Årsrapport 2014 FORFI kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 FORFI kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken ( ) Året 2014 En viktig oppgave i 2014 har vært å utvikle et godt utgangspunkt for en ny satsing på kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken fra 2015 av. I den forbindelse er FORFI blitt evaluert av et internasjonalt ekspertpanel. For øvrig har programmet i 2014 fokusert på prosjektoppfølging og dialog og læring knyttet til resultatene fra de innvilgede prosjektene. FORFI arrangerte en større konferanse i februar 2014 innenfor temaet "Grensesprengende forskning og innovasjon hva kreves?". Konferansen samlet over 300 deltagere til læring og diskusjon, med bidrag fra både nasjonale og internasjonale forskere og myndigheter, og med omfattende mediedekning. Programmets overordnede mål/formål Forsknings- og innovasjonspolitikken spiller en stadig viktigere rolle for fremtidig verdiskapning, velferd og kulturell utvikling. FORFI skal utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen på feltet samt fungere som en arena for læring og dialog mellom forskere og brukere. Dette hovedmålet kan splittes i to og konkretiseres: Utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken: Sikre forskning med stor grad av relevans for politikkutforming og av høy internasjonal vitenskapelig kvalitet Styrke metode og teoriutvikling innen feltet for å sikre videreutvikling av forskningsområdet Fremme komparative studier, gjerne på nordisk basis Fremme samarbeid mellom fag, disipliner og forskningstradisjoner Vektlegge internasjonalt samarbeid Fungere som en arena for læring og dialog mellom policyutviklere og forskere: Skape arenaer for dialog og læring mellom policyutviklere og forskere med fokus på ulike forsknings- og innovasjonspolitiske problemstillinger Legge til rette for dialog mellom brukere og forskere i søknads- og utvelgelsesprosessen Skape dialog mellom brukere og forskere i oppfølgingen av støttede prosjekter Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 17,4 millioner Forbruk i 2014: 11,8 millioner Programmets finansieringskilder i 2014: Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet Antall og type prosjekter i 2014: 6 forskerprosjekter

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer FORFI er et femårig forskningsprogram med et bredt tematisk nedslagsfelt og ambisiøse mål. Programmet har hatt to store utlysninger, supplert med noen mindre utlysninger som skal bidra til å øke kunnskapen om relevante temaområder og peke på framtidige forskningsbehov. FORFI har valgt ut to hovedtema for sine utlysninger; «Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i møte med forskningens globale strukturendringer» og «Forskning og nytte virkemidler, resultater og effekter av forskning og innovasjon». Ved inngangen til 2015 er 8 av de 14 forskerprosjektene avsluttet. De 6 forskerprosjektene som pågår fremdeles er merket med * i figuren under: Prosjektleder Institusjon Søknadstype Prosjekttittel Tidsperiode (f.o.m.- t.o.m.) Midttun BI Forskerprosjekt CSR as a Strategic Tool for Sustainability- Focused Innovation in Small and Medium Sized Enterprises Total ramme Stensaker NIFU Forskerprosjekt Structures in Strategising Castellacci NUPI Forskerprosjekt Innovation and Defence Industrial Policy: Creating a Common Strategy for Institutions with Different Goals and Approaches to Policy- Making Langfeldt NIFU Forskerprosjekt Coping with globalization: How do policies to promote excellence affect the research community? Foss Universitetet i Tromsø Forskerprosjekt From University research to implementation and commercialization of innovations - a comparative study. Gulbrandsen UiO Forskerprosjekt Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences Gornitzka UiO Forskerprosjekt European Flagship Universities: balancing academic excellence and socio-economic relevance Gjelsvik IRIS Forskerprosjekt University-firm linkages as drivers of innovation Klitkou NIFU Forskerprosjekt Role of demonstration projects in innovation: transition to sustainable energy and transport Jakobsen Rasmussen Høyskolen i Bergen Universitetet i Nordland Forskerprosjekt Forskerprosjekt How can policy makers create industrial clusters? The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway Barth UiO Forskerprosjekt Measuring the scientific and economic results of research inputs Castellacci NUPI Forskerprosjekt R&D Policy by Sector: A Cross-Country Investigation Pedersen SNF Forskerprosjekt MISSING - Measuring Innovation in Service Systems; Indicators on New Grounds * * * * * *

3 Mål 1: Utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken Fire forskerprosjekter ble avsluttet i 2014: Prosjektet Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences har gitt en bedre forståelse av samspill for helseinnovasjon mellom universiteter, sykehus, bedrifter og andre aktører. Prosjektet har så langt produsert 2 artikler i periodika og serier, 19 brukerrettede formidlingstiltak og 5 allmennrettede. Prosjektet "From University research to implementation and commercialization of innovations - a comparative study" har gitt økt innsikt i universiteters entreprenøraktiviteter og hvordan de bidrar til innovasjon gitt de samfunnsmessige og institusjonelle omgivelser de er en del av. Prosjektet har så langt produsert 24 artikler i antologier, 22 artikler i periodika og serier og 36 brukerrettede formidlingstiltak. Prosjektet "University-firm linkages as drivers of innovation har gitt en bedre forståelse av hvordan samarbeid mellom universiteter og næringsliv kan bidra til økt verdiskaping, med et spesielt fokus på koblingen mellom universitetenes strategier og regional næringsutvikling. Prosjektet har så langt gjennomført 17 brukerrettede formidlingstiltak og 9 allmennrettede. Prosjektet "How can policy makers create industrial clusters?" har gitt økt kunnskap om hvordan klyngeprosjekter kan innrettes både for å bidra til mer innovasjon blant sine medlemmer, samt gitt en bedre forståelse av hvordan klyngeprogrammet som helhet kan ses på som et virkemiddel som kan legge til rette for nyskaping og omstilling i norsk næringsliv. Prosjektet har så langt produsert 3 artikler i antologier, 3 artikler i periodika og serier, 4 brukerrettede formidlingstiltak og 3 allmennrettede. Mål 2: Fungere som en arena for læring og dialog mellom policyutviklere og forskere FORFI gjennomførte sin årlige konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken i februar 2014 innenfor temaet "Grensesprengende forskning og innovasjon hva kreves?". Konferansen samlet over 300 deltagere til læring og diskusjon, med bidrag fra både nasjonale og internasjonale forskere og myndigheter. Konferansen fikk omfattende mediedekning med førstesideoppslag i Aftenposten, intervju i Dagsnytt 18, etc. Rapporten "Room for increased ambitions?" som ble utarbeidet til konferansen var en av Forskningsrådets mest omtalte saker i Det er også gjennomført betydelig aktivitet i regi av prosjektene for å legge til rette for læring og dialog mellom policyutviklere og forskere. Hoveddelen av prosjektene har opprettet referansegrupper bestående av sentrale brukere. Gruppene involveres i hovedsak i prosjektet gjennom en oppstartsworkshop, et midtveismøte og en avslutningsworkshop som gjerne også samler brukere utenom den originale referansegruppen. Gjennom slik interaksjon i ulike nøkkelfaser under prosjektets gang skapes det rom for å diskutere og redefinere prosjektenes forskningsspørsmål, preliminære funn, de endelige resultatene og eventuelle policyimplikasjoner av disse. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 6 prosjekter Prosjektledere: 6 totalt, herav 1 kvinne 3

4 Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 28 Publisert artikkel i antologi 17 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets 90 målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, 10 høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 11 FORFIs sterke vektlegging av interaksjon med brukerne gjør seg gjeldende gjennom det høye antallet publikasjoner og møter rettet mot prosjektenes målgrupper. Aktiviteten i prosjektene er i tråd med forventningene. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Fire Forskerprosjekter ble avsluttet i 2014, med gode resultater. Samlet sett har de fire prosjektene resultert i 27 artikler i antologier og 27 artikler i periodika og serier. FORFI ble evaluert av et panel bestående av nordiske forskere og brukere som arbeider med kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. Overordnet anså panelet at Forskningsrådet har lykkes med å etablere et relevant program med riktige mål. Panelet var imidlertid usikre på om FORFI-programmet har lykkes med å innfri målsetningene. I den forbindelse understreket de at dokumentasjonsgrunnlaget deres var begrenset idet halvparten av FORFI-prosjektene fortsatt pågikk. Hverken resultater eller effekter av prosjektene kunne måles fullt ut på evalueringstidspunktet. Panelets vurderinger var derfor forsiktige og bør leses i lys av dette: Panelet anbefaler at et fremtidig program fastholder ambisjonen om å skape betingelser for så vel kunnskapsutbygning som styrket dialog og læring mellom forskere og brukere. En forutsetning for å nå begge disse målene er at programmet legger hovedvekten av innsatsen på forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Det anbefales at prosjektene går over lengre tid og at det åpnes for større prosjektbevilgninger. Både god forskning og oppbygning av nye forsker-bruker samarbeid tar ofte mer tid enn to år. Det anbefales at satsninger innenfor et fremtidig program stimulerer til samarbeid mellom forskningsmiljøer som er aktive innenfor FoI-forskning. Panelet finner at internasjonalt samarbeid med førende miljøer på feltet bør prioriteres høyere enn nasjonalt samarbeid Panelet anbefaler at Forskningsrådets programmer som støtter forskningsprosjekter med relevans for forsknings- og innovasjonspolitikken i større grad koordineres eller slås sammen. Ett samlet program vil kunne øke samlet prosjektportefølje og gi mulighet til større satsninger. 4

5 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: FORFI skal skape arenaer for dialog og læring mellom policyutviklere og forskere. Som et minimum skal det organiseres en større forskningspolitisk konferanse per år. I 2014 var temaet for konferansen "Grensesprengende forskning og innovasjon hva kreves?". Konferansen samlet over 300 deltagere til læring og diskusjon, med bidrag fra både nasjonale og internasjonale forskere og myndigheter. Driftsrelaterte aktiviteter: FORFI har hatt et programstyremøte i 2014 i tilknytning til konferansen i februar. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det var ingen søknadsbehandling i Høydepunkter, resultater og funn Fire forskerprosjekter ble avsluttet i 2014: Prosjektet Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences" har sett på medisinsk innovasjon i et samspillsperspektiv. STILS har samlet inn nye og til dels unike data om innovasjonssamspill mellom bedrifter, universiteter og sykehus, med to hovedspørsmål: Hva er de viktigste barrierene i slikt samspill? Er det synergier eller spenninger mellom forsøk på innovasjon i offentlige helse- og omsorgstjenester og ønsket om industriutvikling basert på disse innovasjonsprosessene? Sammenlignet med tidligere undersøkelser har STILS-prosjektet sett spesielt på universitetssykehusenes rolle, særlig i Norge, men også med noen data fra Danmark. Prosjektet har to hovedbudskap til utforming av politikk for helseinnovasjon: Det er relativt stor avstand mellom innovasjonspolitikken og helsepolitikken. Systemet for helseinnovasjon formes i stor grad av initiativer og perspektiver fra helsepolitikken, hvor forståelsen av hva innovasjon er, varierer mye. Bedre koordinering mellom politikkområdene er derfor ønskelig. Sykehusene har ganske velutviklede systemer for å håndtere egne ideer og kommersialisere resultater fra forskning i universiteter og sykehus, og samarbeider i utstrakt grad med universitetene både om forskning og innovasjon. Men det er en rekke uløste utfordringer knyttet til hvordan sykehus fungerer i andre roller. Særlig er det behov for at sykehusene utviklers seg til en bedre partner for næringsliv og brukere slik at innovasjoner med opprinnelse utenfor helsevesenet får den støtte som er nødvendig. Prosjektet "From University research to implementation and commercialization of innovations - a comparative study" har gitt økt innsikt i universiteters entreprenøraktiviteter og hvordan de bidrar til innovasjon gitt de samfunnsmessige og institusjonelle omgivelser de er en del av. Samlet sett har prosjektet klare implikasjoner for hvordan universitetene bedre kan tilrettelegge for kommersialisering av forskning og forbedre entreprenørskapsutdanningen. Dette følges opp i en stor komparativ undersøkelse av ti universiteter i ulike regioner i Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA som viser at en effektiv entreprenøriell arkitektur for samfunnsoppdraget er avhengig av kultur, ledelse, nettverk, strategi og struktur. Utviklingen av en slik arkitektur må være i samsvar med normative og kognitive kulturelle holdninger til entreprenørskap på universitet og instituttnivå, samt den omkringliggende region. Integrasjon av forskning, utdanning og samfunnsoppdrag er en svært utfordrende oppgave for universitetene. Det krever en langsiktig satsing for å skape bærekraftige endringer og finansieringspolitikk med langsiktige mål. 5

6 Prosjektet University-firm linkages as drivers of innovation retter søkelyset på interaksjonen mellom universiteter og bedrifter, med hovedvekt på bedriftenes behov og motivasjon for et samarbeid med akademia. Prosjektet er primært basert på komparative case studier. De tre casene er Universitet i Stavanger (UiS), Universitetet i Nordland (UiN) og Det arktiske universitetet i Tromsø (UiT). Med utgangspunkt i et evolusjonært perspektiv på næringsutvikling, trekker de følgende tre konklusjoner: a) næringsutviklingen i de tre regionene kan beskrives langs fire ulike utviklingsbaner, b) de regionale utviklingsbanene er i stor utstrekning basert på de komparative fortrinn gitt ved de respektive regionenes naturressurser, og c) universitetene bidrar i praksis til verdiskaping i de fire utviklingsbanene, dels ved at de tilpasser sin forskning til dem, dels ved at de selv aktivt utformer banene. Universitetenes strategier er dels intensjonelt planlagt, dels vokst fram i samhandlingen mellom forskere og bedriftene. De fire utviklingsbanene må oppfattes som idealtyper, og kan beskrives slik: 1. Framvekst av nye næringer 2. Framvekst av ny næring i regionen, men importert utenfra 3. Fornyelse av eksisterende næring, f. eks. gjennom diversifikasjon 4. Oppgradering av eksisterende næringer. Prosjektet konkluderer med at universitetsstrategier for regional næringsutvikling vil ha større effekt om de tar utgangspunkt i regionenes ulike utviklingsbaner og komparative fortrinn. Kopiering av suksessrike regioner og universiteter (som Boston og Silicon Valley) er en dårlig strategi. Utfra et bedriftsperspektiv finner prosjektet at følgende mekanismer kan føre til fruktbare relasjoner med et universitet: a) investeringer som er relasjonsspesifikke, f. eks. opprettelse av felles sentre, lange rammekontrakter, og doktorgradsløp; b) utnytte komplementær kompetanse og ferdigheter, f. eks. gjennom gjensidig forståelse av hverandres roller og sterke sider; c) omfattende kunnskapsflyt mellom partnerne, f eks. i felles prosjekter eller opprettelse av rutiner for kunnskapsdeling som legger til rette for overføring, rekombinasjoner eller utvikling av ny kunnskap; og d) effektive styringsmekanismer, dels i form av formelle kontrakter som angir eierrettigheter, dels gjennom såkalte relasjonskontrakter basert på tillit og åpenhet. Prosjektet "How can policy makers create industrial clusters?" har sett på hvordan klyngeprosjekter kan innrettes både for å bidra til mer innovasjon blant sine medlemmer, og hvordan klyngeprogrammet som helhet anses som et virkemiddel som kan legge til rette for nyskaping og omstilling i norsk næringsliv. Det er gjennomført dybdestudier av tre utvalgte prosjekter i ARENA-programmet, og på basis av disse studiene pekes det på at det er særlig tre forhold som er viktig for at klyngepolitikken skal gi en merverdi dvs. at det enkelte klyngeprosjektet bidrar til en merverdi for den aktuelle næringsklyngen: Klyngeprosjektene må ikke defineres for smalt. Det er viktig at innretningen av klyngeprosjektene sikrer at man stimulerer til innovasjon gjennom samhandling mellom relaterte bransjer og institusjoner. Mye av den bransjeoverskridende samhandlingen skjer hvor det er geografisk nærhet mellom aktørene, og det er derfor viktig at klyngeprosjektene ivaretar det regionale blikket og sikrer en koordinering og samhandling mellom sterke og relaterte bransjer i regionen hvor klyngen er forankret. Det å fokusere på klynger som teknologi- eller kunnskapsplattformer som kan bidra til vekst innenfor ulike relaterte bransjer/markeder kan følgelig være mer hensiktsmessig enn en snever definisjon av klynger med utgangspunkt i et markedsfokus og en tradisjonell verdikjedetenkning. Klyngeprosjektene må ivareta det lange perspektivet. Klyngeprosjektene skal ikke primært støtte utvikling i enkeltbedrifter. Isteden må innsatsen blant annet rettes mot å utvikle en felles klyngeidentitet, sikre utvikling av en innovasjonsinfrastruktur, styrke kompetansebasen i klyngen, og bidra til en systematisering av teknologi og markedstrender. Klyngeprosjektene må også fasilitere koblinger på tvers av bransjer, systemer og institusjoner, og gjennomføre aktiviteter som ikke umiddelbart prioriteres i den enkelte bedrift. 6

7 Klyngeprosjektene må sikre utvikling og fornyelse av næringslivet. For ARENAprogrammet dreier dette seg blant annet om å iverksette prosjekter som kan stimulere til utvikling av nye næringsspor ( path creation ). Her inkluderes blant annet næringsvirksomhet som har sin opprinnelse i kommersialisering av forskning, eller nye miljøer som oppstår i skjæringspunktet mellom etablerte bransjer og sektorer. For prosjekter innenfor NCE og GCE-satsingen vil det handle om å rette søkelyset mot fornyelse av eksisterende næringsspor ( path renewal), eksempelvis gjennom større innsalg av forskningsbaserte innovasjoner eller gjennom at bedriftene diversifiserer inn i nye markeder. Dersom man ikke fokuserer på endring og fornyelse er det en fare for at innovasjon- og klyngepolitikken i for stor grad bidrar til at etablerte næringsstrukturer, arbeidsmodeller og praksiser videreføres ( path extension ). Mer av det samme kan på sikt resultere i en lock-in situasjon. 7