Veileder for Massedeponi og massedeponering i Bodø kommune

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3415 L10 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/88 Komite for plan, næring og miljø Bystyret Veileder for Massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Sammendrag I 2011 ble det igangsatt et prosjekt internt i kommunen med sikte på å gjennomgå eksisterende rutiner og bestemmelser tilknyttet deponi og deponering. Prosjektet har utviklet en veileder for saker som omhandler massedeponi og massedeponering, i Bodø kommune, som tar sikte på å få bukt med villfyllinger. Veilederen viser ansvarsmyndighet, modell og metode. Veileder foreslår opprettelse av administrativ deponigruppe. Det foreslås å videreføre prosjektet med sikte på å forbedre systemkrav og drift av deponi. Saksopplysninger Bakgrunn I sak PS 11/108 i bystyremøte den 16. juni 2011 ble det besluttet å igangsette et prosjekt med følgende mandat: 1. Gjennomgang av rutiner og bestemmelser i forhold til massedeponering i tilknytning til revidering av kommuneplanens arealdel. 2. Fremforhandle et forslag til samarbeidsavtale med IRIS om massedeponering. Dersom det ikke oppnås en akseptabel samarbeidsavtale med IRIS, startes arbeid med å forhandle frem forslag til avtale om erverv/leie av kvartsgruve i Vatnlia. 3. Utarbeide reguleringsplaner for Heggmoen i forhold til massedeponering. 4. Foreslå organisering av fremtidig driftsmodell for kommunal massedeponi. 5. Utarbeide søknadsskjema for massedeponering og kontraktforslag for tiltak med kravspesifikasjoner hvor Bodø kommune er tiltakshaver. 6. For tiltak i kommunal regi skal det i kontrakt mellom kommunen og entreprenør kreves at deponering skal skje på lovlige deponiområder og deponering skal skje i henhold til lover og forskrifter. 7. Prosjektet bør også vurdere andre områder av kommunen, som for eksempel Norsia, for å minske transportavstandene. Prosjektet har nå kommet så langt at det er utviklet en egen veileder til saker som omhandler massedeponi og massedeponering. Veilederen har blitt til gjennom å ha vurdert eksisterende rutiner og bestemmelser i forhold til massedeponi og massedeponering. Utarbeidelsen av nevnte veileder viser at det har vært behov for en samstemt og samlet fremstilling av denne type tiltak. Det er Side293

2 utarbeidet forslag til nye bestemmelser til ny kommuneplans arealdel. Innspillene vil bli vurdert i forhold til det planlagte arbeid med kommuneplanens arealdel. I henhold til punkt 2 i vedtaket arbeides det med en egen avtale mellom Bodø kommune og IRIS Salten IKS om massedeponi og massedeponering. Imidlertid er det behov for en nærmere utredning på hvordan ulike masser skal håndteres og hvordan systemet skal virke i praksis. Planarbeidet i forhold til Heggmoen som nytt massedeponiområde for rene masser er utsatt og foreslås tatt inn i utredninger som skal gjøres i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Det samme gjelder for punkt 7 i vedtaket. Jamfør punkt 4 i vedtaket foreslår prosjektet at det opprettes en egen administrativ gruppe, deponigruppe, bestående av følgende kontorer: byggesakskontoret landbrukskontoret kommunalteknisk kontor byplankontoret miljøvernsjef Kontorene selv utpeker sin representant til denne gruppen. I veilederen beskrives den øvrige organiseringen og ansvarsmyndighet innenfor massedeponi og massedeponering. Punkt 5 og 6 i vedtaket følges opp i veileder, samt legges inn som en del av kvalitetslosen. Veilederen er bygd opp slik at den viser ansvar og rutiner, hva som er søknadspliktige tiltak, hva som menes med deponi og terrenginngrep, hvordan man skal forstå skjønn i forhold til terrenginngrep, hva som menes med mellomlagring av masser og hvordan skal oppfølging av massedeponi og massedeponering utføres. Veilederen viser en modell for massehåndtering som vil være gjeldende for saksgang og deponering av søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Veilederen viser videre en metode som vil være gjeldende for forurenset grunn. Veilederen tar for seg aktuelle lover og forskrifter som berøres av massedeponi og massedeponering. Veilederen bygger på lignede arbeid i andre deler av landet. Veilederen vil kunne overføres til andre kommuner. Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Veilederen har vært sendt ut til begrenset høring for å få frem synspunkter og innspill. Høringen er ikke basert på plan- og bygningslovens bestemmelser om offentlig høring da veilederen ikke faller inn under denne loven. Andre opplysninger/uttalelser Gjennom høringen har følgende kommet med innspill: Geodatakontoret, Bodø Kommune Saltstraumen kommunedelsutvalg Tverlandet kommunedelsutvalg Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) IRIS Salten IKS Fylkesmannen i Nordland Side294

3 Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Kommunalteknisk kontor Geodatakontoret har spilt inn at det bør tas hensyn til matrikkellovens bestemmelser om fjerning av fastmerker ML 42 og at søknader bør sendes ut på intern høring til geodatakontoret. Dette innspillet er bygget inn i veilederen. Saltstraumen og Tverlandet kommunedelsutvalg har tatt saken til orientering. NVE skriver i sin høringsuttalelse at tiltaket med å utvikle en slik veileder er positivt. Imidlertid ønsker NVE at det underkapittel til kapittel 9.2 endres fra «Tiltak i og inntil elver og bekker» til Tiltak i og inntil vassdrag». Denne endringen imøtekommes og veileder oppdateres i henhold til ønsket fra NVE. IRIS Salten IKS ønsker at veileder henviser til «Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi» og at det skal leveres utfylt skjema «Sammendrag av basiskarakterisering for avfall til deponi» sammen med de forurensede massene. Dette ønsket er tatt inn i veileder for massedeponi og massedeponering. Krav til dokumentasjon for å sikre at de rene massene er rene må utredes nærmere i et etterfølgende prosjekt. Fylkesmannen i Nordland er svært positiv til utarbeidelse av veileder, men mener denne veilederen bør gis status som retningslinje. Videre har fylkesmannen kommentarer til at det tydeliggjøres hvem målgruppen er, at det redegjøres hvordan ulike kategorier av masser skal håndteres, at havdeponi vil være vanskelig å få på plass, at midlertidig deponi beskrives med varighet mindre enn 3 år, at sluttrapporteringsfrist settes til 3 måneder, samt noen korrigeringer i forhold til lovverket og ulike tema i veilederen. Fylkesmannens merknader og innspill vil bli innarbeidet i veileder imidlertid vil arbeidet med kommuneplanen vurdere om veileder skal gis status som retningslinje. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er positiv til at kommunen utarbeider en veileder og at kommunen ikke ønsker at ulovlig massedeponering skjer. Klif har noen juridiske betenkeligheter som Klif ber om at veilederen presiserer nærmere her blant annet hvem som er rette myndighet. De innspill som Klif har kommet med vil bli innarbeidet i veilederen. Kommunalteknisk kontor har tilsvarende merknader som fylkesmannen i Nordland angående mellomlagring av masser og sluttrapportens leveringsfrist. Disse merknadene vil bli innlemmet i veileder. I tillegg har kommunalteknisk kontor satt spørsmål vedrørende arealkrav i tabell om søknadspliktige tiltak og forståelsen av punkt 5 i kapitlet «ansvar og rutiner». Vurderinger Veilederen er bygget på lignende arbeid i andre deler av landet men samtidig utvidet og tilpasset lokale forhold. Veilederen er på mange måter en nyvinning i forhold til problematikken. Det gjenstår noe arbeid i forhold til å finne gode praktiske tilnærminger og systemer, nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel, samt vurderinger tilknyttet nye deponiområder. Forslag til veileder for saker; massedeponi og massedeponering, bør evalueres i første omgang en større gjennomgang av veilederen etter en 2 års praksisperiode hvor man har hentet erfaring med veilederen. Prosjektet må videreføres i samarbeid med IRIS Salten IKS med hensyn til hvordan utvikle et godt system i praksis. Det tenkes her å innhente relevant informasjon og studietur til eksempelvis Skellefteå i Sverige. Det tenkes å invitere fylkesmannens miljøvernavdeling, seksjon for forurensning med på en slik studietur dette for å få en mer felles forståelse og innsikt i denne Side295

4 problemstillingen. Det forutsettes imidlertid at IRIS Salten og fylkesmannen selv dekker sine kostnader. Prosjektet må videre definere krav til dokumentasjon av deponering av rene masser andre steder enn på Vikan. Når det gjelder arealkrav i tabell for søknadspliktige tiltak som kommunalteknisk kontor har satt spørsmål til anser prosjektet at slike tiltak er konfliktfylt og anbefaler derfor at grensen for søknadspliktige tiltak settes til 0,2 daa for å kunne imøtekomme eventuelle konflikter på en best mulig måte i saksbehandlingen. Når det gjelder forståelse av setningen «forurensede masser deponeres på angitt sted for videre transport til offentlig godkjent massedeponi for slike masser», tolkes dette slik at angitt sted vil være i distriktene et område som er tilrettelagt med nødvendig sikring mot avrenning og forurensning hvor forurensede masser midlertidig kan oppbevares for transport til varig offentlig godkjent deponi. De innspill og merknader som er kommet inn i høringsrunden er av verdifull karakter og bidrar til å styrke veilederen. Prosjektet tar således til seg de innkomne merknadene med en positiv holdning, og vil arbeide inn disse merknadene i veileder og i det videre arbeid. Konklusjon og anbefaling Det foreslås at bystyret tar veilederen til orientering. Veilederen må innen en 3 års periode gjennomgås og evalueres. De merknader som Klif og fylkesmannen har spilt inn i høringsprosessen implementeres inn i veilederen. Det anbefales videre at prosjektet fortsetter med å hente inn erfaring fra andre for å kunne dra nytte av deres erfaring i forbindelse med massedeponi og massedeponering. Det anbefales at IRIS Salten IKS inviteres mer aktivt med i prosjektet. Det anbefales videre at fylkesmannens miljøvernavdeling også inviteres inn i forbindelse med eventuell studiereiser da dette vil bidra til å kunne få en ens forståelse av mulige fremtidige tiltak. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel anbefales det at det utredes nye deponiområder i kommunen og at bestemmelser tilknyttet massedeponi/-deponering vurderes jamfør vedtatt planstrategi. I forhold til fylkesmannens ønske om å gi veilederen status som retningslinje, vil bli vurdert i nevnte rullering. Prosjektet vil være en ren administrativ oppgave og finansieres innenfor de tildelte budsjettrammer hver avdeling som deltar i prosjektet har. Saker av politisk karakter vil bli saksbehandlet til de aktuelle politiske organer som berøres av saken. Side296

5 Forslag til innstilling Bystyret tar veilederen til orientering. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunalråd Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Massedeponi og massedeponering i Bodø kommune 2 Samlede innspill til veileder for massedeponi og massedeponering Side297

6 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /3415 L10 Massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Veileder for behandling av saker Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 1 Side298

7 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKT VURDERING AV TILTAK I FORHOLD TIL REGELVERK MODELL FOR MASSEHÅNDTERING METODE FOR FORURENSET GRUNN ANSVAR OG RUTINER Deponigruppe SØKNADSPLIKTIGE TILTAK MASSEDEPONI TERRENGINNGREP RETNINGSLINJER FOR SKJØNNSUTØVELSE AV VESENTLIGE TERRENGINNGREP Vurdering i forhold til gjeldende planer Vurdering om tiltaket vil medføre fare eller ulempe Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket MELLOMLAGRING AV MASSER OPPFØLGING Oppfølgingsrutiner for massedeponi Oppfølgingsrutiner for terrengplanering Oppfølgingsrutiner for ulovlige deponier INFORMASJON...15 Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 2 Side299

8 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune 1 HENSIKT Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune har som hensikt å forhindre ukontrollert deponering av masser i forhold til relevant regelverk. Veileder for massedeponi og massedeponering tar utgangspunkt i: a) Miljømessige konsekvenser b) Økonomiske konsekvenser/motivasjon Å etablere et deponi krever blant annet utredning i forhold til hvilke miljømessige konsekvenser et deponi kan ha. Det være seg forholdet til arter og landskapstyper, avrenning, rasfare, landskapsendringer, støy, støv og transport. Med ulovlig deponering har ikke kommunen denne kontrollen, og det kan medføre uheldige og uønskede miljømessige konsekvenser både på kort og lang sikt. Å anlegge og drive et deponi på lovlig vis i henhold til gjeldende regelverk krever investerings- og driftskostnader. Ved å fokusere på at kommunen vil ha kontroll over deponering av masser på godkjente deponier, kan motivasjonen for å drive lovlig øke. Formålet med veilederen er å bidra til en mer enhetlig håndtering av massedeponering i kommunen. Veilederen skal bidra til å klargjøre ansvar, plikter og organisering internt i kommunen, samt avklare og klargjøre massehåndtering, deponering og deponi i kommunen. Veilederen bør evalueres ved jevne mellomrom etter hvert som kommunen vinner erfaring. Kommuneplanens arealdel beskriver krav til massedeponi. Veilederen er blitt til på grunnlag av kommunens egne erfaringer, samt erfaringer fra andre kommuner blant annet Ås kommune, Skedsmo kommune og 6 kommuner med og rundt Trondheim kommune. 2 VURDERING AV TILTAK I FORHOLD TIL REGELVERK Lovgrunnlaget for veileder for massedeponi og massedeponering gis av plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Plan- og bygningsloven Den har bestemmelser om formål og virkeområde, bestemmelser om forbud, arealplaner og byggesaksbehandling. Med bakgrunn i loven har kommunen vedtatt kommuneplanens arealdel, områderegulerings- og detaljreguleringsplaner. I tillegg kommer statlige planer, rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer, fylkeskommunens planer. Videre er det til loven vedtatt vedtekter. Tiltak er regulert av bestemmelser etter denne lov. Plan- og bygningsloven 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse, bokstav k Vesentlig terrenginngrep, og krav til søknad gitt i kapittel 21 med tilhørende forskrift. Av plan- og bygningsloven kapittel 20 fremkommer bestemmelser om søknadsplikt for tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, og disse kan ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og denne deretter har gitt tillatelse, med mindre annet fremgår av 20-3 og For vesentlig terrenginngrep kreves søknad og tillatelse etter 20-1 bokstav k. Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av tiltak skal forestås av foretak med ansvarsrett i samsvar med bestemmelser gitt i kapittel 22 og 23, med mindre annet framgår av 20-2 og Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen. Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 3 Side300

9 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Krav til innhold for søknader fremkommer av lovens kapittel 21 og forskrift om byggesak (SAK10) kapittel 5. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (SAK10) Forskriften har generelle bestemmelser i første del, i andre del bestemmelser om søknadsplikt og innhold i søknader og tredje del bestemmelser om godkjenning og ansvar. Her nevnes kapittel 4, 4-1 tiltak som ikke krever søknad og tillatelse, og spesielt bestemmelsene i 4-1 bokstav c nr 6 om mindre fylling eller planering av terreng. Kapittel 5 om krav til søknad og dokumentasjon, generelle krav, varsel til naboer og gjenboere, gjennomføringsplan, opplysninger som skal gis ved søknad og dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket. Kapitel 9 om godkjenning av foretak, kapittel 10 om krav til foretakenes system, kapittel 11 krav til utdanning og praksis, og kapittel 12 om ansvar. Veiledning til forskrift om byggesak (VSAK10) I veiledningen gis det veiledning til de enkelte bestemmelsene i forskriften og tilknytning til loven. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) (TEK10) Forskriften har generelle bestemmelser i første del, i andre del bestemmelser om naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø. Her nevnes kapittel 7 sikkerhet mot naturpåkjenninger med 7-1 med generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger. Kapittel 8 om krav til uteareal med 8-1og krav i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten. Kapitel 9 om krav til ytre miljø, og spesielt bestemmelsene i 9-1 med generelle krav, og 9-4 utvalgte naturtyper. Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (VTEK10) I veiledningen gis det veiledning til de enkelte bestemmelsene i forskriften og tilknytning til loven. Avfallsforskriften, Kapittel 9 Deponering av avfall Med ikke-forurenset jord menes naturlige jord- og løsmasser som for eksempel graves ut i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet. Ved tvil om massene er å anse som ikke-forurenset, må de vurderes i forhold til definisjonen av forurenset grunn i forurensningsforskriften 2-3 bokstav a. Forurensningsforskriften 2-3. Definisjoner Jamfør forurensningsforskriftens kapittel 2 som omhandler opprydding av forurensning i grunn. Forurensingsforskriftens 2-2. Virkeområde gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn. I forurensningsforskriftens 2-3. Definisjoner menes det med: a) forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert, Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 4 Side301

10 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune b) tiltakshaver: den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav, c) terrenginngrep: graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak, d) akseptkriterier: beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides. Jamfør forurensningslovens 48 første ledd, 49, 50, 52a, 73, 78 siste ledd og 79 siste ledd delegeres landets kommuner myndighet etter forurensningsloven 48 første ledd til å føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, håndterer dette forsvarlig. Innenfor det saksområdet hvor kommunen har fått myndighet etter forurensningslovens 48 får den også myndighet til: - å kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter etter 49 - å utføre inspeksjon av eiendom og granske dokumenter og materiell etter 50 - å fastsette forskrift om gebyr etter 52a - å fastsette og frafalle tvangsmulkt etter 73 - å begjære påtale etter 78 siste ledd og 79 siste ledd. Jamfør forurensningslovens 53 menes med forurensningsskade skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensning (jf. 6). Uansett hva som er bestemt i medhold av 6, regnes som forurensning her også lys eller annen stråling som er eller kan være til skade, tap eller ulempe for miljøet. Jamfør forurensningslovens 58 vil ikke-tillatt forurensning som hindrer, vanskeliggjør eller begrenser utbyttet av å utøve allemannsrett utenfor næring, kan kreves erstattet etter paragrafen her, så langt det gjelder rimelige utgifter til å gjenopprette miljøet slik at allemannsretten i størst mulig utstrekning skal kunne utøves som tidligere. Krav om erstatning etter første ledd fremmes av den kommunale forurensningsmyndighet etter 81 første ledd bokstav c når forurensningsskaden er begrenset til kommunen. I forhold til matrikkellovens bestemmelser om fjerning av fastmerker, ML 42, skal dette klareres av geodatakontoret. 3 MODELL FOR MASSEHÅNDTERING Følgende modell for massehåndtering vil gjelde for saksgang og deponering av søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven: Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 5 Side302

11 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Saksgang for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslov: Søknad sendes elektronisk eller papirbasert Saksbehandling med mottakskontroll Tillatelse / Avslag kopi til IRIS, kulturminnemyndighet m.fl. om tiltaket kopi til IRIS, kulturminnemyndighet kommunalteknisk kontor m.fl. SAKSGANG MODELL Søknad sendes til byggesakskontoret, som oversender kopi til: - IRIS - kulturminnemyndighet - helse- og miljøtilsyn i Salten (kommuneoverlegen) - byplankontoret - landbrukskontoret - kommunalteknisk kontor - friluftskontoret - miljøvernsjef Byggesakskontoret saksbehandler søknad ved større saker innkalles Massegruppen til avklaring mens mindre saker avklares direkte av byggesakskontoret Tillatelse/avslag sendes tiltakshaver med kopi til IRIS og til kulturminnemyndighet med flere Deponering ved tillatelse Tillatelse gitt, se vilkår Landbrukskontoret saksbehandler jamfør forskrift om bakkeplanering innen landbruksområder, mens byggesakskontoret saksbehandler søknadspliktige tiltak etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. IRIS stedlig kontroll / kontroll på Vikan Varig deponering Midlertidig deponering Gjenbruk GJENNOMFØRING MODELL Ved tillatelse vil enten IRIS foreta stedlig kontroll for avklaring om deponeringssted eller så skal tiltakshaver levere masse på Vikan for senere deponering. Midlertidig deponering skal skje på godkjent deponi av Fylkesmannen i Nordland. Varig deponering skal skje på godkjent deponi enten i Vikan, Heggmoen, Kvartsgruven eller i havdeponi alt etter type masse. Tilsyn/kontroll vil bli foretatt av kommunalteknisk kontor stikkprøver Daglig kontroll og tilsyn vil bli foretatt av IRIS jamfør avtale Rapportering skal skje til IRIS og til kommunalteknisk kontor Forslag til endringen av kommuneplanens arealdel hensynstar denne modellen. 4 METODE FOR FORURENSET GRUNN Følgende modell vil gjelde for saksgang ved tilfeller hvor det foreligger forurenset grunn eller det er mistanke om forurenset grunn: Saksgang for søknadspliktige tiltak etter pbl, med tilknytning til forurensningsforskriften kapittel 2 Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 6 Side303

12 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune 3 alternativer for innlevering fra entreprenør: A) Byggesøknad mottas av byggesakskontoret, tiltaksplan leveres samtidig. Saken splittes i 2 saksnummer: byggesøknaden (ansvar: byggesak) og forurenset grunn (ansvar: kommunalteknisk). B) Tiltaksplan leveres før byggesøknaden. Registreres direkte på kommunalteknisk kontor på eget saksnummer. C) Byggesøknad leveres uten tiltaksplan. Se hen til temakart utviklet av geodatakontoret. Kommunalteknisk orienteres om saken, og kommunalteknisk tar stilling til om det er grunn til å tro at forurenset grunn foreligger. Dersom forurenset grunn/grunn til å tro at forurenset grunn foreligger, orienterer kommunalteknisk kontor tiltakshaver om krav til undersøkelser. Rapport om undersøkelse fra tiltakshaver vurderes av kommunalteknisk kontor. Dersom forurenset grunn, krav til tiltakshaver å gjennomføre nødvendige tiltak. Etter tiltak skal konsentrasjon av miljøgifter ikke overstige normverdiene i vedlegg 1 til forurensningsforskriften kap 2. Dersom normverdier i vedlegg 1 er overskredet, skal tiltaksplan utarbeides av tiltakshaver. Godkjenning av tiltaksplan (kommunalteknisk kontor) må foreligge før tillatelse (igangsettingstillatelse/rammetillatelse med vilkår) gis (byggesak). Krav til deponering av masser forurenset masse skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. IRIS/Vikan. Utfylt skjema «Sammendrag av basiskarakterisering for avfall til deponi» skal leveres sammen med de forurensede massene. Til hjelp for utfylling av nevnte skjema henvises det til «Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi»: Denne veilederen er et hjelpemiddel både for avfallsprodusenter og deponier til å oppfylle avfallsforskriftens regler om basiskarakterisering og mottakskontroll av avfall som deponeres. Oppfølging av deponerte masser, eventuell befaring kommunalteknisk kontor. Eventuell tilsyn med tiltaksplanen kommunalteknisk kontor. Vedtak i medhold av forurensningsforskriften kapittel 2 kan påklages til fylkesmannen. Sluttrapport må leveres innen 3 måneder etter ferdig håndtering av forurensede masser. Byggesakskontoret holder tilbake ferdigattest inntil sluttrapport er mottatt og godkjent. Kommunalteknisk kontor rapporterer data til grunnforurensningsdatabasen KLIF og ansvarlig for temakart som er geodatakontoret i Bodø kommune. 5 ANSVAR OG RUTINER Tiltakshaver er pliktig til å dokumentere den masse som skal håndteres til en hver tid. Tiltakshaver er pliktig til å levere overskuddsmasser til et offentlig godkjent massedeponi. Forurensede masser skal leveres til et offentlig godkjent massedeponi for forsvarlig håndtering og deponering. For Kjerringøy vil deponisted for rene overskuddsmasser være. Forurensede masser deponeres på angitt sted for videre transport til offentlig godkjent massedeponi for slike masser. For Skjerstad vil deponisted for rene overskuddsmasser av være. Forurensede masser deponeres på angitt sted for videre transport til offentlig godkjent massedeponi for slike masser. Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 7 Side304

13 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune For godkjent deponisted skal det være utarbeidet driftsplan som skal godkjennes av kommunalteknisk kontor etter at IRIS har gjort en kvalitetsvurdering sett opp mot avfallsforskriftens bestemmelser og gitte vilkår i tillatelsen etter plan- og bygningsloven. I driftsplanen inngår krav til organisering av drift med åpningstider for leveranse med kontrollert mottak med rutiner for dokumentasjon og prøvetaking. Inkludert kvalitetssystem med avvikssystem. Tiltakshaver skal ved søknad om tiltak utarbeide analyse av massene, utarbeide massebudsjett for tiltaket hvor type masse; ren litt forurenset forurenset, og beskrive hvordan massene skal håndteres og deponeres. Tiltakshaver plikter å ha skriftlig kontrakt med en mottaker for deponering av overskuddsmasser, samt levering av forurensede masser. Tiltakshaver plikter å føre masseregnskap for sitt tiltak og rapportere dette til byggesakskontoret ved ferdigstillelse, dette skal være sammenholdt med plan som fulgte søknad om tillatelse. Rapporten for leverte masser skal dokumenteres, ved store avvik vil saken bli forelagt forurensningsmyndighet før eventuell ferdigattest kan gis. For midlertidig lagring av masser for gjenbruk kreves egen godkjenning av lagringssted etter bestemmelsene i forurensningslovgivningen. Mottaker av masser plikter å se til at massene som mottas ikke er forurenset. Ved mottak av urene masse vil grunneier, om dette ikke er på et offentlig godkjent deponi, være ansvarlig inkludert måtte bære kostnadene for opprenskning av området som har mottatt forurensede masser. Bodø kommune skal legge til rette for mottak av forurensede masse i kommuneplanens arealdel. 5.1 Deponigruppe Det opprettes ei deponigruppe som diskuterer og kvalitetssikrer innkomne saker, har oversikt over deponier i kommunen samt sørger for informasjon om deponier på tvers av enheter og avdelinger. Deponigruppen bør bestå av representanter fra: byggesakskontoret landbrukskontoret kommunalteknisk kontor byplankontoret miljøvernsjef Avdelingene selv utpeker sin representant. 6 SØKNADSPLIKTIGE TILTAK Søknadspliktige tiltak er definert i forurensningsloven, avfallsforskriften, forurensningsforskriften, og i plan- og bygningsloven. 7 MASSEDEPONI Et massedeponi skal være offentlig godkjent og regulert til dette formålet. Med etablering av massedeponi menes område som skal benyttes til varig lagring av tilførte masser. Etablering av massedeponi innebærer normalt tilførsel av masser. Tillatelse for etablering av massedeponi skal Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 8 Side305

14 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune etter søknad behandles og avgjøres av bygningsmyndigheten i kommunen i henhold til plan- og bygningslovgivningen i områder regulert til formålet. I tråd med plan- og bygningsloven, sendes saken på høring. 8 TERRENGINNGREP Med vesentlige terrenginngrep menes følgende: I byområder: Søknadsplikt inntrer med oppfylling over 0,5m I tettbebygd strøk: Søknadsplikt inntrer med oppfylling over 1,5 m I landlige omgivelser: Søknadsplikt inntrer med oppfylling over 3 m Det vises til plan- og bygningslov 20-1 bokstav k, og SAK bokstav c nr 6. Masser som skal brukes til terrenginngrep skal være rene masser og av stedlige masser. Tiltakshaver har plikt til å se til at det kun benyttes rene masser til planering. 9 RETNINGSLINJER FOR SKJØNNSUTØVELSE AV VESENTLIGE TERRENGINNGREP For å bidra til å etablere en enhetlig praksis samt effektivisere behandlingen er det under gitt noen føringer for hvordan deponisaker anbefales håndtert i forhold til gjeldende lover og forskrifter. Hver enkelt forespørsel må alltid vurderes konkret og retningslinjene under er derfor ment som utgangspunkt for denne konkrete vurderingen. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering om tiltaket kun skal behandles etter forurensningsforskriften, kapittel 4. Dette forutsetter at tiltaket ikke fører til fare eller til vesentlig ulempe for omgivelser og miljø under etablering, utførelse og etter utførelsen. 9.1 Vurdering i forhold til gjeldende planer Alle tiltak som gjennomføres skal være i samsvar med gjeldende arealplan det være seg kommuneplan, kommunedelplan, områderegulering eller detaljregulering. De aller fleste massedeponi vil være aktuelle i LNF-områder (Landbruk, Natur og Friluftsområder). Arealbruken i disse områdene skal være i tråd med landbruk, natur og friluftsliv. Massedeponi / uttak som ikke har sammenheng med landbruk, natur eller friluftstiltak vil være i strid med formålet. 9.2 Vurdering om tiltaket vil medføre fare eller ulempe Tiltak som ikke krever søknad eller tillatelse, jfr pbl 20-3, og SAK bokstav c nr 6, er under forutsetning av at tiltaket ikke fører til fare eller til urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Dersom tiltaket kan medføre konflikt, så skal tiltaket tas opp som sak selv om terrengendringen er under de definerte grensene i kapittel 7 i denne veilederen. Tiltakshavere må oppfordres til å kontakte kommunen dersom de er i tvil om tiltaket er søknadspliktig. Listen nedenfor over forhold som må vurderes er å betrakte som veiledende og lokalkunnskap kan avdekke ytterligere hensyn som må vurderes og her nevnes: Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 9 Side306

15 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Forurensing Geoteknisk stabilitet Tiltak i og inntil vassdrag Nærmiljø, støy, støv og sikkerhet Friluftsliv Landskap Naturmangfold Kulturminner Forurensing Manglende undersøkelser av masser og prøvetaking med analyse av sammensetning av ulike fraksjoner i masser som skal graves og transporteres med fylling kan medføre at forurensede masser tilføres et område med uheldige miljøbelastninger. Dette kan i ettertid medføre krav om fjerning av disse massene og vil medføre en stor økonomisk risiko for tiltakshaver og senere grunneier. Ansvaret medfører at det må opprettes avtale/kontrakt mellom tiltakshaver og grunneier der dette fremkommer. Geoteknisk stabilitet Manglende geoteknisk stabilitet kan utgjøre en betydelig risiko for eksempelvis utglidning selv ved små terrengendringer. Dette gjelder særlig i bratt terreng. Under den marine grense (dvs. under ca. 70 moh. for Saltenregionen) er det potensiell fare for kvikkleireskred. Tiltak under den marine grense skal generelt vurderes av geoteknisk sakkyndig. En slik vurdering kan resultere enten signal om at tiltaket er geoteknisk forsvarlig, eller det må foretas ytterligere undersøkelser eller må frarådes. Ytterligere geotekniske undersøkelser medfører vesentlige kostnader, og alle andre avklaringer bør derfor foretas før tiltakshaver iverksetter dette. Dokumentasjon fra sakkyndig må foreligge før det gis igangsettingstillatelse. Kommunen kan kreve at geoteknisk sakkyndig inspiserer tiltaket i gjennomføringsfasen. NGI i samarbeid med NVE har utarbeidet veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner. Forslag til saksbehandlingsrutiner laget av NVE er gitt i vedlegg 2. Tiltak i og inntil vassdrag NVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskader enn lukkede bekker. Dette fordi åpne bekker gir bedre mulighet til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner. Innsnevring av bekkeløp kan også medføre tilsvarende risiko. Før inngrep i elver og bekker skal NVE ha gitt sin tillatelse til inngrepet og vurdering om konsesjonsplikt jamfør vannressursloven. Nærmiljø, støy, støv og sikkerhet Deponering av store mengder masser medfører tilsvarende økning i veitrafikk (transport). Dette kan og vil medføre støy og støy, og kan ha følger for trafikksikkerhet. Hensyn til naboer og andre brukere av adkomstveien må ivaretas. Kommunen kan stille krav om begrensning i åpningstid og eventuelt tiltak mot støyplager jamfør kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern. Friluftsliv Hensyn til friluftsliv og rekreasjon må vurderes. Vil tiltaket hindre allmenn ferdsel, sperre turveier eller andre ferdselsårer eller påvirke spesielle rekreasjonsområder? Lov om friluftsliv skal sikre allmennhetens rett til friluftsliv, og setter forbud mot stengsler og tiltak som vanskeliggjør ferdsel. Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 10 Side307

16 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Landskap En oppfylling kan oppfattes som visuell uheldig enten fordi området skiller seg markert fra omgivelsene, men også fordi den gjør landskapet mer ensartet. Hva som er karakteristisk, identitetsskapende og verdifull ved landskapet bør vurderes. Likeledes hvor mye det aktuelle landskapet tåler av endringer. Det kan derfor være estetisk problematisk med for mange fyllinger i samme landskapsrom. Terrengformer kan ha en spesiell verdi på grunn av kvartærgeologiske prosesser (ravinedal, skredgrop, løsavsetninger mv), kulturhistorie eller særlig karakteristikk. For å redusere de landskapsmessige konfliktene, kan kommunen stille krav eksempelvis om hvordan en oppfylling skal avsluttes slik at det harmoniserer med terrenget rundt, at oppfyllingen skal skje i etapper som skal tilplantes etter hvert som det fylles opp og tiltak for å skjerme driftsperioden. Krav om landskapsplan for avslutning av tiltaket med krav om bruk av landskapsarkitekt i tiltaksklasse sett i forhold til omfang og omgivelser. Nasjonale og regionale viktige kulturlandskaps- og landskapsvernområder er registrer i naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning Naturmangfold Hensynet til naturmangfold inkluderer en rekke forhold: Trekkveier for vilt, biologisk mangfold, leveområder for sjeldne/truede arter av planter og dyr også kalt rødlistearter. Naturverdier av regional betydning er registrert i en egen database. Det anbefales en restriktiv holdning mot lukking av bekkedaler. Bekkedaler er ofte viktige for biologisk mangfold. Slike registreringer finnes på kart, eksempelvis på og Lov om naturmangfold; html&emne=vern*%20%2b%20av*%20%2b%20natur*&& sier i 1 følgende: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Forskrift om fredning av truede arter; wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf html&emne=naturvern*&; viser en liste over arter som er beskyttet ved denne forskrift. Kulturminner I følge kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Samiske kulturminner er automatisk fredet etter 100 år. Mesteparten av det vi kjenner, er registrert i kulturminnebasen Askeladden ; I tillegg er det mange kulturminner som ennå ikke er oppdaget. Planer om terrenginngrep og fyllinger må derfor i følge kulturminneloven forelegges fylkeskommunen og sametinget så tidlig som mulig. Dette for å avklare forholdet til slike kulturminner. Ofte skjer en slik vurdering ut fra tidligere funn i området, men noen ganger må området befares. Dersom det finnes automatiske fredede kulturminner i området, må disse enten søkes frigitt eller så må planen endres. Dersom kulturminner først fremkommer under opparbeidelsen, må arbeidet stanses og fylkeskommunen og sametinget varsles. I den grad kommunen har gjort registreringer av tillatte massedeponier, områder tilrettelagt for friluftsliv, rasfare, naturverdier og kulturminner mv. er det en fordel for saksbehandler om dette fremstilles på kart. Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 11 Side308

17 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune 9.3 Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser De vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser er blant annet: om tiltaket kommer inn under forurensningsforskriftens kapittel 4. I tilfelle ja, så er tiltaket søknadspliktig om tiltaket medfører planering over 1 daa. Om tiltaket krever at produksjonstilskuddet avkortes Om tiltaket er i LNF-områder vesentlige terrenginngrep i LNF-området kan foretas dersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Det må vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, eller om tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser. For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-områder, kan det vurderes dispensasjon fra formålet. Dersom tiltaket innebærer potensiell konflikt med forhold nevnt i kapittel 8.2, kreves det reguleringsplan jamfør plan- og bygningsloven. 9.4 Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket I tillegg til mulighet for fare og vesentlig ulempe kan deponiets størrelse i seg selv være utløsende for krav om søknad eller reguleringsplan. Plan- og bygningsloven stiller krav om søknad dersom høyden fra opprinnelig terreng overstiger ett antall meter differensiert i forhold til type bebyggelse. Forurensningsforskriftens kapittel 4 angir at bakkeplanering er søknadspliktig dersom arealet overskrider 1 daa. Retningslinjer for vurdering av størrelse på deponi vises i tabellen under: Ikke søknadsplikt / ikke behov for reguleringsplan (se retningslinjer) Fyllingsfot mer enn 2,0 meter fra nabogrense. Søknadsplikt/behov for reguleringsplan kan vurderes uavhengig av størrelse og arealbruk Søknadsplikt (se retningslinjer) Fyllingsfot mer enn 2,0 meter fra nabogrense. Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan selv om tiltaket er i strid med formål i overordnet arealplan Vurdering av behov for reguleringsplan (se retningslinjer) Krav om reguleringsplan dersom dette er bestemt i kommuneplanens arealdel eller tiltaket er i strid med formål til overordnet arealplan Dispensasjon fra LNF-område kan vurderes Spredtbygd strøk Tiltak under 3 m avvik fra opprinnelig terreng og under 0,5 daa i utbredelse Tiltak under 3m fra opprinnelig terreng og 0,5 til 1 daa i utbredelse, samt tiltak over 3m fra opprinnelig terreng og som er under 0,5 daa i utbredelse Tiltak over 3m avvik fra opprinnelig terreng og over 1 daa i utbredelse Tiltak under 3m avvik fra opprinnelig terreng, og over 5 daa i utbredelse Tettbygd strøk Dersom tiltaket medfører for: - Tettbygd strøk; under 1,5 m - Rekkehusområder og lignende; under 0,5m endring fra opprinnelig terreng - Under 0,2 daa i utbredelse Dersom tiltaket medfører for: - Tettbygd strøk: over 1,5m - Rekkehusområder og lignende: over 0,5m endring fra opprinnelig terreng - Under 0,5 daa i utbredelse Tiltak som berører mer enn 0,5 daa i utbredelse Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 12 Side309

18 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune Fritak fra søknadsplikt/plankrav skjer under forutsetning av at tiltaket ikke utgjør fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser jamfør forskrift om saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 10 MELLOMLAGRING AV MASSER Det tillates mellomlagring av rene masser kun på godkjente lokaliteter. Det tillates ikke mellomlagring av urene masser, slik lagring krever tillatelse etter forurensningslovgivningen av Fylkesmannen i Nordland. Ved søknad om tillatelse til mellomlager av masser, behandles dette som tiltak som ikke er regulert i kommuneplanen, dvs. at det må dispenseres fra kommuneplanen i henhold til plan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet er byggesakskontoret. Slike tiltak krever samtykke etter bestemmelser i jord- og skoglovgivningen da slike mellomlager ofte etableres i LNF-områder. Søknad om etablering av deponi for rene masser som det stilles plankrav til, skal inneholde følgende. (Dette er i tråd med pbl Forskrift om konsekvensutredninger). a. Beskrivelse av tiltaket Begrunnelse for tiltaket Beskrivelse av 0-alternativet Beskrivelse av tiltak: 1. Nytt eller eksisterende tiltak 2. Antatt areal og volum for deponi 3. Deponiet antatte varighet 4. Tekniske oppbygningen av deponiet 5. Kotekart av ferdig oppfylt deponi 6. Deponiets åpningstid når i bruk 7. Hva deponiet skal brukes til når fyllingshøyde er nådd. b. Oversikt over offentlige og private tiltak En oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring Kvittering for at naboer er forhåndsvarslet om deponietableringen c. Forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer Gi en redegjørelse for hvilke forhold tiltaket har til kommunale og fylkeskommunale planer. (Om tiltaket er i tråd eller i strid med kommunale eller fylkeskommunale planer) Gi en redegjørelse for hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for gjennomføring. d. Beskrivelse av miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene Gi en beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforholdene i området som berøres Gi en redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer som evt. gjelder for området som berøres. e. Beskrivelse av virkningene planen eller tiltaket har Gi en beskrivelse av hvilke virkninger deponiet antas å ha for følgende: o Befolkningens helse; støv og støy fra deponiet o Trafikkforhold Dokumentasjon på at avkjøringstillatelse er omsøkt/gitt av relevant veimyndighet Veiplassering, avkjørsel, antatt hyppighet for trafikk, trafikkstøy Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 13 Side310

19 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune o Friluftsliv o Jord og skog o Dyre og planteliv/biologisk mangfold o Kulturminner og kulturmiljøer o Landskap o Estetikk o Jordbunn, vann og luft o Klimatiske forhold o Beredskap og ulykkesrisiko f. Vurdering av virkningene Gi en sammenstilling av virkningene deponiet kan ha. Sammenlign og vurder alternativene i forhold til virkningene og i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer (pkt. d) g. Forhindre eller avbøte evt. skader og ulemper Gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte evt. skader og ulemper. h. Anbefalt alternativ Gi en redegjørelse for valg av alternativ. i. Nærmere undersøkelser Gi en vurdering av behovet for og evt. forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. j. Overvåkning Gi en vurdering av behovet for, og evt. forslag til undersøkelser som må settes i gang med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket. 11 OPPFØLGING Massedeponier skal følges opp av kommunen Oppfølgingsrutiner for massedeponi Det er tiltakshaver som har ansvar for: å framskaffe datagrunnlag som grunnlag for søknad å anlegge og drifte selve deponiet dokumentasjon og kontroll med prøvetaking av leverte masser å utarbeide og å ha kvalitetssikringssystem inkludert avvikssystem å utarbeide og å ha beliggenhetskontroll for deponiet og avslutning sluttdokumentasjon for utført tiltak I forhold til driftsfasen for massedeponi følges dette opp av kommunalteknisk kontor som forurensningsmyndighet, hvor IRIS gjennomfører tilsyn og kontroll med drifta. Dette inkluderer også oppfølging av driftsfasene og delavslutninger i tråd med driftsplan og rammer gitt i tillatelse med vilkår etter plan- og bygningsloven. Overtredelse i driftsfasen følges opp av kommunalteknisk kontor og med bruk av IRIS, der overtredelse følges opp etter forurensningslovgivningen. Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 14 Side311

20 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune I forhold til søknad om deponi er det bygningsmyndigheten i kommunen som gir ferdigattest for anlegg og som følger opp når varighet av anlegg er ute Oppfølgingsrutiner for terrengplanering Ved krav om utarbeidelse av fullstendig plan, skal denne være i samsvar med " Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt" fastsatt av Landbruksdepartementet. Denne planen skal godkjennes av landbruksmyndighetene i kommunen. I forhold til søknad om terrengplanering er det landbrukskontoret som gir ferdigmelding for anlegg og som følger opp når varigheten av anlegget er ute Oppfølgingsrutiner for ulovlige deponier Dersom det er utført tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen kan kommunen foreta ulovlighetsoppfølging etter bestemmelsene i plan- og bygningslovgivningen. Gjelder ulovlig deponering forurensede masser eller forurensning følges dette opp av kommunen etter bestemmelsene i forurensningslovgivningen. Et ulovlig forhold vil foreligge når det er iverksatt eller utført et tiltak som krever kommunens godkjenning uten at slik godkjenning foreligger. Det ulovlige vil da i utgangspunktet bestå i at man har utført tiltaket uten først å søke og å få godkjenning. En eventuell godkjenning kan i noen tilfeller også være betinget av at det først utarbeides en reguleringsplan. Dersom det foreligger et ulovlig forhold har kommunen følgende sanksjonsmuligheter: Pålegg: Det kan gis pålegg om stans av arbeider og/eller pålegg om retting av det ulovlige forhold. En retting kan gjøres ved tilbakeføring til lovlig situasjon eller ved at forskriftsmessig søknad om å få tiltaket godkjent innsendes. Dersom det søkes, vil ulovlighetsoppfølging stå i bero til saken er ferdigbehandlet. Forelegg: Det kan gis forelegg om å etterkomme pålegget. Et forelegg har virkning som en rettskraftig dom og vil derfor kunne være grunnlag for tvangsgjennomføring. (Forelegg brukes av praktiske årsaker kun i begrenset grad fra vår side). Tvangsmulkt: Dersom pålegg ikke etterkommes kan det gis tvangsmulkt i form av et kronebeløp eller som dagmulkt eller inntil pålegget er etterkommet. Anmeldelse: Alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen, eller forurensningslovgivningen blir politianmeldt. 12 INFORMASJON Veilederen skal bidra til: 1. Gode og enhetlige saksbehandlerrutiner for søknad om bakkeplanering og etablering av massedeponier. 2. Gode søknadsrutiner for tiltakshaver Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 15 Side312

21 Veileder for massedeponi og massedeponering i Bodø kommune I forhold til å få gode saksbehandlerrutiner, må det informeres om veilederen til aktuelle saksbehandlere og de kommunale virksomhetene som skal bistå med faglig veiledning i prosessen. I forhold til å få gode søknader fra tiltakshavere, må det informeres om hva det forventes at en søknad skal inneholde. Viktig samarbeidspart her er landbrukskontoret, kommunalteknisk kontor, byplankontoret, miljøvernsjef og frilufts- og kulturkontoret. Lokal forskrift; Beskrivelse og bestemmelser for massedeponering Side 16 Side313

22 Side314

23 Side315

24 Side316

25 Side317

26 Side318

27 Side319

28 Side320

29 Side321

30 Side322

31 Side323

32 Side324

33 Side325