsettingen til den medisinke og natuitenskapelige helseforskningen i Norge, rettet mot arbeidslivet. (ilærekraftig utviking ) er et begrep som knytes til en systemutvikling og ressurutnytelse der dagens behov blir dekket slik at også senere generasjoner kan få dekket sine behov. En parallell til dette inenfor området arbeid og helse er det som kalles ((bærekraftig produksjoid) (5). Dette innebærer en helhetsbetraking omkg industrell produksjon. Produksjonen vuderes fra ((vugge til grav), og HMS-arbeidet Ìar økt oppmerksomhet ved materialvalg, prosess design og ved foruensninger til både det yte og indre miljø. Produktivitetsutvikling påvirkes både direkte og indirekte av organisatoriske, sosiale og psykologiske forhold i arbeidslivet. Et vikig forskningsområde som ((Menneske Maskin Interaksjonem har nettopp som målsetting å redusere feilhandlinger og øke sikerhet og effektivitet i produksjonssystemer. Dette gjelder på arbeidsområder der den menneskelige fakor fortsatt er tilstede og nødvendig. Denne forskngen berører helseaspektet i tilkytng

9 9 til ((ny teknologh). Det er grnn til å anta at de fakorer som fører til økte anstrengelser, trettet og nedsatt produkivitet i denne samenheng også vil føre til helseproblemer etter noe tids belastning. I Sverige har Arbetslivsinstitutets COPE-prosjekt som formål å integrere ergonomi i utvikingen av nye produksjonslinjer (Co-operative Optimization of industral production systems regarding Productivity and Ergonomics) (11). Faren med dette kan være at man mister muligheten for uavhengig undersøkelse av helsekonsekvenser når man har deltatt i utvikingen (blir ((gisseh)). I forhold til det samlede helse-, miljø- og sikerhetsbegrepet er det også viktig å presisere avgrensningen mot den tradisjonelle industrelle sikerhetsforskningen. Instituttets fokus på forskning og forebyggelse av arbeidsrelaterte sykdommer medfører at ulykker ike blir behandlet her (6). Regjerigen har i sitt program for uttalt at det overordnede målet innenfor arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitiken er ((tgge og gode arbeidsforhold, forsvarlig sikerhet for mennesker, miljø og materielle verdier, og demokrath) (7). Dette bety at fagområdet sikkerhet og tilhrende sikkerhetsforskning er vikig og hø prioritert. Det er imidlertid kultuelle og organisatoriske årsaker til at den tradisjonelle industrelle sikerhetsforskningen faller utenfor STAM's ansvarsområde. Implementering Et forhold som preger dagens ((risikofokuserte)) samfu er manglende implementerig eller bruk av eksisterende kunskap. Selv om det hele tiden er behov for ny kunskap inenfor området arbeid og helse, er det et problem at ((de ike gjør som vi siem. Risikobegrepet er sentralt i all forebyggende virksomhet, og er samtidig svært komplisert. Risikokommunasjon er et eget fagområde, Fagområdet har ingen tradisjon innenfor området arbeid og helse i Norge, og vi har valgt å holde forskngsvirksomhet rettet mot risikoatferd, risikokommunikasjon og helsepsykologi utenfor denne analysen. Omfang av helseplager 9% av den yrkesaktive befolkning eller omkng arbeidstakere mener at de har en vang helseplage der forhold i arbeidsmiljøet kan ha vært en medvirkende årsak (8). Samtidig registrerer Arbeidstilsynet bare omlag yrkesrelaterte sykdommer og omkring arbeidsskader årlig (9). Ristrgdeverket registrerer omlag ZOOO personer med godkjent yrkesskade (9). Arbeidstilsynet mener dette misforholdet skyldes en underrapporterig av arbeidsrelaterte sykdommer fra legene. Hvis det er slik, forteller registeret oss lite om faktiske yrkesrelaterte sykdommer og plager i Norge. I så fall trenger vi et bedre rapporteringssystem. Sykefravær Sykefraværet i Norge har hatt en synende tendens fra 1988 til 1994, for deretter å stige frem til nå. I perioden har antall erstattede sykepengedager vært henholdsvis 10 (1988), 8 (1994) og L L dager (1998) (io). Det er stadig et spørsmål hvordan dette kan relateres til arbeidsmiljøforhold. En mulig samenheng mellom sykefravær og arbeidsbelastninger er ike tilstrekkelig undersøkt, men når kostnadene samlet representerer nær 30 miliarder i året bør det være god nasjonaløkonomi med økt forskning omkng disse forholdene. Forskningsbasert HMS-arbeid Helt grleggende i arbeidet med forebyggende virksomhet er at myndigheter, arbeidsliv øvrige akører har god og oppdatert kuskap, både om eksisterende og fremtidige utfordrger inenfor feltet helse i arbeidslivet. Gjennom arbeidet med denne analysen har vi og

10 io erfar at datagrlaget for en systematisk oversikt over arbeidsrnljøsituasjonen i Norge er mangelfull. Mer omfattende karleggig av eksponerig og helseforhold må til. Flere omfattende studier av årsakssamenhenger er nødvendig. Dessuten vil bedre utnytelse av registre med informasjon om hel~e og arbeidsforhold sette virksomheter og myndigheter i langt bedre stad til å følge utviklingen. Dette vil gjøre det lettere å prioritere blant mange vikige spørsmål i HMS-arbeidet. Et kvalitativt godt og systematisk forebyggende helsearbeid i arbeidslivet må være forsknings- og kuskapsbasert. Kompleksiteten i disse spørsmålene er betydelige. Omfanget av helseproblemene i samfuet og arbeidslivet er mangfoldig og årsaksforholdene er svært samensatte.

11 11 II Arbeidsliv og helse 11.1 Generelt om eksponering og effekter Samspilet mellom individ og miljø er mangesidig. Normalt liv og normal adferd medfører påvirkning av alle sanser (syn, hørsel, balanse, overfatisk og dyp sensibilitet, lukt og smak). Graden og vangheten av påvirkning er avgjørende for om denne eksponerig fra yte faktorer fører til fysiologiske (normale) effekter eller til effekter som ligger utenfor et definert fysiologisk normalområde. Slike effekter kan eventuelt føre til uheldige helsemessige konsekvenser. Vi vil i vår kuskapsstatus knytet til arbeid og helse benyte begrepet eksponerig for alle påvirknger fra arbeidsmiljøet av kjemisk eller fysisk ar som kan påvirke helse eller velvære i positiv eller negativ retning. Vi fmner det hensiksmessig å omtale psykiske, organisatoriske og sosiale påvirkngsfaktorer i en tilsvarende modell selv om betydningen av disse er et resultat av individets bearbeiding av dem (persepsjon, kognitiv vuderig). For karlegging og intervensjonsformål er det viktig å skile påvirkning fra effekt, men eksponerig og effektforhold må alltid vuderes i en mekanistisk modell der individet opererer som en eksponerigsmodulator. Her vil individuelle vanasjoner bidra til ùlik reaksjon på same tye eksponerig. Denne modellen gjelder både for organisatoriske og sosiale påvirkngsfaktorer, og for kjemisk og fysisk eksponerig. Modellen er operativ på flere nivåer, i det både den Eksponering -l Individ/ekanisme -l Effekt individuelle bearbeiding av det primære stimulus, metabolitter og effekter kan fugere sorn eksponerig på neste nivå (l).lndividfakorer kan ha mindre betydning ved høy kjemisk eller fysisk eksponerig der cellens og organets kompensasjonsevne overskrdes av det akelle kjemiske eller fysiske agens. Men disse er av stor betydning ved komplekse eksponerigssituasjoner med lavgradig kjemisk eller fysisk eksponering, ved kombinasjon med organisatoriske og sosiale problemer, eller der den helsemessige effekt er usiker. Individfakorer er også av stor betydning når det gjelder effekter som for eksempel krefttvikling, dvs. miljø.. gen-interaksjoner. Registrering av eksponering kan derved omfatte en beskrvelse av fakiske forhold uten relasjon til eksponerte individer. Det kan være forhold som har direkte betydning for individet eller grppen av eksponerte, eller en registrerig av individmodulert eksponerig ved biologiske markører, karlegging med spørreskjemaer, intervjuer 0.1.' Effektene er bare untakvis spesifie for den yrkesmessige eksponerig. Spesifikke sykdomsbilder kan vi finne ved høgradig eksponerig der graden av eksponerig på gr av prakiske forhold kan knytes til arbeidslivet (forgiftinger), eller ved eksponeringer som hovedsakelig fmnes i yrkeslivet. Eksponerings- og effektodellen i arbeidslivet blir derfor i stor grad identisk med den generelle årsaks- og effektrodell i medisinen. Denne modellen vil

12 12 alltid være multifaktoriell. Flere eksponerigsfakorer samen med individfakorer vil utgjøre den samlede belastng. Den spesielle kuskap om eksponering, effekt og intervensjon som er nødvendig når det gjelder arbeid og helse er derfor uløselig knytet til kuskap om hvor i arbeidslivet kjemisk, fysisk, psykologisk, sosial eller organisatorisk påvirkng fmnes og hvordan denne kan karlegges. Individenes reaksjoner karlegges og registreres imidlertid ved bru av generelle biomedisinske, samfusmedisinske eller samfusvitenskapelige metoder. I de neste avsnittene vil vi behandle en rekke forskjellige eksponerigsfaktorer som kan påvirke helseforholdene i befolkingen. I kapittel Il.2 vil vi komme nærmere in på de viktigste sykdommer og plager som dominerer det norske helsebildet. Selv om vi har lagt an på å behandle eksponerigsfaktorer og helseeffekter hver for seg, har det ike vært mulig å ungå at omtalen av årsaker og effekter glir over i hverandre. Dette henger bla. samen med den måten forskningsakivitetene rundt arbeid og helse er organisert på i de fleste land. Det har derfor vært hensiksmessig å omtale en del arbeidsrelaterte helseforhold i forbindelse med enkelte eksponerigsfakorer Kjemisk eksponering Norsk arbeidsliv sysselsetter i 1999 omlag 2.2 mil arbeidstakere fordelt på bedrfter. Kjemiske produker som enten produseres eller importeres skal meldes til Produkegisteret, hvor det fmnes informasjon om den kjemiske samensetningen av de fleste av disse produkene. Fra arbeidslivet kjenner vi en rekke helsefarlige forbindelser som formidles gjennom luften, enten ved direkte fordampnig eller støving fra utgangsproduktene, eller ved kjemiske reakjoner i arbeidsprosessen. Den største helsefaren for omgang med kjemiske forbindelser ligger i muligheten for eksponerig ved inånding i form av røyk, støv, tåke, damp, og gass, eller eksponering ved hudkonta. Arbeidslivsundersøkelsen fra 1989 (l) og en analyse av denne (2) antyder at et betydelig antall sysselsatte er utsatt for helsefarlige komponenter. Estiater fr denne rapporten, se Tabell l, gir et intrkk av omfanget ilv foruensningsproblemene i arbeidslivet: Denne spørreundersøkelsen ble fulgt opp i 1993 (3) og Asbjørn Grsmo konkluderer i sin rapport fra 1996 (4), der han samenliker data fra 1989 og 1993, at arbeidsmiljøet framfor alt er stabilt. Med hensyn til kjemisk eksponerig viser denne rapporten (4) en tendens til Tabell 1. Antall ansatte i norsk arbeidsliv som rapporterer at de er utsatt for de hyppigst forekommende forurensningene i luft en fjerdedel av arbeidstiden eller mer ( Til grnn for beregningen ligger et anslag på 1,6 mil sysselsatte). Løsemiddeldamper Metallstøv, -røyk Mineralstøv Organisk støv O

13 13 forverrg på dette feltet fra 1989 til 1993, i det 7% av de sysselsatte rapporterer at de er utsatt for kjemiske belastnger en fjerdedel av tiden i 1993 (5% i 1989). Fra L 989 til L 997 har antall sysselsatte økt med personer. Også tradisjonelle næringsområder har hatt en betydelig øknng. Det er derfor god gr til å anta at antall eksponerte arbeidstakere er noe høere i 1999 samenliknet med 1989 selv om økt automatiserig sansynligvis har redusert antall eksponerte arbeidsplasser. Siden det ike fmnes et sentralt register for registrerig av forekomsten av kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv, er disse tallene de mest representative vi har i Norge. Statens arbeidsmiljøinstitutt etablerte i begyelsen av 1980-årene i samarbeid med Arbeidstilsynet en database for registrering av egne måledata slik at det fmnes mulighet for å få noe informasjon om eksponerigssituasjonen for kjemiske forbindelser inen de forskjellge næringsområdene. Denne databasen (EXPO) ineholder i dag måleresultater for prøver med i alt enkeltresultater, fra bedrfter. EXPO viser at forekomsten av kjemiske forbindelser i arbeidslivet preges av komponenter som løsemidler, organsk og uorgansk støv, metaller og skjærevæsker. Direktoratet for arbeidstilsynet har utarbeidet administrative normer for foruensning i arbeidsatrosfære for omlag 700 forslgellge kjemiske forbindelser. Legges disse adinistrative normer til gr for akseptabel eksponerig, utgjør eksponerigen for disse komponentene fortsatt et potensielt helseproblem for enkelte utsatte grpper. De mengdene av foruensninger en fmner i arbeidsluften er generelt langt høere enn de tilsvarende normer for utèluft som blant anet er satt for å ta spesielt hensyn til bar, eldre og syke. Løsemiddeldamper Omking 20 % av alle løsemiddelmålinger i EXPO-basen (nær ) i luft fra perioden lå over den adinistrative normen. De løsemidler som forekommer hyppigst er toluen, benzen, alkoholer, alifater, styen og xylener. Spesielt løsemidlene benzen og styen bidrar hyppigst til at normene overskrdes. Tabell2 Løsemiddelmålinger i noen utvalgte næringsområder for perioden Næringsområde Antall sysselsatte Antall målinger pr. 2. kvartal 1997 %;;AN1 Olje- og gassutvinning Tekstiler, klær, sko Trevarer unntatt møbler Treforedling Forlag, grafsk Oljeraff, kjemisk Transportmidler Bygg- og anlegg AN = Administrativ norm

14 14 Tabell 2 er basert på analyser utført av STAM og viser oversik over løsemiddel eksponerigen i noen utvalgte nærigsområder i perioden L 983- L 997. Selv om EXPO-basen ineholder mange ((worst case)) målinger antyder resultatene at eksponeringsnivåene i en rekke næringsområder ligger godt over de normer som Arbeidstilsynet har fastsatt. Det er sansynlig at bedrfter med en aktiv HMS tjeneste er overrepresentert i datagrlaget og likeledes at større bedrfter har gjennomført karlegging av eksponerig i egen regi. Siden de fleste norske arbeidstakere er sysselsatt i små og mellomstore bedrfter tyder samenstilingen på at vi har begrenset kunskap om eksponerigsnivåene for løsemidler i norsk arbeidsliv. Av de estimerte arbeidstakere i SSB-rapporten fra 1989 (l) som mente de var utsatt for løsemiddeldamper har kun et fåtall fått utført en eksponerigskarlegging på sin arbeidsplass. Det er god gr til å anta at eksponerig for organiske løsemidler fortsatt er en viktig problemstiling for et stort antall arbeidstakere i mange nærigsområder selv om eksponerigen har blitt redusert med omlag 30% fra perioden til perioden (5-7). Metallstøv og metallrøyk Støv og røyk i form av faste parikler forekommer med parikelstørreiser fra mindre enn L mikometer til over hundre mikometer. Metallstøv er først og fremst utbredt i nærigsområdene bergverk og industr, bygg og anlegg samt privat tjenesteyting. I Arbeidslivsundersøkelsen fra 1989 (1) rapporterer hver femte ansatt i disse nærigene at denne forurensningen er til ubehag. Eksponeringsoversiker fra EXPO viser at metallholdig stø fortsatt er et betydelig problem i norsk arbeidsliv. Dette gjelder spesielt inen råvareproduserende industr som smelteverksindustren, bygg- og anleggsvirksomhet, mekanisk industr, bergverksdrft samt møbevtrevareindustren. Jern er det grstoffet som vanligst forekommer i størst mengde i støet, og ofte erfarer en at normene først overskrdes for jern og da spesielt ved sveising. Aluminum er et lettetali som øker i bru og dette gir seg utslag i at et større antall arbeidstakere i metallbearbeidende industr er eksponert enn tidligere. Av andre vikige grstoffer hvor eksponerigen fortsatt er av betydning, kan nevnes mangan, (smelteverk, sveising) og krom/nikkel ( smelteverk, sveising, kjemisk industr). Bruen av tugmetalier som kvikksølv og kadmium, er raskt avtakende og disse forekommer først og fremst som foruensninger i råstoffer hvor eksponerigen kan skje ved fordampning. Bly benytes fortsatt som råstoff i noen nærigs områder som f. eks. i støperier og plastindustren og ved produkjon av blyakulatorer. Bly er et lett flyktig tugmetal og forekommer ofte også som foruensnig i råstoff som benytes i smelteverksindustren. Eksponerig for tugmetalier (pb, Cd, Hg) overvåkes ved bru av blod- og urprøver. Gjennom 90-årene viser denne biologiske overvåkingen at stadig færre norske arbeidstakere blir eksponert for tugmetall er, og de blir eksponert for lavere konsentrasjoner enn tidligere. Mieralstøv I liket med metallstøv er det blant ansatte i bygg- og anlegg, bergverk og industrsektorene vi fumer omfattende eksponerig for mineralstø, Av de arbeidstakere som i SSBundersøkelsen (1) oppgir at de er utsatt for mineralstøv, er omtrent halvparen av disse sysselsatt i bygg- og anleggssektoren. To av fem ansatte oppgir at de arbeider minst en fjerdedel av sin tid i et arbeidsmiljø der de eksponeres for mineralstø.

15 15 Av komponenter i mineralstøet er det kvars som hyppigst overskrder administrativ norm. Omkg 30% av alle analyseverdiene i EXPO i perioden for kvars i luft lå over normen. Dette gjelder totat 1400 prøver fra industr med høe kvarsverdier. Bare et fåtall av disse målingene er utført i bygg- og anleggssektoren (137) og det er gr til å anta at eksponerig for kvars kan være et betydelig problem i dette nærigsområdet. Fibrer Intil forbud mot import og bru av asbest trådte i kraft, ble asbest benytet i et stort antall produker. Asbesteksponerig var derfor hyppig forekommende i arbeidslivet, men er i dag sjeldent. I de få tilfellene hvor en ennå har dispensasjon for bru av asbest, er kontrollen streng og eksponerigen synes å være godt under normen. Enkelte yrkesgrpper som rørleggere, snekkere, bilmekankere, branenn, heismontører, asbestsanerere og feiere kan komme i kontakt med tidligere installert asbest (isolasjon). Eksponerigsnivået er lite undersøkt. Uktisk riving eller ombygging av gamel bygningsmasse kan også være en kilde for asbesteksponering både for de som utfører arbeidet og bruere av bygningene. Firaer som utfører asbestsaneriger er underlagt strenge regler for opplærig og arbeidsprosedyrer. Forskrftsmessig utførte saneriger synes ikke å representere en helserisiko for yrkesgrppen eller nærmiljøet. Eksponerig for (rman made)) mineralfibrer (M) er fortsatt betydelig i mange næriger, først og fremst i bygningsindustren og i næriger hvor fiberholdige materialer benytes som termisk eller akstisk isolering. Et nyt EU-direktiv fra L 997 klassifiserer keramiske fibrer som mer potent enn glassull og steinull med hensyn på kreftfremkallende effekt. Selv om keramiske fibrer benytes i langt mindre grad enn de andre fibermaterialene, har de en betydelig anvendelse i enkelte bransjer. Dette gjelder metallproduksjon og metallstøping (9). Kunskapen om eksponeringsnivåene for keramiske fibrer i brueridustren er mangelfull. En svensk studie konkluderer med at for visse yrkesgrpper kan man ike uteluke at det foreligger en arbeidsmiljørisiko (10). Organisk støv Organisk støv omfatter bla, papir-, plast-, tre- og meistøv og rapporteres først og fremst som et problem i bygg- og anleggssektoren, nytelsesmiddel-, møbel- og trevareindustrien. Nyere undersøkelser viser at også eksponeringen er betydelig innen landbruet (l l). Siden organsk støver vanskelig å kvantifisere har vi få eksponerigsdata Organisk støv finnes også alltid i større eller mindre mengder i ineluften og er en vikig komponent ved vuderig av kvaliteten av innemiljøet Eksponering for bioaerosoler Bioaerosoler er parikler med biologisk opprielse som er fmfordelt i luft. Pariklene kan være hele organismer som bakerier og soppsporer, eller fragmenter og komponenter fra miko- og større organsmer. Bioaerosoler kan ineholde allergener som kan utløse astmaafall og høsnue etter inalasjon av lave konsentrasjoner. I snever forstand er allergener stoffer som kan utløse allergiske reaksjoner ved å stimulere utvikling aven tye antistoff, lnunoglobulin E (IgE). Mer generelt brues allergenbegrepet om stoffer som først utløser reaksjoner etter en forutgående sensibiliserig. Det kan være antigener som så stimulerer utviking av andre tyer antistoff (eks. IgG). Bioaerosoler kan

16 16 også ineholde potente toksiner, som f. eks. mykotoksiner som produseres av ulike sopparer, og endotoksiner som forekommer i Gram-negative bakerier. Biologiske allergener fines i mikoorganismer, midd, insekter, planter og dyr, men det kan være store forskjeller mellom arer, Eksponerigen skjer ved at hele mikoorgansmer, fragmenter, stoffer som utskiles, og produker som fremstiles av organismer blir finfordelt i arbeidsatmosfæren. Eksempler er celler og sporer fra bakerier, soppsporer, pollen, ekskrementer fra midd og forsøksdyr, enzer i vaskemidler og bakeriproduker, og flere eksotiske treslag. Eksponering for biologiske allergener kan føre til allergiske sykdommer som astma, bronkitt og alveolitt. Feberanfall som går over etter en eller få dager forekommer også etter kraftig eksponerig for biologiske allergener og endotoksiner. Denne tilstanden kalles toksisk alveolitt. Allergisk alveolitt har et lignende symptombilde, men anfall opptrer mer frekvent og synes å bli utløst ved lavere eksponerigsnivåer. Utsatte yrkesgrpper er bønder, bakere og andre arbeidere i matvareindustr, sagbru, kloakerk, trkkeri (eksponering fra kontaminerte luftfutere) og bioteknologi. I Norge var det i 1996 totalt ansatt ca personer landbru, trevareindustren, treforedling, og nærigs- og nytelsesmiddelindustren (l). Inalasjon av mikoorganismer er også en viktig årsak til infeksjonssykdommer. Siden allergiske reaksjoner ofte er spesifikke, bør eksponering for allergener karlegges ved arbeidsplassundersøkelser. Generelt kan allergener måles med imuno-kjemiske metoder, men få metoder er utviklet for komponenter i bioaerosoler som er akelle i arbeidsmiljøet. Eksponerig for endotoksiner kan bestemmes med en biokjemisk metode, Dyrkingsmetoder er mindre egnet for eksponeringsmålinger. Slike metoder kan best brues for identifiserig av mikoorganismer. Døde og levende mikoorganismer bør fortsvis bestemmes med mikoskopiske metoder. Ingen metoder er imidlertid standardisert ennå. Eksponeringsmålinger er ofte vanskelig å få til fordi få laboratorier kan analysere arbeidsmiljøprøver for relevante komponenter. Videre er vuderig av resultater vanskelig fordi krterier som adminstrative normer for allergener i arbeidsmiljøet ike er fastsatt, verken nasjonalt eller internasjonalt. Dette skyldes at det er relativt lite kjent hvilke eksponerigsnivåer som kan utløse helseeffekter (2). Hittil er det bare Nederland som har foreslått en terskelverdi for endotoksiner - på 50 EU/m3 (for 8 timers skift). Det fies noen undersøkelser av sagbru-, kloak- og renovasjonsarbeidere som gir informasjon om effektvåer ved ca 106 mikoorganismer/m3 ( Fysisk eksponering Med fysiske arbeidsmiljøbelastninger tenker vi først og fremst på stø, vibrasjoner, klima, belysning og stråling Tradisjonelt har man vært svært opptatt av det fysiske arbeidsmiljøet, men likevel er få kvantitative data generelt tilgjengelig for hvilke eksponeringsnivåer norske arbeidstakere er utsatt for.. I tilegg regnes også fysiske belastninger (f. eks tunge løft) med her. Arbeidslivsundersøkelsen fra 1989 (1) gir oss noe informasjon om hvordan norske arbeidstakere selv oppfatter sitt fysiske arbeidsmiljø, se Tabell 3. Arbeidsmiljøet er forskjellg i nærigsområdene og i Tabell 4 er utbredelsen av de vikigste fysiske miljøfakorer vist etter nærig.

17 17 Tabell 3. Prosent av antall ansatte i norsk arbeidsliv som mener at de er utsatt for de hyppigst jòrekommende fysiske belastninger en Jjerdedel av arbeidstiden eller mer. Til grnn for beregningen ligger et anslagpå 1,6 mil. sysselsatte (1). Belastning % Sterk støy 13.3 Vibrasjonfra håndverktøy 7.9 Vibrasjon som rammer hele kroppen 4.8 Varme, så man svetter 13.3 Kulde, utendørs om vinteren 15.4 Trekk 19.8 Svak blendende belysning 11.4 Stråling 3,8 Tørr luft 35.8 Tabell 4. Gjennomsnittlig utbredelse av fysiske miljøfaktorer i ulike næring, i % av arbeidstiden. Tørr luft Trekk Støy Varme Helsesektoren Statlig administrasjon Kultur og undervisning Hotell og restaurant Bergverk og industri Bygg og anlegg Privat tjenesteyting Fysiske belastnger på muskel- og skjelettsystemet Muskel- og skjelettlager omfatter en rekke forskjellge tilstander med smerter eller fusjonshemning i muskler, sener, ledd, skjelett eller tilhøende strtuer (seneskjeder, slimposer, nerver). Eksponerigsforhold i arbeid kan bidra til slike plager ved: (i) belastninger som gir plager eller ved (ii) å forsterke smerter og plager. Man vet lite om mekanismer for belastngsinduserte plager i muskel- og skjelettsystemet. Man begyer å få kuskap om mekanismer for hemning og forsterkning av smerte. Betydningen av symptomer og plager påvirkes av den subjektive opplevelse. Sentralervesystemet har mekanismer som forsterker og hemmer oppmerksomhet og opplevelse av kroppslige reaksjoner. Det er utført mange epidemiologiske undersøkelser av samenhenger mellom eksponeringsfakorer i arbeid og muskel- og skjelettlager, Sike konkusjoner er vankelig å

18 18 oppnå. Det er vanskelig å skaffe presise og kvantitative mål for eksponerig. Selvrapporterig av fysiske belastninger har vist seg å være lite pålitelig. Attribusjon (tro på at noe gir skade) kan ha betydning for hvordan man vuderer symptomer og plager. Man Ìar økt oppmerksomhet mot plager og mot det man tror er årsakene. Trusselverdien av plager øker, og man kan utvikle nocebo-effekter, dvs. forverrng p.g.a forventninger om smerter. Vi vet ike hva dette bety på arbeidsplasser, men det har forekommet epidemier av muskel- og skjelettlager der attbusjon har bidratt til plagene (l). Det finnes flere oversiksariker om eksponerig i arbeid og muskel- og skjelettlager (2, 3). Hånd, arm, skulder, nakke Følgende fakorer er fuet å kunne bidra til plager i hånd, ar, skulder og nake:. Arbeid med løftede arer. Dette forekommer ofte ved montasjearbeid (f eks blant elektere og malere).. Repetitivt arbeid (repeterte bevegelser). Defmisjonen av repetitivt arbeid vanerer. Det kan være vanskelig å karakterisere hver arbeidssyklus eller bevegelse, og man har utilstrekkelig kuskap om hvor hyppige repetisjoner og hvilke bevegelser som øker risikoen. Det finnes flere eksempler på epidemier av underarsplager hvor man attbuerte plagene til repetitivt arbeid, men hvor psykologiske faktorer viste seg å være av betydnng.. Opplevelse av tidspress.. Lav sosial støte og sosial isolasjon. Foreløpig synes denne fakoren å være særlig viktig når den opptrer i kombinasjon med høe krav og lav kontroll.. Subjektiv rapporterig av ((dårlig arbeidsinold)).. Monotont arbeid diskuteres som risikofakor for muskel- og skjelettlager, men dette kan være en uspesifik effekt av ((dårlig arbeidsinnolid) Rygg Følgende fakorer er funnet å kunne bidra til ryggplager:. Manuell håndterig og tunge løft. Man har satt regler for maksimal vekt som er tilatt for løfting for å ungå overbelastning. Det vil natuligvis være store individuelle vanasjoner i muskelstyke og hva som gir plager. For sykepleiere er det rapportert at et enkelt løft per dag kan øke risiko for ryggsmerter.. Hyppig bøying forover og vrdning av ryggsøylen øker risikoen for smerter.. Helkoppsvibrasjon (f eks hos helikopterpiloter, og muligens også hos enkelte sjåfører).. Stående arbeid på hardt underlag.. Mangel påjobbtilfredshet (((job satisfactioid)) kan være av betydng. Hodepine Følgende fakorer i arbeidet mistenkes for å kue bidra til hodepine:. Belysningsforhold: utilstrekkelig lysstyke og reflekser (f eks ved direkte belysning).. Biledskjerm av dårlig kvalitet (dårlig oppløsning eller flimende bilde).. Lavfrekvent støy (infralyd) er diskutert som årsak til trettet og hodepine uten at det finnes sike funn. Slik støy kan komme fra ventilasjonsanegg. Tilstander som følge av bestemte kroppsstilinger og bevegelser Mange arbeidsoperasjoner kan gi sykdom og plager som følge av at man må holde bestemte stilinger eller' anvende verktøy som gir lokale påvirkninger. Inflamasjon i slimposer (bursitt) er vanig ved langvang knestående arbeid. Også andre arbeidsrelaterte bursitter

19 19 forekommer. Canalis cari-syndrom (plager i håndroten) skyldes trkk og vibrasjon mot hånden som resulterer i skade av midtnerven (nervs medianus). Slike skader forekommer særlig ved arbeid med vibrasjonsverktøy. For en bredere omtale av muskel- og skjelettlager henvises til kap. Il.2.2.! Elektromagnetiske felt og strålig Elektske felt er kraffelt som oppstår rudt en elektrsk ladet gjenstand. Magnetiske felt oppstår rudt magnetiske gjenstander eller når elektske ladnger beveger seg gjennom en leder (elektrisk strøm), Elektomagnetisk stråling kan deles inn i ioniserende og ikeioniserende stråling, ut fra strålingens evne til å produsere ioner. Elektske og magnetiske felt eller elektomagnetisk stråling finnes i dag på de aller fleste arbeidsplasser. For ioniserende stråling, dvs. røntgenstråling eller ultrafiolett stråling, kjenner vi i dag til en rekke helseeffekter, spesielt kreftformer, og det finnes kunskap om samenhengen mellom eksponerigsdose og helserisiko. Når det gjelder ike-ioniserende stråling er derimot kuskapen om eventuelle samenhenger mellom eksponerig og helseeffekt betydelig mer usiker. Det foreligger både epidemiologiske og eksperimentelle studier på forsøksdyr og celler som tyder på at ike-ioniserende stråling eller elektrske og magnetiske felt kan ha virkninger på helsen. Det er vitenskapelig akseptert at magnetfelt kan virker fremskydende på bruddtilheling. Når det gjelder eventuelle skadevirkninger som oveifølsomhet mot elektske og eller magnetiske felt, kreft eller reproduksjonsskader etter arbeid i elektomagnetiske felt, er det fortsatt betydelig usikerhet. Yrkesgrpper som er utsatt for de høyeste strålingsdosene av ikeioniserende stråling, som visse smelteovnsarbeidere og elektrosveisere, har ike hatt noen økt risiko for de kreftformer som ellers er satt i samenheng med elektomagnetiske felt, som leukemi og hjernesvulster. Reproduksjonsskader er sett i enkelte dyreeksperientelle studier, mens epidemiologiske undersøkelser har foreløpig ike gitt noen entydig tilsvarende konklusjon. Både kreft og repoduksjonsskader fortjener avgjort å bli studert videre, med gode effektarametre og med detaljerte eksponerigsundersøkelser. Overfølsomhet mot ((elektsiteb) er det stadig flere som klager over, men det er med få untak ike fuet vitenskapelig dokuenterig for dette. Unntaene er samvirkningen mellom elektrske felt og støv i tilkyting til hud- og slimhinneplager, samt reaksjon på flimgen fra lysstoffør (1). Det er derfor behov for å forske videre på eventuelle mekanismer for biologiske effekter av ike-ioniserende stråling og elektrske og magnetiske felt Arbeid i kalde og varme omgivelser Eksponerig for kalde eller vare omgivelser er en del av arbeidsmiljøet til mange arbeidstakere. Det er åpenbar at temperatu påvirker den generelle komforten hos arbeidstakeren. Ytre faktorer som påvirker temperatu- eller termobalansen (varebalansen) er omgivelsestemperatu og luftastighet. Termobalansen påvirkes av utvekslingen av vare mellom kroppsoverfaten og omgivelsene (konveksjon), og utveksling av strålingsvare. Direkte berørig med vare eller kalde objekter (konduksjon) kan føre til aktte bran- eller frostskader. Kondukjon kan også virke på temperatubalanen når arbeiderne for eksempel står på kalde gulv.

20 20 Autonome mekanismer som regulerer blodstrøm til huden, og dermed vareutvekslingen mellom kroppen og omgivelsene, er også vikige ved regulerig av varebalansen. Man kan selv regulere temperatubalansen ved å endre bekledning, justere arbeidsintensitet eller ved å ta pauser fra arbeidet i de kalde eller vare omgivelsene. Imidlertid kan prakiske forhold, holdnger og vaner føre til at man ike endrer bekledng ved skiftende temperatuer eller arbeidsintensitet. Over tid vil det skje fysiologiske tilpasninger til arbeid i kalde eller vare omgivelser (aklimatiserig). Et eksempel på aklimatiserig er den økte kapasiteten til svetteproduksjon som skjer ved arbeid i vare omgivelser(l). Kulde I tilegg til faren for ekstrem eksponerig for kulde som for eksempel ved skipsforlis, kan kulde være den indirekte årsaken til ulykker på arbeidsplasser. Dette skyldes at lokal - og generell nedkjøling reduserer konsentrasjonsevnen hos arbeidstakeren. Kulde påvirker dessuten komfort. \_-. Eksempler på yrkesgrpper som kan være eksponert for langvang eller regelmessig kuldeeksponering er: arbeidere i nærigsmiddelindustr og fiskeindustr (inendørs), og fiskere, skogsarbeidere, veiarbeidere, offshorearbeidere, bygg- og aneggsarbeidere, ved arbeid utendørs. Det er gjennomført flere undersøkelser som har hatt til hensikt å optimalisere bekledningen for yrkesgrpper som eksponeres for kulde. Nedkjøling som følge av feil valg av bekledning vil i mange tilfeller føre til konsentrasjonsvansker. En direkte effekt av nedkjøling av hånden er at evnen til å utføre finmotoriske bevegelser opphører ved en håndtemperatu lavere enn B-WC (2). I Europa er dødeligheten av hjerteinfarkt høere i nordlige og nordvestlige områder sanenlignet med middelhavslandene (3). Det spekuleres i om en av risikofaktorene er kulde. En epidemiologisk studie fra Sverige viser en klar samenheng mellom antall ganger temperaturen har vært under -10 C og dødeligheten ved aktt hjerteinfarkt (4). Ulykker til havs kan akaliseres som følge av økng i reiselivstrafiken til Barentsområdet og ved satsing på oljeborig i dette området. Det er påvist en synergistisk effekt av kulde og støv med hensyn på astma og lufteisplager. Det er dessuten påvist morfologiske endrger i respirasjonssystemet hos utendørsarbeidere i nordlige områder i Russland (5). Hypotesene om hvilke stimuli som utløser kuldeindusert astma er mange og mye forskning fokuserer på dette. Frostskader kan nødvendiggjøre amputajon. Selv der vevet er intak kan man få kroniske smertesyndromer med overfølsomhet for kulde, vare og berørig. Slike smerter kan være invalidiserende og er særdeles vankelige å behandle.