Opprettelsesbegjæring alternativt anmodning om omgjøring av vedtak uten klage - vedtak om dispensasjon for etablering av Camp Tamok innen LNF område.

Transkript

1 Siida v/nils Anders Blind m/f1 Mertajärvi Karesuando Storfjord Til Balsfjord kommune Storsteinnes Opprettelsesbegjæring alternativt anmodning om omgjøring av vedtak uten klage - vedtak om dispensasjon for etablering av Camp Tamok innen LNF område. Vi viser til vedtak om dispensasjon fra LNF-formål, jf ref 2010/ /2011, vedtak fattet av formannskapet i Balsfjord kommune De rettslige forhold som det pekes på her er også relevante for vedtatt arealplan for Balsfjord kommune , i den grad dette vedtak omfatter sedvanerettslige områder nyttet i den grenseoverskridende reindriften. På vegne av en siida i Könkämä sameby ber vi kommunen vurdere opprettelse av dispensasjonsvedtak ref 2010/ /2011, jamfør forvaltningslovens 31 bokstav a og b. Siidaen har oversittet klagefrist av den grunn at vi verken har kjent til aktuelle søknad om dispensasjon fra LNF-område, ei heller at det er blitt fattet vedtak i saken. Både reindriftsadministrasjonen og samebyens tillitsvalgt er hørt, men disse har ikke informert siida. For øvrig er ingen av disse oppnevnt som våre fullmektige i reindriftsfaglige spørsmål, jamfør bokstav a. Vi har først fått kjennskap til dispensasjonsvedtaket og andre dokumenter i saken , - etter at vi ba om innsyn i alle dokumenter i saken. Bakgrunnen for innsynshenvendelsen var tilspissede problemer pga campens barriereeffekt. Til tross for helikopterdriving og mannskap i felt i ukesvis høsten 2011/vår 2012, hadde det ikke lykkes å få drevet alle dyr forbi campen. Først i slutten av mars 2012 klarte en å drive en andel av resterende rein forbi campen med hjelp av helikopter, etter at campen ble tømt for hunder. Utgifter til helikopter ble i dette tilfellet delvis dekket av Camp Tamok. Det foreligger med andre ord, også særlige grunner til å prøve saken på nytt, jamfør bokstav b. Vi er klar over at absolutt frist for opprettelse er utgått, men mener det er åpenbart at opprettelse ville bli gitt dersom vi hadde kunnet presentere saken i tide, og anmoder derfor om at kommunen likevel vurderer opprettelse. Alternativt ber vi kommunen omgjøre eget vedtak jamfør forvaltningslovens 35 bokstav c. Vi hevder også at feilen har vært avgjørende for vedtakets innhold. Dersom vedtak ikke blir kjent ugyldig, varsler vi med dette videre rettslig prosess. Nærmere redegjørelse for hvorfor vi anser vedtaket ugyldig følger nedenfor. Siidaen er part i saken, jomfør bestemmelser iforvalt ningslovens 16 Vår siida hevder partsinteresse på bakgrunn av at siidaen, uavbrutt gjennom mange generasjoner, har flyttet mellom vinterbeiter i Sverige og sommerbeiter i Troms. Tidligere helt ut til kysten, etter 1972 konvensjonen avgrenset til Tamok-Rosta området. Det bør synes åpenbart at beiterett som følge av alders tids bruk medfører partsinteresse i spørsmål som gjelder alternativ arealdisponering

2 og kommersiell utnytting av allemannsretter innenfor siidaens beiteområder. I Camp Tamok saken gjelder dette selve kjerneområdet av sommerbeitene på norsk side av grensen. Dette forhold bør være godt kjent både for kommunen, grunneier og flere av aktørene i Camp Tamok. Til orientering utgjør siida et grunnelement i den tradisjonelle privatrettslige inndelingen av reindriftsområdene. Dette er lagt til grunn i norsk rettspraksis og også i reindriftslovens 2, annet ledd. Siidaen har aldri mottatt verken uformelle eller formelle henvendelser om etablerin av kommersiell utmarksturisme i sommerbeitenes k'erneområde i Finndalen assdalen verken i forbindelse med cam ens radvise etablerin eller i forbindelse med s knad om dis ensas'on for ermanent etablering. Vi har vært klar over at det har vært en hundegård i området på grunn av de eskalerende problemer vi har hatt som følge av barriere og unnvikelseseffekter, men vi har først nå (vår 2012) blitt klar over omfanget av campens hundehold (antall hunder) og at det dreier seg om en ekspansiv kommersiell satsning med en rekke aktiviteter i dalførene innenfor campen. Vi hevder derfor at det er gjort alvorlig saksbehandlingsfeil når vedtak er fattet uten at siida er hørt som part i saken jamfør forvaltningslovens 16. i *r.?. ;;.,, r; Vi forstår av dokumentasjonen i saken, at det har vært kommersielle aktiviteter i området siden Det endelige vedtak om dispensasjon vår 2011, er dermed innvilget etter flere års drift uten nødvendige tillatelser. Det går fram av dokumentasjonen at campen er: "gradvis utviklet og utbygd med lavvoer, sanitæranlegg, faste bygninger, oppstallingsplass for hunder mv" Framgangsmåten er bedre kjent som " rinsi et om at det er lettere å få til ivelse enn tillatelse", noe saksbehandlingen så langt også bekrefter. Denne framgangsmåten er uakseptabel, uforutsigelig og gjør det umulig for andre næringsaktører å kunne ivareta sine interesser før det er for seint. Slik praksis er i strid med alminnelige prinsipper i plan og bygningsloven jamfør bestemmelser i kap 20. Det påligger forvaltningen å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det går fram av dokumentene at saken har vært mangelfullt opplyst både i forhold til det rettslige grunnlaget og dessuten i forhold til hvilke konsekvenser den aktuelle utbyggingen og de aktiviteter som skal foregå i tilknytning til campen, vil ha for utøvelsen av reindrift i området. Av dokumentene framgår det at: "Balsfjordkommune har ingen opplysninger om reindriftsinteresser i området, men kjenner til den svenske reindriften gjennom tidligere reinbeite konvensjon og forslag til ny. Se ht ://kart.reindrift.nor Siidaen stiller seg meget undrende til at Balsfjord kommune ikke har, og heller ikke har innhentet konkrete opplysninger om den grenseoverskridende reindrifta i området. Denne reindriften har pågått uavbrutt gjennom i alle fall de siste 500 år, inn i de samme områder, etter de samme flyttveier og med medlemmer av de samme familier som næringsutøvere. Det kan ikke tillegges vekt at de digitale kartene på reindrift.no, som det henvises til, ikke har registreringer om den reindrift som utgjør alders tids bruk i disse områdene. Det finnes mengder av kartmateriale i offentlige arkiv som beskriver denne bruken, historiske kilder og også nyere populærvitenskapelige framstillinger seinest eks Valkeapåås nylig publiserte bok om Karesuandosamene utgitt av Tromsø museum.

3 Det går også fram av kommunens saksbehandling, at en er kjent med at det foreligger forslag til ny konvensjon, men uten at dette blir utredet nærmere. Det går klart fram av konvensjonsforslagets områdeprotokoll, at Marknes-området er foreslått tilbakeført til de egentlige og opprinnelige rettighetshavere. Ved å sammenholde protokollen med beskrivelser/kartskisser av flyttveier fra før 1972 konvensjonen, ville det vært åpenbart at campen/hundegården er plassert mitt i den tradisjonelle og eneste flyttveien inn til Marknes området. Sperring av flyttveier er forbudt i henhold til reindriftslovens 22, annet ledd. Samebyens ordfører har i høringsuttalelse henvist til aktuell paragraf, men likevel er tiltakets konsekvenser i forhold til flyttvei verken redegjort for eller vurdert ved behandling av dispensasjonssøknad. Barriere- og unnvikelseseffekter som følge av utbygging og i særlig grad menneskelig aktivitet knyttet til utbygging, - er de seinere åra belyst gjennom en rekke forskningsarbeider. Temaet er også omtalt i rapporten "Inngrep i reinbeiteland; biologi, jus og strategier i utbyggingssaker. Siidaen har de siste årene hatt et enormt merarbeid og store merutgifter knyttet til driving av rein etter tradisjonell flyttvei, pga av campens barriereeffekt og unnvikelseseffekter. Etter situasjonen i mars i år, har campen i 2012 tilbudt seg å etablere "et stille vindu" gjennom hele september fra og med september Dette er imidlertid å sette bestemmelsen på hodet; bestemmelsen kan ikke leses slik at det er legitimt å sperre flyttvei mot løfte om periodevis åpning for reindrifta. Beslutning må eventuelt være periodevis åpning for kommersiell utmarksturisme på/etter flyttvei, og beslutning må tilligge reindrifta. Dette, så fram ikke tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier at den likevel skal sperres for reindrift. Denne myndighet tilligger imidlertid ikke kommunen, og hvis stenging, skal eventuell skade erstattes etter jordskifteskjønn. Det er videre meget uklart for oss hvilken rettslig tyngde et løfte om "stille vindu" har. Det er ikke lagt inn noen slike forbehold i selve dispensasjonsvedtaket. Det sies for øvrig heller ingen ting om hvilke restriksjoner campen pålegger seg selv i perioden omkring vårflytting. Det går også fram av kommunens arealplan at campen er første ledd i en "omfattende" satsning på turisme og reiseliv i området, med både etablering av campingplass og annen bebyggelse til fritidsformål. Dette understreker at et tilbud om tidsavgrenset åpning av flyttvei ikke kan tillegges særlig vekt, fordi den praktiske konsekvensen av en videre "gradvis utvikling", uansett vil innebære permanent stenging av flyttvei. Konsekvensen av sperring er i prinsippet at store deler av sommerbeitet blir utilgjengelig såframt dyra ikke transporteres inn og ut med bil. Dyretransport, vil med dagens priser utgjøre årlige utgifter på nærmere kr + utgifter til etablering og vedlikehold av anlegg for lasting. Et slikt driftsmønster er naturlig nok ikke regningssvarende og dessuten lite ønskelig av dyrevelferdsrnessige grunner. Videre vil det ikke være mulig å få strørein ut av området, noe som betyr stor sannsynlighet for unødig tap og dyrevelferdsproblematikk pga av rovdyrtettheten i området. Det går fram av dokumentene at det også planlegges utmarksturisme med hund i sommermånedene. Det skisseres at: "Med base nede i Tamok, "Camp Tamok" (jf fig 3), kjøres hundeturer på helårsbasis (hjulvogn og slede) inn Vassdalen til gammel jaktgamme." Selv om vår siida som følge 1972 konvensjonen opphør, er i ferd med å reetablere et opprinnelig driftsmønster, vil det likevel alltid være rein som inngår i sarnebyens felles flokk. Det vil også enkelte år av naturlige årsaker (eks snøforhold) ikke være mulig å flytte inn i Marknes. Slike år vil siidaen være avhengig av å følge samme driftsmønster som samebyen for øvrig. Dagens driftsmønster i samebyen innebærer kalvmerking i innerst i Vassdalen. Etter kalvmerking slippes simleflokken innover i Vassdalen mot foreslått aktivitets- og reguleringsornråde. Det er av stor betydning at simler og nymerkede kalver utsettes for minst mulig stress i slippområdet timene og døgnene etter kalvmerking. I slike områder bør det være minst mulig menneskelig ferdsel. Studier av

4 unnvikelseseffekt av linjetraseer ved kraftutbygging har vist at rein reduserer bruken av området innen 2-4 km fra inngrep med %. Til en viss grad kan rein venne seg til fysiske inngrep, men er mindre tolerante i forhold til ferdsel og vedvarende personell trafikk. Spesielt er simler med kalv lite tolerante i forhold til inngrep og forstyrrelser. Det følger av dette at kommersiell utmarksturisme, særlig grad med hund inn mot slippområdet etter kalvmerking, på ingen måte er forenelig med hensynet til dyrevelferd. Å tillate slike kommersielle aktiviteter i Vassdalen om sommeren kan medføre at samebyen med må legge om sitt driftsmønster. Unnvikelsessonene kan bli så store at området mister sin verdi som sommerbeite for simler med kalv. Disse vidtrekkende konsekvensene for samebyens driftsmønster er ikke belyst ved behandling av søknad om dispensasjon. En global verden innebærer flyt av personer og produkter av et helt annet omfang enn bare for få år tilbake. Innenfor hold av produksjonsdyr er det strenge bestemmelser for å forhindre spredning av både kjente og for oss hittil ukjente sykdommer inn i besetningene. Rein er det friskeste produksjonsdyret vi har og det har så langt vært lite fokus på risiko for smittespredning til rein. Dette er imidlertid en utfordring det ikke må tas for lett på. lnnslep av turister fra deler av verden med en helt annen dyrehelsesituasjon enn i Norge, til områder med særlig sårbare dyr, så som nymerkede kalver og lakterende simler, er lite ønskelig. Det er også et faktum at trekkhuncler fores med animalsk protein produsert av slaktebiprodukter fra annet husdyrhold. Seinest siste år er det påvist flere friske smittebærere i trekkhundemiljøet som har vært smittet med ulike salmonellavarianter, også varianter som kan smitte drøvtyggere. Smitte kan potensielt overføres både direkte via kontakt med hunder og hundeavføring, men også via halm som brukes i store mengder i hundegårdene. Store kommersielle hundegårder midt i kjerneområdet for simler med kalv kan med andre ord innebære økt smitterisiko. Om etablering av utmarksturisme, markedsført med henvisning til samisk kultur og kulturformidling og samiske aktivitetstilbud ("Selskapet vektlegger og fokuserer på den samiske kulturen i området"), på bekostning av tradisjonell reindriftsutøvelse kan sies å være tungtveiende samfunnsmessige hensyn, synes heller tvilsomt. Snarere synes dette å være i strid med både Grunnlovens 101 og dessuten 110a. Saken er heller ikke vurdert opp mot 105, til tross for at det foreligger en rekke kjennelser om erstatning som følge av tap pga unnvikelse og barriere-effekt. Avslutningsvis vil vi bemerke at i lys av det faktum at siidaen ikke er hørt i saken, er det særlig beklagelig at både norsk reindriftsforvaltning og tillitsvalgt i Könkämå sameby ikke har bidratt til å opplyse dispensasjonssaken bedre. Når det gjelder kommunens arealplan, er vi blitt informert at samebyen ikke har fått denne til høring. Vi anser likevel at dette ikke kan ikke frata kommunen et selvstendi ansvar for å o I se sakene. Våre merknader o summert: Campen har gradvis etablert seg uten at det har forligget gyldige tillatelser, og uten at reindriftsinteressene i området har vært hørt i forkant. Etableringen har dermed innledningsvis skjedd i strid med prinsipper nedfelt i plan og bygningsloven. Dispensasjonsvedtaket om omdisponering av arealet, er innvilget i strid med viktige forvaltningsmessige prinsipper jamfør forvaltningslovens 16 og 17. Dispensasjon og detaljregulering av det fradelte området til formålet kommersiell utmarksturisme med hund ikke er forenelig med reindriftsinteressene i området, verken

5 opprettholdelse av eksisterende driftsmønster, etablering av nytt driftsmønster som følge av opphør av 1972-konvensjonen, vern av flyttleier, hensynet til dyrevelferd eller hensynet til dyrehelse. Disse konsekvensene er ikke utredet i dispensasjonsvedtaket og vi anser dette har vært bestemmende for vedtakets utfall. Etablering av kommersiell utmarksturisme, på bekostning av tradisjonell reindriftsutøvelse synes tvilsomt som tungveiende samfunnsmessig hensyn. Vedtaket innebærer i praksis stenging av flyttvei, uten at kommunen er gitt den formelle kompetanse til å fatte et så inngripende vedtak. Vedtaket er videre fattet i strid både med alminnelige forvaltningsmessige regler og dessuten i strid med bestemmelser i Grunnloven (Grunnloven 101 og 110a). Dersom kommersiell utmarksturisme likevel skulle anses å være et vesentlig samfunnmessig hensyn som må prioriteres framfor hensynet til den næringen som har vært etablert i området i minimum de siste 500 år, må dette spørsmål vurderes opp mot Grunnlovens 105. Etablering tiltak kommersiell utnytting av allemannsretten innen kjerneområdet for den grenseoverskridende reindriften, med de konsekvensene en slik etablering vil medføre, er et tiltak med folkerettslige irnplikasjoner. Dersom omsøkte tiltak gjennomføres, tilgrensende områder og de andre skisserte områder innen Dolpi reinbeiteområde disponeres som skissert i ny arealplan (2011) for Balsfjord kommune til "bebyggelse og anlegg med næringsformål for reiseliv og turisme"/"omfattende utvikling av sport/reiseliv/fritidsnæring/formidling av samisk kultur", vil den grenseoverskridende reindriften for siidaer innen Könkåmå sameby snart være et saga blott. Satsningen føyer seg i så måte pent inn i rekken av norske myndigheters vellykkede kolonialiseringstiltak og - strategier overfor den grenseoverskridende nomadismen gjennom flere generasjoner. Med hilsen Anne Nesbakken etter fullmakt fra Nils Anders Blind/Marknes siida Kopi til: Lyngsfjord Adventure AS Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fylkesmannen i Troms Reindriftsforvaltningen Könkåmå Sameby Sametinget/Norge Sametinget/Sverige Lantbruksstyrelsen, Norrbottens lån

6 Side 1 av 1 G'elder Dispensasjonsvedtak for etablering av kommersiell utmarksturisme i LNF-område innen Könkäma samebys kjerneområde/trivselområde. Se vedlagt anmodning om opprettelse, alternativt omgjøring av vedtak uten klage. Begrunnelse: Vi hevder at det er gjort alvorlig saksbehandlingsfeil, og at denne saksbehandlingsfeil har vært bestemmende for vedtakets utfall. Dette innebærer videre at vi anser at arbeid med detaljregulering ikke kan startes opp, da vi hevder at det ikke foreligger gyldig grunnlag for denne regulering. mvh Anne Nesbakken på vegne av Nils Anders Blind mfl/marknes siida flle:///clephorte/pdfconvert/ephorte/ html