Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

Transkript

1 -r ISSN Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. Tema: Mennesket og insektene

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: Trykkeri: 0konomitrykk A/S, Boda. I REDAKSJONEN: ODDVAR HANSSEN (RED, TROND NORDTUG OVE BERGERSEN ASHILD RYAN For side : Trond Nordtug Fra redaksjonen... 3 NEF's nestformann har ordet... 4 Hofsvang, T.: Glimt fra entomologiens historie... 6 Hofsvang, T.: Insekter som skadedyr og verdens matvaresituasjon Bakke, A.: Insektene og skogen Mehl, R.: Insekter og helse Bekjempelse av skadeinsekter: Fjelddalen, J.: Internasjonalt samarbeid for 8 hindre spredning av farlige skadeg jnrere pa planter Hagvar, E.B.: Biologisk kontroll av skadeinsekter Kjemisk bekjemping av skadeinsekter Edland, T.: Integrerte radgjerder mot skadedyr Insekter ti1 nytte og glede: Risnes, E.: Birnkt Ryan, A. og Bergersen, 0.: Silkeproduksjon Hagvar, S.: Insekter og estetiske verdier Refseth, D.: Biller i sagn og overtro Arsmelding og regnskap for NEF Opprop Konkurransedyret... 63

3 FRA REDAKSJONEN Godt nytt dr: Insekt-Nytt er denne gangen et temanummer. Bladet er kommet i stand ved at vi tok kontakt med en rekke personer og innbad dem ti1 d skrive om sine spesialemner. Selv om det nok tok litt mere tid d samle inn stoffet enn vi hadde planlagt, er vi meget godt fornayd med responsen. Vi retter en hjertlig takk ti1 de som har sendt oss stoff. Takket vaere innsenderne er dette blitt et fyldig blad som dekker et vidt spekter av emner omkring menneskets forhold ti1 insektene - og omvendt. For~vrig kan vi konstatere at 1983 har vart et aktivt Ar for foreningen. Flere prosjekter stattet av Miljaverndepartementet og Verdens villmarksfond er igangsatt i lspet av Bret. Disse har foruten d skape 0kt aktivitet i foreningen, art ti1 a t det er funnet flere nye arter for Norge. Pd lokalplanet synes ogsa aktiviteten d blomstre som aldri far. Sist, men ikke minst, sb er det et jevnt tilsig av nye medlemmer ti1 foreningen. Det ser nd ogsd ut ti1 a t foreningen fir stadig bedre gjennom- slag hos de styrende myndigheter. Et bevis pd dette er at det p.5 tampen av 1983 ble overfart kroner ti1 foreningen fra Miljaverndepartementet ti1 "styrking av foreningens publiser ings- virksomhet". For styrke redaksjonen av Insekt-Nytt vil vi i lapet av vdren ta kontakt med lokalforeningene for d knytte ti1 oss faste kontaktpersoner rundt om i landet. Dersom du onsker d fungere som lokalkontakt for Insekt-Nytt,kan du jo skrive direkte ti1 oss eller ta kontakt med narmeste lokalforening. I neste nummer vil vi forsake d samle en del stoff om inn- samling og preparering av insekter. Her trenger vi igjen hjelp, sd dersom du har ideer og stoff omkring emnet - eller andre ting, sd skriv ti1 oss snarest. FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NR. 1/84: 1 MARS

4 NEF's NESTFORMANN HAR ORDET DE TROPISKE REGNSKOGENE - KLODENS ENTOMOLOGISKE SKATTKISTE - ODELEGGES Jeg har nettopp lest to artikler som har gjort et sterkt inn- trykk. Den ene er skrevet av T.L. Erwin og har tittelen "Tropical forest canopies: The last biotic frontier". Den andre artikkelen, "The challenge of tropical biology", er skrevet av P.H. Raven. Begge artiklene ble publisert i Bull. ent. Soc. vol. 29, no 1, De tropiske regnskogene harer med ti1 de mest artsrike akosystemer pd kloden. Gjenvarende omrdder av denne naturtypen dekker i dag et omrdde ph Europas starrelse. Amazonas-skogene utgjar vel halvparten, og resten er noenlunde likt fordelt mellom Afrika og Asia. Arlig adelegges arealer pd starrelse med Storbritannia. Om ikke drastiske mottiltak blir satt i verk, vil denne naturtypen vare praktisk talt utradert i lapet av de mrmeste Hr. Man frykter en.rekke uheldige konsekvenser dersom regnskogene forsvinner. Utvidelser av arknene, nedsatt oksygenproduksjon pd jorda, og forskyvninger i den globale vannbalansen er blant stikkordene. I tillegg kommer det faktum at disse skogene inneholder en stor andel av jordas dyre- og plantearter. Ingen vet hvor stor andel, - men det kan godt hende at halvparten eller mer av jordas dyre- og plantearter vil bli utryddet mens mange av oss som leser dette fremdeles lever. Som kjent er insektene verdens starste dyregruppe. Av de ca. 1,4 millioner kjente dyrearter utgjar insektene ca. 70%, eller omtrent 1 million arter. Nyere studier av Erwin over insektfaunaen i regnskogens trekroner viser et mylder av arter, og bare 6 prosent av disse artene er kjent fra far. Mange tropiske insekter synes ogsh H vere bundet ti1 bestemte treslag, og av trer er det et enormt artsantall i disse skogene. Erwin ansldr at det i virkeligheten finnes sh mye som 30 millioner insektarter i verden! Med den hastighet regnskogene forsvinner med, d0r nd arter ut langt raskere enn entomologene er i stand ti1 d registrere dem. Selv med en mangedoblet og umiddelbar innsats ville bare brakdeler av dette artsmangfoldet kunne registreres i lapet av de nermeste ti-arene. Vi ma se i aynene at vi aldri vil fd svar pa

5 hvor mange dyrearter vdr klode egentlig inneholdt. Slik situasjonen i ayeblikket er, skal det en enorm innsats ti1 bare for d samle pd sprit en del av dette yrende mangfold, for deretter A plassere glassene i mushenes avdelinger for utdadde arter. Selvsagt mh vi hdpe at det vil la seg gjare A frede deler av disse regnskogsomrddene. Dette har imidlertid vist seg d v=re ekstremt vanskelig. Befolkningen i disse landene er svaert fattig, og mange ser seg tvunget ti1 d hogge ned skogene for d fd brensel og ny jord. Multinasjonale selskaper tar store, effektive jafser med god fortjeneste. Sarntidig er mange av statene diktatoriske og vanskelig d forhandle med. I sin artikkel sier P.H. Raven at bare det H samle informasjon om regnskogens organismer i de 2-3 tidr som ligger foran oss, er kanskje den starste utfordring som vitenskapen noen gang er blitt stilt overfor. Hilsen Sigmund Hdgvar LY NLOTTERIET Falgende fire medlemmer ble de heldige vinnerne i NEF ' s lynlotter i 1983 : Sverre Kobro, Fagerstrand Gotfred Kvifte, As Hermod 0. Nilsen, Fredrikstad Ivar Stokkeland, Gvarv I alt 47 medlemer kjepte 414 lodd 6 kr. 5,-, tilsammen kr. 2070,-. Dette verdifulle tilskuddet vil bli benyttet ti1 opptrykking av nye bestemmelsestabeller. Takk for innsatsen:!

6 Under den noe pretensiase tittelen "Mennesket og insektenen har vi forsakt d samle en del artikler som omhandler vdrt forhold ti1 insektene. Artiklene er rimeligvis konsentrert om arter som pb en eller annen mdte berarer vdrt dagligliv og vdr utnyttelse av naturressursene. Artiklene omhandler derfor i stor grad skade- insekter og bekjempelsesmetoder. Vi har imidlertid forsskt d bringe inn temaer som viser at insekter ogsd kan vare ti1 nytte og glede samt en del historikk. Artikkelserien er pd ingen mdte fullstendig, men vi mener d ha fdtt med en del av de viktigste temaene. Red. GLIMT FRA ENTOMOLOGIENS HISTORIE At mennesket tidlig larte seg d dra nytte av insekter, viser et mer enn 9000 br gammelt hulemaleri fra Spania. Bildet frem- stiller innsamling av honning fra ville bier (fig. 1). Et annet eksempel er silkespinneren Bombyx mori, hvor kultivering av arten allerede var begynt 4700 br f ~ Kristus r i Kina. Mellom dr 4000 og 3000 f. Kr. var fremstilling av silke en viktig del av bandenes arbeid. De mest kjente eksempler pd bruk av insekter i kunst, kultur og religion inner man i den tidlige egyptiske sivilisasjon. Spesielt gjelder dette den hellige skarabb som narmest er blitt et symbol pd det gamle Egypt (fig. 2). Men ogsd andre insekter ble benyttet, stikkvepsen Vespa orientazis (fig. 3) var for eksempel et symbol pd kongedammet i 1. dynasti.

7 Figur 1. Innsamling av honning fra ville bier. hulemaleri fra Spania, mer enn 9000 dr gammelt Figur 2. Avbildning av skarabeer fra det gamle Egypt. Solguden med en skarab6 som hode. En avdd tilber en skarabe. Den hellige scarab6, gjsdselbillen Scarabaeus sacer, er en nar slektning av v8r egen tordivel. Denne gjodselbillen lager en kule av fersk gjodsel sorn den ruller av garde og begraver i sanden. Her legges eggene, og her utvikles larvene. Den hellige skarab6 ble avbildet i stein, glass, fajanse eller lignende sorn amuletter ti1 bruk fpr 5 beskytte avdode mot alle slags farer. Billene symboliserte solguden sorn trillet solen foran seg over himmcl- velvingen. Skarabien ble ogsa et symbol pi livets oppstandelse ut fra solens daglige gjenfodelse pi himmelen. Dette medforte at skarabier ble lagt inn i mumiene der hvor hjertet hadde ligget. Gjennom Bibelen far man et godt inntrykk av at insektene var en viktig del av hverdagslivet i forbindelse med jordbruk og helse i tidligere tider i Middelhavslandene. Det er 120 henvis- ninger ti1 insekter i Det Gamle og Nye Testamentet. 25 prosent gjelder gresshopper. Hos profeten Joel (1. og 2. kapitel) er det en livaktig skildring av en invasjon av en gresshoppesverm: 'I...; sorn edens have er landet foran det, og etter det en ode orken og det er intet sorn slipper unna det" (2;3). Tre av de 10 landeplager sorn Herren lot ramrne Faraos Egypt, omfattet insekter. Den 7. landeplage var gresshopper: "Sd rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en ostenvind komme over landet hele den dag og hele natten, da det 7

8 8 ble morgen farte astenvinden gresshoppene med seg" (2. Mosebok, 10. kapitel).denne observasjonen av vinden gjelder den dag i dag. Bare ved hjelp av en sterk astlig vind i minst 24 timer, vil man kunne oppleve en invasjon av van- dregresshopper i disse omrddene som ligger vest for den arabiske arken hvor gresshoppesvermene samles. Ingen skrifter i tiden far Aristoteles viser forsak pb 3 lage generelle oversikter over sammen- lignende morfologi og klssifi- 3. Stikkveps fra hieroglyfer. sering av insekter. Men de fleste illustrasjonene av insekter er forbausende detaljerte. En viss kjennskap ti1 insektenes biologi md de ogsd ha hatt; i munnen pd en egyptisk mumie ble det funnet en papyrusbit med falgende tekst: "Larvene vil ikke forvandle seg ti1 spyfluer inne i deg". I antikkens Europa representerte Aristoteles ( f..kr.) det absolutte klimaks i klassisk biologi. I de mange brhundre som fulgte, helt ram ti1 renessansen, var det innen entomologi som i sd mange andre grener av naturvitenskapen, liten utvikling d spore. Aristoteles kan kalles grunnleggeren av generell entomologi og var den farste som foretok en systematisk inndeling av insekt- ene. Som eksempler f ra Ar istoteles entomologiske arbe ider kan nevnes falgende. Av den systematiske inndelingen av insektene han foretok, kan gjenkjennes ordenene Coleoptera, Hymenoptera og Diptera. Klassifiseringen skjedde pd grunnlag av munndelene og tilstedevcrelsen eller mangelen av vinger. Aristoteles kjente ti1 at visse insekter hadde et puppestadium. Gresshoppenes livssyklus var for eksempel godt kjent. De voksne la egg om hasten og dade kort etter. Eggene overvintret, og neste sommer klekket nye gresshopper fra eggene. I motsetning ti1 grekerne utviklet romerne spesielt disiplinen landbruksentomologi. De etterlot seg flere skrifter om emnet, blant annet om bihold og tiltak mot skadedyr i kornlagre og lig- nende. Mange av bekjempingsmetodene var primitive og magiske. Av de skadedyr pb friland som var kjent, kan nevnes jordlopper, maur,

9 snegler og sommerf ugllarver. Fra middelalderen er lite kjent av vitenskapelig litteratur. Innen zoologien kjenner man enkelte kompendier, men de inneholder fd orginale naturstudier og er fylt av symbolisme. I 1602 utkom det farste ve~k i verdenslitteraturen som utelukkende behandlet insekter, og sorn satte opp entomologi sorn en selvstendig natur- vitenskapelig gren. Mikroskopet, sorn ble oppfunnet av hollen- deren Janssen i 1599, dpnet uanete perspektiver for entomologien. En lang rekke vitenskapsmenn bidro nh hver ph sitt felt ti1 en stadig utvikling av entomologien i det 17. Hrhundre, for eksempel Malpighi ( ). En stor kapasitet og den stcarste entomologiske iakttakeren i det 18. Hrhundre var Rene Antoine R6aumur ( ). Hans viktigste verk var "~6moires pour servir a l'histoire des insects", sorn ble utgitt i 6 bind i drene Rgaumur ble etterfulgt av mange andre sorn i de naermeste Hrene gjorde en stor innsats innen biologi og anatomi. Det viktigste arbeidet i det 18. Arhundre var likevel syste- matisering. Ut av kaos ble det orden. Carl von ~inn6 ( ) med "Systema Naturae" var foregangsmann, etterfulgt av J. C. Fabricius ( ). Franskmannen P. A. Latreille ( ) og engelskmannen W. store linjer som Kriby ( ) arbeidet ogsh langs de systembyggerne innen generell entomologi. Men snart ble det n~dvendig med en spesialisering. Innen Coleoptera kan nevnes navn sorn J. F. W. Herbst ( ), G. W. F. Panzer ( ) og P. F. M. A. Dejean ( ). J. W. Meigen ( ) var det store navn innen Diptera, etterfulgt av blant andre H. Loew ( ). Innen Lepidoptera finner vi M. Harris ), A. H. Haw- orths ( ), 1.Schiffer- muller ( ), J. Hubner ( ) og G. A. W. Herrich- Schaeffer ( ). Dette er den systematiske entomologis gullalder. I Norge har vi en kort tradi- sjon ndr det gjelder akademiske studier. Universitetet i Oslo, som var det fbrste univer si tetet, ble grunnlagt i Det var Figur 4. Presten Hans Stram ( ) - v&r farste store entomolog

10 prester og andre geistelige som foretok de fmrste innsamlinger og utga fortegnelser over norske insekter. vdr fmrste entomolog av format var presten Hans Strmm (fig. 4). Natvig (1943, 1960) og Broch (1954) har gitt ut interessante oversikter over norsk entomologis historie. LITTERATUR Denne korte ove~sikten over entomologiens historie bygger pa fralgende bok: Smith, R.F., Mittler, T.E. h Smith, C.N. (eds.) Histow of Ento~noZogy. Annual Reviews Inc., Palo Alta, California. Entomologiens historie i Norge: Broch, H ZooZogiens historie i Norge ti2 mznen verdenskrig. Akademisk Forlag, Oslo. Natvig, L.R Entomologien ved Det Kangelige Fredriks Universitet. Et bidrag ti1 norsk entomologis historie. I. Tidsrommet Norsk ent. T-ids8k.r. 7, Natvig, L.R Oversikt over entomologien i Norge gjennom 200 Ar. Fauna 13, Forfatterens adresse er, Trond Hofsvang, Statens Plantevern, postboks 70, 1432 As-NLH. Vandregresshoppe, Locusta migratoria. Tegning: Oddvar Hanssen.

11 En oversikt over den betydning insektene har som sykdoms- overfarere og som skadedyr pb kulturplanter pa verdensbasis, er gjengitt i figur 1. Ca. 1/8 av verdens matvareproduksjon ade- legges av insekter, og dette har igjen nar sammenheng med at 1/5 av verdens befolkning lider av feilernaering eller direkte sulter. $ 2000 millioner brukes hvert Zir ti1 kjemiske insektmidler. Om- trent 1/6 av verdens befolkning lider av sykdommer som er over- fart med insekter. Foruten insektene finner vi skadedyr pb planter i falgende dyregrupper: nematoder, midd, snegl, fugl og pattedyr. Men in- sektene med sine narmere 1 million kjente arter er den viktigste gruppen av skadedyr. Det er beregnet at omkring 1 prosent av verdens insektarter er skadedyr pd kulturplanter MILLIONER $ VERDENS INSEKTKIDER BEFOLKNING VERDENS BEFOLKNING Q INSEKTWERFBRTE SYKDOMMER MATVARER Figur 1: Betydningen av insektene som sykdomsoverferere og som skadedyr i jordbruk (etter Southwood 1976).

12 H0STET AVLING SKADEDYR 14 % SYKDOMMER 12 % Figur 2: Tap i verdens potensielle planteproduksjon pb grunn av skadedyr, sykdommer og ugras. Se =mere forklaring i teksten. Den mest omfattende oversikten over skadedyr ph planter pa verdensbasis er satt opp av Cramer (1967). Figur 2 viser det totale tap i verdens planteproduksjon ph grunn av skadedyr, syk- dommer og ugras. Hele sirkelen utgjar den potensielle plante- produksjon, dvs. den beregnete produksjonen man kunne ha oppnhdd - uten skadeorganismer. Samlet tap far hastinq pd grunn av skadedyr, sykdommer og ugras er 35% av den potensielle planteproduksjonen. Tabell 1: Tap i potensiell planteproduksjon pa verdensbasis i en del viktige kulturer pa grunn av skadeinsekter, sykdommer og ugras (Cramer 1967). SKADEDYR SYKDOMMER UGRAS SUM HVETE 5rO 9, ,9 RIS 26,7 8r9 10,8 46,4 MAIS 12, ,O 34,8 KORNAVLINGERr totalt 14, ,2 34,8 POTETER 6r5 21, ,3 SUKKER 16,5 16,5 12,2 45,3 GRONNSAKER 8,7 10rl ,7 FRUKT, inkl. CITRUS OG DRUER ,4 5,8 28,8 KAFFE, TE, TOBAKK 11,4 14,9 10,5 36,8 I ALLE KULTURER 13,8 11,6 9r5 34,9

13 Dette tapet tilsvarer 54% av den avlingen som blir hastet. I tillegg kommer tap pd grunn av skadegjarere i lagrete matvarer som utgjrar ca. 10% av hastet avling. Tabell 1 viser mer detaljert den rolle insektene spiller som skadedyr i de forskjellige plantekulturer som har strarst betyd- ning i verdens matvareproduksjon. Det totale tapet og betydningen av sykdommer og ugras er ogsa angitt. Tap i verdens planteproduk- sjon i de forskjellige verdensdeler pi grunn av skadeinsekter er gjengitt i tabell 2. Det totale prosenttapet i denne tabellen av- viker fra tabell 1 pa grunn av at visse planteslag som dyrkes i flere forskjellige regioner er utelatt. Tabell 1 og 2 viser med all tydelighet at problemene er alvorligst i omrider hvor feilernaringen er strarst (jfr. ris/ Asia). Arbeidsoppgavene innen entomologi, og plantevern foravrig, er av avgjrarende betydning for menneskehetens fremtidige situasjon. Nyere undersakelser fra USA (Pimentel et az. 1980) viser at ti1 tross for et meget intensivt jordbruk med stort forbruk av kjemiske plantevernmidler (5 x lo8 kg) er tapet i potensiell planteproduk- sjon beregnet ti1 33 % pi grunn av insekter, sykdommer og ugras. Det er videre beregnet at hvis de kjemiske plantevernmidlene ble erstattet med alternative metoder i dagens situasjon, ville tapet ake ytterligere med 9 % eller $ 8700 millioner. Hvorfor blir sd kulturplantene si sterkt angrepet av skadedyr? Det er mange drsaker ti1 dette, men de viktigste kan sammenfattes i fralgende punkter (delvis etter Edvards & Heath (1964) og Pimentel (1977) ) : 1. Monokulturer. En planteart dyrkes over store sammenhengende omrdder, og alle plantene er pi samme utviklingstrinn. Et Tabell 2: Tap i poensiell planteproduksjon i de forskjellige verdensdeler pa grunn av skadeinsekter (Cramer 1967). NORD- OG MELLOM-AMERIKA S0R-AMERIKA EUROPA AFRIKA ASIA AUSTRALIA OG STILLEHAVS0YENE SSSR OG KINA TQTALT TAP I PROSENT

14 skadeinsekt som er tilpasset d leve pd disse plantene pb et bestemt stadium, vil kunne fd en eksplosjonsartet vekst i populasjonen. 2. Tap av konkurrerende arter. I det enkle okosystemet som en monokultur representerer, vil et skadeinsekt fb mindre konkur- ranse fra andre plantespisende insektarter enn i et okosystem med naturlig vegetasjon og hoyere artsantall. 3. Forandringer i forholdet skadeinsekt/naturlige fiender. Antall arter av parasitter og predatorer blir ogsb redusert i monokulturer. Parasittene og predatorene fra den naturlige vegetasjonen rundt, vil forst kolonisere en dker ndr antall skadeinsekter er hoyt nok ti1 b virke tiltrekkende. Nyttedyr- ene er sterkt knyttet ti1 naturlig vegetasjon pd grunn av alternative vertdyr og spesielle naringskrav hos de voksne insektene, for eksempel pollen. 4. Kulturplantenes egenskaper. Ved foredling av kulturplanter er hovedformblet oket avling og oket naringsverdi. Folgelig vil slike planter virke mer attraktive pb mange skadeinsekter enn naturlige vertplanter. 5. Gjdsling, plantevernmidler og andre tiltak i plantekulturen kan medfore oket angrep av skadeinsekter. 0ket innhold av nit- rogen, sukker og aminosyrer kan gi oket vekst og egglegging hos mange arter. Bruk av plantevernmidler kan gi uanskede eff- ekter fordi nyttedyrene rammes, eller de kan medfore opp- blomstring av sekundare skadedyr. 6. Spredning av skadedyr ved menneskelig aktivitet. Import og eksport av planter og plantedeler har i alle dr medfort spred- ning av skadeinsekter ti1 nye land og kontineneter. Kolorado- billen er et velkjent eksempel. Cirka 1400 midd- oc insektarter er blitt innfort ti1 USA, 236 av disse har vist seg d vare alvorlige skadedyr av okonomisk betydning. Man bar ikke fly inn i USA med appelsiner i hdndbagasjen. En permanent etabler- ing av appelsinflua i USA er beregnet & koste $ millioner brlig. 7. Okonomiske faktorer kan avgjare om en insektart skal betraktes som et skadedyr eller ikke. I Norge fordrsaker flere sommer- fuglarter uvesentlige korkcelleflekker i skallet hos eple.

15 Strenge norske sorteringsregler medfarer imidlertid at slike epler settes i en lavere sorteringsklasse. BEKJEMPELSE AV SKADEDYR I JORD- OG HAGEBRUK Ti1 slutt skal det kort omtales de vanligste metodene som benyttes ti1 b bekjempe skadelige insektarter. Metodene kan inn- deles i 7 grupper: 1. Lover og forskrifter. Dette er forebyggende bekjempelse av skadegjnrere som er spesielt viktig i forbindelse med eksport og import av planter og plantedeler. 2. Tiltak i plantekulturen. Her kan nevnes bruk av friskt plante- materiale, tidlig sbing og planting, vekstskifte og plante- resistens. Den viktigste metoden i verdensmdlestokk er fored- ling av nye plantesorter som er resistente mot skadedyr. 3. Fysiske bekjempelsesmetoder. Dette omfatter utestenging av skadedyr med gjerder, beskyttende krager rundt trestammer, bruk av varme, kulde og lys i bekjempelsen. 4. Biotekniske metoder. Bruk av hormoner, feromoner, andre sig- nalstoffer og sterilisering. 3. Biologisk bekjempelse. Bruk av levende oganismer (insekter, midd, nematoder, sopp, virus, bakterier) ti1 bekjempelse av skadedyr. 6. Kjemisk bekjempelse. Insektmidler finnes innen falgende hoved- grupper: vegetabilske midler, pyrethroider, klorerte hydro- karboner, organiske fosforforbindelser og karbamater. 7. Integrert bekjempelse av skadeinsekter er en kombinasjon av flere metoder som bidrar ti1 d holde populasjonen under den okonomiske skadeterskelen. Integrert bekjempelse er for en stor del basert pb virkningen av den naturlige nyttefaunaen i et omrdde, men metoden inkluderer ogsd kjemisk bekjempelse nbr dette anses for ncadvendig. Cramer, H.H PZat protection and world crop production. Bayer Pflanzenschutz. Leverkusen. 524 pp. Edwards, C.A. & Heath, G.W The principals of agricultural entomology. Chapman and Hall, London. 418 pp.

16 Pimentel, D The ecological basis of insect pest, pathogen and weed problems. In: Cherrett, J.M. & Sagar, G.R. (eds.). Origin of pest, parasite, disease and weed problems. Blackwell, Oxford, pp Pimentel, D., Andow, D., Dyson-Hudson, R., Gallahan, D., Jacobsen, S., Irish, M., Kroop, S., Moss, A., Schreiner, I., Sheapard, M., Thompson, T. & Vinzant, B Environmental and social costs of pesticides: a preliminary assessment. Oikos 34, Southwood, T.R.E Entomology and mankind. Proc. XL'. Int. Congr. be., Om skadedyr i jord- og hagebruk: Hofsvang, T. & Taksdal, G Skadedyr p& pkmter i jord- og hagebruk. Generetz dez I. Kompendium. Landbruksbokhandelen As-NLH. 143 pp. + vedlegg. Forfatterens adresse er: Trond Hofsvang, Statens Plantevern, postboks 70, 1432 As-NLH. Bartreleper, Rhagium inquisitor. Foto: Ove Bergersen.

17 Skogsamfunnet huser en meget rik insektfauna. En varm sommerdag i skogen blir vi fort ansket velkommen av fluer og mygg. De lever av og pd skogens pattedyr og fugler, men de praver ogsd d utnytte mennesker sorn kommer i deres vei. Dade dyr og ekskrementer har ogsd sin spesielle fauna. Mange arter av fluer og en rekke forskjellige billearter finner vi pa slike objekter. De er viktige medarbeidere i skogens renovasjonsvesen. Men de aller fleste av insektene i skogen er planteetere. De lever enten av skogens trar eller av planter sorn utgjar undervegetasjonen i skogen. Noen beiter pd friske, levende planter, men mange utnytter rdtne plantedeler og er med pd d bryte ned organisk materiale i skogbunnen eller i kvister og stubber. Sammen med planteeterne kan vi ogsi finne parasitter og rovinsekter. Parasittene lever i sitt vertsdyr og snylter pd dette, mens rovdyrene gdr pd jakt og fanger sine byttedyr. De insektene i skogen sorn vekker starst oppmerksomhet er de sorn er knyttet ti1 trarne, og da i farste rekke de sorn eter pd ievende, friske trar. SAMSPILL MELLOM TRERNE OG INSEKTENE Trarne, og de insektene sorn lever av trarne, har utviklet seg sammen i tusener av dr. Trarne er livsgrunnlaget for insektene, og de er derfor helt uunnvarlige for dem. Insektene kan ikke stelle seg slik at de utrydder sitt livsgrunnlag. Trarne har ogsd opparbeidet en forsvarsmekanisme mot de insektene som kan true deres eksistens. Ndr beitingen av insektene blir omfattende, utvikles det stoffer i trarne sorn gjar blad og ndler mindre attraktive for insektene og mindre verdifulle sorn naring. Fruktbarheten hos insektene avtar og dadeligheten aker, Dermed reduseres insektbestanden og trarne fdr muligheter ti1 d overleve. Denne sameksistensen mellom insektene og deres vertstrar har utviklet et 01- somt balanseforhold mellom dem. Dette balanseforholdet kan psvirkcs av andre faktorer i miljaet som for eksempel varforhold, men ogsd av de tiltak vi mennesker setter inn gjennorn vdrt skogbruk.

18 SKADE INSEKTER De aller fleste av de insektarter sorn beiter pd levende trar er tilstede i smd mengder. De pdvirker sjelden vertsplanten slik at de kan betegnes som skadedyr. Noen arter har evnen ti1 i for- mere seg raskt dersom et eller annet pdvirker balanseforholdet i favsr av arten. Det er helst slike arter sorn harer ti1 skade- dyrene. Dyrene er skadedyr fordi de lever av trarnes blad,knopper, skudd eller fro, og dermed reduserer vekstmulighetene og trarnes form. De blir ogsa skadedyr dersom de lever pd trarnes stammer eller i tcammer slik at de pdvirker tcammerets kvalitet. Gjennom sin levemdte og valg av naring blir disse dyrene konkurrenter ti1 oss mennesker. De forstyrrer vir plan med skogens vekst og utvikling, eller de utnytter skogprodukter sorn vi ansker haste. De viktigste skadeinsekter i skogen finner vi i farste rekke blant sommerfugler, biller eller bladveps, men vi kan ogsd finne representanter for andre grupper. Det kan vare flere drsaker ti1 a t et skadedyr fir gode utviklingsbetingelser. I de aller fleste tilfellene ligger drsaken i en forskyvning i balanseforholdet mellom insektarten og dens vertstre. Dette kan.vare en falge av spesielle varforhold sorn for eksempel storm, tarkeperioder, snakatastrofer eller lignende. Det kan ogsd vare menneskelige inngrep i skogen. I noen tilfeller kan forskyvningen skrive seg fra forandringer i vertstreets kjemiske sammensetning uten at det kan tilbakefares ti1 spesielle ytre klimaforhold. Slike forandringer kan ofte gjenta seg med bestemte tidsintervall og fare ti1 en svingning i insektbestanden med masseangrep pi skog for eksempel hvert 10. dr. Arsakene kan ligge i gjensidige pdvirkningsforhold mellom insektet og dets vertstre. Omfanget av angrep kan tildels vare regulert av verforholdene i den perioden de blir utlsst. Vi har i Norge 3 arter av insekter sorn kan tjene som gode eksempler pd de drsaksforhold sorn er nevnt: 18 VERFORHOLD Masseangrep av granbarkbillen Ips typographus blir nesten alltid utlsst av naturkatastrofer. Stormfellinger sorn legger ned store mengder grantrar og skaper gode formeringsbetingelser for billene er en viktig drsak. Flere etterfalgende dr med varme og tarre somre kan svekke traerne slik at deres motstandskraft mot barkbillene blir nedsatt. Naringstilbudet ti1 billene blir dermed betydelig utvidet. I en skog med friske vekstelige grantraer er

19 granbarkbillen henvist ti1 d formere seg i trar sorn er brukket ned eller svekket pd annen mdte. Det er ett unntak fra denne regelen: Hvis granbarkbillen er tallrik nok, vil flere individer sammen sorn angriper et tre samtidig vare i stand ti1 d overvinne treets motstandskraft, og dermed kunne utnytte det ti1 formeringsplass. Dette betyr at granbarkbillen, ndr den har nddd en bestemt bestandstetthet, har naermest et ubegrenset nwringsforrdd i et skogland sorn Norge. Dersom ikke utviklingshemmende faktorer griper inn, vil arten kunne representere en alvorlig trussel for all granskog. Vi har flere eksempler fra de siste 200 dr pd betydelig grantarke over hele granskogomrddet her i landet, som en falge av billens haye bestandstetthet. Men etter noen dr vil faktorer gripe inn og regulere billebestanden ti1 e t lavere nivd, slik at masseangrepene vil avta etter en tid. Det er vanskelig d motvirke ska- der av denne typen sorn har sin drsak i klimaforhold, men skogbruket arbeider for d bygge opp skogbestand som er sterke mot vind og storm. Et annet middel mot slike angrep er d sarge for at bestanden av farlig barkbillearter holdes pd et lavt nivd. MENNESKETS PAVIRKNING Den omleggingen sorn har funnet sted i skogstrukturen sorn en falge av det moderne skogbruk, har pdvirket naturgrunnlaget for mange av skogens insekter. Gransnutebillen, HyZobius abietis, er et insekt sorn har dratt nytte av de moderne skogbruksmetodene. De store hogstflatene har gitt den et bedre naringsgrunnlag. Den ut- vikler seg sorn larve i rattene av dade trar, stubberatter er ogsd utmerkede steder for oppformering. De mange stubber av gran og furu sorn oppstdr pd hogstflatene i skogen har gitt billen nye og bedre formeringssteder. I stubbene er det gunstige temperaturer fordi solen varmer opp jordsmonnet pd flatene. Den utvokste billen henter sin naering fra barken pd smd bartreplanter. Slike planter blir av skogbruket satt ut pd de nye hogstflatene straks etter av- virkning. Dette farer ti1 a t gransnutebillen er hlitt et betydelig skadedyr sorn en falge avde inngrep sorn er gjort. Mottiltak har vart nadvendig. Nye planter blir beskyttet ved hjelp av insektici- der mot angrep av snutebillen. SYKLISKE MASSEANGREP Bjarkeskogen pd nordkalotten og i hayfjellet i Ssr-Norge blir hvert dr angrepet, og ti1 dels sterkt snauspist av fjell-

20 bjarkemdler, Oporinia autumnata. Dette skjer over store omrdder uavhengig av klimaforhold og menneskelige inngrep av noe slag. Angrepene kan pdgd i flere dr. Etter ett eller to dr med nesten total snaueting gdr angrepet tilbake. Vi vet ikke sikkert hva sorn utlaser slike masseformeringer. Mye tyder pd at det er flere fak- torer sorn virker sammen. Trarnes naringskvalitet varierer over tid og pdvirker larvenes vitalitet, og dermed antall egg den nye gen- erasjonen kan produsere. Bjarka kan forsvare seg mot fjellbjarke- mdleren; den har utviklet en kjemisk forsvarsmekanisme. ~ b r bladene pd en kvist blir beitet av larver, vil nabobladene fd et starre innhold av fenol. Det er stoffer sorn virker skadelig pd larvene. Nsringskvaliteten pdvirkes slik at sommerfuglene sorn ut- vikler seg fra larvene, blir svakere og fir nedsatt fruktbarhet. Dette, sammen med mange1 pd naring, mener man kan forklare hvorfor masseangrep av fjellbjarkemdler etter hvert bryter sammen. Bladene pd trar sorn ett Zir er blitt sterkt avbeitet vil i minst 3 dr frem- over inneholde sterke forsvarsmekanismer sorn gjar det vanskelig for fjellbjarkemdleren d bygge opp et nytt masseangrep. Sykliske masseangrep av lignende karakter er kjent fra flere andre insektarter. Et godt eksempel er lerkeskuddvikleren sorn angriper trarne i hayere str~k i Alpene. Den har ogsd 10 &rs sykler. Slike angrep er meget vanskelig d motvirke og bekjempe. Verdien av kjemisk eller biologisk behandling er meget omdiskutert. SKOGSENTOMOLOGISK FORSKNING I NORGE Den forskningsgren sorn studerer skadedyr i skogen (forstentomologi) arbeider for d forklare samspillet mellom skogtraerne og dyrene ut fra de mange faktorer sorn kan pdvirke dette. Formdlet er d finne ram ti1 en skogbehandling sorn holder skadedyrbestanden nede pd et nivd under grensen for akonomisk skade. Et godt kjennskap ti1 dyrenes levemdte og adferdsmanster er nadvendige forutsetninger for dette forskningsarbeidet. Her i Norge er det sarlig ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) i As at det utfares skogsentomologisk for skning. Forfatterens adresse er: Alf Bakke, Norsk Institutt for Skogforskning Postb~ks 61, 1432 As-NLH