FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner Anders Langeland og Amila Duka

Transkript

1 FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000 Anders Langeland og Amila Duka

2 Rapportens tittel: FoU-informasjon Godsomslaget i norske havner 2000 Prosjektnr: Oppdragets tittel: Nordic Link. Havnestatistikk Prosjektleder: Anders Langeland Forfattere: Anders Langeland og Amila Duka Institutt: Agderforskning Rapport type: FoU-rapport Rapport nr: 5/2001 ISSN-nummer: Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Interreg IIc North Sea Commision ISBN-nummer: Sammendrag: Denne rapporten viser godsomslaget i norske havner i år Det er også vist ulike rangeringer av de største havnene. Agderforskning har samlet inn data om godsomslaget i norske havner gjennom flere år. Etter hvert er de største havnene i hele landet tatt med. Fortsatt er det betydelige forskjeller fra havn til havn når det gjelder registrering og vilje til å opplyse om godsomslaget. Containertransporten vokser raskt men er også det trafikkslaget hvor statistikken er dårligst. Tilgjengelighet til rapporten: Åpen 4 emneord: Norske havner, godsomslaget 2000, de største havnene, innenriks og utenriks transport. Dato: Dato: Linjeleder James Karlsen Prosjektleder Anders Langeland

3

4

5 Forord Agderforskning har samlet inn data om trafikkutviklingen i norske havner og produsert en årlig rapport siden Dette arbeidet har dels vært utført på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune, hvor Kjell Abildsnes og Leif Storsve har vært kontaktmenn, og dels finansiert av Interreg IIc prosjekter. Rapporten for år 2000 viser at de nasjonale havnene ikke opprettholder markedsandel i forhold til endringen i norsk utenrikshandel. Rapporten er også utvidet til å omfatte containertransporten, men registreringen i havnene spriker, og datagrunnlaget er derfor tynt. Vi takker alle de havner som velvillig har bidratt med data til denne statistikken. Data som er innsamlet inngår i Agderforsknings regionale database. Vi står til tjeneste både for å sette sammen data fra denne databasen, og eventuelt utføre analyser. Hos Agderforskning har Anders Langeland vært prosjektleder og Amila Duka har utført arbeidet med å utarbeide og analysere statistikken. Agderforskning mai 2001 Anders Langeland i

6

7 Innhold FORORD...I INNHOLD...III FIGURER OG TABELLER...III 1 INNLEDNING Datamaterialet NORGE TOTALT Samlet godsomslag i havner med mer enn en million tonn gods Godsomslag og utvikling i utenrikshandelen Godsomslag og utvikling i innenrikstransport ALLSIDIGE HAVNER OG ENSIDIGE HAVNER NORGES NASJONALE HAVNER Godsomsetningen Utenrikshandelen og de nasjonale havnene HAVNENE I OSLOFJORDEN UTVIKLINGEN I CONTAINERTRAFIKKEN Data grunnlaget Containertrafikk per havn KONKLUSJON...21 VEDLEGG VEDLEGG Figurer og tabeller Tabell 1 Total godsomsetning i tonn og endring 99/ Tabell 2 Utenrikshandel etter havn i tonn og endring fra 1999 til Tabell 3 Innenriks godsomsetning i tonn og utvikling fra 1999 til Tabell 4 Total godsomsetning i tonn for de største tradisjonelle havnene i år 2000 og utviklingen 99/ Tabell 5 Utenrikshandel i tonn og endring Tabell 6 Innenrikshandel i tonn og endring Tabell 7 Norges nasjonale havner, godsmengde i tonn...9 Tabell 8 Utvikling i Norges import og eksport Tabell 9 Utviklingen i godsomslaget Tabell 10 Andel av utenrikshandel i år Tabell 11 Havnene i Oslofjorden, tonn Figur 4:1 Historisk utvikling i godsomslaget iii

8 1 Innledning I denne rapporten presenteres totalt godsomslag i år 2000 for de fleste havnene i Norge, fra Halden til Kirkenes. Rapporten er basert på data innhentet fra havnene, men på grunn av varierende registrering i havnene er det mangler i den oversikt som presenteres. De fleste havnene har fra og med år 2000 tatt i bruk den nye "PORTwin" programmet for havneadministrasjon. Dette har forbedret statistikkene betraktelig i forhold til tidligere år. Alle transportformer for godstransport i området, med unntak for transport i rør mellom Kontinentalsokkelen og kysten av Norge, er tatt med. Det er antatt at denne transporten ikke har noe reelt alternativ og er derfor ikke trukket inn i analysen. 1.1 Datamaterialet Utenom utenrikshandel-statistikken er det fire kilder for data om eksport og import over norske havner: Tollvesenets registreringer Bedriftenes egne data Rederiene Havnenes statistikk Agderforskning har i noen år samlet inn data med utgangspunkt i havnestatistikken i hver enkelt havn 1. Registreringene som den enkelte havn foretar i havnestatistikken, varierer fra havn til havn, dels på grunn av manglende felles definisjoner. Noen av de vanlige problemområdene er hvordan containere, stykkgods og lastebil på ferge, såkalt RoRo- (roll on - roll off ) trafikk, blir registrert i statistikken. Stykkgods er en samlebetegnelse for gods av varierende størrelse og slag, og kan for eksempel være kasser, papirruller, storsekker, paller, containere etc. Det er vanskelig å skille ut mottaker/avsender på grunnlag av varetype, fordi antall varetyper sendt som stykkgods kan være meget stort, og ofte kan ikke varetype og forsendelsestype kombineres. Hovedmengden av RoRo-transporten er lastebil på ferge, men det er også et økende antall containere og løstrailere som rulles ombord på skip uten trekkvogn. Mengde i tonn og antall lastebiler til havnene registreres. Det foreligger ikke data om varetype for fergetransportene. Det er også forskjellig praksis fra havn til havn vedrørende registrering av tomme containere og tomme lastebiler. For å få informasjon om varetyper på lastebil på ferge må det innhentes ytterligere informasjon i tillegg til havnestatistikken. 1 Se FoU rapport 9/96, avsnitt

9 En analyse basert på havnedata burde derfor suppleres med data fra bedriftene, rederiene og speditørene dersom det er ønskelig å gi et så godt som mulig bilde av vareflyten over havnene. I 1999 har en del av de norske havnene gått over på et nytt registreringssystem, PORTwin. PORTwin er en ny programpakke utarbeidet av Allianse Intersoft AS og rapporter om godsstatistikk er en del av den. Klassifiseringen av last- og godstyper følger de europeiske krav som spesifisert i Rådsdirektiv nr. 64/95 om maritim statistikk.. Flere havner har i år 2000 tatt det nye systemet i bruk og dette har ført til mer standardiserte og sammenlignbare havnestatistikker. Nå bruker 44 av 56 norske havner "PORTwin". Overgangen til det nye registreringssystemet har imidlertid ført til noen problemer når det gjelder sammenligning av data fra år til år. Problemet er spesielt synlig i havnene som heller ikke hadde det gamle "Havne data"-systemet, men som nå har tatt i bruk "PORTwin". Når det gjelder containerstatistikk, så er en del kategorier som eksisterte i "Havne data" nå forandret eller slått sammen. Tidligere var det vanlig å dele registrering på tomme containere og containere med last, mens den nå har forsvunnet. En ny deling på Lo-Lo (Lift on - Lift off) og Ro- Ro containere er blitt innført. Det er viktig å nevne at det fortsatt forekommer feil i registrering av godsflyten i noen av de norske havnene, delvis grunnet dårlig innrapportering, delvis på grunn av feilregistrering. 2

10 2 Norge totalt 2000 Agderforskning har samlet inn data fra norske trafikkhavner i flere år. Tilgjengelig havnestatistikk er for år 2000 innhentet fra om lag førti havner over hele landet. På grunn av varierende innrapportering fra år til er ikke alle havnene presentert i alle våre rapporter de siste årene. Dette gjør at det er litt problematisk å følge utviklingen i samtlige havner og direkte sammenligne utviklingen i den totale godsmengden over norske havner. Totalt godsomslag for de havnene som det er samlet inn havnestatistikk for i år, er vist i Vedlegg 1. I denne rapporten har vi valgt å fokusere på havnene som hadde total godsomsetning over en million tonn. Det var 16 havner som hadde en slik godsomsetning i år Av disse var det 9 havner med et godsomslag over 2 millioner tonn. Nedenfor vises først total godsomsetning over de seksten største havnene i Norge i år 2000, samt prosentvis endring for hver havn og totalt, fra 1999 til Samlet godsomslag i havner med mer enn en million tonn gods I tabell 1 er godsomslaget for de største havnene i Norge vist. Havnene er rangert etter godsomsetning. Variasjon fra havn til havn er meget stor. Mange av havnene har en eller et fåtall store bedrifter med egen industrikai, som ofte kan ha vesentlige mengder gods inn og ut over havna. For havnene Tønsberg og Bergen-omland inngår last til og fra oljeraffineriene. Narvik er en stor eksporthavn for malmen fra Kiruna. Disse havnene gir svært store utslag i det totale godsomslaget. De vil derfor ikke omtales videre i denne rapporten. I stedet for Bergenomland kommer vi også fra og med kapitel 3 til å konsentrere oss bare om Bergen havn. Tabell 1 Total godsomsetning i tonn og endring 99/00 Havn Losset Lastet Totalt Endring Bergen og omland % Narvik % Tønsberg % Karmsund % Grenland % Oslo % Borg % Rana % Stavanger % Kristiansand % Drammen % Trondheim % Moss* % Måløy % Ålesund % Kristiansund % SUM % 33 % 67 % 3

11 De tre største havnene i Norge er etter godsomsetning: Bergen-omland, Narvik og Tønsberg med henholdsvis 85 millioner tonn, 14 millioner tonn og 10 millioner tonn. Samlet hadde de 16 største havnene en godsomsetning på 156 millioner tonn. Gjennomsnittlig endring i det totale godsomslaget viser en stagnasjon. Bergen-omland hadde en nedgang på 10% i godsomsetningen fra året før. Den største økningen er forekommet i Karmsund, hvor godsomsetning har mer enn tredoblet seg. Grunnen til dette er at kommunene Bømlo, Sveio, Tysvær og Bokn er blitt med i Karmsund Interkommunal Havn. Dette gir spesielt utslag i statistikkene for Karmsund havn. Utover Karmsund havn, har Stavanger havn hatt en økning i godsomsetning på 63%. Også dette skyldes utvidelse av det interkommunale samarbeidet. Sola havn ble 1. Juni 2000 tillagt Stavanger interkommunale havn og havnedistriktet ble endret. 2.2 Godsomslag og utvikling i utenrikshandelen Havner med godsomslag i utenrikshandelen over en million tonn i år 2000 er i dette kapitel rangert etter størrelse. I tabell 2 nedenfor vises godsomslag og utviklingen i utenrikshandelen i de ni største eksport havnene i Norge. Bergen-omland hadde en betydelig større andel av eksport enn import. Av den totale utenriks omsetningen på 60 millioner tonn, utgjorde eksport hele 58 millioner tonn. Dette skyldes oljeeksporten. Total endring viser en gjennomsnittlig økning i utenrikshandelen over disse havnene på 7%. Eksport utgjør 86% og import 14% av den totale godsomsetningen utenriks, og denne fordelingen er den samme som de siste 3 år. Det er en stor variasjon fra havn til havn om eksporten eller importen er størst. Oslo har betydelig større import enn eksport, mens for Larvik og Karmsund er situasjonene motsatt. Grenland har relativt god retningsbalanse. Tabell 2 Utenrikshandel etter havn i tonn og endring fra 1999 til 2000 Havn Import Eksport Total Endring Bergen og omland % Narvik % Grenland % Karmsund % Tønsberg % Oslo % Borg % Rana % Kristiansand % SUM % 14 % 86 % 4

12 2.3 Godsomslag og utvikling i innenrikstransport Ni havner som i år 2000 hadde innenriks godsomsetning på over en million tonn, er vist i tabell 3. Prosentvis endring fra 1999 til 2000 er også tatt med. Tabell 3 Innenriks godsomsetning i tonn og utvikling fra 1999 til 2000 Havn Losset Lastet Total Endring Bergen og omland % Tønsberg % Karmsund % Oslo % Stavanger % Grenland % Borg % Kristiansund % SUM % 71 % 29 % Totalt ble det losset over 30 millioner tonn og lastet over 12 millioner tonn over de åtte største havnene i 1999, og det er en gjennomsnittlig nedgang på 12 % fra året før for de åtte havnene. Utgående innenriks godstrafikk i Bergen-omland er langt mindre en inngående, som er henholdsvis 5 millioner tonn og 19,8 millioner tonn. Det var en samlet nedgang på 26% fra året før. Grenland viser en nedgang på 40% i total innenriks godsomsetning, men det er usikkert om nedgangen skyldes feil i registrering, eller virkelig nedgang i godsomsetning. Karmsund og Stavanger har den største økningen fra året før, som skyldes tidligere nevnte forhold. 5

13

14 3 Allsidige havner og ensidige havner I dette kapitlet har vi utelatt havner som bare betjener en eller noen få kunder/produkter, slike som Tønsberg med raffineriet på Slagentangen, og Bergen-omland hvor det inngår last til og fra oljeraffineriene. Narvik er også tatt ut på grunn av eksport av malm fra Kiruna. Hensikten er å gi et klarere bilde av godstrafikken for havnene som betjener mange bedrifter innenlands. Bergen-omland er tatt ut og bare tall fra Bergen havn er presentert i det følgende. Tabell 4 Total godsomsetning i tonn for de største tradisjonelle havnene i år 2000 og utviklingen 99/00. Havn Losset Lastet Totalt Endring Karmsund % Grenland % Oslo % Borg % Rana % Stavanger % Bergen % Kristiansand % Drammen % Moss % Måløy % Trondheim % Ålesund % Kristiansund % SUM % 43 % Tabell 4 viser at Karmsund i år 2000 var den største norske havnen med godsomsetning på 10 millioner tonn, fulgt av Grenland havn, som hadde godsomsetning på 9,6 millioner tonn, og Oslo havn, som hadde godsomsetning på 6,2 millioner tonn. Bergen er nå kommet på syvende plass med 2,4 millioner tonn, som er langt mindre en godsomsetningen på 85 millioner tonn, som alle havnene i Bergen området hadde samlet. Grunnen er som sagt oljetransporten, ettersom råolje og petroleumsprodukter alene var på cirka 80 millioner tonn for Bergen-omland. Både Karmsund og Stavanger havner ble utvidet i år De fleste andre havnene viser en nedgang fra året før: Oslo 6 %, Grenland 2 % og Oslo 14 %. Borg er den eneste store havna i Oslofjorden som økte godsomslaget i år Tabell 5 viser at det var syv havner med utenriks godsomsetning på over en million tonn. Vi ser at import og eksport er mye mer jevnt fordelt etter at vi har utelatt havnene med transport til oljeraffineriene etc. Eksporten utgjør 55 % av den totale utenrikstrafikken over de syv havnene som var på om lag 14,7 millioner tonn. Karmsund er nå den største eksporthavnen med en godsmengde på 5,1 millioner tonn. 7

15 Tabell 5 Utenrikshandel i tonn og endring Havn Import Eksport Total Endring Grenland % Karmsund % Oslo % Borg % Rana % Kristiansand % Bergen % SUM % 55 % I tabell 6 er de 7 største innenrikshavnene i det begrensede studieområdet rangert for år 2000 etter total godsmengde i tonn. Utviklingen fra 1999 til 2000 er også vist. Tabell 6 Innenrikshandel i tonn og endring Havn Losset Lastet Total Endring Karmsund % Oslo % Stavanger % Grenland % Borg % Kristiansund % Bergen % SUM % 43 % Den største innenrikshavnen etter total godsmengde i tonn var Karmsund med 3,9 millioner tonn, fulgt av Oslo med 2,3 millioner tonn og Stavanger med 2,1 millioner tonn. Inngående godsmengde ved Oslo havn var på 1,7 millioner tonn, mens utgående var i underkant av tonn. Stavanger havn og Bergen havn hadde også en betydelig overvekt av inngående godsmengde. Den største nedgang i innenriks godsomsetning har vært i Grenland, det vil si en reduksjon på 40% siden Bergen havn hadde også en nedgang på rundt 20%, mens Oslo havn hadde en nedgang på 7% i innenriks godsomsetning. Samtidig har innenriks godsomsetning over Karmsund og Stavanger havn gått betraktelig opp. Dette skyldes de forholdene som er nevnt tidligere i rapporten. 8

16 4 Norges nasjonale havner 4.1 Godsomsetningen Nedenfor viser tabell 7 den totale godsomsetningen i 1997, 1998, 1999 og 2000 over Norges nasjonale havner og prosentvis endring i løpet av de to siste årene. (Det er ytterligere utnevnt noen flere nasjonale havner etter at denne statistikken ble påbegynt!) Tabell 7 Norges nasjonale havner, godsmengde i tonn. Havn Endring Oslo % Grenland % Kristiansand % Stavanger* % Bergen % Trondheim % Bodø % Tromsø % SUM % *Stavanger interkommunal havn ble tillagt Sola 1. Juni 2000 Godsomslaget i de åtte nasjonale havnene har vist en jevn, svak nedgang og ligger på cirka 26 millioner tonn på slutten av nittitallet. De nasjonale havnene og skipstrafikken har ikke fanget opp økningen i Norges utenrikshandel i perioden. Oslo, Grenland, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø har nedgang for tredje år på rad, noen til dels betydelig nedgang. I 1999, viste den totale godstrafikken over Norges nasjonale havner en marginal nedgang på 1 % fra året før, mens det var ingen betydelig endring i år Kristiansand havn sto for den største nedgangen i 1999 som utgjorde 9 %, mens Stavanger havn hadde den største økningen på 19 %. I år 2000 har de fleste havnene enten stagnert eller gått ned i godsomsetning. Stavanger havn hadde en økning på 64% som skyldes at Sola havn den 1. Juni 2000 ble Stavanger interkommunal havn. For fem av de nasjonale havnene har vi vist utviklingen de siste femten årene i tabell 9 og i figur 4:1 nedenfor. 4.2 Utenrikshandelen og de nasjonale havnene Importen til Norge har økt fra 22 millioner tonn til 30 millioner tonn i år 2000, en økning på 36 %. 9

17 Tabell 8 Utvikling i Norges import og eksport Mengde i 1000 tonn (alle varer) År Import Eksport Målt i tonn økte importen med 50 % og eksporten ble tredoblet i denne femtenårsperioden. Fra 1991 til 1998 økte norsk utenrikshandel med over 50 %. De fem nasjonale havnene har ikke fulgt denne utviklingen men viser langt lavere vekst på cirka 20 %. Det generelle bildet for de fem nasjonale havnene vi har data for, er at godomslaget har fulgt utviklingen i utenrikshandelen, men med langt lavere vekstrate (for Grenland havn går tallene tilbake til 1991). De siste tre årene viser så stagnasjon og nedgang i godsomslaget, mens økningen i utenrikshandelen fortsatte. Stavanger havn har den motsatte utvikling med jevn nedgang fra 1985 til 1997 og deretter vekst. Tabell 9 Utviklingen i godsomslaget Havn Oslo Grenland Kristiansand Stavanger Bergen SUM Historisk utvikling Godsmengde i tonn Oslo Grenland Kristiansand Stavanger Bergen Figur 4:1 Historisk utvikling i godsomslaget

18 Utviklingen i disse årene tyder på at de største nasjonale havnene ikke makter å utnytte stordriftsfordelene og trekke til seg gods fra de mindre havnene. Konsentrasjon av transportstrømmene og utvikling av hub and spoke -systemer synes heller ikke å ha fått særlig gjennomslag. De neste årene vil vise om nedgangen i godsomslaget for de største nasjonale havnene fortsetter, eller om sjøtransporten og de viktigste havnene greier å snu de tre siste årenes utvikling. Tabell 10 Andel av utenrikshandel i år 2000 Andel av tot. Importen Andel av tot.eksporten Havn Import Eksport Oslo ,6 % 0,6 % Grenland ,2 % 2,0 % Kristiansand ,8 % 0,2 % Stavanger ,8 % 0,1 % Bergen ,9 % 0,2 % SUM ,3 % 3,2 % Tabell 10 viser oss den andelen av Norges import og eksport de største nasjonale havnene hadde i år Det er Grenland havn som har den største andel import og eksport, henholdsvis 12 % og 2 %. Totalt sett har de fem største nasjonale havnene 28 % av Norges import, og bare 3,2 % av Norges eksport i år

19

20 5 Havnene i Oslofjorden Dette kapitlet presenterer de viktigste havnene i Oslofjorden. På grunn av varierende registrering i havnene er det mangler i den oversikt som her presenteres. Tabell 11 Havnene i Oslofjorden, tonn Innenriks Utenriks Totalt SUM Endring 00/99 Havn Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Totalt Utenriks Halden* % Borg % 113 % Moss % Oslo % 94 % Drammen % 90 % Tønsberg % 89 % Larvik % 66 % Grenland % 110 % SUM % 103 % *Fordeling på Losset/Lastet og Innenriks/Utenriks er foreløpig ikke kjent Tabell 10 viser utenriks og innenriks godstrafikk over havnene i Oslofjorden i år 2000, samt prosentvis endring fra 1999 til Den totale godsomsetning for havnene i Oslofjorden i 1999 var på om lag 35 millioner tonn, mens den i år 2000 var om lag 34,5 millioner tonn. Dette er en nedgang på 2%. Inngående godsmengde var på om lag 18,3 millioner tonn, mens utgående godsmengde var på om lag 16,1 millioner tonn. Utenriks godstrafikk over havnene i Oslofjorden i år 2000 var på 21,5 millioner tonn (når Halden havn er utelatt), det vil si en gjennomsnittlig økning på 3% (når Moss og Halden havn er utelatt). De tre største havnene etter total godsomsetning er Tønsberg med 10,2 millioner tonn, Grenland med 9,6 millioner tonn og Oslo med 6,3 millioner tonn. Retningsbalansen er meget skjev for flere av havnene i Oslofjorden, både for innenriks- og utenrikstrafikken. Det medfører meget dårlig kapasitetsutnyttelse av skipene og dermed høye transportkostnader. 13

21

22 6 Utviklingen i Containertrafikken 6.1 Data grunnlaget Tallene som presenteres nedover, er hentet fra havnenes statistikk. Registreringene som den enkelte havn foretar i havnestatistikken, varierer fra havn til havn. Det førte til at vi ikke kan presentere samme type data for samtlige havner. Samtidig er statistikken over conteinertrafikken i norske havner blitt betydelig bedre i år 2000 etter at flere av havnene har tatt i bruk "PORTwin" registreringssystem. 6.2 Containertrafikk per havn Utvalget av de data som var av størst interesse er presentert her. TEU er en vanlig forkortelse for Twenty Feet Equivalent Unit. Det er praksis i mange havner å omregne antall containere til TEU eller 20 fots enheter. Containertrafikken er som oftest registrert med last i, men ikke alltid. Tomme containere blir ofte ikke registrert. I havnestatistikken benyttes også ofte definisjonene Rullende enhet med eller uten trekkmaskin. En lastebil som kjører om bord er Rull enh m/trekk mens dersom bare semitraileren trekkes om bord er det Rull enh u/trekk. Det varierer hvordan containere som trekkes om bord på traller, registreres. Vi har derfor oppgitt både lastebiler/trekkvogn og containere i de følgende tabellene. EU kommisjonens direktiv (95/64/ES) om statistiske krav i maritime næringer setter også retningslinjer for hvordan gods registreres i Norge. Allianse Intersoft AS har også fulgt de retningslinjene ved utarbeidelse av godskategorier i PORTwin programpakken. Dermed har vi tre hovedgrupper som er interessante i denne sammenhengen. Gruppe 30 omfatter containere som igjen deles i 20 fots containere, 40 fots containere, >20 og <40 fots containere, fraktenheter >40 fot og store containere. Vi har i denne rapporten valgt å slå de siste tre grupper i en kategori som vi kaller for annen containertype. Gruppen 50 omfatter Roll-on/Roll-off selvdrivende fraktenheter det vil si fraktenheter med trekkvogn. Denne gruppen omfatter blant annet også passasjerbiler, passasjerbusser og import-/eksportbiler. Vi har i denne rapporten unnlatt å inkludere denne gruppen da disse ikke er interessante i denne sammenhengen. Gruppen 60 omfatter Roll-on/Roll-off ikke selvdrivende fraktenheter det vil si frakenheter uten trekkvogn. Følgende tabeller presenterer containertrafikken i de største norske containerhavner, det vil si i Oslo, Kristiansand, Grenland, Larvik, Bergen og Stavanger. Resten av containerstatistikken er presentert i vedlegg 2. 15

23 BERGEN HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % TOTAL CONTAINER % Det ble transportert tonn gods i containere over Bergen havn i år Dette er en gjennomsnittlig økning på 3 % fra året før. GRENLAND HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN % 20 FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % Grenland havn hadde en gjennomsnittlig nedgang på 9% i antall tonn som er transportert i containere i år 2000 i forhold til BORG HAVN Lastetype Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks FRAKTENEHETER PÅ 20' PR ANTALL Lastetype Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks FRAKTENEHETER PÅ 20'

24 KRISTIANSAND HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN % RULL. E M/TREKKMASKIN % 20 FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN % RULL. E M/TREKKMASKIN % 20 FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % I år 2000 ble det transportert totalt tonn gods i containere over Kristiansand havn. Av disse var utenriks containertrafikk. Det er dermed transportert 15% mindre tonn gods i containere i forhold til Reduksjon har også skjedd i antall containere som var på 10% fra året før. LARVIK HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER % Larvik havn hadde i år 2000 en økning på 4% i tonn gods transportert i containere. Samtidig er antall containere i gjennomsnitt 10% mindre. 17

25 OSLO HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN % RULL. E M/TREKKMASKIN % 20 FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % Det ble transportert rundt 1,1 millioner tonn gods i containere i Oslo havn i år Dette er en gjennomsnittlig reduksjon på 15 % fra året før. Mengde gods som er transportert i 40 fots containere holder seg på nesten likt nivå som året før, mens det er reduksjon på 21% i mengden gods transportert i 20 fots containere. Antall containere er redusert med 7% fra året før. Dette kan kanskje være tegn på noe bedre utnyttelse av containerne. STAVANGER HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER % Mengde gods som er transportert i containere i Stavanger havn i år 2000 sammenlignet med 1999, har økt i gjennomsnitt med hele 24 %. Spesielt har økt mengde gods transportert i 40 fots containere (74 %). Det var imidlertid en gjennomsnittlig nedgang på 7 % i antall containere. Antall 20 fots containere har hatt en reduksjon på 24% fra året før. Antall TEU er derimot redusert med om lag 13 % i samme periode. 18

26 NORGES STØRSTE CONTAINERHAVNER Antall containere TEU Antall tonn Havn Totalt Herav Utenriks Total Herav Utenriks Oslo Kristiansand Borg Grenland Larvik Bergen Stavanger SUM Oslo er Norges suverent største containerhavn med totalt 1,1 millioner tonn. Deretter følger Kristiansand med tonn og Borg med tonn. De samme havnene (unntatt Borg som vi ikke har conteiner-statistikk for) har til sammen håndtert tonn i I år 2000 er tallet tonn. Med antatt 10 tonn per TEU håndterte disse 3 havnene cirka lastede containere i år Antall tomme containere som ble transportert og håndtert, er ukjent. Noen havner derimot registrerer tomme containere atskilt, men vi har valgt å slå alle containere sammen for lettere å kunne sammenligne. På grunn av den raske veksten i containertrafikken internasjonalt, bør registreringen og havnestatistikken forbedres. 19

27

28 7 Konklusjon Den totale godsomsetningen i år 2000 over de norske havnene som vi har samlet data fra var om lag 165 millioner tonn, av dette var cirka 110 millioner tonn utenrikstrafikk. Det er en meget stor variasjon i godsomslaget mellom havnene avhengig av om de betjener et større omland eller bare lokalmiljøet, eller om det finnes en eller flere store bedrifter i området. Havnene har også forskjellig rolle avhengig av lokalisering i forhold til overordnet transportsystem. Oslo, Larvik, Kristiansand og Stavanger har i mange år vært de viktigste fergehavnene. Moss og Egersund har i de siste årene kommet til som nye fergehavner. Etter at jernbanetrafikken over Kristiansand havn ble nedlagt i 1996, er det ikke lenger fergeforbindelse med jernbanevogner til utlandet. De 16 største norske havnene etter godsomsetning i 1999 hadde en samlet godsomsetning på cirka 156 millioner tonn. Det var liten forandring fra året før. Bergen-omland havn har alene omsatt 85 millioner tonn i år 2000 (cirka 10 % reduksjon siden 1999) og dette skyldes hovedsakelig trafikken fra og til oljeraffineriene (Bergen havn hadde betydelig mindre godsomsetning, cirka 2,5 millioner). Den totale utenriks godsomsetningen i de ni største eksporthavnene i Norge i år 2000 var på cirka 104 millioner tonn og det var en gjennomsnittlig økning på 7% fra Av de 104 millioner tonnene utgjorde eksporten hele 86%, mens importen utgjorde 14%. Allsidige havner er de trafikkhavnene som ikke domineres av en type gods. Bergen-omland, Narvik og Tønsberg er derfor utelatt i statistikken over allsidige havner. I år 2000 var det totale godsomslag på 38 millioner over de allsidige havnene i Norge som hadde godsomsetning over en million tonn. Etter at de store havnene er utelatt, får vi en mer jevn fordeling på eksport og import (henholdsvis 43 % og 57 %). Den totale omsetningen innenriks i de "allsidige" havnene som hadde innenriks godsomsetning over en million tonn, er på cirka 13,3 millioner tonn. Norges åtte nasjonale havner viste i år 2000 ingen store endringer i gjennomsnitt. Imidlertid har de fleste havner hatt mindre eller større nedgang bortsett fra Stavanger havn som har en økning på 64 %. Økningen skyldes at Stavanger interkommunale havn ble tillagt Sola fra 1. Juni Nasjonalhavnene har cirka halvparten av omsetningen i de allsidige havnene. Havnene i Oslofjorden hadde en total godsomsetning på 34,5 millioner tonn i år 2000 (en reduksjon på 2 % fra året før), hvor utenrikstrafikken var på rundt 21,5 millioner tonn (en økning på 3 % fra året før). Oslo med nesten 1,1 millioner tonn og cirka TEU er Norges suverent største container havn, fulgt av Kristiansand, og Borg med henholdsvis tonn/ TEU og tonn/ TEU. Datagrunnlaget for containerstatistikken dekker flere havner enn tidligere år. Etter hvert vil vi bygge ut datagrunnlaget til det bedre. Det er fortsatt vanskelig å sammenligne utvikling i containertransporten med tidligere år på grunn av en del forandringer i registreringsmåten og forskjeller i registrering i diverse havner. Det er spesielt viktig å forbedre kunnskapen om utviklingen av containere og annen enhetslast. Det skjer en rask økning i bruken av containere i noen havner. Konsekvensene for 21

29 havnene er økt behov for bakarealer og effektivt håndteringsutstyr. Norske havner har også så lavt godsvolum og så skjev retningsbalanse at økt bruk av containere ofte medfører dobbel transport for å trekke inn tomme containere til brukerne. 22

30 Vedlegg 1. NORGE TOTALT (godsmengde i tonn) Innenriks Utenriks Totalt SUM Havn Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Arendal Bergen* Bergen og omland Bodø Borg Drammen Egersund Farsund Florø Grenland Halden Hammerfest Harstad Horten Karmsund Kirkenes Kragerø Kristiansand Kristiansund Larvik Lillesand Mandal Molde Moss Måløy Narvik Oslo Rana Sandnes Sauda Sola** Stavanger** Stord Sør-Varanger Tromsø Trondheim Tønsberg Vardø Ålesund Totalt *Bergen er inkludert i tallene for Bergen og omland ** Stavanger interkommunal havn er utvidet med Sola kommune 23

31

32 Vedlegg 2 DRAMMEN HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER FLORØ HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER PR ANTALL Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks 20 FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER KRISTIANSUND HAVN Lastetype Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks FRAKTENHETER PÅ 20' FRAKTENHETER PÅ 40' ANDRE FLYTTBARE ENHETER TOTAL PR ANTALL Lastetype Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks FRAKTENHETER PÅ 20' FRAKTENHETER PÅ 40' TOTAL

33 MO I RANA HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER PR ANTALL Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks 20 FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER MOSS HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER TOTAL CONTAINER PR ANTALL Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER TOTAL CONTAINER MÅLØY HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks ANNEN CONTAINERTYPE FT CONTAINER FT CONTAINER TOTAL PR ANTALL Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks ANNEN CONTAINERTYPE FT CONTAINER FT CONTAINER TOTAL

34 STORD HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks 20 FT CONTEINERE ANNEN CONTEINER TYPE RULL.E M/TREKKMASKIN RULL.E U/TREKKMASKIN TRONDHEIM HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER TOTAL CONTAINER PR ANTALL Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER TOTAL CONTAINER ÅLESUND HAVN Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER PR ANTALL Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER FT CONTAINER ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER

35 TROMSØ HAVN LASTETYPE Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks RULL.E U/TREKKMASKIN RULL.E M/TREKKMASKIN FT CONTAINERE ANNEN CONTAINERTYPE TOTAL CONTAINER KARMSUND HAVN Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % PR ANTALL Endring Type Forsendelsmåte Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Totalt Utenriks Tot 00/99 RULL. E U/TREKKMASKIN RULL. E M/TREKKMASKIN FT CONTAINER % 40 FT CONTAINER % ANNEN CONTAINERTYPE % TOTAL CONTAINER % 28