Hvis jobben krever det

Transkript

1 Torgeir Nyen Hvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv UiS_Hefte2_OK.indd 1 Lesesenteret :04:03

2 ISBN UiS_Hefte2_OK.indd :04:03

3 Torgeir Nyen Hvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

4 26 Se også vedleggstabell v6.4. UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

5 Forord Denne monografien inngår i en serie av norske delrapporter som tar utgangspunkt i den internasjonale kartleggingen av voksnes lese- og mestringskompetanse ALL (Adult Literacy and Life Skills). ALL er en oppfølging og en videreføring av IALS (International Adult Literacy Survey) som ble gjennomført i 21 land i perioden Norge var ett av de 6 landene som deltok i den første runden av ALL. Den internasjonale rapporten fra prosjektet ble presentert i mai 2005, og i september samme år forelå den norske samlerapporten Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen. 6 nye land gjennomfører nå ALL2, og resultatene fra disse landene ventes å foreligge i I Norge har mer enn 7000 personer i aldersgruppen år vært deltakere i pilot- og hovedundersøkelsen i ALL Nærmere 400 medarbeidere har vært engasjert av Statistisk sentralbyrå for å få gjennomført intervjuarbeidet og den videre bearbeidingen av den omfattende datamengden som er samlet inn. Kunnskapsdepartementet har vært oppdragsgiver for den norske delen av ALL. Hensikten med monografiserien er å få presentert et bredere og mer detaljert bilde av lese- og mestringskompetansen i den norske voksenbefolkningen enn det som var siktemålet med den nasjonale rapporten fra prosjektet. Ulike forskningsmiljøer har sagt seg villige til å bidra til denne videre bearbeidingen av dataene fra prosjektet. I denne rapporten presenterer forsker Torgeir Nyen fra Fafo blant annet hvordan leseferdighet og tallforståelse synes å være fordelt blant voksne fra ulike sektorer av norsk arbeidsliv. Han ser også nærmere på sammenhengen mellom ferdighetsnivå og deltakelse i ulike former for etter- og videreutdanning. Lesesenteret, UiS Mars 2006 Egil Gabrielsen Norsk prosjektleder UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

6 UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

7 Innhold Sammendrag 8 1 Innledning 10 2 Datagrunnlag 12 3 Leseferdigheter og tallforståelse i ulike deler av arbeidslivet Leseferdigheter Tallforståelse 16 4 Krav til bruk av ferdigheter 18 5 Står basisferdighetene i forhold til kravene i arbeidslivet Leseforståelse Tallforståele 26 6 Fører svake ferdigheter til økt opplæringsdeltakelse? 28 7 Logistisk regresjonsanalyse av sammenhengen mellom ferdigheter, krav og deltakelse 33 Formell utdanning 34 Ikke-formell opplæring 34 Andre læringsmetoder 34 Oppsummering 35 Regresjonsanalyser 36 Referanser 46 UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

8 Sammendrag Leseferdighetene er jevnt over gode i norsk arbeidsliv, men det er forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet. Noe av dette henger sammen med forskjeller i arbeidstakernes utdanningsnivå, men ikke alt. Det er også klare forskjeller mellom næringene, som ikke har med utdanningsnivået å gjøre. Dette kan skyldes at man lettere videreutvikler leseferdighetene i noen næringer enn andre, men kan også skyldes bevisst rekruttering. Sannsynligvis er begge mekanismer tilstede samtidig. Forskjellene mellom næringene har delvis sammenheng med forskjeller i arbeidsinnholdet. Svært mange utfører hyppig oppgaver i jobben som krever leseferdigheter. Der hvor lesekravene er høye, er også leseferdighetene høyere enn ellers. Også her er trolig begge mekanismer til stede: det vanskelig å avgjøre om det først og fremst er kravene i jobben som utvikler ferdighetene eller om man bevisst rekrutterer dyktige lesere til lesekrevende jobber. Utdanningsnivået kan ikke alene forklare forskjellene. Tilsvarende sammenhenger finner man også når det gjelder tallforståelse. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben. Vi har ikke et direkte svar på det, men en sammenligning av hvordan den enkelte relativt sett skårer på målene for kravene til grunnleggende ferdigheter i jobben og på målene for faktiske ferdigheter, gir interessant informasjon. Jo større sprik mellom kravene og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra arbeidsmarkedet. Med en streng definisjon, er det relativt få (5 10 prosent) som har et stort relativt sprik mellom krav og faktiske ferdigheter når det gjelder lesing og tallforståelse. Næringer som undervisning og finans, forsikring og annen forretningsmessig tjenesteyting er utpregede high skill - næringer med høye krav og ferdigheter når det gjelder lesing, mens få næringer peker seg ut i motsatt retning. Når det gjelder tallforståelse, er det mindre forskjell mellom næringene. Det er verdt å merke seg at kun et svært lite mindretall av arbeidstakerne selv føler at de ikke har de lese- og regneferdigheter som trengs i jobben. Gruppa som skiller seg ut med å ha svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben, har et ganske høyt utdanningsnivå og er eldre enn gjennomsnittet. De har også ofte lederansvar. Både utdanningsnivå og lederansvar påvirker trolig kravene til leseferdighet i jobben. UiS_Hefte2_OK.indd :04:04

9 Svake ferdigheter i seg selv fører ikke til økt opplæringsdeltakelse, men høye krav til ferdigheter i jobben gjør det. Også grupper med svake ferdigheter deltar i betydelig utstrekning dersom jobben deres stiller store krav til bruk av leseferdigheter. Dette gjelder både formell utdanning, ikke-formell opplæring (kurs) og ulike læringsaktiviteter som ikke har karakter av opplæring som forelesninger/seminarer, kongresser/konferanser og hospiteringsordninger og lignende. Når det gjelder formell utdanning, deltar de endog mer enn de med høye krav og høye ferdigheter. I noen grad kan krav til leseferdigheter i jobben altså moderere Matteuseffekten av at det er de som har høye ferdigheter og utdanning fra før, som i størst grad deltar i læringsaktiviteter, som i sin tur styrker deres ferdigheter. I forhold til en politikk for livslang læring hvor styrking av basisferdighetene er en viktig målsetting, viser dette at man må sette søkelyset på forholdene som påvirker kravene og forventningene til kunnskaper, ferdigheter og læring i jobben. UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

10 Kapittel 1 Innledning Voksnes kompetanse er et tema som på EU- og OECD-nivå har fått økende oppmerksomhet de seneste 5-6 årene. Norge var tidlig ute med å fokusere på dette området, noe som klarest kom til uttrykk i Kompetansereformen i 1998 (Nyen og Skule 2005). Voksnes kompetanse blir ikke bare sett på som et gode og et ledd i den enkeltes personlige utvikling, men sees i økende grad på som en viktig faktor for verdiskaping og inklusjon i arbeidslivet. Arbeidstakere som mangler nødvendig kompetanse står i fare for å bli skjøvet ut av arbeidslivet. Hva som er nødvendig kompetanse vil variere over tid. En langsiktig tendens synes å være at kravene til grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og tallforståelse er økende. 1 De siste par tiårene kan også IT-ferdigheter føyes til denne listen. Antallet 1 Begrepet kompetanse kan defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller utføre oppgaver. Ferdighetsbegrepet forstås derfor oftest om en underkategori av kompetanse. Ferdigheter er en praktisk kompe tanse, en innlært evne til å kunne gjøre bestemte ting. Ofte kan slik kompetanse være kroppsliggjort ved at innlæringen skjer uten at man utvikler en teoretisk forståelse eller begreper, for eksempel å lære å sykle. Vi bruker ferdighetsbegrepet her om lese-, skrive- og regneferdigheter fordi begrepet ferdigheter er innarbeidet i den alminnelige språkbruken på området, selv om kompetansebegrepet kanskje er mer dekkende. 10 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

11 jobber som ikke krever et visst minimumsnivå av grunnleggende ferdigheter, har falt betydelig. Dette kan ha sammenheng med økte krav til omstillinger til arbeidslivet og økt utdanningsnivå i befolkningen. Opplæring og andre læringsaktiviteter som skjer i arbeidslivet har som siktemål å dyktiggjøre arbeidstakerne i forhold til de uformelle (og formelle) kravene til kompetanse som de møter i sine jobber eller når de skal skifte stilling eller arbeidsplass. En interessant problemstilling er om slik opplæring og læringsaktiviteter gir voksne med svake grunnleggende ferdigheter en kompetanse som gir dem et bedre fotfeste i arbeidslivet, eller om det også på dette området er slik at de som har mye fra før også får mer. I denne rapporten vil vi derfor drøfte hvilken betydning en arbeidstakers faktiske ferdigheter innen lesing og tallforståelse har for sannsynligheten for at han/hun vil delta i opplæring eller andre læringsaktiviteter? Og hvilken betydning har uformelle krav til ferdigheter i jobben for slik deltakelse? Hva som er nødvendig kompetanse vil variere mellom ulike deler av arbeidslivet. Et annet spørsmål er derfor i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben (Statistics Canada/OECD 2005). Jo større sprik mellom kravene og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra arbeidsmarkedet, noe som kan stimulere til tiltak for å øke kompetansen. Den omvendte situasjonen kan også være tilfelle, nemlig at arbeidstakeren har mer kompetanse enn det er behov for i jobben. Dette er mindre problematisk, men vil kunne føre til at arbeidstakeren søker seg annet arbeid for bedre å få brukt sin kompetanse på dette området. Over tid vil man derfor forvente at disse mekanismene fører til en tilpasning mellom krav og ferdighetsnivå i jobbene. En slik likevekt vil imidlertid jevnlig forstyrres av ulike forhold som fører til en endring i jobbinnholdet. 11 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

12 Kapittel 2 Datagrunnlag Et datagrunnlag for å gå inn i problemstillinger om sammenhengene mellom kravene til grunnleggende ferdigheter i arbeidet, faktiske ferdigheter og deltakelse i opplæring og andre læringsaktiviteter ligger i ALL-undersøkelsen. ALL står for Adult Literacy and Lifeskills Survey og er en omfattende undersøkelse om voksnes kompetanse innen grunnleggende områder som lesing, tallforståelse og problemløsing. Den er så langt gjennomført i seks land, hvorav Norge er det ene. Utvalgsstørrelsen er på respondenter. Fafo har fått anledning til å benytte data fra denne undersøkelsen til å analysere problemfeltet nevnt i innledningen. For nærmere informasjon om undersøkelsen og datagrunnlaget vises det til den nasjonale hovedrapporten fra ALLundersøkelsen (Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm 2005). 12 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

13 Kapittel 3 Leseferdigheter og tallforståelse i ulike deler av arbeidslivet 3.1 Leseferdigheter I ALL er leseferdighetene målt i forhold til såkalt prosatekst og dokumenttekst. Prosatekst er sammenhengende tekst uten andre elementer, mens dokumenttekst også inneholder figurer, tabeller og lignende som man skal forstå. Den norske hovedrapporten (Gabrielsen et al 2005) viser at leseferdighetene blant norske arbeidstakere er gode sammenlignet med de andre fem landene som deltok i undersøkelsen (Bermuda, Canada, Italia, Sveits og USA). Både når det gjelder prosatekst og dokumenttekst har to av tre nordmenn gode eller meget gode leseferdigheter (3, 4 eller 5 på skalaen). En tredjedel har dårlige ferdigheter, med 8-9 prosent på laveste nivå (nivå 1). Blant arbeidstakere i alderen år har prosent dårlige ferdigheter (1 eller 2 på skalaen). Leseferdighetene er nokså ulikt fordelt i norsk arbeidsliv. 13 UiS_Hefte2_OK.indd :04:05

14 Andel sysselsatte år med dårlige leseferdigheter i prosatekst Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon 9 35 Hotell og restaurant 9 31 Primær Helse og sosial 5 29 Alle Industri, olje, kraft Varehandel 2 28 Offentlig forvaltning 8 19 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting 3 15 Undervisning Nivå 1 Nivå 2 Andelen med svært dårlige eller dårlige leseferdigheter (nivå 1 og 2) i prosatekst varierer mellom 12 prosent i undervisningssektoren til 49 prosent i bygg og anlegg. Andelen med svært dårlige leseferdigheter i prosatekst (nivå 1) er nede i 2 prosent i undervisning og varehandel, men såpass høy som 12 prosent i primærnæringene. Leseferdighetene i dokumenttekst viser samme mønsteret, med færrest svært dårlige eller dårlige lesere (16 prosent) i undervisningssektoren og med flest (40 prosent) i primærnæringene. Forskjellene mellom næringene er noe mindre når det gjelder dokumenttekst enn når det gjelder prosatekst. 14 UiS_Hefte2_OK.indd :04:06

15 Andel sysselsatte år med dårlige leseferdigheter i dokumenttekst Primær Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Helse og sosial 8 27 Hotell og restaurant Alle 7 23 Varehandel 3 26 Offentlig forvaltning 1 26 Industri, olje, kraft 7 19 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting 4 15 Undervisning Nivå 1 Nivå 2 Regresjonsanalyser av årsaker til variasjoner i leseferdigheter i prostekst, viser at noen av forskjellene i leseferdighet henger sammen med de store forskjellene i utdanningsnivå det er mellom næringene. 2 Arbeidstakere i hotell- og restaurant, bygg og anlegg og helse og sosial mm har imidlertid lavere leseferdigheter enn arbeidstakere med samme utdanningsnivå i andre næringer. Tilsvarende har arbeidstakere innen finans, forsikring og annen privat tjenesteyting bedre leseferdigheter enn andre med samme utdanningsnivå. (Utdanningsnivået er målt i antall år utdanning.) Dette kan tyde på at leseferdighetene utvikles ulikt i ulike deler av arbeidslivet, men kan også skyldes at næringene rekrutterer ulike typer arbeidstakere som til tross for like mange års utdanning har ulikt leseferdighetsnivå. Analyser av årsaker til variasjoner i lese- 2 For en oversikt over utdanningsnivå etter næring, se kap.7 i Nyen (2005). Regresjonsanalysen som dette avsnittet bygger på er foretatt som en lineær regresjonsanalyse med leseferdighet prosatekst som avhengig variabel og kjønn, alder, antall års skolegang/utdanning og næringer som uavhengige variable. Varehandel er referansekategorien for vurderingen av effekten av å jobbe i en bestemt næring. 15 UiS_Hefte2_OK.indd :04:06

16 ferdigheter i dokmenttekst viser noe av det samme mønsteret, men mindre markert. Arbeidstakere i helse og sosial og primærnæringene har lavere leseferdigheter enn andre med tilsvarende utdanningsnivå, og arbeidstakere i finans, forsikring og annen privat tjenesteyting høyere. 3.2 Tallforståelse Når det gjelder tallforståelse, er ferdighetsnivået noe lavere, men også her kommer Norge ganske godt ut. 60 prosent av befolkningen har god eller meget god tallforståelse (3, 4 eller 5 på skalaen). 40 prosent har dårlige ferdigheter, med 10 prosent på laveste nivå. Blant arbeidstakere i alderen år har 36 prosent dårlige ferdigheter (1 eller 2 på skalaen). Tallforståelsen er også ulikt fordelt, men mønsteret er litt annerledes enn for leseferdighetene. Andel sysselsatte år med dårlig tallforståelse, etter næring Nivå 1 Nivå 2 Transport og kommunikasjon Helse og sosial Primær Hotell og restaurant Offentlig forvaltning 5 31 Bygg og anlegg 6 30 Alle 8 28 Varehandel 5 30 Industri, olje, kraft 8 21 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting 4 22 Undervisning UiS_Hefte2_OK.indd :04:07

17 En stor næring i privat sektor, som industri, olje og kraft, kommer betydelig bedre ut i tallforståelse enn i leseferdigheter. Andel med svært dårlig eller dårlig tallforståelse er størst i transport og kommunikasjon (46 prosent) og helse og sosial (45 prosent) og lavest i undervisning (21 prosent). Også for tallforståelse er utdanningsnivået i næringen en viktig faktor for å forstå hvorfor det er forskjeller i ferdighetsnivået i ulike næringer. 3 Likevel er det også her enkelte næringer hvor arbeidstakerne jevnt over har et lavere ferdighetsnivå enn arbeidstakere med samme utdanningsnivå i andre næringer. Det gjelder i første rekke helse og sosial, mens finans-, forsikring og annen privat tjenesteyting skiller seg ut i motsatt retning med et høyere ferdighetsnivå enn andre arbeidstakere med samme utdanningsnivå. 3 I likhet med analysen av leseferdighet, er også dette avsnittet basert på en lineær regresjonsanalyse, denne gang med tallforståelse som avhengig variabel og kjønn, alder, antall års skolegang og næringer som uavhengige variable. Varehandel er referansekategori for næringseffekter 17 UiS_Hefte2_OK.indd :04:07

18 Kapittel 4 Krav til bruk av ferdigheter Det er rimelig å anta at jobbinnholdet og kravene til bruk av leseferdigheter og tallforståelse vil påvirke utviklingen og vedlikeholdet av ferdigheter også etter endt skolegang. I ALL-undersøkelsen finnes det et sett med spørsmål som dreier seg om den enkelte utfører oppgaver i jobben som krever bruk av leseferdigheter og tallforståelse. 4 Til sammen gjør disse det mulig å konstruere enkle samlevariable (indekser) som måler i hvilken grad jobben krever leseferdigheter og tallforståelse. For denne artikkelen har vi konstruert to enkle indekser selv, som måler kravene til henholdsvis leseferdigheter og tallforståelse. 5 Det finnes ikke noen standard for hvor man setter grensene for hva som er høye og lave krav til ferdigheter, slik at å måle hvor høye eller lave krav det er i arbeidslivet som helhet blir svært subjektivt. Imidlertid er det meningsfullt å sammenligne krav- 4 De aktuelle spørsmålsformuleringene finnes som vedlegg. 5 Indeksene er konstruert som additive indekser. Leseferdighetsindeksen er laget på basis av spm e1a, e1b, e1c, e1d og e1e i spørreskjemaet hvor svaralternativ 1 på hver spørsmål er gitt verdien 5, svaralternativ 2 er gitt verden 3, svaralternativ 3 verdien 1 og svaralternativ 4 verdien 0. Skriveferdighetsindeksen er laget tilsvarende på basis av spm e2a, e2b, e2c og e2d. Tallforståelsesindeksen er basert på tilsvarende svaralternativverdier ( ) for e3b, e3d og e3f pluss at variablene e3a og e3c er gitt verdiene 3 for svaralternativ 1, verdien 2 for svaralternativ 2, verdien 1 for svaralternativ 3 og verdien 0 for svaralternativ 4. For alle indekser er de få enhetene som mangler svar på ett eller flere delspørsmål gitt en indeksverdi lik gjennomsnittet. 18 UiS_Hefte2_OK.indd :04:07

19 nivået i ulike deler av arbeidslivet. For dette formålet har vi satt grensene slik at de om lag 40 prosent av jobbene som har høyest indeksverdi på indeksen for krav til leseferdighet, anses som jobber med høye krav til leseferdighet. De laveste om lag 40 prosent på indeksen regnes som jobber med lave krav til leseverdighet, mens de 20 prosent i midten regnes som jobber med middels krav til leseferdighet. Tilsvarende er gjort for tallforståelse. 6 De høyeste kravene til bruk av leseferdigheter finner man i offentlig forvaltning, i undervisningssektoren og i finans, forsikring og annen privat tjenesteyting. Mye av arbeidet i disse næringene dreier seg om informasjonsbehandling og formidling og det er derfor ikke overraskende at disse har færrest arbeidstakere som møter lave krav. Andel sysselsatte år som har lave krav til bruk av leseferdigheter i jobben Bygg og anlegg Hotell og restaurant Primær Helse og sosial Transport og kommunikasjon Industri, olje, kraft Alle 45 Varehandel 40 Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting Undervisning Offentlig forvaltning På grunn av at indeksene er relativt enkle er det en del personer som har samme verdiskåre på indeksen. Av den grunn varierer den eksakte grensen for hva som skal regnes som henholdsvis høy, middels og lav verdi noe mellom indeksene, men er nær en fordeling. 19 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

20 Bygg og anlegg og hotell og restaurant har høyest andel som har relativt sett lave krav til bruk av leseferdigheter i jobben. Som ventet er det ganske nær sammenheng mellom hvilke næringer som ligger høyt i andelen arbeidstakere med dårlige leseferdigheter og i andelen jobber med lave krav til leseferdigheter. Det er også en sammenheng mellom kravene til bruk av tallforståelse og regneferdigheter i jobben og faktisk tallforståelse, men sammenhengen er mindre nær. Det finnes mange individer og en del næringer med høye krav til tallforståelse og lav faktisk tallforståelse, og omvendt. Andel sysselsatte år som har jobber med lave krav til tallforståelse, etter næring Helse og sosial 53 Offentlig forvaltning 48 Transport og kommunikasjon Alle Industri, olje, kraft Finans, forsikring og annen forr.messig tj.yting Hotell og restaurant Undervisning Varehandel Bygg og anlegg Primær Helse- og sosial og offentlig forvaltning har flest jobber med lave krav til tallforståelse, og primærnæringene, bygg- og anlegg og varehandel færrest. 20 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

21 Krav til leseferdighet i jobben har en klar direkte betydning for sannsynligheten for å ha gode leseferdigheter, uavhengig av kjønn, alder, utdanningsnivå og næringstilhørighet. 7 Dette gjelder både leseferdigheter i prosatekst og dokumenttekst. Med andre ord har de som har lesekrevende jobber vesentlig bedre leseferdigheter enn andre med samme utdanningsnivå. At krav til leseferdighet har en klar selvstendig betydning, uavhengig av utdanningsnivå, kan tolkes som et tegn på at leseferdigheter videreutvikles gjennom lesekrevende arbeid (Statistics Canada/OECD 2005). Helt sikkert er imidlertid ikke dette fordi det kan være at dyktige lesere rekrutteres inn i lesekrevende jobber framfor andre med samme utdanningsnivå. Det kan være variasjoner i leseferdighetene som har med utdanningstype og ikke med antall års utdanning å gjøre, i tillegg til at personer med lik utdanning kan ha utviklet individuelle forskjeller. Det interessante spørsmålet er om det er kravene til lesing i jobben i seg selv, som påvirker ferdighetene, eller om dyktige lesere rekrutteres inn i lesekrevende jobber framfor andre med samme utdanningsnivå. Spørsmålet lar seg ikke besvare av det foreliggende datamaterialet, men trolig er svaret begge deler. Trolig skjer det en bevisst rekruttering av individer og utdanningsgrupper med gode leseferdigheter til lesekrevende jobber, og trolig bidrar lesekrevende jobber også til å utvikle og vedlikeholde ferdigheter. Også når det gjelder tallforståelse, er det en sterk direkte sammenheng mellom jobbjobbkrav og ferdigheter. Krav til bruk av tall i jobben har stor direkte betydning for tallforståelsen, uavhengig av utdanningsnivå og andre forhold. Også her er det trolig en blanding av bevisst rekruttering og utvikling og vedlikehold av tallforståelsen gjennom bruk i jobben som gjør seg gjeldende. 7 Disse vurderingene er basert på en lineær regresjonsanalyse av samme type som er beskrevet i fotnote 1, men med krav til leseferdigheter inkludert som en ytterligere uavhengig variabel. 21 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

22 Kapittel 5 Står basisferdighetene i forhold til kravene i arbeidslivet? Det er en stor grad av internasjonal enighet om at en av kompetansepolitikkens viktigste oppgaver er å styrke kompetansen til de med lav basiskompetanse som kan være sårbare i arbeidsmarkedet (OECD 2005). Dette er også en bærende del av kompetansepolitikken i Norge på 90-tallet og etter tusenårsskiftet (UFD 2005, Nyen og Skule 2005). På kort sikt vil sårbarheten ved å ha svake basisferdigheter være størst hvis ferdighetene ikke står i forhold til kravene i jobben. Det er derfor interessant å se mer systematisk på forholdet mellom ferdigheter og krav til ferdigheter i jobben på individinivå. 5.1 Leseforståelse Sammenholder man krav til bruk av leseferdigheter i jobben med den enkeltes målte leseferdigheter, har, som ventet, flertallet et ferdighetsnivå som står i bra forhold til hvilke krav de møter i jobben. Om lag 42 prosent er i en situasjon med høye eller 22 UiS_Hefte2_OK.indd :04:08

23 middels krav og høye eller middels ferdigheter i prosatekst (nivå 3, 4 og 5). 25 prosent har svake leseferdigheter (nivå 1,2) i prosatekst, og kan være sårbare hvis det skjer omstillinger som øker kravene til ferdigheter i jobben eller tvinger dem til å skifte jobb, men har i øyeblikket ikke en jobb som stiller annet enn middels eller svake krav til leseferdighet, sammenlignet med gjennomsnittet i norsk arbeidsliv. Krav til bruk av leseferdigheter i jobben Faktiske leseferdigheter Høye Lave Høye Høye/middels krav og ferdigheter 42 % Kompetanseoverskudd 27 % Lave Kompetanseunderskudd (sårbarhet) 6 % Lave/middels krav og lave ferdigheter 25 % Når arbeidstakeren har store krav til bruk av leseferdigheter i jobben, men har lave ferdigheter, kan han/hun tenkes å ha dårligere ferdigheter enn det som er ønskelig for å utføre jobben. Et slikt mulig kompetanseunderskudd kan tenkes å være et problem for den enkelte både ift jobbutførelse og jobbtrygghet og for verdiskapingen i virksomheten. Ca. 6 prosent av alle sysselsatte i alderen år har lave leseferdigheter samtidig som jobben stiller klart høyere krav til bruk av ferdigheter enn gjennomsnittet. (Dette er en streng definisjon av kompetanseunderskudd. Noen med lave ferdigheter og middels krav kan også være i en problemsituasjon.) Når ferdighetene er høye, men kravene til å bruke dem er lave, har man en situasjon hvor arbeidstakeren ikke får brukt sin lesekompetanse i jobben. Det kan føre til at ferdighetene svekkes, og til at arbeidstakeren ikke vil forbli i jobben, men søker seg over til annet arbeid. 27 prosent av alle sysselsatte i alderen har høye leseferdigheter, men en jobb som stiller mindre krav til leseferdigheter enn gjennomsnittet. Også hvis man ser på leseferdigheter i dokumenttekst i forhold til krav er fordelingen i de fire gruppene omtrent den samme. Man må tolke tallene i dette kapittelet med stor forsiktighet. Hvordan man måler krav til leseferdighet kan diskuteres, både når det gjelder spørsmålsformuleringer, og hvordan man konstruerer indekser for å måle det. Krav til bruk av leseferdigheter er 23 UiS_Hefte2_OK.indd :04:09

24 her målt på basis av den enkeltes vurdering av hvor hyppig man deltar i ulike leseaktiviteter, jf. spørreskjema. Jo flere typer leseaktiviteter man trenger å delta i i jobben, desto høyere skåre på kravindeksvariabelen, alt annet likt. Selv om man bare deltar i én leseaktivitet i jobben, kan den alene stille store krav til leseferdighet, mens andre kan delta i mange, men mer overfladiske leseaktiviteter. Riktig nok gir høy hyppighet for en type leseaktivitet en ekstra skåre på indeksen for lesekrav, men hyppighet er i seg selv ikke annet enn et indirekte mål på styrken i kravene til leseferdigheter i jobben. Det må også understrekes at kravene her betegnes som lave/høye i forhold til hva som er gjennomsnitt for norsk arbeidsliv. Det gjennomsnittlige kravet til leseferdigheter i jobben ligger høyt i Norge. Selv jobber med relativt sett lave krav til ferdigheter, krever derfor et visst nivå på ferdighetene. Grensene for inndeling i fire kategorier, slik som over, er satt bevisst slik at de ikke skal overdrive problemene med mismatch i leseferdigheter i forhold til lesekrav i jobben. For å bli definert som tilhørende den sårbare gruppen med kompetanseunderskudd, må man stå overfor lesekrav klart over gjennomsnittet samtidig som man har leseferdigheter klart under gjennomsnittet. Man skulle tro at den enkelte ville merke det selv dersom leseferdighetene i norsk ikke strakk til for å gjøre jobben ordentlig. Det er likevel bare et svært lite mindretall (4 prosent) av den gruppen som har svake leseferdigheter og høye krav til lesing i jobben, som på et direkte spørsmål i ALL svarer at de ikke har leseferdigheter til å gjøre jobben sin på en god måte. Selv om dette spørsmålet i seg selv har sine metodiske svakheter, gir det også grunn til å ta noen forbehold om validiteten av den typen mål som benyttes i dette kapittelet og i den internasjonale rapporten fra ALL (Statistics Canada/OECD 2005). 8 De kan likevel være interessante for å se på forskjeller i ulike deler av arbeidslivet. Med den konservative/strenge definisjonen av kompetanseunderskudd som er lagt til grunn, er det ingen av næringene som har dramatisk høye andeler arbeidstakere med svake leseferdigheter i forhold til kravene. Arbeidstakere som har svake leseferdigheter (nivå 1 og 2), men likevel møter høye krav til bruk av leseferdigheter i jobben, er overrepresentert i varehandelen (10 prosent) og i noen grad i transport 8 Den internasjonale rapporten tar utgangspunkt i de samme spørsmålsformuleringene for å beregne samlemål for krav til ferdigheter i jobben, men indekskonstruksjonen og inndelingen av grupper er forskjellige. På basis av data fra alle deltakende land, finner også forfatterne av den internasjonale rapporten en klar sammenheng mellom krav til bruk av ferdigheter og faktiske ferdigheter. De har høyere tall for andelen av arbeidsstyrken som har kompetanseunderskudd enn det som legges fram i denne rapporten. Det skyldes at vi har lagt inn en større sikkerhetsmargin for å definere en kombinasjon og ferdighetskrav og faktiske ferdigheter som kompetanseunderskudd. Den internasjonale undersøkelsen viser at Norge er blant landene i undersøkelsen som har færrest arbeidstakere i gruppen med kompetanseunderskudd. 24 UiS_Hefte2_OK.indd :04:09

25 og kommunikasjon (8 prosent). For øvrig er de ganske likelig fordelt i ulike næringer, unntatt i undervisning hvor kun 3 prosent er i den situasjonen. Tabell 5.1: Andel av arbeidstakerne innen hver næring som har ulike kombinasjoner av krav til leseferdigheter i jobben og faktiske leseferdigheter. Prosent. Høye/middels krav og ferdigheter Lave/middels krav og lave ferdigheter Kompetanseunderskudd (høye krav, lave ferdigheter) Kompetanseoverskudd (lave krav, høye ferdigheter) Primær Industri, olje/kraft Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finans, forsikring og annen forr.mess. tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosialt Arbeidslivet som helhet Typiske high skill -næringer i Norge når det gjelder leseferdighet, er undervisningssektoren og finans, forsikring og annen privat tjenesteyting. I disse næringene er rundt seks av ti arbeidstakere i jobber hvor de får brukt sine gode leseferdigheter. De nærmeste man kommer en low skill -næring når det gjelder leseferdighet i Norge er bygg og anlegg, men selv her har en fjerdedel jobber hvor de får brukt sine gode leseferdigheter. De som har svake leseferdigheter, men møter høye krav til leseferdigheter i jobben, har en høyere gjennomsnittsalder enn sysselsatte for øvrig. De har også et ganske høyt utdanningsnivå, vesentlig høyere enn de som er i lave krav/lave ferdigheter -segmentet i arbeidslivet, men lavere enn de som har gode leseferdigheter og er i jobber med høye krav til leseferdighetene. De som har svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben, har også oftere lederansvar enn andre grupper. Lederansvaret bidrar til å øke kravene til leseferdighet i jobben, men det er bemerkelsesverdig at gruppen 25 UiS_Hefte2_OK.indd :04:09