LANDSRÅD-NYTT PROGRAM FOR VÅRKONFERASEN - SE MIDTEN. Hjelp til endring. Framtidsrømmer. Gjengen fra Delecto. KS-Bedrift

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR PROGRAM FOR VÅRKONFERASEN - SE MIDTEN Framtidsrømmer KS-Bedrift Gjengen fra Delecto Hjelp til endring Drømmenes betydning for voksne utviklingshemmedes eget liv. En ambassade for sine medlemmer Oppsummering av fjorårets høstkonferanse Monica Vandbakk og Jonny Finnstads guide til selvendring s. 5 s. 22 s. 26 s. 28

2 STYRELEDEREN EN LANG EPOKE ER SNART OVER. På kommende årsmøte i mai velger jeg nå å takke av som Leder i Landsrådet. Siden inntreden i organisasjonen faktisk helt tilbake til midten av 80-tallet - har jeg innehatt lederfunksjonen i ganske mange år, avbrutt av enkelte perioder hvor andre har tatt stafettpinnen. Alle disse år i ledertrøya, tar jeg som en tillitserklæring og utrykk for at medlemmene har vært rimelig fornøyd med vår felles innsats i styret. Det er viktig å understreke at øvrige styremedlemmer har vært helt avgjørende ift at jeg har følt det meningsfylt og interessant å inneha denne funksjonen. I alle styresammensetninger har det alltid vært en genuin vilje og engasjement blant alle, for i fellesskap å nå organisasjonens mål. Fredrik Langfeldt, styreleder Jeg føler derfor for å gi en spesiell takk og honnør til alle disse som i mange år har vært med å bidra. Også det å lære å kjenne så mange fantastiske personer blant medlemmene, og muligheten til å tilegne meg så vel kunnskaper, erfaringer samt aktivt å delta i vår bransjes utvikling, har gitt mye. I utgangspunktet var Landsrådet en interesseorganisasjon først og fremst representert ved daglig ledere, med 1 konferanse i året. Prosessen med å åpne for at også arbeidsledere og andre medarbeidere skulle få en arena å møtes på, minnes jeg som en spesiell opplevelse. Det handlet om å endre lederes holdninger ift å imøtekomme også øvrige medarbeideres behov for en mer aktiv deltagelse. Etter noen runder ble en egen Arbeidslederkonferanse etablert, og med 2 konferanser i året fikk vi nå et mye større engasjement i organisasjonen. I kjølvannet av dette registrerte vi også endringer i respekt og holdning blant våre premissleverandører og andre som vi jobbet tett opp mot. Det handlet om å synliggjøre den bredde, troverdighet og engasjement innenfor det området vi i fellesskap jobbet for. Som det siste, har vi nå fått etablert muligheten og tilrettelagt for at også våre tjenestemottakere skal kunne delta i organisasjonens fellesskap. Fra tidlig av hadde vi som ambisjon samt mål å kunne bidra til at også gruppen vi jobber for, skulle kunne gis mulighet for aktiv deltagelse som et bidrag til sin egenutvikling. Når vi nå er godt i gang med dette, føler jeg at ringen så langt godt på vei er sluttet. Årets tilrettelagte Høstkonferanse vil også i år bli avholdt på hotell Quality33 i Oslo, oktober. Positive tilbakemeldinger samt egne erfaringer fra uttallige konferanser har gitt meg svært gode minner og opplevelser i Landsrådet. Inkludert også de sosiale arrangement forbundet med disse, har dette ofte overskygget det krevende arbeid det faktisk er å planlegge samt gjennomføre slike arrangement. Årets Vårkonferanse arrangeres i Fredrikstad mai. Vi har også denne gang engasjert svært dyktige foredragsholdere innenfor tema som vi håper er av bred interesse. Forhåpentlig treffer jeg mange av dere på Vårkonferansen. Til alle dere andre, benytter jeg anledningen her til å takke for alle de fantastiske år som leder i en organisasjon og et fellesskap som vi alle kan være stolte av. På vegne av styret, ønskes vel møtt i Fredrikstad. Fredrik Langfeldt styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@ prima-as.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: 202@uni-k.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. 5 Fr a m t i d s d r ø m m e r 12 Program Vårkonferansen 22 Brukerkonferansen ambassaden KS-Bedrift 26 de l e c t o Op p s u m m e r e r 28 Hjelp til Endring

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 600 personer i totalt 80 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 Ina Kambo og Ingunn Skipnes har skrevet en masteroppgave om drømmenes betydning for voksne utviklingshemmedes eget liv. framtidsdrømmer På hvilken måte uttrykker mennesker med lett grad av utviklingshemming sine framdriftsdrømmer, sett utfra livet her og nå? Dette er utgangspunktet for masteroppgaven til Ingunn Skipnes og Ina Kambo. Intervju med Ina Kambo og Ingunn Skipnes av Jan Peter Hegg. Kambo og Skipnes har benyttet arenaene arbeid, fritid og bosted som en ramme for å få en bedre forståelse for denne viktige spørsmålstillingen. Vi får seinere sjansen til å få et mer utfyllende svar, se sammendrag fra masteroppgaven her i Landsrådnytt. I tillegg skal de holde sitt foredrag «Framtidsdrømmer- En kvalitativ studie av mennesker med lett grad av utviklingshemning og deres drømmer for framtiden» på vårkonferansen i Fredrikstad 14. mai (Se nærmere presentasjon program. ) Det er ikke ofte jeg opplever en forskning og studie som har klart å gi en bedre kvalitativ tilnærming til disse spørsmålene, det er svært prisverdig! Det har ofte vært et en svakhet ved ulike forskningsarbeid, at den kvalitative delen har tapt i forhold til fokus og vektlegging på den kvantitative delen. Ofte sitter en igjen med en følelse av å ikke ha fått gode nok svar på funnene og de konklusjonene som er blitt gitt. Derfor har den tilnærming som Skipnes og Kambo viser til i sin masteroppgave vært etterlengtet, spesielt overfor vår målgruppe. Begrensinger av de andre Hva mener egentlig personer med lett grad av utviklingshemming selv om sine framtidsdrømmer? Hvordan tolker vi svarene? Hvilke begrensninger ser de selv, og hvilke begrensinger settes av «de andre»? Vi har jo erfart noen ganger i livet at våre valg og drømmer stoppes av hva vi tror andre mener vi kan klare. Hvor 5

6 bevisst er utviklingshemmede sine egne muligheter? Selv har jeg hatt stor nytte og glede av å lese oppgaven og fått mange aha-opplevelser. Det har gitt meg nyttige korrektiver når det gjelder min egen samhandling med utviklingshemmede. Jeg stiller spørsmål om; tar jeg meg god nok tid til å lytte, fanger jeg godt nok opp alle drømmene hos den enkelte, tar jeg dette nok på «alvor». Og ikke minst; er jeg gjennom min velmenthet, en «bremsekloss», når jeg korrigerer og gir personen en realitetsorientering til drømmene sine? Jeg bare spør! Men først en kort presentasjon av Ingunn og Ina: Ingunn er i dag ansatt i PPT og jobber som pedagogisk psykologisk rådgiver. Hun er utdannet spesialpedagog ved universitetet i Oslo og har en mastergrad i spesialpedagogikk med fordypning i utviklingshemning. Ina er ansatt som spesialpedagog på skole. Hun er utdannet spesialpedagog ved universitetet i Oslo og har en mastergrad i spesialpedagogikk med fordypning i utviklingshemning. Intervjuet Hei igjen, først vil jeg gratulere dere med at masteroppgaven kom vel i havn. Hvorfor valgte dere denne type problemstilling når dere skulle skrive en masteroppgave? Dere kunne jo metodisk valgt noe enklere! Hva ble dere mest «trigget» av under arbeidet med oppgaven? - Når vi vokser opp er det vanlig at man flere ganger blir stilt spørsmålet; hva ønsker du å gjøre når du blir stor? Vi har mulighet for selv å finne ut hva vi ønsker å gjøre med livet vårt. Vi studerer, prøver oss frem innenfor ulike jobber, og vi bestemmer hvor vi ønsker å bo. Utviklingshemmede har derimot mange mennesker rundt seg som arbeider for å finne ut hva som er best for den enkelte. Flere instanser er innblandet, og ofte med ulike synspunkter. Vi opplevde at det til tider kunne virke ut som om den det egentlig gjelder ble glemt i hele prosessen med å finne ut hva som er best for dens framtid. Vi opplevde at det til tider kunne virke ut som om den det egentlig gjelder ble glemt i hele prosessen med å finne ut hva som er best for dens framtid. Det vises også til at mennesker med utviklingshemning ofte kan ha urealistiske forventninger til seg selv og egen framtid, og at det er nødvendig å realitetsorientere dem. Men vi stiller oss spørrende til om dette vil utelukke dem fra å ha håp og drømmer knyttet til egne muligheter. Vi tenker at det handler om å få mulighet, slik som alle andre, til å bli spurt om egne preferanser og få flere valgmuligheter. Det handler ikke nødvendigvis om å realisere alle drømmene, men om å bli lyttet til som et likeverdig individ. Det vi syntes var spennende med dette prosjektet var å få kunne prate med de det faktisk gjelder, å høre hvilke tanker de hadde rundt eget liv og sin egen framtid. Informantene fremhevet viktigheten av selv å få være med i resonneringen av hva ens framtid skal innebære. I den travle hverdagen går man kanskje ikke like i dypet på hva som kan ligge bak drømmene og ønskene. Dette bør være en oppvekker for alle som jobber med utviklingshemmede og at en er bevisst den makten en sitter med i møte med personer med utviklingshemning. Til slutt: I oppgaven viser dere til mye bra og solid teori. Finnes det god faglitteratur dere vil anbefale leseren i denne sammenheng? Lykke til med foredraget i Fredrikstad! - Funnene ble analysert i teorier om mestring, identitet, anerkjennelse og håp. Her vil vi trekke frem Marcus og Nurius` teori om identitet og det mulige selv (Possible selves), Axel Honneths anerkjennelsesteori, (Kamp om anerkjennelse), Nygårds aktørperspektiv (Aktør eller brikke, søkelys på menneskets selvforståelse) og Lorentzens selvbestemmelsesperspektiv (selvbestemmelse i et psykologisk perspektiv og kommunikasjon med uvanlige barn). I metodedelen hadde vi stor nytte av en antologi skrevet av anerkjente forskere på feltet (Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemning, redigert av Rikke Gjærum). Se neste side for sammendrag av masteroppgaven til Kambo og Skipnes. 6

7 Sammendrag masteroppgave Mennesker med utviklingshemning er en marginalisert gruppe som ofte blir fortolket av andre og har begrenset innvirkning i planleggingen av eget liv. De strukturelle rammene i form av fastlagte tjenester fører til at det gis lite rom for egne ønsker og preferanser. Vårt formål med denne studien var å belyse hvordan mennesker med lett grad av utviklingshemning opplevde sin nåværende situasjon og hvilke tanker og drømmer de hadde for egen framtid. Med utgangspunkt oppgavens formål formulerte vi følgende problemstilling: På hvilken måte uttrykker mennesker med lett grad av utviklingshemning sine framtidsdrømmer, sett ut fra livet her og nå og sine tidligere erfaringer? Vi brukte arenaene arbeid, fritid og bosted som en ramme for å belyse problemstillingen.vi valgte en kvalitativ tilnærming, for å kunne få innsikt i mennesker med lett grad av utviklingshemning sine tanker og drømmer for framtiden. Vi benyttet semistrukturert intervju med hver enkelt informant. I tillegg gjennomførte vi et gruppeintervju for begrepsavklaring.utvalget bestod av seks informanter. Intervjuene ble transkribert, tolket, og analysert i lys av teori om mestring, anerkjennelse, identitet og håp. I beskrivelsen av egne drømmer, la informantene vekt på betydningen av mestringsopplevelser og andres støtte. Tidligere mestringserfaringer ble av flere informanter satt i sammenheng med drømmer for framtiden. Det var hovedsaklig snakk om erfaringer innenfor områder som syntes å være særlig viktige for informantene. Betydningen av andres støtte og bekreftelse på egne drømmer, kom frem blant flere. De viste til behovet for andres støtte og tilrettelegging for å kunne delta på sosiale arenaer. Et savn etter større sosialt nettverk, var gjennomgående. Da andre avfeide ens drømmer, kunne det føre til en type resignasjon. I denne sammenheng ble det uttrykt et ønske etter selv å få erfare hva en kunne få til. Drømmene stod i forhold til ulike personlige sider ved den enkelte som kunne fortelle noe om hvordan de ønsket å fremstå. Flere informanter fortalte at de hadde fått bekreftelse på disse sidene av sine omgivelser. Når en drøm om å bli sjef snarere handler om et ønske om mer ansvar på jobb, eller når en drøm om å bli musiker, handler om opplevelsen av få gå på folkehøgskole og spille gitar med jevnaldrende, ser vi klarere verdien av å høre den enkeltes bakgrunn for sine ønsker. Noen informanter skilte tydelig mellom hva de anså som realistiske og urealistiske drømmer. Andre resonnerte seg frem til drømmer som viste til muligheter. De viste til muligheter mellom to ytterpunkter av det som ble ansett å være for utfordrende, og sin nåværende situasjon. Det kom frem at en ikke trenger å realisere alle drømmer for å ha et godt liv. Likevel ble drømmer beskrevet som viktige å ha, da de blant annet bidro til motivasjon. Drømmen handlet også om planlegging, i det informantene påpekte det å ta en drøm om gangen, og på den måten prioritere de viktigste drømmene. Vi har reflektert over at disse samtalearenaene må skapes slik at personer med utviklingshemning kan få mulighet til å ta aktørrollen. Det handler ikke nødvendigvis om å realisere alle drømmer, men om å få være med i resonneringen i hva ens framtid skal innebære. Når en drøm om å bli sjef snarere handler om et ønske om mer ansvar på jobb, eller når en drøm om å bli musiker, handler om opplevelsen av få gå på folkehøgskole og spille gitar med jevnaldrende, ser vi klarere verdien av å høre den enkeltes bakgrunn for sine ønsker. Således vil kanskje enkelte ha muligheter som kanskje er nærmere enn de opprinnelig skulle tro. 7

8 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no SKAL LEDE NAV-EKSPERTUTVALGET Direktør Sigrun Vågeng er oppnevnt som leder for ekspertutvalget som skal gjennomgå NAV. Målet er å avbyråkratisere etaten til beste for brukerne og å hjelpe flere fra trygd til arbeid. -Jeg ønsker at utvalget skal gi meg gode forslag på hvordan vi kan gå fra byråkratireform til brukerreform. Den enkelte må settes i sentrum, og hovedfokus må rettes mot å hjelpe flere til arbeid og bort fra trygd, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. -Det er viktig å sikre rett kompetanse på de lokale NAV-kontorene. Da må vi tørre å diskutere hvor mange NAV-kontorer vi skal ha, sier statsråden. I Sundvollen-erklæringen varslet regjeringen en full gjennomgang av NAV. Som et ledd i dette arbeidet skal ekspertutvalget vurdere NAV-kontorets virksomhet, oppgaveløsning og brukernes møte med kontoret. Målet er å finne fram til tiltak som kan gi bedre brukermedvirkning og hjelpe flere fra trygd til arbeid. NAV skal bli mindre byråkratisk, og mest mulig av ressursene skal brukes på å følge opp brukerne. Partene i arbeidslivet og representanter for brukerorganisasjonene vil bli invitert til å delta i en referansegruppe for ekspertgruppens arbeide. Ekspertutvalget skal legge fram en delrapport innen 10. september i år, en delrapport 2 innen 15. desember og endelig rapport innen 15. mars Utvalget kan vurdere om delrapport 2 og sluttrapporten skal slås sammen. 8

9 OVERGANGSREGLER FOR NY UFØREPENSJONSORDNING Ny uførepensjonsordning i de lovfestete offentlige tjenestepensjonsordningene er vedtatt av Stortinget og skal etter planen innføres fra 1. januar 2015, samtidig med ny uføretrygd i folketrygden. Nå sendes utkast til overgangsforskrifter på høring. Overgangsreglene innebærer at personer som har uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger når den nye ordningen trer i kraft, får beholde det samme beløpet i uførepensjon som de hadde før overgangstidspunktet. Høringsfristen er 23. mai Den nye uføreordningen blir en nettoordning, og pensjonen skal beregnes som et direkte tillegg til uføretrygden i folketrygden. Det er nødvendig å gi overgangsregler for personer som mottar uførepensjon når den nye ordningen trer i kraft. Forslagene som nå sendes på høring er en oppfølging av Stortingets vedtak. 9

10 Din annonse her? Ta kontakt med annonseansvarlig på com admin Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT prima@prima-as.no 10

11 Din annonse her? Ta kontakt med annonseansvarlig på com 11

12 «NY REGJERING-NYE TANKER -Hvilken retning..?» Konferansen avholdes på Quality Hotel Fredrikstad

13 Program «NY REGJERING-NYE TANKER -Hvilken retning..?» Onsdag 14. mai Kl Registrering Kl Velkommen ved varaordfører Kari Agerup Kl Statssekretær Torkil Åmland Kl Pause Kl Medlem av Arbeids og sosialkomiteen Bengt Morten Wenstøb Kl Kl Pause Kl Kl Kl Kl Årsmøte Kl Guidet tur i gamlebyen for de som ønsker. Kl Kl Middag Torsdag 15. mai Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Pause Pause Det tas forbehold om at programmet kan endres

14 Torkil Åmland Torkil Åmland har siden 2013 vært statssekretær for arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Åmland er utdannet historiker fra UiB. Han har ar- blant annet vært rektor ved Bergen kristne grunnskole Bengt Morten Wenstøb og er medlem av arbeids- og sosialkomiteen.

15 - - - ning. -

16

17 Heidi Kolstø - Tom Åge Myhren - -

18

19 Problemfri IT hverdag Sikre skytjenester på norske servere Adell Group leverer komplette og tilrettelagte skytjenester på norske servere for norske forhold. Flytt dine tjenester og programmer opp i en sikker skytjeneste. Din bedrift og ansatte får nye og åpnere muligheter. Ikke bruk tid, plass og strøm på egne servere og IT drift, en skytjeneste forenkler den daglige drift. Vi vet at sikkerhet og personvern på dagens moderne IT-løsninger er essensielt for din bransje, derfor har vi sterkt fokus på dette. Support har høy prioritet hos oss, våre medarbeidere står klar til å hjelpe deg 24/7. Alt leveres med den største vennlighet! adell.no Besøk vår nettside for mer informasjon om våre tjenester. Eller kontakt oss for en uforpliktende samtale på telefon Adell Group AS Kvalamarka 16, 5514 Haugesund, Tel: , post@adell.no Vi benytter anledningen til å gratulere Astafjord Vekst AS vinner av mobil tablet konkurransen! I anledning vår IT undersøkelse for arbeidsmarkedsbedrifter.

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby LAFY v/ Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2013 ta kontakt med oss på telefon eller . Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

22 Gjengen fra Uni-K. Fra venstre: Jon Kristoffer Nilsen, Andrew Wiik, Lillian Pedersen og Morten Enge - alle tillitsvalgte ved Uni-K. HØSTkonferansen 2013 Årets høstkonferanse i Oslo kunne by på mye forskjellig. Foredrag om verdighet og selvrespekt, teknikker for å takle negative tankemønstre og adferdsendring og endringsavtaler var viktige innslag under konferansen. Tekst og bilder av David Auby Årets høstkonferanse ble denne gangen arrangert i Oslo. Temaet, Det er meg det gjelder. Jeg er klar for nye oppgaver, vakte begeistring hos de mange motiverte deltagerne som kom reisende fra både fjern og nær. Til deltagernes store overraskelse var det selveste ordfører Fabian Stang som åpnet konferansen. Etter åpningstalen ba han deltagerne om å komme fram til èn viktig sak som han selv skulle sørge for at ble fulgt opp. Geir Smeby, Generalsæretær i Special Olympics Norge, var første foredragsholder ut. Han snakket om verdighet og trakk inn eksempler fra både sport og arbeidsliv. Neste på programmet var psykolog Ove Heradstveit som holdt et foredrag om hverdagsproblematikk og ga gode råd om hvordan man kan overvinne negative tanker som kan ta styring - spesielt under stress. 22 Under dag to var det Jonny Finnstad og Monica Vandbakk fra Mjøsen bo og habiliteringssenter som sto for dagens hovedforedrag. De snakket om en viktig problemstilling som gjelder alle uansett situasjon: hvordan skape gode vaner ved å lage avtaler med seg selv og omverdenen. Å endre dårlige vaner krever stor innsats - Vandbakk og Finnstad ga tilhørerne ammunisjon til å gjøre dette endringsarbeidet.

23 bildegalleri fra konferansen Ordfører Fabian Stang og LAFYs styreleder Fredrik Langfeldt i prat etter ordførerens åpningsinnlegg. Psykolog Ove Heradstveit ga oss gode råd for å takle negative tankemønstre i hverdagen. En glad gjeng under festmiddagen første dag. Marit Sandberg, daglig leder i Asker produkt, ble hedret for lang og tro tjeneste under årets høstkonferanse. Jan Peter Hegg hedres for uvurderlig innsats for LAFY gjennom flere år - her med Audun Auby og Fredrik Langfeldt. Spente deltakere rett i forkant av konferansens start. 23

24 ambassaden ks-bedrift KS-Bedrift omtaler seg selv som en ambassade for sine medlemmer. Til tross for bedriftens størrelse og innflytelse er det fremdeles en del som ikke helt vet hva KS gjør og står for. Vi i Landsråd-nytt tok en prat med direktør Bjørg Ravlo Rydsaa for å videreformidle noen svar til våre lesere. intervju med Bjørg Ravlo Rydsaa KS Bedrift er ikke kjent for alle i LAFY. Hva er KS Bedrift, direktør Bjørg Ravlo Rydsaa? - På samme måte som KS, kommunesektorens organisasjon, organiserer kommuner og fylkeskommuner, organiserer KS Bedrift kommunenes og ideelle bedrifter. Vi er en fullservice arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for våre medlemmer. Noe av det som preger vår virksomhet, er at vi er vant til å jobbe for medlemmer som ligger i spennet mellom børs og katedral. Vi har samfunnsansvarlig forretningsdrift som visjon. Du sier at dere er en arbeidsgiverorganisasjon. Kan du si litt mer om det? - Vi bruker ofte å si at vi er personalavdelingen til medlemmene våre. Det er nemlig svært krevende å være en seriøs arbeidsgiver i dag. Og skal en rekruttere og beholde god arbeidskraft, er det viktig å ha god standard på dette arbeidet. Men en skal være en rimelig stor bedrift etter norsk målestokk for å kunne ha en egen personalavdeling. Derfor har vi satset mye på rådgivning til medlemmene våre innen arbeidsgiverservice. Det får vi også mye positiv tilbakemelding på. Vi satser også på interessepolitikk. Derfor har vi egne utvalg som jobber for å påvirke rammebetingelsene til våre forskjellige bransjer. Vi opplever god tilgang til både det politiske miljøet og departementer og direktorater. I tillegg kan vi bruke KS konsultasjonsordning med Regjeringen noe som gir en direkte kanal til regjeringen som ingen andre har. Jeg ser at dere også kan bidra med ting utover arbeidsgiverspørsmål og interessepolitisk kompetanse. Kan du si litt om det? - Ja, da vil jeg trekke frem to ting. Det ene er vår juridiske kompetanse. Vi opplever at stadig flere trenger slik kompetanse. Ikke minst er EØS-regelverket om offentlig støtte og offentlige anskaffelser aktuelt. Men vi ser også stor etterspørsel innen områder som avtalerett og selskapsrett. Denne kompetansen, i kombinasjon med at vi kan kommunal sektor, gir oss tyngde på området. På mange måter er KS Bedrift en ambassade i hovedstaden for våre medlemmer. Det andre jeg vil nevne er styring og ledelse av kommunalt eide selskaper. Her har vi en nisje som få kan matche. En utfordring med å være offentlig eid, kontra det å være privat eid, er behovet for å holde orden på roller. Dette holder vi kurs om, og vi kan komme til den enkelte bedrift for å bevisstgjøre. Her er det et stort behov. Vi får dessuten veldig gode tilbakemeldinger på våre opplegg. Etter det vi forstår har KS Bedrift nå fått en mer selvstendig status. Hva ligger i det og hva er formålet her? - Fra nyttår av ble vi en selvstendig organisasjon, det vil si at vi ble et eget rettssubjekt. Men vi er likevel nært tilknyttet KS. Vi har blant annet en politisk, faglig og administrativ samarbeidsavtale. På den ene siden står vi nå friere i forhandlinger, og kan bedre bidra til å utvikle et fremtidsrettet avtaleverk for bedriftsmedlemmene. På den andre siden beholder vi nærheten til våre bedrifters eiere kommunene noe som er en av våre styrker. På samme måte som kommunalt eide bedrifter må ha en god dialog med sine eiere, er det viktig for KS Bedrift å ha en god dialog med KS. Det gir oss og KS mulighet til å samarbeide der vi har felles interesser. Samtidig har vi frihet til å hevde egne meninger. Jeg ser at dere av og til omtaler KS Bedrift som en ambassade, hva legger dere i det? - På mange måter er KS Bedrift en ambassade i hovedstaden for våre medlemmer. Bedriftene våre er jo 24

25 spredt rundt i hele landet. Så vi representerer dem i forhandlinger, og vi representerer dem overfor byråkrater og politikere. I tillegg holder vi blikket på ting som skjer i EU-hovedstaden Brussel ikke minst gjennom å delta i flere europeiske paraplyorganisasjoner. Så på samme måte som en ambassade fremmer et lands interesser, skal KS Bedrift fremme sine medlemmers interesser både i arbeidsgiverspørsmål og i andre interessepolitiske spørsmål. Hvem kan være medlemmer, kan du si litt om det? - Ja, enten må man være eiet av en kommune helt eller delvis eller så må man levere en offentlig tjeneste. Så medlemmene i LAFY er helt klart innenfor. Jeg har også lyst å si at jeg har stor tro på den type bedrifter som er medlemmer i LAFY. Slike bedrifter blir bare viktigere i fremtiden. I utvalget som så på arbeidsrettede tiltak, NOU 2012:6, gikk både KS og KS Bedrift inn for modell 1 med blant annet forhåndsgodkjenning. Det er fordi vi tror mer på videreutvikling av alt det gode som skjer, enn på store omveltende reformer. Det passer også inn i vår filosofi om at lokal verdiskaping og samfunnsutvikling går hånd i hånd. FAKTA OM KS-BEDRIFT Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for lokale og regionale bedrifter Uavhengig organisasjon som likevel er del av KS-systemet Tilgang på KS konsultasjonsordning med Regjeringen og tunge beslutningstagere i det politiske miljøet De 520 medlemmene er lokalt forankret, etablert for å løse viktige samfunnsoppgaver og skal drive sunn forretningsvirksomhet Medlemmene jobber med alt fra tekniske tjenester som kraftforsyning, gjenvinning og havnedrift til tjenester der mennesket står i fokus som krisesentre, rehabilitering og kulturtilbud Er medlem av CEEP som gir gode nettverk og påvirkningskanaler inn mot EU Spesialkompetanse på kommunalt eierskap God på selskapsetablering i kommunal sektor Tilbyr juridiske tjenester og konsulenttjenester til gunstige priser Holder skreddersydde kurs og konferanser for medlemmene Høres interessant ut, men det høres nesten litt dyrt ut også med alt det dere driver med. Nei, vi har konkurransedyktige betingelser, så her får en mye for pengene avslutter Bjørg Ravlo Rydsaa. Bjørg Ravlo Rydsaa, direktør KS-bedrift 23