ETABLERING AV DEPONI FOR RENE MASSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ETABLERING AV DEPONI FOR RENE MASSER"

Transkript

1 ETABLERING AV DEPONI FOR RENE MASSER RAMMER FOR SAKSBEHANDLING I KOMMUNENE KLÆBU, MALVIK, MELHUS, MIDTRE GAULDAL, SKAUN, STJØRDAL OG TRONDHEIM IKS, Avfall og deponi, 5. utkast, september 2008

2 Innhold Innhold 2 Sammendrag Innledning Regelverk Saksbehandling intern saksgang Retningslinjer for skjønnsutøvelse av vesentlige terrenginngrep (godkjenning av deponi/masseuttak) Vurdering i forhold til gjeldende planer Vurdering av om tiltaket vil medføre fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. 5 Landskap Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket (PBL og forurensningsforskriften). 8 Vedlegg 1 11 Gjeldende lover og forskrifter 11 Plan- og bygningsloven. 11 Vesentlig terrenginngrep 11 Forskrifter etter forurensningsloven: 13 Jordloven 14 Vannressursloven 14 Vedlegg 2 16 NVEs uttalelse. 16 Forslag til saksbehandlingsrutiner for deponier, bekkelukking etc. 16 Sikkerhet ved lukking av bekker 17 2

3 Sammendrag Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim kommune har gått sammen om et interkommunalt samarbeidsprosjekt om byggeavfall og deponier for rene masser med støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. (IKS-prosjekt avfall og deponi). Prosjektet presenterer her et felles rammeverk for saksbehandling og skjønnsutøvelse for å etablere massedeponier, dette for å redusere mulighetene for forskjellsbehandling og unødig massetransport. Det er behovet for å vurdere konsekvensene av å opprette et deponi og eventuelt behov for avbøtende tiltak som avgjør om det konkrete tiltaket er søknadspliktig eller trenger reguleringsplan. For å avklare behovet for melding/søknad/reguleringsplan anbefales det at tiltakshaver tar kontakt med kommunen på tidligst mulig stadium for å avdekke mulige interessemotsetninger som må avklares. Avklaringene omfatter forhold til gjeldende arealplan, mulighet for fare og urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser, landbrukets interesser og størrelse av tiltaket, samt særlovgivning. 1.0 Innledning Bygge- og anleggsvirksomhet gir stort behov for disponering av overskuddsmasser. Overskuddsmasser fra bygg og anlegg transporteres og disponeres ofte på tvers av kommunegrenser. Deponier som er etablert uten tilstrekkelig utredning kan føre til fare for ras, skade på naturverdier, kulturminner etc. Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim har gått sammen om et interkommunalt samarbeidsprosjekt om byggeavfall og deponier for rene masser med støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (IKS-prosjekt avfall og deponi). Kommunenes saksbehandling av søknader om etablering av deponi for rene masser og eventuell ulovlighetsoppfølging av eksisterende deponi krever vurdering etter flere regelverk. Innenfor disse regelverkene er det rom for skjønnsutøvelse. Det er derfor ønskelig med felles forståelse av regelverket i regionen. Felles praktisering kan også bidra til å redusere unødvendig massetransport. Denne veilederen presenterer et rammeverk for saksbehandling i de deltagende kommunene, basert på nasjonale regler. I tillegg kan den enkelte kommune ha egne bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Tolkningene av regelverket er diskutert og vedtatt som forslag i arbeidsgruppa for IKS-prosjekt avfall og deponi. Rammeverket presenterer det viktigste regelverket, forslag til rutiner for saksbehandling, og retningslinjer for skjønnsutøvelse. Rammeverket gjelder kun deponier for rene masser. Med rene masser menes rene naturlige masser, inkl. stubber og røtter, samt ren betong og tegl. IKS-avfall og deponi benytter Trondheim kommunes faktaark nr. 50 med dokumentasjonskrav for hvilke jordmasser som kan anses som rene. Deponier for forurenset masse må godkjennes av forurensningsmyndigheten etter avfallsforskriftens kapittel 9 i tillegg til regelverket presentert i denne veilederen (se også vedlegg 1). Rammeverket bygger på Trondheim kommunes saksbehandlingsveileder: Deponering av rene masser, veiledning for saksbehandlere i Trondheim kommune. 3

4 2.0 Regelverk En oppsummering av regelverket følger i tabell 1, og er mer utførlig gjengitt i vedlegg 1. Tabell 1. Oversikt over ulike regelverk som kan komme til anvendelse. Regelverk PBL, 93 i) Vesentlig terrenginngrep og Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 5-3. g). Angir konkrete grenser for hvilke terrengendringer som er søknadspliktige under forutsetning av at tiltaket ikke medfører fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. PBL, 23 Forurensningsforskriften, kap.4: Forskrift om produksjonstilskudd Plikt til å utarbeide reguleringsplan. Det vil være hjemmel til å kunne kreve reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter 23 nr. 1 første og annet ledd. Det skal utarbeides reguleringsplan for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at utbygging mv. bare kan skje etter slik plan I annet ledd heter det blant annet: "Reguleringsplaner skal ellers utarbeides i den utstrekning det er nødvendig for å trygge gjennomføringen av oversiktsplanleggingen etter loven Tillatelse etter 93 kan ikke gis for større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan. Søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Plan (type driftsplan) skal være godkjent av kommunen v/landbruksmyndigheten. Planeringsfelt er forflytting av masse som berører et areal på minst 1daa. ( 4) Krav til bevaring av kulturlandskapet. Det må gis samtykke fra landbruksmyndighetene i kommunen til bl a planering av jordbruksarealer dersom tilskuddet ikke skal avkortes ( 8). Jordloven, 9 Omdisponering av landbruksarealer skal godkjennes etter 9 i Jordloven. 3.0 Saksbehandling intern saksgang. Etter en første henvendelse fra tiltakshaver eller oppdagelse av ukjent deponi, bør det avklares hvilke lover og regler som slår inn og hva kommunen skal anbefale tiltakshaver. Deretter informeres tiltakshaver, som så ev. starter forarbeidet med søknads- eller planutarbeidelse. Er tiltaket ulovlig starter ulovlighetsoppfølging. Se skissert flytskjema i fig. 1. Innkomne saker og planer bør kvalitetssikres og diskuteres på tvers av enheter og avdelinger. Figur 1 viser en oversikt over intern saksgang for deponisaker. 4

5 Enkle/kurante saker Henvendelse fra tiltakshaver/ kjennskap til nytt deponi Saksbehandling i kommunen Ny kontakt med tiltakshaver Tiltakshaver utarbeider søknad/plan Ulovlighetsoppfølging Fast prosedyre Innkommet søknad /plan behandles på ordinær måte Anmeldelse Innvilges Avslag Figur 1. Figuren viser diagram over intern saksgang for deponisaker. 4.0 Retningslinjer for skjønnsutøvelse av vesentlige terrenginngrep (godkjenning av deponi/masseuttak) For å bidra til å etablere en enhetlig praksis samt effektivisere behandlingen er det under gitt noen føringer for hvordan deponisaker anbefales håndtert i forhold til gjeldende lover og forskrifter. Hver enkelt forespørsel må alltid vurderes konkret og retningslinjene under er derfor ment som utgangspunkt for denne konkrete vurderingen. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering om tiltaket kun skal behandles etter forurensningsforskriften, kap. 4. Dette forutsetter at tiltaket ikke fører til fare eller vesentlig ulempe. 4.1 Vurdering i forhold til gjeldende planer Alle tiltak som gjennomføres skal være i samsvar med gjeldende arealplan. Ofte er dette reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, men der hvor disse mangler er det kommuneplanens arealdel som er bestemmende for arealbruken. De aller fleste massedeponi vil være aktuelle i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområde). Arealbruken i disse områdene skal være i tråd med landbruk, natur og friluftsliv. Massedeponi/uttak som ikke har sammenheng med landbruk, natur- eller friluftslivstiltak vil være i strid med formålet, for eksempel oppfylling for byggetomter, næringsområder el.l. 4.2 Vurdering av om tiltaket vil medføre fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Fritak fra krav om melding eller søknad, jfr. forskrift om saksbehandling etter plan- og bygningsloven, 5, er gitt under forutsetning av at tiltaket ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Dersom tiltaket kan medføre konflikt, så 5

6 skal tiltaket tas opp som sak, selv om terrengendringen er under 3 m i spredtbygd strøk (1,5 m i tettbygd strøk og 0,5 m i rekkehusområder, jfr. tabell 2) Lista over forhold som må vurderes er å betrakte som veiledende, og lokalkjennskap kan avdekke ytterligere hensyn som må vurderes. Tiltakshavere må oppfordres til å kontakte kommunen dersom de er i tvil om tiltaket er søknadspliktig. Geoteknisk stabilitet Manglende geoteknisk stabilitet kan utgjøre en betydelig fare selv ved små terrengendringer. Dette gjelder generelt i bratt terreng. Under den marine grense (d.v.s. under ca 170 m.o.h. i Trondheimsregionen) er det potensiell fare for kvikkleireskred. I noen kommuner er det foretatt omfattende kartlegging av problemet, mens andre er dårligere kartlagt. Tiltak under den marine grense skal generelt vurderes av uavhengig geoteknisk sakkyndig. En slik vurdering kan resultere i enten signal om at tiltaket er geoteknisk forsvarlig, eller at det må foretas ytterligere geoteknisk undersøkelse, eller at tiltaket frarådes. Ytterligere geoteknisk undersøkelse medfører vesentlige kostnader, og alle andre avklaringer bør derfor foretas før tiltakshaver iverksetter dette. Dokumentasjon fra sakkyndig må foreligge før det gis igangsettingstillatelse. Kommunen kan kreve at geoteknisk sakkyndig inspiserer tiltaket i gjennomføringsfasen. Forslag til saksbehandlingsrutiner laget av NVE er gitt i vedlegg 2. (NGI har i samarbeid med NVE laget Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner ). Tiltak i elver og bekker. NVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskader fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Innsnevring av bekkeløp kan også medføre tilsvarende risiko. Inngrep i bekker bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt (Vannressursloven). Nærmiljø, støy, støv, sikkerhet Deponering av store mengder masser medfører tilsvarende økning i trafikken på adkomstvei. Dette kan medføre støv og støy og ha følger for trafikksikkerhet.hensynet til naboer og andre brukere av adkomstveien må ivaretas. Kommunen kan stille krav om begrensninger i åpningstid og evt. tiltak mot støvplage (renhold/salting av adkomstvei). (Kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern) Friluftsliv. Hensynet til friluftsliv og rekreasjon må vurderes. Vil tiltaket hindre allmenn ferdsel, sperre turstier eller andre ferdselsårer eller påvirke spesielle rekreasjonsområder. Lov om friluftslivet, skal sikre allmenheten rett til friluftsliv, og setter forbud mot sjikanøse stengsler og tiltak som vanskeliggjør ferdsel. Landskap En oppfylling kan oppfattes som visuelt uheldig enten fordi området skiller seg markert fra omgivelsene, men også fordi den gjør landskapet mer ensartet. Hva som er karakteristisk, identitetsskapende og verdifullt ved landskapet bør vurderes. Likeledes hvor mye det aktuelle landskapet tåler av endringer. Det kan således være estetisk problematisk med for mange fyllinger i samme landskapsrom. Terrengformer kan ha en spesiell verdi på grunn av kvartærgeologiske prosesser (ravinedal, skredgrop, løsavsetning..), kulturhistorie eller særlig karakteristikk. 6

7 For å redusere de landskapsmessige konfliktene kan kommunen stille krav, for eksempel om hvordan en oppfylling skal avsluttes slik at det harmoniserer med terrenget rundt, at oppfyllingen skal skje i etapper som skal tilplantes etter hvert som det fylles opp og tiltak for å skjerme i driftsperioden. Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap og landskapsvernområder er registrert i Naturbasen hos Direktoratet for Naturforvaltning Registreringer finnes også i kommunene. Naturvern Hensynet til naturvern inkluderer en rekke forhold: Trekkveier for vilt, biologisk mangfold, leveområder for sjeldne/truede arter av planter og dyr (rødlistearter) Naturverdier av regional betydning er registrert i en database. Det anbefales en restriktiv holdning mot lukking av bekkedaler. Bekkedaler er ofte viktige for biologisk mangfold. Slike registreringer finnes på kart, bl.a. og Lov om naturvern, sier i 2: Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Det må gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning Forskrift om fredning av truede arter, er vedlagt en liste over arter som er beskyttet ved denne forskriften. Kulturminner I følge kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Mesteparten av de vi kjenner, er registret i kulturminnebasen Askeladden. (http://askeladden.ra.no). I tillegg er det mange kulturminner som ennå ikke er oppdaget. Planer om terrenginngrep og fyllinger må derfor i følge kulturminneloven forelegges fylkeskommunen så tidlig som mulig. Dette for å avklare forholdet til slike kulturminner. Ofte skjer en slik vurdering ut fra tidligere funn i området, men noen ganger må området befares. Hvis det finnes automatisk fredede kulturminner i området, kan disse søkes frigitt eller så må terrengplanene endres. Hvis kulturminner kommer fram først under opparbeidelsen, må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. I den grad kommunen har gjort registreringer av tillatte massedeponi, områder tilrettelagt for friluftsliv, naturverdier og kulturminner, rasfare osv. er det en fordel for saksbehandler om dette fremstilles på kart. 4.3 Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser om tiltaket kommer inn under forurensningsforskriften kap.4 skal det søkes dersom tiltaket medfører planering over 1 daa. om tiltaket krever at produksjonstilskuddet avkortes. Tiltak i LNF- områder Vesentlig terrenginngrep i LNF-områder kan foretas dersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Det må vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, eller om tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser. For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-området kan 7

8 det vurderes dispensasjon fra formålet. Hvis tiltaket innebærer potensielle konflikter med forhold nevnt i 4.2, må man kreve at det utarbeides reguleringsplan. Hjemmel her vil være plan- og bygningsloven 23 nr. 1 første og annet ledd. 4.4 Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket (PBL og forurensningsforskriften). I tillegg til mulighet for fare og vesentlig ulempe kan deponiets størrelse i seg selv være utløsende for krav om søknad eller reguleringsplan. Plan og bygningslovens stiller krav om søknad dersom høyden fra opprinnelig terreng overstiger et gitt antall meter differensiert i forhold til type bebyggelse. Forurensningsforskriftens kapittel 4 angir at bakkeplanering er søknadspliktig dersom arealet overskrider 1 daa, se tabell 1. IKS-avfall og deponi mener at det i tillegg er behov for noen retningslinjer for skjønnsutøvelse i forhold til størrelse av deponi for vurdering av behov for reguleringsplan. Retningslinjer for vurdering av størrelse på deponiet er gjengitt i Tabell 2 og Figur 2. 8

9 Tabell 2: Oppsummering av gjeldene bestemmelser i plan- og bygningsloven, forurensningsforskriften om vesentlige terrenginngrep og planeringsfelt. Tabellen viser også retningslinjer for intern skjønnsutøvelse om når krav om reguleringsplan skal vurderes i forhold til endring fra opprinnelig terreng og utbredelse av deponi. Uten søknadsplikt/behov for reguleringsplan (se retningslinjer s 5) Søknadsplikt/behov for reguleringsplan kan vurderes uavhengig av størrelse og arealbruk. Søknadsplikt (se retningslinjer s 6) Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan selv om tiltak er i strid med formål i overordnet arealplan (dispensasjon). Spredtbygd strøk Tiltak < 3m avvik fra opprinnelig terreng og < 1 daa i utbredelse Tiltak < 3m avvik fra opprinnelig terreng og 1-5 daa i utbredelse Tiltak > 3m opprinnelig terreng og < 1 daa i utbredelse Tettbygd strøk Dersom tiltaket medfører for: Tettbygd strøk: < 1,5 m Rekkehusområder og lignende: < 0,5 m endring fra opprinnelig terreng Dersom tiltaket medfører for: Tettbygd strøk: > 1,5 m Rekkehusområder og lignende: > 0,5 m endring fra opprinnelig terreng Vurdering av behov for reguleringsplan (se retningslinjer s 6) Krav om reguleringsplan dersom dette er bestemt i kommuneplanens arealdel eller tiltaket er i strid med formål med overordna arealplan. Disp. fra LNF-formålet ( 20-4, pbl) kan vurderes Tiltak > 3m avvik fra opprinnelig terreng og > 1 daa i utbredelse Tiltak < 3m avvik fra opprinnelig terreng og > 5daa i utbredelse. Fritak fra søknadsplikt/plankrav skjer under forutsetning av at tiltaket ikke utgjør fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser, jfr. forskrift om saksbehandling etter plan- og bygningsloven, 5. 9

10 høyde (m) Søknadspliktig (Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan 1. Søknadspliktig 2. Krav om reguleringsplan dersom tiltak er i strid med formål med overordna arealplan 3m Ikke søknadsplikt, forutsatt ikke fare eller urimelig ulempe 1. Søknadspliktig 2. Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan selv om tiltak er i strid med formål i overordnet arealplan (dispensasjon). 1. Søknadspliktig 2. Krav om reguleringsplan dersom tiltak i strid med formål med overordna arealplan 1daa 5daa (daa) areal 10

11 Vedlegg 1 Gjeldende lover og forskrifter Plan- og bygningsloven. Med bruk av plan- og bygningsloven former kommunen det fysiske miljøet og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Kommunen har ansvaret for å legge forholdene til rette for arealplanlegging etter loven. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide en arealdel til kommuneplanen. Gjennom denne planen bestemmes arealbruken i kommunen, med andre ord hvor nye boliger skal komme, hvor ny industri skal etableres og hvor grøntområder skal ligge. Det er også gjennom denne planen man avgjør hvor ev. massedeponi bør lokaliseres. Kommuneplanens arealdel skal i utgangspunktet revideres hvert 4. år. Arealdelen i gjeldende kommuneplan inneholder retningslinjer eller juridisk bindende bestemmelser for arealbruken i kommunen. Plan- og bygningsloven gir også kommunen adgang til lovlighetsoppfølging dvs følge opp ulovlige tiltak og foreta nødvendige reaksjoner. Et av tiltakene som er søknadspliktige etter PBL 93 er vesentlig terrenginngrep. Massedeponi kan betraktes som et vesentlig terrenginngrep - avhengig av størrelsen, og av graden av fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Vesentlig terrenginngrep i LNF-områder kan foretas dersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Det må vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, eller om tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser. Planen vil ikke kunne forby terrenginngrep som må regnes som landbrukstiltak dvs. bakkeplanering av dyrket mark eller masseuttak til husbehov. For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-området må det enten vurderes dispensasjon fra formålet (dette gjelder vel kanskje for mindre deponier) eller man må kreve at det utarbeides reguleringsplan (større deponier). Hjemmel her vil være planog bygningsloven 23 nr. 1 første og annet ledd. I annet ledd heter det blant annet: "Reguleringsplaner skal ellers utarbeides i den utstrekning det er nødvendig for å trygge gjennomføringen av oversiktsplanleggingen etter loven Vesentlig terrenginngrep Hva som er vesentlig beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Unntakene i forskriften til plan- og bygningsloven kan være en indikasjon på hvor grensen for hva som er vesentlig må trekkes. I henhold til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 5 (tidligere 7) bokstav g er følgende tiltak unntatt fra byggesaksbehandling: Fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke fører til mer enn 3,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk. I tettbygd strøk unntas fylling eller planering når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus og lignende i tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg. 11

12 Tiltak under disse størrelsene kan i utgangspunktet unntas fra byggesaksbehandling under forutsetning av at de ikke utgjør fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Et tiltak der terrenget endres ubetydelig i høyden, men likevel er omfattende i utstrekning vil likevel kunne falle innenfor vesentlig terrenginngrep. Det må derfor foretas en konkret/skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tiltakshaver bør dersom han er i tvil i forhold til hvorvidt det dreier seg om et vesentlig terrenginngrep, som utløser søknadsplikt/plankrav, fremme en forespørsel om dette for plan- og bygningsenheten før tiltak iverksettes. Terrengendringene vil uavhengig av størrelsen på avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven dersom den: medfører fare (kvikkleireskred etc) er til urimelig ulempe for omgivelsene (sårbare naturtyper, reduksjon av allmennhetens ferdsel, etc) er til urimelig ulempe for allmenne interesser (støy, støv etc) er i strid med gjeldende plan Forskriften til plan- og bygningsloven sier ingenting om geografisk utstrekning av tiltaket, men i Forurensningsforskriftens kap. 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt heter det imidlertid at Det regnes som planering etter dette kapitel når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1 daa. Ulovlige deponering m.v. Dersom det er utført tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen kan kommunen foreta ulovlighetsoppfølging etter pbl. kap XIX. Et ulovlig forhold vil foreligge når det er iverksatt eller utført et tiltak som krever kommunens godkjenning uten at slik godkjenning foreligger. Det ulovlige vil da i utgangspunktet bestå i at man har utført tiltaket uten først å søke og få godkjenning. En eventuell godkjenning kan i noen tilfeller også være betinget av at det først utarbeides en reguleringsplan. Dersom det foreligger et ulovlig forhold har kommunen følgende sanksjonsmuligheter: Pålegg: Forelegg: Det kan gis pålegg om stans av arbeider og/eller pålegg om retting av det ulovlige forhold. En retting kan gjøres ved tilbakeføring til lovlig situasjon eller ved at forskriftsmessig søknad om å få tiltaket godkjent innsendes. (Dersom det søkes vil ulovlighetsoppfølging stå i bero til saken er ferdigbehandlet). Det kan gis forelegg om å etterkomme pålegget. Et forelegg har virkning som en rettskraftig dom og vil derfor kunne være grunnlag for tvangsgjennomføring. Tvangsmulkt: Dersom pålegg ikke etterkommes kan det gis tvangsmulkt i form av dagmulkt inntil pålegget er etterkommet. (Tvangsmulkt kan benyttes i alle saker hvor 12

13 pålegg ikke blir etterkommet, dette har vist seg å være et effektivt sanksjonsmiddel) Anmeldelse: Alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen blir politianmeldt. Forskrifter etter forurensningsloven: Forurensningsloven har to forskrifter som kan regulere massedeponi, forurensningsforskriften og avfallsforskriften. I følge Forurensningsforskriften kap 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt er det søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Før planlegging av planering igangsettes skal det sendes forenklet søknad til landbruksmyndigheten i kommunen. Den forenklede søknaden til kommunen skal inneholde kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planering krever tillatelse etter dette kapitlet jfr. tredje ledd som sier at kommunen skal godkjenne plan for planering. Det er naturlig at også reguleringsplankravet vurderes her. Plan for planering skal være i samsvar med Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt fastsatt av landbruksdepartementet, se Avfallsforskriften kap. 9 om deponering av avfall, sier at den som skal drive et deponi for avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven. Alle deponier må tilfredsstille alle relevante krav i avfallsforskriften for å få tillatelse. Unntatt fra avfallsforskriften er: 1. Bruk av egnet inert avfall i forbindelse med terrengregulering og rehabilitering, utfylling eller byggeformål 2. Deponering av ikke forurenset jord eller ordinært inert gruve- og steinbruddsavfall 3. Deponering av muddermasser i elver, innsjøer fjorder og sund, (Her gjelder forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø som håndheves av Fylkesmannen) 4. Redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp (Her gjelder Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider) Betong og tegl Det er hovedsakelig tegl og betong som regnes som egnet inert avfall for terrengregulering og lignende. Betongen må være knust og fri for armeringsjern. I bygg som har vært oppført eller rehabilitert i perioden kan det finnes PCB i puss, betong eller maling. Betong fra denne perioden må derfor analyseres for PCB før den kan klassifiseres som inert. Innhold av miljøgifter i fugemasser og omkringliggende materialer, må dokumenteres særskilt, før det kan klassifiseres som inerte masser. Ikke forurenset jord Deponier for rene masser er uttatt fra kravene i avfallsforskriften. Det kan likevel være behov for å dokumentere at massene som deponeres virkelig er rene. Her henvises til Trondheim kommunes faktaark nr 50. Forurensningsforkskriften kap. 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ansvarliggjør tiltakshaver for å vurdere om det er forurenset grunn i området 13

14 der terrenginngrep er planlagt gjennomført ( 4). Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent deponi ( 5). Med godkjent deponi menes her: godkjent av forurensningsmyndigheten etter avfallsforskriften. Unntak for gjenvinning av inert avfall forventes å bli tatt inn ved revisjon av kapitlet i Forurensningsforskriften kap. 41 har regler om pålegg og tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av bestemmelsene i forskriften og vedtak etter denne. Jordloven Jordloven med forskrift om produksjonstilskudd: I følge forskrift om produksjonstilskudd i landbruket 8 kulturlandskapskrav heter det at det ikke kan foretas inngrep av betydning for kulturlandskapet med mindre kommunen samtykker. Dersom slikt inngrep foretas uten at kommunen har gitt samtykke kan tilskuddet avkortes. Planering er nevnt som eksempel på inngrep. Vannressursloven Fra er vannressursloven den generelle loven om vassdragene. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, som for eksempel deponering av masser kan gjøre, må forholde seg til bestemmelser i loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Ifølge vannressursloven 13 tilhører vassdragene eieren av den grunn de dekker. En viktig begrensning i eierens rådighet fremgår av 8, som setter forbud mot å iverksette vassdragstiltak som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Konsesjonsplikt innebærer at vassdragsmyndigheten skal vurdere om en tiltakshaver skal få tillatelse (konsesjon) til å iverksette tiltaket eller ikke. Tillatelse kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet, jf. 25 første ledd. Bekkelukking vil normalt være konsesjonspliktig. Dette må imidlertid vurderes i det enkelte tilfelle. Bekkelukkinger bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt. Om konsesjon etter vannressursloven og plan- og bygningsloven En konsesjon etter vannressursloven gir ikke automatisk tillatelse til endret arealbruk etter pbl. I praksis må derfor tiltaket også avklares i forhold til pbl og kommuneplanens arealdel. Pbl skal bl.a. sikre at arealbruken skjer etter en helhetsvurdering, at berørte parter og interesser sikres medvirkning, og at saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes en avgjørelse. Dette er i stor grad de samme hensyn som ligger til grunn for konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Dette medfører at det bør foretas en samordning av saksbehandlingen etter disse regelverkene. Der det ikke foreligger arealplaner, kan saksbehandlingen foregå parallelt med felles kunngjøringer etc. En slik behandling krever en samordning helt fra sakens begynnelse. Dersom det allerede foreligger en konsesjon, må samordningen gjøres i ettertid. Kommunen avgjør hvordan dette skal gjøres. Krever kommunen full behandling, må denne utføres etter pbls regler med utarbeidelse av reguleringsplan med mer. Det andre 14

15 alternativet er at kommunen innvilger dispensasjon fra reguleringsplankravet. Siden en konsesjonsbehandling i medhold av vannressursloven ivaretar de samme kravene om medvirkning og åpen saksbehandling som behandlingen av plan i medhold pbl har Miljøverndepartementet (MD) har i brev av 3. oktober 2000 bl.a. uttalt at: det i forbindelse med konsesjonsbehandlingen i slike saker foretas en arealvurdering, og at denne etter en konkret vurdering vil være særlig grunn til dispensere fra plankravet i medhold av 7. Det forutsettes da at det ikke har gått lang tid mellom konsesjonsbehandling og anleggsstart. Uansett er det fornuftig å ta kontakt med kommunen så tidlig som mulig å få avklart hvilken saksbehandling kommunen krever. Vassdragsmyndigheten kan også, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at et tiltak er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter pbl ikke trenger konsesjon etter vannressursloven, jf. 20, første ledd bokstav d, se kap Forutsetningen er at behandlingen etter pbl tilfredsstiller alle de aktuelle hensyn som vannressursloven skal ivareta. Alle planer etter pbl som kan ha virkning for vassdrag eller grunnvann skal sendes til NVEs regionkontor. Som statlig fagmyndighet når det gjelder vannressurser, har NVE myndighet til å fremme innsigelse til arealplaner etter pbl. Innsigelse kan for eksempel være aktuelt dersom det fremmes en plan som er i strid med en gitt konsesjon med tilhørende vilkår. Det er gitt retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder, jf. NVE Retningslinjer 1/

16 Vedlegg 2 NVEs uttalelse. Forslag til saksbehandlingsrutiner for deponier, bekkelukking etc. Det er positivt at kommunene arbeider med et rammeverk (saksbehandlingsrutiner) for felles forståelse av regelverket i regionen. I utkastet til rammeverk vises det til at i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 5 bokstav g er følgende tiltak unntatt fra byggesaksbehandling: Fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke fører til mer enn 3,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygde strøk. I tettbygde strøk unntas fylling eller planering når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus og lignende i tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m I forslaget til rammeverk sies det imidlertid at terrengendringene vil, uavhengig av størrelsen på avviket i forhold til opprinnelig terrengnivå, være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven dersom den bl.a. medfører fare (kvikkleireskred etc.). Dette er viktig. Kartlagte faresoner med fare for kvikkleireskred er alle større enn ti dekar. Skredulykker og nestenulykker de senere år er ofte utløst av menneskelig aktivitet i områder som ikke er kartlagt som faresoner. Det er flere tilfeller av ulykker som følge av anleggsvirksomhet og tiltak i landbruket der en ikke var klar over at det var kvikkleire i grunnen og derfor heller ikke tok tilstrekkelig hensyn til skredfare. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at det blir vurdert om tiltaksområdet kan være skredfarlig. NVEs retningslinjer for arealplanlegging i faresoner 1/2007 (www.nve.no) foreslår en prosedyre som kan benyttes for å avklare mulig skredfare utenom kartlagte faresoner. Dersom en kommer til at tiltaksområdet er potensielt skredfarlig, må kommunen sørge for at det legges fram en geoteknisk vurdering av om tiltaket kan gjennomføres. Vi anbefaler at tiltak som ligger innenfor avmerkede faresoner for kvikkleireskred eller i andre potensielt rasfarlige områder behandles enten som tiltaksklasse K1 eller K2 i tabell 4.3 i NVEs retningslinjer 1/2007: 16

17 Tabell 4.3 Krav til vurdering av sikkerhet ved tiltak i områder med fare for leirskred. Krav til utredning bestemmes av tiltaksklasse og faregrad. Tiltaksklasse Faregradklasse for utbygging Lav Middels Høy K1. Små tiltak uten tilflytting av personer. Ingen negativ påvirkning av stabiliteten Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner (NGI-rapport ) Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner (NGI-rapport ) Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll K2. Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Negativ påvirkning på stabiliteten Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller forbedring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller forbedring Vanlig kontroll K3. Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Viktige samfunnsfunksjoner. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Sikkerhet ved lukking av bekker NVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskader fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Bekkelukkinger bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt. 17

Ås kommune. Deponering av rene masser - deponier - bakkeplanering. Veileder for saksbehandling

Ås kommune. Deponering av rene masser - deponier - bakkeplanering. Veileder for saksbehandling Ås kommune Deponering av rene masser - deponier - bakkeplanering Veileder for saksbehandling 14.august 2008 1 Innholdsfortegnelse 1. HENSIKT... 3 2. ANSVAR OG RUTINER... 4 2.1 BAKKEPLANERING... 4 2.2 ETABLERING

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT. Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer

BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT. Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer BAKKEPLANERING PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER I DRIFT Utarbeidet av Etat for landbruk v/ June Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer Innhold Formål og avgrensning s. 3 Bakkeplanering Fordeler

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer. Steinar Schanche, NVE

Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer. Steinar Schanche, NVE Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer Steinar Schanche, NVE Prinsipper 1. Utredning av skredfare hva er nødvendig og hva er tilstrekkelig på de ulike plannivåer 2. Veilederens

Detaljer

Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune

Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune Hilde Birkeland, Miljørådgiver, Skedsmo kommune 28.01.15 02.02.2015 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 / 2 0

Detaljer

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Ås kommune Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 14/02598-10 Behandlingsrekkefølge Møtedato

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonspliktvurdering kort om NVEs saksbehandling av Ellen Lian Halten Innhold Sentrale bestemmelser i vannressursloven Hva er det NVE vurderer? Høring av meldinger,

Detaljer

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Arkivsaksnr.: 08/1327-17 Arkivnr.: PLAN 053320090115 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Hjemmel: Plan-

Detaljer

FORNYE FORENKLE FORBEDRE

FORNYE FORENKLE FORBEDRE FORNYE FORENKLE FORBEDRE Nye fritak fra søknadsplikt Når slipper du å søke? Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en rekke endringer i plan og bygningsloven med forskrifter. Endringene innebærer en forenkling

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune.

Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune. Massedeponier saksgang, praksis og erfaringer Heldagssamling Smartkommune Hotell Residence Sandnes, 31.08.2015 Rune Lian, seksjonsleder landbruk og miljø Litt bakgrunn Tema Massehåndtering og deponi sett

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3714-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN og LANDBRUK PLUSS

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN og LANDBRUK PLUSS PLAN- OG BYGNINGSLOVEN og LANDBRUK PLUSS Skal du starte ny næringsvirksomhet på garden? Plan- og bygningsloven gir muligheter - kommunen kan gi råd og veiledning om hvordan du går fram. Det lages rognebærgelé,

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00 Tillegssak Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 15/143 DISPENSASJONSSØKNAD FOR FRØYA

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksframlegg Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt RANDSFJORDMUSEENE AS- SØKNAD OM FLYTTING AV PARKERINGSPLASS VED KITTILBU UTMARKSMUSEUM G/BNR 238/1/662

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.12.2009 2009/6046-7 461.5 Stig Sandring Deres dato Deres ref. 06.11.2009 06/05481-6 Kystverket Troms og Finnmark Serviseboks 2 6025 Ålesund Tillatelse

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2015/2219 Arkivkode: 113/1 Saksbehandler: Gro Grinde Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling 11.02.2016 Tillatelse til dispensasjon, fradeling

Detaljer

Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler

Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler R EG U LE R I N G S PL A N Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler Hp 05 km 0,5-11,5 Modum TEKNISKE DATA Fra profil: 900-11500 Dimensjoneringsklasse: S5 Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 9150 Region

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/902-1 Arkivnr.: GNR 116/110 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Einar B. Sund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 2014-10-16: revisjon 1 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Arkivsak: 06/937 Arkivkode: PLANR 175 Sakstittel: PLAN NR. 175 - REGULERINGSPLAN FOR KARMØY VINDPARK Det faste utvalg for plansaker 26.04.07 1 PLANOMRÅDET AVGRENSING

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Søgne kommune Arkiv: 20/544 Saksmappe: 2014/2487-30976/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 28.09.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Utv.saksnr

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget. Dato: 26.08.2015 kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget. Dato: 26.08.2015 kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Dato: 26.08.2015 kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

4. Bestemmelsesområde (PBL 12-7) - Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak: Område innenfor 30 meter til høyspentlinje/varslingsgrense

4. Bestemmelsesområde (PBL 12-7) - Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak: Område innenfor 30 meter til høyspentlinje/varslingsgrense REGULERINGSBESTEMMELSER - FORSLAG DETALJREGULERING FOR SKJØRTEN MASSEDEPONI, DELER AV GNR 70 BNR 2 OG GNR 69 BNR 1, ASKIM KOMMUNE ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-3 PLANID: 20130005 Planens dato: 06.05.2015

Detaljer

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl 1 Lovens formål 1 Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12.

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12. Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: 04.10.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23

Detaljer

109/112 - Søknad om dispensasjon for garasjestørrelse om møneretning på tak. Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI

109/112 - Søknad om dispensasjon for garasjestørrelse om møneretning på tak. Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/873-8 Arkivnr.: GNR 109/112 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. kap. 19 i loven.

Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. kap. 19 i loven. LØTEN KOMMUNE, Postboks 113, 2341 LØTEN. Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. kap. 19 i loven. Søknaden gjelder: Gnr. Bnr. Fnr. Kort beskrivelse

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Ivar Lillenes Nes 7632 Åsenfjord Deres ref: Vår ref: TSI 2008/8470 Dato: 29.01.2009 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 245/2// Saksnr:

Detaljer

Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver

Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Oversikt over emnet Hvorfor er det søknadsplikt? Hjemmel for å kreve søknad for bruksendring Hva er en bruksendring? Sak om asylmottak

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Melding om politisk vedtak - Utvidelse av farled

Detaljer

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/1338-10 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall? Hva følger av forurensningsloven med forskrifter? Thomas Hartnik Miljøringen temamøte, 11. juni 2013 Forurensete og uforurensete

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409 Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger 3.-partskontroll av

Detaljer

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 21/304 - Flytebrygge Tiltakshaver: Leif Inge Christensen Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 PlanID: 073700 Arkivsak: 13/5475-9 j.nr.34679/14 Arkivkode: PLN 073700 Bestemmelsene er datert: 14.08.2014 Sist revidert/endret: Plankart er datert: 14.08.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FASADEENDRING OG TILBYGG TIL HYTTE GNR 108/2 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens

Detaljer

56/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS REGULERINGSPLANKRAV OMRÅDE AVSATT TIL FRAMTIDIG BYGGEOMRÅDE FOR ERVERV

56/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS REGULERINGSPLANKRAV OMRÅDE AVSATT TIL FRAMTIDIG BYGGEOMRÅDE FOR ERVERV Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 10/1207-6 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

«MASSETAK GNR 19 BNR 1» i NAMSOS KOMMUNE

«MASSETAK GNR 19 BNR 1» i NAMSOS KOMMUNE 1 DETALJREGULERING «MASSETAK GNR 19 BNR 1» i NAMSOS KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Overhalla den 7.01.14 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Kåre Kvåle Detaljregulering «Massetak på eiendommen 19/1» i Namsos kommune

Detaljer

Klæbu kommune Nærings- og utbyggingstjenesten

Klæbu kommune Nærings- og utbyggingstjenesten Klæbu kommune Nærings- og utbyggingstjenesten Adressatliste Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 11/440-4-L44 KBR/NUT 13.04.2011 TILBUD OM VEILEDNING OG RIMELIG OPPRYDDING I FORHOLD DER DET ER

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 19-2.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93 19-2. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR KUNDESENTER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

13/3 Skjenstad avfallsanlegg - presisering av vedtak. Samlet saksframstilling, planutvalget 07.02.2008 Kommuneplanens arealdel

13/3 Skjenstad avfallsanlegg - presisering av vedtak. Samlet saksframstilling, planutvalget 07.02.2008 Kommuneplanens arealdel 111ALVIKkommune Arkiv: 13/3 Arkivsaksnr: 2008/1562-9 Saksbehandler: Oddvar Lundberg f( Saksframlegg Utval Planutvalget Utval ssak Metedato 21/09 26.03.2009 13/3 Skjenstad avfallsanlegg - presisering av

Detaljer

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli

Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Forenklinger i byggesaksforskriften fra 1. juli Fra 1. juli 2015 kan flere byggetiltak settes igang uten søknad. Vi gir deg oversikten her. Foto: Colourbox Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

Rammebetingelser for nyttiggjøring av avfall. Miljøforum, 9. september 2015

Rammebetingelser for nyttiggjøring av avfall. Miljøforum, 9. september 2015 Rammebetingelser for nyttiggjøring av avfall Miljøforum, 9. september 2015 Om 32 og nyttiggjøring av avfall Forurensningsloven om håndtering av næringsavfall - 32 Næringsavfall skal bringes til lovlig

Detaljer

7-3. Sikkerhet mot skred

7-3. Sikkerhet mot skred 7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Rutiner for massehåndtering og aktsomhetskart for forurenset grunn. Ingunn Øvsthus 14.november 2014

Rutiner for massehåndtering og aktsomhetskart for forurenset grunn. Ingunn Øvsthus 14.november 2014 Rutiner for massehåndtering og aktsomhetskart for forurenset grunn Ingunn Øvsthus 14.november 2014 Hva skal jeg snakke om? Utfordringer i forbindelse med overskuddsmasser Kompleksiteten ved massehåndteringssaker.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VEDLEGG 13 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Denne sjekklista er et hjelpemiddel i den kommunale planprosessen vedrørende risiko- og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Forurensingsforskriften kapittel 2

Forurensingsforskriften kapittel 2 Forurensingsforskriften kapittel 2 Kommunens myndighet og plikter ved bygge- og gravearbeid i forurenset grunn Forurensingskonferanse for kommunene i Agder, 22. januar 2014 seniorrådgiver Kine Martinsen,

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985304/316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE

Detaljer