Digitale skillelinjer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale skillelinjer"

Transkript

1 Digitale skillelinjer Christin Tønseth, Liv Finbak, Wenche M. Rønning og Astrid M. Sølvberg NTNU ViLL Digitale skillelinjer Voksnes bruk av PC og Internett UiS_ALL_Hefte3.indd 1 Lesesenteret :01:39

2 ISBN UiS_ALL_Hefte3.indd :01:39

3 Christin Tønseth, Liv Finbak, Wenche M. Rønning og Astrid M. Sølvberg NTNU ViLL Digitale skillelinjer Voksnes bruk av PC og Internett UiS_ALL_Hefte3.indd :01:39

4 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:39

5 Forord Denne monografien inngår i en serie av norske del-rapporter som tar utgangspunkt i den internasjonale kartleggingen av voksnes lese- og mestringskompetanse ALL (Adult Literacy and Life Skills). ALL er en oppfølging og en videreføring av IALS (International Adult Literacy Survey) som ble gjennomført i 21 land i perioden Norge var ett av de 6 landene som deltok i den første runden av ALL. Den internasjonale rapporten fra prosjektet ble presentert i mai 2005, og i september samme år forelå den norske samlerapporten Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen. 6 nye land gjennomfører nå ALL2, og resultatene fra disse landene ventes å foreligge i I Norge har mer enn 7000 personer i aldersgruppen år vært deltakere i pilot- og hovedundersøkelsen i ALL. Nærmere 400 medarbeidere har vært engasjert av Statistisk sentralbyrå for å få gjennomført intervjuarbeidet og den videre bearbeidingen av den omfattende datamengden som er samlet inn. Kunnskapsdepartementet har vært oppdragsgiver for den norske delen av ALL. Hensikten med monografiserien er å få presentert et bredere og mer detaljert bilde av lese- og mestringskompetansen i den norske voksenbefolkningen enn det som var siktemålet med den nasjonale rapporten fra prosjektet. Ulike forskningsmiljøer har sagt seg villige til å bidra til denne videre bearbeidingen av dataene fra prosjektet. I denne rapporten har fire forskere fra Forskninigsenheten Voksne i Livslang Læring ved NTNU sett nærmere på sammenhengen mellom resultatene på ALL og informantenes bruk av internett og PC. Lesesenteret, UiS April 2006 Egil Gabrielsen Norsk prosjektleder UiS_ALL_Hefte3.indd :01:39

6 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:39

7 Innhold Sammendrag 10 1 Innledning Tema for rapporten Om ALL-undersøkelsen Rapportens oppbygging 15 2 IKT som grunnleggende ferdighet? Mange muligheter og nye utfordringer PC og Internett voksnes tilgang og bruk 18 3 Variabler og analyser Bakgrunnsvariabler Ferdigheter IKT - bruk og nytte Opplevd nytteverdi av PC Variasjon og intensitet i bruk av Internett Bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett Statistiske analyser Faktoranalyse Regresjonsanalyser Vekting og signifikans 25 4 Tilgang til og bruk av PC Bruk av PC i Norge Tilgang til PC og Internett hjemme Ikke-brukerne Brukere og ikke-brukere av PC og deres ferdigheter Oppsummering 32 5 Opplevelse av teknologiens nytteverdi Nytteverdi som holdningskomponent Bakgrunnsvariabler og opplevd nytteverdi Basisferdigheter og opplevd nytteverdi Oppsummering 38 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:40

8 6 Aktiviteter på Internett Intensitet i bruk av Internett Bakgrunnsvariabler og bruk av Internett Sammenhengen mellom bruk av Internett og basisferdigheter Ulike bruksområder på Internett Basisferdigheter, opplevd nytteverdi og bruk av Internett til ulike aktiviteter Bruk av Internett til praktisk informasjon Bruk av Internett til spill og kommunikasjon Bruk av Internett til nytteoppgaver Oppsummering 52 7 Bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett PC-bruk og frekvens Bruksfrekvens og ferdigheter Oppsummering 59 8 Digitale skiller ferdigheter og opplevd nytte Brukere og ikke-brukere et klart budskap Holdning til å bruke PC Bruk av Internett Konklusjon 64 Vedlegg 66 Referanser 69 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:40

9 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:40

10 Sammendrag I denne rapporten har vi sett nærmere på den voksne, norske befolkningens IKT-bruk (PC og Internett), og rettet oppmerksomheten både mot hva man bruker PC til, hvor ofte man bruker PC og den opplevde nytteverdien av PC. Det spesielle med ALLundersøkelsen (Adult Literacy and Life Skills) er at det har vært mulig å se IKT-bruk i sammenheng med både bakgrunnsvariabler og sentrale ferdigheter som lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. For å avdekke mulige mønstre og skillelinjer i befolkningens bruk av IKT, har vi blant annet brukt analysemetoden regresjon, som gjør det mulig å se alle variablene i sammenheng. I tråd med andre undersøkelser viser de norske resultatene fra ALL at tilgangen til PC og Internett er meget høy i Norge. Det var bare 7 % av utvalget som ikke hadde brukt PC en eller annen gang i livet. Hele 86 % av de som hadde brukt PC hadde tilgang til PC hjemme, og 85 % av disse hadde tilgang til Internett hjemmefra. Det var verken store kjønnsforskjeller eller aldersforskjeller når det gjaldt tilgang til PC og Internett hjemme. En større andel av de som hadde høy utdanning hadde tilgang til PC og Internett hjemme, sammenlignet med de som hadde lav utdanning. Vi fant ellers at pensjonistene var den gruppen som hadde dårligst tilgang til PC hjemme. Vi har også sett nærmere på hva som kjennetegner ikke-brukere, sammenlignet med brukere av PC, og fant for det første at ikke-brukere var eldre og hadde lavere inntekt enn brukere av PC. I tillegg fant vi at ikke-brukere av PC hadde vesentlig lavere ferdigheter enn brukerne i lesing, tallforståelse og problemløsning. Et poeng i undersøkelsen har vært å undersøke om respondentene opplevde at PC hadde nytteverdi for dem. Opplevd nytteverdi av PC vil være et uttrykk for en holdning til teknologien, som igjen kan gi en indikasjon både på bruksmønster og brukshyppighet. Isolert sett fant vi en positiv sammenheng mellom basisferdighetene lesing, tallforståelse og problemløsning og opplevd nytte av PC. Dette bildet endret seg imidlertid når vi innførte bakgrunnsvariablene, og i tillegg så alle variablene i sammenheng gjennom regresjonsanalyser. Vi fant da at alder og utdanning hadde sterkest sammenheng med opplevd nytte av PC. Ingen av de andre variablene, heller ikke ferdighetene som var målt, var egnet til å forklare opplevd nytteverdi av PC. 10 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:40

11 De fleste som har tilgang til PC har også tilgang til Internett. Vi undersøkte hvilke grupper som brukte Internett ofte, og fant til dels store variasjoner mellom gruppene. Det var menn, de i de yngste alderskategoriene og de med høyest utdanning som var de høyfrekvente brukerne av Internett. Det var bare svake sammenhenger mellom ferdighetsnivå og Internettbruk. Analyser av alle variablene i sammenheng viste at det likevel var holdningsvariabelen opplevd nytteverdi som ga de største utslagene på bruk av Internett. I analysene har vi også operert med tre ulike bruksområder for Internett: (i) søk etter praktisk informasjon, (ii) spill og kommunikasjon og (iii) nytterelaterte oppgaver. Vi fant at flest nordmenn brukte Internett til å innhente praktisk informasjon, mens brukskategorien spill og kommunikasjon var den nest hyppigste aktiviteten. Brukskategorien nytteoppgaver var den tredje hyppigste aktiviteten på Internett totalt sett. Vi har også sett på hvor ofte man bruker PC til andre aktiviteter enn Internett-bruk, og har spesielt sammenlignet de to gruppene som oppgir at de bruker PC ofte og sjelden. Ved å se på variablene hver for seg, fant vi tradisjonelle forskjeller der de unge brukte PC oftere enn de eldre, de med høy utdanning brukte PC oftere enn de med lav utdanning, yrkesaktive og studenter brukte PC oftere enn de som ikke var yrkesaktive, og de med et høy inntektsnivå brukte PC oftere enn de med et lavt inntektsnivå. Blant de som brukte PC sjelden var det flere med svake ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning, sammenlignet med de som brukte PC ofte. Ved å se alle variablene i sammenheng fikk vi likevel et mer nyansert bilde, der betydningen av ferdigheter sank, mens opplevd nytte av å bruke PC var den variabelen som slo sterkest ut i forhold til å forklare bruk av PC. I alt tre forhold gjør denne undersøkelsen spesiell sammenlignet med andre undersøkelser. For det første har vi gjennom ALL fått tilgang til data som har gjort det mulig å se bruk av IKT i sammenheng med ferdighetsnivået til respondentene på sentrale ferdighetsområder som lesing, tallforståelse og problemløsning. For det andre har vi valgt en analysemetode, regresjon, som har gjort det mulig å se alle variablene 11 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:40

12 vi har valgt å belyse, i sammenheng. Gjennom dette kunne vi kontrollere for variablenes påvirkning på hverandre. For det tredje inkluderte vi holdningsvariabelen opplevd nytteverdi i analysene. Det var når denne ble inkludert, det tradisjonelle bildet for bruk av IKT endret seg. Samlet fant vi at basisferdigheter, sett separat, hadde en positiv, men svak betydning for tilgang til og bruk av IKT. Ferdigheter hadde også, fremdeles sett separat, betydning for hva man brukte IKT til, her konkretisert gjennom bruk av PC til Internett og til ulike andre oppgaver. Ved å se variablene i sammenheng, slik vi gjorde i våre analyser, endret imidlertid det tradisjonelle bildet seg drastisk. Her fant vi at graden av opplevd nytteverdi av PC spilte en sentral rolle for bruken, mens ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning kun spilte en svært liten rolle. Dette er gledelige resultater, blant annet fordi et svakt utdanningsnivå eller leseog skrivevansker ikke nødvendigvis representerer en uoverkommelig hindring for å lære seg teknologien og ta den i bruk. Det kan trolig mer være snakk om å bidra til å gi mestringsopplevelser og forebygge eller bygge ned vegring. Det er derfor høyst sannsynlig at det vil være mulig å endre de lavfrekvente brukernes holdninger til bruk av PC og Internett gjennom konkrete tiltak som systematisk kan gi alle grupper av lavfrekvente brukere positive, og gjerne nyttemotiverte opplevelser av å bruke PC og Internett. På denne måten vil flere bli i stand til å fungere i et digitalisert samfunn som vårt, og derved unngå marginalisering. 12 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:41

13 13 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:41

14 Kapittel 1 Innledning 1.1 Tema for rapporten Denne rapporten handler om hvordan og hvor mye den norske befolkningen bruker IKT. Grunnlagsmaterialet er data fra ALL-undersøkelsen. Bruk av IKT blir vurdert i forhold til bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og status i forhold til arbeidslivet (beskjeftigelse). Respondentenes opplevelse av teknologiens nytteverdi, og spesielt bruk av PC, er også sentralt. Vi trekker også inn de tre hovedkategoriene av ferdigheter som er sentrale i ALL-undersøkelsen, for å se om disse kan predikere bruksmønster og hyppighet i forhold til bruk av IKT. Ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning blir på denne måten analysert og sett i sammenheng med bruk av IKT. Begrepene IKT, PC og Internett benyttes om hverandre i denne rapporten. Når vi bruker begrepet PC er det den fysiske datamaskinen vi refererer til. Internett er det elektroniske nettverket som benyttes for å kommunisere med omverdenen; for å søke og dele kunnskap med andre. I denne sammenhengen vil IKT være en samlebetegnelse for kjennskap til, og bruk av PC og Internett. 14 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:41

15 1.2 Om ALL-undersøkelsen ALL-undersøkelsen er en omfattende survey-undersøkelse der man blant annet har vært opptatt av å kartlegge ulike basisferdigheter som lesing, tallforståelse og problemløsning i den voksne befolkningen. De norske resultatene fra ALL-undersøkelsen (Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm 2005) tyder på at det er en sammenheng mellom ferdighetsområder og noen bakgrunnsvariabler. Generelt er leseferdigheter og tallforståelse å betrakte som gode, eller meget gode i 2/3 av befolkningen. Når det gjelder ferdigheter i problemløsning, er de svakere, og kun 1/3 har gode, eller meget gode ferdigheter på dette området. Resultatene fra den norske delen av ALL-undersøkelsen viser klare sammenhenger mellom ferdigheter og en rekke bakgrunnsvariabler. Når det gjelder kjønn, har kvinner bedre leseferdigheter enn menn i lesing av prosa, mens forholdet er omvendt for lesing av dokument. Menn har bedre ferdigheter i tall-forståelse enn kvinner. Det er ikke forskjeller i problemløsningsferdighetene til kvinner og menn. For alle ferdigheter finner man ellers et klart mønster der yngre har noe bedre ferdigheter enn eldre, de med høy utdanning har bedre ferdigheter enn de med lav utdanning og de som er i arbeid har bedre ferdigheter på alle de målte områdene enn de som ikke er i arbeid. I tillegg fant Finbak og Engesbak (2006) at den delen av voksenbefolkningen som har deltatt på voksenopplæringstilbud, skårer klart bedre på alle ferdighetsområdene enn de som ikke har deltatt. Grunnleggende lese- og skriveferdigheter er en forutsetning for å kunne fungere godt i samfunns- og hverdagsliv. I vår digitaliserte verden vil trolig de samme forutsetningene gjelde for kunnskaper og ferdigheter i IKT. Analyser av data fra ALL-undersøkelsen kan gi økt innsikt i forholdet mellom basisferdigheter, bakgrunnsvariabler og bruk av IKT i den voksne befolkning. 1.3 Rapportens oppbygging Rapporten inneholder 8 kapitler. I kapittel 2 ser vi nærmere på den rolle og betydning som IKT har i samfunnsutviklingen, herunder de økende krav om tilgang til IKT og 15 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:41

16 kompetanse på dette området. I kapittel 3 gir vi en beskrivelse av variablene som er undersøkt. Kapittelet inneholder også en beskrivelse av de statistiske analysene som er benyttet. Kapittel 4 er det første av i alt fire resultatkapitler. Her presenteres resultater som gjelder tilgang til og bruk av PC og Internett i Norge. Deretter (kapittel 5) presenteres resultater knyttet til opplevelse av nytteverdi når det gjelder bruk av PC. Dette blir sett i sammenheng med bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og beskjeftigelse, samt respondentenes ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning. I kapittel 6 ser vi nærmere på variasjon og intensitet når det gjelder bruk av Internett. Dette analyseres også i forhold til de nevnte bakgrunnsvariabler og ferdigheter. I kapittel 7 går vi nærmere inn på respondentenes bruk av PC. Vi undersøker blant annet i hvor stor grad opplevd nytteverdi, som et aspekt ved folks holdninger til IKT, ser ut til å spille inn i forhold til faktisk bruk av PC. I det siste kapitlet (kapittel 8) oppsummeres og kommenteres resultatene nærmere. 16 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:41

17 Kapittel 2 IKT som grunnleggende ferdighet? 2.1 Mange muligheter og nye utfordringer Den teknologiske utviklingen har gitt oss mange nye muligheter, samtidig som den også har skapt nye utfordringer. Det moderne samfunnet krever i økende grad at den enkelte borger har tilgang til og mestrer PC og Internett. Utviklingen innenfor IKT skjer imidlertid så raskt at det kan synes pretensiøst å forvente at alle skal henge med på den. Det å kunne beherske IKT blir nå betegnet som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det å lese og skrive. Begrepet eborgerskap brukes for å synliggjøre denne grunnleggende ferdighetens betydning for samfunnsdeltagelse og hverdagsmestring, som fullverdige deltagere i dagens digitale samfunn. Dette understreker de antagelser som ligger til grunn for ALL-undersøkelsen: at IKT-ferdigheter etter hvert blir sidestilt med andre grunnleggende ferdigheter som trengs for å være en aktiv deltager i samfunnsliv og arbeidsliv (OECD 2002). Betydningen av mestring og tilgang til PC og Internett omfatter mange forhold. Det handler om å møte arbeidslivets krav til omstilling, utvikling og kompetanse (Cedefop 17 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:42

18 rapporten fra 2000, se ITU 2003, s. 8). Det handler også om å kunne benytte seg av utdannings- og læringstilbud, som i økende grad tilrettelegges for gruppen voksne i form av fleksible studier, hvor tilgang til PC og Internett er en forutsetning for deltagelse (Haugaløkken og Hernes 2002; Grepperud, Rønning og Støkken 2004, 2006). Sist, men ikke minst handler det også om en generell livs- og hverdagsmestring, som for eksempel å kunne benytte ulike elektroniske tjenester (betale regninger, bestille kinobilletter, reiser, finne matoppskrifter, sende selvangivelse, sende e-post osv.) og kontrollere, hjelpe eller i det minste forstå egne barns PC-bruk (UFD 2004). De ovennevnte forhold inngår i det vi gjerne forstår som digital kompetanse. Det er imidlertid noe uklart hva som egentlig ligger i dette begrepet. Men det er enighet om at både enkle og mer avanserte ferdigheter inngår i begrepet. Ifølge departementets definisjon består digital kompetanse av minst to elementer. Det ene gjelder IKT som grunnleggende ferdighet (på linje med basisferdigheter som å lese, skrive og regne). Det andre gjelder mer avanserte ferdigheter som kritisk og kreativ bruk av IKT (Lowe and McAuley 2000; Nilsen 2003; Synnevåg 2004; UFD 2004). Det å beherske IKT må derved ansees som en sentral ferdighet det er viktig å mestre. Fra utdanningspolitisk hold er dette ved flere anledninger omtalt som den 4. basiskompetanse (UFD 2004). Myndighetene har med andre ord en viktig oppgave i forhold til å legge til rette for at folk flest kan møte de digitale utfordringene og utnytte de muligheter som bruk av IKT gir. Implikasjonene av ikke å mestre IKT øker faren for å bli marginalisert i forhold til deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. Det er derfor et sentralt utdannings- og fordelingspolitisk mål å utarbeide tiltak som kan redusere faren for marginalisering. Dette fordrer at man har tilstrekkelig kunnskap om, og et nyansert bilde av, hvilke variabler som virker inn på og eventuelt predikerer bruk av IKT. Det er med andre ord nødvendig å øke kunnskapen om hvilke skillelinjer som faktisk eksisterer mellom aktive brukere og ikke-brukere av IKT. 2.2 PC og Internett voksnes tilgang og bruk Nordmenns bruk av PC har totalt sett økt kraftig i tiårsperioden fra 1994 til 2004, fra 16 til 42 % blant menn og fra 6 til 30 % blant kvinner. Selve tilgangen synes ikke å være skjevfordelt i forhold til kjønn (Kristiansen 2004), men over tid ser vi et stabilt mønster ved at menn bruker mer tid ved PC-en enn kvinner (Vaage 2004). 18 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:42

19 En undersøkelse fra SSB i 2005 om bruk av IKT i husholdningene viser at familier med barn og familier med høy inntekt i størst grad har tilgang til PC og Internett. Yngre personer med høy utdanning har i større grad tilgang til IKT enn eldre og personer med lav utdanning. Også skillelinjene når det gjelder inntekt er relativt store. Mens 63 % av husholdningene med en samlet bruttoinntekt på over kroner hadde bredbåndstilknytning, var andelen for husholdninger med inntekter under kroner kun 30 %. Tilsvarende tall for PC var henholdsvis 97 og 48 % (SSB 2005b). Man regner vanligvis 1969 for å være Internetts fødselsår, selv om begrepet Internett først ble tatt i bruk i Word Wide Web (WWW) ble introdusert i 1991, og gjorde det mulig å publisere informasjon på nettet (Sherman 1997). Siden har det vært en kraftig økning i tilgang og bruk av Internett blant nordmenn. Mens 11 % hadde tilgang til Internett hjemme i mars 1997, hadde 82 % slik tilgang i Internettbruken økte i perioden fra 1994 til 2004 fra 10 % til 51 % blant menn og fra 3 % til 38 % blant kvinner (SSB 2005a). De fleste av de som har tilgang til PC har samtidig også tilgang til Internett. Tilgangen til Internett følger derfor samme mønster som tilgangen til PC. Tall fra Norsk Gallup 2005 viser at 83 % av de spurte over 13 år hadde tilgang til Internett. Andelen er relativt høy i forhold til andre land som er representert i ALL-undersøkelsen. Mens 96 % av de unge mellom 13 og 19 år har Internett-tilgang, gjelder dette for 50 % av de over 60 år (Norsk Gallup Institutt 2005). Likevel er det i denne eldste aldersgruppen at den prosentvise økningen i tilgang har vært størst fra 2000 til 2005 (SSB 2005a). Tilgangen til Internett er størst blant de som har universitets- og høyskoleutdanning (90 %), mens den er lavest blant de som kun har grunnskole (69 %). Det er en noe større andel kvinner enn menn som ikke har tilgang til Internett (28 og 17 %). Vi vet altså gjennom tidligere undersøkelser en del om tilgang til PC og Internett, hvem som bruker PC og Internett og hvor hyppig ulike grupper benytter seg av det. Vi vet derimot mindre om hva voksne bruker PC og Internett til og hvorvidt det er samsvar mellom basisferdigheter som lesing, tallforståelse og problemløsning, bruk av PC og opplevelse av teknologiens nytteverdi. 19 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:42

20 I ALL-undersøkelsen er en rekke sentrale bakgrunnsvariabler inkludert for å kunne belyse slike forhold. I tillegg er tre ferdighetsmål introdusert som mulige forklaringsvariabler i forhold til deltakelse i utdanningsløp av lengre eller kortere varighet. I den foreliggende delen av ALL-undersøkelsen vil vi benytte de angitte variablene for å få et mer nyansert bilde av IKT-bruk i befolkningen. Våre analyser begrenser seg følgelig til disse variablene. Det kan være andre variabler enn de som inngår i dette materialet som forklarer IKT-bruk. En analyse av disse forhold ligger utenfor denne undersøkelsen. 20 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:42

21 Kapittel 3 Variabler og analyser Statistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for datainnsamlingen i den norske delen av ALL-undersøkelsen. I alt fikk et representativt utvalg på 5411 personer hjemmebesøk av spesielt trenede intervjuere. Ett av målene med ALL-undersøkelsen var å belyse sammenhenger mellom ferdigheter og ulike bakgrunnsvariabler. I denne rapporten tar vi for oss de samme variablene og fokuserer spesielt på deres eventuelle betydning for bruk av IKT i den voksne befolkningen. 3.1 Bakgrunnsvariabler Respondentene skulle først svare på et forholdsvis omfattende intervju som ga bakgrunnsinformasjon på en rekke områder. I denne rapporten har vi inkludert følgende bakgrunnsvariabler: Kjønn Alder Utdanningsnivå 21 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:42

22 Beskjeftigelse 1 Inntekt 3.2 Ferdigheter De som deltok i ALL-undersøkelsen ble testet i ferdigheter på fire områder: lesing (prosa og dokument), tallforståelse (numeracy) og problemløsning. For hvert av de fire ferdighetsområdene som ble målt, ble den enkeltes ferdigheter notert på en skala fra 0 til 500. Disse skårene ble senere omgjort til en nivådelt skala, der skalaene for lesing og tallforståelse består av fem ferdighetsnivå, mens problemløsningsskalaen består av fire nivå. For alle skalaene viser nivå 1 de svakeste ferdighetene, mens nivå 4/5 viser meget gode ferdigheter. 3.3 IKT - bruk og nytte Intervjuet inneholdt en rekke spørsmål omkring holdninger til og bruk av IKT. Respondentene ble bedt om å ta stilling til ulike typer utsagn som i skjemaet var gruppert i tre områder som vi har kalt: (i) opplevd nytteverdi av PC, (ii) variasjon og intensitet i bruk av Internett, og (iii) intensitet i bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett. Dette gjorde det naturlig å velge faktoranalyse i framstillingen av resultatene. Faktoranalyser vil bli beskrevet nærmere senere i dette kapitlet Opplevd nytteverdi av PC Opplevd nytteverdi av PC ble kartlagt ved hjelp av 5 spørsmål (utsagn). Respondentene ble bedt om å angi på en 4-delt skala hvor enige de var i en rekke utsagn ( svært enig, enig, uenig og svært uenig ). En eksplorerende faktoranalyse av variablene som omhandlet opplevelse av nytteverdi av PC ga en faktor. En nærmere beskrivelse av ordlyden på spørsmålene og faktorladningene er vist i vedlegg 1. 1 Beskjeftigelse handler om forhold til arbeidslivet. Følgende kategorier er inkludert: i) ansatt eller selvstendig næringsdrivende, ii) ikke i jobb/jobbsøker, iii) pensjonert, iv) student, v) hjemmeværende, vi) annet. Variabelen er brukt i krysstabellene, men siden den er en kategorivariabel, er den ikke benyttet i regresjonsanalysene. 22 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:43

23 Det ble først laget en sumvariabel som inkluderer alle variablene (Cronbach s alpha 2 = 0.86). Variabelen er i analysene kalt opplevd nytteverdi og ble brukt i regresjonsanalyser. Denne sumvariabelen ble også brukt for å lage en ny variabel som viste henholdsvis lav, middels og høy nytteverdi av å bruke datamaskin (PC). Denne variabelen ble brukt for å analysere opplevd nytteverdi i forhold til bakgrunnsvariablene. I analyser av forholdet mellom basisferdigheter og opplevd nytteverdi av PC ble de med lav og høy nytteverdi valgt ut Variasjon og intensitet i bruk av Internett Variasjon og intensitet i bruk av Internett ble kartlagt ved hjelp av 13 spørsmål (utsagn). Respondentene ble bedt om å angi hvor ofte de bruker Internett på en 4-delt skala ( daglig, noen ganger i uka, noen ganger i måneden og aldri ). I eksplorerende faktoranalyse med principal component anlysis som ekstraksjonsmetode, fikk variablene lade fritt på faktorer med egenverdier over 1.0. Dette ga 3 faktorer. En nærmere beskrivelse av ordlyden på spørsmålene, de tre faktorene og faktorladningene er vist i vedlegg 2. En faktor ble identifisert som praktisk informasjon (Cronbach s alpha = 0.74). De to andre ble identifisert som spill og kommunikasjon (Cronbach s alpha = 0.70) og nytteoppgaver (Cronbach s alpha = 0.32). Alfa-verdiene er tilfredsstillende for de to førstnevnte faktorene, noe som indikerer rimelig god indre konsistens mellom variablene som inngår. Den tredje faktoren har imidlertid lav verdi. Med utgangspunkt i resultatene av faktoranalysen ble likevel den sistnevnte faktoren benyttet i de videre analysene. Det ble først laget en sumvariabel som inkluderer alle variablene, dvs. alle typer aktiviteter på Internett (Cronbach s alpha = 0.80). Variabelen er i analysene kalt bruk av Internett og ble brukt i regresjonsanalysene (tabell 6.2). Denne sumvariabelen ble også brukt for å lage en ny variabel som viste bruk av Internett i kategoriene sjelden av og til og ofte. Den ble også brukt for å 2 Cronbach s alpha viser indre konsistens mellom spørsmålene innenfor hver faktor. Cronbach s alpha har verdier mellom 0 og UiS_ALL_Hefte3.indd :01:43

24 analysere hyppighet i bruk av Internett i forhold til bakgrunnsvariablene. I analyser av forholdet mellom basisferdigheter og Internettbruk ble de i kategoriene sjelden og ofte valgt ut. Variasjon og bruk av Internett presenteres i de videre analysene som fire variabler: (i) sumvariabelen bruk av Internett, (ii) faktoren praktisk informasjon, (iii) faktoren spill og kommunikasjon, og (iv) faktoren nytteoppgaver Bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett I alt 8 spørsmål (utsagn) i intervjuet kartlegger bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett. Respondentene ble bedt om å angi hvor ofte de benyttet PC til å jobbe med tekst, regnskap, grafikk, programmering, tidsplanlegging, til å lese informasjon fra CD-rom eller DVD eller spille spill. Aktivitetene ble angitt på en 4-delt skala med kategoriene daglig, noen ganger i uka, noen ganger i måneden og aldri. Faktoranalysen ga én faktor. Variabelen er i analysene kalt bruk av PC (Cronbach s alpha = 0.79) og ble brukt i regresjonsanalysene. En nærmere beskrivelse av ordlyden på spørsmålene og faktorladningene er vist i vedlegg 3. Denne sumvariabelen ble også brukt for å lage en ny variabel som viste henholdsvis bruk av PC i kategoriene sjelden, av og til og ofte. Denne variabelen ble brukt for å analysere bruk av PC i forhold til bakgrunnsvariablene (tabell 7.1). I analyser av forholdet mellom basisferdigheter og bruk av PC er det de som sjelden og ofte bruker PC som er valgt ut (figur 7.1). 3.4 Statistiske analyser Datamaterialet ble analysert ved hjelp av programpakken SPSS Både frekvensfordelinger, krysstabeller, eksplorerende faktoranalyser, bivariat korrelasjon og regresjonsanalyser ble benyttet i analysene. 24 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:43

25 3.4.1 Faktoranalyse Faktoranalyse er en samlebetegnelse for ulike multivariate statistiske metoder som går ut på å analysere avhengighetsforholdet mellom variabler, for deretter å forklare deres felles underliggende dimensjoner (faktorer). Faktoranalyser er med andre ord et arbeidsverktøy vi bruker for å redusere datamengden vår. Påstander (variabler) som plasserer seg i (lader til) samme faktor, er forskjellige uttrykk for en felles underliggende egenskap eller dimensjon. Denne underliggende egenskapen eller dimensjonen brukes til å gi faktoren navn Regresjonsanalyser Lineær bivariat og multivariat regresjonsanalyse ble benyttet for å analysere sammenhenger mellom respondentenes bruk av IKT, ulike basisferdigheter, bakgrunnsvariabler og opplevd nytteverdi av å bruke PC. I analysene viser vi til den standardiserte regresjonskoeffisienten Beta (ß), som blir målt i antall standardavvik. I tillegg benytter vi R 2 som viser totalt forklart varians. I en lineær regresjon er fortolkningen av den standardiserte regresjonskoeffisienten (Beta, ß) relativt enkel: er den større enn null, blir sammenhengen positiv. Er den mindre enn null, blir den negativ. Jo større negativ eller positiv verdi Beta har, jo større er sammenhengen mellom variablene. Beta-verdien beskriver altså styrken på sammenhengen og den relative betydning som de uavhengige variablene har på den avhengige. Mens Beta viser sammenhengen for hver av variablene, viser R 2 andelen av variasjonen som blir forklart av hele modellen. Er for eksempel R , betyr dette at modellen og variablene som inngår i den, forklarer 22 % av fenomenet som studeres, men det betyr samtidig at 78 % av forklaringen ligger utenfor modellen Vekting og signifikans Alle statistiske analyser i denne rapporten er gjennomført på vektede data. Bakgrunnen for dette er de internasjonale retningslinjene knyttet til ALLundersøkelsen. Populasjonsvekten som er benyttet tar hensyn til stratifisering, 25 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:43

26 disproporsjonal trekking, etterstratifisering og frafalls-justering. For ALL summerer utvalgsvekten seg opp til Norges populasjon i alderen år. Alle resultatene som videre presenteres bygger på de vektede dataene. Vektede data gjør at utvalget i analysene blir svært stort. Dette fører til at de fleste analyser vil gi resultater som er statistisk signifikante. Vi har derfor valgt å gjennomføre all statistisk signifikanstesting på det uvektede datamaterialet (N=5 411). I våre analyser har vi benyttet et signifikansnivå på 5 % (p < 0,05 to-halet). Resultater som ikke er statistisk signifikante på 5 % -nivå i de uvektede analysene har vi merket med ns (ikke signifikant). Statistisk signifikante resultater er ikke merket i tabellene. 26 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:43

27 Kapittel 4 Tilgang til og bruk av PC En forutsetning for å kunne gjøre seg nytte av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er at man har tilgang til teknologien. Flere forhold vil imidlertid ha betydning for tilgangen. Tidligere undersøkelser og den internasjonale rapporten fra ALL (OECD 2001, Statistics Canada og OECD 2005) påpeker inntekt som en slik nøkkelvariabel. Dette gir nordmenn og innbyggere i andre velstående land med relativt god velferdsdistribusjon et stort fortrinn, ved at økonomi i mindre grad blir et hinder for å ta i bruk den nye hverdagsteknologien. Den internasjonale rapporten finner en sterk korrelasjon mellom tilgang til og bruk av PC. 4.1 Bruk av PC i Norge Figur 4.1 gir en oversikt over voksne nordmenns bruk av PC. Det store flertallet av nordmenn mellom 16 og 65 år (hele 93 %) har brukt PC. Som vi ser er det bare 7 % av de mellom 16 og 65 år som ikke har brukt PC en eller annen gang i løpet av livet. 27 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:43

28 Deltakelse i etter- og videreutdanning Figur 4.1 Bruk av PC i aldersgruppen år i Norge. Prosent. 6,9 93,1 Har aldri brukt PC Har brukt PC 4.2 Tilgang til PC og Internett hjemme Undersøkelser viser at tilgangen til Internett er god i Norge sammenlignet med de andre landene som foreløpig har deltatt i ALL-undersøkelsen. Blant de norske respondentene som har brukt PC, oppgir 86 % at de har tilgang til PC hjemme, mens 14 % oppgir at de ikke har slik tilgang. 3 I alt 85 % av de som har PC hjemme oppgir at de også har tilgang til Internett hjemmefra (tabell 4.1). Tabell 4.1 viser hvordan de som har tilgang til PC og Internett hjemme fordeler seg i forhold til kjønn, alder, utdanningsnivå, beskjeftigelse og inntekt. 3 Tallene våre om tilgang til PC og Internett hjemme skiller seg noe fra den internasjonale rapporten (Statistics Canada & OECD 2005, tabell 8.1) der de oppgir at i Norge har 79,9 % tilgang til PC hjemme, mens 68,3 % har tilgang til Internett. Forskjellen kommer av at deres tall er regnet av hele utvalget, også de 7 % som ikke har brukt PC. Vi har regnet våre tall fra den delen av utvalget som har brukt PC, mens vi har utelatt de som ikke har brukt PC, fordi denne delen av utvalget ikke fikk spørsmålene om tilgang til PC og Internett. 28 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:44

29 Deltakelse i etter- og videreutdanning Tabell 4.1 Tilgang til PC og Internett hjemme langs utvalgte bakgrunnsvariabler. Prosent. Tilgang til PC hjemme Tilgang til Internett hjemme Har tilgang Har ikke tilgang Har tilgang Har ikke tilgang Alle som har brukt PC 85,9 14,1 85,4 14,5 Kjønn Menn Kvinner 87,2 84,5 12,8 15,5 87,4 83,3 12,6 16,6 Alder år år år år år 84,3 85,6 91,3 87,0 77,2 15,7 14,4 8,7 13,0 22,8 79,9 85,5 88,5 88,1 82,3 20,1 14,5 11,5 11,9 17,7 Utdanning Grunnskole Videreg. Skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år 79,8 85,5 90,3 95,1 20,2 14,5 9,7 4,9 82,7 84,6 87,2 87,8 17,2 15,4 12,7 12,2 Beskjeftigelse Ansatt eller selvst. Ikke jobb/jobbsøk Pensjonert Student Hjemmeværende Annet 87,0 83,1 68,9 87,8 78,8 78,9 13,0 16,9 31,1 12,2 21,2 21,1 87,2 80,7 85,0 77,2 80,6 86,1 12,8 19,3 15,0 22,8 19,4 13,9 Inntekt Under Over ,2 83,2 88,7 94,2 17,8 16,8 11,3 5,8 81,1 82,2 88,6 93,8 18,9 17,8 11,4 6,2 Resultatene viser at en litt større andel menn enn kvinner har tilgang til PC og Internett hjemme. Når det gjelder alder, er tilgangen til PC over 77 % i alle aldersgrupper. Tilgangen til PC og Internett er likevel størst i gruppen fra 36 til 45 år. Vi ser også at det å ha tilgang til PC og Internett hjemme øker med utdanning. Blant de med høyest utdanning er det 95 % som har tilgang til PC hjemme, og av disse har 88 % også tilgang til Internett. Tilgangen til PC og Internett er størst blant studenter og de som er yrkesaktive, mens den er lavest blant pensjonister. Både tilgangen til PC og tilgangen til Internett øker med inntekt. I alt 94 % av de med høyest inntekt har tilgang til PC, og innen denne gruppen har 94 % også tilgang til Internett. 29 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:45

30 4.3 Ikke-brukerne En sammenligning av gruppene brukere og ikke-brukere av PC viser at de skiller seg fra hverandre langs sentrale bakgrunnsvariabler. Også andre undersøkelser viser dette (OECD 2001, Sciadas 2003, Kristiansen 2004, SSB 2005a og b). Tabell 4.2. Ikke-brukere og brukere av PC langs utvalgte bakgrunnsvariabler. Prosent. Ikke-brukere av PC Brukere av PC Alle 6,9 93,1 Kjønn Menn Kvinner 6,0 7,8 94,0 92,2 Alder år år år år år 0,4 1,9 3,0 9,7 22,9 99,6 98,1 97,0 90,3 77,1 Utdanning Grunnskole Videreg. Skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år 23,6 5,0 0,8 0,7 76,4 95,0 99,2 99,3 Beskjeftigelse Inntekt Ansatt eller selvst. Ikke jobb/jobbsøk Pensjonert Student Hjemmeværende Annet Under Over ,9 2,7 32,6 0,8 27,2 19,1 10,5 6,3 4,4 2,8 95,1 97,3 67,4 99,2 72,8 80,9 89,5 93,7 95,6 97,2 Som vi tidligere har sett er det bare 7 % av utvalget som ikke har brukt PC. Som det framgår av tabell 4.2 er kvinneandelen blant ikke-brukerne noe større enn andelen menn. Andelen som ikke bruker PC øker dessuten med alder og er størst i aldersgruppen over 56 år. De som ikke bruker PC har relativt lav utdanning og er for en stor del pensjonister eller hjemmeværende. Det er svært få ikke-brukere blant studentene i utvalget. Vi ser også at andelen ikke-brukere synker jevnt med inntekt, og at bare 3 % blant de med høyest inntekt ikke bruker PC. 30 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:45

31 4.3.1 Brukere og ikke-brukere av PC og deres ferdigheter Bruk av PC vil i praksis kreve at man har visse lese og skriveferdigheter, siden både Internett og en rekke programmer som benyttes, er tekstbaserte. Det kreves i tillegg andre kognitive ferdigheter, slik som tallferdigheter og problemløsningsferdigheter for å nyttiggjøre seg bruken av PC (International ICT Literacy Panel 2002). Vi skal se på lese- og skriveferdighetene, tallferdighetene og problemløsningsferdighetene blant de som bruker og de som ikke bruker PC. Figur 4.2 viser ferdighetsnivået til de som bruker og ikke bruker PC. Her ser vi at ikke-brukerne skårer vesentlig lavere på alle typer ferdigheter enn brukerne. Mens et flertall av PC-brukerne befinner seg på nivå 3 eller 4/5, befinner flertallet av ikke-brukerne seg på nivå 1 eller 2. Den ferdigheten som skiller mest mellom ikke-brukere og brukere er problemløsnings-ferdigheter. Over 70 % av ikke-brukerne befinner seg på nivå 1 i problemløsning mot 20 % av brukerne. Disse resultatene tyder på at ikke-brukerne har lavere problemløsningsferdigheter enn brukerne av PC. Figur 4.2 Ferdigheter (prosa, dokument, tallforståelse og problemløsning) blant gruppene brukere og ikke-brukere av PC Brukere Ikke brukere Brukere Ikke brukere Brukere Ikke brukere Brukere Ikke brukere PROSA DOKUMENT TALLFORSTÅELSE PROBLEMLØSNING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 / 5 31 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:46

32 Ser vi på de ulike ferdighetene til brukerne og ikke-brukerne, stemmer resultatene overens med funnene i den internasjonale undersøkelsen (Statistics Canada og OECD 2005 kap. 8), der de har sett på bruk av PC i sammenheng med leseferdigheter (prosalesing). Spørsmålet er om lave ferdigheter i problemløsning har betydning for hvorvidt man benytter PC. Resultatene som er presentert i figur 4.2 viser at flere ikke-brukere skårer lavere på problemløsningsferdigheter enn det brukerne gjør. Disse resultatene sier imidlertid lite om eventuelle årsakssammenhenger Oppsummering I dette kapitlet har vi sett at bare 7 % av den norske befolkningen ikke har brukt PC en eller annen gang i livet. Tilgangen til PC og Internett hjemme er også høy. Hele 86 % av de som har brukt PC, har tilgang til PC hjemme, og 85 % av disse har også tilgang til Internett hjemmefra. Vi har sett nærmere på hva som kjennetegner ikkebrukere og brukere av PC. En sammenligning av disse gruppene viser at ikke-brukere er eldre og har lavere inntekt enn brukere av PC. I tillegg finner vi at ikke-brukere av PC har vesentlig lavere ferdigheter enn brukerne på de 3 kategoriene lesing, tallforståelse og problemløsning. Forskjellene mellom gruppene er spesielt store når det gjelder ferdigheter i problemløsning. Det er verken store kjønnsforskjeller eller aldersforskjeller når det gjelder tilgangen til PC og Internett hjemme. Vi ser at en større andel av de som har høy utdanning har tilgang til PC og Internett hjemme, sammenlignet med de som har lav utdanning. Pensjonistene er den gruppen som har dårligst tilgang til PC hjemme. Alt i alt er det tydelig at på tross av allmenn god tilgang til PC og Internett i den norske befolkningen, er det ulikheter mellom grupper både i forhold til de demografiske variablene og ferdighetsvariablene som er introdusert i ALLundersøkelsen. 32 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:46

33 Kapittel 5 Opplevelse av teknologiens nytteverdi 5.1 Nytteverdi som holdningskomponent Holdninger og oppfatninger knyttet til den digitale teknologien, er sentrale aspekter i forhold til hvor tilfreds man er med bruk av denne teknologien (Coffin og MacIntyre 1999). Dette kan bidra til å forklare hvordan og hvor ofte teknologien taes i bruk. Selv om holdningsbegrepet defineres på ulike måter, er det enighet om at begrepet består av ulike komponenter som uttrykker positive eller negative reaksjoner i forhold til holdningsobjektet. Aronson, Wilson og Akert (2002) deler holdningsbegrepet inn i tre komponenter: Den affektive komponenten, som kommer til uttrykk ved positive eller negative følelsesreaksjoner, for eksempel ved introduksjon av ny teknologi. Den kognitive komponenten, som består av tanker og oppfatninger i forhold til et holdningsobjekt og den adferdsmessige komponenten, som består av handlinger eller observerbar adferd i forhold til handlingsobjektet. Opplevd nytteverdi er et uttrykk for den kognitive komponenten av en persons holdning til IKT (Al-Khaldi & Al-Jabri 1997). Holdninger formes gjennom våre 33 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:46

34 erfaringer (Aronson, Wilson og Akert 2002; Rajecki 1982). Opplevd nytteverdi av teknologibruk kan således være både positiv og negativ, og basere seg på egne erfaringer med PC-bruk og Internett. En rekke studier viser at holdninger har betydning for atferd (Sølvberg 2005). I så måte kan opplevd nytteverdi av å bruke PC ha betydning for hyppighet i PC og Internett bruk. I analysene som presenteres her behandles opplevd nytteverdi som en uavhengig variabel. Vi antar med andre ord at tidligere erfaring med PC påvirker holdningene til bruk av PC, noe som igjen kan påvirke ytterligere bruk. 5.2 Bakgrunnsvariabler og opplevd nytteverdi Intervjuet i ALL har følgende fem spørsmål som omhandler nytteverdi: Datamaskin har gjort det mulig for meg å få gjort mer på kortere tid (76 % enig eller svært enig). Datamaskinen har gjort det enklere for meg å innhente nyttig informasjon (90 % enig eller svært enig). Datamaskinen har hjulpet meg til å lære om annet enn data (82 % enig eller svært enig). Datamaskinen har hjulpet meg å kommunisere med andre (68 % enig eller svært enig). Datamaskiner har hjulpet meg til å nå mål i yrkeslivet/karrieren (44 % enig eller svært enig). Disse spørsmålene danner grunnlag for faktoren opplevd nytteverdi (se avsnitt 3.3.1) som brukes i de videre analysene av dette temaet. Som vi ser av prosentangivelsene i parentes, opplever respondentene at PC har stor grad av nytteverdi. Dette varierer likevel noe i forhold til de bakgrunnsvariablene som inngår i undersøkelsen. Tabell 5.1 gir en oversikt over hvordan opplevd nytteverdi varierer i forhold til bakgrunnsvariablene. 34 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:46

35 Tabell 5.1 Opplevd nytteverdi av PC etter kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. Prosent. Opplevd nytteverdi av PC Lav Middels Høy Alle 29,5 36,9 33,6 Kjønn Menn Kvinner 25,9 33,3 37,5 36,2 36,6 30,5 Alder år år år år år 18,1 25,6 27,3 36,4 44,8 39,0 33,4 38,9 37,2 37,0 42,9 41,0 33,8 26,4 18,2 Utdanning Grunnskole Videreg. Skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år 45,8 32,8 15,4 7,3 33,0 38,5 37,8 31,9 21,2 28,7 46,8 60,7 Beskjeftigelse Ansatt eller selvst. Ikke jobb/jobbsøk Pensjonert Student Hjemmeværende Annet 29,0 32,2 59,0 15,3 57,6 40,8 38,1 39,1 23,4 36,9 27,3 29,2 33,0 28,7 17,6 47,8 15,2 30,0 Inntekt Under Over ,9 38,8 26,3 14,7 35,1 38,8 40,9 36,9 33,0 26,1 34,9 44,3 Resultatene viser at det er kjønnsforskjeller når det gjelder opplevd nytteverdi. Flere kvinner enn menn opplever lav nytteverdi, mens flere menn enn kvinner oppgir høy nytteverdi. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser som viser at menn i større grad enn kvinner har positive holdninger til teknologi (Newman et. al. 1995; Schjefstad 1997). Over 40 % av de mellom 16 og 35 år er klart positive til nytteverdien av PC, i motsetning til den eldste aldersgruppen hvor kun 18 % har tilsvarende opplevelse av nytteverdien. Sciadas (2003) forklarer lignende resultater med at yngre mennesker har mer erfaring med bruk av PC enn eldre. Videre viser resultatene at de med høyest utdanning er de som i størst grad rapporterer høy nytteverdi. Ser vi på beskjeftigelse, er det spesielt studentene som opplever at PC har høy nytteverdi, mens pensjonister og hjemmeværende er grupper som i liten grad opplever at PC har stor nytte for dem. De med høy inntekt er de som i størst grad 35 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:47

36 rapporterer at de har stor nytte av PC. Men også en betydelig andel av de med lav inntekt oppgir dette. Sett under ett viser resultatene at opplevd nytteverdi varierer med bakgrunnsvariablene kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. 5.3 Basisferdigheter og opplevd nytteverdi Analyser av respondentenes holdninger til IKT og deres ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning viser i første omgang at de som ser stor nytte i å bruke PC også er de som skårer høyt på ferdighetsmålene. Figur 5.1 illustrerer at omtrent 50 % av de som har gode ferdigheter (nivå 4/5) i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning opplever at PC har stor nytteverdi, mens dette gjelder i underkant av 20 % for de som har svake ferdigheter (nivå 1). Omvendt er det slik at mellom 50 og 60 % av de som har svake ferdigheter, uansett ferdighetsmål, opplever at de har liten nytte av PC, mens dette gjelder under 20 % av de som har gode ferdigheter. Figur 5.1 Fordeling av opplevd nytteverdi etter ferdigheter i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. Prosent Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy PROSA DOKUMENT TALLFORSTÅELSE PROBLEMLØSNING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 / 5 36 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:47

37 Spørsmålet er i hvor stor grad disse variablene egner seg til å predikere opplevelse av teknologiens nytteverdi. Regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke dette forholdet nærmere. Ved hjelp av to regresjonsmodeller har vi analysert i hvilken grad basisferdigheter predikerer opplevd nytteverdi (modell 1). Dernest har vi undersøkt i hvilken grad basisferdigheter predikerer opplevd nytteverdi når det kontrolleres for kjønn, alder, utdanning og inntekt (modell 2). Beta viser til sammenhengen mellom opplevd nytteverdi og hver av variablene, mens R 2 viser hvor stor andel av variansen som blir forklart av hver av modellene (se også avsnitt 3.4.2). Tabell 5.2 Sammenhengen mellom opplevd nytteverdi av PC og ulike ferdigheter, kontrollert for kjønn, alder, utdanning og inntekt. Beta-koeffisienter og forklart varians (R 2 ). Lineær regresjon. Opplevd nytteverdi Modell 1 Modell 2 Opplevd nytteverdi Modell 1 Modell 2 Beta Beta Beta Beta Prosa Kjønn Alder Utdanning Inntekt (R 2 ) 0,260 (0,067) 0,144-0,066-0,171 0,169 0,092 (0,130) Tallforståelse Kjønn Alder Utdanning Inntekt (R 2 ) 0,283 (0,080) 0,159-0,026-0,179 0,158 0,095 (0,133) Dokument Kjønn Alder Utdanning Inntekt (R 2 ) 0,272 (0,074) 0,145-0,045-0,170 0,169 0,095 (0,130) Problemløsning Kjønn Alder Utdanning Inntekt (R 2 ) 0,287 (0,082) 0,169-0,058-0,152 0,168 0,088 (0,135) Tabell 5.2 viser at det er en positiv sammenheng mellom de ulike ferdighetene og opplevd nytteverdi. Når vi legger inn bakgrunnsvariablene kjønn, alder, utdanning og inntekt i modellene, svekkes sammenhengen mellom ferdigheter og opplevelse av nytteverdi. Ser vi på forklaringsverdien til modellene (R 2 ), finner vi det samme mønsteret for alle ferdighetene. Ferdigheter alene (modell 1) forklarer bare mellom 7 og 8 % av variasjonene i de uavhengige variablene. Det betyr at ulike ferdigheter forklarer relativt lite av variasjonene i opplevd nytteverdi og at det er andre variabler 37 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:48

38 utenfor modellen som i større grad spiller inn. Forklaringsverdien (R 2 ) øker opp mot 13 % når vi inkluderer kjønn, alder, utdanning og inntekt. Her har alder og utdanning størst prediksjonsverdi, noe som betyr at den yngste aldersgruppen opplever høyere nytteverdi av PC enn eldre, og at de med høy utdanning opplever at nytteverdien er større enn de med lav utdanning. 5.4 Oppsummering I dette kapitlet har vi rettet oppmerksomheten mot hvordan respondentene opplever nytteverdien av PC. Spørsmålene som skulle fange opp dette utgjør en faktor som vi har kalt opplevd nytteverdi. Denne ble analysert i forhold til bakgrunnsvariabler og basisferdigheter. Vi fant at opplevd nytteverdi varierer med bakgrunnsvariablene kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. Flere kvinner enn menn opplever lav nytteverdi, mens flere menn enn kvinner oppgir høy nytteverdi. Respondentene i de to yngste alderskategoriene er de som opplever størst nytteverdi av PC. Opplevd nytteverdi øker med økt utdanningsnivå og er høyest blant de med høyest inntekt. Sett i forhold til beskjeftigelse er det pensjonister og hjemmeværende som i minst grad ser nytte av å bruke PC. Studenter er de som rapporterer om størst grad av opplevd nytteverdi. I forhold til inntektskategoriene er det en jevnere fordeling, men det er likevel slik at de med høyest inntekt også er de som rapporterer om høyest nytteverdi. En første analyse av forholdet mellom basisferdigheter og opplevd nytte av teknologien viser at de som rapporterer om stor nytteverdi også er de som skårer høyest på alle ferdighetsskalaer, spesielt gjelder det de som skårer høyt på tallforståelse og problemløsning. Når vi går dypere inn i datamaterialet og kjører regresjonsanalyser, ser vi at det er positiv sammenheng mellom basisferdigheter og opplevd nytte, men at dette alene i liten grad er egnet til å predikere eller forklare variansen i opplevd nytteverdi. Innføres bakgrunnsvariabler forklarer disse en større grad av variansen på variabelen opplevd nytteverdi. Variablene alder og utdanning er de som har sterkest sammenheng med opplevelse av nytteverdi. På bakgrunn av disse resultatene er det grunnlag for å si at det må være andre faktorer som i større grad bidrar til å predikere opplevd nytteverdi enn de som fanges opp i denne undersøkelsen. 38 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:48

39 Kapittel 6 Aktiviteter på Internett Internett kan anvendes til mange oppgaver og aktiviteter. Den internasjonale rapporten fra ALL peker på at de vanligste aktivitetene som respondentene oppgir at de bruker Internett til, er å sende E-post og surfe på nettet (Statistics Canada og OECD 2005). Det gis også oversikter over hvordan dette arter seg de i de forskjellige deltagerlandene. For eksempel er nordmenn blant de mest aktive brukere av nettbank (64 %). I dette kapitlet skal vi gå nærmere inn på hvor ofte den norske befolkningen bruker Internett og til hvilke oppgaver Internett brukes (hyppighet/intensitet og type bruk). 6.1 Intensitet i bruk av Internett Som vist i kapittel 4, har i alt 85 % av de som har tilgang til PC hjemmefra, også tilgang til Internett. Det er imidlertid mange mulige bruksområder for Internett. I ALL-undersøkelsen er det fokusert på i alt 12 vanlige aktiviteter (ref vedlegg 2). Vi skal i det følgende gå nærmere inn på hvordan Internett tas i bruk, og hvordan bruken fordeler seg i forhold til demografiske variabler som kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. Deretter ser vi på hvordan ulike ferdigheter (lesing, tallforståelse og problemløsning) har sammenheng med intensiteten i Internettbruk. 39 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:48

40 6.1.1 Bakgrunnsvariabler og bruk av Internett Resultatene viser at det er klare skillelinjer mellom respondentene i forhold til en rekke bakgrunnsvariabler når det gjelder hvor ofte de bruker Internett. For det første ser vi at kvinner bruker Internett i markert mindre utstrekning enn menn på daglig basis (22 vs 42 %) (tabell 6.1). Videre er det tydelige aldersforskjeller, hvor de unge (16 35 år) framtrer som de høyfrekvente Internettbrukerne. Nesten 50 % av denne gruppen oppgir at de bruker Internett daglig, mot 15 % av de i den eldste gruppen (over 56 år). Det kommer også fram at utdanning er en utslagsgivende variabel. De med høyest utdanning bruker Internett oftest (ca 40 % oppgir daglig bruk), mens ca 25 % av de med lavest utdanning oppgir et tilsvarende bruksmønster. Når det gjelder beskjeftigelse er det først og fremst studenter som bruker Internett ofte (47 %), dernest jobbsøkere (36 %). Pensjonister og de hjemmeværende oppgir i betydelig mindre grad at de er på Internett hver dag (hhv 13 og 19 %). Vi ser at om lag halvparten av pensjonistene sjelden eller aldri er på nettet (47 %). Når vi går inn på hvordan brukshyppighet fordeler seg i forhold til respondentenes inntektsgrunnlag, er bildet mer uklart. Blant de med høyest inntekt er 42 % på nettet hver dag, det samme gjelder for 35 % av de med lav inntekt. Det må bemerkes at denne gruppen inkluderer både studenter og jobbsøkere, som er høyfrekvente nettbrukere. 40 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:48

41 Tabell 6.1 Bruk av Internett etter kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. Prosent. Bruk av internett Sjelden Av og til Ofte Alle 26,6 40,6 32,8 Kjønn Menn Kvinner 19,8 34,0 38,0 43,5 42,2 22,5 Alder år år år år år 17,7 21,6 25,5 35,3 39,5 35,9 37,0 44,7 42,1 45,1 46,4 41,4 29,8 22,5 15,3 Utdanning Grunnskole Videreg. Skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år 34,3 29,7 19,4 11,2 40,8 39,5 41,9 41,6 24,9 30,7 38,7 47,2 Beskjeftigelse Ansatt eller selvst. Ikke jobb/jobbsøk Pensjonert Student Hjemmeværende Annet 26,8 32,9 47,4 13,6 41,7 42,4 41,7 31,2 39,7 38,9 38,9 35,0 31,5 35,9 12,9 47,5 19,4 22,7 Inntekt Under Over ,0 32,4 23,1 14,6 34,4 42,6 46,1 43,4 34,7 24,0 30,9 42, Sammenhengen mellom bruk av Internett og basisferdigheter Ved hjelp av regresjon har vi analysert om basisferdigheter er egnet til å predikere hvor ofte Internett taes i bruk (modell 1). Vi har også undersøkt basisferdighetenes prediksjonsverdi når det samtidig kontrolleres for bakgrunnsvariabler (modell 2). En korrelasjonsanalyse mellom variablene opplevd nytteverdi og bruk av Internett viser en rimelig sterk, positiv sammenheng (.56). Det er imidlertid ikke grunnlag for å fastslå retningen på årsakssammenhengen, og flere forklaringer kan være aktuelle. For eksempel vil det å se nytten av å bruke PC kunne gi seg utslag i hyppig bruk. Men det kan også være slik at man gjennom å oppdage og erfare 41 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:49

42 de ulike mulighetene som Internett gir, også ser nytten av PC-bruk. Vi har med utgangspunkt i en teoretisk overveielse valgt å behandle variabelen opplevd nytteverdi som en uavhengig variabel. Det betyr av vi antar at opplevd nytteverdi påvirker bruk av PC, og ikke omvendt. Opplevd nytteverdi ble inkludert i en tredje regresjonsmodell (modell 3). Dette for å undersøke om holdninger til den digitale teknologien gir utslag på bruken av Internett. Tabell 6.2 viser resultatene av analysene. Tabell 6.2 Sammenhengen mellom hyppighet i bruk av Internett og ferdigheter, kontrollert for kjønn, alder, utdanning, inntekt og opplevd nytteverdi. Beta-koeffisienter og forklart varians (R 2 ). Lineær regresjon. Bruk av Internett Modell 1 Modell 2 Modell 3 Prosa Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) (0,020) Beta Beta Beta 0,141 (0,123) 0,061-0,212-0,235 0,079 0,030 ns -0,009 ns -0,180-0,151-0,004 ns -0,015 0,488 (0,331) Dokument Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Tallforståelse Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Problemløsning Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) 0,170 (0,029) 0,206 (0,042) 0,190 (0,036) (0,123) (0,127) (0,126) 0,056-0,203-0,236 0,080 0,032 ns 0,093-0,192-0,232 0,065 0,027 ns 0,089-0,209-0,220 0,074 0,025 ns -0,015 ns -0,181-0,153-0,002 ns -0,014 0,489 (0,331) 0,016 ns -0,179-0,145-0,012 ns -0,019 0,485 (0,331) 0,007 ns -0,181-0,146-0,008 ns -0,018 0,486 (0,331) ns p>,05 på uvektede data 42 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:49

43 Som det framgår av tabell 6.2 er det en positiv sammenheng mellom hyppighet i bruk av Internett og de 3 ulike ferdighetene i ALL. Når bakgrunnsvariablene inkluderes i modellene, finner vi imidlertid at kjønn og alder har større betydning enn noen av de aktuelle ferdighetene for hvor ofte man bruker Internett. Her kommer det fram at menn er hyppigere brukere av Internett enn kvinner og at yngre bruker Internett hyppigere enn eldre. Den enkeltvariabelen som har størst sammenheng med om man bruker Internett ofte, er imidlertid opplevd nytteverdi av PC. Ser vi på modellenes forklaringsverdi (R 2 ), er den lav for modell 1, men øker når bakgrunnsvariabler inkluderes i modellen (modell 2). Når opplevd nytteverdi inkluderes i modellen (modell 3), ser vi at forklaringskraften øker markant (R 2 = 33 %). 6.2 Ulike bruksområder på Internett Spørsmålene i ALL-undersøkelsen om bruk av Internett ble, som nevnt tidligere, analysert ved hjelp av faktoranalyse. Analysen ga tre faktorer eller områder for bruk av Internett. Tabell 6.3 viser andelen av de ulike gruppene som bruker Internett daglig til følgende formål: (i) praktisk informasjon, (ii) spill og kommunikasjon og (iii) nytteoppgaver. Sett under ett, viser tabell 6.3 at det å skaffe praktisk informasjon er det mest populære bruksområdet på Internett (33 % oppgir dette), dernest spill og kommunikasjon (27 %) og så nytteoppgaver (25 %). 43 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:50

44 Tabell 6.3 Hyppig bruk av Internett til å hente praktisk informasjon, til spill og kommunikasjon, samt nytteoppgaver etter kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. Prosent. Daglig bruk av internett Praktisk informasjon Spill og kommunikasjon Nytteoppgaver Alle 32,7 26,5 24,7 Kjønn Menn Kvinner 42,3 22,1 34,3 17,9 22,0 27,1 Alder år år år år år 29,4 40,2 34,5 28,8 23,7 56,4 35,8 16,0 10,2 6,8 39,5 32,3 21,8 13,1 9,4 Utdanning Grunnskole Videreg. Skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år 17,9 30,1 41,3 50,8 33,2 27,1 22,0 23,0 18,6 23,5 29,1 35,2 Beskjeftigelse Ansatt eller selvst. Ikke jobb/jobbsøk Pensjonert Student Hjemmeværende Annet 35,2 26,5 16,2 29,3 19,6 17,3 20,9 34,7 14,0 54,8 27,4 34,4 19,6 54,1 11,1 48,9 22,7 18,0 Inntekt Under Over ,7 25,6 38,0 51,1 39,2 19,1 20,1 19,7 33,3 20,8 19,0 20,0 De ulikhetene som manifesterer seg på området praktisk informasjon er særlig mellom menn og kvinner (42 vs 22 %). I forhold til alder er respondenter mellom 25 og 45 år de ivrigste brukerne. Også de med høyest utdanning og de yrkesaktive/ selvstendig næringsdrivende bruker Internett ofte til å innhente praktisk informasjon. Det er de med høyest inntekt som har størst andel som ofte søker etter praktisk informasjon på nettet (51 %). På området spill og kommunikasjon ser vi samme mønster i forhold til kjønn; menn er markant mer lekne enn kvinner (34 vs 18 %), det samme gjelder den aller yngste gruppen vs den eldste (56 vs 7 %). I forhold til utdanningsnivå viser resultatene en jevnere fordeling, men de med grunnskole er de ivrigste i denne brukskategorien (33 %). Ellers er det studentene som skiller seg ut (55 %) ved 44 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:50

45 at de bruker Internett ofte til spill og kommunikasjon, mens kun en liten andel av pensjonistene (14 %) gjør dette. Vi ser også at over en tredel av de som er uten arbeid er hyppig på Internett i denne kategorien aktivitet. Vurdert i forhold til personinntekt er det de med lavest inntekt som er de ivrigste brukerne. Her finner vi som før nevnt studentene, som også er unge, og det kan forklare dette bildet. For øvrig er det rundt 20 % i de andre inntektsgruppene som i stor grad hengir seg til spill og kommunikasjon på nettet. Den tredje brukskategorien nytteoppgaver eksponerer mindre markante kjønnsforskjeller, men her er det kvinnene som i noe større grad enn mennene bruker nettet til nytteformål (27 vs 22 %). I aldersgruppene år er det om lag en tredel som daglig utfører slike oppgaver. Andre ulikheter følger utdanningsnivå. Her finner vi at de med høyest utdanning markerer seg med å bruke Internett ofte til nytteoppgaver (30 35 %), mens de med lavest utdanning (19 %) sjeldnere gjør dette. Vi ser også at arbeidsledige/jobbsøkere og studenter er hyppige brukere (hhv 54 og 49 %). Til sist ser vi at en tredel (33 %) av de med lav inntekt bruker nettet daglig til nytteformål. Dette er en klart større andel enn i de andre inntektskategoriene (rundt 20 %). 6.3 Basisferdigheter, opplevd nytteverdi og bruk av Internett til ulike aktiviteter Flere undersøkelser viser til at det både er kjønnsforskjeller og aldersforskjeller når det gjelder hva Internett brukes til (Vaage 2004; Kristiansen 2004; Hertzberg 2004; Endestad et. al 2004). Vi vet imidlertid mindre om hvilken betydning ulike basisferdigheter har i forhold til aktiviteter på nettet. Vi skal se nærmere på hvor ofte man bruker Internett til de tre angitte hovedaktivitetene når vi tar hensyn til respondentenes nivå i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. I det følgende vil de tre aktivitetene hver for seg analyseres i forhold til de aktuelle ferdighetene, samt opplevd nytteverdi Bruk av Internett til praktisk informasjon I analysen av data retter vi oppmerksomheten mot aktivitetsnivået som viser bruk av Internett til å søke etter praktisk informasjon. Vi ser spesielt på resultatene til gruppene som bruker Internett sjelden og ofte. 45 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:50

46 Figur 6.1 viser et tydelig mønster. Uavhengig av ferdighetsområder er det langt flere i gruppene med gode ferdigheter (nivå 3 og 4/5), enn i gruppene med lave ferdigheter (nivå 1 og 2) som bruker Internett ofte til praktiske oppgaver. For alle ferdigheter er differansen mellom gruppene med gode og dårlige ferdigheter rundt 25 til 30 %. Figur 6.1 Fordeling av bruken av Internett til å søke etter praktisk informasjon etter ferdigheter i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. Prosent Sjelden Ofte Sjelden Ofte Sjelden Ofte Sjelden Ofte PROSA DOKUMENT TALLFORSTÅELSE PROBLEMLØSNING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 / 5 En videre analyse av forholdet mellom disse variablene ble gjort ved hjelp av regresjon (Tabell 6.4). Nytteverdi ble inkludert i den tredje regresjonsmodellen. Tabell 6.4 viser sammenhenger mellom bruk av Internett til å finne praktisk informasjon og ulike ferdigheter når det er kontrollert for effekten av kjønn, alder, utdanning, inntekt og opplevd nytteverdi. Tabellen viser at det er en positiv sammenheng mellom ulike ferdigheter og det å søke etter praktisk informasjon på Internett (modell 1). Særlig har tallforståelsen betydning her. R 2 viser likevel at ferdighetene kun forklarer en liten del av variasjonen. Også her øker forklaringsverdien en del når bakgrunnsvariabler inkluderes i modellen (modell 2). Når også opplevd nytteverdi inkluderes (modell 3) får dette store utslag, med en varians (R 2 ) på 32 %. 46 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:51

47 Tabell 6.4 Sammenhengen mellom Bruk av Internett til å finne praktisk informasjon og ulike ferdigheter, kontrollert for kjønn, alder, utdanning, inntekt og opplevd nytteverdi. Beta-koeffisienter og forklart varians (R 2 ). Lineær regresjon. Bruk av Internett til praktisk informasjon Modell 1 Modell 2 Modell 3 Prosa Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) (0,029) Beta Beta Beta 0,171 (0,125) 0,097-0,188-0,097 0,106 0,164 0,028 ns -0,156-0,015 ns 0,025 0,119 0,478 (0,324) Dokument Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Tallforståelse Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Problemløsning Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) 0,195 (0,038) 0,259 (0,067) 0,192 (0,037) (0,124) (0,133) (0,126) 0,088-0,173-0,100 0,108 0,167 0,144-0,156-0,094 0,085 0,159 0,106-0,181-0,087 0,107 0,162 0,019 ns -0,152-0,018 ns 0,027 0,121 0,479 (0,324) 0,069-0,143-0,009 ns 0,011 0,115 0,472 (0,327) 0,025 ns -0,154-0,015 ns 0,027 0,120 0,478 (0,324) ns p>,05 på uvektede data Det at opplevd nytteverdi slår sterkt ut stemmer derved godt overens med en bivariat korrelasjon som viser at sammenhengen mellom opplevd nytteverdi og det å søke etter praktisk informasjon på Internett er høy og signifikant (.61). Dette innebærer med andre ord at de som bruker Internett ofte til å søke etter praktisk informasjon, også opplever stor nytteverdi av PC. 47 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:51

48 I tillegg viser tabell 6.4, uavhengig av hvilken ferdighet det gjelder, at kjønn og inntekt har størst betydning i forhold til å søke etter praktisk informasjon på nettet. Sammenhengen er imidlertid ikke spesielt stor, men vi ser et mønster hvor menn og de med høy inntekt i noe større grad enn kvinner og de med lav inntekt søker etter praktisk informasjon på Internett Bruk av Internett til spill og kommunikasjon Når det gjelder hvor ofte man bruker Internett til spill og kommunikasjon, finner vi et litt annet mønster enn for bruk av Internett til praktisk informasjon. Det er ikke store forskjeller i ferdighetsnivå i lesing (prosa og dokument) og tallforståelse blant de som ofte bruker Internett til spill og kommunikasjon. Forskjellene mellom ferdighetsnivåene i problemløsning er derimot større her (figur 6.2). Ser vi på de som sjelden bruker Internett til spill og kommunikasjon, er forskjellene mellom ferdighetsnivåene større. For alle ferdigheter gjelder at det er en større andel som sjelden bruker Internett til spill og kommunikasjon blant de med svake ferdigheter, sammenlignet med de med gode ferdigheter. Figur 6.2 Bruk av Internett til spill og kommunikasjon etter ferdigheter i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning Sjelden Ofte Sjelden Ofte Sjelden Ofte Sjelden Ofte PROSA DOKUMENT TALLFORSTÅELSE PROBLEMLØSNING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 / 5 48 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:52

49 Regresjonsanalysene av disse forholdene er vist i tabell 6.5. Her ser vi sammenhengen mellom bruk av Internett til spill og kommunikasjon og ulike ferdigheter (modell 1) når vi kontrollerer for kjønn, alder, utdanning, inntekt (modell 2) og opplevd nytteverdi (modell 3). Vi ser at de ulike ferdighetene alene bare har svak betydning for det å spille og kommunisere på Internett, men at problemløsningsferdigheter har en noe større betydning enn de andre ferdighetene. Betydningen av ferdigheter for bruk av Internett til spill og kommunikasjon svekkes ytterligere når vi inkluderer de andre bakgrunnsvariablene, samt opplevd nytteverdi i modellen. For alle modellene er det kjønn og alder som har størst betydning for om man bruker Internett ofte til spill og kommunikasjon. Menn og de som er unge bruker Internett hyppigere til spill og kommunikasjon enn kvinner og de som befinner seg i de eldste aldersgruppene. Ser vi på de tre modellene for hver ferdighet, øker forklaringsverdien (R 2 ) for modellene når bakgrunnsvariablene legges inn. Forklaringsverdien øker ytterligere når opplevd nytteverdi inkluderes i modellen, og forklart varians (R 2 ) blir da 29 %. 49 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:52

50 Tabell 6.5 Sammenhengen mellom bruk av Internett til spill og kommunikasjon og ulike ferdigheter, kontrollert for kjønn, alder, utdanning, inntekt og opplevd nytteverdi. Betakoeffisienter og forklart varians (R 2 ). Lineær regresjon. Bruk av Internett til spill og kommunikasjon Modell 1 Modell 2 Modell 3 Prosa Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) (0,001) Beta Beta Beta 0,033 (0,213) 0,000 ns -0,256-0,335-0,043-0,152-0,043-0,235-0,283-0,094-0,180 0,305 (0,294) Dokument Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Tallforståelse Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Problemløsning Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) 0,082 ns (0,007) 0,073 ns (0,005) 0,122 (0,015) (0,213) (0,213) (0,216) 0,016 ns -0,255-0,331-0,047-0,154 0,013 ns -0,254-0,332-0,047-0,154 0,058-0,259-0,313-0,058-0,163-0,028-0,242-0,279-0,099-0,189 0,303 (0,293) -0,035-0,246-0,278-0,095-0,183 0,305 (0,294) 0,008 ns -0,242-0,268-0,108-0,189 0,299 (0,293) ns p>,05 på uvektede data Bruk av Internett til nytteoppgaver Vi har også undersøkt om ferdighetsnivå har betydning for bruk av Internett til nytteoppgaver, slik som å søke jobb, studere eller søke etter helseinformasjon. Figur 6.3 viser at uansett ferdighetstype og nivå, er det en relativt liten andel (rundt 20 %) som bruker Internett ofte til slike aktiviteter. Vi finner heller ikke noe tydelig 50 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:52

51 skille mellom ferdighetsnivåene og om man bruker Internett ofte. Blant de som sjelden bruker Internett til nytteoppgaver er det noe større forskjeller mellom ferdighetsnivå, ved at en større andel av de med svake ferdigheter bruker Internett sjelden til slike oppgaver, sammenlignet med de med gode ferdigheter. Figur 6.3 Bruk av Internett til nytteoppgaver etter ferdigheter i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. Prosent Sjelden Ofte Sjelden Ofte Sjelden Ofte Sjelden Ofte PROSA DOKUMENT TALLFORSTÅELSE PROBLEMLØSNING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 / 5 Tabell 6.6 viser betydningen av ferdigheter og andre bakgrunnsvariabler for bruk av Internett til nytteoppgaver, slik som å søke jobb og studere. Sammenhengen mellom ferdigheter og bruk av Internett til nytteoppgaver er lav for alle typer ferdigheter. Sammenhengen svekkes ytterligere når vi kontrollerer for bakgrunnsvariablene kjønn, alder, utdanning og inntekt. Alder er den enkeltvariabel som best forklarer bruk av Internett til nytteoppgaver, ved at de yngste i større grad enn de eldre bruker Internett til slike oppgaver. Inkluderes den opplevde nytteverdien ser vi at prediksjonsverdien øker. Ser vi på forklaringsverdien (R 2 ) til modellene finner vi den samme tendensen som for de øvrige aktivitetene på Internett, ved at den forklarte variansen øker noe når kjønn, alder, utdanning og inntekt inkluderes, men øker enda mer når opplevd nytteverdi kommer med. For alle ferdighetene finner vi at den forklarte variansen er nær null for ferdighetene alene (modell 1), øker til rundt 7 % for modell 2, og øker ytterligere til 13 % for modell UiS_ALL_Hefte3.indd :01:53

52 Tabell 6.6. Sammenheng mellom bruk av Internett til nytteoppgaver og ulike ferdigheter, kontrollert for kjønn, alder, utdanning, inntekt og opplevd nytteverdi. Beta-koeffisienter og forklart varians (R 2 ). Lineær regresjon. Bruk av Internett til nytteoppgaver Modell 1 Modell 2 Modell 3 Beta Beta Beta Prosa Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Dokument Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Tallforståelse Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Problemløsning Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) 0,072 (0,005) 0,049 (0,002) 0,034 ns (0,001) 0,077 (0,006) (0,067) (0,068) (0,068) (0,068) -0,015 0,045-0,193 0,123-0,085-0,037 0,042-0,200 0,130-0,082-0,031 0,038-0,196 0,129-0,083-0,018 ns 0,044-0,195 0,123-0,085-0,054 0,062-0,147 0,078-0,110 0,270 (0,131) -0,076 0,054-0,154 0,084-0,108 0,273 (0,133) -0,074 0,046-0,147 0,086-0,109 0,273 (0,133) -0,064 0,059-0,154 0,078-0,109 0,272 (0,132) ns p>,05 på uvektede data 6.4 Oppsummering I dette kapitlet har vi gått nærmere inn på hvor ofte og hva respondentene i ALLundersøkelsen bruker Internett til. Det ble tatt utgangspunkt i 12 enkeltstående bruksområder som etter en faktoranalyse viste seg å være uttrykk for 3 underliggende 52 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:53

53 faktorer. Disse var grunnlag for de videre analysene i forhold til bakgrunnsvariabler, ferdighetsnivå og opplevd nytteverdi. Vi finner at det er til dels store variasjoner mellom gruppene når det gjelder hvor ofte Internett tas i bruk. Det er menn, de i de yngste alderskategoriene og de med høyest utdanning som er de høyfrekvente brukerne. Likeså finner vi at en stor andel av studentene i utvalget og relativt mange i gruppen arbeidsledige/jobbsøkere er ivrige brukere av Internett. En nærmere analyse av bakgrunnsvariabler, de 4 ferdighetsområdene i ALL og opplevelse av nytteverdi viser at det er positiv, men svak sammenheng mellom ferdighetsnivå og Internettbruk. Av bakgrunnsvariablene er det kjønn og utdanning som best forklarer bruken, mens holdningsvariabelen opplevd nytteverdi er den som gir de største utslagene på bruk av Internett. Opplevelsen av nytteverdien av PC har størst prediksjonsverdi, og i tillegg forklarer variabelen den største delen av variansen i regresjonsmodellen. I analysene opererer vi med tre ulike bruksområder for Internett; (i) søk etter praktisk informasjon, (ii) spill og kommunikasjon og (iii) nytterelaterte oppgaver. Det er tatt utgangspunkt i de respondentene som oppga å ha lavest og høyest bruksfrekvens for å belyse dette. Vi fant at flest brukte Internett til å innhente praktisk informasjon. Det er likevel klare forskjeller i hvem som bruker Internett til slike oppgaver. Menn er høyfrekvente brukere, likeså de yngste, de med høyest utdanning, de yrkesaktive og de med høyest inntekt. Vi ser videre at det er flere i gruppen med høyt ferdighetsnivå, enn med lavt, som søker etter praktisk informasjon på nettet. Regresjonsanalysen av sammenhengen mellom alle variablene viser også at ferdigheter har en positiv, men svak sammenheng med denne typen Internettbruk. Av bakgrunnsvariablene er det kjønn og inntekt som best predikerer bruk av Internett til å innhente praktisk informasjon. Når vi ser alle variablene i sammenheng er det opplevd nytteverdi som slår sterkest ut. Forklaringsverdien for modellen øker også sterkt når denne variabelen legges inn i modellen. Brukskategorien spill og kommunikasjon er den nest hyppigste aktiviteten. Vi ser tradisjonelle kjønns- og aldersforskjeller også her. I forhold til utdanningsnivå finner vi ingen klare ulikheter. Ser vi på bakgrunnsvariabelen beskjeftigelse, er det derimot 53 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:53

54 store ulikheter. Studentene er de ivrigste brukere av Internett til spill og kommunikasjon, dernest de som er jobbsøkere og hjemmeværende. Pensjonistene er de som i minst grad oppgir dette som aktivitet. I forhold til inntektsnivå, ser vi at gruppen med lavest inntekt er de mest høyfrekvente brukerne på dette området. Her finner vi også de fleste studentene, så dette er rimelig. Sett i forhold til ferdigheter finner vi større ulikheter mellom nivåene blant de respondentene som oppgir at de sjelden bruker Internett til denne aktiviteten. Blant de som er hyppige brukere, er ulikheten i ferdigheter mindre, med unntak av de som har meget gode ferdigheter i problemløsning. Her er det flere som bruker Internett ofte. Analysen av sammenhengen mellom alle variablene, viser også på dette området at ferdigheter har en positiv, men meget svak sammenheng med bruken av Internett. Av bakgrunnsvariablene er det kjønn og alder som har størst prediksjonsverdi for å bruke Internett til spill og kommunikasjon, og derved forklarer en betydelig større del av variansen. Også her ser vi at variabelen opplevd nytteverdi slår sterkere ut enn de andre variablene, og fører til at variansen øker. Brukskategorien nytteoppgaver er den tredje hyppigste aktiviteten på Internett totalt sett. Om lag en firedel av respondentene er hyppige brukere. Vi finner mindre markante kjønnsforskjeller, og bildet er snudd ved at kvinnene er i flertall. En tredel både av de yngste og de med høyest utdanning bruker Internett til nytteoppgaver. Videre kom det fram at studenter og jobbsøkere er aktive nyttebrukere. Dette er logisk, ettersom denne kategorien blant annet inneholder aktiviteter som utdanningsog jobbsøking. Også her ser vi at de med lav inntekt er de som hyppigst bruker Internett til nytteformål. Vurdert i forhold til ferdighetsnivå, ser vi at de med lave ferdigheter er mindre frekvente brukere av Internett til oppgaver i denne kategorien. Analysen av sammenhengen mellom alle variablene i forhold til nytteoppgaver viser at ferdigheter har en positiv, men temmelig svak sammenheng med denne typen Internettbruk, og den har svært lav forklaringsverdi. Av bakgrunnsvariablene har alder og inntekt noe større prediksjonsverdi, og forklarer en større del av variansen. Det er opplevd nytteverdi som slår sterkest ut også her og forklarer økningen i variansen i denne modellen. Totalt sett er det altså slik at de ferdighetene som er oppgitt i ALL er lite egnet til å predikere eller forklare folks bruk av Internett. Bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og inntekt ser derimot ut til å henge sammen med slik bruk. Den variabelen som i stor grad ser ut til å ha betydning er respondentenes opplevelse av teknologiens nytteverdi. 54 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:54

55 Kapittel 7 Bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett Den internasjonale undersøkelsen (Statistics Canada og OECD 2005) viser at det er sammenheng mellom leseferdigheter 4 og bruk av PC. Dette dreier seg om oppgaver en kan gjøre på PC, men som ikke inkluderer bruk av Internett. På tvers av de nasjoner som foreløpig har deltatt i ALL, viser resultatene at de som har gode ferdigheter i lesing, bruker PC mer til ulike typer oppgaver enn de som har lavere ferdigheter. Det er også slik at PC-bruk avtar med alder, men øker med utdanning. I tillegg fant man i undersøkelsen at menn var mer aktive PC-brukere enn kvinner. Yrkesaktive var også mer aktive enn ikke yrkesaktive. Vi skal i det følgende se nærmere på de norske resultatene i undersøkelsen. 7.1 PC-bruk og frekvens Respondentene fikk spørsmål om hvor ofte de brukte PC til å utføre oppgaver som å jobbe med tekst, regnskap, grafikk, programmering, tidsplanlegging, lese informasjon fra CD-rom eller DVD, eller spille spill. Faktoranalyse av svarene 4 I den internasjonale rapporten ser man kun på PC-bruk og ferdigheter i prosalesing. 55 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:54

56 på disse spørsmålene ga én faktor, som vi har kalt bruk av PC. På samme måte som for Internettbruk, ble PC-bruk analysert i forhold til bakgrunnsvariabler, ferdigheter og opplevd nytteverdi. Tabell 7.1 viser hvor ofte man bruker PC, sett i forhold til de aktuelle bakgrunnsvariablene. De norske dataene viser at menn bruker PC oftere til ulike oppgaver enn kvinner. Ser vi på alder, finner vi at det er de i aldersgruppen mellom 25 og 45 år som hyppigst bruker PC til de aktivitetene det ble spurt etter. Når det gjelder utdanningsnivå, viser det seg at det er de i de to høyeste utdanningskategoriene som bruker PC oftest til andre aktiviteter enn Internett (43 og 52 %). Kun en liten andel av de med lavest udanning (15 %) oppgir at de bruker PC ofte. Resultatene viser at det er de yrkesaktive som i størst grad oppgir at de bruker PC ofte til andre aktiviteter enn Internett (32 %). Det er grunn til å tro at dette henger sammen med at mange i denne kategorien bruker PC i jobbsituasjonen. På motsatt ende av skalaen finner vi pensjonister og hjemmeværende (hhv 7 og 10 %). Til sist ser vi at de med det høyeste inntektsnivået er de hyppigste PC-brukerne (54 mot 17 % i lavinntektsgruppen). 56 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:54

57 Tabell 7.1 Bruk av PC til ulike oppgaver etter kjønn, alder, utdanning, beskjeftigelse og inntekt. Prosent. Bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett Sjelden eller aldri Av og til Ofte Alle 32,3 40,1 27,6 Kjønn Menn Kvinner 25,2 39,9 37,7 42,6 37,1 17,5 Alder år år år år år 29,1 29,3 28,0 36,3 43,9 51,7 39,9 39,4 35,4 34,0 19,3 30,9 32,6 28,3 22,1 Utdanning Grunnskole Videreg. Skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år 48,6 36,8 18,1 9,4 36,7 41,3 38,5 38,7 14,7 22,0 43,4 51,8 Beskjeftigelse Ansatt eller selvst. Ikke jobb/jobbsøk Pensjonert Student Hjemmeværende Annet 28,5 44,0 66,4 27,9 69,1 54,6 39,5 36,9 26,9 52,2 22,0 36,0 31,9 19,1 6,6 19,9 8,9 9,4 Inntekt Under Over ,5 39,1 25,2 11,9 42,0 41,3 39,9 34,6 16,5 19,6 34,9 53,5 7.2 Bruksfrekvens og ferdigheter Det er store forskjeller i ferdighetsnivå både blant de som bruker PC mye og blant de som sjelden eller aldri bruker PC (figur 7.1). Men for alle ferdighetsnivå er det slik at de med svake ferdigheter (nivå 1 og 2) i langt mindre grad enn de voksne med høye ferdigheter (nivå 3 og 4/5) bruker PC til andre aktiviteter enn Internett. Mønsteret er omtrent det samme for alle ferdighetene, men forskjellene er spesielt store for ferdigheter i dokumentlesing og tallforståelse. Her er den prosentvise forskjellen mellom nivå 1 og nivå 4/5 for de som sjelden eller aldri bruker PC til andre aktiviteter enn Internett, på over 40 %. 57 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:55

58 Figur 7.1 Fordeling av bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett etter ferdigheter i lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. Prosent Lite Mye Lite Mye Lite Mye Lite Mye PROSA DOKUMENT TALLFORSTÅELSE PROBLEMLØSNING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 / 5 Resultater fra regresjonsanalyser av disse forholdene er vist i tabell 6.5. Her ser vi sammenhengen mellom bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett og ulike ferdigheter (modell 1) når vi kontrollerer for kjønn, alder, utdanning, inntekt (modell 2) og opplevd nytteverdi (modell 3). Vi ser at det er en positiv sammenheng mellom bruk av PC og de målte ferdighetene når vi ikke tar hensyn til de andre variablene. Tallforståelse er den ferdigheten som har størst betydning. Likevel forklarer ferdigheter alene bare en relativt liten del av bruksfrekvensen (3 10 % av variansen). Når kjønn, alder, utdanning og inntekt inkluderes i modellen, øker den forklarte variansen (R 2 ) til rundt 19 %. Utdanning og inntekt ser ut til å ha størst betydning, ved at de med høy utdanning og høy inntekt er de som bruker PC hyppigst til andre aktiviteter enn Internett. Den forklarte variansen (R 2 ) øker kraftig når opplevd nytteverdi inkluderes i modellen, og utgjør da 42 %. Det at nytteverdi slår sterkt ut stemmer også godt overens med en bivariat korrelasjon som viser at sammenhengen mellom opplevd nytteverdi og bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett er relativt sterk og signifikant (.60). Dette innebærer med andre ord at de som ofte bruker PC til andre aktiviteter enn Internett, også opplever stor nytteverdi av PC. 58 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:55

59 Tabell 7.2 Sammenhengen mellom hyppig bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett og ulike ferdigheter, kontrollert for kjønn, alder, utdanning, inntekt og opplevd nytteverdi. Betakoeffisienter og forklart varians (R 2 ). Lineær regresjon. Bruk av PC til andre aktiviteter enn Internett Modell 1 Modell 2 Modell 3 Prosa Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) (0,039) Beta Beta Beta 0,197 (0,182) 0,091-0,171-0,081 0,175 0,232 0,015 ns -0,136 0,009 ns 0,086 0,183 0,525 (0,422) Dokument Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Tallforståelse Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) Problemløsning Kjønn Alder Utdanning Inntekt Nytteverdi (R 2 ) 0,258 (0,067) 0,316 (0,100) 0,206 (0,042) (0,189) (0,198) (0,182) 0,132-0,157-0,067 0,163 0,226 0,172-0,136-0,069 0,144 0,222 0,091-0,164-0,075 0,179 0,232 0,057-0,133 0,021 ns 0,075 0,177 0,520 (0,425) 0,090-0,123 0,023 ns 0,062 0,173 0,515 (0,428) 0,002 ns -0,134 0,005 ns 0,090 0,186 0,527 (0,422) ns p>,05 på uvektede data 7.3 Oppsummering I kapittel 7 har oppmerksomheten vært rettet mot hvor ofte respondentene bruker PC til andre aktiviteter enn Internett. Spørsmålene som omhandler dette tema utgjør en underliggende faktor kalt bruk av PC. Denne ble gjort til gjenstand for analyser i 59 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:56

60 forhold til bakgrunnsvariablene, basisferdighetene og opplevd nytteverdi. Hvis vi ser på de som bruker PC ofte, er det en klar kjønnsforskjell som følger tradisjonelt mønster. For øvrig er det aldersgruppene år som bruker PC oftest. Det er også flere i den aller eldste enn den alle yngste gruppen som oppgir dette. Utdanningsnivå er en variabel som skaper skillelinjer, og vi finner at det er de med høyest utdanning som er de klart hyppigste brukerne. En markert større andel av de yrkesaktive er brukere, sammenliknet med for eksempel pensjonister og hjemmeværende. Til sist ser vi at det er i gruppene med de høyeste inntektene vi finner de fleste hyppige PC-brukerne. Vurdert i forhold til ferdighetsområdene som er testet i ALL, ser vi at de som skårer lavt her, også er i flertall i gruppen som bruker PC sjelden. Dette gjelder alle ferdighetsområdene. På den annen side ser vi at en stor andel av de med meget gode ferdigheter i tallforståelse og problemløsning er blant de hyppigste brukerne av PC. Når vi analyserer sammenhengene mellom bruk av PC i forhold til både ferdigheter, bakgrunnsvariabler og opplevd nytteverdi, får vi et mer nyansert bilde av hva som er egnet til å forklare dette forholdet. For det første finner vi en positiv sammenheng mellom ferdigheter og bruk av PC, men denne er svak og forklarer lite av variansen i regresjonsmodellen. Når bakgrunnsvariablene innføres, ser vi at betydningen av ferdigheter synker, mens modellens forklaringskraft øker totalt sett. I denne sammenhengen er det enkeltvariablene kjønn og inntekt som har størst prediksjonsverdi. Til sist ser vi at opplevd nytteverdi er den variabelen som slår sterkest ut i forhold til å forklare bruk av PC. 60 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:56

61 Kapittel 8 Digitale skiller ferdigheter og opplevd nytte Den teknologiske utviklingen har vært omfattende de siste årene. Utviklingen skjer raskt og i akselererende tempo. Dette stiller store krav til den enkelte borger i forhold til å inneha de ferdigheter som til enhver tid trengs for å ta i bruk og mestre teknologien. Dette har både individuelle og kollektive implikasjoner; i forhold til samfunnsdeltakelse generelt og i forhold til dagligliv og arbeidsliv. Selv om man må innse at ikke alle klarer å følge med i utviklingen i et optimalt tempo, er det viktig å vite hvor skillelinjene går, hvor ulikhetene ligger og om det er mulig å motvirke et mønster som befester en marginalisering av grupper. Hovedfokus i denne rapporten har vært å se nærmere på den voksne, norske befolkningens IKT-bruk (PC og Internett), og vi har rettet oppmerksomheten både mot type bruk, hyppighet og opplevelse av nytteverdi. Vi vet generelt lite om hva som styrer eller forutsier folks bruk av IKT. Er det holdninger, er det muligheter i arbeids- og privatsfæren, er det evner og interesser, krav og forventninger i omgivelsene, eller er det personkarakteristika? For å komme litt nærmere inn i dette problemfeltet ble det tatt utgangspunkt i noen av de mest sentrale variablene i ALL-undersøkelsen. Det unike med ALL-undersøkelsen er at det har vært mulig å se IKT-bruk i sammenheng med både bakgrunnsvariabler og de sentrale ferdighetene lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. Sentralt for oss har vært å avdekke mulige mønstre og skillelinjer i befolkningens bruk av IKT. 61 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:56

62 8.1 Brukere og ikke-brukere et klart budskap I tråd med andre undersøkelser viser de norske resultatene fra ALL-undersøkelsen for det første at tilgangen til PC og Internett er meget høy i Norge. At man har tilgang behøver imidlertid ikke å bety at man er en kompetent bruker. IKT har blitt en stadig mer integrert del av folks hverdagsliv, enten man er bruker eller ei. I vårt datamateriale kommer det fram omtrent de samme skillelinjer i befolkningen som vi er kjent med fra tidligere undersøkelser. Dette blir spesielt tydelig dersom vi går nærmere inn på gruppen som ikke bruker PC. Disse utgjør en svært liten gruppe, men det er likevel interessant å se nærmere på hva som karakteriserer denne gruppen. For det første ser vi de klassiske skillene i forhold til kjønn, alder, utdanningsnivå, beskjeftigelse og inntekt. For det andre viser ferdighetsmålingene i ALL at gruppen som ikke bruker PC skårer betydelig lavere på alle ferdighetene enn brukerne. Vi står med andre ord overfor et mønster vi er godt kjent med fra før, der det sett under ett, er grunnlag for å hevde at resultatene er en indikasjon på at Matteus-effekten lever i beste velgående også i forhold til bruk av PC Holdning til å bruke PC Et poeng i ALL-undersøkelsen har vært å undersøke om respondentene opplever at PC har nytteverdi for dem. Opplevd nytteverdi av PC vil være et uttrykk for en holdning til teknologien som igjen kan gi en indikasjon både på bruksmønster og brukshyppighet. De som ikke har tilgang til PC på jobb eller privat, vil trolig mangle slike nytteerfaringer. På den andre siden er det grunn til å tro at det å ha god tilgang til PC, rimeligvis vil gi seg utslag i form av en positiv holdning til å bruke PC. At mange er brukere blant respondentene, og derved også opplever nytteverdien, kommer tydelig fram av resultatene. En regresjonsanalyse viste at det er en positiv, men svak sammenheng mellom basisferdighetene i ALL og den opplevde nytteverdien. Dette er med andre ord ikke variabler som er spesielt godt egnet til å forklare fenomenet opplevd nytteverdi. Når vi ser alle bakgrunnsvariablene i sammenheng, ser vi at alder og utdanning viser en sterkere sammenheng til den opplevde nytteverdien, og at det er de yngste og de med høyest utdanning som opplever størst nytteverdi av PC. Disse variablene 5 Matteuseffekten er en beskrivelse av (urettferdigheten i) at de som har mye fra før får mer, mens de som har lite får mindre og refererer opprinnelig til en tekst i Matteusevangeliet. 62 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:56

63 forklarer likevel bare en liten del av det som kan påvirke hvordan man opplever nytten av å bruke PC. At yngre mennesker i sterkere grad enn eldre opplever at PC er nyttig for dem, kan forklares med at yngre mennesker er vokst opp med, og opplever digital teknologi som en selvfølgelig del av livet, både i utdanningssammenheng, fritid og eventuelt arbeid. I tillegg har de som har høyere utdanning ofte et arbeid av en slik karakter at de bruker PC ofte, og gjennom dette opplever nytten. Det er med andre ord høyst sannsynlig at andre faktorer, som ikke er inkludert i undersøkelsen, virker inn på opplevelse av nytteverdi. En kan se for seg at for eksempel opplevelsen av mestring vil representere en bedre forklaring på opplevelsen av nytteverdi, enn de variablene vi har undersøkt. 8.3 Bruk av Internett Respondentenes forhold til Internett, i form av hyppighet og type bruk, ble også belyst. Her kom vi fram til tre hovedområder som Internett brukes til: praktisk informasjon, spill og kommunikasjon og nytteoppgaver. Det er de to første faktorene som kommenteres videre, ettersom den tredje kategorien viste seg å ha en relativt svak indre konsistens (Cronbach s alfa 0.32). Analysene ga et uklart bilde av mulige forklaringer på denne typen bruk, og den tilfører derfor ikke noe ytterligere til konklusjonen. Alle variablene som handler om bruk av Internett ble først slått sammen i én samlevariabel. Dette ble gjort for å kunne gi et generelt bilde av hvem som bruker Internett. Vi så først på de aktuelle variablene hver for seg og fant da til dels store, men tradisjonelle bruksvariasjoner etter kjønn, alder og utdanning. Regresjonsanalysen, der alle variablene ble sett i sammenheng, ga imidlertid et noe annet mønster. Ferdighetsnivå ga ingen forklaringskraft alene og heller ikke når alle variablene ble analysert sammen. Når variablene ble sett i sammenheng, var det kjønn og utdanning som best forklarte Internettbruken. Disse variablene representerte likevel kun en liten del av den forklarte variansen i modellen. Når opplevd nytteverdi ble inkludert, økte forklaringskraften betydelig. Dette betyr at holdningsvariabelen nytteverdi er en bedre forklaring på bruken av Internett enn både bakgrunnsvariablene og ferdighetsvariablene. Hva som forklarer holdningen til bruk av PC og Internett finner vi, som tidligere omtalt, ikke forklaring på gjennom tilgjengelige variabler i ALL-undersøkelsen. 63 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:57

64 Vi har videre undersøkt hva man bruker Internett til, og fant at de fleste bruker Internett til å innhente praktisk informasjon. En krysstabell viser at menn er markert mer høyfrekvente brukere enn kvinner, likeså de yngste i forhold til de eldste, de med høyest utdanning, de yrkesaktive og de som tjener mest. Men stemmer dette bildet med virkeligheten? Vi har også her sett alle variablene i sammenheng ved hjelp av regresjonsanalyser. Disse analysene viser for det første at ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning ikke er egnet til å forklare denne bruken av Internett. Av bakgrunnsvariabler er det bare kjønn (flest menn) og høy inntekt som kan forklare noe av variansen i modellen. Også her er det altså opplevd nytteverdi som slår sterkest ut og derved bidrar til å forklare bruken av Internett til å innhente praktisk informasjon. Den andre brukskategorien spill og kommunikasjon er den nest mest brukte. En krysstabell, der vi ser variablene hver for seg, viser også her tradisjonelle kjønnsforskjeller hvor menn er mer aktive enn kvinner, og aldersforskjeller hvor de yngste er mest aktive. Mønsteret er annerledes her enn for bruk av Internett til å innhente praktisk informasjon, ettersom det er studenter, jobbsøkere, hjemmeværende, og de med lavest inntekt som hyppigste bruker Internett til spill og kommunikasjon. Når alle variablene analyseres i sammenheng ser vi, som tidligere, at ferdighetsnivå på andre områder forklarer lite av denne typen aktivitet på Internett. Av bakgrunnsvariablene har kjønn og alder størst prediksjonsverdi, men den er fortsatt svak. Når vi tilføyer variabelen opplevd nytteverdi, forklarer heller ikke denne særlig mer av variansen. I denne sammenheng er ikke det overraskende, siden slik mer uforpliktende og underholdende bruk av Internett av mange ikke vil anses som spesielt nyttig. Også i forhold til denne bruken av Internett må man trolig lete etter andre faktorer som i større grad kan forklare fenomenet enn de som inngår i ALL-undersøkelsen. 8.4 Konklusjon Gjennom ALL-undersøkelsen har vi hatt tilgang til en rekke opplysninger som har gjort det mulig å belyse voksnes IKT-bruk. Gjennom mer tradisjonelle analyser har vi undersøkt om en rekke bakgrunnsvariabler har innvirkning på bruk av PC og Internett, og vi fant de samme resultatene som man har funnet i andre undersøkelser. Det er spesielt alder og utdanning, men i noen tilfeller også kjønn, beskjeftigelse og inntekt, som har innvirkning. Tre forhold gjør imidlertid denne undersøkelsen spesiell 64 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:57

65 i forhold til andre undersøkelser. For det første gir ALL-undersøkelsen tilgang til data som gjør det mulig å se bruk av IKT i sammenheng med ferdighetsnivået til respondentene på sentrale ferdighetsområder som lesing, tallforståelse og problemløsning. For det andre har vi valgt regresjon som analysemetode, og dette har gjort det mulig å se alle variablene vi har valgt å belyse, i sammenheng. Gjennom dette kunne vi kontrollere for variablenes påvirkning på hverandre. For det tredje har vi inkludert holdningsvariabelen opplevd nytteverdi i analysene. Det er når denne inkluderes, det tradisjonelle bildet for bruk av IKT endrer seg. Vi finner at basisferdigheter alene har en positiv, men svak betydning for tilgang til og bruk av IKT. Ferdigheter har også, fremdeles sett separat, betydning for hva man bruker IKT til, her konkretisert gjennom bruk av PC til Internett og til ulike andre oppgaver. Ser vi imidlertid variablene i sammenheng, slik vi har gjort i våre analyser, endres det tradisjonelle bildet drastisk. Her finner vi at graden av opplevd nytteverdi av PC spiller en sentral rolle for bruken, mens ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning kun spiller en svært liten rolle. Dette er gledelige resultater fordi blant annet et svakt utdanningsnivå eller lese- og skrivevansker ikke nødvendigvis representerer en uoverkommelig hindring for å lære seg å ta teknologien i bruk. Det kan trolig mer være snakk om å bidra til å gi mestringsopplevelser og forebygge eller bygge ned vegring. Det er derfor høyst sannsynlig at det vil være mulig å endre de lavfrekvente brukernes holdninger til bruk av PC og Internett gjennom konkrete tiltak. Slike tiltak finnes allerede gjennom for eksempel å gi pensjonister veiledning i å bruke PC og Internett, blant annet i å bruke nettbank. Poenget må være å systematisk gi alle grupper av lavfrekvente brukere positive, og gjerne nyttemotiverte opplevelser av å bruke PC og Internett. På denne måten vil flere bli i stand til å fungere i et digitalisert samfunn som vårt, og derved unngå marginalisering. 65 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:57

66 Vedlegg Vedlegg 1 Opplevd nytteverdi av PC. Faktoranalyse. Faktor og utsagn Faktorladning Faktor Opplevd nytteverdi (alpha= 0.86) Datamaskiner har gjort det mulig for meg å få gjort mer på kortere tid Datamaskiner har også hjulpet meg å lære om annet enn data Datamaskiner har gjort det mulig for meg å få gjort mer på kortere tid Datamaskiner har hjulpet meg å kommunisere med andre Datamaskiner har hjulpet meg til å nå mål i yrkeslivet/karriere Ekstraksjonsmetode: Principal Component Analysis. Verdier over 0,4 er beholdt. Vektede data. H15 i intervjuet inneholder 7 påstander. I likhet med den internasjonale rapporten (Statistics Canada og OECD 2005) har vi utelukket påstand H15a og H15b i faktoranalysen. 66 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:57

67 Vedlegg 2. Variasjon og intensitet i bruken av Internett til ulike aktiviteter. Faktoranalyse. Faktor og utsagn Faktorladning Faktor 1 Praktisk informasjon (alpha=0.74) Elektronisk post Lese nyheter og aktualiteter Banktjenester Søke etter informasjon om vær Søke etter informasjon fra det offentlige Faktor 2 Spill og kommunikasjon (alpha=0.70) Spille spill sammen med andre Finne eller lagre musikk Delta i prategrupper eller andre diskusjoner på nettet Surfe (uten spesielle mål) Faktor 3 Nytteoppgaver (alpha=0.32) Søke etter helserelatert informasjon Søke etter ledige jobber Formell utdannelse eller opplæring Ekstraksjonsmetode: Principal Component Analysis. Rotasjonsmetode: Varimax with Kaiser Normalization. Verdier over 0,4 er beholdt. Vedlegg 3 Bruk av PC. Faktoranalyse. Faktor og utsagn Faktorladning Faktor Bruk av PC (alpha=0.79) Skrive eller redigere tekst Regnskap, regneark eller statistiske analyser Lage grafikk, design, bilder eller presentasjoner Tidsplanlegger eller kalender Lese informasjon fra CD-ROM eller DVD Programmering eller skrive datamaskinkode Ekstraksjonsmetode: Principal Component Analysis. Verdier over 0,4 er beholdt. Vektede data. H3 i intervjuet inneholder 8 påstander. I likhet med den internasjonale ALL-rapporten (Statistics Canada og OECD 2005) har vi utelukket påstand H3g i faktoranalysen. 67 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:57

68 68 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:58

69 Referanser Al-Khaldi, M. A. & Al-Jabri, I. M. (1997): The relationship of attitudes to computer utilization: New evidence from a developing nation. Computers in Human Behaviour, 14(1), Aroson, E., Wilson, T.D. & Akert, R.M. (2002): Social pschology. Upper Saddle River, N.J.: Prentice Hall. Cedefop (2000): Kompetenceopbygning for fremtiden Uddannelse og læring i Europa. Clarke and Englebright 2003: ICT The New Basic Skill. Coffin, R.J. & MacIntyre P.D. (1999): Motivation influence on computerrelated affective states. Computers in Human Behaviour, 15(5), Endestad, T. et. al. (2004): En digital barndom? NOVA rapport 1/04. Finbak, L. og Engesbak, H. (2006): Å delta eller ikke delta. Om voksnes deltakelse i etterog videreutdanning. Stavanger: Universitetet i Stavanger, Lesesenteret. Gabrielsen, E. (2003): Lese for livet. Lesekompetansen i den norske voksenbefolkningen sett i lys av visjonene om en enhetsskolen. Doktoravhandling. Bergen: Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi. Gabrielsen, E., Haslund, J. og Lagerstrøm, B.O. (2005): Lese- og mestringskompetanse i den norske befolkningen. Resultater fra Adult Literacy and Life Skills (ALL). Universitetet i Stavanger. Grepperud, G., Rønning, W.M., Støkken, A.M. (2004): Liv og læring voksnes vilkår for fleksibel læring. En forstudie. VOX. Grepperud, G., Rønning, W.M., Støkken, A.M. (2006): Studier og hverdagsliv voksne studenter i fleksibel læring. VOX. Haugaløkken, O.K., Hernes, F.H. (2002): Lærerutdanning, teknologi og omstilling. PLU-rapport nr. 16. NTNU. Trondheim. Hertzberg, K.B. (2004): Ungdom som lever med PC. NOVA rapport 2/04. Lowe, G.S. and McAuley, J. (2000): ALL-Survey. Information and Communication Technology Literacy Assessment Framework. Draft. International ICT Literacy Panel (2002): Digital Transformation: A Framework for ICT literacy., Education Testing Service, Princeton, NJ. ITU (2003): Digital kompetanse. Fra fjerde basisferdighet til digital dannelse. Problemnotat. Kaste, J. (2001): Kristiansen, T. (2004): Digitale kjønnsskiller? En rapport om kjønn og IKT. UFD. 69 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:58

70 Newman, L.S., Cooper, J. & Ruble D.N. (1995): Gender and computers II: the interactive effects of knowledge and constancy on gender-stereotyped children. Sex Roles, vol. 23, pp Nilsen, B. (2003): Datakortet kjønnsforskjeller? Foredrag om Datakortet Oslo, 1/ Norsk Gallup Institutt AS (2005): Gallup InterTrac undersøkelse Januar Oslo. OECD (2001): Competencies for the knowledge economy. Education Policy Analysis, Paris. OECD (2002): ICT skills and Employment, STI Working Paper, Paris, July 17. Rajecki, D.W. (1982): Attitudes, Themes and advances. Sunderland, Mass.: Sinauer Associates. Schjefstad, T. (1997): IT og læring. Fra handlingsplaner til virkelighet. En undersøkelse i grunnskoler i Troms. Høgskolen i Tromsø. Sciadas, G. (ed.) (2003): Monitoring the Digital Divide and Beyond. Natioanl research Council of Canada, Orbicom. Sherman, R. (1997): A brief history of the Internet. Statistics Canada & OECD (2005): Learning a living. First results of the Adult Literacy and Life Skills Survey. Ottawa: Statistics Canada. Statistisk sentralbyrå (SSB) (2005a): Norsk mediebarometer Statistisk sentralbyrå (SSB) (2005b): Synnevåg, M.C. (2004): Program for digital kompetanse og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing. Sluttkonferanse UFD. Sølvberg, A.M. (2005): Holdningsbegrepet i studiet av læring med IKT: Utfordringer og muligheter. I: Rismark, M. og Tønseth, C.: Fasetter i voksnes læring. NTNU ViLL. UFD (2004): Program for digital kompetanse Programbeskrivelse. Vaage, O.F. (2004): Norsk mediebarometer 2003, Statistisk sentralbyrå, Kongsvinger. Vaage, O.F. (2005): Norsk mediebarometer 2004, Statistisk sentralbyrå, Kongsvinger. 70 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:58

71 71 UiS_ALL_Hefte3.indd :01:58

72 B]`USW` <gs\ 7eXb Y^QQT] ZaTeTa STc o ST[cP T[[Ta XZZT ST[cP 4] P]P[hbT Pe bp\\t]wt]vt]t \T[[^\ ZaPe cx[ QPbXb UTaSXVWTcTa UPZcXbZT QPbXbUTaSXVWTcTa ^V ST[cPZT[bT X [ ax]vbpzcxexctcta X ]^abz PaQTXSb[Xe >\ e^zb]tb ST[cPZT[bT X TccTa ^V exstatdcsp]]x]v Lesesenteret Melvær&Lien Idé-entreprenør. Foto Elisabeth Tønnessen. 3T[cPZT[bT X TccTa ^V exstatdcsp]]x]v :Wd 4W\POY ]U 6SWRW 3\USaPOY <B<C DW:: Lesesenteret Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger Telefon: E-post: UiS_ALL_Hefte3.indd :02:09

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Digitale skillelinjer er der fremdeles

Digitale skillelinjer er der fremdeles Voksnes bruk av PC og Internett Digitale skillelinjer er der fremdeles Tilgangen til PC og Internett er stor i Norge i dag, og de fleste er tilfredse med egne kunnskaper og ferdigheter. Tilgang er på den

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

Å delta eller ikke delta

Å delta eller ikke delta Liv Finbak og Heidi Engesbak NTNU ViLL Å delta eller ikke delta Om voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning UiS_Hefte1.indd 1 Lesesenteret 13-03-06 15:32:12 Liv Finbak og Heidi Engesbak NTNU ViLL

Detaljer

Nordmenn flest forstår det de leser...

Nordmenn flest forstår det de leser... Adult Literacy and Life skills survey (ALL) Nordmenn flest står det de leser...... men likevel har én av tre nordmenn problemer med å stå inmasjon fra tekstlig materiale. Undersøkelsen viser at også i

Detaljer

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Skriftlig skoleeksamen, fredag 27. mars kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler, utover forhåndsgodkjent ordbok, er tillatt under eksamen. Alle oppgavene

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11.12.2013 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Nasjonal lesekonferanse Stavanger 27.05.10 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger av voksnes

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Hva mener aktive Internett-brukere

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune

Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 714 Trondheim Org.nr. 979 956 61 MVA R A P P O R T Mottaker Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune Dato: 27.8.21 Deres ref: Tale N. Berntsen Vår ref: Robert Ekle Arve

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT HALSA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft 2010 2014 Hamar 18.03.2010 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

for Oda nettverk - januar 2016 Andelen kvinner i norsk IT-bransje

for Oda nettverk - januar 2016 Andelen kvinner i norsk IT-bransje Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2016 Om undersøkelsen Hva: Hvem: Når: Ansvarlig: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Lærersamarbeid, Er det forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige lærere samarbeider?

Lærersamarbeid, Er det forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige lærere samarbeider? Monica Johannessen Lervik Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfagkvantitativ metode, Høsten 2015 Lærersamarbeid, Er det forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige lærere samarbeider? 1

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Samfunnsforskning Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB

LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching. Gro Ladegård 1. amanuensis UMB LIV LEDERE I VEKST Evaluering av effekter av coaching Gro Ladegård 1. amanuensis UMB Organisering av rapporten 1. Informasjon om prosjektet, og utvalget av ledere og medarbeidere som har deltatt (s.4)

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I HSO HØSTEN 2016

DRAMMEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I HSO HØSTEN 2016 DRAMMEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I HSO HØSTEN 2016 SAMMENDRAG Brukerne er alt i alt er fornøyde med bistanden de mottar fra kommunen, 8 av 10 oppgir at de er helt enig eller enig i påstanden. Scorene

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Lene Guthu og Sigrid Holm ISBN 978-82-7724-145-6 Vox, 2010 Design:

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 1 Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra kommunene Rissa og Leksvik å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 1960 Eksamensdato: 23.05.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse BORGER OG BRUKER En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse Vox 2008 ISBN 978-82-7724-119-7 Grafisk produksjon 07 Gruppen AS Opplag 1 500 Forord Borger og bruker er en analyse av den norske

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Studie 4 Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Glenn-Egil Torgersen & Herner Saeverot I klassisk eksperimentell KTM-forskning er det vist at posisjoner i en informasjonsrekke

Detaljer

SPSS Statistics-kurs 2014

SPSS Statistics-kurs 2014 SPSS Statistics-kurs 2014 Kurskalender 2014-1. halvår Dager Pris Jan Feb Mars April Mai Juni 6.-7. 5.-6. 3.-4. 6.-7. 5.-6. 22.-23. 27.-28. 19.-20. 22.-23. 26.-27. Anvendt statistikk 2 8 300 16.-17. 13.-14.

Detaljer

Digital kompetanse i arbeidslivet

Digital kompetanse i arbeidslivet Tove Mogstad Aspøy og Rolf K. Andersen Tittel, undertittel i Frutiget BT Digital kompetanse i arbeidslivet Tove Mogstad Aspøy og Rolf K. Andersen Digital kompetanse i arbeidslivet Fafo-rapport 2015:28

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn Page 1 of 5 Kvinner har betydelig lavere basiskunnskaper om økonomiske forhold som påvirker deres privatøkonomi, viser ny studie. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix) Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS.4. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder 4 Holdninger til ulike

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? Liv Anne Støren NIFU 17-10-2017 Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2017

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2017 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 017 Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater Presentasjonsstruktur

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Om utvikling av tester og bruk av testresultat 11/11/2006 Oslo Utgangspunkt: Osloprøven i digital kompetanse for 5. trinn (år 2008) Rammeverk: læreplan

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember

Detaljer