Å delta eller ikke delta

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å delta eller ikke delta"

Transkript

1 Liv Finbak og Heidi Engesbak NTNU ViLL Å delta eller ikke delta Om voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning UiS_Hefte1.indd 1 Lesesenteret :32:12

2 Liv Finbak og Heidi Engesbak NTNU ViLL Å delta eller ikke delta Om voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning ISBN UiS_Hefte1.indd :32:12

3 Forord Denne monografien har fokus på deltakelse i etter- og videreutdanning. Den inngår i en serie av norske delrapporter som tar utgangspunkt i den internasjonale kartleggingen av voksnes lese- og mestringskompetanse ALL (Adult Literacy and Life Skills). ALL er en oppfølging og en videreføring av IALS (International Adult Literacy Survey) som ble gjennomført i 21 land i perioden Norge var ett av de 6 landene som deltok i den første runden av ALL. Den internasjonale rapporten fra prosjektet ble presentert i mai 2005, og i september samme år forelå den norske samlerapporten Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen. 6 nye land gjennomfører nå ALL2, og resultatene fra disse landene ventes å foreligge i I Norge har mer enn 7000 personer i aldersgruppen år vært deltakere i pilotog hovedundersøkelsen i ALL Nærmere 400 medarbeidere har vært engasjert av Statistisk sentralbyrå for å få gjennomført intervjuarbeidet og den videre bearbeidingen av den omfattende datamengden som er samlet inn. Kunnskapsdepartementet har vært oppdragsgiver for den norske delen av ALL. Hensikten med monografiserien er å få presentert et bredere og mer detaljert bilde av lese- og mestringskompetansen i den norske voksenbefolkningen enn det som var siktemålet med den nasjonale rapporten fra prosjektet. Ulike forskningsmiljøer har sagt seg villige til å bidra til denne videre bearbeidingen av dataene fra prosjektet. I den foreliggende rapporten har forskerne Liv Finbak og Heidi Engesbak fra forskningsenheten Voksne i Livslang Læring (ViLL) ved Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet i Trondheim sett nærmere på temaet etter- og videreutdanning i den norske voksenbefolkningen, med utgangspunkt i dataene fra ALL. Lesesenteret, UiS Januar 2006 Egil Gabrielsen Norsk prosjektleder UiS_Hefte1.indd :32:12

4 Innhold Sammendrag 10 1 Innledning Om ALL Oversikt over undersøkelsen Om oppdraget Voksenopplæring Rapportens oppbygging 14 2 Voksnes læring Et historisk riss Deltakelsesmønstre Motivasjon for deltakelse 20 3 Metode Om ALL Definisjoner og avgrensinger Etter- og videreutdanning Alder og avgrensning av utvalget Operasjonalisering av ferdigheter Bearbeiding av data Utvalgsstørrelse, vekting og signifikans Logistisk regresjon Deltakelse: et generelt bilde Hvem deltar i etter- og videreutdanning? Deltakelse på studier og kurs Oppsummering 32 5 Hvorfor delta i etter- og videreutdanning? Grunner til å delta Årsaker til ikke å delta Oppsummering 36 UiS_Hefte1.indd :32:12

5 6 Deltakelse og ferdigheter ALL og ferdigheter Ferdigheter og deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse sett i sammenheng med ferdigheter og bakgrunnsvariabler Etter- og videreutdanning Studier og kurs Ferdigheter og grunner til å delta i etter- og videreutdanning Oppsummering 44 7 Uformelle læringsaktiviteter Deltakelse i de forskjellige læringsaktivitetene Variasjoner i uformell læring Uformelle læringsaktiviteter og ferdigheter Oppsummering 50 8 Å delta eller ikke delta? Har vi nådd et metningspunkt? Er det en vekselvirkning mellom ferdigheter og utdanning? Deltakelse og Matteuseffekten 53 Vedlegg 1 54 Variabellister 54 Vedleggstabell kapittel 3 56 Vedleggstabeller kapittel 4 57 Vedleggstabeller kapittel 6 63 Referanser 72 UiS_Hefte1.indd :32:13

6 Sammendrag I de senere år har det vært økt oppmerksomhet på viktigheten av mer utdanning og opplæring, og en heving av kompetansen i befolkningen blir oppfattet som viktig for både samfunnet, arbeidsmarkedet og det enkelte individet. Også i ALL har man rettet oppmerksomheten mot utdanning og opplæring, ved at man har stilt en rekke spørsmål om temaet. Rapporten Å delta eller ikke delta omhandler voksnes (25 65 år) deltakelse i etter- og videreutdanning. I alt 45 % oppgir at de hadde deltatt i etter- og videreutdanning i løpet av det siste året. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner i deltakelsen. De med høy utdanning deltar langt mer i etter- og videreutdanning enn de med lavere utdanning. I tillegg er det klare forskjeller i deltakelsen til ulike aldersgrupper. er forholdsvis jevnt fordelt mellom aldersgruppene frem mot 45-årsalderen, deretter synker den. Spesielt lav er deltakelsen hos de eldste (55 65 år). Yrkesaktivitet har også en klar betydning for deltakelse. De som er yrkesaktive deltar mer enn de som ikke er yrkesaktive på kurs, mens forholdet er motsatt for deltakelse på studier. Det er bare små forskjeller i deltakelsen til menn og kvinner. Det er grunn til å spørre om svake ferdigheter alene eller sammen med lav utdanning er barrierer når det gjelder å delta i formelle og uformelle læringsaktiviteter. Selv om det må være opp til den enkelte å vurdere om man vil delta, vil det også være en utfordring for de som har ansvaret for utdanningen å motivere til, og legge til rette for at alle, uavhengig av tidligere utdanning, kompetanse og ferdigheter, opplever at de kan delta og at de blir ivaretatt i utdanningssystemet. Dette kan motvirke noen av de ulikhetene som resultatene fra ALL viser. Samlet var de viktigste grunnene til å delta i etter- og videreutdanning knyttet til jobb eller karriere, mens ulike forpliktelser og mangel på tid var de viktigste årsakene til ikke å delta. Nesten alle voksne har deltatt i en eller flere former for uformelle læringsaktiviteter i løpet av det siste året. Det er likevel klare forskjeller i deltakelse mellom ulike grupper, der vi finner de samme mønstrene for deltakelse i uformelle læringsaktiviteter som for etter- og videreutdanning. Det unike med ALL er at det er mulig å se deltakelse i etter- og videreutdanning i sammenheng med ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning. Et av de mest slående funnene er at grupper med svake ferdigheter, uavhengig av ferdighetsområde, deltar i langt mindre grad i etter- og videreutdanning enn de med gode ferdigheter. Det samme mønstret finner vi også for deltakelse i uformelle læringsaktiviteter UiS_Hefte1.indd :32:13

7 Kapittel 1 Innledning gjennom et detaljert spørreskjema, og har individuelle testresultater knyttet til ulike ferdigheter. Det blir derfor mulig å se bakgrunnsopplysninger og ferdigheter i sammenheng. I spørreskjemaet er respondentene stilt spørsmål om en rekke ulike tema, hvor etter- og videreutdanning er et av temaene. For best å belyse de mange temaene i ALL, har Lesesenteret, SSB og KD gitt flere forskningsmiljø mulighetene til å bearbeide tema fra ALL. Vi har fått i oppdrag å se nærmere på deltakelse i etterog videreutdanning. 1.2 Voksenopplæring I Norge har vi i de senere årene opplevd økt oppmerksomhet på viktigheten av mer utdanning og opplæring. En heving av kompetansen i befolkningen blir oppfattet som viktig for både samfunnet, arbeidsmarkedet og det enkelte individet (NOU 1997:25). 1.1 Om All Oversikt over undersøkelsen The Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL) er en stor survey-undersøkelse der flere land har samarbeidet. ALL er en etterfølger av IALS (the International Adult Literacy Survey). Begge undersøkelsene er gjennomført i regi av OECD og Statistics Canada, men med lokale prosjektledere for hvert av deltakerlandene. I Norge har Kunnskapsdepartementet (KD) vært oppdragsgiver, og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger har ledet prosjektet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt ansvaret for datainnsamlingen Om oppdraget ALL er en omfattende landsdekkende undersøkelse som omhandler mange ulike tema. Unikt med undersøkelsen er at man både har samlet inn bakgrunnsopplysninger Behovet for mer utdanning og opplæring, samt en bedre utnytting av kompetanse og ferdigheter, er ofte knyttet sammen med faktorer som økt konkurranse, globalisering, internasjonalisering og teknologiske endringer. Nye produksjonsmåter, teknologisk utvikling og internasjonale krav øker behovet for å fornye og heve befolkningens kompetanse og ferdigheter. Både Lisboa-prosessen (The European Commission 2003) og den norske kompetansereformen (KUF 1998, NOU 1997:25) uttrykker viktigheten av utdanning, opplæring og etter- og videreutdanning. Disse dokumentene er hovedsakelig et svar på arbeidsmarkedets behov for en bedre kvalifisert arbeidsstyrke. Likevel er de sosiale behovene knyttet til deltakelse og selvrealisering godt inkorporert i dokumentene. Hamburg-deklarasjonen om voksenopplæring fastslår: The informed and effective participation of men and women in every sphere of life is needed if humanity is to survive and to meet the challenges of the future. Adult education thus becomes more than a right; it is a key to the twenty-first century. It is both a consequence of active citizenship and a condition for full participation in society. (UNESCO 1997). Voksenopplæring har i flere tiår vært oppfattet som viktig i den norske utdanningspolitikken. Så tidlig som i 1976 fikk vi en egen Lov om voksenopplæring, som gav voksne muligheter for å vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle sin kompetanse. Voksenopplæringsloven var en viktig milepæl i norsk utdanningspolitikk. I den senere UiS_Hefte1.indd :32:13

8 tid har vi fått Kompetansereformen og den nye Opplæringsloven, som gir voksne en juridisk rett til å fullføre 10-årig grunnskoleopplæring og rett til å fullføre videregående opplæring. I tillegg har voksne fått rett til realkompetansevurdering. Utdanningspolitisk oppfattes etter- og videreutdanning som viktig både for individet i seg selv, for nærings- og arbeidsliv og for samfunnet som helhet. Både innføringen av Kompetansereformen og de rettighetene voksne har fått gjennom Opplæringsloven, viser dette. Også i ALL har man sett viktigheten av etter- og videreutdanning, ved at man har stilt en rekke spørsmål om temaet. I denne rapporten vil vi rette oppmerksomheten mot (i) hvem det er som deltar, (ii) ferdigheter, (iii) årsaker til å delta og ikke delta i etter- og videreutdanning samt (iv) deltakelse i uformelle læringsaktiviteter. Kapittel 2 Voksnes læring 1.3 Rapportens oppbygging Denne rapporten er delt inn i åtte kapitler. Etter dette innledende kapitlet følger et kapittel som kort omhandler utviklingen av etter- og videreutdanning og voksenopplæring i Norge (kapittel 2). Dette er viktig for å kunne se resultatene fra ALL i en større sammenheng. I kapittel 3 presenteres metodiske forhold som er av betydning for å forstå hvordan vi har bearbeidet de dataene vi har benyttet i denne rapporten. Resten av rapporten er viet resultatene fra ALL. I det første resultatkapitlet (kapittel 4) presenteres oversikter over voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning, både samlet og inndelt i studier (kompetansegivende utdanning) og kurs. ALL gir også muligheter til å belyse grunner til å delta, og grunner til ikke å delta i utdanning og opplæring, og dette er tema i kapittel 5. I kapittel 6 finnes resultatene fra ferdighetsmålingene. blir her sett i sammenheng med disse ferdighetene. Læring foregår ikke bare gjennom deltakelse i formell opplæring og kurs, men også i mer uformelle læringssituasjoner. I kapittel 7, ser vi på voksnes deltakelse i uformelle læringsaktiviteter. I det siste kapitlet (kapittel 8) blir resultatene oppsummert og drøftet. 2.1 Et historisk riss I Norge har utdanning, opplæring og opplysning lenge vært ansett som viktig. Historisk sett er vår tids voksenopplæring en videreutvikling av den europeiske folkeopplysningsbevegelsen, som har sine røtter i opplysningstiden (Myhr 1994). Opplysningsarbeid med betydning for norske forhold var blant annet Henrik Wergelands arbeid med folkeopplysning, Grundtvigs folkehøyskolebevegelse og ikke minst Marcus Thrane-bevegelsens stiftelse av de første arbeidersamfunn (Engesbak 1995:10). 1 Norge hadde tidlig en omfattende og mangfoldig opplysnings- og opplæringsvirksomhet for voksne. Tøsse (2004a, 2004b) oppsummerer opplysningsarbeidet og voksenopplæringen i perioden frem mot 1930 til tre sentrale områder: (i) Den tidlige folkeopplysningen. Denne ble startet av prestene og hadde som formål å fremme sed, dyd og god moral. (ii) Folkehøyskoler hvor de første ble dannet så tidlig som på 1860-tallet. Folkehøyskolene fikk etter hvert tre retninger: frilynte grundtvigske 1 Andre med betydning var blant annet Selskabet for Folkeopplysninges fremme (1851), Det norske Totalavholdsselskap (1859), Norges Ungdomslag (1896), Arbeidernes faglige landsorganisasjon (1899) UiS_Hefte1.indd :32:13

9 folkehøyskoler, amtsskoler og kristelige ungdomsskoler. 2 (iii) Opplæringsvirksomhet knyttet til ulike bevegelser, blant annet arbeiderbevegelsen. Etter 1930 fikk vi en utvikling med stadig nye motiver og rammefaktorer for opplæringen av voksne. Et hovedtrekk i perioden er i følge Tøsse (2004a, 2004b) at opplæringen av voksne i stor grad ble sett på som fritidssysler, ofte dominert av hobby- og fritidskurs. Bakgrunnen for utviklingen var den store arbeidsledigheten på 1930-tallet og behovet for meningsfulle aktiviteter på fritiden. Opplæringen i perioden var blant annet preget av folkelig kulturarbeid og opplæring som ledd i demokratiseringen av samfunnet. Opplysnings- og opplæringsvirksomheten for voksne økte betraktelig etter 2. verdenskrig. Under og etter gjenoppreisningen ble hele den norske samfunnsstrukturen lagt om. Dette medførte blant annet behov for mer kunnskap og spesialisering av den voksne delen av befolkningen. Også den generelle velstandsøkningen og nedgangen i arbeidstid kan ha virket stimulerende på oppsvinget i voksenopplæringen. På slutten av 50-tallet var voksenopplæringen så omfattende at Kirke- og undervisingsdepartementet nedsatte en komité som fikk i oppdrag og utrede hvordan organiseringen og støtten til det frivillige opplysnings- og kulturarbeidet best kunne organiseres (Engesbak 1995). En milepæl i opplæringen av voksne kom i 1976 da vi fikk en egen lov om voksenopplæring. Loven varslet økt innsats på voksenopplærings-området, utvidet det offentlige ansvaret for opplæringen, og plasserte voksenopplæringen i forhold til resten av utdanningssystemet. Gjennom loven ble voksenopplæring eller systematisk tilegnelse av kunnskap og utdanning, legitimert som noe som kan, og bør, foregå gjennom hele livet. Perioden etter 1960 har vært preget av en utvikling der arbeidsmarkedspolitikken, økt globalisering og nye krav til arbeidskraften har ført til et stadig større behov for kompetanseutvikling og omskolering. Med bakgrunn i dette fikk voksenopplæringen i løpet av 80-tallet etter hvert en sterkere dreining mot arbeidsrelatert opplæring, yrkesopplæring og etter- og videreutdanning, ofte gitt i form av kortere utdanningsog opplæringsløp og kurs. Denne utviklingen gjenspeiles i norsk voksenopplæringspolitikk ved blant annet innføringen av Kompetansereformen. Reformen var et samarbeid mellom det offentlige (departement) og partene i arbeidslivet. Målet med Kompetansereformen har vært å gi voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving. Både samfunnets, arbeidslivets og individets behov for kompetanse vektlegges. Det er spesielt fire forhold som fremheves: (i) Både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra aktivt til reformen. (ii) Grunnutdanning fra grunnskole til og med høyeste nivå i høyere utdanning må ses i sammenheng med den samlede kompetanseoppbyggingen. (iii) Kompetanseutviklingen skal ikke bare omfatte de som er i arbeid. Grupper som av ulike grunner er utenfor arbeidsmarkedet skal også omfattes av reformen. (iv) Kompetansereformen legger til grunn et bredt og langsiktig kunnskapsbegrep. Dette betyr at det ikke bare legges vekt på den faktiske og konkrete kompetansen arbeidslivet trenger på kort sikt, men at det også er viktig med en mer langsiktig kompetanseutvikling med et bredt spekter av ferdigheter. En slik langsiktig kompetanseutvikling må være utviklende for mennesket som helhet (KUF 1998, kap. 5; NOU 1997:25). Utdanningspolitikken de senere årene har blant annet ført til at voksne har fått større muligheter og sterkere rettigheter knyttet til det å ta opplæring og utdanning. Med de siste endringene i Opplæringsloven har voksne nå rett til grunnskole og videregående opplæring gjennom det offentlige systemet. Mens retten til grunnskoleopplæring gjelder alle (voksne), gjelder retten til videregående opplæring bare for voksne som er født før 1. januar 1978, 3 som ikke har fullført slik opplæring fra før. I tillegg har ordningen i videregående opplæring med realkompetansevurdering og tilpassete opplæringsløp gjort det enklere for voksne å nå sine utdanningsmål. Også på universitetsog høyskolenivå kan voksne nå søke inntak og/eller avkortning av utdanningsløp på basis av realkompetansevurderinger. Den økte fokuseringen på behovet for mer kompetanse og opplæring av den voksne befolkningen, har ført til at det er blitt vanligere at arbeidsgivere helt eller delvis finansierer opplæringen til sine arbeidstakere. Til tross for dette er det mange som må finansiere etter- og videreutdanningen selv. De siste års opplæringsreformer har foreløpig ikke ført til store endringer i de økonomiske støttesystemene for de som ikke blir finansiert, men må bære hele eller deler av kostnadene selv. Fortsatt finnes det liten offentlig støtte ut over den som gis gjennom Statens lånekasse for utdanning. Mange voksne som tar etter- og videreutdanning må derfor selv bære store deler av 2 Kilde: Norsk folkehøgskolelags nettsider: 3 Personer født etter 1978 har vært omfattet av reformen for videregående opplæring, Reform 94. Selv om en stadig større andel av disse nå er voksne, faller de foreløpig utenfor retten til videregående opplæring som er gitt til voksne gjennom Opplæringsloven UiS_Hefte1.indd :32:13

10 inntektstap og andre økonomiske kostnader som følger med opplæring eller utdanning. 2.2 Siden innføringen av obligatorisk 9-årig skole i 1971, 4 utvidelsen til 10 år i 1997, samt retten til 3 års videregående opplæring i 1994, har vi opplevd en stor økning i befolkningens utdanningsnivå. I 1970 hadde 30 % av befolkningen, over 16 år utdanning ut over obligatorisk skole (SSB 1996). I 1994 hadde denne andelen økt til 60 %. I 2003, det samme året som dataene i ALL ble samlet inn, hadde andelen økt til 80 %; 56 % hadde fullført videregående skole, og 24 % hadde fullført utdanning på universitets- og høyskolenivå av enten lavere eller høyere grad (SSB 2004a). Tradisjonelt sett har menn høyere utdanning enn kvinner. Dette er nå i ferd med å jevne seg ut. Flere kvinner enn menn har nå universitetsutdanning av lavere grad, mens menn fortsatt er i flertall blant de som har universitetsutdanning av høyere grad (Boateng 2004). Utviklingen på arbeidsmarkedet har ført til større etterspørsel etter høyt kvalifisert arbeidskraft og behov for et økende utdanningsnivå i befolkningen (NOU 1997:25). Stadig flere deltar i ulike former for opplæring og utdanning. Etter innføringen av Reform 94, som gir alle unge i alderen år rett til 3-års videregående opplæring, har det blitt vanlig at de fleste unge gjennomfører minimum 13 års skolegang (Falnes- Dalheim 2004, SSB 2004b). Behovet for etter- og videreutdanning blant voksne er økende. Stadig flere føler behov for, eller ønsker å utvide og/eller komplettere den kompetansen de allerede har, eller søke ny kompetanse (NOU 1997:25). Dette fører til at stadig flere deltar i ulike former for utdanning, også etter- og videreutdanning. 2.3 Deltakelsesmønstre I Norge har det de siste 30 årene vært gjennomført flere undersøkelser som viser voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning (Skaalvik og Knutsen 1979, Skaalvik og Engesbak 1996, Skaalvik og Finbak 2001, Engesbak og Breirem 2004). Et problem man møter når man skal sammenligne deltakerundersøkelser, er dels at man bruker forskjellige begrep om utdanningen og opplæringen og derfor ikke helt måler samme fenomen, og dels at deltakelsen sees i ulike tidsperspektiv eller i forhold til ulike aldersgrupper. Resultatene vil derfor ikke bli helt sammenlignbare. Undersøkelsene viser likevel noen tydelige tendenser. For det første har det vært en klar økning i voksnes deltakelse i utdanning og opplæring fra midten av 70-tallet og frem til årtusenskiftet. Økningen har vært spesielt stor fra sent på 1970-tallet til rundt 1995, for deretter å flate ut. I Skaalvik og Knudsens (1979) undersøkelse hadde 24 % av de spurte deltatt på ett eller flere kurs i løpet av en periode på 1 år. I en senere undersøkelse (Skaalvik og Engesbak 1996) var deltakelsen på 40 % over en toårsperiode. To nyere undersøkelser (MOBA og IALS) fant en deltakelse på henholdsvis 70 % (MOBA, deltakelse de siste tre årene) og nær 50 % (IALS, deltakelse det siste året) (Skaalvik og Finbak 2001, Tuijnman og Hellström 2001). I ALL, der dataene er samlet inn i 2003, oppgir 53 % av respondentene mellom 16 og 65 år at de har deltatt i etter- og videreutdanning i løpet av det siste året (Statistics Canada og OECD 2005a, Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm 2005). 5 For det andre viser undersøkelsene at det har vært en klar utjevning av deltakelsen til kvinner og menn de siste 30 årene. Mens menn deltok mer enn kvinner i voksenopplæring både i undersøkelsene fra 1979 og 1996, hadde forskjellene jevnet seg ut rundt år 2000 (Skaalvik og Knudsen 1979, Skaalvik og Engesbak 1996, Skaalvik og Finbak 2001, Tuijnman og Hellström 2001). I alle undersøkelsene fant man likevel en klar tendens til at menn deltok mer i yrkesrettede kurs, mens kvinner deltok mest på andre typer kurs. Kjønnsforskjellene jevner seg likevel ut når man kontrollerer for arbeidstid (heltid/deltid). Det er de heltidsansatte som deltar mest i yrkesrettete kurs, mens deltidsansatte deltar vesentlig mindre. Skaalvik og Engesbak (1996) fant for eksempel ingen forskjeller mellom deltakelsen til heltidsansatte menn og kvinner. For det tredje har to tendenser holdt seg nokså stabile over en 30-årsperiode. Alle de refererte undersøkelsene viser at de med høy utdanning deltar mer i alle former for voksenopplæring enn de med lavest utdanning. I tillegg deltar alle aldersgrupper mer i ulike former for utdanning og opplæring nå enn tidligere, men fortsatt er det slik at yngre deltar mer enn eldre. (Skaalvik og Knudsen 1979, Skaalvik og Engesbak 1996, Skaalvik og Finbak 2001, Tuijnman og Hellström 2001). 4 9-årig obligatorisk grunnskole ble vedtatt i 1969 (Ot.prp. 59 ( ) Lov om grunnskolen, og trådte i kraft i Personer i alderen 16 til 24 år som har status som elever eller studenter er tatt ut av beregningsgrunnlaget UiS_Hefte1.indd :32:14

11 2.4 Motivasjon for deltakelse Forskning om hvorfor voksne tar utdanning og opplæring har tradisjonelt vært delt i tre ulike retninger som vil være delvis overlappende: (i) Forskning som ser på grunner eller motiver for å delta. Slik forskning retter ofte oppmerksomheten mot situasjonsrelaterte grunner. Dette er gjerne grunner som har sammenheng med den voksnes situasjonen i hverdags- og arbeidsliv. Et eksempel på situasjonsrelaterte motiver er behov for opplæring i forbindelse med eget arbeid. Kapittel 3 Metode (ii) Forskning som analyserer psykologiske forhold. Her rettes oppmerksomheten mot psykologiske forhold som fremmer eller hemmer deltakelse. Slike forhold kan være selvtillit eller de oppfatninger man har om egne læreforutsetninger. (iii) Forskning om barrierer for deltakelse. Slik forskning er rettet mot forhold som hindrer deltakelse i voksenopplæring. Hindre kan for eksempel være lang avstand til opplæringsstedet eller store omsorgsforpliktelser (Skaalvik og Finbak 2001). Engesbak og Breirem (2004) fant at den viktigste årsaken til å delta i voksenopplæring var selvrealisering. Arbeidsrelaterte motiver og utvikling av personlige ferdigheter ble også vurdert som viktig. I undersøkelsen til Skaalvik og Finbak (2001) var også selvrealisering viktig, men de viktigste motivene var likevel arbeidsrelaterte, enten å oppnå en ny arbeidssituasjon, eller å gjøre arbeidet bedre. En annen viktig motivasjonsfaktor var egenutvikling og ønsket om å utvikle seg selv på ulike områder. Selv om man fant noen forskjeller i motivasjonen til ulike deltakergrupper, var de arbeidsrelaterte grunnene klart viktigst i alle gruppene med unntak av den eldste aldersgruppen (over 67 år). De viktigste grunnene til ikke å delta i voksenopplæring var manglende motivasjon (bl.a. manglende interesse), manglende overskudd og mangel på tid. Hvorfor man mangler motivasjon, overskudd og tid til å delta i voksenopplæring kan likevel ha mange ulike årsaker, både situasjonsrelaterte, som for eksempel omsorgsforpliktelser, og årsaker mer knyttet til psykologiske forhold, som for eksempel lave forventninger om mestring (Skaalvik og Finbak 2001). 3.1 Om ALL Analysene i denne rapporten er basert på de norske dataene fra ALL. 6 I Norge har Statistisk sentralbyrå (SSB) hatt ansvar for innsamlingen av datamaterialet, som ble gjennomført i Et representativt utvalg på personer har deltatt i undersøkelsen. Spesielt trenede intervjuere fra SSB gjennomførte datainnsamlingen ved hjemmebesøk til den enkelte respondent. Respondentene skulle først svare på et forholdsvis omfattende spørreskjema som gav bakgrunnsinformasjon om en rekke tematiske områder som anses å ha sammenheng med blant annet utdanning, sosiale forhold og helse. Her var det også inkludert en rekke spørsmål om deltakelse i etter- og videreutdanning. Deretter gjennomgikk de ferdighetstester i lesing (prosa og dokument), tallforståelse (numeracy) og problemløsing. En nærmere beskrivelse av metode og resultater i den internasjonale delen av ALL 6 For en mer grundig beskrivelse av datamaterialet se Statistics Canada og OECD 2005a, og/eller Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm UiS_Hefte1.indd :32:14

12 finnes i rapporten Learning a living (Statistics Canada og OECD 2005 b). Den norske rapporten fra undersøkelsen gir mer omfattende beskrivelser av den metodiske gjennomføringen i Norge (Gabrielsen m.fl. 2005). 3.2 Definisjoner og avgrensinger Etter- og videreutdanning Mange ulike begrep er knyttet til voksnes deltakelse i utdanning og opplæring. I den engelskspråklige litteraturen benyttes tradisjonelt begrepene adult learning, adult education og continuing learning (for eksempel Houle 1964, 1980, Knowles 1978, 1980, Cross 1982, Rubenson 1982, Jarvis 1985, 1987, Merriam og Baumgartner 2000). Også i hovedrapporten fra ALL (Statistics Canada og OECD 2005a), er begrepene adult learning og adult education and training benyttet. Der omfatter Adult learning alle læringsaktiviteter som voksne deltar i, mens begrepet adult education and training benyttes synonymt med de norske begrepene voksenopplæring og etterog videreutdanning. Bruken av begrepet etter- og videreutdanning er ikke uproblematisk. Begrepene etterutdanning og videreutdanning er ikke synonyme til tross for at grensene mellom dem kan synes flytende. Mens etterutdanning henspeiler på utdanning som skjer etter (senere enn) førstegangsutdanningen, henspeiler videreutdanning på utdanning eller opplæring som bygger på, eller utvider, den utdanningen man allerede har. Førstegangsutdanning er et relativ sammenhengende utdanningsløp som skjer rett etter, eller i forlengelsen av obligatorisk skolegang. Etter- og videreutdanning blir dermed utdanning og opplæring som taes i voksen alder etter at førstegangsutdanningen er avsluttet, eller normalt skulle vært avsluttet. Et lignende syn på etter- og videreutdanning finner vi blant annet hos Gunnar Grepperud (2005). Han viser i sin doktoravhandling til at det har vært vanlig å benytte begrepet videreutdanning om opplæring eller utdanning som bygger på eksisterende utdanning som enten tar utgangspunkt i faget, eller personens tidligere kompetanse. Begrepet etterutdanning benyttes ofte på kurs eller opplæring av kortere varighet som ofte ikke har formell eksamen. Slik opplæring kan være spesifikt yrkesrettet for å styrke kompetanse i nåværende stilling (Grepperud 2005, s. 180 f). Denne rapporten omhandler etter- og videreutdanning, som ut fra drøftingen over avgrenses til den utdanning og opplæring som skjer etter at man er ferdig med den mer eller mindre sammenhengende førstegangsutdanningen i ungdomsårene. Begrepet benyttes i denne rapporten om organisert opplæring for voksne som gjelder (i) studier eller formell kompetansegivende opplæring og (ii) kortere eller lengre kurs. I tråd med dataene fra ALL definerer vi her etter- og videreutdanning som voksnes deltakelse på studium og/eller kurs etter endt førstegangsutdanning. Studium blir dermed definert som ett eller flere kurs som er del av et studium som gir vitnemål, vekttall, grad eller kvalifikasjon. For eksempel eksamen fra grunnskole eller videregående, teknisk fagskole, yrkesfag, høgskole eller universitet, samt diplom fra et studieprogram på privat skole. Et studium er altså en samling av fag, emner eller deleksamener som fører til et vitnemål eller en grad. Kurs defineres som utdanning eller opplæring som ikke gir vitnemål fra grunnskole eller videregående, teknisk eller yrkesfaglig skole, eller vekttall fra høgskole eller universitet. I ALL svarer av (61 %) bekreftende på spørsmålet om de har tatt utdanning eller opplæring. 7 På spørsmål om de har deltatt på studium 8 eller på kurs 9 svarer til sammen (54 %) at de har deltatt. Dette betyr at 349 har svart at de har deltatt i etter- og videreutdanning, men ikke på studium og/eller kurs. 10 Siden vi har definert deltakelse i etter- og videreutdanning som deltakelse på studium og/eller kurs vil disse 349 respondentene i våre analyser behandles som om de ikke har deltatt i etterog videreutdanning Alder og avgrensning av utvalget Grensen for hva som er ordinær førstegangsutdanning og hva som er etter- og videreutdanning får også betydning for hvilke aldersgrupper vi innlemmer i analysene. Reform 94 gav alle unge i alderen år rett til 3 års videregående opplæring. En konsekvens av reformen er at de fleste unge tar videregående opplæring (SSB 2004b). 7 Har du i løpet av de siste 12 månedene tatt utdanning eller opplæring? Vi tenker på alle typer kurs både i jobb- og fritidssammenheng. 8 Har du i løpet av de siste 12 månedene tatt ett eller flere kurs som del av et studium som gir vitnemål, vekttall, grad eller kvalifikasjon? For eksempel eksamen fra grunnskole eller videregående, teknisk fagskole, yrkesfag, høgskole eller universitet, samt diplom fra et studieprogram på privat skole. Et studium er altså en samling av fag, emner eller deleksamener som fører til et vitnemål eller en grad. 9 Deltok du i annen utdanning eller opplæring som ikke gav vitnemål fra grunnskole eller videregående, teknisk eller yrkesfaglig skole, eller vekttall fra høgskole eller universitet i løpet av de siste 12 månedene. 10 Se vedleggstabell v UiS_Hefte1.indd :32:14

13 I 2003 var ni av ti norske ungdommer i alderen år under videregående opplæring (Falnes-Dalheim 2004). I tillegg går en av tre (29 %) direkte fra videregående opplæring til høyere utdanning (Falnes-Dalheim 2004). Dette innebærer at store deler av de norske ungdomskullene til enhver tid befinner seg på ulike nivåer i et mer eller mindre sammenhengene utdanningsløp. De befinner seg altså i ordinær førstegangsutdanning, og ikke i etter- og videreutdanning. Når førstegangsutdanningen avsluttes varierer imidlertid fra person til person. Mens noen få stopper etter grunnskole, tar de fleste videregående opplæring og mange tar også universitet og/eller høyskoleutdanning før de avslutter sitt første utdanningsløp. Siden etter- og videreutdanning skjer etter endt førstegangsutdanning, vil det gi et skjevt bilde av deltakelsen hvis vi i denne rapporten inkluderer personer i ordinær førstegangsutdanning. For å belyse dette nærmere har vi sett på deltakelsen i etterog videreutdanning slik den fremkommer i ulike aldersgrupper (tabell 3.1). Ser vi på hele utvalget, det vil si alle i alderen år, uten å skille mellom førstegangsutdanning og etter- og videreutdanning, får vi en deltakelsesprosent på 54. Ser vi nærmere på deltakelsen til de som er i den aldersgruppen da det er naturlig å delta i ordinær førstegangsutdanning, det vil si de i aldersgruppen år, oppgir hele 77 % at de har deltatt i etter- og videreutdanning. Siden denne rapporten handler om etter- og videreutdanning, har vi med bakgrunn i drøftingen over konsentrert oss om dataene fra de voksne, det vil si aldersgruppen år, og tatt ut alle i aldersgruppen år fra datamaterialet. Tabell Prosent.(N=5 411). Uvektede data. Aldersgrupper Deltakelse år år år år Deltatt 51,1 49,9 76,7 48,9 Ikke deltatt 45,9 50,1 23,3 51,1 N = Operasjonalisering av ferdigheter I tillegg til intervjuene ble alle respondentene testet i ferdigheter på fire områder lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. Oppgavene i testene beskrives slik: Ferdigheter i lesing av prosa (LPro): Lesing av sammenhengende tekster som for eksempel lederartikler, nyheter, brosjyrer og bruksanvisninger. Ferdigheter i lesing av dokument (LDok): Lesing av tekster av forskjellig format, slik som søknader om jobb/søknads-skjemaer, lønnsslipper, rutetabeller, kart, tabeller og grafiske fremstillinger. Tallforståelse 12 (Tall): Løsning av matematikkrelaterte oppgaver som er hentet fra dagliglivet. Problemløsning (Probl): Oppgaver som krever målrettet tenkning og handling i situasjoner der man ikke har muligheter til å finne løsningen ved å benytte rutinepregede fremgangsmåter. For hvert ferdighetsområde som ble målt, ble den enkeltes ferdigheter notert på en skala fra 0 til 500. Disse skårene ble senere omgjort til en nivådelt skala, der skalaene for lesing og tallforståelse består av fem ferdighetsnivå, mens problemløsningsskalaen består av fire nivå. For alle skalaene viser nivå 1 de svakeste ferdighetene, mens nivå 5/4 viser meget gode ferdigheter. 3.3 Bearbeiding av data Utvalgsstørrelse, vekting og signifikans Alle statistiske analyser i ALL er gjennomført på vektede data. Bakgrunnen for dette er de internasjonale retningslinjene knyttet til undersøkelsen. Populasjonsvekten som er benyttet tar hensyn til stratifisering, disproporsjonal trekking, etterstratifisering og frafallsjustering. For ALL summerer utvalgsvekten seg opp til Norges populasjon i alderen år. Dette betyr at den uvektete utvalgsstørrelsen på respondenter blir på når vi benytter populasjonsvekten. I aldersgruppen år blir den uvektete utvalgsstørrelsen på respondenter utvidet til responden- 11 Personer i alderen 16 til 24 år som har en yrkesstatus som elever eller studenter er tatt ut av beregningsgrunnlaget. 12 Numeracy UiS_Hefte1.indd :32:14

14 ter når dataene er vektet. Alle resultatene som videre presenteres bygger på de vektede dataene. Vektede data gjør at utvalget i analysene blir svært stort. Dette fører til at de fleste analyser vil gi resultater som er statistisk signifikante. Vi har derfor valgt å gjennomføre all statistisk signifikanstesting på det uvektede datamaterialet (N=4 415). I våre analyser har vi benyttet et signifikansnivå på 5 % (p < 0,05 to-halet). Resultater som ikke er statistisk signifikante på 5 %-nivå i de uvektede analysene har vi merket med ns (ikke signifikant). Statistisk signifikante resultater er ikke merket i tabellene. Kapittel 4 Deltakelse i etterog videreutdanning Logistisk regresjon I mange analyser har vi benyttet logistisk regresjon. Logistisk regresjon er en statistisk metode som kan benyttes for å se sammenhenger mellom variabler når den avhengige variabelen er todelt, det vil si har verdiene 0 og 1. Metoden gir blant annet muligheter til å evaluere oddsen for at man tilhører en gruppe, for eksempel gruppen som har deltatt i etter- og videreutdanning. I presentasjonen av resultatene har vi valgt å benytte den standardiserte odds ratio (Exp(B)), som mål. Exp(B) har verdier som kan variere mellom 0 og +. Er verdien 1 er begge utkommene (0/1) like sannsynlig. Odds ratio over 1 viser at oddsen øker, mens verdier under 1 viser at oddsen minker. To eksempler fra denne rapporten belyser dette. Når vi ser deltakelse i etter- og videreutdanning i sammenheng med respondentenes utdanningsnivå, er oddsen over 1. Dette viser at oddsen for å delta øker med økt utdanningsnivå. Ser vi deltakelse og alder i sammenheng, er oddsen for å delta mindre enn 1. Dette viser at oddsen for å delta synker med økt alder. Exp(B) er asymmetrisk. Dette betyr at når de to utkommene byttes om, vil hver verdi mellom 0 og 1 transformeres ved sin invers (1/verdi) til en verdi som rangerer mellom 1 og +. Hvis for eksempel oddsen for ikke å delta i etter- og videreutdanning er 0,33 (= 1/3), vil dermed oddsen for å delta være 3/1 (= 3). Logistisk regresjon gir også muligheter for å se sammenhenger mellom flere variabler i samme analyse. Dette gjøres ved at variablene enten legges inn i analysene samtidig eller trinnvis. Resultatet viser da oddsen for en hendelse (deltakelse i etter- og videreutdanning), med bakgrunn i en variabel (alder), når det er tatt hensyn til (kontrolleres for) effekten av de andre variablene. Dette kapitlet handler om deltakelse i etter- og videreutdanning slik den fremkommer gjennom dataene fra ALL. Vi vil undersøke både den samlete deltakelsen, og noen faktorer som kan ha betydning for om en deltar eller ikke. Disse faktorene er alder, kjønn, utdanningsnivå, yrkesaktivitet og inntekt. 4.1 Deltakelse: et generelt bilde For å få et bilde av deltakelsen i etter- og videreutdanning, vil vi først vise den samlede deltakelsen blant voksne (25-65 år). Figur 4.1 viser samlet deltakelse, og deltakelse på studier og kurs. I alt 45 % oppgir at de har deltatt i en eller annen form for etter- og videreutdanning de siste 12 månedene; 14 % har deltatt på studier, 26 % har deltatt på kurs, og 5 % har deltatt både på studier og kurs. Dette betyr at til sammen 19 % har deltatt på studier, 31 % har deltatt på kurs, mens 55 % oppgir at de verken har deltatt på studier eller kurs UiS_Hefte1.indd :32:15

15 Figur 4.1. Voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning. Prosent. 13 Både studium og kurs Kurs Studium 4.2 Hvem deltar i etter- og videreutdanning? Et interessant spørsmål er: Hvem er det som deltar i etter- og videreutdanning, og er det ulikheter i deltakelsen mellom ulike grupper? Figur 4.2 viser deltakelse i etter- og videreutdanning når vi har brukt logistisk regresjonsanalyse og sett alle de sentrale variablene i sammenheng ved å legge dem inn i analysene samtidig. Figur Exp(B) Se også vedleggstabell v Se også vedlegg tabell v4.2. Ikke deltatt Av figur 4.2 ser vi at det er alder, kjønn og utdanning som har størst betydning for deltakelse i etter- og videreutdanning. Hvorvidt man er kvinne eller ikke, sammen med utdanningsnivå og alder, forklarer deltakelse i etter- og videreutdanning best. At Exp(B) for kvinner og utdanningsnivå er over 1, betyr at kvinner deltar i større grad enn menn og at deltakelsen øker med økende utdanning. Exp(B) for alder er under 1. Det betyr at de yngste deltar mest og at deltakelsen avtar med økende alder. Også yrkesaktivitet og inntekt har betydning for deltakelse i etter- og videreutdanning, selv om disse variablene ser ut til å spille en mindre rolle enn alder, kjønn og utdanning. Hvorvidt man er født i Norge eller om man har hjemmeboende barn, har ingen betydning for deltakelsen, og disse variablene er derfor tatt ut av de videre analysene. Når vi viser resultatene for undergrupper av utvalget på de sentrale variablene, kommer forskjellene i deltakelse enda tydeligere frem. Figur 4.3 viser at når det gjelder alder, synker deltakelsen med økt alder. Det er aldersgruppen år som deltar mest, og deltakelsen avtar noe allerede i års alderen. Respondenter i aldersgruppen år deltar mindre enn de som er yngre, men mer enn de som er eldre. De aller eldste (56 65 år) deltar minst. 15 Forskjellene i deltakelse mellom aldersgruppene er statistisk signifikant. Figur Exp(B) Bare 27 % i aldersgruppen år har deltatt i etter- og videreutdanning. 16 Se også vedlegg tabell v4.3_1 og v4.3_2. Alder Kjønn Utdanning Yrkesaktiv Inntekt UiS_Hefte1.indd :32:15

16 Deler vi gruppene etter utdanningsnivå finner vi at de med lavest utdanning deltar minst, og at deltakelsen stiger med økende utdanningsnivå (figur 4.3). De med grunnskole deltar mindre enn de med videregående opplæring, og det er også forskjell i deltakelse mellom de som har universitets- og høgskoleutdanning av lavere og høyere grad. Den største forskjellen ser vi likevel i overgangen fra videregående opplæring til universitets- og høyskoleutdanning. Det er også forskjeller i deltakelse når vi deler utvalget i grupper etter inntektsnivå. Hovedskillet her går ved en årlig personlig inntekt på rundt kroner. De som tjener under kroner deltar mindre enn de som har en høyere inntekt, og de med det høyeste inntektsnivået (over ) er den gruppen som deltar mest. 4.3 Deltakelse på studier og kurs Vi har sett at det er kjønn, utdanningsnivå og alder som predikerer den samlede deltakelsen i etter- og videreutdanning best når vi kontrollerer for de andre variablene. Videre vil vi undersøke om vi finner det samme mønstret i deltakelse også når vi deler deltakelsen inn i studier og kurs. Er det slik at de gruppene som deltar mest på studier også deltar mest på kurs, eller er det forskjeller i deltakelsesmønstret? Figur 4.4 viser Exp(B) for deltakelse på studier og kurs når det er kontrollert for alder, kjønn, utdanningsnivå, yrkesaktivitet og inntekt. Figur 4.4. Deltakelse på studier og kurs. Exp(B). 17 Det mest slående resultatet er at når vi kontrollerer for de andre variablene, har yrkesaktivitet svært stor betydning både for deltakelse på studier og kurs. Mens de som er yrkesaktive deltar i større grad enn de som ikke er yrkesaktive på kurs, er det motsatte tilfellet når det gjelder studier. På studier deltar gruppen ikke-yrkesaktive i større grad enn de som er yrkesaktive. Vi ser også at alder og utdanningsnivå har betydning for deltakelse, og da spesielt for deltakelse på studier. Figur 4.5 viser deltakelse på studier og kurs når vi splitter opp analysene slik at forskjellene mellom de ulike undergruppene kommer frem. Figur 4.5. Deltakelse på studier og kurs. Exp(B). 18 Når gruppene er splittet opp etter alder finner vi at det er de yngste som deltar mest både på studier og kurs. Betydningen av alder er spesielt stor for deltakelse på studier, der deltakelsen avtar med alder, og spesielt mellom aldersgruppene år og år. Deltakelsen på kurs avtar også noe med alderen, men ikke i samme grad som for studier. Av figur 4.5 ser vi også at betydningen av utdanning er høy både for deltakelse på studier og kurs. Spesielt har utdanningsnivå stor betydning for deltakelse i studier. De med utdanning på universitets- og høyskolenivå har en Exp(B) som er mellom 3,5 17 Se også vedleggstabell v4.4_1 og v4.4_2. 18 Se også vedleggstabell v4.5_1 og v4.5_ UiS_Hefte1.indd :32:16

17 og 4 ganger større enn de som kun har grunnskoleutdanning. Dette betyr at der er en stor forskjell i deltakelsen på studier mellom disse gruppene. Vi finner det samme mønsteret også for kurs, selv om forskjellene mellom utdanningsgruppene ikke er like fremtredene. Kjønn og inntekt har mindre betydning for deltakelse på studier og kurs enn yrkesaktivitet og alder. Til tross for dette ser vi at kvinner deltar i større grad enn menn både på studier og på kurs. Av figur 4.5 ser vi videre at inntekt ikke har spesiell betydning for deltakelse på studier. Når det gjelder kurs er det de med lavest inntekt som deltar minst, og deltakelsen øker med økende inntektsnivå. Betydningen av inntekt for deltakelse på kurs er vesentlig større i de høyere inntektsgruppene. De med en personlig inntekt på mer enn kroner deltar vesentlig mer på kurs enn de som har en inntekt på mindre enn kroner. Kapittel 5 Hvorfor delta i etterog videreutdanning? 4.4 Oppsummering I dette kapitlet har vi sett nærmere på voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning. 45 % av voksne i alderen år oppgir at de har deltatt i etter- og videreutdanning i løpet av de siste 12 månedene. Forskjellene i deltakelse mellom ulike grupper har ikke endret seg vesentlig sammenlignet med resultatene fra tidligere undersøkelser. Fremdeles er det slik at de med høyest utdanning deltar mest i etter- og videreutdanning, mens de med lavest utdanning deltar minst. Dette gjelder både i forhold til studier og kurs. Ikke overraskende fant vi at deltakelsen på studier synker med økende alder. De eldste deltar i vesentlig mindre grad på studier enn de som er yngre. Selv om mønstret er det samme også når det gjelder kurs, er ikke forskjellene mellom aldersgruppene så store. Vi fant også at kvinner deltar noe mer enn menn i etter- og videreutdanning. Hvorvidt man har hjemmeboende barn eller ikke spiller ingen rolle for deltakelsen. Om man er født i Norge eller ikke har heller ingen betydning. Derimot har yrkesaktivitet en klar betydning for deltakelsen i etter- og videreutdanning. Deltakelsen på studier er høyere for de som ikke er yrkesaktiv enn de som er yrkesaktiv. Inntekt har også betydning for deltakelse i etter- og videreutdanning. Respondenter med høy inntekt deltar noe mer på kurs enn de med lavere inntekt. Dette kapitlet handler om hvorfor voksne deltar i etter- og videreutdanning og hvorfor andre ikke ønsker å delta. Forskning om motivasjon for å delta i etter- og videreutdanning omhandler både grunner til å delta, og grunner til ikke å delta. I ALL har respondentene fått et enkelt, todelt spørsmål om grunner til å delta, mens årsaker til at man ikke deltar er mer detaljert omhandlet. 5.1 Grunner til å delta Det er mange grunner til å delta i etter- og videreutdanning. I ALL spurte man om grunnene til å delta var knyttet enten til (i) jobb og/eller karriere, eller (ii) personlig interesse. Personlig interesse er for eksempel opplæring eller kurs i forbindelse med hobby og/eller fritid, frivillig aktivitet, forbedring av generelle ferdigheter eller generell utdanning. Tabell 5.1 viser grunnene til å delta på studier eller kurs samlet og etter kjønn, alder, utdanningsnivå, yrkesaktivitet og inntekt. Samlet er de viktigste grunnene til å delta i etter- og videreutdanning knyttet til jobb eller karriere. Det er ingen forskjeller i hvorfor man deltar på studier og kurs. Dette UiS_Hefte1.indd :32:16

18 resultatet er i tråd med tidligere forskning, hvor blant annet Skaalvik og Finbak (2001) finner lignende resultater. Tabell 5.1 viser også grunner til å delta på studier og kurs etter kjønn, alder, utdanningsnivå, yrkesaktivitet og inntekt. For deltakelse i studier finner vi ingen kjønnsforskjeller, aldersforskjeller eller utdanningsforskjeller i hvorfor man deltar. Vi finner likevel at de som er yrkesaktive deltar mer på grunn av jobb og karriere enn de som ikke er yrkesaktive. I tillegg finner vi forskjeller mellom inntektsgruppene. De med lavest inntekt (under ) deltar mindre av jobb- og karriererelaterte grunner, og mer av personlige grunner, enn de med høyere inntekt. også at jobbrelaterte grunner er mindre viktige for de eldste kursdeltakerne enn for de andre aldersgruppene. Når det gjelder utdanningsnivå ser vi at jobbrelaterte grunner til å delta på kurs er viktigere for de med høyest utdanning enn for de med det laveste utdanningsnivået. Når det gjelder inntekt finner vi at jobb- og karriererelaterte grunner er minst viktig for de med lavest inntekt. De største forskjellene finner vi mellom de som er yrkesaktive og de som ikke er det. Gruppen som ikke er i arbeid deltar langt mindre på kurs av jobbrelaterte grunner enn gruppen som er i arbeid. Siden gruppen som ikke er i arbeid, i tillegg til arbeidssøkende, også omfatter pensjonister, trygdede, hjemmeværende og andre som ikke søker arbeid, er dette resultatet i og for seg ikke overraskende. Tabell 5.1. Grunner til å delta på studier og kurs etter kjønn, alder, utdanning, yrkesaktivitet og inntekt. Prosent. 5.2 Årsaker til ikke å delta Studier Jobb/- karriere Personlig Kurs Jobb/- karriere Alle 84,4 15,6 82,5 17,5 Kjønn Alder Utdanning Yrkesaktiv Menn Kvinner år år år år Grunnskole Videreg. skole Univ/høgs. < 4år Univ/høgs. > 4år Yrkesaktiv Ikke yrkesaktiv 82,9 86,2 85,5 81,3 88,6 79,0 86,3 86,6 84,1 87,3 86,2 79,4 17,1 78,1 13,8 ns 87,1 14,5 18,7 11,4 21,0 ns 13,7 13,4 15,9 12,7 ns 13,8 20,6 82,8 83,2 89,2 68,8 77,9 82,5 81,8 85,6 86,2 50,4 Personlig 21,9 12,9 17,2 16,8 10,8 31,2 22,1 17,5 18,2 14,4 13,8 49,6 Det kan være mange årsaker til at en ikke deltar i etter- og videre-utdanning. I ALL ble alle respondentene spurt om det var noen utdanning eller opplæring de gjerne ville ha deltatt i i løpet av de siste 12 månedene, men som de likevel ikke tok. I alt 51 % svarte bekreftende på dette spørsmålet. Disse ble så presentert for en liste med åtte årsaker til ikke å delta. Her skulle de si om disse årsakene passet for dem (ja) eller ikke (nei). Tabell 5.2 viser hvilke årsaker respondentene oppgav for ikke å delta i etter- og videreutdanning. Tabell 5.2. Årsaker til ikke å delta i etter- og videreutdanning. Prosent. Årsaker til ikke å delta Alle Menn Kvinner Tidsmangel 66,3 67,4 65,4 Prioriterte ikke å ta kurs på den tiden 63,9 62,6 65,0 ns Inntekt Under Over ,1 88,6 87,9 87,3 24,9 11,4 12,1 12,7 68,2 81,8 88,2 87,1 31,8 18,2 11,8 12,9 Personlige forpliktelser eller familieforpliktelser 44,8 38,4 50,6 Hadde ikke råd, kursene ble for dyre 32,1 26,0 37,7 Tilgjengelige kurs passet ikke med interessene 22,5 23,9 21,2 ns Personlig helse 15,4 9,5 20,9 Når det gjelder deltakelse på kurs finner vi klare og signifikante forskjeller i hvorfor man deltar i etter- og videreutdanning for alle grupper. For det første finner vi at kvinner oppgir jobb og karriererelaterte grunner i større grad enn menn. Vi finner Manglende selvtillit eller var ikke forberedt 13,6 11,0 16,1 Andre årsaker 15,4 15,2 15,6 ns ns p >,05 på uvektede data. ns p >,05 på uvektede data UiS_Hefte1.indd :32:17

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Digitale skillelinjer

Digitale skillelinjer Digitale skillelinjer Christin Tønseth, Liv Finbak, Wenche M. Rønning og Astrid M. Sølvberg NTNU ViLL Digitale skillelinjer Voksnes bruk av PC og Internett UiS_ALL_Hefte3.indd 1 Lesesenteret 04-05-06 16:01:39

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Nordmenn flest forstår det de leser...

Nordmenn flest forstår det de leser... Adult Literacy and Life skills survey (ALL) Nordmenn flest står det de leser...... men likevel har én av tre nordmenn problemer med å stå inmasjon fra tekstlig materiale. Undersøkelsen viser at også i

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000 3. Ÿ Antall minoritetsspråklige elever i grunnskolen er mer enn fordoblet i løpet av de siste ti årene. I 1998 talte denne gruppen 35 945 personer. De minoritetsspråklige elevene fordeler seg på 75 prosent

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta

Detaljer

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Nasjonal lesekonferanse Stavanger 27.05.10 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger av voksnes

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft 2010 2014 Hamar 18.03.2010 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune

Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 714 Trondheim Org.nr. 979 956 61 MVA R A P P O R T Mottaker Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune Dato: 27.8.21 Deres ref: Tale N. Berntsen Vår ref: Robert Ekle Arve

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Samfunnsforskning Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? Liv Anne Støren NIFU 17-10-2017 Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

NASJONALT FAGSKOLERÅD

NASJONALT FAGSKOLERÅD INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjonalt Fagskoleråd 2 Om fagskolen 3 Om fagskolen 4 NOKUT 5 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 6 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 7 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport 2011 NASJONALT

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Deltagelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land

Deltagelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land Utdanning 2009 Deltagelsesmønstre i voksnes læring i og andre europeiske land Kjartan Steffensen, SSB Deltagelsesmønstre i voksnes læring i og andre europeiske land Innledning Både nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet Deltakelse og kompetanseutvikling i arbeidslivet Liv Anne Støren NIFU 08-11-2016 Lærende og innovativ på jobben? Analyser av yrkesaktive i fire land Utdanningskonferansen 2016: Ny kunnskap om læring Forskningsrådet

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Fagforbundet Dato: 24.06.2014 Deres ref: Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Det er

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som Rapport Norske virksomheters deltakelse i opplæring De fleste virksomheter i Norge har ansatte som har deltatt i et opplæringstiltak i løpet av de siste tolv månedene. De ansatte deltar mer i ikkeformelle

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid?

Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid? Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid? Frokostseminar Vox, 29. september 2016 Anna Hagen Tønder Kompetanse som virkemiddel for å holde folk

Detaljer