Geir Morten Mosleth Godsstrømmer på norskekysten 2007

Transkript

1 Rapporter 2009/25 Geir Morten Mosleth Godsstrømmer på norskekysten 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltundersøkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Statistisk sentralbyrå, juni 2009 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: / Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer og publiserer den norske offisielle havnestatistikken. Havnestatistikken beskriver struktur, omfang og utvikling av sjøtransport i Norge. Statistikken gir tall på både gods- og passasjertransport. Statistikken baserer seg på havneterminalenes gods- og passasjerhåndteringer. Statistikken skal gi grunnlag for sammenligninger av transportytelser med andre transportformer, og internasjonale sammenligninger. Statistisk sentralbyrå (SSB) har derfor god informasjon om mengden gods som går over norske havner i havnestatistikken men vi manglet nesten helt informasjon om destinasjon eller opprinnelsen til dette godset. Noe som også ble påpekt i en TØI- rapport Statistikk om godstransport fra Ved å gjennomføre denne undersøkelsen kan SSB gi et mer helhetlig bilde av godsstrømmene langs norskekysten. Statistisk sentralbyrå har tidligere utarbeidet et forprosjektnotat for å vurdere kvaliteten på dataene som sendes inn til havnestatistikken. Det som kom frem i det notatet var at registreringer som vedrører havners fakturering og inntektsgrunnlag er riktig. I stor grad er dette relatert til godsvolum og/eller antall enheter. Mens det derimot knyttes en større usikkerhet til registreringer på godsets destinasjonshavn eller opprinnelseshavn. Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Kystverket, som også har finansiert undersøkelsen. Statistisk sentralbyrå 3

4 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Innhold Forord Innledning Formål Metode Omfang Datainnsamling Kontroll og revisjon Begreper Hovedresultat Transport av våt bulk Transport av tørr bulk Transport av stykkgods Transport av containere Roro-enheter Landing av fisk Innenlands transportarbeid Vedlegg A. Tabeller B. Vareinndeling C. Distrikt...57 D Filbeskrivelse godsfil E. Skjema brukt i undersøkelsen Figur- og tabellregister Statistisk sentralbyrå

5 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten Innledning 1.1. Formål Hovedformålet med undersøkelsen har vært å lage en rapport som kartlegger godstransporten til sjøs på norsk område. Den skal fremskaffe statistiske opplysninger som skal bedre kunnskapen om omfang og strukturer for sjøtransporten. Den skal gi informasjon om type vareslag, varemengden og lastetypen samt destinasjon og opprinnelse. Undersøkelsen dekker sjøtransporten mellom norske havner, mellom norske havner og offshore, og mellom Norge og utlandet. Det mangler omfattende statistiske undersøkelser av transportytelser og godsstrømmer av sjøtransport i Norge, og kartlegging av leveransestrukturen for innenriks sjøtransport er viktig både internt i SSB og for andre brukere. Dataene benyttes først og fremst av offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Informasjon om godsstrømmer er viktig for Kystverket i forbindelse med utredninger og analyser knyttet til Nasjonal transportplan, og til planlegging av egne tiltak. Bedre statistisk informasjon om godsstrømmer følger av behovene for bedre informasjon til transportplanleggingsformål. Behovet finnes også i forskningsmiljøer innen transport og miljø, og fra transportnæringen som anvender transportstatistikk til å følge transportsektorens konkurranseflater og utviklingstrekk i transportmarkedet. Statistisk sentralbyrå 5

6 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 2. Metode Forprosjektet konkluderte med at registreringen av neste/forrige laste-/lossehavn i innsendte data til havnestatistikken var av så lav kvalitet at de ikke kunne brukes uten betydelig revidering. Det ga oss tre muligheter i forhold til en ny godsstrømsundersøkelse, revisjon av eksisterende data, ny innsamling eller en kombinasjon av disse. Metoden som er valgt i denne undersøkelsen er det siste alternativet. En kombinasjon av å revidere eksisterende data og å gjennomføre en ny undersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført med registerdata fra havnestatistikken og data fra en skjemabasert undersøkelse. Registerdataene fra havnestatistikken kompletteres med skjemainnsamling fra transportører i de enkelte havnene Omfang Omfanget for undersøkelsen bygger på havnestatistikken og omfatter alle havnene som er inkludert i denne. Totalt er dette 27 større offentlige havner, 47 mindre offentlige havner og 30 private havner. Disse håndterte i underkant av 200 millioner tonn gods i Undersøkelsen omfatter lokaltrafikk (trafikk innenfor havnedistriktet og i nærområdet som f.eks. nabokommuner), kysttrafikk (trafikk mellom norske havner) og utenrikstrafikk (trafikk mellom norske og utenlandske havner). Innenlands fergetrafikk og passasjerer er ikke inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter ikke slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet i offshoreindustrien eller forskningsskip og mudringsfartøy. Undersøkelsen fanger ikke opp transport direkte fra en norsk oljeinstallasjon og til utlandet Datainnsamling En datakilde er havnestatistikken hvor dataene samles inn fra de enkelte havnene. Havnestatistikken omfatter på kvartalsbasis de største offentlige havnevesen og store private havner, til sammen 34 havner som sender til SSB et filuttrekk fra eget datasystem på e-post. Se filbeskrivelsen i vedlegg D. Av de 34 inngår nasjonalhavnene og havner med en samlet godsmengde på over 1 millioner tonn. For havner som ikke inngår i den kvartalsvise statistikken innhentes det årlige tall på et mindre detaljert nivå ved bruk av skjema. I forbindelse med undersøkelsen er det foretatt en ny skjemainnsamling for å supplere data fra havnestatistikken slik at en får tilstrekkelig informasjon om lastet og losset mengde og destinasjon/opprinnelse for godset. Se skjema i vedlegg E. For de kvartalsvise havnene har det blitt samlet informasjon for å revidere dataene fra havnestatistikken mens datainnsamlingen for de årlig havnene har vært mer omfattende. Skjemaene har blitt sendt til de som sender eller mottar gods i havnene og ikke til havnene da disse antydet at de ikke har informasjon ut over det de allerede sender til SSB. Populasjonene av foretak som sender og mottar gods ble fastsatt med assistanse fra havnene. Til de som sender eller mottar gods over en havn som rapporterer til SSB kvartalsvis er det blitt sendt skjema som etterspør informasjon om lastetypene stykkgods og container. Til de som sender eller mottar gods i en mindre havn er det sendt skjema som har etterspurt informasjon om lastetypene stykkgods, container og bulktransport. En skriftlig påminnelse ble sendt og deretter ble det tatt kontakt på telefon med de resterende som ikke allerede hadde svart. Skjemaet etterspurte informasjon om lastet og losset foretatt over en bestemt havn fordelt på type last, type vare og hvilken havn godset kom fra eller ble sendt til. Det ga en rad for hver destinasjon/opprinnelse per varegruppe i skjema. For bulklasten og stykkgods hadde vareslagene en inndeling på 14 grupper basert på NST/R. For containere ble det ikke spurt om varegruppe men om typen container. Klassifiseringen av containertypen var den samme som i havnestatistikken. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten Kontroll og revisjon Innsamlet datamateriale er kontrollert gjennom maskinelle og manuelle kontroller. Det er foretatt logiske kontroller mellom diverse kjennemerker i dataene for å oppdage registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. Det er tatt kontakt med oppgavegiver ved frafall av enkeltopplysninger eller andre feil av betydning. Også data fra havnestatistikken er revidert gjennom maskinelle og manuelle kontroller. I disse revideringene er det i hovedsak laste-/lossehavn som er revidert, men også lastetype og varegruppe er endret i noen tilfeller når disse har vært opplagt feil. Dette er gjort ved at en har kontrollert at lasting av en godsforsendelse er lik lossing av samme godsforsendelse på enkeltrelasjoner Statistisk sentralbyrå 7

8 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Innenlandsk transport Offshore Utenrikstransport Lasting Lossing Roro (roll on - roll off) Lolo (lift on - lift off) Transportarbeid Lastetyper Containertyper TEU Varetyper Havnedistrikt Geografisk inndeling 3. Begreper Transport mellom to norske havner. Transport mellom norsk havn og en offshoreinstallasjon. Transport mellom en norsk og en utenlandsk havner. Lasting betyr å laste gods fra land og ombord i et fartøy. Lossing betyr å laste av gods fra et fartøy, og over på land. Betegnelse på lasteenheter som kan rulles av og på et skip. Betegnelse på lasteenheter som kan løftes av og på et skip. Arbeidet som blir utført når et transportmiddel frakter en bestemt godsmengde over en viss avstand. Transportarbeid er regnet i tonnkilometer. Forflyttning av et tonn gods over en strekning på en kilometer utgjør en tonnkilometer. Godset splittes i følgende hovedgrupper i undersøkelsen: 1. Flytende bulk 2. Tørr bulk 3. Stykkgods 4. Containere 5. Roro- enheter Inndelingen på containertyper er den samme som i havnestatistikken og er fra EUs klassifisering av lastetype. Se vedlegg B. Twenty-foot Equivalent Unit. Et skips containerkapasitet uttrykkes oftest i antall TEU (standardcontainer på 20 x 8 x 8 fot). De transporterte varene er delt inn i 13 grupper basert på EUs varenomeklatur for transportstatistikk, NST/R. Se vedlegg B. Det geografiske området den kommunale havneadministrasjonen har ansvar for. I rapporten brukes to forskjellige geografiske inndelinger. I noen tabeller brukes en inndeling på sjødistrikt mens i andre tabeller brukes en inndeling på offentlige havner/havnedistrikt og fylker. I vedlegg C vises en oversikt over hvilke fylker som er med i de ulike sjødistrikt og hvilke kommuner som er inkludert i de offentlige havnene/havnedistriktene. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten Hovedresultat Informasjon og tall fra undersøkelsen over godsstrømmer langs norskekysten finnes også på SSBs nettside, Undersøkelsen viser at den samlede transporten innen bulklast, container og stykkgods i 2007 var på totalt 166 millioner tonn. Se tabell 4.1. Av dette var det 25 millioner tonn som gikk mellom to norske havner og 18 millioner tonn til eller fra offshoreinstallasjoner. Omtrent halvparten av godset som gikk mellom norske havner gikk mellom havner innenfor områdene Sørøst og Vest. Drøyt halvparten, 52 prosent, av godstransporten har enten destinasjon eller opprinnelse eller begge deler i området Vest. Tabell 4.1 viser at det varierer betydelig i transporten mellom områdene. Det er over dobbelt så mye innenlands godstransport til området Midt som det er fra området. For området Vest er det nesten 90 prosent mer gods som går fra området enn til området, mens det for området Sørøst er mer balanse med 35 prosent mer gods som kommer til området enn det er som går fra området. Tabell 4.1. Godsmengde etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Losseområde Lasteområde Troms og Ukjent Sørøst Vest Midt Nordland Finnmark Norge Offshore Utlandet Sørøst Vest Midt Nordland Troms og Finnmark Ukjent Norge Offshore Utlandet Av den totale mengden på 166 millioner tonn, var 52 prosent våt bulk, 36 prosent tørr bulk, 9 prosent stykkgods og 3 prosent gods i containere. (Se figur 4.1). Men hvis en ser på det godset som går mellom to norske havner så er fordelingen en annen, se figur 4.2. Der er tørr bulk den dominerende lastetypen med 52 prosent av transportert mengde, 35 prosent er våt bulk, 12 prosent stykkgods og 1 prosent gods i container. Figur 4.1. Totalt transportert mengde. Fordelt på lastetype Stykkgods 8,6 % Container 3,2 % Tørr bulk 35,8 % Våt bulk 52,4 % Statistisk sentralbyrå 9

10 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Figur 4.2. Innenlands transportert mengde. Fordelt på lastetype Stykkgods 12% Container 1% Våt bulk 35% Tørr bulk 52% 4.1. Transport av våt bulk Tabell 4.2 viser at den totale transporten av våt bulk i 2007 var på 88 millioner tonn. Det ble sendt 69 millioner tonn våt bulk ut fra norske havner i 2007, hvor 85 prosent gikk til utlandet og 2 prosent gikk til offshoreinstallasjoner. Vedleggstabell A1 viser at av det som eksporteres mottar Europa 43 millioner tonn våt bulk eller 74 prosent. Samtidig ble det mottatt 28 millioner tonn i norske havner i 2007, hvor 23 prosent var fra utlandet og 46 prosent fra offshoreinstallasjoner. Av det som importeres kommer 6 millioner tonn fra Europa eller 91 prosent. For den innenlandske transporten med våt bulk dominerte transporten fra området Vest til området Sørøst. Rundt 2,9 millioner tonn våt bulk ble transportert på den strekningen. Tabell 4.2. Frakt av våt bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Losseområde Lasteområde Troms og Ukjent Sørøst Vest Midt Nordland Finnmark Norge Offshore Utlandet Sørøst Vest Midt Nordland Troms og Finnmark Ukjent Norge Offshore Utlandet Transportvolumet innen våt bulk domineres av oljeindustrien. Figur 4.3 og figur 4.4 viser fordeling på varetyper for totalt transportert volum og innenlands transportert volum. Der ser en at petroleumsprodukt utgjør hele 89 prosent av totalt transportert og 87 prosent av innenlands transportert volum. 10 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Figur 4.3. Våt bulk. Total godsmengde etter varetype Kjemiske produkter 2% Malmer og metallavfall 2% Gjødningsstoffer 1% Diverse varer 2% Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer 4% Petroleumsprodukt 89% Figur 4.4. Våt bulk. Innenlands godsmengde etter varetype Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer 2% Næringsmidler og dyrefor 1% Diverse varer 7% Kjemiske produkter 3% Petroleumsprodukt 87% Tabell 4.3 viser fordelingen på varetype for eksportert og importert våt bulk i Petroleumsprodukt er den klart største varetype både på import og eksport. Varetypen råmineraler, bearbeidde mineraler og bygningsmaterialer som er den nest største varetypen i transportvolum har lav import men høy eksport. Tabell 4.3. Importert og eksportert våt bulk etter varetype. Tusen tonn Varetype Import Eksport Petroleumsprodukt Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer Kjemiske produkter Malmer og metallavfall Gjødningsstoffer Næringsmidler og dyrefor Diverse varer Totalt Statistisk sentralbyrå 11

12 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/ Transport av tørr bulk Transporten av tørr bulk var i 2007 på 59 millioner tonn. Norske havner mottok 23 millioner tonn tørr bulk, av dette kom 45 prosent fra utlandet. Av importen var 60 prosent fra Europa. Se vedleggstabell A2. Motsatt vei gikk det 49 millioner tonn, hvor hele 69 prosent gikk til utlandet og 3 prosent ble sendt til offshoreinstallasjoner. Av eksporten mottok Europa 84 prosent. Av tabell 4.4 ser en at det er området Nordland som er den største avsenderen av tørr bulk og at området Sørøst er den største mottakeren av tørr bulk. Tabell 4.4. Frakt av tørr bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Losseområde Lasteområde... Troms og Ukjent Sørøst Vest Midt Nordland Finnmark Norge Offshore Utlandet Sørøst Vest Midt Nordland Troms og Finnmark Ukjent Norge Offshore Utlandet Figur 4.5 og 4.6 viser at transporten av tørr bulk domineres av varetypen mineraler og bygningsmaterialer. Hele 73 prosent av den innenlandske transporten og 43 prosent av den totale transporten av tørr bulk er mineraler og bygningsmaterialer. Figur 4.5. Tørr bulk. Total godsmengde etter varetype Kjemiske produkter 2% Metallprodukt 1% Diverse varer 10% Næringsmidler og dyrefor 2% Gjødningsstoffer 4% Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer 48% Malmer og metallavfall 33% Figur 4.6. Tørr bulk. Innenlands godsmengde etter varetype Diverse varer 19% Landbruksprodukt 2% Næringsmidler og dyrefor 2% Gjødningsstoffer 2% Malmer og metallavf all 2% Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer 73% 12 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Fra tabell 4.5 ser en at det importeres mest av mineraler og bygningsmaterialer mens det eksporteres mest av malmer og metallavfall. Disse to varetypene skiller seg klart ut med henholdsvis 3,3 og 2,6 millioner tonn i import og 13,0 og 17,1 millioner tonn i eksport. Deretter er det gjødningsstoffer som er den tredje største handelsvaren innen tørr bulk målt i transportvolum med 2,4 millioner tonn i eksport og 60 tusen tonn i import. Tabell 4.5. Importert og eksportert tørr bulk etter varetype. Tusen tonn Varetype Import Eksport Malmer og metallavfall Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer Gjødningsstoffer Kjemiske produkter Metallprodukt Fast mineralsk brensel Næringsmidler og dyrefor Tre og kork Landbruksprodukt Diverse varer Totalt Transport av stykkgods Tabell 4.6 viser at transportvolumet av stykkgods i 2007 kom på 14 millioner tonn. Volumet som ble sendt ut fra norske havner var på 10 millioner tonn, 58 prosent av dette gikk til utlandet og 9 prosent gikk til en offshoreinstallasjon. Fra vedleggstabell A3 ser en at Europa mottar 82 prosent av eksporten av stykkgods fra Norge. Volumet som ble mottatt av norske havner var i 2007 på 7 millioner tonn, av dette var 50 prosent import og 8 prosent var fra offshoreinstallasjoner. Europa stod som avsender for 82 prosent av importen. Området Sørøst er den største avsenderen av stykkgods mens området Vest er den største mottakeren av stykkgods. Tabell 4.6. Frakt av stykkgods, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Losseområde Lasteområde Troms og Ukjent Sørøst Vest Midt Nordland Finnmark Norge Offshore Utlandet Sørøst Vest Midt Nordland Troms og Finnmark Ukjent Norge Offshore Utlandet Figur 4.7. Stykkgods. Total godsmengde etter varetype Diverse varer 36% Metallprodukt 34% Kjemiske produkter 3% Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer 4% Malmer og metallavfall 5% Næringsmidler og dyrefor 6% Tre og kork 12% Statistisk sentralbyrå 13

14 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Figur 4.8. Stykkgods. Innenlands godsmengde etter varetype Metallprodukt 9% Diverse varer 43% Tre og kork 18% Kjemiske produkter 2% Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer 5% Malmer og metallavfall 9% Næringsmidler og dyrefor 14% En stor del av transportvolumet innen stykkgods er registrert som diverse varer. Se figur 4.7 og 4.8. Det er flere grunner til det, blant annet kan det være at kvantumet av de enkelte varesortene på en forsendelse er så små at det blir registrert som diverse eller rett å slett at varetypen er ukjent. Av det som er registrert med varetype så er det mest registrert på metallprodukt med 34 prosent av den totale stykkgodstransporten og 9 prosent av den innenlandske transporten. Varetypen med størst transportvolum i innenlands transport av stykkgods er tre og kork med 18 prosent. Fra tabell 4.7 ser en at det er metallprodukt som er den største varetypen både på import og på eksport innen stykkgods med henholdsvis 35 og 57 prosent av volumet. Tabell 4.7. Importert og eksportert stykkgods etter varetype. Tusen ton Varetype Import Eksport Metallprodukt Tre og kork Rå mineraler og bearbeidde mineraler, bygningsmaterialer Næringsmidler og dyrefor Malmer og metallavfall Kjemiske produkter Gjødningsstoffer Andre bearbeide varer Fast mineralsk brensel Kjøretøy og transportmaterialer, maskiner, motorer og deler Diverse varer Totalt Transport av containere Den totale transporten av gods i containere i 2007 kom på 5,3 millioner tonn. Det ble lastet 3,1 millioner tonn i norske havner og det ble losset 2,4 millioner tonn. 81 prosent av det som ble lastet gikk til en utenlandsk havn og 10 prosent gikk til offshoreinstallasjoner. Vedleggstabell A4 viser at 98 prosent av godsmengden i container som eksporteres går til Europa. Videre vises det at også 98 prosent av importen kommer fra Europa. Oslo havn er den havnen som er klart størst innen import og eksport av gods i container. Av den innenlandske transporten er det mest transport til og fra området Nordland. Vedleggstabell A5 viser antallet enheter omregnet i TEU. Snittvekten i tonn pr. TEU er 7,4 tonn for totalen og 4,5 tonn for den innenlandske transporten. 14 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Tabell 4.8. Frakt av gods i containere, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Losseområde Lasteområde Troms og Ukjent Sørøst Vest Midt Nordland Finnmark Norge Offshore Utlandet Sørøst Vest Midt Nordland Troms og Finnmark Ukjent Norge Offshore Utlandet Figur 4.9. Container. Total godsmengde etter type container Container på 20 fot (roro) 2% Container på 10 fot og mindre (lolo) 10% Container større enn 40 fot (lolo) 2% Container mellom 20 fot og 40 fot (lolo) 4% Container på 40 fot (roro) 1% Container mellom 20 fot og 40 fot (roro) 1% Container større enn 40 fot (roro) 0% Container på 20 fot (lolo) 39% Container på 40 fot (lolo) 41% Figur Container. Innenlands godsmengde etter type container Container på 10 fot og mindre - lolo 3% Container på 40 fot - roro 1% Container på 20 fot - roro 22% Container mellom 20 fot og 40 fot - roro 0% Container større enn 40 fot - roro 0% Container på 20 fot - lolo 26% Container større enn 40 fot - lolo 0% Container mellom 20 fot og 40 fot - lolo 33% Container på 40 fot - lolo 15% Den totale containertransporten domineres av transport med 20 og 40 fots lolocontainere. Se figurene 4.9 og Hele 80 prosent av containertransporten er innen disse containertypene. Av den innenlandske containertransporten er det mest transport i containerstørrelser mellom 20 og 40 fot. Vedleggstabellene A6 til A14 viser transporten fordelt på de ulike containertypene. Statistisk sentralbyrå 15

16 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Tabell 4.9 viser fordelingen på containertypene for eksportert og importert godsmengde i container. Containere på 20 og 40 fot er klart dominerende med 1,8 millioner tonn i import og 2,4 millioner tonn i eksport. Tabell 4.9. Importert og eksportert gods i containere etter type container. Tusen tonn Containertype Import Eksport Container på 20 fot - lolo Container på 40 fot - lolo Container mellom 20 fot og 40 fot - lolo Container større enn 40 fot - lolo Container på 10 fot og mindre - lolo Container på 20 fot - roro Container på 40 fot - roro Container mellom 20 fot og 40 fot - roro Container større enn 40 fot - roro Totalt Roro-enheter Tallene om roro-enheter er hentet fra havnestatistikken og viser kun enheter og ikke vekt. Innenlands ferge er ikke med i tallene. Tabell 4.10 viser at det er rundt 158 tusen roro-enheter som passerer norske havner når en ikke tar med ferger. Kun 4 prosent av disse er i innenriksfart. Drammen er den største havnen på roro-enheter når en ser bort fra ferger. Fra vedleggstabell A15 ser en at de fleste enhetene som går over Drammen er import av motorvogner. Nest største havn er Oslo hvor også import av motorvogner er dominerende. Det ble fraktet 1,4 millioner roro-enheter med utenlandsfergene i 2007, av dette var 1,1 millioner enheter personbiler. Oslo var den største havnen med 359 tusen enheter etterfulgt av Kristiansand og Sandefjord med henholdsvis 340 og 334 tusen enheter. Tabell Antall roro-enheter Innenriks Utenriks Ferge utenriks Havnedistrikt Lastet Losset Lastet Losset Lastet Losset Oslo Havn KF Drammenregionens Interkommunale Havnevesen... Tønsberg Havnevesen Sandefjord Havnevesen Larvik Havn KF Grenland Havn IKS Kristiansand Havn KF Eigersund Havnevesen KF Stavanger Interkommunale Havn IKS Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS... Bergen og Omland Havnevesen Flora Hamn og Næring KF Nordfjord Havn IKS Ålesund Havn KF Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS... Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS... Bodø Havn KF Narvik Havn KF Tromsø Havn KF Landing av fisk Det ble levert 2,4 millioner tonn fisk, reker, skaldyr og skjel i Mest fangst ble det levert i fylkene Møre og Romsdal, Rogaland og Nordland. 16 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Tabell Landing av fisk. Tonn Fylke Tonn Østfold Akershus Oslo Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: Statistisk sentralbyrå 4.7. Innenlands transportarbeid Transportarbeidet måles i tonnkilometer for godstransporten. De tallene som vises i tabell 4.12 omfatter kun transport som skjer mellom to havnedistrikt i Norge. Det betyr at transport til/fra utlandet, til/fra offshoreinstallasjoner og transport innenfor et havnedistrikt er ikke medregnet. Siden transporten hvor lastested og lossested er i samme havnedistrikt ikke er med i tallene vil de reelle tallene på innenlands transportarbeid være litt større enn de tallene som vises i tabellen om transportarbeidet, se tabell Årsaken til at transport innenfor et havnedistrikt ikke er med i beregningen av transportarbeidet er at det ikke er mulig å fastsette transportlengden. Sjøtransporten av bulk, stykkgods og gods i container mellom havnedistrikt i Norge utgjorde omlag 22,6 millioner tonn i Den gjennomsnittlige transportlengden for dette godset var på 495 kilometer og transportarbeidet kom på millioner tonnkilometer. Tabell Transportarbeid etter lastetype Lastetype Transportmengde Transportarbeid Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn Tusen tonn Mill. tonnkm Km. I alt Våt bulk Tørr bulk Stykkgods Containere Det ble fraktet 8 millioner tonn våt bulk mellom norske havner i 2007, og transportarbeidet kom på millioner tonnkilometer. Gjennomsnittlig transportlengde var 524 kilometer pr. tonn. Det var innen tørr bulk at det var mest innenlands transport i ,8 millioner tonn ble fraktet av denne lastetypen i 2007 og transportarbeidet kom på tonnkilometer. Det gir en gjennomsnittlig transportlengde på 409 kilometer pr. tonn. Stykkgods er den lastetypen med lengst gjennomsnittlig transportlengde med et snitt på 827 kilometer pr. tonn. Frakten av lastetypen kom i 2007 på 2,5 millioner tonn og transportarbeidet ble tonnkilometer. Tabellen viser at containertransporten spiller en ganske beskjeden rolle med hensyn på transportert godsmengde og transportarbeid. Godsmengden transportert innenlands i containere ble 245 tusen tonn og transportarbeidet kom på 93 millioner tonnkilometer. Det gir den laveste gjennomsnittlige transportlengden av lastetypene med 378 kilometer pr. tonn. Statistisk sentralbyrå 17

18 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Tabell 4.13 viser at av de 25 millioner tonn som ble transportert innenlands i 2007 ble 2,4 millioner tonn kun transportert innenfor et havnedistrikt, dvs. lastested og lossested i samme havnedistrikt. Det betyr at over 9 prosent av transportert mengde innenlands ikke er med i utregningen av transportarbeidet i tabell 4.7. Likevel betyr det minimalt i forhold til utregnet transportarbeid. Ved for eksempel å sette en gjennomsnittlig transportlengde på 50 kilometer på det godset som transporteres innen en havnedistrikt vil dette utgjøre ca 1 prosent av det totale transportarbeidet. Tabell Transportert mengde innenlands. Tonn Lastetype Transportert mengde mellom havnedistrikt Transportert mengde innen et havnedistrikt Totalt transportert mengde innenlands I alt Våt bulk Tørr bulk Stykkgods Containere Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Tabeller Vedlegg A Tabell A1. Godstransport av våt bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Norge Offshore Svalbard Ukjent Utlandet Nord-Europa Mellom-Europa Sør-Europa Øst-Europa Afrika Midt-Østen Fjerne Østen Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Statistisk sentralbyrå 19

20 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Tabell A1 (forts). Godstransport av våt bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Norge Offshore Svalbard Ukjent Utlandet Nord-Europa Mellom-Europa Sør-Europa Øst-Europa Afrika Midt-Østen Fjerne Østen Nord-Amerika Sør-Amerika Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Tabell A1 (forts). Godstransport av våt bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Telemark Aust- Vest- Roga- Horda- Sogn og Møre og Trønde- Nord- Finn- Ukjent Sval- Agder Agder land land Fjordane Romsdal lag land Troms mark Norge Offshore bard Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Norge Offshore Svalbard Ukjent Utlandet Nord-Europa Mellom-Europa Sør-Europa Øst-Europa Afrika Midt-Østen Fjerne Østen Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Statistisk sentralbyrå 21

22 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Tabell A1 (forts). Godstransport av våt bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Ukjent Nord- Mellom- Sør- Øst- Fjerne Nord- Sør- Utlandet Europa Europa Europa Europa Afrika Midt-Østen Østen Amerika Amerika Oseania Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Tabell A2. Godstransport av tørr bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Norge Offshore Svalbard Ukjent Utlandet Nord-Europa Mellom-Europa Sør-Europa Øst-Europa Afrika Midt-Østen Fjerne Østen Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Statistisk sentralbyrå 23

24 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Rapporter 2009/25 Tabell A2 (forts). Godstransport av tørr bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Norge Offshore Svalbard Ukjent Utlandet Nord-Europa Mellom-Europa Sør-Europa Øst-Europa Afrika Midt-Østen Fjerne Østen Nord-Amerika Sør-Amerika Statistisk sentralbyrå

25 Rapporter 2009/25 Godsstrømmer på norskekysten 2007 Tabell A2 (forts). Godstransport av tørr bulk, etter opprinnelse og destinasjon. Tonn Telemark Aust- Vest- Roga- Horda- Sogn og Møre og Trønde- Nord- Finn- Ukjent Sval- Agder Agder land land Fjordane Romsdal lag land Troms mark Norge Offshore bard Borg Moss Oslo Drammen Tønsberg Larvik Grenland Kristiansand Farsund Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Flora Bremanger Nordfjord Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Indre Trondheimsfjord Brønnøy Mo i Rana Bodø Narvik Tromsø Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Norge Offshore Svalbard Ukjent Utlandet Nord-Europa Mellom-Europa Sør-Europa Øst-Europa Afrika Midt-Østen Fjerne Østen Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Statistisk sentralbyrå 25