Hvis jobben krever det

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvis jobben krever det"

Transkript

1 Torgeir Nyen Hvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv UiS_Hefte2_OK.indd 1 Lesesenteret :04:03

2 ISBN UiS_Hefte2_OK.indd :04:03

3 Torgeir Nyen Hvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

4 26 Se også vedleggstabell v6.4. UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

5 Forord Denne monografien inngår i en serie av norske delrapporter som tar utgangspunkt i den internasjonale kartleggingen av voksnes lese- og mestringskompetanse ALL (Adult Literacy and Life Skills). ALL er en oppfølging og en videreføring av IALS (International Adult Literacy Survey) som ble gjennomført i 21 land i perioden Norge var ett av de 6 landene som deltok i den første runden av ALL. Den internasjonale rapporten fra prosjektet ble presentert i mai 2005, og i september samme år forelå den norske samlerapporten Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen. 6 nye land gjennomfører nå ALL2, og resultatene fra disse landene ventes å foreligge i I Norge har mer enn 7000 personer i aldersgruppen år vært deltakere i pilot- og hovedundersøkelsen i ALL Nærmere 400 medarbeidere har vært engasjert av Statistisk sentralbyrå for å få gjennomført intervjuarbeidet og den videre bearbeidingen av den omfattende datamengden som er samlet inn. Kunnskapsdepartementet har vært oppdragsgiver for den norske delen av ALL. Hensikten med monografiserien er å få presentert et bredere og mer detaljert bilde av lese- og mestringskompetansen i den norske voksenbefolkningen enn det som var siktemålet med den nasjonale rapporten fra prosjektet. Ulike forskningsmiljøer har sagt seg villige til å bidra til denne videre bearbeidingen av dataene fra prosjektet. I denne rapporten presenterer forsker Torgeir Nyen fra Fafo blant annet hvordan leseferdighet og tallforståelse synes å være fordelt blant voksne fra ulike sektorer av norsk arbeidsliv. Han ser også nærmere på sammenhengen mellom ferdighetsnivå og deltakelse i ulike former for etter- og videreutdanning. Lesesenteret, UiS Mars 2006 Egil Gabrielsen Norsk prosjektleder UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

6 UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

7 Innhold Sammendrag 8 1 Innledning 10 2 Datagrunnlag 12 3 Leseferdigheter og tallforståelse i ulike deler av arbeidslivet Leseferdigheter Tallforståelse 16 4 Krav til bruk av ferdigheter 18 5 Står basisferdighetene i forhold til kravene i arbeidslivet Leseforståelse Tallforståele 26 6 Fører svake ferdigheter til økt opplæringsdeltakelse? 28 7 Logistisk regresjonsanalyse av sammenhengen mellom ferdigheter, krav og deltakelse 33 Formell utdanning 34 Ikke-formell opplæring 34 Andre læringsmetoder 34 Oppsummering 35 Regresjonsanalyser 36 Referanser 46 UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

8 Sammendrag Leseferdighetene er jevnt over gode i norsk arbeidsliv, men det er forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet. Noe av dette henger sammen med forskjeller i arbeidstakernes utdanningsnivå, men ikke alt. Det er også klare forskjeller mellom næringene, som ikke har med utdanningsnivået å gjøre. Dette kan skyldes at man lettere videreutvikler leseferdighetene i noen næringer enn andre, men kan også skyldes bevisst rekruttering. Sannsynligvis er begge mekanismer tilstede samtidig. Forskjellene mellom næringene har delvis sammenheng med forskjeller i arbeidsinnholdet. Svært mange utfører hyppig oppgaver i jobben som krever leseferdigheter. Der hvor lesekravene er høye, er også leseferdighetene høyere enn ellers. Også her er trolig begge mekanismer til stede: det vanskelig å avgjøre om det først og fremst er kravene i jobben som utvikler ferdighetene eller om man bevisst rekrutterer dyktige lesere til lesekrevende jobber. Utdanningsnivået kan ikke alene forklare forskjellene. Tilsvarende sammenhenger finner man også når det gjelder tallforståelse. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben. Vi har ikke et direkte svar på det, men en sammenligning av hvordan den enkelte relativt sett skårer på målene for kravene til grunnleggende ferdigheter i jobben og på målene for faktiske ferdigheter, gir interessant informasjon. Jo større sprik mellom kravene og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra arbeidsmarkedet. Med en streng definisjon, er det relativt få (5 10 prosent) som har et stort relativt sprik mellom krav og faktiske ferdigheter når det gjelder lesing og tallforståelse. Næringer som undervisning og finans, forsikring og annen forretningsmessig tjenesteyting er utpregede high skill - næringer med høye krav og ferdigheter når det gjelder lesing, mens få næringer peker seg ut i motsatt retning. Når det gjelder tallforståelse, er det mindre forskjell mellom næringene. Det er verdt å merke seg at kun et svært lite mindretall av arbeidstakerne selv føler at de ikke har de lese- og regneferdigheter som trengs i jobben. Gruppa som skiller seg ut med å ha svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben, har et ganske høyt utdanningsnivå og er eldre enn gjennomsnittet. De har også ofte lederansvar. Både utdanningsnivå og lederansvar påvirker trolig kravene til leseferdighet i jobben. UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

9 Svake ferdigheter i seg selv fører ikke til økt opplæringsdeltakelse, men høye krav til ferdigheter i jobben gjør det. Også grupper med svake ferdigheter deltar i betydelig utstrekning dersom jobben deres stiller store krav til bruk av leseferdigheter. Dette gjelder både formell utdanning, ikke-formell opplæring (kurs) og ulike læringsaktiviteter som ikke har karakter av opplæring som forelesninger/seminarer, kongresser/konferanser og hospiteringsordninger og lignende. Når det gjelder formell utdanning, deltar de endog mer enn de med høye krav og høye ferdigheter. I noen grad kan krav til leseferdigheter i jobben altså moderere Matteuseffekten av at det er de som har høye ferdigheter og utdanning fra før, som i størst grad deltar i læringsaktiviteter, som i sin tur styrker deres ferdigheter. I forhold til en politikk for livslang læring hvor styrking av basisferdighetene er en viktig målsetting, viser dette at man må sette søkelyset på forholdene som påvirker kravene og forventningene til kunnskaper, ferdigheter og læring i jobben. UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

10 Kapittel 1 Innledning Voksnes kompetanse er et tema som på EU- og OECD-nivå har fått økende oppmerksomhet de seneste 5-6 årene. Norge var tidlig ute med å fokusere på dette området, noe som klarest kom til uttrykk i Kompetansereformen i 1998 (Nyen og Skule 2005). Voksnes kompetanse blir ikke bare sett på som et gode og et ledd i den enkeltes personlige utvikling, men sees i økende grad på som en viktig faktor for verdiskaping og inklusjon i arbeidslivet. Arbeidstakere som mangler nødvendig kompetanse står i fare for å bli skjøvet ut av arbeidslivet. Hva som er nødvendig kompetanse vil variere over tid. En langsiktig tendens synes å være at kravene til grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og tallforståelse er økende. 1 De siste par tiårene kan også IT-ferdigheter føyes til denne listen. Antallet 1 Begrepet kompetanse kan defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller utføre oppgaver. Ferdighetsbegrepet forstås derfor oftest om en underkategori av kompetanse. Ferdigheter er en praktisk kompe tanse, en innlært evne til å kunne gjøre bestemte ting. Ofte kan slik kompetanse være kroppsliggjort ved at innlæringen skjer uten at man utvikler en teoretisk forståelse eller begreper, for eksempel å lære å sykle. Vi bruker ferdighetsbegrepet her om lese-, skrive- og regneferdigheter fordi begrepet ferdigheter er innarbeidet i den alminnelige språkbruken på området, selv om kompetansebegrepet kanskje er mer dekkende. 10 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

11 jobber som ikke krever et visst minimumsnivå av grunnleggende ferdigheter, har falt betydelig. Dette kan ha sammenheng med økte krav til omstillinger til arbeidslivet og økt utdanningsnivå i befolkningen. Opplæring og andre læringsaktiviteter som skjer i arbeidslivet har som siktemål å dyktiggjøre arbeidstakerne i forhold til de uformelle (og formelle) kravene til kompetanse som de møter i sine jobber eller når de skal skifte stilling eller arbeidsplass. En interessant problemstilling er om slik opplæring og læringsaktiviteter gir voksne med svake grunnleggende ferdigheter en kompetanse som gir dem et bedre fotfeste i arbeidslivet, eller om det også på dette området er slik at de som har mye fra før også får mer. I denne rapporten vil vi derfor drøfte hvilken betydning en arbeidstakers faktiske ferdigheter innen lesing og tallforståelse har for sannsynligheten for at han/hun vil delta i opplæring eller andre læringsaktiviteter? Og hvilken betydning har uformelle krav til ferdigheter i jobben for slik deltakelse? Hva som er nødvendig kompetanse vil variere mellom ulike deler av arbeidslivet. Et annet spørsmål er derfor i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben (Statistics Canada/OECD 2005). Jo større sprik mellom kravene og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra arbeidsmarkedet, noe som kan stimulere til tiltak for å øke kompetansen. Den omvendte situasjonen kan også være tilfelle, nemlig at arbeidstakeren har mer kompetanse enn det er behov for i jobben. Dette er mindre problematisk, men vil kunne føre til at arbeidstakeren søker seg annet arbeid for bedre å få brukt sin kompetanse på dette området. Over tid vil man derfor forvente at disse mekanismene fører til en tilpasning mellom krav og ferdighetsnivå i jobbene. En slik likevekt vil imidlertid jevnlig forstyrres av ulike forhold som fører til en endring i jobbinnholdet. 11 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

12 Kapittel 2 Datagrunnlag Et datagrunnlag for å gå inn i problemstillinger om sammenhengene mellom kravene til grunnleggende ferdigheter i arbeidet, faktiske ferdigheter og deltakelse i opplæring og andre læringsaktiviteter ligger i ALL-undersøkelsen. ALL står for Adult Literacy and Lifeskills Survey og er en omfattende undersøkelse om voksnes kompetanse innen grunnleggende områder som lesing, tallforståelse og problemløsing. Den er så langt gjennomført i seks land, hvorav Norge er det ene. Utvalgsstørrelsen er på respondenter. Fafo har fått anledning til å benytte data fra denne undersøkelsen til å analysere problemfeltet nevnt i innledningen. For nærmere informasjon om undersøkelsen og datagrunnlaget vises det til den nasjonale hovedrapporten fra ALLundersøkelsen (Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm 2005). 12 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

13 Kapittel 3 Leseferdigheter og tallforståelse i ulike deler av arbeidslivet 3.1 Leseferdigheter I ALL er leseferdighetene målt i forhold til såkalt prosatekst og dokumenttekst. Prosatekst er sammenhengende tekst uten andre elementer, mens dokumenttekst også inneholder figurer, tabeller og lignende som man skal forstå. Den norske hovedrapporten (Gabrielsen et al 2005) viser at leseferdighetene blant norske arbeidstakere er gode sammenlignet med de andre fem landene som deltok i undersøkelsen (Bermuda, Canada, Italia, Sveits og USA). Både når det gjelder prosatekst og dokumenttekst har to av tre nordmenn gode eller meget gode leseferdigheter (3, 4 eller 5 på skalaen). En tredjedel har dårlige ferdigheter, med 8-9 prosent på laveste nivå (nivå 1). Blant arbeidstakere i alderen år har prosent dårlige ferdigheter (1 eller 2 på skalaen). Leseferdighetene er nokså ulikt fordelt i norsk arbeidsliv. 13 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

14 Andel sysselsatte år med dårlige leseferdigheter i prosatekst Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon 9 35 Hotell og restaurant 9 31 Primær Helse og sosial 5 29 Alle Industri, olje, kraft Varehandel 2 28 Offentlig forvaltning 8 19 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting 3 15 Undervisning Nivå 1 Nivå 2 Andelen med svært dårlige eller dårlige leseferdigheter (nivå 1 og 2) i prosatekst varierer mellom 12 prosent i undervisningssektoren til 49 prosent i bygg og anlegg. Andelen med svært dårlige leseferdigheter i prosatekst (nivå 1) er nede i 2 prosent i undervisning og varehandel, men såpass høy som 12 prosent i primærnæringene. Leseferdighetene i dokumenttekst viser samme mønsteret, med færrest svært dårlige eller dårlige lesere (16 prosent) i undervisningssektoren og med flest (40 prosent) i primærnæringene. Forskjellene mellom næringene er noe mindre når det gjelder dokumenttekst enn når det gjelder prosatekst. 14 UiS_Hefte2_OK.indd :04:06

15 Andel sysselsatte år med dårlige leseferdigheter i dokumenttekst Primær Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Helse og sosial 8 27 Hotell og restaurant Alle 7 23 Varehandel 3 26 Offentlig forvaltning 1 26 Industri, olje, kraft 7 19 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting 4 15 Undervisning Nivå 1 Nivå 2 Regresjonsanalyser av årsaker til variasjoner i leseferdigheter i prostekst, viser at noen av forskjellene i leseferdighet henger sammen med de store forskjellene i utdanningsnivå det er mellom næringene. 2 Arbeidstakere i hotell- og restaurant, bygg og anlegg og helse og sosial mm har imidlertid lavere leseferdigheter enn arbeidstakere med samme utdanningsnivå i andre næringer. Tilsvarende har arbeidstakere innen finans, forsikring og annen privat tjenesteyting bedre leseferdigheter enn andre med samme utdanningsnivå. (Utdanningsnivået er målt i antall år utdanning.) Dette kan tyde på at leseferdighetene utvikles ulikt i ulike deler av arbeidslivet, men kan også skyldes at næringene rekrutterer ulike typer arbeidstakere som til tross for like mange års utdanning har ulikt leseferdighetsnivå. Analyser av årsaker til variasjoner i lese- 2 For en oversikt over utdanningsnivå etter næring, se kap.7 i Nyen (2005). Regresjonsanalysen som dette avsnittet bygger på er foretatt som en lineær regresjonsanalyse med leseferdighet prosatekst som avhengig variabel og kjønn, alder, antall års skolegang/utdanning og næringer som uavhengige variable. Varehandel er referansekategorien for vurderingen av effekten av å jobbe i en bestemt næring. 15 UiS_Hefte2_OK.indd :04:06

16 ferdigheter i dokmenttekst viser noe av det samme mønsteret, men mindre markert. Arbeidstakere i helse og sosial og primærnæringene har lavere leseferdigheter enn andre med tilsvarende utdanningsnivå, og arbeidstakere i finans, forsikring og annen privat tjenesteyting høyere. 3.2 Tallforståelse Når det gjelder tallforståelse, er ferdighetsnivået noe lavere, men også her kommer Norge ganske godt ut. 60 prosent av befolkningen har god eller meget god tallforståelse (3, 4 eller 5 på skalaen). 40 prosent har dårlige ferdigheter, med 10 prosent på laveste nivå. Blant arbeidstakere i alderen år har 36 prosent dårlige ferdigheter (1 eller 2 på skalaen). Tallforståelsen er også ulikt fordelt, men mønsteret er litt annerledes enn for leseferdighetene. Andel sysselsatte år med dårlig tallforståelse, etter næring Nivå 1 Nivå 2 Transport og kommunikasjon Helse og sosial Primær Hotell og restaurant Offentlig forvaltning 5 31 Bygg og anlegg 6 30 Alle 8 28 Varehandel 5 30 Industri, olje, kraft 8 21 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting 4 22 Undervisning UiS_Hefte2_OK.indd :04:07

17 En stor næring i privat sektor, som industri, olje og kraft, kommer betydelig bedre ut i tallforståelse enn i leseferdigheter. Andel med svært dårlig eller dårlig tallforståelse er størst i transport og kommunikasjon (46 prosent) og helse og sosial (45 prosent) og lavest i undervisning (21 prosent). Også for tallforståelse er utdanningsnivået i næringen en viktig faktor for å forstå hvorfor det er forskjeller i ferdighetsnivået i ulike næringer. 3 Likevel er det også her enkelte næringer hvor arbeidstakerne jevnt over har et lavere ferdighetsnivå enn arbeidstakere med samme utdanningsnivå i andre næringer. Det gjelder i første rekke helse og sosial, mens finans-, forsikring og annen privat tjenesteyting skiller seg ut i motsatt retning med et høyere ferdighetsnivå enn andre arbeidstakere med samme utdanningsnivå. 3 I likhet med analysen av leseferdighet, er også dette avsnittet basert på en lineær regresjonsanalyse, denne gang med tallforståelse som avhengig variabel og kjønn, alder, antall års skolegang og næringer som uavhengige variable. Varehandel er referansekategori for næringseffekter 17 UiS_Hefte2_OK.indd :04:07

18 Kapittel 4 Krav til bruk av ferdigheter Det er rimelig å anta at jobbinnholdet og kravene til bruk av leseferdigheter og tallforståelse vil påvirke utviklingen og vedlikeholdet av ferdigheter også etter endt skolegang. I ALL-undersøkelsen finnes det et sett med spørsmål som dreier seg om den enkelte utfører oppgaver i jobben som krever bruk av leseferdigheter og tallforståelse. 4 Til sammen gjør disse det mulig å konstruere enkle samlevariable (indekser) som måler i hvilken grad jobben krever leseferdigheter og tallforståelse. For denne artikkelen har vi konstruert to enkle indekser selv, som måler kravene til henholdsvis leseferdigheter og tallforståelse. 5 Det finnes ikke noen standard for hvor man setter grensene for hva som er høye og lave krav til ferdigheter, slik at å måle hvor høye eller lave krav det er i arbeidslivet som helhet blir svært subjektivt. Imidlertid er det meningsfullt å sammenligne krav- 4 De aktuelle spørsmålsformuleringene finnes som vedlegg. 5 Indeksene er konstruert som additive indekser. Leseferdighetsindeksen er laget på basis av spm e1a, e1b, e1c, e1d og e1e i spørreskjemaet hvor svaralternativ 1 på hver spørsmål er gitt verdien 5, svaralternativ 2 er gitt verden 3, svaralternativ 3 verdien 1 og svaralternativ 4 verdien 0. Skriveferdighetsindeksen er laget tilsvarende på basis av spm e2a, e2b, e2c og e2d. Tallforståelsesindeksen er basert på tilsvarende svaralternativverdier ( ) for e3b, e3d og e3f pluss at variablene e3a og e3c er gitt verdiene 3 for svaralternativ 1, verdien 2 for svaralternativ 2, verdien 1 for svaralternativ 3 og verdien 0 for svaralternativ 4. For alle indekser er de få enhetene som mangler svar på ett eller flere delspørsmål gitt en indeksverdi lik gjennomsnittet. 18 UiS_Hefte2_OK.indd :04:07

19 nivået i ulike deler av arbeidslivet. For dette formålet har vi satt grensene slik at de om lag 40 prosent av jobbene som har høyest indeksverdi på indeksen for krav til leseferdighet, anses som jobber med høye krav til leseferdighet. De laveste om lag 40 prosent på indeksen regnes som jobber med lave krav til leseverdighet, mens de 20 prosent i midten regnes som jobber med middels krav til leseferdighet. Tilsvarende er gjort for tallforståelse. 6 De høyeste kravene til bruk av leseferdigheter finner man i offentlig forvaltning, i undervisningssektoren og i finans, forsikring og annen privat tjenesteyting. Mye av arbeidet i disse næringene dreier seg om informasjonsbehandling og formidling og det er derfor ikke overraskende at disse har færrest arbeidstakere som møter lave krav. Andel sysselsatte år som har lave krav til bruk av leseferdigheter i jobben Bygg og anlegg Hotell og restaurant Primær Helse og sosial Transport og kommunikasjon Industri, olje, kraft Alle 45 Varehandel 40 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting Undervisning Offentlig forvaltning På grunn av at indeksene er relativt enkle er det en del personer som har samme verdiskåre på indeksen. Av den grunn varierer den eksakte grensen for hva som skal regnes som henholdsvis høy, middels og lav verdi noe mellom indeksene, men er nær en fordeling. 19 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

20 Bygg og anlegg og hotell og restaurant har høyest andel som har relativt sett lave krav til bruk av leseferdigheter i jobben. Som ventet er det ganske nær sammenheng mellom hvilke næringer som ligger høyt i andelen arbeidstakere med dårlige leseferdigheter og i andelen jobber med lave krav til leseferdigheter. Det er også en sammenheng mellom kravene til bruk av tallforståelse og regneferdigheter i jobben og faktisk tallforståelse, men sammenhengen er mindre nær. Det finnes mange individer og en del næringer med høye krav til tallforståelse og lav faktisk tallforståelse, og omvendt. Andel sysselsatte år som har jobber med lave krav til tallforståelse, etter næring Helse og sosial 53 Offentlig forvaltning 48 Transport og kommunikasjon Alle Industri, olje, kraft Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting Hotell og restaurant Undervisning Varehandel Bygg og anlegg Primær Helse- og sosial og offentlig forvaltning har flest jobber med lave krav til tallforståelse, og primærnæringene, bygg- og anlegg og varehandel færrest. 20 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

21 Krav til leseferdighet i jobben har en klar direkte betydning for sannsynligheten for å ha gode leseferdigheter, uavhengig av kjønn, alder, utdanningsnivå og næringstilhørighet. 7 Dette gjelder både leseferdigheter i prosatekst og dokumenttekst. Med andre ord har de som har lesekrevende jobber vesentlig bedre leseferdigheter enn andre med samme utdanningsnivå. At krav til leseferdighet har en klar selvstendig betydning, uavhengig av utdanningsnivå, kan tolkes som et tegn på at leseferdigheter videreutvikles gjennom lesekrevende arbeid (Statistics Canada/OECD 2005). Helt sikkert er imidlertid ikke dette fordi det kan være at dyktige lesere rekrutteres inn i lesekrevende jobber framfor andre med samme utdanningsnivå. Det kan være variasjoner i leseferdighetene som har med utdanningstype og ikke med antall års utdanning å gjøre, i tillegg til at personer med lik utdanning kan ha utviklet individuelle forskjeller. Det interessante spørsmålet er om det er kravene til lesing i jobben i seg selv, som påvirker ferdighetene, eller om dyktige lesere rekrutteres inn i lesekrevende jobber framfor andre med samme utdanningsnivå. Spørsmålet lar seg ikke besvare av det foreliggende datamaterialet, men trolig er svaret begge deler. Trolig skjer det en bevisst rekruttering av individer og utdanningsgrupper med gode leseferdigheter til lesekrevende jobber, og trolig bidrar lesekrevende jobber også til å utvikle og vedlikeholde ferdigheter. Også når det gjelder tallforståelse, er det en sterk direkte sammenheng mellom jobbjobbkrav og ferdigheter. Krav til bruk av tall i jobben har stor direkte betydning for tallforståelsen, uavhengig av utdanningsnivå og andre forhold. Også her er det trolig en blanding av bevisst rekruttering og utvikling og vedlikehold av tallforståelsen gjennom bruk i jobben som gjør seg gjeldende. 7 Disse vurderingene er basert på en lineær regresjonsanalyse av samme type som er beskrevet i fotnote 1, men med krav til leseferdigheter inkludert som en ytterligere uavhengig variabel. 21 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

22 Kapittel 5 Står basisferdighetene i forhold til kravene i arbeidslivet? Det er en stor grad av internasjonal enighet om at en av kompetansepolitikkens viktigste oppgaver er å styrke kompetansen til de med lav basiskompetanse som kan være sårbare i arbeidsmarkedet (OECD 2005). Dette er også en bærende del av kompetansepolitikken i Norge på 90-tallet og etter tusenårsskiftet (UFD 2005, Nyen og Skule 2005). På kort sikt vil sårbarheten ved å ha svake basisferdigheter være størst hvis ferdighetene ikke står i forhold til kravene i jobben. Det er derfor interessant å se mer systematisk på forholdet mellom ferdigheter og krav til ferdigheter i jobben på individinivå. 5.1 Leseforståelse Sammenholder man krav til bruk av leseferdigheter i jobben med den enkeltes målte leseferdigheter, har, som ventet, flertallet et ferdighetsnivå som står i bra forhold til hvilke krav de møter i jobben. Om lag 42 prosent er i en situasjon med høye eller 22 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

23 middels krav og høye eller middels ferdigheter i prosatekst (nivå 3, 4 og 5). 25 prosent har svake leseferdigheter (nivå 1,2) i prosatekst, og kan være sårbare hvis det skjer omstillinger som øker kravene til ferdigheter i jobben eller tvinger dem til å skifte jobb, men har i øyeblikket ikke en jobb som stiller annet enn middels eller svake krav til leseferdighet, sammenlignet med gjennomsnittet i norsk arbeidsliv. Krav til bruk av leseferdigheter i jobben Faktiske leseferdigheter Høye Lave Høye Høye/middels krav og ferdigheter 42 % Kompetanseoverskudd 27 % Lave Kompetanseunderskudd (sårbarhet) 6 % Lave/middels krav og lave ferdigheter 25 % Når arbeidstakeren har store krav til bruk av leseferdigheter i jobben, men har lave ferdigheter, kan han/hun tenkes å ha dårligere ferdigheter enn det som er ønskelig for å utføre jobben. Et slikt mulig kompetanseunderskudd kan tenkes å være et problem for den enkelte både ift jobbutførelse og jobbtrygghet og for verdiskapingen i virksomheten. Ca. 6 prosent av alle sysselsatte i alderen år har lave leseferdigheter samtidig som jobben stiller klart høyere krav til bruk av ferdigheter enn gjennomsnittet. (Dette er en streng definisjon av kompetanseunderskudd. Noen med lave ferdigheter og middels krav kan også være i en problemsituasjon.) Når ferdighetene er høye, men kravene til å bruke dem er lave, har man en situasjon hvor arbeidstakeren ikke får brukt sin lesekompetanse i jobben. Det kan føre til at ferdighetene svekkes, og til at arbeidstakeren ikke vil forbli i jobben, men søker seg over til annet arbeid. 27 prosent av alle sysselsatte i alderen har høye leseferdigheter, men en jobb som stiller mindre krav til leseferdigheter enn gjennomsnittet. Også hvis man ser på leseferdigheter i dokumenttekst i forhold til krav er fordelingen i de fire gruppene omtrent den samme. Man må tolke tallene i dette kapittelet med stor forsiktighet. Hvordan man måler krav til leseferdighet kan diskuteres, både når det gjelder spørsmålsformuleringer, og hvordan man konstruerer indekser for å måle det. Krav til bruk av leseferdigheter er 23 UiS_Hefte2_OK.indd :04:09

24 her målt på basis av den enkeltes vurdering av hvor hyppig man deltar i ulike leseaktiviteter, jf. spørreskjema. Jo flere typer leseaktiviteter man trenger å delta i i jobben, desto høyere skåre på kravindeksvariabelen, alt annet likt. Selv om man bare deltar i én leseaktivitet i jobben, kan den alene stille store krav til leseferdighet, mens andre kan delta i mange, men mer overfladiske leseaktiviteter. Riktig nok gir høy hyppighet for en type leseaktivitet en ekstra skåre på indeksen for lesekrav, men hyppighet er i seg selv ikke annet enn et indirekte mål på styrken i kravene til leseferdigheter i jobben. Det må også understrekes at kravene her betegnes som lave/høye i forhold til hva som er gjennomsnitt for norsk arbeidsliv. Det gjennomsnittlige kravet til leseferdigheter i jobben ligger høyt i Norge. Selv jobber med relativt sett lave krav til ferdigheter, krever derfor et visst nivå på ferdighetene. Grensene for inndeling i fire kategorier, slik som over, er satt bevisst slik at de ikke skal overdrive problemene med mismatch i leseferdigheter i forhold til lesekrav i jobben. For å bli definert som tilhørende den sårbare gruppen med kompetanseunderskudd, må man stå overfor lesekrav klart over gjennomsnittet samtidig som man har leseferdigheter klart under gjennomsnittet. Man skulle tro at den enkelte ville merke det selv dersom leseferdighetene i norsk ikke strakk til for å gjøre jobben ordentlig. Det er likevel bare et svært lite mindretall (4 prosent) av den gruppen som har svake leseferdigheter og høye krav til lesing i jobben, som på et direkte spørsmål i ALL svarer at de ikke har leseferdigheter til å gjøre jobben sin på en god måte. Selv om dette spørsmålet i seg selv har sine metodiske svakheter, gir det også grunn til å ta noen forbehold om validiteten av den typen mål som benyttes i dette kapittelet og i den internasjonale rapporten fra ALL (Statistics Canada/OECD 2005). 8 De kan likevel være interessante for å se på forskjeller i ulike deler av arbeidslivet. Med den konservative/strenge definisjonen av kompetanseunderskudd som er lagt til grunn, er det ingen av næringene som har dramatisk høye andeler arbeidstakere med svake leseferdigheter i forhold til kravene. Arbeidstakere som har svake leseferdigheter (nivå 1 og 2), men likevel møter høye krav til bruk av leseferdigheter i jobben, er overrepresentert i varehandelen (10 prosent) og i noen grad i transport 8 Den internasjonale rapporten tar utgangspunkt i de samme spørsmålsformuleringene for å beregne samlemål for krav til ferdigheter i jobben, men indekskonstruksjonen og inndelingen av grupper er forskjellige. På basis av data fra alle deltakende land, finner også forfatterne av den internasjonale rapporten en klar sammenheng mellom krav til bruk av ferdigheter og faktiske ferdigheter. De har høyere tall for andelen av arbeidsstyrken som har kompetanseunderskudd enn det som legges fram i denne rapporten. Det skyldes at vi har lagt inn en større sikkerhetsmargin for å definere en kombinasjon og ferdighetskrav og faktiske ferdigheter som kompetanseunderskudd. Den internasjonale undersøkelsen viser at Norge er blant landene i undersøkelsen som har færrest arbeidstakere i gruppen med kompetanseunderskudd. 24 UiS_Hefte2_OK.indd :04:09

25 og kommunikasjon (8 prosent). For øvrig er de ganske likelig fordelt i ulike næringer, unntatt i undervisning hvor kun 3 prosent er i den situasjonen. Tabell 5.1: Andel av arbeidstakerne innen hver næring som har ulike kombinasjoner av krav til leseferdigheter i jobben og faktiske leseferdigheter. Prosent. Høye/middels krav og ferdigheter Lave/middels krav og lave ferdigheter Kompetanseunderskudd (høye krav, lave ferdigheter) Kompetanseoverskudd (lave krav, høye ferdigheter) Primær Industri, olje/kraft Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finans, forsikring og annen forr.mess. tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosialt Arbeidslivet som helhet Typiske high skill -næringer i Norge når det gjelder leseferdighet, er undervisningssektoren og finans, forsikring og annen privat tjenesteyting. I disse næringene er rundt seks av ti arbeidstakere i jobber hvor de får brukt sine gode leseferdigheter. De nærmeste man kommer en low skill -næring når det gjelder leseferdighet i Norge er bygg og anlegg, men selv her har en fjerdedel jobber hvor de får brukt sine gode leseferdigheter. De som har svake leseferdigheter, men møter høye krav til leseferdigheter i jobben, har en høyere gjennomsnittsalder enn sysselsatte for øvrig. De har også et ganske høyt utdanningsnivå, vesentlig høyere enn de som er i lave krav/lave ferdigheter -segmentet i arbeidslivet, men lavere enn de som har gode leseferdigheter og er i jobber med høye krav til leseferdighetene. De som har svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben, har også oftere lederansvar enn andre grupper. Lederansvaret bidrar til å øke kravene til leseferdighet i jobben, men det er bemerkelsesverdig at gruppen 25 UiS_Hefte2_OK.indd :04:09

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009

Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009 Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009 Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo-notat 2004:34 1 Fafo 2004 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...4 1 Innledning...

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte?

Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? Marianne Dæhlen Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? Kompetanseheving av arbeidsstokken og målet om livslang læring er viktige politiske satsnings områder. Samtidig viser

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen 2 Grunnleggende

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003

Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Grunnlagsrapport Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Grunnlagsrapport

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Å delta eller ikke delta

Å delta eller ikke delta Liv Finbak og Heidi Engesbak NTNU ViLL Å delta eller ikke delta Om voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning UiS_Hefte1.indd 1 Lesesenteret 13-03-06 15:32:12 Liv Finbak og Heidi Engesbak NTNU ViLL

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003

Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Forord Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Dette

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse

EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse Faglig kontakt under

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Sveinung Skule Anders N. Reichborn. Lærende arbeid VEDLEGG. En kartlegging av lærevilkår i norsk arbeidsliv

Sveinung Skule Anders N. Reichborn. Lærende arbeid VEDLEGG. En kartlegging av lærevilkår i norsk arbeidsliv Sveinung Skule Anders N. Reichborn Lærende arbeid VEDLEGG En kartlegging av lærevilkår i norsk arbeidsliv 1 Sveinung Skule Anders N. Reichborn LÆRENDE ARBEID VEDLEGG TIL FAFO-RAPPORT 333 Dette er et vedlegg

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Stifinner-kommunenes samarbeid med lokalt næringsliv

Stifinner-kommunenes samarbeid med lokalt næringsliv Stifinner-kommunenes samarbeid med lokalt næringsliv v/ Arild Farsund, Ann Karin T. Holmen og Ståle Opedal International Research Institute of Stavanger Kjennetegn ved bedriftene Størrelse: 43 % er små

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Evaluering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Evaluering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet R Evaluering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet Rapport 2012-08 Proba-rapport nr., Prosjekt nr. 11045 ISSN: 1891-8093 LEB, TT, SK/ HB, 29.06.2012 Offentlig Rapport 2012-08 Evaluering av Program

Detaljer

Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008»

Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008» Vedlegg til Fafo-rapport 2009:21 Anna Hagen og Torgeir Nyen Kompetanse - for hvem? Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008»

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Livslang læring i norsk arbeidsliv

Livslang læring i norsk arbeidsliv Torgeir Nyen og Sveinung Skule, Fafo Innledning Både i Norge og internasjonalt har livslang læring kommet høyere på den politiske agendaen siden midt på 1990-tallet. Både OECD og EU har satt livslang læring

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse?

Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? 29.11.2012 Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? Av Anna Hagen Tønder 1 og Anne Inga Hilsen 2 Det er godt kjent at verden i dag står overfor store demografiske utfordringer. Befolkningen øker

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Lese- og skriveutvikling

Lese- og skriveutvikling Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer