Virksomhetsplan for Kurland barneskole

Transkript

1 Virksomhetsplan 2012 for Kurland barneskole vedtatt i skolens samarbeidsutvalg 19. mars 2012 Læring gjennom trygghet og trivsel

2 Side 2 Sarpsborg kommunes verdisett: Framtidsrettet. Åpen. Respektfull. Troverdig. Framtidsrettet vi er pådrivere for at sarpsborgsamfunnet kan møte morgendagens utfordringer vi gir rom for utvikling og forbedring vi er modige og tør å finne nye løsninger Åpen vi inviterer til samarbeid og medvirkning vi legger til rette for innsyn vi møter hverandre med raushet Respektfull den enkelte blir sett og hørt vi respekterer mangfold og ulikheter Troverdig det er samsvar mellom ord og handling vi er forutsigbare og profesjonelle

3 Side 3 Virksomhetsplan for KURLAND barneskole år RAMMEFORUTSETNINGER OG ORGANISERING Virksomhetsplanen skal gi en oversikt over rammebetingelser, organisering, mål, tiltak og prioriteringer for budsjettåret Den er både et internt styringsdokument for ansatte og skolens ledelse og en del av Sarpsborg kommunes helhetlige styringssystem. I tillegg gir planen informasjon til foreldre/foresatte, skoleeier og andre som ønsker å få kunnskap om virksomheten ved Kurland barneskole. Planen synliggjør også hvordan skolen følger opp mål og tiltak som er vedtatt i Sarpsborg kommunes planer for oppvekstområdet. Planen gir ingen uttømmende informasjon om virksomheten ved Kurland barneskole, men beskriver prioriterte utviklingsområder for Målene er stort sett lagt til skolenivå, noe som innebærer at team/årstrinn må konkretisere målene videre inn i skolehverdagen. Elever Enhet Kurland barneskole er organisert som en enhet i kommuneområde Oppvekst. Enheten har skoleåret 2011/2012 ca. 500 elever fordelt på 24 klasser. Fra høsten 2012 vil skolen ha 23 klasser. Skolefritidsordningen (SFO) omfatter ca. 180 elever på småskoletrinnet (160 hele plasser). Kurland barneskole er en forsterket skole med avdeling Regnbuen som gir opplæringstilbud til ca. 18 elever med store og sammensatte funksjonshemninger på barne- og ungdomstrinnet. Denne avdelingen ble fra organisert som en avdeling under Enhet spesialpedagogiske tiltak, og enhetsleder der har det økonomiske og personalmessige ansvaret for avdelingen. Daglig ledelse er delegert til teamleder for Regnbuen. Regnbuens elever er elever ved Kurland barneskole og det er rektor ved Kurland barneskole som har opplæringsansvaret og fatter enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. Elever på barnetrinnet som er knyttet til Regnbuen, har tilhørighet til sine respektive klasser på Kurland og deltar i klassens læringsarbeid, i den grad dette er pedagogisk forsvarlig. Bemanning Skoleåret 2011/2012 er det i alt 65 personer ansatt ved enhet Kurland barneskole. I tillegg er ca.45 personer tilknyttet avdeling Regnbuen og deltar i skolens faglige og sosiale liv. Skolens administrasjon består av rektor/enhetsleder, to inspektører/teamansvarlige og en SFOleder/teamansvarlig. Det pedagogiske personalet består av 37 lærere/adjunkter/lektorer. I tillegg har skolen 8 skoleassistenter og 4 vernepleiere/barne- og ungdomsarbeidere. De fire sistnevnte er organisert i et sosialfaglig team. Skolefritidsordningen har 15 ansatte i tillegg til SFO-leder/teamleder i full stilling.

4 Side 4 Oversikt over bemanning/årsverk pr. 1. mars 2012 Antall personer Årsverk Pedagogisk personale i undervisningsstillinger (lærere, adjunkter, lektorer etc.) 39 36,12 Assistenter/fagarbeidere i skole 8 4,2 Andre ansatte (vernepleiere, fagarbeidere) tilknyttet sosialfaglig team 4 3,2 Ledelse (rektor, inspektører og SFO-leder) 4 4,0 Assistenter/fagarbeidere i SFO 15 6,91 Merkantil funksjon 1 0,9 Skolen har i tillegg følgende funksjoner, der ansatte har redusert undervisningsplikt for å ivareta oppgaver knyttet til drift av skolens pedagogiske arbeid: Sos.ped Spes.ped IKT Bibliotek En del av elevene med annen etnisk bakgrunn får tospråklig assistanse på skolen. Etter gjeldende retningslinjer gitt fra departementet, skal morsmålsundervisning gis som støtte for å lære fag og norsk. Når elevene har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning, er det hjemmets oppgave å sørge for videre morsmålsundervisning. Inneværende skoleår gis det tospråklig assistanse på seks språk (polsk, bosnisk, somali, albansk, kurdisk og persisk). Dette utgjør 30,5 undervisningstimer pr. uke. De to-språklige lærerne er ansatt i Språk- og voksenopplæringssenteret og årsverk til disse stillingene inngår derfor ikke i matrisen over. For nærmere informasjon om organisering av enheten, viser vi til organisasjonskartet som er vedlagt Virksomhetsplanen. Økonomiske rammer Enhet Kurland barneskole er tildelt en ramme for 2012 på kr Rammen er den totale driftsrammen for enheten for hele kalenderåret og er satt med en utgiftsside slik at enheten ikke går med underskudd. Enheten har også en avsetning på fond på ca etter overskudd i år Fondet har gitt mulighet for ekstra innkjøp av bl.a. lærebøker og IKT-utstyr i Med henvisning til at det er varslet ytterligere nedskjæringer i Sarpsborg kommune i år 2013, er det et mål at fondet i minst mulig grad skal brukes for å balansere regnskapet inneværende år. For å opprettholde tilbudet i klasser og grupper våren 2012, må enheten likevel bruke noe av fondsmidlene. Fra høsten 2012 blir det en klasse mindre, noe som vil kunne gi mulighet for en nødvendig innsparing slik at enhetens regnskap skal komme ut i balanse for år 2012.

5 Side 5 2. INNSATSOMRÅDER Visjon og verdier Sarpsborg kommunes visjon for oppvekstområdet er: Der barn og unge lykkes! Videre er det vedtatt fire verdier som skal gjennomsyre all virksomhet i Sarpsborg kommune. Disse verdiene er følgende: Fremtidsrettet, åpen, respektfull og troverdig. På side 2 i denne planen er disse fire verdiene ytterligere konkretisert. Samlet sett ligger disse kommunale føringene som en ramme rundt Kurland barneskoles visjon som er: Læring gjennom trygghet og trivsel! Som en nærmere konkretisering av visjonen, har vi som mål at læringsmiljøet ved Kurland barneskole skal kjennetegnes ved: Tydelige mål med vurdering både av og for læring o Elevene er bevisste på hvilke mål som er satt for opplæringen. o Lærerne gir tydelige tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres og hva elevene kan gjøre for å forbedre prestasjonene sine o Elevene vet hva som trengs for å utvikle seg videre. o Alle elever opplever mestring ved å ha mål som de kan nå. o Elevene får jevnlig anledning til å vurdere progresjonen i egen læring og utvikling. Vurdering skal ikke bare være noe elevene blir utsatt for, men også noe som de deltar i. Læringsglede og engasjement o Skolen har engasjerte voksne som er opptatt av den enkelte elevs læring og utvikling. o Skolens ansatte stimulerer elevene til utforskertrang og læringsglede gjennom faglig engasjement og variasjon i arbeidsmåter. o Skolens ansatte legger til rette for et godt samarbeid med hjemmet, med avklarte forventninger fra begge parter om hvordan elevens læring og utvikling kan støttes og utfordres. Gode rutiner o Det er orden i det fysiske miljøet. o Det er ro i arbeidssituasjonen o Det er gode informasjonsrutiner mellom skole og hjem

6 Side 6 Verdier og ledelse Kurland barneskole gir et opplæringstilbud etter opplæringslovens bestemmelser, med Kunnskapsløftet og gjeldende fagplaner som grunnlag for undervisning og elevvurdering. Videre bygger skolen sin virksomhet på Sarpsborg kommunes utdannings- og oppvekstpolitiske plattform. Mål og tiltak for Kurland barneskole i 2012 bygger på de føringer og prioriteringer som er gitt gjennom plattformen og gjennom kommunens Handlingsplan for Sarpsborg kommunes utdannings- og oppvekstpolitiske plattform har føringer for ledelse og verdier i Sarpsborgskolen. For Kurland barneskole innbærer dette at ledelsen etterstreber følgende i sitt forhold til personalet: Å være klar og tydelig Å være synlig Å gi personalet veiledning og å legge til rette for veiledning mellom kollegaer Å være i dialog med sine medarbeidere Å konkretisere dialogen gjennom virksomhetens utviklingsplan og tiltak Å følge opp beslutninger Medarbeidere som legger til rette for barns utvikling Det er grunnlag for å hevde at elever ønsker lærere og øvrige ansatte i skolen som har de samme kvalifikasjoner, verdier og holdninger som ovenfor er knyttet til ledelse av voksne. Arbeidslederrollen overfor barn må derfor fortsatt tydeliggjøres, både i klassene og på SFO. Vi ønsker å videreutvikle skolens miljø med vekt på følgende: Medarbeidere er tydelige på et positivt barnesyn, der en har tro på at barnet ønsker å mestre sin egen læring og personlige vekst. Medarbeidere framstår som tydelige voksne som setter grenser når det er behov for det, ikke først og fremst med henvisning til ulike regelsett, men fordi tydelige voksne evner å definere slike grenser i forhold til den aktuelle situasjonen. Medarbeidere er tydelige på hvilke forventninger og krav som gjelder Medarbeidere er støttende og oppmuntrende i sin atferd og forsøker å legge til rette for at barn og unge lykkes i forhold til sitt eget ståsted Medarbeidere legger stor vekt på å veilede der det er behov for det. SFO som del av skolens helhetlige tilbud SFO har mål og satsingsområder knyttet til de ulike områdene som omtales i VP. I tillegg vil følgende tema være spesielt i fokus gjennom år 2012: Barns medvirking Samhandling barn/voksne Sosial handlingsplan, ulike tema implementeres i SFO parallelt med i skolen. Fysisk aktivitet Kosthold/ernæring Kultur, bla. gjennom samarbeid med Kulturskolen og prosjektet KOM! Øst.

7 Side 7 Kvalitetsvurdering og prioriterte utviklingsområder 2012 Kurland barneskole hadde høsten 2011 kvalitetsvurdering i regi av Pedagogidsk fagsenter (PFS). Dette er et tiltak for å bekrefte god praksis på den enkelte skole og for å legge til rette for et systematisk og målrettet arbeid med videre utvikling av kvaliteten i læringsarbeidet. Personalet ved Kurland barneskole valgte tilpasset opplæring (TPO) som fokusområde for kvalitetsvurderingen. Kjennetegn på god praksis ble utformet i dialog mellom PFS og skolen. Det ble gjennomført observasjoner i alle klassene i løpet av en uke, samtaler med lærere og med elevrådet. Vurderingen er oppsummert i en egen rapport, som løfter fram mange gode eksempler på god praksis ved Kurland barneskole. Rapporten sier også noe om hva vi kan gjøre mer av og områder som kan videreutvikles. I løpet av januar/februar 2012 har personalet prioritert utviklingsområder for år Disse vil inngå i mål og tiltak i VP for 2012, jf matrisene som er satt opp innenfor de ulike delene av planen. Menneskelige ressurser På Kurland skole har vi forventninger til at både elever og ansatte gjør sitt beste! Skolen skal ha et høyt læringstrykk, både når det gjelder elevers og voksnes læring og utvikling. Personalet er organisert i følgende team: Trinnteam (hvert årstrinn, pedagoger og assistenter tilknyttet trinnet) Administrasjonsteam (ledelse og merkantile, gjerne omtalt som kontoret ) Sosialfaglig team (vernepleiere, fagarbeidere) Ressursteam (sosiallærer, spes.ped koordinator og sosialfaglig team) SFO-team Det legges stor vekt på at ansatte skal få arbeide med det de er gode til. I tillegg til høy faglig kompetanse generelt og rekruttering for å sikre spisskompetanse innenfor enkelte fag, har skolen også et sosialfaglig team. Teamet bistår kontaktlærerne i forhold til barn med spesielle behov, utfordringer i klassemiljø, mobbing etc. Teamets ressurser skal brukes fleksibelt gjennom uka og skoleåret. Det betyr at behov blir drøftet fortløpende og personalressurser satt inn der de trengs mest. Behov og tiltak blir samordnet gjennom skolens interne ressursteam, der også ledelsen, sosiallærer og spes.ped koordinatorer møter. Ressursteamet har møter ca. 2 ganger i måneden. Skolens oppdrag kan ikke løses innenfor skolens egne rammer. Samarbeidet mellom hjem og skole er avgjørende, både for den enkelte elevs utvikling og for skolesamfunnet som helhet. Dette samarbeidet skjer først og fremst knyttet til elev/klasse, mellom kontaktlærer, elev og foresatte. I tillegg er det viktig at foresatte opplever Kurland skole som en samlet organisasjon, der en har en god balanse mellom hva som er felles for skolen og de særpreg som utvikles i den enkelte klasse, under ledelse av kontaktlærer.

8 Side 8 Med bakgrunn i Sarpsborg kommunes oppvekst- og utdanningspolitiske plattform, prioriteres følgende mål og tiltak for 2012: Mål Sarpsborg kommune er preget av tydelige voksne som våger å sette grenser for uakseptabel atferd og som samtidig gir uttrykk for et positivt syn på barn og unge. Sarpsborg kommune framstår som en kommune der læringstrykk og læringskvalitet som holdningsmessig grunnlag gjennomsyrer all aktivitet rettet mot barn og unge. Foresatte og virksomheter opplever gjensidig at foreldre er en ressurs og vesentlig samarbeidspart i opplæring av barn og unge. Foresatte legger vekt på å framholde utdanning som et vesentlig element i barns utvikling. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Klasseledelse har høy prioritet. Fokus på praktisering av felles holdninger og praksis. Fokus på det psykososiale miljøet for elever og ansatte. Forebygge mobbing i skole og SFO Inkludering/integrering Videreutvikle de ansattes kompetanse i forhold til å utforme mål for læringsarbeidet Klargjøre og bevisstgjøre for elevene hva som er hensikten med opplæringen. Legge til rette for elevenes egenvurdering og medvirkning Videreutvikle samarbeid hjem/skole med fokus på økt læringstrykk og innsats. Gi god informasjon til foresatte i forhold til tema som er av felles interesse for hele Kurland, Tiltak 2012 Regelmessige fellesdrøftinger i team og på tvers av team. Skolevandring/ledelsen besøker klassene. Videre arbeid med utvikling av sosial handlingsplan gjennom skoleåret 2012/2013. Planen skal implementeres både i skole og SFO. Bruke Elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen aktivt. Videreutvikle samarbeid mellom sentrum/regnbuen generelt og i forhold til inkludering av den enkelte elev i sine respektive klasse. Bedre samarbeidet med to-språklige lærere og oppfølging av to-språklige elever. Arbeid med årsplaner i fag, klargjøre kriterier for måloppnåelse Øke bruk av læringsmål i læringssituasjonene, mål på ukeplanen Utvikle metoder og systemer for elevenes egenvurdering og for å bevisstgjøre elevene i forhold til hva de kan gjøre for å bli bedre. Videreutvikle ukeplanene slik at de gir god informasjon til foresatte om målet for opplæringen. Kurland-info gis ut minst 4 ganger pr år. Infoskrivet skal omhandle tema av felles interesse for hele Kurland skole og kommer i tillegg til informasjon som kontaktlærer gir til sin klasse, Strukturelle ressurser Våren 2012 har skolen 24 klasser, mens antallet klasser fra høsten 2012 reduseres til 23 klasser. Skolen er fortsatt trangbodd, men vil fra neste skoleår kunne flytte biblioteket fra nåværende lagerrom til ett av de frigitte klasserommene. Presset på spesialrom og gymsal vil fortsatt være stort, også i årene som kommer. Kurland skole har klare vedlikeholdsbehov og sliter med lekkasjer i tak, noe som fører til stadige behov for bøtter på gulvet. Luftmålinger i januar 2012 viste imidlertid ingen tegn til sopp-vekst. Det er lagt stor vekt på å ta vare på bygningen innvending mht det estetiske, for å gi elevene et positivt og stimulerende læringsmiljø.

9 Side 9 Som ledd i prosessen med å redusere antall elever, har skolen gjennom det siste året ført en restriktiv praksis mht å innvilge skoleplass for elever som ikke bor i skolekretsen eller som flytter ut av Kurland skoles inntaksområde. Kurland er en godt utstyrt skole når det gjelder materiell og utstyr, og skolen har en god praksis i forhold til bruk og fordeling av utstyret. For å kunne ivareta målet om bedre tilpasning av undervisningen og større variasjon i arbeidsmåter, vil innredning av klasserom og bruk av materiell og utstyr være ett av satsingsområdene for Konkretiseringsmateriell og pedagogisk bruk av IKT, herunder bruk av Smartboard vil ha spesielt fokus. Med bakgrunn i Sarpsborg kommunes oppvekst- og utdanningspolitiske plattform, prioriteres følgende mål og tiltak for 2012: Mål Sarpsborg kommune utnytter tilgjengelige ressurser effektivt og fleksibelt innenfor virksomheter, seksjoner og mellom tjenesteområder for å oppnå optimalt læringstrykk. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Bruke skolens tiltaksteam og møter i ressursteamet for å utnytte ressurser til spesialundervisning, sosialpedagogisk arbeid og ulike former for tilpasset opplæring mest mulig effektivt Utprøve parallellegging av fagene norsk og matematikk for å gi større mulighet for tilpasset opplæring og fleksibilitet i elevgruppene. Vurdere bruk av spes.ped ressurser. Videre arbeid med innhold og arbeidsmetoder. Øke bruk av konkretiseringsmateriell på alle årstrinn Utnytte IKT-ressurser bedre i opplæringen gjennom å videreutvikle personalets kompetanse Ny-etablering av bibliotek. Ses i sammenheng med satsing på leseutvikling på alle trinn og i alle fag. Videreføre arbeidet med å omdisponere arealer i avdeling Regnbuen for å få bedre utnyttelse av rom, samt en utvidelse ved at deler av atriet ved Regnbuen gjøres om til lager. Vurdere endringer i bruk av lokalene for sentrum for å gi mer driftseffektive og mer fleksible lokaler, bl.a. med tanke på tilpasset opplæring. Tiltak 2012 Videreføre møtepunkter i ressursteam og tiltaksteam, med fokus på kvalitet og ressursutnyttelse. Prøve ut om deling i grupper på tvers av klasser i norsk og matematikk kan gi bedre muligheter for å ivareta tilpasset opplæring. Antall elever i spes.ped-gruppene vurderes fortløpende. Vurdere aldersblanding. Bruke faggruppedugnader for å gjøre materiell på skolen mer kjent. Øke bruk av utstyr fra PFS. IKT-veileder gjennomfører work-shops innenfor utvalgte tema og deltar sammen med lærere i klassen når ny kompetanse skal tas i bruk. Forberede og gjennomføre praktiske sider ved nytt bibliotek. Se bruk av bibliotek i sammenheng med satsing på lesing, bl.a. i forbindelse med timeplanlegging for 2012/2013. Det vises til Sarpsborg kommunes handlingsplan for side 48. Eventuelle tiltak må utvikles i samarbeid med kommuneområde oppvekst og enhet byggservice.

10 Side 10 Strategiske prosesser Kurland skole har i løpet av de siste årene vært gjennom en reduksjon i bemanning. Det er derfor behov for å se på hvordan vi bruker de ressursene vi har og om vi ved å organisere på andre måter kan gi elevene et bedre læringsmiljø samlet sett. For året 2012 vil vi spesielt ha fokus på hvordan vi ivaretar tilpasset opplæring og spesialundervisning. Både i kvalitetsrapporten fra Pedagogisk fagsenter og i de føringer som er lagt felles for skolene i Sarpsborg, står begrepet skolevandring sentralt. Skolevandring som begrep er et forsøk på å skape en metodisk innfallsvinkel for utøvelse av pedagogisk ledelse i praksis. Skolevandring innebærer at skoleledelsen er ute i klasserommene for å observere og gi tilbakemeldinger på det som observeres. I forkant av skolevandringen gjøres det avtaler om hva man skal ha fokus på under besøket i klassen. Fokusområder utarbeides gjennom en dialog mellom ledelse og team/lærere,ed bakgrunn i hva som er prioritert i VP. I løpet av våren 2012 vil et opplegg for skolevandring bli drøftet i team og fellesmøter. Opplegget prøves ut fra høsten Med bakgrunn i Sarpsborg kommunes oppvekst- og utdanningspolitiske plattform, prioriteres følgende mål og tiltak for 2012: Mål Virksomheter i Sarpsborg kommune skal utforme sitt verdimessige ståsted ut fra lokale prioriteringer, i tråd med overordnede føringer gitt fra kommunalt og nasjonalt nivå. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Utvikle en felles forståelse av tilpasset opplæring, konkretisert til elev/klasse-nivå. Utvikle en modell for skolevandring og utprøve denne fra høsten Tiltak 2012 Drøfting av ulike sider ved tilpasset opplæring i team og fellesmøter. Definere hva som skal være felles praksis for Kurland, samt utvikle skolens og den enkelte lærers repertoar i forhold til å legge til rette for TPO. Modellen utvikles med bakgrunn i erfaringer fra andre skoler i Sarpsborg og de behov/fokusområder som er prioritert for Kurland barneskole. Drøftes i team og fellesmøter. Prøves ut fra høsten 2012.

11 Side RESULTATOMRÅDER Brukerresultater Det er satt opp måltavler for enhetene innenfor oppvekstområdet, der ledelsen ved hver enhet har meldt inn hvilke ambisjoner man har for år Indikator Sarpsborg kommune Resultat Ambisjon Kurland skole Resultat 2011 Ambisjon 2012 Opplevd kvalitet skole (Foreldreundersøkelse) 3,8 4,5 3,73 4,0 Opplevd kvalitet SFO (Foreldreundersøkelse) 4,3 4,5 4,8 4,8 Leseferdighet, 2. trinn i kritisk sone 12,3% 8,5% 10,82 8,0 Leseferdighet 5. trinn gjennomsnitt 1,9 2,1 1,9 2,1 Regneferdighet, 2. trinn i kritisk sone 11,5% 5% ,0 Regneferdighet 5. trinn - gjennomsnitt 2,0 2,2 2,1 2,1 Leseferdighet 8. trinn gjennomsnitt 2,8 3, ,0 Regneferdighet 8. trinn gjennomsnitt 2,9 3,1 3,2 3,2 Motivasjon for læring, jf EU 7. trinn 4,3 4,6 4,2 4,3 Trivsel med lærere, jf EU 7. trinn 4,2 4, ,2 Mobbing, jf EU 7. Trinn 1,5 1,0 1,4 1,0 Veiledning i fag, jf EU 7.trinn 3,4 3,8 3,4 3,5 Foreldreundersøkelsen ble gjennomført våren 2011, men med lav oppslutning. Resultatene regnes derfor som usikre. Resultater for 8. trinn gjelder elever som gikk ut fra Kurland barneskole siste skoleår. Med bakgrunn i Sarpsborg kommunes oppvekst- og utdanningspolitiske plattform, prioriteres følgende mål og tiltak for 2012: Mål Tjenesteområder i Sarpsborg kommune bruker nasjonale målinger aktivt som grunnlag for utviklings- og forbedringsarbeid og ser slike målinger som en viktig del av kommunens system for kvalitetssikring av tjenestene rettet mot barn og unge. Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Samarbeid med Kruseløkka ungdomsskole om nasjonale prøver. Vurdere egen praksis i forhold til leseopplæring på alle trinn og i alle fag. Videreutvikle kompetanse i forhold til dette feltet. Videreutvikle egen praksis i forhold til vurdering for læring Videreutvikle undervisning/metodebruk i matematikk/regning med bakgrunn i gjennomført etterutdanning våren 2012 Tiltak 2012 Videreutvikle årlige møter om resultater. Etablere møtepunkter mellom lærere på mellomtrinnet og lærere på ungdomstrinnet. Fokus på bruk av lærings- og lesestrategier ved lesing av fagtekster i alle fag. Videreutvikle metoder og systemer for elevenes egenvurdering, elevsamtaler, daglig veiledning og underveisvurdering. Videreutvikle lærernes kompetanse i forhold til å beskrive måloppnåelse i elevenes halvårsvurdering. Fokus på metodisk utvikling, variasjon i arbeidsmåter, konkretisering og tilpasset opplæring,

12 Side 12 Medarbeiderresultater Medarbeiderundersøkelsen viste i 2011/2012 meget gode resultater for Kurland skole. Utfordringen blir derfor å videreføre det som oppleves som positivt i arbeidsmiljøet og om mulig forbedre resultatene ytterligere. Mål Sarpsborg kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med et utviklende arbeidsmiljø Prioriterte utviklingsområder for Kurland barneskole Konkretisere, tilpasse og implementere sentralt fastsatt arbeidstidsavtale for lærere. Konkretisering/klargjøring av rettigheter og plikter jf permisjonsreglement. Reglementet er blitt mer generelt utformet og må konkretiseres på hver enhet. Medvirkning og informasjon Trivselstiltak jf HMS-kalender Tiltak 2012 Drøfte og tolke den sentralt gitte rammeavtalen. Utvikle lokal avtale som konkretiserer og synliggjør den enkelte lærers arbeidsoppgaver og tidsbruk innenfor bunden tid. Presisere forståelsen av ulike punkter innenfor velferdspermisjonsreglementet, definere hva som kan grunnlag for permisjons/permisjon med lønn. Sikre den enkelte medarbeiders rett til informasjon og utvikle informasjonsrutiner, der en også bruker Fronter, Risk Manager, Visma etc. i tillegg til mail og info på tavla. Videreføre eksisterende trivselstiltak og om nødvendig utvikle nye. Rådsorganer/samarbeid Skolens ledelse inviteres til FAU-møter og teamleder/inspektør deltar jevnlig på disse møtene. FAU spiller en viktig rolle i forhold til utvikling av elevenes sosiale miljø og læringsmiljø. De har spesielt vært aktive i forhold til utvikling av uteområdet på skolen og har planer for hvordan det skal oppgraderes videre. Skolen har i tillegg en Gå-til-skolen-gruppe som gjør et svært viktig arbeid for å bevisstgjøre elever og foresatte til å bruke beina på skoleveien. Samarbeidsutvalget (SU) og Skole og miljøutvalget (SMU) skal ha 3 4 møter pr år. Rektor er sekretær for begge utvalgene. SU/SMU skal behandle saker av betydning for skolen og skolemiljøet. Om planprosessen Skolens ledergruppe har hatt ansvar for utvikling av virksomhetsplanen. Underveis i planprosessen har personalet i sentrum, Regnbuen og SFO fått informasjon om planen, Det har også vært gitt tilbakemeldinger på innholdet, bl.a. med bakgrunn i drøftinger i teamene. Planen er behandlet i medbestemmelsesmøte med tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, Fagforbundet og FO i uke 10. Virksomhetsplanen legges fram for skolens Samarbeidsutvalg til endelig godskjenning 19. mars 2012.

13 Side 13 Framdriftsplan for skoleutvikling ved Kurland barneskole for perioden Skoleår Planlegging Utprøving og evaluering 2010/ / /13 A. Etterutdanning i den første og den andre leseopplæringen. B. Workshops med utvikling av Fronter og Smartboard som ped verktøy C. Evaluere mobbeplan, utarbeide sosial handlingsplan A. Etterutdanning i matematikk/ regning. B. Kvalitetsvurdering bl.a. utforming av kjennetegn, prioritering av videre utviklingsområder A. Arbeide med konkretisering av mål for opplæringen og utvikle kriterier for vurdering, knytte dette til utvikling av årsplaner i fag. B. Analysere egen praksis mht leseopplæring på alle trinn og i alle fag. Legge plan for videre utvikling av området lesing/lesestrategier/læringsstrategier. A. Utvikling av mal for utviklingssamtaler jf krav om dokumentasjon av underveisvurdering. B. Ulike metoder for underveisvurdering prøves ut i klasserommene og evalueres A. Metodeutvikling med spesielt fokus på lesetrategier, valg av strategier som skal prioriteres på ulike trinn. B. Bruk av IKT i læringsarbeidet. Videreutvikling av Fronter som læringsplattform for elever og ansatte. Bruk av Smartboard. A. Utvikling og utprøving av sosial handlingsplan B. Følge opp og prioritere utviklingsområder som framkommer i kvalitetsrapporten fra PFS. Drift 1. år A. Mal for utviklingssamtaler brukes høst/vår, evalueres og evt. revideres før skoleåret 2012/13. A. Utvikle en sjekkliste for hvordan oppfylle vurderingsforskriften. Stikkord: egenvurdering, medvirkning, orden/ oppførsel, etc. B. Videreutvikle bruk av IKT i læringsarbeidet Del av skolens årsplan/praksis A. Mal for halvårsvurdering/ utviklingssamtaler er i bruk. Innhold videreutvikles i forhold til å beskrive elevenes måloppnåelse/ kompetanse.

14 Side 14 Organisasjonskart for enhet Kurland barneskole Se vedlegg