Avgifter og tidsbruk i norske havner. Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi

Transkript

1 Avgifter og tidsbruk i norske havner Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi

2 Bakgrunn og formål «En analyse av avgifter og tidsbruk i norske havner» - en rapport i serien «Bred samfunnsanalyse for gods» Formål: Gjennomgå aspekter knyttet til tidsbruk på lasting og lossing i norske havner vi bruker et datamateriale som første gang er analysert i Norge; delen av SSBs grunnlagsdata for havnestatistikk som går på tidsbruk Se trafikkmengde, godsmengde, tidsbruk og avgiftssystem i sammenheng Presisering: Når vi snakker om effektivitet, snakker vi kun om tidsbruk knyttet til lasting og lossing, ikke effektiviteten i hele havneproduksjonen Side 2

3 Forbehold Først og fremst en deskriptiv analyse, supplert med enkle regresjoner Vi har sett på en og en sammenheng, og ikke kontrollert for flere sammenhenger samtidig dette gjør at vi kan si lite om det relative styrkeforholdet mellom sammenhenger Vi kan ikke påvise kausalitet Visse forbehold om datakvalitet Side 3

4 Data og metode For analysen av tidsbruk har vi benyttet: Grunnlagsdata for SSBs kvartalsvise havnestatistikk for 211 og 212 Sammenkobling av to datasett; ett med anløpsinformasjon (371 obs på 16 unike anløp) og ett med tidsinformasjon (45 obs for 19 unike anløp) For våre analyser av containere, stykkgods og bulkgods endte vi opp med ca. 7 unike anløp, hvorav vi satt igjen med 64 7 anløp etter siste runde med datarensing For analysen av sammenhenger med avgiftsstruktur har vi benyttet: Samme SSB grunnlagsdata som nevnt over Prisdata fra 214 fra norske havner, hentet fra prislister som er offentlig tilgjengelig på havnenes nettsider Side 4

5 Godshåndtering i 211 og 212 (1) Containere per år: Ca. 5, og ca. 2 % økning fra 211 til 212 Total tidsbruk per år: Falt fra ca. 57 timer til 51 timer Stykkgods pr år: Fra 1,4 mill tonn i 211 til 12,8 mill tonn i 212 ( 22 %) Total tidsbruk per år: Økte fra ca. 21 timer til 219 timer Tidsbruk per container falt med 12 % Total laste- og lossetid landsbasis (timer) Laste- og lossetid per TEU, landsgjennomsnitt (minutter) Laste- og lossetid per konteiner, landsgjennomsnitt (minutter) Tidsbruk per tonn falt med 15 % Total laste- og lossetid landsbasis (timer) Laste- og lossetid per tonn, landsgjennomsnitt (sekunder) Total laste- og lossetid (timer) Minutter per enhet Timer per år Sekunder per tonn Side 5

6 Godshåndtering i 211 og 212 (2) Tørrbulk per år: Fra 66 mill tonn i 211 til 67 mill tonn i 212 ( 2 %) Total tidsbruk per år: Falt fra ca. 433 timer til 47 timer Tidsbruk per tonn falt med 7 % Total laste- og lossetid landsbasis, tørrbulk (timer) Laste- og lossetid per tonn, tørrbulk (sekunder) Våtbulk pr år: Stabilt på ca. 87 mill tonn i både 211 og 212 Total tidsbruk per år: Falt fra ca. 219 timer til 197 timer Tidsbruk per tonn falt med 11 % Total laste- og lossetid landsbasis, våtbulk (timer) Laste- og lossetid per tonn, våtbulk (sekunder) Timer per år Sekunder per tonn Timer per år Sekunder per tonn Side 6

7 Sammenheng mellom godsmengde og tidsbruk? (1) Skalafordeler i håndtering av containere: Skipene med minst containerlast bruker i snitt 96 min per TEU, mens de største bruker under 2 min per TEU Skalafordeler i håndtering av stykkgods: Skipene med minst stykkgodslast bruker i snitt 172 sekunder per tonn, mens de største bruker under 4 sekunder per tonn Laste/lossetimer per anløp min (N=1774) Timer per anløp Min/TEU min (N=1589) 12 min (N=1351) 6 min 5 min 4 min 3 min 2 min (N=124) (N=984) (N=1184) (N=113) (N=51) Størrelseskategori: Antall TEU per skip Minutter per TEU Laste/lossetimer per anløp sek N=47 37 sek N= Timer per anløp 8 17 sek N=3236 Sekunder per tonn sek N= sek N= sek N= Størrelseskategori: Tonn stykkgods per anløp Sekunder per tonn, stykkgods Side 7

8 Sammenheng mellom godsmengde og tidsbruk? (2) Skalafordeler i håndtering av tørrbulk: Skipene med minst tørrbulklast bruker i snitt 9 sekunder per tonn, mens de største bruker under,8 sekunder per tonn Skalafordeler i håndtering av våtbulk: Skipene med minst våtbulklast bruker i snitt 9 sekunder per tonn, mens de største bruker under,3 sekunder per tonn Laste/lossetimer per anløp sek N= sek N= Timer per anløp 4,4 sek N=4144 3,3 sek N= Sekunder per tonn 59 2,7 sek N= sek 2 N=592,8 sek 1 N=79 Sekunder per tonn, tørrbulk Laste/lossetimer per anløp, våtbulk sek N= sek N= Timer per anløp sek N=2261 Sekunder per tonn sek N= sek N= sek N= sek N=1419. Sekunder per tonn, våtbulk Størrelseskategori: Tonn tørrbulk per anløp Størrelseskategori: Tonn våtbulk per anløp Side 8

9 Laste og losseeffektivitet i ulike havner fortsatt skalafordeler? (1) Jo flere containere som håndteres årlig, jo kortere tid bruker havna per container Oslo håndterer flest containere, og har lavest gjennomsnittstid, på ca. 2 min per container. De fleste havner har en gjennomsnittstid på under 15 min Håndterer havna flere tonn årlig, brukes kortere tid per tonn Bergen er på topp med 3,6 sekunder per tonn stykkgods og bruker under en åttedel av tiden til Bremanger med 31 sekunder per tonn Containere per år Containere per år Minutter per container Ekspon. (Minutter per container) - Molde Hammerfest Rana Eigersund Florø Bremanger Karmsund Måløy Tromsø Trondheim Verdal Kristiansund Bergen Bodø Moss Larvik Oslo Minutter per container 1 tonn per år, stykkgods tonn per år Sekunder per tonn Ekspon. (Sekunder per tonn) Bremanger Tønsberg Brønnøy Narvik Moss Hammerfest Bodø Molde Eigersund Larvik Måløy Oslo Tromsø Florø Trondheim Verdal Karmsund Kristiansund Bergen Rana Sekunder per tonn, stykkgods Side 9

10 Laste og losseeffektivitet i ulike havner fortsatt skalafordeler? (2) Håndterer havna flere tonn årlig, brukes kortere tid per tonn ikke like tydelig for tørrbulk Brønnøy har lavest tidsbruk med,2 sek per tonn tørrbulk, mens Bodø har høyest med 9,2 sek per tonn. Snitt på 2,2 sekunder per tonn på landsbasis. Håndterer havna flere tonn årlig, brukes kortere tid per tonn Hammerfest har lavest tidsbruk med,3 sekunder per tonn våtbulk og Kristiansund har høyest med 8,2 sekunder per tonn. Snittet lå på,9 sekunder per tonn. 1 tonn per år, tørrbulk tonn per år Sekunder per tonn Ekspon. (Sekunder per tonn) Bremanger Hammerfest Tønsberg Måløy Moss Tromsø Bodø Eigersund Larvik Florø Trondheim Verdal Oslo Brønnøy Kristiansund Rana Karmsund Bergen Molde Narvik Sekunder per tonn, tørrbulk 1 tonn per år, våtbulk 1 tonn per år Sekunder per tonn Ekspon. (Sekunder per tonn) Brønnøy Narvik Måløy Verdal Eigersund Rana Bodø Florø Tromsø Trondheim Kristiansund Oslo Bremanger Hammerfest Molde Karmsund Tønsberg Bergen Sekunder per tonn, våtbulk Side 1

11 Sammenheng mellom årlige anløp og anløpsrelaterte avgifter/ vederlag? (1) Containertrafikk: Det ser ut til å være en viss korrelasjon, hvor lavere avgiftstrykk henger sammen med flere anløp. Tilsynelatende sterkere sammenheng for containere enn for andre godstyper Stykkgodstrafikk: Ser ut til at lavere avgiftstrykk henger sammen med flere anløp. Spredningen er større enn for de andre godstypene og sammenhengen tilsynelatende svakere Anløpsavgift + kaivederlag for 1 BT Mo i Rana Trondheim Oslo Bergen Larvik Moss Bodø Karmsund Antall årlige anløp med skip med containere Anløpsavgift + kaivederlag for 5 BT Larvik Moss Mo i Rana Oslo Bodø Karmsund Trondheim Bergen Årlige anløp med skip med stykkgods Side 11

12 Sammenheng mellom årlige anløp og anløpsrelaterte avgifter/ vederlag? (2) Anløp med tørrbulk og våtbulk Som med de øvrige godstypene ser det ut til at lavere avgiftstrykk henger sammen med flere anløp. Sammenhengen (målt med R-kvadrat) ser ut til å være svakere enn for containertrafikk, men sterkere enn for stykkgodstrafikk Tørrbulk Anløpsavgift + kaivederlag for 3 BT 6 5 Mo i Rana Trondheim Larvik Karmsund Moss Oslo 1 Bodø Bergen Antall årlige anløp med skip med tørrbulk Våtbulk Anløpsavgift + kaivederlag 5 BT 1 9 Mo i Rana Oslo Karmsund Bergen 2 Bodø 1 Trondheim Antall årlige anløp med skip med våtbulk Side 12

13 Sammenheng mellom vare-spesifikke vederlag og godsmengde? For verken containere, stykkgods eller tørrbulk ser det ut til å være noen sammenheng mellom havnas varevederlag, og godsmengden havna håndterer årlig Ser ut til å være noe sterkere sammenheng for våtbulk Sannsynligvis mange flere forhold som spiller inn Minutter per lastede/lossede container Selv om varevederlagene ikke ser ut til å påvirke godsmengden nevneverdig, ser det ut til at havner som har høy pris per løft med kran, er de som bruker kortest tid per håndterte container Larvik Oslo Moss Kranleie per løft Side 13

14 Veien videre Mye av statistikkarbeidet for denne rapporten kommer til å bli anvendt i NFR-prosjektet EXPORT Her vil det bli gjort en Data Envelopment Analysis av den totale effektiviteten i norske havner Her vil tidsbruk bli sett sammen med andre innsatsfaktorer, og output (dvs. håndtert godsmengde) vil bli sett sammen med eksternaliteter som støy og lokal forurensing slik kan effektiviteten i havner som helhet identifiseres Hvis beste praksis i havner kan bli identifisert, kan det være muligheter for å finne overførbare tiltak som kan bidra til å heve effektivitetssnivået i norske havner, til beste for både selskap og samfunn Side 14

15 Takk for meg! Side 15