AVFALLSPLAN FOR OSLO KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVFALLSPLAN FOR OSLO KOMMUNE 2005-2008 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 6"

Transkript

1 AVFALLSPLAN FOR OSLO KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 6 1. INNLEDNING RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Nasjonale prinsipper og mål Virkemiddelbruk og tiltak Strategi for nedbrytbart avfall Kommunale føringer Avfallsplan for Oslo Bystyrets vedtak Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Oslo og Akershus Strategi for bærekraftig utvikling: Byøkologisk program Nasjonale bestemmelser Forurensningsloven, produktkontrolloven og kommunehelsetjenesteloven Forskrifter Spesielt om farlig avfall og CCA-impregnert avfall (trykkimpregnert trevirke) Sluttbehandlingsavgiften Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter Nasjonale ordninger Produsentansvar, bransjeordninger og bransjeavtaler Panteordninger Kommunale forskrifter med hjemmel i forurensningsloven Renovasjonsforskrifter for Oslo gjeldende for husholdningsavfall Kommunal forskrift om styring av næringsavfall Internasjonale føringer EUs miljøprogram og avfallsstrategi Bioavfallsdirektivet og våtorganisk avfall Forordning om animalske biprodukter Andre direktiver med konsekvenser for avfall: IPPC-direktivet Miljøorganisasjonene UTKVITTERING AV AVFALLSPLANER Avfallsplan for Oslo GRUNNLAGSINFORMASJON Demografi og avfall Husholdningsavfall Avfallsmengder, behandling og disponering Side 1

2 4.4. Avfall fra nærings- og tjenesteytende virksomheter KOSTRA og indikatorer for miljøeffektivitet og avfallshåndtering Avfallsmarkedet, status og utvikling UTØVELSE AV DET KOMMUNALE ANSVAR DAGENS SITUASJON Husholdningsavfall Behandling av husholdningsavfall Bransjeavtaler og bransjeløsninger. Betydning for håndtering av husholdningsavfall Returløftet felles initiativ fra storbykommunene Farlig avfall Farlig avfall fra husholdningene Farlig avfall fra næringslivet Smittefarlig avfall Nedbrytbart avfall Næringsavfall Behandling av næringsavfall Bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) Behandlingsanlegg og kapasitet Gjenbruksstasjonene Brobekk og Grønmo Deponiet på Grønmo Klemetsrud og Brobekk avfallsenergiverk Forsøpling og ulovlig hensetting av avfall Oppsummering om status for avfallsbehandlingen i Oslo kommune I forhold til bystyrevedtak 5. april 2004 (Avfallsplan for Oslo ) I forhold til utviklingen innen lov- og forskriftsverk TILSYN MED AVFALLSHÅNDTERINGEN I OSLO KOMMUNE Det rettslige grunnlaget Nåsituasjonen Etablering av avfallstilsyn i Oslo kommune Fremtidig organisasjonsmodell KOSTNADSNIVÅ OG RENOVASJONSGEBYR Konsekvenser av avfallspolitikken og et fritt avfallsmarked Markedet Behandlingskostnader Konsekvenser av produsentansvar, bransjeavtaler og panteordninger Fremtidig gebyrutvikling i et liberalisert marked Historisk utvikling av renovasjonsgebyret Gjeldende prispolicy Renovasjonsgebyrene Side 2

3 7.3. Kommunal politikk og fremtidig gebyrutvikling Gebyrsystemets hensikt Differensiering av gebyr Innføring av avfallssugsystemer Innsamling av separate fraksjoner fra husholdningene Spesielt om konkurranseeksponering Konkurranseutsetting Konkurranseeksponering og utsetting UTVIKLINGSMULIGHETER Grunnleggende premisser Regionalt/interkommunalt samarbeid Avfallsforebygging Avfallsreduksjon Materialgjenvinning Kildesortering av flere fraksjoner Bruk av ny teknologi Innsamling av restavfall fra husholdningene Dagens hoved-innsamlingssystem Avfallssugsystemer Vurdering av bruk av avfallssugsystemer i Oslo kommune Avfallssug og lovhjemler Virkemidler og modeller for innføring av avfallssugsystem i Oslo kommune Innsamling av glass og metall Innsamling av grovavfall Behov for mottakskapasitet for grovavfall Videreutvikling og drift av mottak for grovavfall Innsamling av farlig avfall Nasjonal strategi og kommunens mål Farlig avfall fra husholdningene Farlig avfall fra næringslivet Avfallsdestruksjon med energigjenvinning Innsamling og behandling av nedbrytbart avfall Innsamling og behandling av våtorganisk avfall Innsamling og behandling av hage- og parkavfall Innsamling av plastavfall Innsamling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) Energigjenvinning fra restavfall Etterdrift av deponier Grønmo avfallsanlegg Deponiet på Rommen Deponiet på Stubberud Side 3

4 8.15. Tilbud til næringslivet og organisasjoner Sortering og behandling av BA-avfall Bydelenes engasjement Tverretatlig samarbeid Samordnet utvikling i Brobekk-Alnaområdet Nåsituasjonen Muligheter innenfor rammen av politiske føringer og planmessige vedtak Tilgjengelighet og holdningsskapende virksomhet MÅL OG STRATEGIER TILTAK INNEN AVFALLSSEKTOREN Bakgrunn Et lavt ambisjonsnivå (alternativ 1) Et høyt ambisjonsnivå (alternativ 2) Spesielt om sluttbehandling KRAV TIL KOMPETANSE ØKONOMISKE KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser av særskilte tiltak Stipulering av økonomiske konsekvenser for Alternativ Stipulering av økonomiske konsekvenser for Alternativ Spesielt om sluttbehandling Energigjenvinning Deponivirksomheten Stipulerte konsekvenser for gebyrutviklingen ALTERNATIVSVURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1: Begreper og definisjoner Vedlegg 2: Kommunens plikter iht. avfallsforskriften Vedlegg 3: Sammenfatning av og kommentarer til høringsuttalelsene Side 4

5 Sammendrag Bakgrunn Planens ramme og formål Planområdet for Avfallsplan for Oslo kommune er de deler av avfallssektoren som ligger innenfor kommunens ansvarsområde iht. gjeldende lovverk. Hensikten med planen er å sikre at Oslo kommunes mål, strategier og tiltak innen avfallspolitikken er i overensstemmelse med de gjeldende nasjonale og kommunale føringer. Viktige nasjonale premisser for avfallsområdet Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand /6/ legger viktige føringer for den nye avfallsplanen for Oslo. Regjeringen fastslår her mål for avfallsgenereringen, mengder avfall til sluttbehandling og for farlig avfall. Avfallshierarkiet skal gjelde ved alle vurderinger av avfallsløsninger, dvs. at følgende prioriteringsrekkefølge gjelder: 1) Reduksjon av avfallsmengden. 2) Ombruk. 3) Materialgjenvinning. 4) Forbrenning med energiutnyttelse. 5) Deponi. Et viktig ledd i avfallspolitikken er forebyggende arbeid med å redusere avfallsmengdene. Tiltak og virkemidler er rettet mot å unngå at avfall oppstår, redusere avfall ved kilden og foreta ombruk av produkter (avfallsforebygging) /7/. Forurensningsloven forplikter kommunene til å sørge for innsamling av husholdningsavfall og ha de nødvendige anlegg for dette avfallet og for slam. Kommunenes har derimot intet ansvar for behandling av næringsavfall. Forurensningsloven fastslår at næringsdrivende skal finne løsninger for håndtering av sitt eget avfall. Unntatt er her farlig avfall der kommunen har et ansvar for å motta inntil 400 kg/år pr. avfallsbesitter. Kommunale anlegg har anledning til å ta i mot næringsavfall mot betaling. Dette tilbudet har sin forankring i miljøhensyn, næringspolitiske hensyn og en god tradisjon for tilfredsstillelse av små og mellomstore bedrifters avfallsbehov. Kommunale føringer Den forrige avfallsplanen, Avfallsplan for Oslo /1/ ble behandlet av Oslo bystyre (sak 211) /14/. Bystyrets vedtok følgende langsiktige hovedmål for avfallssektoren: 1) Minimere avfallsmengdene til sluttbehandling så mye som mulig innenfor teknisk og samfunnsøkonomisk forsvarlige rammer, blant annet ved utsortering av ombrukbare gjenstander, materialgjenvinnbare fraksjoner, brennbare materialer og rene fyllmasser. 2) Være pådriver i arbeidet med å oppnå avfallsreduksjon og søke å påvirke produkttilvirkere, næringsliv, offentlig forvaltning og husholdninger til å redusere sin avfallsproduksjon. 3) Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for avfall som oppstår i Oslo, herunder sikre deponeringsmuligheter for fraksjoner som ikke kan utnyttes på annen måte. 4) Øke energiutnyttelsen fra brennbare avfallsfraksjoner. 5) Redusere behovet for deponering av restfraksjoner fra forbrenningsanleggene. 6) Opprettholde og etablere fleksible løsninger/systemer for innsamling, sortering og behandling som raskt kan tilpasses endrede rammebetingelser. 7) Holde organisasjonen oppdatert, slik at faglige oppgaver til enhver tid løses til brukerens tilfredshet. Status for avfallsbehandlingen i Oslo kommune Gjennomgangen av status for avfallsområdet i Oslo kommune viser at det har vært en gunstig utvikling i forhold til de fleste langsiktige hovedmålene i den forrige avfallsplanen og tilsvarende bystyrevedtak. Status kan oppsummeres slik: Side 5

6 Mengden utsorterte av ombrukbare gjenstander, materialgjenvinnbare fraksjoner, brennbart materiale og rene fyllmasser har økt i perioden. Kommunen har vært pådriver for å oppnå avfallsreduksjon gjennom å påvirke næringsliv, offentlig forvaltning og husholdninger (jf. prosjektene miljøsertifisering, Grønn kommune og Grønne familier). Kommunen har tilstrekkelig kapasitet for sluttbehandling av avfall (forbrenning, deponi). Energiutnyttelsen fra brennbare avfallsfraksjoner er økt. Behovet for deponering av restfraksjonene fra forbrenningsanleggene er redusert. Løsninger for innsamling, sortering og behandling av avfall utvikles kontinuerlig. De faglige oppgaver løses til brukernes tilfredshet. En detaljert oversikt over hva som er utført i forhold til bystyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av forrige avfallsplan, samt en oppsummering av status i forhold til vedtakene, er å finne i kapittel 3.1. I forhold til de nasjonale målene for avfallshåndteringen må utviklingen innenfor enkelte områder i Oslo kommune karakteriseres som tilfredsstillende, men mye gjenstår innenfor områdene kildesortering og materialgjenvinning, samt innsamling av farlig avfall. Utsortering av våtorganisk avfall, som utgjør ca. 30 % av husholdningsavfallet (vektbasis), vil medføre at materialgjenvinningsgraden økes i betydelig grad. SFTs forslag til strategi for at alt nedbrytbart avfall skal gå til gjenvinning innen 2009 er enda ikke vedtatt. Imidlertid varsler forslaget at kravene til gjenvinning av våtorganisk materiale etter all sannsynlighet vil bli innskjerpet. Kildesortering av våtorganisk avfall vil kreve en betydelig endring i innsamlingssystemet for husholdningsavfallet i Oslo. Behandling av det våtorganiske avfallet forutsetter tilgang på kapasitet som kommunen i dag ikke har, f.eks. et biogassanlegg. Innenfor området farlig avfall er det av betydning for kommunen å iverksette ytterligere tiltak for å få samlet inn de om lag 2,1 kg farlig avfall som årlig produseres pr. innbygger. Tilsvarende gjelder for det farlige avfallet som produseres av næringsvirksomheter, spesielt små og mellomstore bedrifter (SMB), som kommunen har et ansvar å motta denne type avfall fra. Et annet viktig område er BA-avfall, som utgjør en betydelig del av den totale mengde avfall som genereres i kommunen. Det er krav om avfallsplaner i større bygge-, rehabiliterings- og riveprosjekter /31/. For nybygg har kommunen satt krav om slike planer dersom bruttoarealet overskrider 300 m 2. For f.eks riving og rehabilitering er arealgrensen 100 m 2. Mindre prosjekter som utføres av privatpersoner representerer en spesiell utfordring, da avfall fra slike prosjekter leveres uspesifisert til gjenbruksstasjonene. Avfallsmarkedet Av en total omsetning på ca. 1 mrd kr/år omsettes ca. 800 mill. kr/år i et marked som private aktører konkurrerer om. Ca. 25 % av markedet er relatert til den lovpålagte kommunale renovasjon, tilsvarende ca. 225 mill. kr/år. Av dette beløpet går ca.100 mill./år til private renovasjonsselskaper gjennom kontrakter for innsamling av restavfall og returpapir fra husholdningene. I tillegg har kommunen avtaler med private selskaper som utfører innsamling fra returpunktene og miljøstasjonene etter konkurranseutsetting. Til sammen utgjør disse avtalene ca. 25 mill. kr/år. Dette betyr at kommunen har satt ut aktiviteter innen avfallsområdet for ca. 125 mill. kr/år. I tillegg konkurranseutsettes større vedlikeholdsoppgaver mv. på anleggene. Innenfor materialgjenvinningsindustrien konkurrerer store avfallsbedrifter som Miljøtransport AS, Norsk Gjenvinning AS, RagnSells AS, Stena og Wilhelmsen og Sønner (datterselskap til Veidekke AS). I tillegg til selskaper av denne typen kommer materialselskapene. Disse representerer en betydelig virksomhet med en omsetning på over én milliard kroner pr. år /67/. Oslo kommune er også en viktig markedsaktør innenfor materialgjenvinningsindustrien, idet kommunen mottar avfall restavfall, grovavfall og farlig avfall fra husholdninger og mindre næringsvirksomheter. Innenfor energigjenvinningsindustrien har Oslo kommune en dominerende stilling i Østlandsregionen. Ved kommunens to anlegg forbrennes det årlig ca tonn, hvorav ca tonn stammer fra Oslos husholdninger. Kommunens forbrenningsanlegg betjener også noen omliggende kommuner iht. kontrakter som er konkurranseutsatt. Det er gjennomført beregninger /58/ som indikerer et potensiale på Side 6

7 tonn/år husholdningsavfall fra Oslo og Akershus samt fra begge sider av Oslofjorden. I tillegg ligger det et vesentlig potensiale i avfall fra næringslivet. Dersom målet er å utnytte dette potensialet fullt ut, kreves det utbygging av kapasiteten, men først og fremst konkurransedyktige priser /58/. Strategiske og økonomiske vurderinger må til enhver tid ligge til grunn. Ser man kapasiteten i forhold til kommunens behov for forbrenningskapasitet av husholdningsavfall fra Oslo, dekkes det av nåværende anlegg. En endring i forurensningsloven fra har gitt næringslivet det hele og fulle ansvar for håndteringen av sitt eget avfall. Enkelte næringslivskunder har sagt opp sitt kommunale renovasjonsabonnement etter , men dette har pr. desember 2004 kun gitt ubetydelige utslag på mengdene næringsavfall fra mindre næringsvirkomheter til kommunale mottak/anlegg. Tendensen fra statlig side er klar i forhold til å bruke avgifter og gebyrer som virkemiddel for å oppnå økt ombruk og materialgjenvinning. Sluttbehandlingsavgiften er fra 2004 utslippsbasert, noe som for Oslo kommune har gitt reduserte avgifter for forbrenning, men økt deponiavgift. Det er ikke varslet noen økning av sluttbehandlingsavgiften, men denne muligheten er til stede. Fra myndighetenes side vektlegges innføring av produsentansvarsløsninger og bransjeavtaler. Hensikten er å få miljøkostnadene, deriblant avfallshåndteringen, inkludert i prisen på produktene og gi produsentene insitament til å produsere mest mulig miljøeffektivt. Kommunalpolitiske forhold Gebyrutviklingen Renovasjonsgebyret for Oslo kommune (2004) ligger vesentlig lavere enn det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret for fem store byer i Norge (Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim). Sammenlignet med det landsgjennomsnittlige renovasjonsgebyret, ligger også her Oslo vesentlig under. Renovasjonsgebyret er et virkemiddel som kan bidra til å realisere Oslo kommunes hovedmål om at Oslo skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem. Det utarbeides for tiden et nytt renovasjonsgebyrsystem i Oslo kommune /41/, bl.a. som følge av endringene i forurensningsloven. Et bidrag til gebyrøkning er grad av service som kommunen ønsker å tilby sine innbyggere. Faktorer som vil kunne holde kostnadene oppe, er lange åpningstider ved anleggene, gode leveringsforhold, et tilstrekkelig antall returpunkter og miljøstasjoner, bredt anlagte informasjonskampanjer etc. Innføring av innsamlingsordning for våtorganisk avfall vil antagelig medføre en gebyrøkning. Det er en rekke faktorer i avfallsmarkedet som virker inn på behandlingskostnadene og dermed renovasjonsgebyret, både i positiv og negativ retning. Det er imidlertid svært stor usikkerhet knyttet til disse faktorene, slik at det er vanskelig å si noe om forventninger til gebyrutviklingen. Produsentansvarsordninger som er effektive nok til at kommunale avfallsordninger/anlegg kan bortfalle i deler eller i sin helhet, vil være avgjørende for gebyrets størrelse, og vil kunne bidra til en eventuell reduksjon av dette. Den viktigste faktoren vil muligens komme som en konsekvens av Oslo kommunes politikk for i hvilken grad man vil benytte det private avfallsmarkedet. Det er f.eks. ingen forutsetning at kommunen skal drive gjenbruksstasjoner. I et tenkt tilfelle der disse overføres til privat aktør (etter anvendelse av lov/forskrift om offentlige anskaffelser) vil, med nåværende anlegg, en gebyrreduksjon kunne være mulig. Husholdningene må da i stedenfor betale en avgift til den private aktøren. Etablering av kommunalt avfallstilsyn I forbindelse med behandlingen av avfallsplanen ba Bystyret Byrådet legge frem en sak om vurdering av opprettelse av et uavhengig tilsyns- og håndhevingsorgan for avfallsbehandlingen. I tilknytning til endringene i forurensningsloven er kommunen delegert tilsynsansvar /18/ for alt avfall som i art eller mengde ikke adskiller seg fra husholdningsavfall. I tillegg kan kommunen iht. forskrift om miljørettet helsevern /22/ føre tilsyn med enhver avfallsbesittende virksomhet bl.a. med henblikk på å sikre helsemessig forsvarlig oppbevaring og håndtering av avfallet. Tilsynet bør være et uavhengig organ som også skal føre tilsyn med kommunens egne avfallsvirksomheter. Side 7

8 Konkurranseeksponering Oslo kommune har i perioden fra 1994 konkurranseutsatt en rekke områder under den lovpålagte kommunale renovasjon. Pr kjøper kommunen renovasjonstjenester for ca. 125 mill. kroner årlig. Den største aktiviteten er innsamling av husholdningsavfallet som har en årlig verdi på ca. 100 mill. kroner. Det er en rekke funksjoner innenfor området lovpålagt kommunal renovasjon som kan være kandidater for konkurranseeksponering, anslått å ha en verdi tilsvarende mill. kr pr. år. Her er forbrenningsanleggene ikke medregnet. Bygger man på erfaringene fra tidligere runder med konkurranseutsetting, og erfaringstall fra andre kommuner, betyr dette et mulig innsparingspotensiale i størrelsesorden mill. kr pr. år. Det understrekes at dette er meget usikre tall, og kun ment som en indikasjon. En viktig forutsetning for en vellykket konkurranseutsetting at det på lang sikt eksisterer et aktivt marked, dvs et marked med tilstrekkelig størrelse. Kunnskap om dette foreligger først med sikkerhet når markedet er testet ut gjennom undersøkelser/forespørsler. En vil imidlertid, ut i fra generelle markedssignaler, anta at slik interesse er tilstede på de fleste aktuelle områdene innen renovasjon. Tiltaksområder innen avfallspolitikken Regionalt samarbeid Kommunene i Oslo og Akershus har etablert samarbeidsorganet Avfallsrådet for Oslo og Akershus (AROA). Hensikten har vært å bidra til kartlegging og samordning av avfallshåndteringen i regionen for å gjøre avfallshåndteringen miljømessig, ressursmessig og samfunnsøkonomisk best mulig. Avfallsforebygging og avfallsreduksjon Et prioritert ledd i den nasjonale avfallspolitikken er forebyggende arbeid for å redusere avfallsmengdene (avfallsforebygging 1 ). Oslo kommune har begrensede muligheter for å medvirke til avfallsforebygging og avfallsreduksjon 2, men informasjonskampanjer og direkte kommunikasjon rettet mot de ulike målgruppene er et virkemiddel som kan benyttes. Kommunen kan sette krav til egne etater ved f.eks. å pålegge miljøsertifisering. Enkelte bydeler ønsker å få status som miljøfyrtårn. Slike ordninger vil øke bevisstheten om avfallsforebygging. Iverksettelse av kampanje for at flere små og mellomstore bedrifter miljøsertifiseres /2/ er også en mulighet som kan anvendes. En annen mulighet er å påvirke sentrale miljømyndigheter til å videreutvikle produsentansvaret/ panteordninger for nye avfallstyper. I tillegg vil gebyrdifferensiering, f.eks. ved vektbaserte gebyrer, kunne være et virkemiddel for å oppnå avfallsreduksjon. Materialgjenvinning I 2003 var summen av restavfall, kildesortert avfall og EE-avfall fra husholdningene ca tonn. Gjennom kildesorteringen av papir og kartong ble det samlet inn tonn i Det er foretatt analyser /78/ som viser at det er et gjenvinningspotensiale på ytterligere ca tonn av denne fraksjonen. Tilsvarende størrelser for glass og metall er hhv. ca tonn og ca tonn pr. år. Våtorganisk avfall utgjør ca. 30 % av total mengde husholdningsavfall (målt i vekt), altså ca tonn pr. år. Tilsvarende tall for plastavfall er ca tonn pr. år. Iht. disse overslagene er det samlet et teoretisk potensiale for materialgjenvinning på mer enn tonn avfall pr. år. En økning i materialgjenvinningsgraden kan oppnås gjennom følgende aktuelle tiltak: Innføring av en utsorteringsordning for våtorganisk avfall. Innføring av en utsorteringsordning for plast. Innhenting av større mengder papir hos abonnentene ved ytterligere intensivering av papirinnsamlingen. 1 Avfallsforebygging innbefatter å unngå at avfall oppstår, redusere avfall ved kilden (avfallsreduksjon) og foreta ombruk av produkter. 2 Avfallsreduksjon betyr reduksjon av avfallsmengdeneved kilden gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi samt endringer av produkter og emballasje. Side 8

9 Styring av større andel glass og metall fra restavfallet til materialgjenvinning ved øking av tilgjengeligheten på returpunkter for glass og metall (ref. bystyrevedtak /2/). Påvirkning av effektiviteten i bransjeløsninger. For å øke materialgjenvinningsgraden er det viktig først og fremst å etablere innsamlingsordninger for fraksjonene våtorganisk avfall og plastavfall. Hver person i Oslo produserer hvert år ca. 79 kg våtorganisk avfall /86/ og ca. 24 kg plastavfall (2003). Dersom det innføres ordninger med kildesortering over store deler av byen, bør det være realistisk å oppnå separat behandling av ca. 60 % av det våtorganiske avfallet, tilsvarende ca. 47 kg /69/ /70/. Med dette anslaget vil den samlede materialgjenvinningsgraden øke med ca. 12 %. Tilsvarende bør det være realistisk å oppnå innsamling av 10 kg plastavfall pr. person i året. Denne mengde vil bidra med ca. 2-3 % til den samlede materialgjenvinningsgrad. Ved en utsortering av våtorganisk avfall og plast vil materialgjenvinningsgraden øke fra 33 % til 47-48%. Dersom man i tillegg gjennom andre tiltak (se ovenfor) utnytter noe av potensialet for fraksjoner som papir, glass og metaller, vil dette også bidra til økt materialgjenvinningsgrad. På denne bakgrunn foreslås det at Oslo kommune setter seg som mål å oppnå en materialgjenvinningsgrad på ca. 50 %, dvs. ca. 17 % økning fra dagens nivå på 33 %. Det anses for realistisk å oppnå dette nivået i løpet av en 10-årsperiode frem til Målsetningen innebærer at kildesorteringen må økes med totalt ca tonn pr. år over perioden. Innsamling av restavfall fra husholdningene Oslo kommunes hovedsystem for innsamling av husholdningsavfall er tradisjonelt og har i prinsippet bestått uendret i mer enn 100 år. Selv om beholdersystemet fungerer bra, har det miljømessige, hygieniske, estetiske og arbeidsmiljømessige ulemper. I den eldre, tette bybebyggelsen kan f.eks. den våtorganiske komponenten være en medvirkende årsak til et tiltagende rotteproblem. En aktuell teknologi for modernisering av innsamlingsløsningen i Oslo er avfallssug. Avfallssugløsninger er lukkede avfallssystemer som er tatt i bruk i store byer som Barcelona, Göteborg, København og Stockholm. I Norge er slike systemer tatt i bruk i Bergen og Tromsø. Erfaringene med slike systemer er gode. For nye utbyggingsområder vil installasjon av avfallssugsystemer kunne sidestilles med annen infrastruktur, dersom man legger installasjonen inn som en del av planleggingen. I eksisterende bebyggelse vil avfallssugløsninger innebære betydelig gravearbeid i gårdsrom og gate, og derved gripe inn i eksisterende bebyggelse. Kostnadene og ulempene ved etablering av avfallssug i slike områder må veies mot de miljømessige gevinster man kan oppnå. Derfor må innføring av avfallssugsystemer i eksisterende bebyggelse ses i et langsiktig perspektiv der man utnytter den dynamikken som er tilstede i byutviklingen. Innføring av avfallssugsystemer i Oslo er prinsipielt sett en sak for private utbyggere og eiendomsbesittere. Erfaringer fra andre byer (f.eks. Bergen og Tromsø) viser at kommunale økonomiske insentiver i form av forskutteringsordninger, tilskudd eller reduserte renovasjonsgebyrer er viktige for å realisere en ønsket utvikling. Enda sterkere virkemiddel er tatt i bruk i Barcelona, der det er lovbestemt at avfallssugsystemer skal tas i bruk i alle nybygg. En hovedplan for innføring av avfallssugsystemer er et nødvendig instrument for å styre utviklingen i ønsket retning. En slik plan vil være et spesielt viktig verktøy for installasjon i eksisterende bebyggelse. Utarbeidelsen av en slik hovedplan er en tverretatlig oppgave. Innsamling av glass og metall Returpunkt-nettet for innsamling av glass og metall er godt utviklet i kommunen, og dekker et viktig behov for byens befolkning. For å få samlet inn større mengder av glass og metall fra husholdningene, ligger muligheten i en videre utbygging. Det refereres til Byøkologisk program /2/ der det er vedtak om at minst 90% av befolkningen ikke skal ha mer enn 300 m gangavstand til nærmeste returpunkt. Dette innebærer at antallet punkter skal økes fra ca. 400 til ca Et annet viktig virkemiddel for å øke innsamlingen av glass og metall fra husholdningene, er å øke tilgjengeligheten av de punktene som allerede er plassert ut. Side 9

10 Innsamling av grovavfall Økningen i antall besøkende til gjenbruksstasjonene og mengde avfall som mottas der, viser at dette er et populært og hyppig benyttet tilbud innen avfallshåndteringen i Oslo. En opprettholdelse og videreutvikling av gjenbruksstasjonene er derfor naturlig. Interessen for mini-gjenbruksstasjonene viser et behov for også denne type mottakssted. Det er en økende bevissthet i befolkningen som virker drivende for behovet, og tilgjengeligheten av stasjonene virker i samme retning. Det er viktig å bygge videre på denne trenden i videreutviklingen av ordningene. Enkelte mindre driftstjenester utføres iht. kontrakter, men den operative virksomheten utføres i alt vesentlig av kommunen. Forholdene ligger til rette for at anleggene kan konkurranseutsettes helt eller delvis. Det er også mulig at gjenbruksstasjoner kan etableres i tilknytning til private godkjente avfallsanlegg. Innsamling av farlig avfall Ordningen med miljøstasjoner er vellykket, og for å få samlet inn ytterligere mengder farlig avfall til forsvarlig behandling, er videreutvikling av disse stasjonene det viktigste tiltaket. Det er imidlertid avgjørende at miljøstasjoner plasseres i nærheten av der farlig avfall oppstår, og at de holdes i god skikk, mer enn at antallet økes vesentlig. Det har også vært vellykket med ambulerende innsamlingsordninger i samarbeid med bydelene og borettslag /50/ /51/. For å sikre at det farlige avfallet plasseres riktig, sikre mot brannfare mv., er det fra SFT og fylkesmannens side antydet at det vil komme krav om at miljøstasjonene bemannes. Dette er krav som Oslo kommune i så fall må være klar til å imøtekomme. Ifølge avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall /23/ skal kommunen ha et tilstrekkelig tilbud for denne type avfall til næringslivskunder. Kommunens plikt er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Potensialet for innsamling av farlig avfall fra næringslivet i Oslo er sannsynligvis betydelig, basert på et grovt anslag om at det årlig er ca tonn farlig avfall på avveie i landet sett under ett. En betydelig mengde farlig avfall oppstår ved ombygginger o.l. på private eiendommer som en del av BAavfallet. Slikt avfall kan inneholde betydelige mengder farlig avfall. Når f.eks. ombygginger på private eiendommer foretas av entreprenører, håndtverkerfirmaer o.l., er avfallet som oppstår å betrakte som næringsavfall. Kommunen ønsker å prioritere opp arbeidet med innsamling og kontroll av privat BA-avfall, for å kunne ta hånd om komponenten av farlig avfall på en forsvarlig måte. Kommunens mottaksstasjonen for farlig avfall er i delvis konkurranse med private avfallsselskaper. En alternativ driftsløsning er å overføre dette anlegget inkl. driften til privat interessent. Lov/forskrift om offentlige anskaffelser vil i så fall komme til anvendelse. Innsamling og behandling av nedbrytbart avfall Bioavfallsdirektivet fra EU /35/ varsler om at det innenfor planperioden kan bli krevet separat innsamling av våtorganisk avfall fra private husholdninger i byer/tettsteder av en viss størrelse. Konsekvensene av en slik ordning i Oslo er vurdert og gjort rede for i to rapporter fra 2001 /69/ og 2002 /70/. Byens bosettingsmønster og diversitet aktualiserer en kombinasjonsløsning for innsamlingen, der våtorganisk avfall samles inn fra en egen beholder i ca. 90 % av husstandene i ytre by samt i enkelte deler (30 % av husstandene) av indre by. I resten av byen anbefales innsamling ved bruk av poser med ulik farge ( optibag ) slik at fraksjonene kan sorteres ut i et optisk sorteringsanlegg. For den videre planlegging av en eventuell separat innsamlings- og behandlingsløsning for våtorganisk avfall, bør en egen handlingsplan iverksettes. Det er viktig å ha god tilgjengelighet for mottak av hageavfall, slik at dette ikke blir kastet sammen med restavfallet eller langs parkeringsplasser og veier, i eller på grensen til Marka, samt på ubebygde tomter. I tråd med dette er det etablert to mottakssteder i tillegg til gjenbruksstasjonene. Økte mengder innlevert hage- og parkavfall til mottaksstedene, samt stor interesse for sluttproduktet Oslokompost, vitner om en interesse og et behov for en miljømessig riktig håndtering av dette avfallet. Side 10

11 Innsamling av plastavfall All plast fra husholdningene i Oslo gikk tidligere til forbrenning med energigjenvinning. I juni 2004 ble det derimot, i samarbeid med Plastretur AS, etablert et mottak av plastavfall ved gjenbruksstasjonene på Brobekk og Grønmo. En videreføring av prosjektet med innsamling av plast vil kunne bestå i at mottak etableres ved alle gjenbruks- og minigjenbruksstasjoner. I tillegg kan enten returpunktene bygges ut med beholder for plast, eller det kan etableres en henteordning f.eks. tilsvarende som for farlig avfall, eller i kombinasjon med innsamling av papir i egen sekk for plastavfall. Der hvor det installeres avfallssugsystemer, bør det være opplegg for separering av plastavfall. På bakgrunn av resultater fra andre kommuner bør Oslo kommune sette seg som mål å samle inn 10 kg. pr. person pr. år. Energigjenvinning fra restavfall Den beregnede kapasiteten på Klemetsrudanlegget og Brobekkanlegget er hhv.ca og ca tonn pr. år, til sammen ca tonn pr. år. Ca tonn/år er næringsavfall. Kommunens forpliktelse angår kun husholdningsavfallet, dvs. ca tonn pr. år. Teoretisk kan kommunen derfor klare seg med Klemetsrudanlegget for å dekke opp dagens forpliktelse. Dersom det besluttes at våtorganisk avfall skal skilles ut separat, vil ytterligere ca tonn/år bli behandlet på annen måte. Det er arbeidet med forslag om etablering av ny forbrenningslinje som vil øke kapasitetet til ca tonn/år /58/. Dette vil være avhengig av om anlegget dimensjoneres for energileveranser til fjernvarmesystemet. En eventuell beslutning om utvidelse av kapasitet må baseres på markedsvurderinger og for øvrig ordinære forretningsmessige prinsipper. Etterdrift av deponier Iht. konsesjonsvilkårene skal deponier overvåkes mhp. sigevann og gassutslipp i minst 30 år etter avvikling. Kommunen har etterdriftsforpliktelser på følgende deponier: Grønmo (som skal avvikles ). Rommen (nedlagt ca. 1969). Stubberud (nedlagt 1963). Kommunens tilbud til næringslivet Kommunen tilbyr enkelte renovasjonsløsninger til næringslivet, primært små og mellomstore bedrifter (SMB 3 ). En opprettholdelse av et slikt tilbud skjer ut fra miljøhensyn, næringspolitisk hensyn og av definisjonshensyn (konsekvens av forurensningsloven). Kommunens tilbud til SMB omfatter: Levering av grovavfall til gjenbruksstasjonene mot betaling. Levering av farlig avfall til mottak for farlig avfall mot betaling. Innsamlingsordning for restavfall, gjennom systemet etablert for den lovpålagte kommunale renovasjon. Levering av avfall til forbrenning, på kommersielle vilkår (markedspris). Tilbudet må sees i sammenheng med kommunens forpliktelser når det gjelder husholdningsavfall. Tilbudet til næringslivet for tilsvarende type avfall bør derfor ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta mottak og behandling av avfall fra husholdningene. I tillegg kommer kommunens tilbud for mottak av farlig avfall, der kommunen har en spesiell forpliktelse. Å opprettholde tilbudet til SMB er et viktig tiltak for at avfallsstrømmene fra også mindre næringsvirksomheter finner veien til materialgjenvinning og godkjent behandling. 3 Små og mellomstore bedrifter (SMB) er bedrifter med færre enn 250 ansatte, se nøyaktig definisjon i Vedlegg 1. Side 11

12 Bydelenes engasjement Bydelene engasjerer seg i økende grad i avfallsrelaterte problemstillinger, og er blitt viktige medspillere i arbeidet med å etablere nye avfallsordninger i kommunen. Iverksettelsen av ambulerende innsamling av farlig avfall som foregår på forsøksbasis i enkelte bydeler, er skjedd i samarbeid med bydelsadministrasjonene, bl.a. har bydelene bidratt for å spre informasjon om ordningen. Tilsvarende samarbeid er under utvikling for å etablere bemannede mini-gjenbruksstasjoner (i kombinasjon med returpunktsystemet). Et godt samarbeid med bydelene vil være avgjørende for innføring av nye utsorteringsløsninger innen avfall. BA-avfall Kommunen har både muligheter og adgang til å pålegge sorteringsmåte og behandling av BA-avfall, og kan gjennom dette påvirke materialgjenvinningsgraden. I Oslo ligger kildesorteringsgraden for BA-avfall godt over landsgjennomsnittet. Utelates asfalt, rene naturlige masser og forurenset jord, blir over 80 % av BAavfallet kildesortert på byggeplasser i Oslo. Selv om kildesorteringen av BA-avfall i Oslo er god, er det et potensiale for fortsatt økt kildesorteringsgrad. Tverretatlig samarbeid Avfallsløsninger er å betrakte som en basis infrastruktur i byen med betydning for byutvikling og miljø. Dette innebærer et stort behov for økt samarbeid mellom etatene i kommunen, først og fremst mellom Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten, Renovasjonsetaten, Samferdselsetaten og Vann- og avløpsetaten. Innføring av avfallssugsystemer vil forsterke dette behovet. Derfor bør det etableres et kommunalt koordineringsorgan for avfall. Samordnet utvikling i Brobekk Alnaområdet Gjenbruksstasjonen på Brobekk er lokalisert i et område med mange avfallsvirksomheter. Forholdene ligger til rette for et samarbeid med en eller flere av disse, f.eks. innenfor rammen av en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid). En mulig oppgavefordeling mellom kommunen og private aktører vil kunne være å utnytte kommunal kompetanse i forbindelse med mottak og kundeinformasjon, og privat kapasitet for avfallsbehandlingen. Det foreligger kommunedelplan for Økernområdet /54/ som inneholder retningslinjer for hvilke aktiviteter som ønskes i Brobekk-Alna-området, samt på hvilken måte disse skal utøves. Avfallsbransjens ulike aktører i området vil kunne bidra til at kommunedelplanens ulike målsettinger oppnås gjennom en økt form for sambruk. Siden aktørene har sammenfallende operasjonelle oppgaver, vil et samarbeid innen prosessering og logistikk være naturlig. Kommunedelplanen ble behandlet i Bystyret , sak 241. Bynærhet for kommunens gjenbruksstasjon er viktig mht. tilgjengelighet for byens beboere, idet det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og mengde innsamlet avfall /103/. Tilgjengelighet er også viktig mhp. innsamling av avfall fra mindre næringsvirksomheter, som det er mange av i området. For å unngå lange transportveier for fjernvarme, er det vesentlig at avstanden mellom fjernvarmeanlegg og bebyggelse er så kort som mulig. Nærhet mellom der avfall oppstår og mottaks- og behandlingsanlegg reduserer transportbehovet. Lange transportveier er uønsket både mhp. miljø og kostnader. Alle bedriftene er avhengig av nærhet til hovedtransportårer/hovedveier. Området ligger nær hovedveinettet i Oslo Nord, og belaster dermed nærveinettet lite. Det er i Oslo kommunes interesse å søke samarbeidsløsninger med andre aktører i området med godkjente avfallsanlegg, eller aktører som planlegger slike. Eksempler på fraksjoner som er godt egnet for samarbeide, er trevirke, papp, papir, plast, metaller. Disse leveres i økende mengder til kommunens gjenbruksstasjon, og denne trenden forventes å fortsette. Oslo kommune vil ta initiativ overfor de andre avfallsselskapene i området med sikte på å finne frem til løsninger der sambruk er til fordel for alle parter og samtidig innebærer en opprusting av området. Alt samarbeid med private aktører skal skje innenfor lov om offentlige anskaffelser. Tilgjengelighet og holdningsskapende virksomhet All erfaring tilsier at det er to faktorer som er avgjørende for at beboere og næringsvirksomheter skal stimuleres til å håndtere avfallet sitt på en miljømessig riktig måte: Side 12

13 tilgjengelighet på mottakssteder holdninger som fører til miljøriktig adferd. For å nå målet om et kretsløpsbasert avfallssystem, er Oslo kommune avhengig av samhandling med publikum. Dette krever satsing på holdningsskapende virksomhet. Det er f.eks. påvist en nær sammenheng mellom ressurser brukt til informasjon og innsamlet mengde for en innsamlingsordning /103/. På denne bakgrunn er det behov for å iverksette målrettede kommunikasjonstiltak, dvs. tiltak rettet mot definerte målgrupper innen befolkningen, f.eks. iht. geografiske, demografiske og psykografiske kriterier. Det er utvilsomt også et behov for tilsvarende tiltak rettet mot næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter (SMB). Forslag til mål og strategier for avfallssektoren Siden utarbeidelsen av forrige avfallsplan, har søkelys blitt satt på Oslo som bærekraftig by og kretsløpsbasert avfallssystem. Byrådets visjoner om Oslo som bærekraftig by, nedfelt i Byøkologisk program /2/, omfatter: Oslo skal være en hovedstad i bærekraftig utvikling, preget av økonomisk, sosial og kulturell vekst innenfor naturens økologiske bæreevne. Vi skal overlevere byen i en bedre miljøtilstand til neste generasjon enn vi selv overtok den. Oslo skal være en av verdens mest miljøvennlige og bærekraftige hovedsteder. Hovedmålet i avfallspolitikken skal være /2/ å hindre at avfall oppstår gjennom avfallsforebygging, økt satsing på kompostering av hage- og parkavfall og en vesentlig utbygging av returpunktnettet med tilbud for nye fraksjoner. Antallet gjenbruksstasjoner for innsamling av grovavfall skal økes, og samarbeidet med bydelene mhp. innsamling av farlig avfall skal utvides. Dette gir følgende hovedmål for avfallspolitikken: Oslo kommune skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiet og avfallsløsninger der miljøhensynene er ivaretatt. Byøkologisk program opererer med et tidsperspektiv fram mot år Innenfor dette tidsperspektivet vil følgende resultatmål kunne settes i lys av hovedmålet: 1. Materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall skal økes fra 32 % (2003) til minimum 50 % innen Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Målet er å øke innsamlingen med 5 % pr. år opp mot den estimerte mengde farlig avfall pr. innbygger på 2,1 kg/år. For å nå målene, foreslås det at hovedstrategiene for , innenfor kommunens ansvarsområde* (henvisning til NOTE på neste side), blir å iverksette tiltak for 1. avfallsforebygging og avfallsreduksjon 4 ved å drive holdningsskapende arbeid 2. å sørge for at det er et tilstrekkelig tilbud for miljøvennlig innsamling og behandling av avfall, basert på beste tilgjengelige og utprøvde teknologi 3. å videreutvikle og effektivisere ordningene for mottak, sortering, ombruk og materialgjenvinning 4. å ta hånd om praktisk talt alt farlig avfall 5. å medvirke til at produsenter og bransjer gjennom produsentansvaret og bransjeordninger tar det fulle ansvaret for sine avfallsfraksjoner 6. å utvikle kommunens organisasjon og kompetanse for å videreutvikle og rendyrke bestillerrollen, utførerrollen og tilsynsrollen 7. å forsterke arbeidet med at avfallsaspektet blir hensyntatt i det tverretatlige samvirke 8. å utvikle den avfallsfaglige kompetansen i Oslo kommune og miljøriktig adferd innen de områder som er viktige for å oppnå hovedmålet. 4 Avfallsreduksjon betyr reduksjon av avfallsmengdene gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi samt endringer av produkter og emballasje. Avfallsforebygging omfatter å unngå at avfall oppstår, redusere avfall ved kildene (avfallsreduksjon) og ombruk av produkter. Avfallsforebygging tar altså opp i seg begrepet avfallsreduksjon. Se vedlegg 1. Side 13

14 * NOTE: Kommunens ansvarsområde er først og fremst knyttet til husholdningsavfall. Kommunen ønsker imidlertid, av miljø-, næringspolitiske- og definisjonshensyn å opprettholde tilbudet til små og mellomstore bedrifter når det gjelder avfall som i art eller mengde ikke adskiller seg fra husholdningsavfall. Håndtering av næringsavfallet skal skje innenfor det apparatet kommunen til enhver tid har til rådighet for å håndtere husholdningsavfall. Hovedstrategiene peker ut innsatsområder som er nødvendige for å nå hovedmålet om et kretsløpsbasert avfallssystem. Graden av måloppnåelse er avhengig av bl.a. teknologiske mulighetsrammer som kontinuerlig utvikles, men er først og fremst avhengig av kommunens ambisjonsnivå. Dette setter føringer for de tiltak som kommunen vil komme til å gjennomføre. Innenfor viktige deler av avfallspolitikken har kommunen kun en påvirker- og tilretteleggerrolle. Dette gjelder f.eks. den avfallsforebyggende delen i forhold til næringslivet, og det gjelder for innføring av nye løsninger for avfallsinnsamlingen, f.eks. avfallssugsystemer. De virkemidler som kommunen bør benytte seg av for å påvirke utviklingen av slike løsninger er i hovedsak knyttet til forskrifter, informasjonsvirksomhet og økonomiske insentiver. I gjennomføringen av hovedstrategiene vil det i prinsippet dreie seg om å bestemme omfanget av tiltak, og å velge tempo. Det blir av avgjørende betydning for graden av måloppnåelse i hvilken grad kommunen er proaktiv i forhold til sine ulike roller (bestiller-, påvirker-, tilrettelegger- og tilsynsrollen) så vel som å være direkte engasjert i den konkrete oppbygging av miljøriktige og effektive avfallssystemer. Alternative ambisjonsnivåer for strategigjennomføring Det er mange mulige ambisjonsnivåer i gjennomføringen av de foreslåtte strategiene. For å synliggjøre spekteret og spennvidden i mulige ambisjonsnivåer, presenteres to fundamentalt forskjellige nivåer. Et lavt ambisjonsnivå Alternativ 1 Kommunen kan velge et ambisjonsnivå som er basert på at dagens løsninger opprettholdes, og at forsøksog prøveordninger gjennomføres/videreføres. En fortsettelse av en slik politikk vil gi en forsinkelse i forhold til de definerte målsetningene for materialgjenvinningsgrad for husholdningsavfall og mengde innsamlet farlig avfall innen Denne linjen vil medføre at hovedmålet om et kretsløpsbasert avfallssystem vil kunne skyves ut i tid. Et høyt ambisjonsnivå Alternativ 2 Som en motsetning til alternativ 1 kan kommunen legge opp til høyere ambisjonsnivå. Et av de mest utslagsgivende tiltak vil være å modernisere og effektivisere innsamlingssystemet for restavfall fra husholdningene ved å basere utviklingen på bruk av avfallssug. Ved i tillegg å innføre kildesortering av våtorganisk avfall med påfølgende biologisk behandling, samt plast, har kommunen gjennomført særdeles viktige tiltak i retning av å modernisere avfallshåndteringen. Viktige skritt er da tatt i retning av et kretsløpsbasert avfallssystem. En raskere utbygging av bringeordningene (gjenbruksstasjoner, mini-gjenbruksstasjoner, returpunktsystemet og miljøstasjonsystemet) enn den man til nå har tatt sikte på, vil innebære at tilgjengeligheten øker, og dermed mengden av innsamlet avfall. Økonomiske konsekvenser En full realisering av disse tiltakene vil strekke seg langt utover planperioden Innenfor planperioden må det legges opp til et realistiskt tiltaksnivå i forhold til økonomi og ressurser. Det er ikke gitt at kommunen skal stå for investeringene i nye anlegg. I en stipulering av de økonomiske konsekvensene av ambisjonsnivå 1 og 2 er investeringene derfor omregnet til gebyrendringer, benevnt gebyrkr. i tabellen nedenfor. Side 14

15 Tiltaksområde Tiltak Lavt amb.nivå (gebyrkr.) Høyt amb.nivå (gebyrkr.) Avfallsforebygging/-reduksjon Informasjonskampanje rettet mot bedrifter og husholdninger. 1 2 Materialgjenvinning Informasjonskampanje rettet mot bedrifter og husoldninger. - 1 Innsamling av restavfall Tilskudd til avfallssugsløsninger Innsamling av glass og metall Nye returpunkter Innsamling av grovavfall Gjenbruksstasjoner og mini-gjenbruksstasjoner Innsamling av farlig avfall Bemanning av miljøstasjoner; henteordninger Innsamling av våtorganisk avf. Separat innsamling Innsamling av hage- og parkavf. Nye mottaksanlegg + jordkompost.anlegg Innsamling av plastavfall Mottak ved gjenbruksstasjoner, mini-gjenbruksstasjoner mm. - 0 Holdningsskapende arbeid Målrettede kommunikasjonstiltak. - 4 Organisatoriske tiltak Bestiller/utførermodellen; konkurranseuts.; etablering av tilsyn. 0 0 Administrative konsekvenser De administrative konsekvensene har først og fremst sin bakgrunn i forslagene til organisatoriske endringer, dvs. etablering av avfallstilsyn og organisatorisk rendyrking av renovasjonsdrift/kontraktsoppfølgingsoppgavene i forhold til bestiller/utfører-modellen. Det ligger en stor utfordring i å bygge opp kompetansen i kommunens ledd som forvalter og utfører i avfallssektoren til å ivareta den omfattende planlegging, markeds- og økonomianalysering, spesifisering, anbudsutforming, forhandlinger, kontraktsstyring mv. som planen legger opp til. Alle kompetanse- og organisasjonsutviklingstiltak forutsettes å dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende økonomiplan. Imidlertid vil etablering av en egen enhet for tilsyn forutsette økte ressurser. Forslag til valg av alternativ Av de to alternativene som er trukket opp i det foranstående, er tiltak for å oppnå en vesentlig høyere materialgjenvinning mest fremtredende i alternativ 2. Dette alternativet vil bringe Oslo nær opp til målsetningen på 50 % materialgjenvinningsgrad. Det vil samtidig bringe Oslo opp på nivå med mange andre kommuner som i lang tid har praktisert kildesortering for flere eller samtlige av de aktuelle fraksjonene. Valg av ambisjonsnivå vil gi retningslinjene for satsingen fremover, der de tydelige trendene mot større miljøhensyn vil måtte gi føringer, jf. utviklingen av lover og forskrifter innenfor området. En satsning på alternativ 2 vil kunne påvirke renovasjonsgebyret. Sammenlignet med andre bykommuner og landsgjennomsnittet, er renovasjonsgebyret for Oslo lavt. Oslo har således noe å gå på. Tallmaterialet viser at renovasjonsgebyret for Oslo kommune i 2004 ligger vesentlig lavere enn det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret for fem store byer i Norge (Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim). Sammenlignet med landsgjennomsnittet (2003), ligger Oslo kommune også her vesentlig under. Oslo kan derfor heve gebyret betydelig, og allikevel ligge på landsgjennomsnittet. Ved å tillate at gebyret heves til det nivået som f.eks. gjelder for Kristiansand og Bergen, kan Oslo finansiere ambisjonsnivå 2. Oslo kommune kan dermed realisere en utvikling innen avfallsområdet som vil tilfredsstille materialgjenvinningsmålsetningen og bidra til miljø- og hygienegevinster. Oslo kommune bør følgelig legge opp utviklingen innen avfallsområdet iht. ambisjonsnivået i alternativ 2. Innenfor planperioden må det legges opp til et realistiskt tiltaksnivå i forhold til økonomi og tekniske og organisatoriske forhold. Gjennomføring av strategier og tiltak vil bli fremmet gjennom den ordinære budsjettprosessen. Side 15

16 Hovedpunktene i foreslåtte tiltak Tabellen nedenfor viser forslag til tiltak Tiltaksområde Nye tiltak Avfallsforebygging Definere målgrupper for informasjonstiltak, f.eks. iht. demografi, næringer/bransjer. Evaluere de tiltak som er gjennomført for å utnytte erfaringer. Iverksette handlingsplan for informasjon/kommunikasjon. Videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner for å drive holdningsskapende arbeid og å utvikle ombruksmarkedet i Oslo. Etablering av Grønne familier 5. Avfallsreduksjon Som under avfallsforebygging med følgende tillegg: Kampanje rettet mot mindre næringsvirksomheter for miljøsertifisering. Materialgjenvinning Innføre kildesortering av våtorganisk avfall. Innføre kildesortering av plastavfall. Definere målgrupper for informasjonstiltak, f.eks. iht. demografi, næringer/bransjer. Evaluere de tiltak som er gjennomført for å utnytte erfaringer. Iverksette handlingsplan for informasjon/kommunikasjon. Arbeide gjennom samarbeidsformer f.eks. Returløftet for at bransjeavtalene etterleves av bransjeaktørene slik at avfallet ikke belaster de kommunale systemer. Ta initiativ overfor f.eks. elektronikkbransjen å gjennomføre et forsøksprosjekt med elektronisk merking 6 av f.eks. mobiltelefoner slik at disse kan sorteres ut fra restavfallsstrømmen. Arbeide for at nye bransjeavtaler innføres, f.eks. for papir (aviser, ukeblad, magasiner) og trevirke. Arbeide for innføring av panteordning for rusbrus-emballasje. Innsamling av restavfall Ny renovasjonsforskrift. Ny forskrift om styring av produksjonsavfall. Gjennomføre planprosjekt for Hovedplan for innføring av avfallssugsystemer i Oslo Etablere kommunalt koordineringsorgan for avfall. Etablere tilskuddsordninger/finansieringsløsninger for avfallssugprosjekter i privat regi. Gi tilskudd til private utbyggere ved etablering av avfallssug med referanse til hovedplanen og iht. vedtatt prosedyre. Inngå avtale med gårdeier om å innføre avfallssug i eksisterende sentrumsbebyggelse. Gjennomføre målrettede informasjons- og kommunikasjonstiltak. Innsamling av glass og metall Innsamling av grovavfall Innsamling av farlig avfall Tabellen fortsetter på neste side. Etablere 50 nye returpunkter pr. år. Følge opp forslaget om etablering av ny gjenbruksstasjon for Oslo syd på Klemetsrud, jf. bystyrets vedtak /84/ Etablere ny stasjon i Oslo vest (Smestad). Videreutvikle gjenbruksstasjonen Oslo øst (Brobekk). Inngå samarbeidsordninger med avfallsselskaper i Brobekk-Alnaområdet (iht. lov om offentlige anskaffelser). Etablere 10 bemannede mini-gjenbruksstasjoner. Kartlegge mengden farlig avfall på avveie. Bemanne inntil 50 % av miljøstasjonene. Innføre permanent henteordning i bydelene. Innføre permanent henteordning fra borettslag ol. Innføre kontroll med privat BA-avfall som leveres gjenbruksstasjonene mhp. komponenter av farlig avfall. 5 Undersøkelse om dette er aktuelt og praktisk mulig er ikke foretatt. 6 Elektronisk produktmerking ved bruk av Radio-Frequency Identification (RFID)-teknologien er på vei til å bli realisert. Dette vil sannsynligvis på sikt erstatte strekkode-systemet, og vil gjøre det mulig å følge produkter fra vugge til grav. Side 16

17 Tabell fortsetter fra siden foran. Innsamling av våtorganisk avfall Gjennomføre planprosjekt for Hovedplan for innføring av innsamling og behandling av våtorganisk avfall i Oslo. Iverksettelse av hovedplan for innføring innsamling og behandling av våtorganisk avfall. Gjennomføre to pilotsprosjekter for hhv. separat beholderløsning og separat avfallspose for optisk utsortering. Innføre kildesortering basert på optisk utsortering eller separat beholder, bestemt ut i fra Oslos bosettingsmønster og diversitet. Gjennomføre prosjektering og etablering av langsiktig løsning for utsortering av våtorganisk avfall. Innsamling av hage- og parkavfall Innsamling av plastavfall Holdningsskapende virksomhet. Redusere forsøpling i byrom. Gjennomføre prosjektering og etablering av langsiktig løsning for behandling av våtorganisk avfall. Anskaffelse av nytt anlegg for jordproduksjon (inkl. pakkeanlegg) dersom vedtak om dette. Utarbeidelse av analyse om muligheten av å flytte anlegg for komposteringsvirksomheten fra Grønmo til Klemetsrud/ev. andre lokaliteter, jf. bystyrets vedtak /84/ Kjøp av ekstern kapasitet (avh. av vedtak). Gjennomføre planprosjekt for Hovedplan for innføring av kildesortering av plastavfall i Oslo. Aktuelle løsninger er: Permanent ordning på gjenbruksstasjonene og mini-gjenbruksstasjonene. Egen henteordning. Egen beholder på returpunktene. Kildesortering basert på optisk utsortering. Definere målgrupper for kommunikasjonstiltak, f.eks. iht. demografi, næringer/bransjer. Evaluere de tiltak som er gjennomført for å utnytte erfaringer. Iverksette handlingsplan for kommunikasjon/informasjon. Innføre avfallssugsystemer. Arbeide for innføring av panteordning og/eller bransjeavtale for engangsgriller. Gjennomføre målrettede informasjons- og kommunikasjonstiltak Organisatoriske tiltak Skille ut forbrenningsanleggene som egen etat. Utvikle og iverksette en trinnvis plan for konkurranseutsetting av egnede områder innen kommunal avfallsvirksomhet. Etablere selvstendig kommunalt avfallstilsyn. Harmonisere kommunens forskrifter og bestemmelser innenfor avfallsområdet. Koordinere kommunale etaters planer og tiltak som angår utvikling av byens infrastruktur Iverksette prosjekt for å rendyrke bestiller/ forvalterrollen, utfører/driftsrollen og tilsynsrollen innenfor avfallssektoren. Oppbygging av avfallslinje på høgskolenivå i samarbeid med kunnskapsleverandør. Side 17

18 1. Innledning Kommunene står etter endringene i forurensningsloven vesentlig friere i planarbeidet for avfallssektoren. For å tilfredsstille behovet for en kommunal plan for avfallsområdet, vil Oslo kommune imidlertid videreføre arbeidet med utarbeidelse av avfallsplaner. Planområdet for Avfallsplan for Oslo kommune er de deler av avfallssektoren som faller inn under kommunens ansvar iht. gjeldende lovverk. Hensikten med planen er å sikre at Oslo kommunes mål, strategier og tiltak innen avfallspolitikken er i overensstemmelse med gjeldende nasjonale og kommunale føringer, samt at Oslo kommune har en hensiktsmessig og fremtidsrettet utvikling innen avfallssektoren. Det har skjedd vesentlige endringer i lovverket siden forrige planperiode , og det er viktig at kommunen har et hensiktsmessig styringsverktøy som fanger opp disse endringene og legger de til grunn for den videre utvikling. I løpet av den forrige planperioden er det blitt gjennomført tiltak som følger de langsiktige hovedmål for avfallsektoren og hovedstrategien for avfallshåndteringen, slik det ble lagt opp til i Avfallsplan for Oslo /1/. Av viktige tiltak kan nevnes utarbeidelse av avviklingsplan for Grønmo, utvikling av gjenbruksstasjonene, overvåkning og oppfølging av nedlagte deponier, økning i produsert energi fra forbrenningsanleggene og økt gjenvinning av metaller fra slagg. Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand /6/ legger viktige føringer for den nye avfallsplanen for Oslo, herunder at avfallshierarkiet skal gjelde ved alle vurderinger av avfallsløsninger. Endringene i forurensningsloven innebærer at næringsdrivende skal finne løsninger for håndtering av sitt eget avfall, men også at kommunen er delegert tilsynsansvar for alt avfall. I dette ligger det utfordringer for Oslo kommune i planperioden, samtidig som nye muligheter åpnes mht. kommunens engasjement på avfallsområdet. Avfallsplan for Oslo kommune er i henhold til bystyremelding 1/2003: "Strategi for bærekraftig utvikling. Miljø og bærekraftstatus Byøkologisk program /2/. Oslo kommune har i dag et avfallssystem for husholdningene som fungerer godt mhp. miljøet og ressursutnyttelse med eksisterende transportsystemer. Imidlertid vil nye løsninger, som for eksempel avfallssug og sorteringsanlegg, kunne gi muligheter for store forbedringer i byens totale avfallshåndtering. 2. Rammebetingelser 2.1. Nasjonale føringer Nasjonale prinsipper og mål Gjennom en rekke stortingsmeldinger om miljøvernpolitikken (f.eks. /3/ /6/) fastslås følgende prinsipper: Prisen for avfallshåndteringen skal gjenspeile kostnadene ( forurenser skal betale ). Produsenten skal ta ansvar for sine produkter gjennom hele livssyklusen ( fra vugge til grav ). I valget mellom tiltak som ellers er tilnærmet likeverdige, skal forebyggende tiltak prioriteres ( føre var ). De nasjonale resultatmålene er iht. /6/: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være omlag 25 prosent av generert avfallsmengde Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. 7 Det presiseres at sluttbehandling betyr deponering eller forbrenning uten energigjenvinning. Side 18

19 Den nasjonalt vedtatte rekkefølgen av målene og virkemidlene innen avfallshåndtering manifesteres i avfallshierarkiet /3/ (opprinnelig ref.) og /6/. Dette gir følgende prioriteringsrekkefølge for valg av løsninger: 1) Reduksjon av avfallsmengden. 2) Ombruk. 3) Materialgjenvinning. 4) Forbrenning med energiutnyttelse (dvs. forbrenning med uttak av fjernvarme eller elektrisk energi). 5) Deponi. Et viktig ledd i avfallspolitikken er forebyggende arbeid med å redusere avfallsmengdene. Tiltak og virkemidler er rettet mot å unngå at avfall oppstår, redusere avfall ved kilden og foreta ombruk av produkter (avfallsforebygging) /7/. For å nå målene på landsbasis, må landets kommuner oppfylle dem i gjennomsnitt. Oslo kommune er landets mest folkerike, og har derfor et spesielt ansvar for at målene nås innenfor kommunen Virkemiddelbruk og tiltak Regjeringen har i /6/ lagt opp til følgende program for avfallshåndteringen: Legge om avgiften på sluttbehandling av avfall (fra mengde- til utslippsbasert). Sikre en helhetlig strategi for behandling av nedbrytbart avfall - herunder vurdere å forby deponering /10/. Arbeide aktivt for å videreutvikle næringslivets ansvar på avfallsfeltet, blant annet ved å endre ansvarsdeling mellom næringsliv og kommuner, jf. endringer i forurensningsloven /8/, /9/. Sikre økt innsamling av farlig avfall gjennom økt informasjon og kontroll /11/. Regjeringens program har medført en rekke endringer i lovgivning og forskrifter, og kravene til avfallsbehandlingen skjerpes stadig fra forurensningsmyndighetenes side Strategi for nedbrytbart avfall SFTs forslag til strategi for nedbrytbart avfall /10/ har følgende visjon: I 2009 går alt nedbrytbart avfall til gjenvinning. Flere viktige bransjer i næringslivet har tatt ansvar for sitt avfall, slik at ressurser og energi kommer miljøet til gode. Forslaget er utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, og er en oppfølging av EUs deponidirektiv /12/ og St.meld. nr. 53 ( ) Norsk klimapolitikk /13/. Strategien er først og fremst begrunnet i målet om reduksjon av utslipp av klimagasser, og at den skal føre til at nedbrytbart avfall tar veien til enten materialgjenvinning og/eller energiutnyttelse. SFT foreslår følgende tre strategier for avfallspolitikken: 1. Deponering av nedbrytbart avfall forbys fra 16. juli Eksisterende virkemidler skal brukes mer effektivt for å redusere miljøbelastningen og øke energiog ressursutnyttelsen. Dette innebærer bl.a. strengere krav om oppsamling av deponigass. 3. Miljøsaneringsplaner og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling skal bli obligatorisk i alle kommuner. Forslaget ble juni 2004 oversendt Miljøverndepartementet for politisk behandling. Oslo kommune ligger på enkelte punkter i forkant i forhold til strategien fordi: Det deponeres ikke nedbrytbart avfall på Grønmo. Fra har det vært forbud mot deponering av våtorganisk avfall fra storhusholdninger, og fra har forbudet også omfattet våtorganisk Side 19

20 avfall fra privathusholdninger. For øvrig skal Grønmo, som er Oslos eneste deponi, avvikles Kommunen har innført avfallsplan og miljøsaneringsplan fra tiltakshaver i bygge-, rivings- og rehabiliteringsprosjekter. F.eks. for nybygg har kommunen satt krav om slike planer dersom bruttoarealet overskrider 300 m 2, mens strategien /10/ åpner for at også byggeprosjekter mindre enn 400 m 2 (som er nåværende grense) må forevise slike planer Kommunale føringer Avfallsplan for Oslo Bystyrets vedtak Den forrige avfallsplanen /1/ ble behandlet av Oslo bystyre (sak 211) /14/. Bystyrets vedtok følgende langsiktige hovedmål for avfallssektoren: 1. Minimere avfallsmengdene til sluttbehandling så mye som mulig innenfor teknisk og samfunnsøkonomisk forsvarlige rammer, blant annet ved utsortering av ombrukbare gjenstander, materialgjenvinnbare fraksjoner, brennbare materialer og rene fyllmasser. 2. Være pådriver i arbeidet med å oppnå avfallsreduksjon og søke å påvirke produkttilvirkere, næringsliv, offentlig forvaltning og husholdninger til å redusere sin avfallsproduksjon. 3. Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for avfall som oppstår i Oslo, herunder sikre deponeringsmuligheter for fraksjoner som ikke kan utnyttes på annen måte. 4. Øke energiutnyttelsen fra brennbare avfallsfraksjoner. 5. Redusere behovet for deponering av restfraksjoner fra forbrenningsanleggene. 6. Opprettholde og etablere fleksible løsninger/systemer for innsamling, sortering og behandling som raskt kan tilpasses endrede rammebetingelser. 7. Holde organisasjonen oppdatert, slik at faglige oppgaver til enhver tid løses til brukerens tilfredshet. En oversikt over status i forhold til Avfallsplan for Oslo er å finne i kapittel Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Oslo og Akershus Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Oslo og Akershus /15/ trekker opp rammer og retningslinjer for avfallspolitikken i Oslo og Akershus, og var ment å skulle være retningsgivende for den kommunale avfallsplanleggingen og statens arbeid med avfallsspørsmål i regionen. Det ble i forkant av fylkesdelplanen gjennomført en rekke utredningsarbeider om regional samordning på avfallsområdet, samt enkelte problemstillinger som f.eks. vurdering av behandlingsløsning for våtorganisk avfall. AROA (Avfallsrådet for Oslo og Akershus) har stått bak flere av disse utredningene. Et av hovedforslagene i fylkesdelplanen angikk samarbeid om deponikapasitet og forbrenningskapasitet. I korttekst gikk dette ut på at Oslo kommune skulle tilby forbrenningskapasitet for regionen, mens Akershuskommunene skulle tilby deponikapasitet. Kommunene har ikke vært forpliktet til å følge opp anbefalingene i utredningene som kom i forkant av fylkesdelplanen, eller i selve fylkesdelplanen. Imidlertid er visse elementer blitt videreført gjennom det mer uformelle samarbeidet i regionen. Det regionale samarbeidet har i perioden vært preget av at kommunene velger løsninger ut i fra egne kriterier. Oslo kommune har på sin side gjort sonderinger til nabokommuner om tilgjengelig deponikapasitet. Mål og tiltak i fylkesdelplanen som angår det kommunale nivået, er for Oslo kommunes vedkommende i hovedsak ivaretatt gjennom nasjonale mål /6/, Avfallsplan for Oslo /1/ og Byøkologisk program /2/ Strategi for bærekraftig utvikling: Byøkologisk program Byrådets visjoner for Oslo som bærekraftig by er nedfelt i Byøkologisk program /2/. Side 20

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Byomforming 2009 Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Senioringeniør Knut Bakkejord, Trondheim kommune Byutvikling og avfall i Trondheim kommune Byen fram til 1800 tallet? Avfall fra middelalderbyen

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie Fra hest og kjerre til BossNett - i Bergen Sentrum Bergen bystyre vil vedta å bygge et Boss Nett juni 2008 Hva er BossNett Avfallskonferansen Fredrikstad 10-12. juni 2008 Toralf Igesund BIR Privat AS Hvorfor?

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune

Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune Vedtatt av Oslo bystyre den 15.02.2012 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) 28,

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2013 2016 INNSTILLING: Styrets innstilling

SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2013 2016 INNSTILLING: Styrets innstilling SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2013 2016 INNSTILLING: Styrets innstilling Representantskapet vedtar foreliggende økonomi- og handlingsplan 2013 2016 som grunnlag for den årlige budsjettbehandlingen

Detaljer

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS Grønn Byggallianse Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS 06.10.2008 Grønn Byggallianse 1 Mepex systemløsning kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2012-2020

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2012-2020 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2012-2020 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 4 2 SAMMENDRAG... 6 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020... 8

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

TILTAK OG VIRKEMIDLER KOMMUNEN ER VILLIG TIL Å BRUKE FOR Å REDUSERE UTSLIPPENE, OGSÅ RESTRIKTIVE:

TILTAK OG VIRKEMIDLER KOMMUNEN ER VILLIG TIL Å BRUKE FOR Å REDUSERE UTSLIPPENE, OGSÅ RESTRIKTIVE: TEMA 3: FORBRUKSMØNSTER OG AVFALL TILTAK OG VIRKEMIDLER KOMMUNEN ER VILLIG TIL Å BRUKE FOR Å REDUSERE UTSLIPPENE, OGSÅ RESTRIKTIVE: Tiltakene og virkemidlene er mer detaljert beskrevet i søknaden. Det

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2012 2015

ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2012 2015 SAK 22/2011 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2012 2015 INNSTILLING: Styret anbefaler representantskapet å vedta foreliggende økonomi- og handlingsplan 2012 2015 som grunnlag for den årlige budsjettbehandlingen

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene

Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene Ny stortingsmelding om avfall Trender i avfallshåndteringen konsekvenser for storbyene Framtidens byer seminar Bergen 19. oktober 2011 Toralf Igesund Prosjektleder Avfall Norge Bærekraftig avfallhåndtering

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2013-2020

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2013-2020 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2013-2020 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 5 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020.... 7

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer