Kvikksølv fortsatt et miljøproblem? Eirik Fjeld, Norsk institutt for vannforskning NIVA foredrag ved Teknologidagene 6. okt 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvikksølv fortsatt et miljøproblem? Eirik Fjeld, Norsk institutt for vannforskning NIVA foredrag ved Teknologidagene 6. okt 2014"

Transkript

1 Kvikksølv fortsatt et miljøproblem? Eirik Fjeld, Norsk institutt for vannforskning NIVA foredrag ved Teknologidagene 6. okt 2014

2 Quiz Fire historier og et blikk på vei

3 Quiz

4 Antikk astronomi I antikken ble de syv kjente metallene gull, sølv, jern, bly, tinn, kopper og kvikksølv knyttet til de syv kjente klassiske planetene. Hvilken planet ble kvikksølv knyttet til?

5 Kjemisk symbol Kvikksølv har det kjemiske symbolet Hg. Det er avledet fra den gammelgreske betegnelsen: Heptageniidae: Det syvende metall Hygrargyrum: Flytende sølv Hermesgyridum: Hermes hav

6 Sinober, I Kvikksølv i naturen finnes hovedsakelig i mineralet sinober. Den kjemiske sammensetningen av sinober er: Hg S Cl 3 2 HgS Hg 4 (Br,Cl) 2 O

7 Sinober, II I Nordmarka ved Oslo finnes turisthytta Sinober. Den har fått navnet sitt fordi: Det ble drevet gruver med bl.a. uttak av sinober i nærheten Hytta ble opprinnelig malt i en sinober-rød maling På 1800-tallet flyttet en husmann ved navn Zinoberrud dit fra Nannestad

8 Hg i atmosfæren Kvikksølvkonsentrasjonen (gassfase) i luft ved NILUs målestasjon på Zeppelinfjellet på Svalbard var i 2012 i snitt 1,5 ng/m 3. Hva var middelkonsentrasjonen ved Birkenes på Sørlandet? 18,5 ng/m 3 9,0 ng/m 3 1,6 ng/m 3

9 Kvikksølvdeponeringer til nedbørfelt De årlige avsetningene av kvikksølv til et nedbørfelt i sørøst-norge ble i 2005 beregnet til å være: 9,4 g/km 2 70 g/km g/km 2

10 Kvikksølv lagret i et nedbørfelt Kvikksølv lagret i jordsmonnet i samme nedbørfelt ble beregnet til å være: 75,0 kg/km 2 18,3 kg/km 2 4,8 kg/km 2

11 Kvikksølv og grenseverdier i vann I Mjøsa har storørreten over 2,5 kg en midlere konsentrasjon av kvikksølv som overskrider grenseverdien som EU har satt for salg til konsum (0,5 mg/kg). EU har i vanndirektivet bestemt at Hgkonsentrasjonen i ferskvann i gjennomsnitt ikke skal overskride 50 ng/l for å oppfylle EQS-kravet (Environmental Quality Standard). Hvor høy tror du Hg-konsentrasjonen i vann fra Mjøsa er?

12 Kvikksølv lagret i atmosfæren Dersom alt kvikksølvet i atmosfæren samles opp, hvor mange olympiske svømmebasseng vil det fylle?

13 Historie 1 Kretsløp og kilder

14 Global kvikksølvsyklus

15 Menneskeskapte kilder til luft i % 4% 2%1% 2% Source Artisanal and small-scale gold mining 5% 37% Coal burning (all uses) Primary production of nonferrous metals (Al, Cu, Pb, Zn) Cement production 9% Large-scale gold production Consumer product waste Contaminated sites 10% Primary production of ferrous metals Chlor-alkali industry Other 24% data fra UNEP 2013

16 Trend i utslipp til luft, vann og jord tal Science & Technology Article Article Horowitz et al Figure 4. Historical global releases of Hg to Streets et al.12 inventory includes atmo combustion, smelting, mining, and chlor-alkal soil, water, and landfill releases shown are asso Hg products as quantified in this work.

17 Norske utslipp til luft Kilde, SSB 600 Kg/år 450 Andre kilder 300 Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. Veitrafikk Oppvarming i andre næringer og husholdninger 150 Energiforsyning Industri og bergverk Olje- og gassutvinning

18 Kvikksølv til et nedbørfelt i Syd-Sverige, nedbørfeltareal: 10 km 2, innsjøareal 1 km 2 Etter Lindqust et al. 1991

19 Kvikksølv i en sedimentkjerne fra Mensvatn, Porsgrunn. Nivåene reflekterer atmosfæriske avsetninger.

20 Historie 2 The Joker metylkvikksølv

21 Hg - tilstandsformer Elementært kvikksølv: Hg(0) flyktig fordamper, minst giftige form Ionisk kvikksølv: Hg (II) og Hg (I) vannløselig, binder seg til sedimenter og organisk materiale, giftig Organisk kvikksølv: Metylkvikksølv (MeHg +, CH 3 Hg + ) dannes av bakterier i oksygenfritt miljø i vann, sedimenter og fuktig jord, akkumuleres i næringskjeder, vanlig form i fisk, meget giftig

22 Hg - tilstandsformer Hg-sulphides

23 Metyl-Hg katastofale hendelser Minamata-bukta,Chisso Corp Irak, kvikksølvbeiset såkorn,

24 MeHg-forgiftning i det små En sushi-elskers bekjennleser Richard Gelfond, CEO for IMAX:

25 Hva med fisken selv? Hg-konsentrasjoner i føden og effekter Økt dødelighet > 2,5 µg/g: Redusert vekst > 0,5 µg/g: Påvirker atferd < 0,2 µg/g: Påvirker reproduksjon Depew et al Mercury toxicity to fish: A review.

26 Historie 3 Fra La Grande River til Gårdsjön hva en oppdemming kan gjøre

27 La River Grande Chisasabi James Bay Cree-folkets hjemland " James Bay Project (Hydro- Quebec), blant verdens største vannkraftutbygginger " Omlag km 2 av nedbørfeltet med barskog, taiga, ble neddemt

28 Oppdemming og kvikksølv Oppdemming frigjør kvikksølv og organisk materiale lagret i nedbørfeltene til det akvatiske miljøet Dette stimulerer den biologiske metyleringen av kvikksølv og konsentrasjonene i fisk øker dramatisk Førte til at Cree-befolkningen og Inuittene måtte begrense sitt tradisjonelle fiske. Cree-folket i området har nå de høyeste Hg-konsentrasjonene i blod blant Canadas First Nation folkegrupper.

29 Hg i gjedde La Grande Complex

30 Gårdsjön en traktorvei i vellinga Studieområde for sur nedbør og kvikksølvomsetning i et nedbørfelt, nær Göteborg Traktorvei, kjøreskader og minsket drenering i et kontroll-område i 1999 MeHg-avrenningen fra det berørte delnedbørfeltet økte umiddelbart

31 Gårdsjön, MeHg-avrenning Traktorvei, kjøreskader Reference catchment, left bar" Experimental cathment, right bar

32 Historie 4 En norsk fiskehistorie

33 Hg i abbor i Norge Landsomfattende undersøkelse på begynnelsen av 1990-tallet viste tildels betydelige konsentrasjoner av Hg i fisk fra skogssjøer uten lokal forurensing Et sett innsjøer ble gjenfisket i 2008

34 Innsjøene 21 innsjøer ble gjenfisket i 2008, av disse var 10 tidligere prøvetatt i 1991 (markert i rødt) Skogsjøer, sure til nøytrale, hovedaskelig humuspåvirkede og næringsfattige (N og P), innsjøareal: 0,04 16 km 2 (median: 0,8 km 2 ), høyde over havet: m(median 206 m).

35 Lengde-justerte konsentrasjoner 2008: Hg, mg/kg Justert til midlere lengde: 20.2 cm ( 100 g) 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Year X ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 1:1 Year X: Hg, mg/kg

36 Lengdejusterte gjennomsnitt, 1991 vs.2008

37 Årsaker til økningen? Økningen av Hg i abbor (60 %) på tross av reduserte atmosfæriske avsetninger er trolig forårsaket av noen storskala miljømessige endringer Klimaendringer et våtere og varmere klima? Reversering av forsuring minsket sulfatdeponeringer, mindre surt vann og endringer i vannkjemi?

38 Klimaendringer Varmere og våtere klima kan øke den mikrobiologisk aktive perioden i nedbærfeltene og stimulere metyleringen av Hg i jord og våtmarker gi varmere oveflatevann (epilimnion) i innsjøer og mer stabil sjiktning og forårsake lengre oksygenfrie perioder og økt metylering gi økt avrenning av humus og Hg, og forårsake en økt brunfarging av innsjøer, stimulere metyleringen og senke fotodemetyleringen

39 Redusert forsuring Minskede sulfatdeponeringer og reversert forsuring kan gi økt løselighet av humus i jord og øke avrenningen av Hg-humus komplekser fra nedbørfeltet gi økt avrenning av humus og Hg, forårsake en økt brunfarging av innsjøer, stimulere metyleringen og senke fotodemetyleringen

40 Et blikk på vei Kan trafikk og veibygging bety noe?

41 Veibygging og kvikksølv Avskjæring/oppdemming av vannveier minsket drenering/vannutskiftning Anleggsvirksomhet, hugging av skog, bygging av vei > endrede hydrologiske forhold, fuktigere grunn Økt metylering og avrenning av Hg og MeHg Deponering av rene masser med jord og vegetasjon i fuktig terreng

42 Åkersvika natureservat- E6 løper gjennom et våtmarksområde og utløpsområdet for Flagstadelva. " Veien sperrer stedvis for vannutskiftning og lager stagnante dammer. " Disse har potensiale for å være «hot spots» for metylering av Hg. Hamar

43 Åkersvika stagnante dammer

44 Veisalting og Hg Forholdet er lite studert Veisalting kan fremme avrenning av humusstoffer (salting bryter ned jordstrukturen) som komplekserer Hg og MeHg Høye konsentrasjone av klorid kan bringe mer Hg og MeHg i løsning som kloridkomplekser -> økt mobilisering Økt salting kan skape tetthetsgradienter i innsjøer som hemmer vår- og høst- sirkulasjonen. Kan skape oksygenfrie forhold i bunnvannet som stimulerer MeHg-produksjonen

45 Oppsummering Betydelige mengder kvikksølv ligger lagret i nedbørfeltene Mobilisering og metylering av dette kvikksølvet må unngås Endringer i et nedbørfelts hydrologi kan mobilisere kvikksølv og stimulere produksjonen av metylkvikksølv Tilførsel av organisk materiale til innsjøer og våtmarksområder kan øke produksjonen av metylkvikksølv Salting kan tenkes å mobilisere kvikksølv og Hghumuskomplekser, samt skape anoksiske forhold i bunnvann som stimulerer metylering av kvikksølv

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord 09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Fareidentifisering. Fareidentifisering II Kvikksølv -tilstandsformer- Eksponeringsvurdering. Fisk påvirket av høye nivåer av kvikksølv i Florida

Fareidentifisering. Fareidentifisering II Kvikksølv -tilstandsformer- Eksponeringsvurdering. Fisk påvirket av høye nivåer av kvikksølv i Florida Problemformulering: Hvordan er Hg et miljøproblem? Fareidentifisering : Kilder Biologiske prosesser Fareidentifisering: : Kvantitative vurderinger Artsfølsomhet Virkningsmekanisme Analyser av Hg-innhold

Detaljer

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Skogsdrift øker kvikksølvnivået Skogsdrift øker kvikksølvnivået i fisk Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Sigurd Rognerud, Markus Lindholm, NIVA Martin Kainz, Wasserkluster Lunz, Austria Aksel Granhus, Skog og Landskap

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Hg i olje og gass produksjon- miljø/helse/krav: Eilen Arctander Vik, PhD Presentasjon på Teknisk Seminar Flux Group 17.

Hg i olje og gass produksjon- miljø/helse/krav: Eilen Arctander Vik, PhD Presentasjon på Teknisk Seminar Flux Group 17. Hg i olje og gass produksjon- miljø/helse/krav: Helserisiko og risiko ved håndtering av brukt utstyr (decommisioning). Myndighetenes forventninger til Hg utslipp og forekomst i miljø. Eilen Arctander Vik,

Detaljer

Klimaendring og vannkvalitet

Klimaendring og vannkvalitet Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske

Detaljer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer Karbonlagring i terrestriske økosystemer hvilken rolle spiller bekker og innsjøer? Heleen de Wit SIS seminar Heleen de Wit 1 Globalt karbonkretsløp Globale CO2 utslipp Hvor havner utslippene? Land Atmosfære

Detaljer

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Eilen Arctander Vik Norsk Vannforenings Vannprisseminar 2017 NVE 5.04.2017 Helhetlig Vannforvaltning?

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Et FoU-prosjekt finansiert av: EBL, Statkraft, Norsk Hydro, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi, E-CO Vannkraft AS,

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014 Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene 6. - 10. oktober, 2014 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier

NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier NOTAT Til: EverZinc Norway AS v/ Ole Edvard Hjortland Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 06-04-2018 Ref.: O-117013 Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc Revidert notat Innledning

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015 Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Wenche Aas 1, David Simpson 2, Nicholas Clarke 3, Kjell Andreassen 3, Leiming Zhang 4 1 NILU-Norwegian Institute for Air research 2 Norwegian

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Relativ betydning av nasjonale metallutslipp i forhold til avsetning fra atmosfærisk langtransport og naturlige kilder

Relativ betydning av nasjonale metallutslipp i forhold til avsetning fra atmosfærisk langtransport og naturlige kilder Relativ betydning av nasjonale metallutslipp i forhold til avsetning fra atmosfærisk langtransport og naturlige kilder Rapport: TA-nummer: ISBN-nummer Oppdragsgiver: Utførende institusjon: Forfattere:

Detaljer

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06. Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult 1 Terskelverdier for sigevann Vurdering fra Sørlandskonsult Oppdragsgivere 2 Risør og Tvedestrandsregionens avfallsselskap AS (RTA) Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (HÅR) Agder Renovasjon DA MAREN

Detaljer

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Internt notat: Vurdering av potensiell påvirkning fra eldre gruveanlegg/tipp- og slagghauger på vassdragene.

Internt notat: Vurdering av potensiell påvirkning fra eldre gruveanlegg/tipp- og slagghauger på vassdragene. Internt notat: Vurdering av potensiell påvirkning fra eldre gruveanlegg/tipp- og slagghauger på vassdragene. Dato: 07.09.2017 (konklusjonene ligger til grunn i tiltaksanalysen av 03.04.2014). Til: Åpent

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland

Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland Prosjektets formål Å rekonstruere Hersjøens utvikling siden omtrent 1800 Å vurdere om mulige variasjoner i algemengden skyldes

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Spredning av miljøgifter i et endret miljø Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,

Detaljer

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Dessverre er pris «høy» og tilgjengelighet lav foreløpig... NOx seminar, 6. september 2018 Karen Sund, Sund Energy

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer

Detaljer

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Kjetterske tanker om alunskifer

Kjetterske tanker om alunskifer Kjetterske tanker om alunskifer Trygve Dekko og Therese F. Loe Bakgrunn Endringen av definisjoner i Forurensningsforskriften i 2009 skyldtes skader på miljøet etter deponering av alunskifer Kun to deponier

Detaljer

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted 14.11.2017 Sten D. Bruaas Forurensningsloven Vedtatt i 1981 trådte i kraft i 1983 Forbudt å forurense ( 7) med noen unntak -Tilllatelse etter

Detaljer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi

Detaljer

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp: Kort sammendrag av de viktigste resultatene i Sergii Shyika, 2017 «Long-term development in Lake Øyeren studied by paleolimnological method» Master Thesis - NMBU Gunnhild Riise og Thomas Rohrlack Fakultet

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget) ULLENSAKER Kommune NOTAT Dato: 15.04.2016 Saksnr 2015/3086-8/ Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

Klimaendringer og fjellsport

Klimaendringer og fjellsport Klimaendringer og fjellsport noen foreløpige tanker Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret & Stephanie Mayer, Uni Research, Bjerknessenteret og Klimaservicesenteret Presentasjon

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei

Detaljer

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. Miljøbioteknologi Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. april 2008 Miljøbioteknologi: Definisjoner Miljø: de biologiske og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Miljøringen, 3. juni Kvikksølv (Hg) i marine miljøer

Miljøringen, 3. juni Kvikksølv (Hg) i marine miljøer Miljøringen, 3. juni 2015 Kvikksølv (Hg) i marine miljøer Jens Laugesen DNV GL, Tor Fredrik Holth, FM i Vestfold (tidl. UiO), Professor Ulf Skyllberg, Umeå Universitet, Professor Danny Reible, Texas Tech

Detaljer

Utslipp fra kremasjon begrensning av forurensning

Utslipp fra kremasjon begrensning av forurensning Utslipp fra kremasjon begrensning av forurensning Forurensningsforskriften Kapittel 10; Utslipp fra krematorier Ola.Asp@vk-iks.no Miljøpåvirkning Tid for ettertanke og framtanke Miljøpåvirkning Miljøpåvirkning

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer