Virksomhetsplan for Kurland barneskole

Transkript

1 Virksomhetsplan 2015 for Kurland barneskole vedtatt i møte i Samarbeidsutvalget ved Kurland barneskole 5. mars Læring gjennom trygghet og trivsel

2 2 kommunes verdisett: Framtidsrettet. Åpen. Respektfull. Troverdig. Når ting endres hurtig kommer reglene til kort, mens verdiene skaper retning og gir nødvendig fleksibilitet Sitat fra Vi i. Plattform for ledelse og medarbeiderskap De fire verdiene kan konkretiseres på følgende måte: Framtidsrettet vi er pådrivere for at sarpsborgsamfunnet kan møte morgendagens utfordringer vi gir rom for utvikling og forbedring vi er modige og tør å finne nye løsninger Åpen vi inviterer til samarbeid og medvirkning vi legger til rette for innsyn vi møter hverandre med raushet Respektfull den enkelte blir sett og hørt vi respekterer mangfold og ulikheter Troverdig det er samsvar mellom ord og handling vi er forutsigbare og profesjonelle

3 3 Virksomhetsplan for KURLAND barneskole år RAMMEFORUTSETNINGER OG ORGANISERING Virksomhetsplanen skal gi en oversikt over rammebetingelser, organisering, mål, tiltak og prioriteringer for budsjettåret Den er både et internt styringsdokument for ansatte og skolens ledelse og er en del av kommunes helhetlige styringssystem. I tillegg gir planen informasjon til foreldre/foresatte, skoleeier og andre som ønsker å få kunnskap om virksomheten ved Kurland barneskole. Planen synliggjør også hvordan skolen følger opp mål og tiltak som er vedtatt i kommunes planer for oppvekstområdet. Planen gir ingen uttømmende informasjon om virksomheten ved Kurland barneskole, men beskriver prioriterte utviklingsområder for Målene er stort sett lagt til skolenivå, noe som innebærer at team/årstrinn må konkretisere målene videre inn i skolehverdagen. Elever Enhet Kurland barneskole er organisert som en enhet i kommuneområde Oppvekst. Enheten har skoleåret 2014/2015 ca. 465 elever fordelt på 21 klasser, inklusiv Regnbuen som er en forsterket avdeling. Elevtallet har gått en del ned de siste 3 årene, men ser ut til igjen å ha stabilisert seg. Høsten 2014 startet det 60 elever i klasse på Kurland, mens det høsten 2015 blir ca. 80 nye 1. klassinger. Dette årskullet er spesielt stort for alle skolene i. Skolefritidsordningen (SFO) omfatter ca. 180 elever på småskoletrinnet (160 hele plasser). Kurland barneskole har også en forsterket avdeling. Avdeling Regnbuen gir opplæringstilbud til elever med store og sammensatte funksjonshemninger på barnetrinnet, ved noen tilfelle også til elever som tilhører ungdomstrinnet. Avdeling Regnbuen ble fra organisert som en avdeling under Enhet spesialpedagogiske tiltak, og enhetsleder der har det økonomiske og personalmessige ansvaret for avdelingen, herunder ansvaret for å fatte vedtak om spesialundervisning for elevene. Daglig ledelse er delegert til teamleder for Regnbuen. Teamleder på Regnbuen har også ansvaret for Maren Juel og Studio på hhv. Hafslund barneskole og Hafslund ungdomsskole. Regnbuens elever er elever ved Kurland barneskole og har tilhørighet til sine respektive klasser på Kurland og deltar i klassens læringsarbeid, i den grad dette er pedagogisk forsvarlig.

4 4 Bemanning Skoleåret 2014/2015 er det i alt 62 personer ansatt ved enhet Kurland barneskole og SFO. I tillegg er ca. 30 personer tilknyttet avdeling Regnbuen og deltar i skolens faglige og sosiale liv. Skolens ledelse består av rektor/enhetsleder, to inspektører/teamledere og en SFOleder/teamleder. I tillegg har enheten en merkantil stilling, som også betjener avdeling Regnbuen. Det pedagogiske personalet består av 38 lærere/adjunkter/lektorer. I tillegg har skolen 5 skoleassistenter og 2 vernepleiere/barne- og ungdomsarbeidere. Skolefritidsordningen har 14 ansatte, herav 2 med fagbrev barne- og ungdomsarbeider og 1 hjelpepleier, i tillegg til SFO-leder/teamleder med høgskoleutdanning i full stilling. Oversikt over bemanning/årsverk pr. 1. mars 2014 Antall personer Årsverk Pedagogisk personale i undervisningsstillinger (lærere, adjunkter, lektorer etc.) Assistenter/fagarbeidere i skole 5 2,9 Andre ansatte (vernepleiere, fagarbeidere) 2 1,1 Ledelse (rektor, inspektører og SFO-leder) 4 4,00 Assistenter/fagarbeidere i SFO 13 5,91 Merkantil funksjon 1 0,7 Skolen har i tillegg følgende funksjoner, der ansatte har redusert undervisningsplikt for å ivareta oppgaver knyttet til drift av skolens pedagogiske arbeid: Sos.ped Spes.ped IKT Bibliotek En del av elevene med annen etnisk bakgrunn får tospråklig assistanse på skolen. Etter gjeldende retningslinjer gitt fra departementet, skal morsmålsundervisning gis som støtte for å lære fag og norsk. Når elevene har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning, er det hjemmets oppgave å sørge for videre morsmålsundervisning. Inneværende skoleår gis det tospråklig assistanse på 5 språk (polsk, somali, thai og arabisk og kurdisk). Dette utgjør 14 undervisningstimer pr. uke. I tillegg har skolen en to-språklig assistent en dag pr uke som er med både i undervisningen og i SFO. De to-språklige lærerne er ansatt i Norsksenteret og årsverk til disse stillingene inngår derfor ikke i matrisen over.

5 5 Økonomiske rammer Enhet Kurland barneskole er tildelt en ramme for 2015 på kr Rammen er den totale driftsrammen for enheten for hele kalenderåret. I tillegg kommer inntekter fra SFO. Kostnader til grunnskoleskyss, leirskole og moderasjoner i SFO dekkes av kommuneområde oppvekst. Rammens kronebeløp er tilnærmelsesvis lik den som enheten fikk for Enhetens økte lønnskostnader og den generelle prisstigningen innebærer imidlertid at driftsrammen reelt sett er redusert. Enheten fikk et planlagt underskudd for 2014 og har brukt avsetninger på fond for å komme i balanse. I tillegg til rammen som er tildelt for 2015, har enheten i overkant av avsatt på fond. Budsjettet for 2015 er imidlertid meget stramt og innebærer reduksjon i bemanning for skoleåret 2014/2015. Det vil bli en videre reduksjon i bemanning for skoleåret 2015/2016. Dette medfører at personalressurser må omdisppneres, bl.a. ved at bruk av timer til funksjoner (spes.ped, sosiallærer, IKT) blir redusert. Disse timene vil i stedet bli brukt til undervisning av elever. Gjennom de siste årene har enheten gjort en del investeringer bl.a. etablering av matematikkrom, bibliotek og nye arbeidsrom for lærere. I tillegg er det kjøpt inn nye læreverk og Smartboard til en del klasserom. Noen av disse utgiftene er kompensert gjennom tilskudd fra vedlikeholdsbudsjett i kommune og budsjett øremerket IKT-investeringer. I tillegg har Kurland bruk av avsatte fondsmidler for å dekke opp ekstraordinære kostnader i forbindelse med investeringer og ekstra vedlikehold. 2. GENERELL DEL Visjon og verdier kommunes visjon for oppvekstområdet er: Der barn og unge lykkes! Videre er det vedtatt fire verdier som skal gjennomsyre all virksomhet i kommune. Disse verdiene er følgende: Fremtidsrettet, åpen, respektfull og troverdig. kommunes visjon og verdier gir en ramme for skolens visjon som er: Læring gjennom trygghet og trivsel! Som en nærmere konkretisering av visjonen, har vi som mål at læringsmiljøet ved Kurland barneskole og SFO skal kjennetegnes ved: Tydelige mål med vurdering både av og for læring o Elevene er bevisste på hvilke mål som er satt for opplæringen. o Lærerne gir tydelige tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres og hva elevene kan gjøre for å forbedre prestasjonene sine o Elevene vet hva som trengs for å utvikle seg videre. o Alle elever opplever mestring ved å ha mål som de kan nå. o Elevene får jevnlig anledning til å vurdere progresjonen i egen læring og utvikling. Vurdering skal ikke bare være noe elevene blir utsatt for, men også noe som de deltar i.

6 6 Læringsglede og engasjement o Skolen har engasjerte voksne som er opptatt av den enkelte elevs læring og utvikling. o Skolens ansatte stimulerer elevene til utforskertrang og læringsglede gjennom faglig engasjement og variasjon i arbeidsmåter. o Skolens ansatte legger til rette for et godt samarbeid med hjemmet, med avklarte forventninger fra begge parter om hvordan elevens læring og utvikling kan støttes og utfordres. Gode rutiner o Det er orden i det fysiske miljøet. o Det er ro i arbeidssituasjonen o Det er gode informasjonsrutiner mellom skole og hjem. Kurland barneskole skal ha medarbeidere som: o Er tydelige på et positivt barnesyn, der en har tro på at barnet ønsker å mestre sin egen læring og personlige vekst. o Framstår som tydelige voksne som setter grenser når det er behov for det, ikke først og fremst med henvisning til ulike regelsett, men fordi tydelige voksne evner å definere slike grenser i forhold til den aktuelle situasjonen. o Er tydelige på hvilke forventninger og krav som gjelder o Er støttende og oppmuntrende i sin atferd og forsøker å legge til rette for at barn og unge lykkes i forhold til sitt eget ståsted o Legger stor vekt på å veilede, der det er behov for det. Ledelse og medarbeiderskap Ledelse og medarbeiderskap i kommune I plandokumentene for kommune er ledelse og medarbeiderskap viktige tema. Det er bl.a. uttalt at kommune skal ha tydelige ledere som legger kommunens visjon og verdier til grunn i sitt arbeid. Videre sies det at ledelse i kommune innebærer å skape gode forutsetninger for at alle medarbeidere kan arbeide systematisk og målrettet til beste for brukerne. For å få til dette må lederne ta ansvar for at de viktigste oppgavene prioriteres, innenfor til enhver tid gjeldende økonomiske rammer og andre forutsetninger. kommune har gjennom sine vedtatte verdier (se side 2 i VP) ønsket å få et forsterket fokus på verdibasert lærende ledelse. Dette vil innebære at lederne tar ansvar for at verdisettet omsettes til aktive handlinger i det daglige, og at ledere og medarbeidere utvikler dialogarenaer for læring og forbedring. I rammen av denne arbeidsformen skal lederne involvere, tilrettelegge, støtte og utfordre og begeistre sine medarbeidere. Verdibasert lærende ledelse skal legge til rette for effektive og gode beslutninger, myndiggjorte medarbeidere og stadig utvikling av tjenestene til beste for brukerne.

7 7 Medarbeiderskap handler om å ta ansvar og vise initiativ. Dette innebærer at medarbeiderne ser hva som bør gjøres og sørger for at det blir gjort, uavhengig av hvem som har ansvaret i snever forstand. Stadig økende forventninger til tjenestene og økt kompleksitet i oppgavene, stiller sterkere krav til profesjonalitet og fleksibilitet. Ledelse og medarbeiderskap på Kurland barneskole På Kurland barneskole har vi forventninger til at både elever og ansatte gjør sitt beste! Skolen skal ha et høyt læringstrykk, både når det gjelder elevers og voksnes læring og utvikling. Kurland barneskole har lærere med godkjent undervisningskompetanse i alle lærerstillinger. Mange ansatte har også videreutdanning innenfor ulike undervisningsfag, samt i spesialpedagogikk og leseveiledning/leseopplæring. I løpet av de siste årene har mange lærere tatt etterutdanning i lese- og læringsstrategier, læringsledelse, veiledning, flerkulturell pedagogikk, norsk som andrespråk etc. Skolen har også lærere med spisskompetanse og/eller faglærerutdanning innenfor spesialpedagogikk, leseutvikling, engelsk, mat og helse, kunst og håndverk og musikk. Det legges stor vekt på at ansatte skal få arbeide med det de er gode til og dette gjenspeiles i hvordan personalet disponeres i forhold til ulike arbeidsoppgaver. Skolen har også ansatte med sosialfaglig kompetanse, som sammen med lærerne kan følge opp barn med spesielle behov, utfordringer i klassemiljø, mobbing etc. Enhetens ressurser skal brukes fleksibelt gjennom uken og skoleåret. Det betyr at behov blir drøftet fortløpende og personalressurser blir satt inn der de trengs mest. Behov og tiltak blir samordnet gjennom skolens interne ressursteam, der ledelsen, sosiallærer og spes.ped koordinator, vernepleier/sosialfaglig rådgiver og SFO-leder møter. Ressursteamet har møter 2 3 ganger i måneden. Samarbeid mellom skolens ledelse og tillitsvalgte er viktig for å sikre medbestemmelse, bidra til daglig drift og utvikling av enheten. Tillitsvalgte deltar i HMS-gruppa som møtes hver måned. I tillegg gjennomføres det samtaler mellom enhetsleder og tillitsvalgte, gjennom møter og løpende kontakt i skolehverdagen. Kurland barneskole har et dynamisk og engasjert arbeidsmiljø. På medarbeiderundersøkelser er resultatene meget gode og utfordringen er å vedlikeholde og videreutvikle dette arbeidsmiljøet og de tjenestene vi skal gi innenfor tildelte økonomiske rammer. Utfordringene i skolehverdagen er store og prioritering er en stående utfordring! Den enkeltes bidrag er avgjørende for hvordan skolen som helhet fremstår i møte med elever og foresatte, våre samarbeidspartnere, og hvordan arbeidsmiljøet oppleves internt. I medarbeidersamtalene for år 2015 har vi derfor valgt å sette søkelys på Kurland-kulturen: Hva kjennetegner den, hva synes den enkelte ansatte er verdifullt ved kulturen og hvordan ønsker en å bidra til å videreutvikle kulturen. I medarbeidersamtalene vil også elevenes læring og «livet i klasserommet» ha fokus i samtalene. I forkant av hver medarbeidersamtale gjennomfører en fra ledelsen besøk i klassen, jf «skolevandring».

8 8 Rådsorganer og samarbeid Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Skolens ledelse inviteres til FAU-møter og teamleder/inspektør deltar jevnlig på disse møtene. FAU spiller en viktig rolle i forhold til utvikling av elevenes sosiale miljø og læringsmiljø. De har spesielt vært aktive i forhold til utvikling av uteområdet på skolen og har planer for hvordan det skal oppgraderes videre. Skolen har i tillegg en Gå-til-skolen-gruppe som gjør et svært viktig arbeid for å bevisstgjøre elever og foresatte til å bruke beina på skoleveien. Samarbeidsutvalget (SU) og Skole- og miljøutvalget (SMU) Samarbeidsutvalget (SU) og Skole og miljøutvalget (SMU) skal ha 3 4 møter pr år. Rektor er sekretær for begge utvalgene. SU/SMU skal behandle saker av betydning for skolen og skolemiljøet. Samarbeid hjem - skole Skolens oppdrag kan ikke løses innenfor skolens egne rammer. Samarbeidet mellom hjem og skole er avgjørende, både for den enkelte elevs utvikling og for skolesamfunnet som helhet. Dette samarbeidet skjer først og fremst knyttet til elev/klasse, mellom kontaktlærer, elev og foresatte og mellom SFO og elevenes foresatte. I tillegg er det viktig at foresatte opplever Kurland barneskole som en samlet organisasjon. Det skal være en god balanse mellom hva som er felles for skolen og de særpreg som utvikles i den enkelte klasse, under ledelse av kontaktlærer. Høsten 2013 ble det igangsatt et arbeid med å definere forventninger mellom hjem/skole. Dette «forventningsskrivet» ble bearbeidet videre gjennom våren 2014 og gjort gjeldene fra skoleåret 2014/ MÅL OG TILTAK 2015 De viktigste innsatsområdene i 2015 er følgende: Leseutvikling, lesestrategier og skrivestrategier. Elevvurdering og vurdering for læring Matematikkfaget og regning som grunnleggende ferdighet. Struktur, orden og læringstrykk i klassene Tilpasset opplæring for å gi alle elever et mest mulig optimalt læringsmiljø Psykososialt miljø og tiltak som motvirker mobbing Den neste delen av VP gir en oversikt over mål og tiltak for Mål er hentet fra kommunes Utdannings- og oppvekstpolitiske plattform og Handlingsplan for perioden Tiltakene beskriver hva vi ønsker å prioritere i skolehverdagen gjennom 2015.

9 9 Elevenes læring og utvikling Mål kommune er preget av tydelige voksne som våger å sette grenser for uakseptabel atferd og som samtidig gir uttrykk for et positivt syn på barn og unge. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Læringsledelse: Fokus på utvikling av felles holdninger og praksis. Fokus på det psykososiale miljøet for elevene Forebygge mobbing i skole og SFO Innarbeide gode rutiner for å følge opp og dokumentere tiltak mobbesaker. Ivareta krav til forsvarlig saksbehandling iht. oppl. 9a. Inkludering/integrering Tiltak 2015 Regelmessige fellesdrøftinger i team og på tvers av team. Tema tas inn i medarbeidersamtalene. Etter- og videreutdanning av lærere (forutsetter tilbud fra kommunalt nivå). Videre arbeid med utvikling av sosial handlingsplan gjennom skoleåret 2014/2015. Planen skal implementeres både i skole og SFO. Implementere system for sikker dokumenthåndtering og elevinformasjon, etter at kommune har vedtatt og kjøpt inn aktuell programvare. Videreutvikle samarbeid mellom sentrum/regnbuen generelt og i forhold til inkludering av den enkelte elev i sine respektive klasse. kommune framstår som en kommune der læringstrykk og læringskvalitet som holdningsmessig grunnlag gjennomsyrer all aktivitet rettet mot barn og unge. Videreutvikle elevenes kompetanse ift. lesing og skriving (lese- og skrivestrategier). Kompetanseheving av alle ansatte mht. lese- og skrivestrategier er gjennomført. Dette følges opp videre gjennom «skolevandring» og knyttes til utviklingsarbeid i «vurdering for læring». Videreutvikle system for lesekurs på s-trinn og m- trinn og utnytte kompetanse hos leseveiledere, spes.ped koordinator for å følge opp leseutviklingen. Dette gjelder både i begynneropplæringen og «den andre leseopplæringen». Utvikle gode systemer for bruk av biblioteket. Videreutvikle elevenes kompetanse i regning og matematikk Videreutvikle bruk av matematikkrommet og variert metodisk materiell i klasserommene. Videre arbeid med lokal årsplan for faget, sjekke ut mot læreplanen K06, vurdere behov for supplerende materiell eventuelt bytte av læreverk. Kompetanseheving av lærere i matematikk og faglig samarbeid med Kruseløkka. Videreutvikle lærernes kompetanse i norsk, matematikk og engelsk gjennom videreutdanning. Skolen skal ha minst 2 lærere som deltar på statlig initiert videreutdanning (30 stp eller mer) skoleåret 2015/2016. Fagene norsk, matematikk og engelsk prioriteres.

10 10 Mål kommune framstår som en kommune der læringstrykk og læringskvalitet som holdningsmessig grunnlag gjennomsyrer all aktivitet rettet mot barn og unge. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Videreutvikle de ansattes kompetanse i forhold til å utforme mål for læringsarbeidet og å vurdere måloppnåelse. Klargjøre og bevisstgjøre for elevene hva som er hensikten med opplæringen. Legge til rette for elevenes egenvurdering og medvirkning Tiltak 2015 Videre arbeid med lokale årsplaner i fag, klargjøre kriterier for måloppnåelse. Videreutvikle innholdet i utviklingssamtaler/ halvårsvurdering slik at en beskriver elevenes måloppnåelse/kompetanse og motiverer eleven til å komme videre i sin faglige og sosiale utvikling. Øke bruk av læringsmål i læringssituasjonene, mål på ukeplanen Utvikle metoder og systemer for elevenes egenvurdering og for å bevisstgjøre elevene i forhold til hva de kan gjøre for å bli bedre. Foresatte og virksomheter opplever gjensidig at foreldre er en ressurs og vesentlig samarbeidspart i opplæring av barn og unge. Foresatte legger vekt på å framholde utdanning som et vesentlig element i barns utvikling. System for kartlegging og testing, bruk av testresultater, oppfølging av elever og klasser. Bruke VOKAL som verktøy i oppfølgingen av læringsresultater. Videreutvikle samarbeid hjem/skole med fokus på økt læringstrykk og innsats. Tydeliggjøre forventningene mellom hjem/skole Gi god informasjon til foresatte i forhold til tema som er av felles interesse for hele Kurland. Utvikle et årshjul for testing i basisfagene og digital kompetanse. Følge opp testresultater gjennom samtaler med team og enkeltlærere. Opplæring i bruk av VOKAL. Bruke resultatene som grunnlag for prioritering av ressurser, samarbeid mellom lærere etc. Videreutvikle ukeplanene slik at de gir god informasjon til foresatte om målet for opplæringen. Følge opp «forventningsskrivet hjem/skole», konkretisere innhold og forståelse av skrivet for eksempel gjennom drøftinger på foreldremøtene høsten Kurland-info gis ut minst 4 ganger pr år. Infoskrivet skal omhandle tema av felles interesse for hele Kurland skole og kommer i tillegg til informasjon som kontaktlærer gir til sin klasse. Kurland-kalender gis ut i starten av skoleåret 15/16 med info om skolen og andre tema som er viktig for foresatte (felles prosjekt for alle skolene i ). Videreutvikle hjemmesiden for Kurland barneskole.

11 11 Medarbeiderskap, arbeidsmiljø og faglig utvikling Mål kommune utnytter tilgjengelige ressurser effektivt og fleksibelt innenfor virksomheter, seksjoner og mellom tjenesteområder for å oppnå optimalt læringstrykk. kommune utnytter tilgjengelige ressurser effektivt og fleksibelt innenfor virksomheter, seksjoner og mellom tjenesteområder for å oppnå optimalt læringstrykk. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Bruke skolens tiltaksteam og møter i ressursteamet for å utnytte ressurser til spesialundervisning, sosialpedagogisk arbeid og ulike former for tilpasset opplæring mest mulig effektivt Vurdere bruk av spes.ped ressurser. Videre arbeid med innhold og arbeidsmetoder. Øke bruk av konkretiseringsmateriell på alle årstrinn Utnytte IKT bedre i opplæringen gjennom å videreutvikle personalets kompetanse. Implementere ny kommunal IKT-plan Videreutvikle arbeidsmiljøet med fokus på trivsel Videreutvikle personalets kompetanse i forhold til lesing, elevvurdering og læringsledelse. Styrke den pedagogiske samtalen i teamene og mellom ledelse og lærere. Delta i drøftinger om skolestruktur og skolekapasitet i kommune, jf ny kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur. Vurdere omdisponering av arealer i avdeling Regnbuen for å få bedre utnyttelse av rom kombinert med behovet for å få bedret situasjonen for de ansatte med hensyn til arbeidsplasser.. Tiltak 2015 Vurdere innhold og frekvens av møter i ressursteam. Videreutvikle innholdet i ressursteam og tiltaksteam, med fokus på kvalitet og ressursutnyttelse. Videreutvikle system for sikker dokumentasjon av drøftinger, tiltak, tilbakemeldinger til lærere etc. Antall elever i spes.ped-gruppene vurderes fortløpende. Vurdere aldersblanding. Bruke faggruppedugnader for å gjøre materiell på skolen mer kjent (matte-rom, bibliotek og naturfagrom). Øke bruken av Materiellbasen på Pedagogisk Fagsenter. Følge opp ny IKT-plan til personalet. Velge ut områder for vindere utvikling/kompetanseheving. IKT-veileder gjennomfører work-shops innenfor utvalgte tema og deltar sammen med lærere i klassen når ny kompetanse skal tas i bruk. Følge opp medarbeiderundersøkelsen. Prioritere ulike HMS-tiltak som styrker fellesskapet i organisasjonen. Samarbeid med Kruseløkka ungdomsskole om overgang b-trinn/u-trinn med fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Etterutdanning for hele personalet ift lesing/lesestrategier/skrivestrategier og elevvurdering er gjennomført. Videre oppfølging av bruk av denne kompetansen er viktig i Bruk av skolevandring der ledelsen besøker klassene med observasjoner av praksis knyttet til lesing, elevvurdering og læringsledelse og etterfølgende samtale med lærer og elever. Utvikling av kommunedelplan kan få betydning for Kurland barneskole og muligheter for medvirkning må derfor brukes konstruktivt. Det vises til kommunes handlingsplan for og utkast til kommunedelplan for skolekapasitet og skolestruktur. Eventuelle tiltak må utvikles i samarbeid med Kommuneområde oppvekst og enhet Byggservice.

12 12 SFO som del av skolens helhetlige tilbud Mål SFO skal gi barna erfaring med varierte former for kunst og kultur. Barna skal få mulighet til å utvikle sine kreative og estetiske evner gjennom arbeid med ulike uttrykksformer. SFO skal bidra til at barn utvikler god helse, gjennom fullverdige måltider og variert fysisk aktivitet. SFO skal gi barna opplevelse av mestring gjennom lek og læring. Barna skal bli møtt med omsorg og omtanke fra de voksne og fra hverandre. Prioriterte utviklingsområder for Kurland SFO Kurland SFO skal legge til rette for spesifikke kulturopplevelser og mulighet for å opptre/bidra gjennom samarbeid med Kulturskolen. Kurland SFO skal legge til rette for varierte tilbud i SFO-dagen. Legge til rette for fysisk aktivitet hver dag på SFO. Stimulere til fysisk aktivitet gjennom varierte tilbud i løpet av uken. Innenfor de rammene som kjøkken -fasilitetene gir, skal SFO tilby varierte måltider med vekt på sunn og ernæringsrik mat. SFO viderefører i samarbeid med skolen om implementering av Sosial plan for Kurland. Planen vektlegger arbeid med følgende tema: Ansvar, selvkontroll, selvhevdelse, empati, problemløsning og samarbeid., Bruk av IKT og Smartboard i SFO, til lek og læring Tiltak 2015 Videreføre samarbeidet med Kulturskolen. Legge til rette for at barna kan bruke kreative uttrykksformer i sin SFOhverdag bl.a. med farge/maling, papp/papir, stoff/garn og gjenbruk. SFO har som målsetting at hvert årstrinn skal ha tilbud om minst to økter i gymsal pr uke. Utelek hver dag og 1 turdag hver 14. dag gjennom hele året. I ferieuker gjennomføres det minst to turer utenfor skoleområdet pr uke, Ulike menyforslag prøves ut med tanke på å ivareta målsettingen om varierte og fullverdige måltider. Barn på 3. og 4. trinn medvirker i tilberedning av maten. Barn på 1. og 2. trinn deltar i servering av mat og rydding etter måltidet. De ulike emnene i sosial plan skal prege alt arbeid. I tillegg blir hvert emne bli fokusert spesielt innenfor gitte perioder gjennom året gjennom ulike temaopplegg etc. Arbeid med sosial kompetanse være også en integrert del av hverdagen, i samspillet voksen/barn og mellom barn i lek og aktivitet. Barna skal få erfaringer med bruk av Smartboard og andre digitale verktøy i kreative aktiviteter, og aktiviteter knyttet til lek og læring.

13 13 Økonomi og organisering Mål Enhetene i kommune skal ha god økonomistyring og kostnadskontroll i samsvar med den økonomiske rammen som er gitt og utnytte rammen effektivt. kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med et utviklende arbeidsmiljø Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Vurdere fortløpende bruk av ressurser i forhold til prioriteringer i VP og behov i enheten. Redusert budsjettramme 2015 medfører behov for å vurdere forholdet mellom bruk av ressurser til administrative funksjoner og timer som brukes til undervisning. Elevtimer skal så langt det er mulig skjermes, samtidig som nødvendige støttefunksjoner opprettholdes. Sikre lærerkompetanse gjennom strategisk planlegging ifm. nyrekruttering så lant det er mulig innenfor tildelte budsjettrammer. Konkretisere, tilpasse og implementere sentralt fastsatt arbeidstidsavtale for lærere. Medvirkning og informasjon Trivselstiltak jf HMS-kalender Tiltak 2015 Ledelsen bruker informasjon fra drøftinger i ressursteam, med trinnteam og SFO for å ha best mulig handlingsgrunnlag for de prioriteringer som gjøres. Tillitsvalgte medvirker i forhold til større prinsipielle endringer. Redusere antall timer til funksjoner (IKT, spes.ped, sos.ped.) skoleåret 2015/2016. Vurdere oppgavefordeling ledelse/funksjonsstillinger, vurdere bruk av personalressurser i interne og eksterne møter, styrke bruken av digitale verktøy som kan effektivisere dokumentasjon og mulighet for informasjonsdeling. Kurland barneskole viderefører sitt samarbeid med Høgskolen i Østfold og har inngått ny avtale for perioden Praksisundervisning og samarbeid med HIØ ses om et viktig tiltak for å rekruttere nye lærere. Drøfte og tolke den nye sentralt gitte rammeavtalen. Skape forståelse for avtalens handlingsrom. Skape forståelse for individuell arbeidstidsavtale og de ulike delen av årsverket. Bruke avtalen til å konkretisere og synliggjør den enkelte lærers arbeidsoppgaver og tidsbruk innenfor arbeidstid på skolen. Sikre den enkelte medarbeiders rett til informasjon og utvikle informasjonsrutiner, der en også bruker Fronter, Risk Manager, Visma etc. i tillegg til mail og info på tavla. Videreføre rutiner med jevnlige møter i HMS-gruppa og medbestemmelsesmøter med tillitsvalgte. Videreføre eksisterende trivselstiltak og utvikle nye. Om planprosessen Skolens ledergruppe har hatt ansvar for utvikling av virksomhetsplanen. Et utkast til VP har vært lagt frem for personalet i sentrum og SFO i uke 9 og 10. Avdeling Regnbuen er sikret medvirkning gjennom teamleders deltakelse i planutviklingen. Virksomhetsplanen ble lagt frem for skolens Samarbeidsutvalg 5. mars 2015.