KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING HOVEDRAPPORT Utgave: Godkjent i Odda kommunestyre Dato:

2 KOMMUNEDELPLAN VANN DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Kontaktperson: Odda kommune Torstein Backer-Owe Rapportnavn: - KOMMUNEDELPLAN VANN Utgave/dato: Godkjent i odda kommunestyre / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Tema Skrevet av: Asplan Viak AS Kommunedelplan VAR Odda Utarbeidelse av kommunedelplan for vannforsyning. Felles planprosess med avløp og renovasjon. Hilde Margrethe Sunde Kommunedelplan, vannforsyning, vannverk, handlingsplan Hilde Margrethe Sunde Per Kraft (grunnvann) Knut Robert Robertsen (kartlegging av grunnvannsforekomster) Kristin Jenssen Sola, Sofia Knudsen (tegninger) Sammendrag Kommunedelplanen skal legge føringer for vannforsyningen i Odda kommune i perioden 2011 til Drikkevannsforskriften regulerer vannforsyningen i Norge. I kommunen er det 8 kommunale vannverk, dvs Odda, Tyssedal, Tokheim, Skare, Seljestad, Håra, Røldal og Digranes. Alle vannverkene er vurdert i denne rapporten, og rapporten inneholder i hovedsak følgende tema: Målsettinger for vannforsyningen Beskrivelse av eksisterende situasjon ved vannverkene, med vurdering av måloppnåelse. Oversikt over eksisterende vannforbruk ved vannverkene, og beregning av dimensjonerende vannforbruk i Vurdering av tiltak ved alle vannverkene og kostnadsberegning. Vurdering og oversikt over nødvendige driftstiltak og plantiltak. Handlingsplan med prioritering av tiltak er satt opp på bakgrunn av anbefalte tiltak med kostnader. Økonomiske konsekvenser er vist med bakgrunn av handlingsplanen. Innenfor planperioden er det forslått tiltak som er kostnadsberegnet til 150 mill kr i investeringer. Årsgebyr for vann for 120 m 2 bolig var i 2010 kr ekskl. mva, og dette var 12 % under landsgjennomsnittet. Årsgebyret forventes å øke 10 % årlig i de første 4-5 årene. I Odda kommune er det ingen godkjenningspliktige private vannverk. I planen er det gjennomført synfaring og vurdering av tiltak ved følgende mindre privat vannverk: Øvre Hjøllo vannverk, Sandvin vannverk, Hildal vannverk, Vannforsyning Mannsåker, Skare private vannverk og Låtevatnet vannverk. Kommunedelplan for vann har vært ute til høring i perioden 20. desember 2010 til 21. februar I perioden ble avholdt 2 høringsmøter. Det kom inn 9 høringsuttalelser som er vurdert, og en del av innspillene er implementert i planen. Asplan Viak AS 2

3 KOMMUNEDELPLAN VANN POLITISK BEHANDLING AV PLANEN Vedtak om Organ Saks nr Dato Oppstart planarbeid Utviklingskomiteen (UTK) 047/ Høringsutgave, 1. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) Utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker 2010/11 2. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) 032/ Godkjenning av plan Odda kommunestyre 063/ Asplan Viak AS 3

4 KOMMUNEDELPLAN VANN Forord Kommunedelplan vann skal legge føringer for vannforsyningen i Odda kommune for planperioden Planen har vært utarbeidet parallelt med kommunedelplaner for avløp og renovasjon. Oppstart av planarbeidet for Kommunedelplan for vann, avløp og renovasjon (VAR), ble vedtatt i Utviklingskomiteen i Odda den sak UTK-047/08. Planene skal utarbeides i samsvar med plan og bygningslovens bestemmelser om kommuneplan (kap VI). Følgende prosjektorganisasjon ble nedsatt: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Styringsgruppe Rådmann Finn Kristoffersen Tjenesteleder VAR Torstein Backer-Owe Driftsleder VA Olav Seim Driftsleder renovasjon Hans Smedegård Saksbehandler VAR Elsebeth Westerlund Plasstillitsvalg Leif Tore Johansen Driftsoperatør vann Atle Gylløv Rådgiver avløp Jan-Inge Nilssen, Norconsult Rådgiver renovasjon Cathrine lyche, Asplan Viak Rådgiver vann/prosjektkoordinator Hilde Sunde, Asplan Viak Utviklingskomiteen. I prosjektgruppe for vann har i tillegg følgende personer deltatt: Saksbehandler VAR Inger Johanne Pedersen (5 møter), Tjenesteleder Teknisk Forvaltning Svenn Berglie (2 møter), Mattilsynet v/ Ole Christian Bjørgo (1 møte) og Miljøretta helsevern v/torhild Solheim (4 møter). Det er gjennomført 6 møter i planprosessen for kommunedelplan vann. Prosjektplan for planarbeidet ble utarbeidet i februar 2009, og oppstart av planprosessen ble kunngjort i dagspressen og med brev til aktuelle myndigheter, virksomheter og organisasjoner. Planen er utarbeidet iht Plan og bygningsloven som trådte i kraft Prosjektplanen ble iht til denne lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker sommeren 2009, samt oversendt aktuelle høringsinstanser. Det er utarbeidet separate rapporter for vann, avløp og renovasjon. Hovedplan for vann har resultert i en handlingsplan som viser anbefalte tiltak og kostnader i planperioden. Handlingsplanen skal være styringsdokument for årlige investeringer. Hovedplan for vann er oppsummert i en sammendragsrapport. Hovedplaner for vann og avløp ble lagt ut til offentlig ettersyn fra 20. desember 2010 til 21. februar I perioden ble avholdt 2 høringsmøter. Det kom inn 9 høringsuttalelser som er vurdert, og flere av innspillene er implementert i planen. Vi takker alle som har vært involvert i utarbeidelse av planen for et godt og konstruktivt samarbeid. Sandvika, Asplan Viak AS Hilde Margrethe Sunde Asplan Viak AS 4

5 KOMMUNEDELPLAN VANN INNHOLD 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER OVERSIKT KOMMUNALE VANNVERK DAGENS SITUASJON VANNFORBRUK - PROGNOSE MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN GRAD AV MÅLOPPNÅELSE OG PLANLAGTE TILTAK HANDLINGSPLAN PROGNOSER FOR GEBYRUTVIKLING PRIVATE VANNVERK 20 1 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER Bakgrunn for planen Forhold til andre kommunale planer Innspill til planarbeidet Planprogram - høringsuttalelser Kommunedelplan vann høringsuttalelser Lovgrunnlag for vannforsyningen Drikkevannsforskriften Organisering og ansvar Grunnlagsmateriale 26 2 MÅLFORMULERINGER Hovedmål Arbeidsmål Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Effektiv vannforsyning 29 3 DAGENS SITUASJON VED KOMMUNALE VANNVERK Felles del for alle vannverkene Driftskontrollanlegg og ledningskartverk Internkontrollsystem (IK-mat) Bemanning av vannverkene Klimatilpassing - Energi og klima Økonomi og serviceerklæring Beredskapsplan og ROS-analyser for vannforsyningen Odda vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Tokheim vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling 55 Asplan Viak AS 5

6 KOMMUNEDELPLAN VANN Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Tyssedal vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Skare vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett og basseng Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Seljestad vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Håra vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Røldal vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestajsoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Digranes vannverk Vannkilde Vannkvalitet og vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett og basseng Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Grunnvannsressurser 107 Asplan Viak AS 6

7 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNBEHOV DIMENSJONERING Generelt Midlere vannforbruk vannbudsjett Dimensjonerende vannmengder Befolkningsgrunnlag Midlere vannforbruk Dimensjonerende maksimalt døgnforbruk TILTAK OG HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE VANNVERK Tiltak ved Odda vannverk Grunnvannsbrønner Jordal og overføringsledning (tiltak OD1-OD2) Tiltak på ledningsnettet (tiltak OD3-OD8) Kostnader Tiltak ved Tokheim vannverk Bakgrunn Vurdering av Askabekken som hovedvannkilde Vurdering av Tokheimselva som hovedvannkilde Nytt høydebasseng på Tokheim og tilkobling av 18 husstander Alternativ 1: Askabekken + eks VB + nytt Tokheim HB Alternativ 2: Tokheimselva + nytt Tokheim HB/VB Alternativ 3: Askabekken + nytt Tokheim HB/VB Vurdering og tilråding vannkilde og utbyggingsløsning (tiltak TO1-TO3) Vannkumutbedringer og sanering av vannledninger (tiltak TO4-TO5) Kostnader Tiltak ved Tyssedal vannverk Tyssedal VB UV+UV i serie og nødstrømsaggregat (tiltak TY1) Tyssedal VB - Fargefjerning (tiltak TY2) Tiltak på ledningsnettet (tiltak TY3-TY6) Kostnader Tiltak ved Skare vannverk Krisevannkilde / reservekilde (tiltak SK1-SK2) Vannkumutbedringer (tiltak SK3) Skare vannbehandlingsanlegg mindre tiltak (tiltak SK4) Kostnader Tiltak ved Seljestad vannverk Ny vannkilde, vannbehandlingsanlegg og basseng (tiltak SE1-SE2) Utskifting av hovedvannledning langs E134 (tiltak SE3) Vannforsyning til Løyning (tiltak SE4) Vannforsyning til nye hyttefelt (tiltak SE5-SE9) Kostnader Tiltak ved Håra vannverk Håra VB UV + UV i serie og partikkelfjerning (tiltak HÅ1-HÅ2) Vannforsyning til nye hyttefelt (tiltak HÅ3-HÅ7) Kostnader Tiltak ved Røldal vannverk Tiltak brønner, vannbehandling og nødstrøm (tiltak RØ1) Reservekilde (tiltak RØ2) Tiltak på ledningsnettet (RØ3) Kostnader Felles tiltak alle vannverk Driftstiltak 165 Asplan Viak AS 7

8 KOMMUNEDELPLAN VANN Plantiltak Videre planarbeid innspill fra høringsuttalelser Handlingsplan Grad av måloppnåelse og tiltak oppsummering Handlingsplan Årskostnader / gebyrgrunnlag PRIVATE VANNVERK Øvre Hjøllo vannverk Sandvin vannverk Hildal vannverk Vannforsyning Mannsåker Skare private vannverk Låtevatnet vannverk Oppfølging av private vannverk DEFINISJONER 187 Asplan Viak AS 8

9 KOMMUNEDELPLAN VANN VEDLEGG 1 Diverse vedlegg 1.1 Serviceerklæring vann 1.2 Kartlegging av grunnvannsforkomster i løsmasser 1.3 Sambandsplan driftskontroll (ikke offentlig) 1.4 Planprogram for kommunedelplan vann, avløp og renovasjon 1.5 Vannprøveprogram 2010 for kommunale vannverk 1.6 Tegning. Oversikt over vannverkene - eksisterende situasjon Høringsuttalelser. Notat med vurdering av høringsuttalelsene. 2 Odda vannverk 2.1 Ankringsområde i Sørfjorden (Kystverket) 2.2 Klausuleringsbestemmelser for grunnvannsbrønner Jordal 2.3 Skisse - Sanering av ledninger - aktuelle traseer 3 Tokheim vannverk 3.1 Tegning - planlagt kraftutbygging pr 2005 (avslag konsesjon) 3.2 Vannanalyser fra Askabekken og pilottest mikrofiberfilter Tokheimselva. 3.3 Flytskjema Tokheim vannverk 3.4 Avtale om vannuttak mellom Odda kommune/norzink (nå Boliden Odda AS) 3.5 Utsnitt reguleringsplan Tokheim (1965) 4 Tyssedal vannverk 4.1 Notat - Vurdering av hygieniske barrierer (UV+UV) 4.2 Notat - Vurdering av fargefjerning 4.3 Skisse- Sanering av ledninger - aktuelle traseer 4.4 Avtale om uttak av vann mellom Odda kommune og AS Tyssefaldene 4.5 Notat - Avløpsanlegg Skjeggedal - forhold til drikkevann ( ) 5 Skare vannverk 5.1 Notat -Vurdering av supplerende vannkilder, datert Notat - Vurdering av fjellbrønn som supplerende vannkilde, datert Seljestad vannverk 6.1 Hytter Anslag nye enheter pr Notat VA Løyning, se vedlegg i kommunedelplan avløp 6.3 Tegning Seljestad. Oversiktstegning tiltak vann og avløp. 7 Håra vannverk 7.1 Hytter Anslag nye enheter pr Notat - Vurdering av hygieniske barrierer ved Håra vannverk (2010) 7.3 Tegning Håra. Oversiktstegning tiltak vann og avløp. 7.4 Notat - Vurdering av vegavrenning til Håraelva og Histeinselva 7.5 Notat - Hygieniske barrierer ved Håra vannverk (2005). 8 Røldal vannverk 8.1 Klausuleringsbestemmelser grunnvannsbrønner Kalvsøyna 8.2 Notat - Vurdering av reservevannkilde 8.3 Skisse - Sanering av ledninger - aktuelle traseer Asplan Viak AS 9

10 KOMMUNEDELPLAN VANN SAMMENDRAG 0.1 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER Denne nye kommunedelplanen legger føringer for vannforsyningen i kommunen fra 2011 og fremover til Hensikten med kommunedelplanen er å være et verktøy for å styre utbyggingen av vannforsyningen i kommunen. Det vil si at planen munner ut i handlingsplaner som skal ligge til grunn for gjennomføring av tiltak i de nærmeste årene. Tiltakene som gjennomføres skal bidra til å oppnå og bevare fastsatte målsettinger om nok vann, godt vann, sikker vannforsyning og effektiv vannforsyning. Kommuneplan for Odda kommune er kommunens overordnete planleggingsverktøy for arealbruk. Kommunedelplan for vannforsyning skal også legge til rette for et utbyggingsmønster som skissert i arealdelen. Handlingsplanen for vannforsyningssektoren blir revidert årlig av VAR-tjenesten i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Kommunedelplan for vannforsyning skal rulleres i tråd med plan- og bygningslovens Dvs. kommunestyret skal i hver valgperiode vurdere om det er behov for en revisjon av planen. Kommunestyret har pr 2010 delegert ansvar til Utviklingskomiteen. Ansvar for utbygging, drift og vedlikehold er administrativt lagt til VAR tjenesten i Odda kommune. Forskrift 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) regulerer vannforsyningen i Norge. Drikkevannsforskriften er i hovedsak laget på grunnlag av lov om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven), lov om helsetjenesten i kommunene og lov om helsemessig og sosial beredskap. I tillegg gjelder egne krav til internkontroll gjennom forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddel-lovgivningen (IK-MAT) 0.2 OVERSIKT KOMMUNALE VANNVERK DAGENS SITUASJON Folketallet i Odda kommune var 7043 personer ved inngangen til Dette er en nedgang på 857 personer siden Ca 6500 personer, eller 92 % av befolkningen, forsynes fra de 8 kommunale vannverkene. Tabellen viser en oversikt over vannverkene (tall pr januar 2010): Antall pers. forsynt Antall hytter forsynt Vannverk Vannforbruk (m 3 /d) Lekkasjer (%) Hovedkilde Odda Grunnvann i løsmasser. Sandvinvatnet 3640 Tokheim Tokheimselva Eitrheimselva 200 Tyssedal Tysso Sette ut vanntanker, etablere vannposter. Skare Oppkomme i Skaremarka Seljestad Grunnvann i løsmasser Krisevannkilde Bassengvolum totalt (m 3 ) 650 Ingen 645 Stølselva (reservevann) Håra Reinsåna Ingen 400 Røldal Grunnvann i løsmasser Digranes Digranesbekken 0 Ingen 570 Ingen 6 Asplan Viak AS 10

11 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNFORBRUK - PROGNOSE Tabellen viser beregnet midlere vannforbruk ved vannverkene i år Det er benyttet en årlig vekst i folketallet på 0,5 % pr år. Folketallet i kommunen er nedadgående, men det er et mål i kommuneplanen og snu dette. Vannverk Enh Odda Tokheim Tyssedal Skare Seljestad Håra Røldal Digranes Forbruk Sum ant pers Husholdning l/pd m 3 /d , Hytter ant enheter fra skisseprosjektet m 3 /d Ikke målt/ l/pd fakturert forbruk m 3 /d ,4 220 Industri - målt m 3 /d Offentil/næring - målt m 3 /d m 3 /d l/p.d Lekkasjer m 3 /m/år % l/s 8 2,4 2,4 0,7 2,4 1,4 1,0 0,10 19 Reserve m 3 /d Totalt m 3 /d l/s , ,2 0,5 93 Eksisterende lekkasjer er vist i tabellen i kap 0.2. Det er forutsatt at lekkasjene skal reduseres til 20 % innen år 2040 ved alle vannverkene. Dette er lavt, og kommunen må jobbe målrettet for å oppnå målsettingen, både med aktiv lekkasjesøking og utskifting av ledningsnett 0.4 MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN Krav til drikkevann er gitt i Drikkevannforskriften, som gir vannverkseier både ansvar og plikter med hensyn til leveringssikkerhet og vannkvalitet. Hovedmålene for den kommunale vannforsyningen i Odda kommune er satt opp i samsvar med disse kravene: NOK VANN. Vannforsyningen i Odda kommune skal gi nok vann til normalt husholdningsforbruk, sanitærvann til industri og forbruk til offentlige bygg. GODT VANN. I Odda kommune skal abonnentene motta godt vann som er i henhold til gjeldene krav for drikkevann. SIKKER VANNFORSYNING. Det skal legges vekt på en sikker vannforsyning med 2 hygieniske barrierer, krisevannkilde, tilstrekkelig bassengvolum og nødstrømsanlegg. EFFEKTIV VANNFORSYNING. Vannforsyningen skal være innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og kostnadene for den kommunale vannforsyningen skal dekkes av det kommunale vanngebyret. For hvert hovedmål er det satt opp detaljerte arbeidsmål, disse finnes i hovedrapporten. Kravet om 2 hygieniske barrierer er grunnleggende i all vannforsyning. En hygienisk barriere er en naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske Asplan Viak AS 11

12 KOMMUNEDELPLAN VANN eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. 0.5 GRAD AV MÅLOPPNÅELSE OG PLANLAGTE TILTAK Tabellen viser en oppsummering av grad av måloppnåelse ved dagens vannverk, og planlagte tiltak for å sikre full måloppnåelse. Det er kun vist måloppnåelse for hovedmålene: Måloppnåelse Vannverk 1 Nok vann 2 Godt vann 3 Sikker vannforsyning Ja/delvis/nei Ja/delvis/nei Ja/delvis/nei Oppsummering av hovedtiltak Odda Ja Ja Ja Øke sikkerheten: Rehabilitering av eksisterende brønner + 2 nye brønner Jordal. Ekstra overføringsledning i Sandvinvatnet Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger Tokheim Delvis Delvis Delvis Bygge ut Askabekken som ny vannkilde, Tokheimselva suppleringskilde. Nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng på Tokheim. Tilkobling av 18 husstander på Tokheim som får udesinfisert vann i dag. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger. Tyssedal Delvis Delvis Delvis Dårlig smak pga klor: Ekstra UV i serie med eksisterende UV, klordosering i reserve. Sikkerhet: Bygge nødstrømsaggregat. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger Skare Delvis Ja Delvis Øke sikkerheten: Bygge ut supplerende vannkilde/reservekilde. Anskaffe bærbart nødstrømsaggregat. Vannkumutbedringer (dårlige ventiler) Seljestad Delvis Delvis Delvis Bygge nytt vannbehandlingsanlegg og basseng på Hesjebakkmyrane. Vannkilde: Eksisterende inntak i Stølselva + nytt inntak i Histeinselva. Nyastølsvatnet i senere etappe. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger. Håra Ja Delvis Delvis Øke sikkerheten: Bygge kriseinntak i Håraelva, sikring av vannkilde Dårlig smak pga klor: Ekstra UV i serie med eksisterende UV, klordosering i reserve. Røldal Delvis Ja Delvis Øke sikkerheten: Større brønnpumper, bygge reserveklor og nødstrømsaggregat for hovedkilde. Etablere reservekilde. Redusere lekkasjer: Sanere vannledninger. Digranes Ja Ja Ja Det er ikke behov for tiltak. Asplan Viak AS 12

13 KOMMUNEDELPLAN VANN Anbefalte tiltak for Odda vannverk: Det er problemer med jernbakterier i brønnene, noe som medfører begroing og reduksjon av kapasitet i brønner og overføringsledning til vannbehandlingsanlegget. Det er planlagt å rehabilitere eksisterende brønner for å fjerne begroingen. Ved økende vannforbruk i fremtiden kan det bli behov for 2 stk nye brønner samt en ekstra overføringsledning i Sandvinvatnet. Andre viktige tiltak er vannkumutbedringer og utskifting av ledninger i dårlig stand for å redusere lekkasjene. Det er regnet med utskifting/sanering av totalt m vannledninger i planperioden. Rødna og Eidesmoen blir prioritert i første omgang. I Meierisvingen blir gamle hovedvannledninger skiftet ut i forbindelse med at Statens vegvesen utbedrer svingen i 2010/11. I forbindelse med utbygging av Smelteverkstomta vil Odda kommune etablere nye hovedvannledninger i området. Anbefalte tiltak for Tokheim vannverk: Eksisterende vannkilde Tokheimselva har periodevis svært høyt turbiditet fra breslam som ikke fjernes i eksisterende vannbehandlingsanlegg. Anlegget er gammelt, nedslitt og har lite utvidelsesmuligheter. Vannverket har for liten bassengkapasitet. Det er planlagt å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng på Tokheim på kt ovenfor ballbana. Fra eksisterende vannledning legges 450 m ny vannledning opp til anlegget. 18 husstander på Tokheim som i dag får udesinfisert vann fra ferskvannsledningen til Boliden AS blir samtidig koblet til vannverket. Askabekken bygges ut som ny hovedvannkilde og Tokheimselva beholdes som suppleringskilde. Anbefalt vannbehandlingsprosess er trykksil, UV-desinfeksjon med klordosering i reserve og heving av ph ved dosering av vannglass. Det settes av plass til evt framtidig partikkelfjerning for breslam. I eksisterende vannbehandlingsanlegg på kt 35 reguleres vannmengden mot eksisterende basseng på Eitrheim. Det henvises til hovedrapporten for vannkildevurdering og utredning av ulike alternativ, samt begrunnelse for tilrådingen. Skissen viser anbefalt løsning. Andre viktige tiltak er vannkumutbedringer og utskifting av vannledninger i dårlig stand for å redusere lekkasjene. Det er regnet med utskifting/sanering av totalt m vannledninger i planperioden. Asplan Viak AS 13

14 KOMMUNEDELPLAN VANN Anbefalte tiltak for Tyssedal vannverk: For å unngå dårlig smak på vannet på grunn av klordosering, og for å oppnå 2 fullgode hygieniske barrierer, er det planlagt å bygge et nytt UV-aggregat i serie med eksisterende UVanlegg, med klordosering i reserve. For å bedre sikkerheten anskaffes et permanent nødstrømsaggregat. Det må settes opp en liten garasje for aggregatet. I framtiden kan det bli behov for å fjerne farge fra vannet, men dette avhenger av utviklingen i fargetall i råvannet. Fargetallet sier noe om innhold av organisk stoff (humus) i vannet. Et høyt fargetall er uestetisk, men ikke helseskadelig i seg selv. Et høyt fargetall kan redusere effekten av desinfeksjon. Andre viktige tiltak er vannkumutbedringer og sanering av ledninger i dårlig stand for å redusere lekkasjene. Det er regnet med utskifting/sanering av totalt m vannledninger i planperioden. Anbefalte tiltak for Skare vannverk: Eksisterende vannkilde har knapp kapasitet i tørkeperioder. Under planarbeidet er det funnet et oppkomme rett nedstrøms eksisterende vannkilde som enkelt kan samles opp og kobles til eksisterende råvannsledning. Odda kommune er i forhandlinger med grunneier om tillatelse til å etablere inntak. Vinteren 2011 gikk råvannsmengden fra kildene i Skaremarka ned til et kritisk nivå. Som krisetiltak ble det boret en fjellbrønn ved bassenget på Skare, som supplerte vannkildene i Skaremarka i ca 1 måned. Vannkvaliteten ut til abonnentene tilfredssilte kravene i Drikkevannsforskriften i perioden. Fjellbrønnen vil bli etablert som permanent suppleringskilde. For øvrig er det behov for vannkumutbedringer pga dårlige ventiler. Nødstrømsaggregat skal anskaffes til Skare VB. Anbefalte tiltak for Seljestad vannverk: Seljestad vannverk skal bygges ut med ny vannkilde, vannbehandlingsanlegg og rentvannsbasseng. Bakgrunnen for utbyggingen er en betydelig turistutbygging på Seljestad summert til senger som tilsvarer personer, samt periodevis dårlig vannkvalitet og kapasitet i eksisterende vannkilde. Vannverket har ikke basseng i dag for utjevning og reserve I etappe 1 bygges vannbehandlingsanlegg og basseng på ca kt 660 ved P-plass på Hesjebakkmyrane, med Stølselva og Histeinselva som vannkilde. Vannbehandlingsprosess blir trykksil, membranfilter (nanofiltrering), desinfeksjon ved UV-stråling og ph-heving ved dosering av vannglass. I etappe 2 bygges Nyastølsvatnet ut som hovedvannkilde. Histeinselva ligger langs europavei E134 med risiko for forurensning fra veitrafikken. Det er utført en beregning av avrenning for forskjellig fremmedstoff fra E134 til Histeinselva, som viser at en ligger langt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Beregningene vil bli kontrollert med oppfølgende vannanalyser. I tillegg blir det etablert en gjensidig avtale mellom Odda kommune og St. Vegvesen om varsling når Histeinselva er i bruk, før tunnelvask mm. Kommunen vil f eks kun benytte Stølselva som vannkilde ved tunnelvask. Asplan Viak AS 14

15 KOMMUNEDELPLAN VANN Ca 1200 m eksisterende hovedvannledning langs E134, fra gamle Seljestad hotell til Hesjebakkmyrane, skal skiftes ut da denne har for liten kapasitet og dårlig kvalitet. Ledningen må være satt i drift innen det nye bassenget tas i bruk. Det må tas hensyn til planlagt veglinje for ny E134. Utbyggingen bør samordnes med utbygging av G/S-veg som St. Vegvesen og Odda kommune skal bygge ut. Det er videre medtatt tiltak for å forsyne nye hyttefelt fra kommunalt vannverk. Det er mellom annet behov for 2 nye pumpestasjoner. Eksisterende hytter på Korlevoll har egen vannforsyning. Korlevoll må for øvrig ha tilfredsstillene avløpsløsninger innen Histeinselva tas i bruk som vannkilde, og det er planlagt å legge kommunal avløpsledning til Korlebu, se kommunedelplan avløp. I samme grøft er det planlagt å legge med en vannledning, for kommunal vannforsyning til Korlevoll. Vannforsyning til Løyning: Det legges opp til at kommunen prosjekterer og bygger hovedledninger for vann og avløp langs hovedvegen inn til Løyningsvatnet, samt samleledninger inn i hyttefeltene. I tillegg bygges en vannpumpestasjon på hovedledningen. For de som ønsker innlagt vann er tilknytning til kommunalt avløpsnett en forutsetning. Det legges opp til at tilkobling til kommunal vannforsyning skal være frivillig, og de som ønsker det kan dermed opprettholde vannforsyningen fra lokale brønner som de har i dag. Tekniske løsninger, kostnader og finansiering er nærmere utredet i revidert notat fra Asplan Viak, datert mai 2011, som finnes i hovedplan avløp, vedlegg 4.2. Anbefalte tiltak Håra vannverk: Håra vannverk har ingen krisevannkilde i dag. Høsten 2010 ble det etablert et krisevanninntak i Håraelva, men dette er ikke tatt i bruk ennå. Elva ligger langs europavei E134 med risiko for forurensning fra veitrafikken. Det er utført en beregning av avrenning for forskjellig fremmedstoff fra E134 til Håraelva, som viser at en ligger langt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Beregningene vil bli kontrollert med oppfølgende vannanalyser. I tillegg blir det etablert en gjensidig avtale mellom Odda kommune og St. Vegvesen om varsling når Håraelva er i bruk, før tunnelvask mm. Kommunen vil f eks ikke benytte Håraelva under tunnelvask. For å unngå dårlig smak på vannet på grunn av klordosering, og for å oppnå 2 fullgode hygieniske barrierer når antall hytter tilkoblet stiger i framtiden, er det planlagt å bygge et nytt UV-aggregat i serie med eksisterende UV-anlegg, med klordosering i reserve. Innhold av partikler i råvannet er generelt lavt, men øker i flomtilfeller. Det er vurdert tiltak for ytterligere partikkelfjerning, men dette tiltaket kommer evt en del år fram i tid. Det er videre medtatt tiltak for å koble nye hyttefelt til vannverket. Det er behov for flere pumpestasjoner samt et nytt Fjellstøl høydebasseng på kt 830 med volum på 200 m 3. Asplan Viak AS 15

16 - KOMMUNEDELPLAN VANN Anbefalte tiltak ved Røldal vannverk: For å heve sikkerheten ved vannverket skal det monteres større pumper i brønnene og anskaffes et permanent nødstrømsaggregat, som monteres midlertidig i container på brønnområdet. Aggregatet monteres permanent i framtidig vannbehandlingsbygg. Det er behov for reservedesinfeksjon og ph-heving. Det er planlagt et nytt vannbehandlingsbygg i brønnområdet, med klordosering i reserve og dosering av vannglass for ph-heving. Det er behov for en reservekilde. Det er tilrådd å bore en ny brønn utenfor avsenkningsområdet til eksisterende brønner, som vist på tegningen. Det legges ledning fra ny brønn til planlagt vannbehandlingsanlegg i eksisterende brønnområde. Det er videre behov for å sanere gamle ledninger av eternitt, som er i dårlig stand, for å redusere lekkasjer. Det er medregnet sanering av totalt 2180 m vannledninger i planperioden. I tillegg er det planlagt å etablere en ny ringledning ved Klappeberg Aktuell lokalisering for ny reservebrønn Eksisterende brønnområde Asplan Viak AS 16

17 - KOMMUNEDELPLAN VANN HANDLINGSPLAN Tabellen viser forslag til handlingsplan for kommunale vannverk i Odda: Vannverk Tiltaks nr Beskrivelse Kostnad mill kr Etter Odda OD1 Grunnvannsbrønner Jordal: Rehabilitering + 2 nye V 2,0 0,1 1,9 OD2 Supplerende overføringsledning i Sandvinvatnet V 4,5 4,5 OD3 Meierisvingen F 1,5 1,5 OD4 Vannkumutbedringer V 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 OD5 Sanering av vannledninger F 12,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 OD6 Smelteverket ledningsanlegg F 3,2 0,5 0,5 1,0 1,2 OD7 Ringledning Odda brygge F 1,0 0,5 0,5 OD8 Øvre Hjøllo og nedre Mannsåker F 0,4 0,4 Tokheim TO1 Vannledninger til 18 husstander på F 3,5 2,5 1,0 Tokheim TO2 HB Tokheim (prefab, 650 m3) og VB/VP V 11,6 5,5 6,1 TO3 Utbygging av Askabekken V 5,0 0,5 3,0 1,5 TO4 Vannkumutbedringer V 0,5 0,1 0,4 TO5 Sanering av vannledninger F 6,0 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Tyssedal TY1 Tyssedal VB: UV + UV i serie og nødstrømsaggregat V 1,6 1,6 TY2 Tyssedal VB: Fargefjerning V 12,1 12,1 TY3 Justere trykksoneinndeling på V 0,5 0,5 forsyningsnett TY4 Vannkumutbedringer V 1,0 0,5 0,5 TY5 Sanering av vannledninger F 6,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 TY6 Inntaksledning tilstandsvurdering F 0,1 0,1 Skare SK1 Reservekilde oppkomme i Skaremarka. V 0,2 0,2 SK2 Reservekilde borebrønn i fjell V 1,0 1,0 SK3 Vannkumutbedringer V 1,0 0,1 0,5 0,4 SK4 Skare VB diverse mindre tiltak V 0,1 0,1 Seljestad SE1 Nytt vannbehandlingsanlegg og basseng, vannkilde Stølselva/Histeinselva, etp 1 V 33,5 1,0 14,0 18,5 SE2 Nyastølsvatnet utbygges som ny vannkilde, etp 2 V 28,5 28,5 SE3 Utskifting hovedvannledning E134 F 5,0 1,0 3,0 1,0 SE4 Vannforsyning til Løyning inkl VP F 12,0 1,0 5,5 5,5 SE5 Vannforsyning til Felt D inkl VP F 2,4 2,4 SE6 Vannforsyning til Felt A og B inkl VP F 4,0 4,0 SE7 Vannforsyning til felt J, C, H V 2,7 0,7 2,0 SE8 Vannforsyning Lontjørn/Middagsnuten V 0,2 0,2 SE9 Vannforsyning Korlevoll V 1,0 1,0 Håra HÅ0 Krisevannkilde Håraelva, høst 2010 V HÅ1 UV + UV i serie ved Håra VB V 0,7 0,6 0,1 HÅ2 Reduksjon av partikler ved Håra VB V 4,5 4,5 HÅ3 Vannforsyning Felt S (ikke VP) F 1,3 1,3 HÅ4 Vannforsyning Felt E, U, A/baseA1+VP F 4,2 2,8 1,4 HÅ5 Høydebasseng Fjellstøl kt 830 (prefab, 200 m3) + VP V 4,5 4,5 HÅ6 Vannfors. Felt B/base 2, C, C2, D + VP F 3,3 3,3 HÅ7 Vannforsyning Felt L, O, Q V 1,0 1,0 Røldal RØ1 Strakstiltak: Grunnvannspumper og nødstrømsaggregat V 0,8 0,8 RØ1 Tiltak vannbehandling og nødstrøm 2,6 2,6 RØ2 Reservekilde (evt krisekilde) V 1,6 1,6 RØ3 Tiltak på ledningsnettet V 8,6 2,0 3,0 3,0 0,6 Aktiv lekkasjesøking V 1,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Frekvensomformere i stasjoner V 0,2 0,2 Driftskontroll omlegging til web F 0,3 0,3 Diverse plan og driftstiltak V 0,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Rev. beredskapsplan/ros analyser V 0,5 0,2 0,3 Sum totalt 202,5 12,9 41,4 39,5 12,2 15,8 9,6 2,8 5,4 2,1 2,1 2,1 2,1 54,6 Sum totalt ,9 Forklaring: VB=vannbehandlingsanlegg, HB=høydebasseng, VP=vannpumpestasjon. V = rent vannprosjekt, F = felles vann- og avløpsprosjekt, oppgitt kostnad er andel som skal føres på vann. Asplan Viak AS 17

18 - KOMMUNEDELPLAN VANN PROGNOSER FOR GEBYRUTVIKLING Årsgebyr for vann i 2010 for et bolighus på 130 m 2 var kr pr år eksklusive mva, dette var en økning på 37 % siden Årsgebyr i 2010 for en hytte/fritidsbolig på 130 m 2 var kr kr pr år eksklusive mva. Årsgebyrene for vann har økt med 10 % fra 2010 til Tilknytningsgebyr for vann i 2010 for Seljestad og Håra var kr for enhet >40 m 2. Tilknytningsgebyret har økt med 71 % fra 2010 til 2011 Tilknytningsgebyr i resten av kommunen i 2010 var satt til kr 50 pr m 2, dvs kr for en enhet på 130 m 2. Dette gebyret er det samme for Diagrammet nedenfor viser en prognose for den totale kostnadsutviklingen, dvs gebyrgrunnlaget, i perioden Ved utregning av kapitalkostnader er det benyttet en rente på 4 %. Diagrammet viser også fordelingen mellom gamle og nye investeringer. Utregning av gebyr blir utført av VAR-tjenesten for hver budsjettperiode. Målsettingen i kommunedelplanen er at årsgebyr for vann (for bolig 120 m 2 ) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Årsgebyr for 120 m 2 bolig i 2010 var kr 2 376, dette var 12 % under landsgjennomsnittet. Det blir likevel en utfordring å holde gebyret under landsgjennomsnittet med de høye investeringene som Odda kommune står overfor i planperioden. Tiltakene som planen legger opp til vil medføre en gradvis økning av vanngebyret til anslagsvis % over dagens nivå. Det legges derfor opp til en årlig økning på omlag 10 % de nærmeste 4-5 årene. Mill kr , ,9 10,2 10,8 11,0 10,9 10,7 10,6 9,1 8,2 4,2 1,0 0,13 0,52 1,10 1,23 1,32 1,32 1,36 1,36 1,36 1,36 1,36 7,1 6,5 6,6 6,7 6,7 6,8 6,5 6,5 6,5 6,5 6, ,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9, År Gebyrgrunnlag prognose Kapitalkostnader nye investeringer Kostnader til drift og vedlikehold nye anlegg Kapitalkostnader gamle investeringer tom 2010 Driftsutgifter gamle anlegg pr budsjett 2011 Asplan Viak AS 18

19 - KOMMUNEDELPLAN VANN Tabellene nedenfor viser grunnlag for diagrammet: Drifts og vedlikeholdskostnader nye anlegg sum (mill kr) Drift og vedlikehold pr år 1,356 0,129 0,393 0,582 0,129 0,090 0,033 Drift og vedlikehold akkumulert 0,129 0,522 1,104 1,233 1,323 1,323 1,356 1,356 1,356 1,356 1,356 Drifts og vedlikeholdskostnader pr budsjett 2011 (TBO) Drift og vedlikehold pr år 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 Kapitalkostnader nye investeringer rente 4 % Avdrag 0,53 2,09 4,65 5,19 5,94 6,47 6,55 6,78 6,83 6,88 6,93 6,73 Restverdi 12,5 52,5 89,5 96,8 107,2 110,7 106,9 105,6 100,9 96,0 91,1 86,2 Renter 0,50 2,10 3,58 3,87 4,29 4,43 4,28 4,23 4,03 3,84 3,65 3,45 Innbetaling avdrag/renter (akkumulert) 0,00 1,03 4,19 8,23 9,07 10,23 10,89 10,82 11,00 10,86 10,72 10,57 Kapitalkostnader gamle investeringer (TBO) Kapitalkostnader gml inv tom ,75 7,06 6,51 6,58 6,67 6,73 6,81 6,49 6,52 6,53 6,50 6,04 Fordeling av nye investeringeskostnader på avskrivingstid 40 år avskrivingstid 77,3 8,69 20,80 14,22 7,75 6,15 5,40 2,45 3,85 2,00 2,00 2,00 2,00 20 år avskrivingstid 34,6 1,33 18,80 5,55 1,43 6,95 0,25 0,25 10 år avskrivingstid 22,7 1,63 0,80 13,56 1,44 1,50 2,85 0,20 0,70 0,00 0,00 0,00 0,00 5 år avskrivingstid 10,5 0,81 0,20 5,74 1,33 1,00 0,90 0,50 Sum totalt ,0 12,5 40,6 39,1 12,0 15,6 9,4 2,6 5,3 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum plan og driftstiltak 2,9 0,4 0,8 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 I beregningen av kapitalkostnad for nye investeringer, så er investeringen som er fordelt på 5 års avskrivingstid (elektro og driftskontrollarbeider) i tabellen ovenfor lagt inn under 10 års avskrivingstid. Asplan Viak AS 19

20 - KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK Tabellen viser en oversikt over de private vannverkene som er vurdert i kommunedelplanen. Det har vært gjennomført synfaring på alle vannverkene med unntak for Mannsåker. Vannverk Ant. abonnenter Vannkilde Mangler/ problem Øvre Hjøllo 5 Oppkomme fra ur Periodevis bakterier. Sandvin 11 Inntak i åpen bekk i nedkant av oppkomme fra ur Hildal 19 Oppkomme som oppstrøms delvis renner i ur og delvis åpent Mannsåker 15 5 inntak i bekk nedstrøms oppkomme Skare private 10 Inntak fra åpen grøft i myrområde nedstrøms oppkomme Låtevatnet 7 Inntak på ca 4 m dyp i Låtevatnet Periodevis bakterier, dårlig trykk. Periodevis bakterier, knapp kapasitet og dårlig trykk. Periodevis bakterier Bakterier og høyt fargetall Periodevis bakterier og høyt fargetall. Forslag til tiltak Vannverket skal tilkobles Odda vannverk. Utbygging i privat regi. Etablere nytt lukket inntak lenger oppe i lia for å unngå overflatevann og evt få trykk basert på selvfall. Montere UV i eksist. pumpehus dersom det påvises bakterier. Vannverket har i 2011 bygd et UVanlegg i pumpehuset. De planlegger å etablere en ny brønn ved eksisterende inntak (se kap 6.3 for alternativ plassering av brønn) Etablere et felles lukket inntak over oppkommet. Inntaket utstyres med overløp til bekken for drikke til beitedyr. Inngjerding av oppkommet. Etablere et nytt lukket inntak i oppkommet. Fra oppkommet legges tett ledning i myra til eksisterende inntaksbasseng. Desinfeksjon ved UV-anlegg. Det er viktig av alle innbyggerne i Odda kommune har godt og sikkert drikkevann. Odda kommune ønsker derfor å bistå de private vannverkene med oppfølging og veiledning av gode løsninger også i årene framover. I den forbindelse ønsker kommunen å etablere en kontaktgruppe for private vannverk, der kommunen inviterer kontaktpersoner i de ulike vannverkene til et årlig møte. I møtet skal det gis faglig bistand for å finne fram til gode løsninger ved vannverkene. Asplan Viak AS 20

21 - KOMMUNEDELPLAN VANN BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER 1.1 Bakgrunn for planen Eksisterende kommunedelplan for vannforsyningen i Odda kommune er fra Det har vært en omfattende utbygging av vannforsyningen i kommunen i denne perioden, spesielt på vannbehandlingssiden. Dette plandokumentet er en revisjon av planen fra Hensikten med kommunedelplanen er å være et verktøy for å styre utbyggingen av vannforsyningen i kommunen. Det vil si at planen munner ut i handlingsplaner som skal ligge til grunn for gjennomføring av tiltak i de nærmeste årene. Tiltakene som gjennomføres skal bidra til å oppnå og bevare fastsatte målsettinger om nok vann, godt vann, sikker vannforsyning og effektiv vannforsyning. 1.2 Forhold til andre kommunale planer Kommunedelplan vann skal være koordinert med annen kommunal planlegging, og skal rulleres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven. Kommuneplan Odda er kommunens overordnede planleggingsverktøy for arealbruk. Kommunedelplan vann skal legge til rette for et utbyggingsmønster som vist i arealdelen. Det skal legges vekt på å følge kommuneplanen med hensyn til relevante målsettinger, oppsummert som følger: Overordna visjon: Odda en spydspiss i Hardanger bygd på kraft, handlekraft, opplevelser og omsorg. Framtidsbilde 2019: Et sterkt regionsenter der samhandling har styrket stillingen innenfor industri, handel, service, reiseliv, kultur og som kunnskapssenter. Kommunen som samfunn: Bygge partnerskap, utnytte nettverk, vise handlekraft. Vende seg utover, både nasjonalt og internasjonalt, for å hente ideer og impulser. Industri og næringsutvikling: Ny virksomhet skapt av samspill mellom næring, kultur og utdanning. Minst 200 nye arbeidsplasser på Smelteverkstomta. Utbygging av infrastruktur, næringsutvikling og stedsutvikling. Regionssenterutvikling - byen i Hardanger. Utviklingen skal konsentreres om Odda, Tyssedal, Skare og Røldal. Til enhver tid tilgjengelige boligtomter for etablerere. Reiselivssatsing: Mellom annet utvikle Røldal og Seljestad til helårlige rekreasjons-, opplevelses- og arrangementssteder. Folkehelse, forebyggende arbeid Skal bidra til at Odda blir en trygg og trivelig plass å bo. Asplan Viak AS 21

22 - KOMMUNEDELPLAN VANN Energi- og vassdragskommunen Odda: ENØK-plan Skal stimulere til ENØK-tiltak og utbygging av fjernvarme og vannbårne systemer. Samfunnssikkerhet og beredskap: Utarbeide beredskapsplaner basert på ROS-analyser for alle kommunale tjenesteområder. Årlige beredskapsøvelser. Arealplanen: Overordnet og helhetlig arealplanlegging skal sikre at areal og naturressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte. Kommunen som tjenesteyter: Tjenestene skal være lett tilgjengelige, kostnadseffektive og samordnede. Kompetente og ansvarlige medarbeidere. Samarbeid med andre kommuner og interkommunale løsninger. På bakgrunn av kommuneplanen er det utarbeidet en detaljert strategiplan for VARtjenesten, med følgende visjon og verdier oppsummert: Visjon: Et godt sted å bli gammel. Verdier: Kvalitetsbevisst, åpen, hensynsfull, effektiv, verdig. Øvrige kommunale planer som er viktige for kommunedelplan vann er: Kommunedelplan avløp Økonomiplan Odda kommune Evt. andre kommunedelplaner Skisseprosjekt - Vann avløp og renovasjon for Seljestad, Håra og Røldal, datert Beredskapsplan for vannforsyningen i Odda, datert Odda kommune. Klima- og energiplan. Under arbeid, planlagt ferdig i februar Innspill til planarbeidet Planprogram - høringsuttalelser I henhold til ny plan og bygningslov som trådte i kraft , ble det utarbeidet et planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det er kommet inn 2 innspill som gjelder vannforsyning: 1. Hordaland Fylkeskommune v/kultur og idrettsavdelinga: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at tiltak og anlegg knyttet til vann, avløp og renovasjon kan komme i konflikt med verneverdige og freda kulturminner både på land og sjø. Kommunedelplanen bør søke å avklare eventuelle konflikter på dette stadium. For tiltak som allerede er i konflikt med freda kulturminne må det legges fram alternative løsninger. Tiltakshaver har ansvaret for å avklare undersøkingsplikta iht 9 i Kulturminneloven i forbindelse med slike planer. Asplan Viak AS 22

23 - KOMMUNEDELPLAN VANN Kommunen må sende detaljplaner til kulturvernmyndighetene i god tid før tiltaket skal realiseres. 2. Kystverket Vest: Kystverket informerer om at deres oppgave først og fremst er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner, og å trygge ferdselen på sjøen. I Sørfjorden er registrert et ankringsområde innerst i fjorden. Kystverket har som målsetting at dette sikres for framtidig bruk for de som ferdes på sjøen. Kystverket ønsker at ankringsområdet tegnes inn på plankartet, og at kommuneplanen ikke åpner for å legge sjøledninger i dette området. Tegning av ankringsområde er vedlagt planen, se vedlegg 2.1. Tiltak i sjø krever søknadsplikt etter havne- og farvannsloven Kommunedelplan vann høringsuttalelser Kommunedelplan for vann ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden I perioden ble det avholdt to høringsmøter. Følgende høringsuttalelser er kommet inn: 1) Miljøretta Helsevern i Odda kommune 2) Mattilsynet, Distriktskontoret for Hardanger 3) Bergen Sjøfartsmuseum 4) Statens Vegvesen, avd. Plan og forvaltning, Voss og Hardanger 5) Odda Energi AS 6) Fiskarlaget Vest 7) Boliden Odda AS 8) Jan Reidar Tokheim 9) Oddvin Tokheim Alle høringsuttalelsene ligger i vedlegg 1.7. For vurdering av høringsuttalelsene henvises det til et notat i samme vedlegg. I tillegg er det kommet inn en del høringsuttalelser i forbindelse med utbygging av vann- og avløpsanlegg i eksisterende hyttefelt på Løyning. Det henvises til Kommunedelplan avløp for oversikt og vurdering av disse høringsuttalelsene. 1.4 Lovgrunnlag for vannforsyningen Lover og forskrifter Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen innenfor vannforsyning er: Lov 19 desember 2003 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven) Lov 19 november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Med utgangspunkt i disse lovene er det laget en forskrift som regulerer vannforsyningen: Forskrift 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Veileder til drikkevannsforskriften Asplan Viak AS 23

24 - KOMMUNEDELPLAN VANN I tillegg til et generelt krav i drikkevannsforskriften om internkontroll, gjelder det egne krav til internkontroll på næringsmiddelområdet. Disse fremkommer av: Forskrift 15 desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) Alle materialer og kjemikalier som benyttes i et vannforsyningssystem skal tilfredsstille strenge krav. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann skal være godkjent av Mattilsynet. Hvilke produkter som er godkjent finnes på Mattilsynets hjemmeside. Andre lover og forskrifter I tillegg vil følgende lover og forskrifter få innvirkning på forvaltningen: Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Plan- og bygningsloven Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk (Innlandsfiskeloven) Lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale kloakk og vassavgifter. En ny Lov om kommunalt eigarskap og kommunale vass- og avløpsgebyr var ute til høring med høringsfrist Status pr august 2010 er at saken er under behandling. Loven skal erstatte eksisterende lov om kommunale kloakk og vassavgifter. Det nye i loven er at kommunalt eierskap til vannverkene skal sikres. Eksisterende vann- og avløpsanlegg kan bare selges eller overdras til kommunene, og alle nye anlegg over en viss størrelse skal være i kommunalt eie. Kommunene vil få en rettighet til å overta vannverk, men ikke en plikt. Alle nye vannverk skal godkjennes av kommunen, dette gjelder også vesentlig utvidelse av eksisterende vannverk. Private vannverk skal organiseres som andelslag eid av brukerne. Loven har ikke tilbakevirkende kraft. I tillegg til nevnte lover vil forskrifter hjemlet i Arbeidsmiljøloven av også gjelde. For planer og vedtak må en forholde seg til Forvaltningsloven av Kjøpsloven av benyttes for abonnentenes forhold til vannverket. Også en rekke andre lover og forskrifter vil gripe inn i driften av vannforsyningen. Nasjonale og internasjonale bestemmelser I henhold til EØS avtalen er Norge forpliktet til å følge retningslinjer eller forordninger som kommer fra EU. Drikkevannsforskriften er derfor basert på de minimumskrav som er satt i EU's drikkevannsdirektiv (98/83/EF). Forskriften har også i seg enkelte krav som fremkommer av EU's rammedirektiv for vann (Vanndirektivet, 2000/60/EF). Vanndirektivet ble innlemmet i norsk lovverk gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjeldende fra Vi henviser til kommunedelplan avløp der dette er bedre utdypet. Drikkevannsforskriften ivaretar forhold som berører drikkevannsektoren i dette direktivet. Asplan Viak AS 24

25 - KOMMUNEDELPLAN VANN Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften (Forskrift om vannforsyning og drikkevann mv) gir de viktigste rammene for forvaltning av vannforsyningen. Drikkevannsforskriften finnes på I Veileder til Drikkevannsforskriften, sist endret i mars 2011, finnes merknader og utdyping av de ulike paragrafene. Veilederen finnes på De viktigste punktene i Drikkevannsforskriften gjelder paragrafene nedenfor. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem ( 4): Vannverkseier skal ved oppslag eller på annen måte informere allmennheten om forbudet mot forurensning av drikkevann. En endringsforskrift til denne paragrafen er ute på høring. I endringsforskriften blir hjemmelen til å gi informasjon om spesifikke aktiviteter som omfattes av forbudet tydeliggjort. Presiseringen innbærer at vannverkseieren skal gjennomføre en risikovurdering for å finne hvilke begrensninger som er nødvendige og tilstrekkelige for å beskytte vannforsyningssystemet, og som dermed omfattes av forbudet mot forurensning av drikkevannet. Disse konkrete begrensningene skal deretter videreformidles til allmennheten, for eksempel via skilt. Dette gjelder allmennheten inkludert grunneiere og rettighetshavere, men dette er ingen endring fra tidligere. Dette kan føre til en innstramning i forhold til hva som oppfattes som forbudt, selv om endringsforskriften ikke innebærer noen rettslig innstramning. Dersom grunneier eller rettighetshaver bestrider et eventuelt forbud, må dette løses mellom vannverket og den enkelte grunneier eller rettighetshaver. En mulig løsning kan være klausulering. Når det gjelder inngrep som er å regne som ekspropriasjon, reguleres dette fremdeles av oreigningslova, jf. forslag til 4 tredje ledd. Mattilsynets hjemmel til å fastsette lokale drikkevannsforskrifter faller bort. Godkjenningspliktige vannverk ( 8): Vannverkseier har ansvar for å søke om godkjenning av godkjenningspliktige vannverk i henhold til 8. Dette gjelder både kommunale og private vannverk. Godkjenningsplikten gjelder følgende: o Alle vannverk som forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer. o Helseinstitusjon. For vannforsyning til næringsmiddelvirksomhet, se omtale av 10a nedenfor. Godkjennende myndighet ( 9): o Mattilsynet er godkjennende myndighet. o Før godkjenning kan gis skal det hentes inn uttalelse fra berørte kommuner om forhold som gjelder arealdisponering og miljørettet helsevern. Næringsmiddelvirksomhet ( 10a): Vannverk som ikke er godkjenningspliktig etter denne forskriften 8, og som forsyner næringsmiddelvirksomhet, har meldeplikt til Mattilsynet. Melding skal sendes inn før vannverket bygges, og ved senere endringer. Vannkilde og vannbehandling ( 14): o Eiere av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erhverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Asplan Viak AS 25