Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening."

Transkript

1 -r ISSN Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. Tema: Mennesket og insektene

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: Trykkeri: 0konomitrykk A/S, Boda. I REDAKSJONEN: ODDVAR HANSSEN (RED, TROND NORDTUG OVE BERGERSEN ASHILD RYAN For side : Trond Nordtug Fra redaksjonen... 3 NEF's nestformann har ordet... 4 Hofsvang, T.: Glimt fra entomologiens historie... 6 Hofsvang, T.: Insekter som skadedyr og verdens matvaresituasjon Bakke, A.: Insektene og skogen Mehl, R.: Insekter og helse Bekjempelse av skadeinsekter: Fjelddalen, J.: Internasjonalt samarbeid for 8 hindre spredning av farlige skadeg jnrere pa planter Hagvar, E.B.: Biologisk kontroll av skadeinsekter Kjemisk bekjemping av skadeinsekter Edland, T.: Integrerte radgjerder mot skadedyr Insekter ti1 nytte og glede: Risnes, E.: Birnkt Ryan, A. og Bergersen, 0.: Silkeproduksjon Hagvar, S.: Insekter og estetiske verdier Refseth, D.: Biller i sagn og overtro Arsmelding og regnskap for NEF Opprop Konkurransedyret... 63

3 FRA REDAKSJONEN Godt nytt dr: Insekt-Nytt er denne gangen et temanummer. Bladet er kommet i stand ved at vi tok kontakt med en rekke personer og innbad dem ti1 d skrive om sine spesialemner. Selv om det nok tok litt mere tid d samle inn stoffet enn vi hadde planlagt, er vi meget godt fornayd med responsen. Vi retter en hjertlig takk ti1 de som har sendt oss stoff. Takket vaere innsenderne er dette blitt et fyldig blad som dekker et vidt spekter av emner omkring menneskets forhold ti1 insektene - og omvendt. For~vrig kan vi konstatere at 1983 har vart et aktivt Ar for foreningen. Flere prosjekter stattet av Miljaverndepartementet og Verdens villmarksfond er igangsatt i lspet av Bret. Disse har foruten d skape 0kt aktivitet i foreningen, art ti1 a t det er funnet flere nye arter for Norge. Pd lokalplanet synes ogsa aktiviteten d blomstre som aldri far. Sist, men ikke minst, sb er det et jevnt tilsig av nye medlemmer ti1 foreningen. Det ser nd ogsd ut ti1 a t foreningen fir stadig bedre gjennom- slag hos de styrende myndigheter. Et bevis pd dette er at det p.5 tampen av 1983 ble overfart kroner ti1 foreningen fra Miljaverndepartementet ti1 "styrking av foreningens publiser ings- virksomhet". For styrke redaksjonen av Insekt-Nytt vil vi i lapet av vdren ta kontakt med lokalforeningene for d knytte ti1 oss faste kontaktpersoner rundt om i landet. Dersom du onsker d fungere som lokalkontakt for Insekt-Nytt,kan du jo skrive direkte ti1 oss eller ta kontakt med narmeste lokalforening. I neste nummer vil vi forsake d samle en del stoff om inn- samling og preparering av insekter. Her trenger vi igjen hjelp, sd dersom du har ideer og stoff omkring emnet - eller andre ting, sd skriv ti1 oss snarest. FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NR. 1/84: 1 MARS

4 NEF's NESTFORMANN HAR ORDET DE TROPISKE REGNSKOGENE - KLODENS ENTOMOLOGISKE SKATTKISTE - ODELEGGES Jeg har nettopp lest to artikler som har gjort et sterkt inn- trykk. Den ene er skrevet av T.L. Erwin og har tittelen "Tropical forest canopies: The last biotic frontier". Den andre artikkelen, "The challenge of tropical biology", er skrevet av P.H. Raven. Begge artiklene ble publisert i Bull. ent. Soc. vol. 29, no 1, De tropiske regnskogene harer med ti1 de mest artsrike akosystemer pd kloden. Gjenvarende omrdder av denne naturtypen dekker i dag et omrdde ph Europas starrelse. Amazonas-skogene utgjar vel halvparten, og resten er noenlunde likt fordelt mellom Afrika og Asia. Arlig adelegges arealer pd starrelse med Storbritannia. Om ikke drastiske mottiltak blir satt i verk, vil denne naturtypen vare praktisk talt utradert i lapet av de mrmeste Hr. Man frykter en.rekke uheldige konsekvenser dersom regnskogene forsvinner. Utvidelser av arknene, nedsatt oksygenproduksjon pd jorda, og forskyvninger i den globale vannbalansen er blant stikkordene. I tillegg kommer det faktum at disse skogene inneholder en stor andel av jordas dyre- og plantearter. Ingen vet hvor stor andel, - men det kan godt hende at halvparten eller mer av jordas dyre- og plantearter vil bli utryddet mens mange av oss som leser dette fremdeles lever. Som kjent er insektene verdens starste dyregruppe. Av de ca. 1,4 millioner kjente dyrearter utgjar insektene ca. 70%, eller omtrent 1 million arter. Nyere studier av Erwin over insektfaunaen i regnskogens trekroner viser et mylder av arter, og bare 6 prosent av disse artene er kjent fra far. Mange tropiske insekter synes ogsh H vere bundet ti1 bestemte treslag, og av trer er det et enormt artsantall i disse skogene. Erwin ansldr at det i virkeligheten finnes sh mye som 30 millioner insektarter i verden! Med den hastighet regnskogene forsvinner med, d0r nd arter ut langt raskere enn entomologene er i stand ti1 d registrere dem. Selv med en mangedoblet og umiddelbar innsats ville bare brakdeler av dette artsmangfoldet kunne registreres i lapet av de nermeste ti-arene. Vi ma se i aynene at vi aldri vil fd svar pa

5 hvor mange dyrearter vdr klode egentlig inneholdt. Slik situasjonen i ayeblikket er, skal det en enorm innsats ti1 bare for d samle pd sprit en del av dette yrende mangfold, for deretter A plassere glassene i mushenes avdelinger for utdadde arter. Selvsagt mh vi hdpe at det vil la seg gjare A frede deler av disse regnskogsomrddene. Dette har imidlertid vist seg d v=re ekstremt vanskelig. Befolkningen i disse landene er svaert fattig, og mange ser seg tvunget ti1 d hogge ned skogene for d fd brensel og ny jord. Multinasjonale selskaper tar store, effektive jafser med god fortjeneste. Sarntidig er mange av statene diktatoriske og vanskelig d forhandle med. I sin artikkel sier P.H. Raven at bare det H samle informasjon om regnskogens organismer i de 2-3 tidr som ligger foran oss, er kanskje den starste utfordring som vitenskapen noen gang er blitt stilt overfor. Hilsen Sigmund Hdgvar LY NLOTTERIET Falgende fire medlemmer ble de heldige vinnerne i NEF ' s lynlotter i 1983 : Sverre Kobro, Fagerstrand Gotfred Kvifte, As Hermod 0. Nilsen, Fredrikstad Ivar Stokkeland, Gvarv I alt 47 medlemer kjepte 414 lodd 6 kr. 5,-, tilsammen kr. 2070,-. Dette verdifulle tilskuddet vil bli benyttet ti1 opptrykking av nye bestemmelsestabeller. Takk for innsatsen:!

6 Under den noe pretensiase tittelen "Mennesket og insektenen har vi forsakt d samle en del artikler som omhandler vdrt forhold ti1 insektene. Artiklene er rimeligvis konsentrert om arter som pb en eller annen mdte berarer vdrt dagligliv og vdr utnyttelse av naturressursene. Artiklene omhandler derfor i stor grad skade- insekter og bekjempelsesmetoder. Vi har imidlertid forsskt d bringe inn temaer som viser at insekter ogsd kan vare ti1 nytte og glede samt en del historikk. Artikkelserien er pd ingen mdte fullstendig, men vi mener d ha fdtt med en del av de viktigste temaene. Red. GLIMT FRA ENTOMOLOGIENS HISTORIE At mennesket tidlig larte seg d dra nytte av insekter, viser et mer enn 9000 br gammelt hulemaleri fra Spania. Bildet frem- stiller innsamling av honning fra ville bier (fig. 1). Et annet eksempel er silkespinneren Bombyx mori, hvor kultivering av arten allerede var begynt 4700 br f ~ Kristus r i Kina. Mellom dr 4000 og 3000 f. Kr. var fremstilling av silke en viktig del av bandenes arbeid. De mest kjente eksempler pd bruk av insekter i kunst, kultur og religion inner man i den tidlige egyptiske sivilisasjon. Spesielt gjelder dette den hellige skarabb som narmest er blitt et symbol pd det gamle Egypt (fig. 2). Men ogsd andre insekter ble benyttet, stikkvepsen Vespa orientazis (fig. 3) var for eksempel et symbol pd kongedammet i 1. dynasti.

7 Figur 1. Innsamling av honning fra ville bier. hulemaleri fra Spania, mer enn 9000 dr gammelt Figur 2. Avbildning av skarabeer fra det gamle Egypt. Solguden med en skarab6 som hode. En avdd tilber en skarabe. Den hellige scarab6, gjsdselbillen Scarabaeus sacer, er en nar slektning av v8r egen tordivel. Denne gjodselbillen lager en kule av fersk gjodsel sorn den ruller av garde og begraver i sanden. Her legges eggene, og her utvikles larvene. Den hellige skarab6 ble avbildet i stein, glass, fajanse eller lignende sorn amuletter ti1 bruk fpr 5 beskytte avdode mot alle slags farer. Billene symboliserte solguden sorn trillet solen foran seg over himmcl- velvingen. Skarabien ble ogsa et symbol pi livets oppstandelse ut fra solens daglige gjenfodelse pi himmelen. Dette medforte at skarabier ble lagt inn i mumiene der hvor hjertet hadde ligget. Gjennom Bibelen far man et godt inntrykk av at insektene var en viktig del av hverdagslivet i forbindelse med jordbruk og helse i tidligere tider i Middelhavslandene. Det er 120 henvis- ninger ti1 insekter i Det Gamle og Nye Testamentet. 25 prosent gjelder gresshopper. Hos profeten Joel (1. og 2. kapitel) er det en livaktig skildring av en invasjon av en gresshoppesverm: 'I...; sorn edens have er landet foran det, og etter det en ode orken og det er intet sorn slipper unna det" (2;3). Tre av de 10 landeplager sorn Herren lot ramrne Faraos Egypt, omfattet insekter. Den 7. landeplage var gresshopper: "Sd rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en ostenvind komme over landet hele den dag og hele natten, da det 7

8 8 ble morgen farte astenvinden gresshoppene med seg" (2. Mosebok, 10. kapitel).denne observasjonen av vinden gjelder den dag i dag. Bare ved hjelp av en sterk astlig vind i minst 24 timer, vil man kunne oppleve en invasjon av van- dregresshopper i disse omrddene som ligger vest for den arabiske arken hvor gresshoppesvermene samles. Ingen skrifter i tiden far Aristoteles viser forsak pb 3 lage generelle oversikter over sammen- lignende morfologi og klssifi- 3. Stikkveps fra hieroglyfer. sering av insekter. Men de fleste illustrasjonene av insekter er forbausende detaljerte. En viss kjennskap ti1 insektenes biologi md de ogsd ha hatt; i munnen pd en egyptisk mumie ble det funnet en papyrusbit med falgende tekst: "Larvene vil ikke forvandle seg ti1 spyfluer inne i deg". I antikkens Europa representerte Aristoteles ( f..kr.) det absolutte klimaks i klassisk biologi. I de mange brhundre som fulgte, helt ram ti1 renessansen, var det innen entomologi som i sd mange andre grener av naturvitenskapen, liten utvikling d spore. Aristoteles kan kalles grunnleggeren av generell entomologi og var den farste som foretok en systematisk inndeling av insekt- ene. Som eksempler f ra Ar istoteles entomologiske arbe ider kan nevnes falgende. Av den systematiske inndelingen av insektene han foretok, kan gjenkjennes ordenene Coleoptera, Hymenoptera og Diptera. Klassifiseringen skjedde pd grunnlag av munndelene og tilstedevcrelsen eller mangelen av vinger. Aristoteles kjente ti1 at visse insekter hadde et puppestadium. Gresshoppenes livssyklus var for eksempel godt kjent. De voksne la egg om hasten og dade kort etter. Eggene overvintret, og neste sommer klekket nye gresshopper fra eggene. I motsetning ti1 grekerne utviklet romerne spesielt disiplinen landbruksentomologi. De etterlot seg flere skrifter om emnet, blant annet om bihold og tiltak mot skadedyr i kornlagre og lig- nende. Mange av bekjempingsmetodene var primitive og magiske. Av de skadedyr pb friland som var kjent, kan nevnes jordlopper, maur,

9 snegler og sommerf ugllarver. Fra middelalderen er lite kjent av vitenskapelig litteratur. Innen zoologien kjenner man enkelte kompendier, men de inneholder fd orginale naturstudier og er fylt av symbolisme. I 1602 utkom det farste ve~k i verdenslitteraturen som utelukkende behandlet insekter, og sorn satte opp entomologi sorn en selvstendig natur- vitenskapelig gren. Mikroskopet, sorn ble oppfunnet av hollen- deren Janssen i 1599, dpnet uanete perspektiver for entomologien. En lang rekke vitenskapsmenn bidro nh hver ph sitt felt ti1 en stadig utvikling av entomologien i det 17. Hrhundre, for eksempel Malpighi ( ). En stor kapasitet og den stcarste entomologiske iakttakeren i det 18. Hrhundre var Rene Antoine R6aumur ( ). Hans viktigste verk var "~6moires pour servir a l'histoire des insects", sorn ble utgitt i 6 bind i drene Rgaumur ble etterfulgt av mange andre sorn i de naermeste Hrene gjorde en stor innsats innen biologi og anatomi. Det viktigste arbeidet i det 18. Arhundre var likevel syste- matisering. Ut av kaos ble det orden. Carl von ~inn6 ( ) med "Systema Naturae" var foregangsmann, etterfulgt av J. C. Fabricius ( ). Franskmannen P. A. Latreille ( ) og engelskmannen W. store linjer som Kriby ( ) arbeidet ogsh langs de systembyggerne innen generell entomologi. Men snart ble det n~dvendig med en spesialisering. Innen Coleoptera kan nevnes navn sorn J. F. W. Herbst ( ), G. W. F. Panzer ( ) og P. F. M. A. Dejean ( ). J. W. Meigen ( ) var det store navn innen Diptera, etterfulgt av blant andre H. Loew ( ). Innen Lepidoptera finner vi M. Harris ), A. H. Haw- orths ( ), 1.Schiffer- muller ( ), J. Hubner ( ) og G. A. W. Herrich- Schaeffer ( ). Dette er den systematiske entomologis gullalder. I Norge har vi en kort tradi- sjon ndr det gjelder akademiske studier. Universitetet i Oslo, som var det fbrste univer si tetet, ble grunnlagt i Det var Figur 4. Presten Hans Stram ( ) - v&r farste store entomolog

10 prester og andre geistelige som foretok de fmrste innsamlinger og utga fortegnelser over norske insekter. vdr fmrste entomolog av format var presten Hans Strmm (fig. 4). Natvig (1943, 1960) og Broch (1954) har gitt ut interessante oversikter over norsk entomologis historie. LITTERATUR Denne korte ove~sikten over entomologiens historie bygger pa fralgende bok: Smith, R.F., Mittler, T.E. h Smith, C.N. (eds.) Histow of Ento~noZogy. Annual Reviews Inc., Palo Alta, California. Entomologiens historie i Norge: Broch, H ZooZogiens historie i Norge ti2 mznen verdenskrig. Akademisk Forlag, Oslo. Natvig, L.R Entomologien ved Det Kangelige Fredriks Universitet. Et bidrag ti1 norsk entomologis historie. I. Tidsrommet Norsk ent. T-ids8k.r. 7, Natvig, L.R Oversikt over entomologien i Norge gjennom 200 Ar. Fauna 13, Forfatterens adresse er, Trond Hofsvang, Statens Plantevern, postboks 70, 1432 As-NLH. Vandregresshoppe, Locusta migratoria. Tegning: Oddvar Hanssen.

11 En oversikt over den betydning insektene har som sykdoms- overfarere og som skadedyr pb kulturplanter pa verdensbasis, er gjengitt i figur 1. Ca. 1/8 av verdens matvareproduksjon ade- legges av insekter, og dette har igjen nar sammenheng med at 1/5 av verdens befolkning lider av feilernaering eller direkte sulter. $ 2000 millioner brukes hvert Zir ti1 kjemiske insektmidler. Om- trent 1/6 av verdens befolkning lider av sykdommer som er over- fart med insekter. Foruten insektene finner vi skadedyr pb planter i falgende dyregrupper: nematoder, midd, snegl, fugl og pattedyr. Men in- sektene med sine narmere 1 million kjente arter er den viktigste gruppen av skadedyr. Det er beregnet at omkring 1 prosent av verdens insektarter er skadedyr pd kulturplanter MILLIONER $ VERDENS INSEKTKIDER BEFOLKNING VERDENS BEFOLKNING Q INSEKTWERFBRTE SYKDOMMER MATVARER Figur 1: Betydningen av insektene som sykdomsoverferere og som skadedyr i jordbruk (etter Southwood 1976).

12 H0STET AVLING SKADEDYR 14 % SYKDOMMER 12 % Figur 2: Tap i verdens potensielle planteproduksjon pb grunn av skadedyr, sykdommer og ugras. Se =mere forklaring i teksten. Den mest omfattende oversikten over skadedyr ph planter pa verdensbasis er satt opp av Cramer (1967). Figur 2 viser det totale tap i verdens planteproduksjon ph grunn av skadedyr, syk- dommer og ugras. Hele sirkelen utgjar den potensielle plante- produksjon, dvs. den beregnete produksjonen man kunne ha oppnhdd - uten skadeorganismer. Samlet tap far hastinq pd grunn av skadedyr, sykdommer og ugras er 35% av den potensielle planteproduksjonen. Tabell 1: Tap i potensiell planteproduksjon pa verdensbasis i en del viktige kulturer pa grunn av skadeinsekter, sykdommer og ugras (Cramer 1967). SKADEDYR SYKDOMMER UGRAS SUM HVETE 5rO 9, ,9 RIS 26,7 8r9 10,8 46,4 MAIS 12, ,O 34,8 KORNAVLINGERr totalt 14, ,2 34,8 POTETER 6r5 21, ,3 SUKKER 16,5 16,5 12,2 45,3 GRONNSAKER 8,7 10rl ,7 FRUKT, inkl. CITRUS OG DRUER ,4 5,8 28,8 KAFFE, TE, TOBAKK 11,4 14,9 10,5 36,8 I ALLE KULTURER 13,8 11,6 9r5 34,9

13 Dette tapet tilsvarer 54% av den avlingen som blir hastet. I tillegg kommer tap pd grunn av skadegjarere i lagrete matvarer som utgjrar ca. 10% av hastet avling. Tabell 1 viser mer detaljert den rolle insektene spiller som skadedyr i de forskjellige plantekulturer som har strarst betyd- ning i verdens matvareproduksjon. Det totale tapet og betydningen av sykdommer og ugras er ogsa angitt. Tap i verdens planteproduk- sjon i de forskjellige verdensdeler pi grunn av skadeinsekter er gjengitt i tabell 2. Det totale prosenttapet i denne tabellen av- viker fra tabell 1 pa grunn av at visse planteslag som dyrkes i flere forskjellige regioner er utelatt. Tabell 1 og 2 viser med all tydelighet at problemene er alvorligst i omrider hvor feilernaringen er strarst (jfr. ris/ Asia). Arbeidsoppgavene innen entomologi, og plantevern foravrig, er av avgjrarende betydning for menneskehetens fremtidige situasjon. Nyere undersakelser fra USA (Pimentel et az. 1980) viser at ti1 tross for et meget intensivt jordbruk med stort forbruk av kjemiske plantevernmidler (5 x lo8 kg) er tapet i potensiell planteproduk- sjon beregnet ti1 33 % pi grunn av insekter, sykdommer og ugras. Det er videre beregnet at hvis de kjemiske plantevernmidlene ble erstattet med alternative metoder i dagens situasjon, ville tapet ake ytterligere med 9 % eller $ 8700 millioner. Hvorfor blir sd kulturplantene si sterkt angrepet av skadedyr? Det er mange drsaker ti1 dette, men de viktigste kan sammenfattes i fralgende punkter (delvis etter Edvards & Heath (1964) og Pimentel (1977) ) : 1. Monokulturer. En planteart dyrkes over store sammenhengende omrdder, og alle plantene er pi samme utviklingstrinn. Et Tabell 2: Tap i poensiell planteproduksjon i de forskjellige verdensdeler pa grunn av skadeinsekter (Cramer 1967). NORD- OG MELLOM-AMERIKA S0R-AMERIKA EUROPA AFRIKA ASIA AUSTRALIA OG STILLEHAVS0YENE SSSR OG KINA TQTALT TAP I PROSENT

14 skadeinsekt som er tilpasset d leve pd disse plantene pb et bestemt stadium, vil kunne fd en eksplosjonsartet vekst i populasjonen. 2. Tap av konkurrerende arter. I det enkle okosystemet som en monokultur representerer, vil et skadeinsekt fb mindre konkur- ranse fra andre plantespisende insektarter enn i et okosystem med naturlig vegetasjon og hoyere artsantall. 3. Forandringer i forholdet skadeinsekt/naturlige fiender. Antall arter av parasitter og predatorer blir ogsb redusert i monokulturer. Parasittene og predatorene fra den naturlige vegetasjonen rundt, vil forst kolonisere en dker ndr antall skadeinsekter er hoyt nok ti1 b virke tiltrekkende. Nyttedyr- ene er sterkt knyttet ti1 naturlig vegetasjon pd grunn av alternative vertdyr og spesielle naringskrav hos de voksne insektene, for eksempel pollen. 4. Kulturplantenes egenskaper. Ved foredling av kulturplanter er hovedformblet oket avling og oket naringsverdi. Folgelig vil slike planter virke mer attraktive pb mange skadeinsekter enn naturlige vertplanter. 5. Gjdsling, plantevernmidler og andre tiltak i plantekulturen kan medfore oket angrep av skadeinsekter. 0ket innhold av nit- rogen, sukker og aminosyrer kan gi oket vekst og egglegging hos mange arter. Bruk av plantevernmidler kan gi uanskede eff- ekter fordi nyttedyrene rammes, eller de kan medfore opp- blomstring av sekundare skadedyr. 6. Spredning av skadedyr ved menneskelig aktivitet. Import og eksport av planter og plantedeler har i alle dr medfort spred- ning av skadeinsekter ti1 nye land og kontineneter. Kolorado- billen er et velkjent eksempel. Cirka 1400 midd- oc insektarter er blitt innfort ti1 USA, 236 av disse har vist seg d vare alvorlige skadedyr av okonomisk betydning. Man bar ikke fly inn i USA med appelsiner i hdndbagasjen. En permanent etabler- ing av appelsinflua i USA er beregnet & koste $ millioner brlig. 7. Okonomiske faktorer kan avgjare om en insektart skal betraktes som et skadedyr eller ikke. I Norge fordrsaker flere sommer- fuglarter uvesentlige korkcelleflekker i skallet hos eple.

15 Strenge norske sorteringsregler medfarer imidlertid at slike epler settes i en lavere sorteringsklasse. BEKJEMPELSE AV SKADEDYR I JORD- OG HAGEBRUK Ti1 slutt skal det kort omtales de vanligste metodene som benyttes ti1 b bekjempe skadelige insektarter. Metodene kan inn- deles i 7 grupper: 1. Lover og forskrifter. Dette er forebyggende bekjempelse av skadegjnrere som er spesielt viktig i forbindelse med eksport og import av planter og plantedeler. 2. Tiltak i plantekulturen. Her kan nevnes bruk av friskt plante- materiale, tidlig sbing og planting, vekstskifte og plante- resistens. Den viktigste metoden i verdensmdlestokk er fored- ling av nye plantesorter som er resistente mot skadedyr. 3. Fysiske bekjempelsesmetoder. Dette omfatter utestenging av skadedyr med gjerder, beskyttende krager rundt trestammer, bruk av varme, kulde og lys i bekjempelsen. 4. Biotekniske metoder. Bruk av hormoner, feromoner, andre sig- nalstoffer og sterilisering. 3. Biologisk bekjempelse. Bruk av levende oganismer (insekter, midd, nematoder, sopp, virus, bakterier) ti1 bekjempelse av skadedyr. 6. Kjemisk bekjempelse. Insektmidler finnes innen falgende hoved- grupper: vegetabilske midler, pyrethroider, klorerte hydro- karboner, organiske fosforforbindelser og karbamater. 7. Integrert bekjempelse av skadeinsekter er en kombinasjon av flere metoder som bidrar ti1 d holde populasjonen under den okonomiske skadeterskelen. Integrert bekjempelse er for en stor del basert pb virkningen av den naturlige nyttefaunaen i et omrdde, men metoden inkluderer ogsd kjemisk bekjempelse nbr dette anses for ncadvendig. Cramer, H.H PZat protection and world crop production. Bayer Pflanzenschutz. Leverkusen. 524 pp. Edwards, C.A. & Heath, G.W The principals of agricultural entomology. Chapman and Hall, London. 418 pp.

16 Pimentel, D The ecological basis of insect pest, pathogen and weed problems. In: Cherrett, J.M. & Sagar, G.R. (eds.). Origin of pest, parasite, disease and weed problems. Blackwell, Oxford, pp Pimentel, D., Andow, D., Dyson-Hudson, R., Gallahan, D., Jacobsen, S., Irish, M., Kroop, S., Moss, A., Schreiner, I., Sheapard, M., Thompson, T. & Vinzant, B Environmental and social costs of pesticides: a preliminary assessment. Oikos 34, Southwood, T.R.E Entomology and mankind. Proc. XL'. Int. Congr. be., Om skadedyr i jord- og hagebruk: Hofsvang, T. & Taksdal, G Skadedyr p& pkmter i jord- og hagebruk. Generetz dez I. Kompendium. Landbruksbokhandelen As-NLH. 143 pp. + vedlegg. Forfatterens adresse er: Trond Hofsvang, Statens Plantevern, postboks 70, 1432 As-NLH. Bartreleper, Rhagium inquisitor. Foto: Ove Bergersen.

17 Skogsamfunnet huser en meget rik insektfauna. En varm sommerdag i skogen blir vi fort ansket velkommen av fluer og mygg. De lever av og pd skogens pattedyr og fugler, men de praver ogsd d utnytte mennesker sorn kommer i deres vei. Dade dyr og ekskrementer har ogsd sin spesielle fauna. Mange arter av fluer og en rekke forskjellige billearter finner vi pa slike objekter. De er viktige medarbeidere i skogens renovasjonsvesen. Men de aller fleste av insektene i skogen er planteetere. De lever enten av skogens trar eller av planter sorn utgjar undervegetasjonen i skogen. Noen beiter pd friske, levende planter, men mange utnytter rdtne plantedeler og er med pd d bryte ned organisk materiale i skogbunnen eller i kvister og stubber. Sammen med planteeterne kan vi ogsi finne parasitter og rovinsekter. Parasittene lever i sitt vertsdyr og snylter pd dette, mens rovdyrene gdr pd jakt og fanger sine byttedyr. De insektene i skogen sorn vekker starst oppmerksomhet er de sorn er knyttet ti1 trarne, og da i farste rekke de sorn eter pd ievende, friske trar. SAMSPILL MELLOM TRERNE OG INSEKTENE Trarne, og de insektene sorn lever av trarne, har utviklet seg sammen i tusener av dr. Trarne er livsgrunnlaget for insektene, og de er derfor helt uunnvarlige for dem. Insektene kan ikke stelle seg slik at de utrydder sitt livsgrunnlag. Trarne har ogsd opparbeidet en forsvarsmekanisme mot de insektene som kan true deres eksistens. Ndr beitingen av insektene blir omfattende, utvikles det stoffer i trarne sorn gjar blad og ndler mindre attraktive for insektene og mindre verdifulle sorn naring. Fruktbarheten hos insektene avtar og dadeligheten aker, Dermed reduseres insektbestanden og trarne fdr muligheter ti1 d overleve. Denne sameksistensen mellom insektene og deres vertstrar har utviklet et 01- somt balanseforhold mellom dem. Dette balanseforholdet kan psvirkcs av andre faktorer i miljaet som for eksempel varforhold, men ogsd av de tiltak vi mennesker setter inn gjennorn vdrt skogbruk.

18 SKADE INSEKTER De aller fleste av de insektarter sorn beiter pd levende trar er tilstede i smd mengder. De pdvirker sjelden vertsplanten slik at de kan betegnes som skadedyr. Noen arter har evnen ti1 i for- mere seg raskt dersom et eller annet pdvirker balanseforholdet i favsr av arten. Det er helst slike arter sorn harer ti1 skade- dyrene. Dyrene er skadedyr fordi de lever av trarnes blad,knopper, skudd eller fro, og dermed reduserer vekstmulighetene og trarnes form. De blir ogsa skadedyr dersom de lever pd trarnes stammer eller i tcammer slik at de pdvirker tcammerets kvalitet. Gjennom sin levemdte og valg av naring blir disse dyrene konkurrenter ti1 oss mennesker. De forstyrrer vir plan med skogens vekst og utvikling, eller de utnytter skogprodukter sorn vi ansker haste. De viktigste skadeinsekter i skogen finner vi i farste rekke blant sommerfugler, biller eller bladveps, men vi kan ogsd finne representanter for andre grupper. Det kan vare flere drsaker ti1 a t et skadedyr fir gode utviklingsbetingelser. I de aller fleste tilfellene ligger drsaken i en forskyvning i balanseforholdet mellom insektarten og dens vertstre. Dette kan.vare en falge av spesielle varforhold sorn for eksempel storm, tarkeperioder, snakatastrofer eller lignende. Det kan ogsd vare menneskelige inngrep i skogen. I noen tilfeller kan forskyvningen skrive seg fra forandringer i vertstreets kjemiske sammensetning uten at det kan tilbakefares ti1 spesielle ytre klimaforhold. Slike forandringer kan ofte gjenta seg med bestemte tidsintervall og fare ti1 en svingning i insektbestanden med masseangrep pi skog for eksempel hvert 10. dr. Arsakene kan ligge i gjensidige pdvirkningsforhold mellom insektet og dets vertstre. Omfanget av angrep kan tildels vare regulert av verforholdene i den perioden de blir utlsst. Vi har i Norge 3 arter av insekter sorn kan tjene som gode eksempler pd de drsaksforhold sorn er nevnt: 18 VERFORHOLD Masseangrep av granbarkbillen Ips typographus blir nesten alltid utlsst av naturkatastrofer. Stormfellinger sorn legger ned store mengder grantrar og skaper gode formeringsbetingelser for billene er en viktig drsak. Flere etterfalgende dr med varme og tarre somre kan svekke traerne slik at deres motstandskraft mot barkbillene blir nedsatt. Naringstilbudet ti1 billene blir dermed betydelig utvidet. I en skog med friske vekstelige grantraer er

19 granbarkbillen henvist ti1 d formere seg i trar sorn er brukket ned eller svekket pd annen mdte. Det er ett unntak fra denne regelen: Hvis granbarkbillen er tallrik nok, vil flere individer sammen sorn angriper et tre samtidig vare i stand ti1 d overvinne treets motstandskraft, og dermed kunne utnytte det ti1 formeringsplass. Dette betyr at granbarkbillen, ndr den har nddd en bestemt bestandstetthet, har naermest et ubegrenset nwringsforrdd i et skogland sorn Norge. Dersom ikke utviklingshemmende faktorer griper inn, vil arten kunne representere en alvorlig trussel for all granskog. Vi har flere eksempler fra de siste 200 dr pd betydelig grantarke over hele granskogomrddet her i landet, som en falge av billens haye bestandstetthet. Men etter noen dr vil faktorer gripe inn og regulere billebestanden ti1 e t lavere nivd, slik at masseangrepene vil avta etter en tid. Det er vanskelig d motvirke ska- der av denne typen sorn har sin drsak i klimaforhold, men skogbruket arbeider for d bygge opp skogbestand som er sterke mot vind og storm. Et annet middel mot slike angrep er d sarge for at bestanden av farlig barkbillearter holdes pd et lavt nivd. MENNESKETS PAVIRKNING Den omleggingen sorn har funnet sted i skogstrukturen sorn en falge av det moderne skogbruk, har pdvirket naturgrunnlaget for mange av skogens insekter. Gransnutebillen, HyZobius abietis, er et insekt sorn har dratt nytte av de moderne skogbruksmetodene. De store hogstflatene har gitt den et bedre naringsgrunnlag. Den ut- vikler seg sorn larve i rattene av dade trar, stubberatter er ogsd utmerkede steder for oppformering. De mange stubber av gran og furu sorn oppstdr pd hogstflatene i skogen har gitt billen nye og bedre formeringssteder. I stubbene er det gunstige temperaturer fordi solen varmer opp jordsmonnet pd flatene. Den utvokste billen henter sin naering fra barken pd smd bartreplanter. Slike planter blir av skogbruket satt ut pd de nye hogstflatene straks etter av- virkning. Dette farer ti1 a t gransnutebillen er hlitt et betydelig skadedyr sorn en falge avde inngrep sorn er gjort. Mottiltak har vart nadvendig. Nye planter blir beskyttet ved hjelp av insektici- der mot angrep av snutebillen. SYKLISKE MASSEANGREP Bjarkeskogen pd nordkalotten og i hayfjellet i Ssr-Norge blir hvert dr angrepet, og ti1 dels sterkt snauspist av fjell-

20 bjarkemdler, Oporinia autumnata. Dette skjer over store omrdder uavhengig av klimaforhold og menneskelige inngrep av noe slag. Angrepene kan pdgd i flere dr. Etter ett eller to dr med nesten total snaueting gdr angrepet tilbake. Vi vet ikke sikkert hva sorn utlaser slike masseformeringer. Mye tyder pd at det er flere fak- torer sorn virker sammen. Trarnes naringskvalitet varierer over tid og pdvirker larvenes vitalitet, og dermed antall egg den nye gen- erasjonen kan produsere. Bjarka kan forsvare seg mot fjellbjarke- mdleren; den har utviklet en kjemisk forsvarsmekanisme. ~ b r bladene pd en kvist blir beitet av larver, vil nabobladene fd et starre innhold av fenol. Det er stoffer sorn virker skadelig pd larvene. Nsringskvaliteten pdvirkes slik at sommerfuglene sorn ut- vikler seg fra larvene, blir svakere og fir nedsatt fruktbarhet. Dette, sammen med mange1 pd naring, mener man kan forklare hvorfor masseangrep av fjellbjarkemdler etter hvert bryter sammen. Bladene pd trar sorn ett Zir er blitt sterkt avbeitet vil i minst 3 dr frem- over inneholde sterke forsvarsmekanismer sorn gjar det vanskelig for fjellbjarkemdleren d bygge opp et nytt masseangrep. Sykliske masseangrep av lignende karakter er kjent fra flere andre insektarter. Et godt eksempel er lerkeskuddvikleren sorn angriper trarne i hayere str~k i Alpene. Den har ogsd 10 &rs sykler. Slike angrep er meget vanskelig d motvirke og bekjempe. Verdien av kjemisk eller biologisk behandling er meget omdiskutert. SKOGSENTOMOLOGISK FORSKNING I NORGE Den forskningsgren sorn studerer skadedyr i skogen (forstentomologi) arbeider for d forklare samspillet mellom skogtraerne og dyrene ut fra de mange faktorer sorn kan pdvirke dette. Formdlet er d finne ram ti1 en skogbehandling sorn holder skadedyrbestanden nede pd et nivd under grensen for akonomisk skade. Et godt kjennskap ti1 dyrenes levemdte og adferdsmanster er nadvendige forutsetninger for dette forskningsarbeidet. Her i Norge er det sarlig ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) i As at det utfares skogsentomologisk for skning. Forfatterens adresse er: Alf Bakke, Norsk Institutt for Skogforskning Postb~ks 61, 1432 As-NLH

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Biologisk kontroll Tone Birkemoe, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Biologisk kontroll, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - biologisk kontroll Innhold BIOLOGISK KONTROLL... 2 HVORDAN FOREGÅR BIOLOGISK KONTROLL?... 2 INSEKTER OG MIDD... 3 RUNDORM...

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 5: Hvordan organismene i naturen lever i et innviklet samspill med h verandre og med

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren. 1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst 1.6.1 b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

FULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management.

FULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. FULL SPORBARHET NATT OG DAG Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. Harmonix Monitoring Paste er det første bærekraftige trinnet i Integrated Pest Management På verdensbasis

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0781.fral OJ L 219/13, p. 22-25 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 781/2013 of 14 August 2013 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011, as regards the conditions of approval of

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015 Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015 Feromoner og luktkjemikalier Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Å beskytte honningbier utfordringer og løsninger

Å beskytte honningbier utfordringer og løsninger Å beskytte honningbier utfordringer og løsninger ALT OM BIEN Det er ingen tvil om at honningbier må beskyttes slik at de fortsatt kan produsere honning, og utføre pollinering som er svært viktig for matproduksjonen.

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og

Detaljer

insektgruppene, medlemmenes egen side for kontakt medlemmene seg

insektgruppene, medlemmenes egen side for kontakt medlemmene seg Herved presenteres det forste nummer av et nytt medlemshefte som Norsk Entomologisk Forening vil utgi. Disse heftene vil bli sendt gratis ti1 alle norske medlemmer. Porelapig er det tatt sikte p& & utgi

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer