Brukertest av nytt trafikantinformasjonsprogram. Jernbanetorget knutepunkt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukertest av nytt trafikantinformasjonsprogram. Jernbanetorget knutepunkt"

Transkript

1 Ruterrapport 2011: Brukertest av nytt trafikantinformasjonsprogram i Jernbanetorget knutepunkt

2

3 Forord Bakgrunn Ruter utvikler et nytt trafikantinformasjons- og designprogram for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus (TID). Et av Ruters overordnede mål er å øke kollektivandelen ved å senke brukerterskelen for å reise kollektivt. God og enkel informasjon i knutepunktene er et viktig virkemiddel som kan bidra til dette. For mange reisende oppleves Jernbanetorget som et område det kan være vanskelig å orientere seg i. Ruter har derfor - i samarbeid med Trafikanten, Jernbaneverket, Statens Vegvesen region øst og Samferdselsetaten - gjennomført et pilotprosjekt på Jernbanetorget i perioden november 2009 januar Om pilotprosjektet Pilotprosjektet inneholdt følgende hoveddeler: 1. Fullskala pilot for viktige elementer i nytt trafikantinformasjons- og designprogram: Knutepunktskart, plattformmarkering for lehus og informasjonssøyler, stoppestedsnavn, lokalområdekart, bruksanvisning for kollektivtrafikken, overgangsinformasjon og takstinformasjon. Elementene er utplassert på alle lehus og plattformer som tilhører Jernbanetorget knutepunkt (merket med plattform A-K), samt i hovedinformasjonstavle på Europarådets plass. 2. Hovedinformasjonstavle med sanntidsinformasjon (SIS) på Europarådets plass én for hver driftsart som går i knutepunktet (tog, T-bane, trikk og buss), som viser avgangstider og plattformer. 3. Taktilt knutepunktskart: Opplest informasjon og statisk informasjon Evaluering og brukerundersøkelse I etterkant av pilotprosjektet, har LiveWork, på oppdrag fra Ruter, gjennomført brukertest av løsningene som er utplassert i knutepunktet. Målet har vært å finne ut om tiltakene gjør det vesentlig enklere å orientere seg i knutepunktet eller om det eventuelt er mangler og forbedringsområder ved løsningene. Målet er at prinsippene og elementene skal kunne benyttes i større eller mindre grad i kollektivnettverkets øvrige knutepunkter. Det har derfor vært viktig å evaluere pilotprosjektet blant brukerne før en videre utrulling av informasjonsprogrammet planlegges. Funnene i rapporten vil bli behandlet som verdifull innsikt og innspill til det videre utviklingsarbeidet, og være grunnlag for forbedring av løsningene av TID-programmet. Bo Graaner Prosjektleder TID, Ruter As Oslo, 10. Mai 2011

4

5 Forbrukerundersøkelser av nytt trafikantinformasjonsprogram i Jernbanetorget knutepunkt Anbefalinger om knutepunktprinsipper fra Jernbanetorget pilot Bakgrunn På anbefaling fra TID-prosjektet i Ruter tester man i disse dager ut ulike knutepunktprinsipper på Jernbanetorget. I den anledning har Ruter hatt behov for å undersøke i hvilken grad prosjektet er på rett vei, og om prinsippene kan appliseres videre i andre typer knutepunkt. Som en del av denne utviklingen har Ruter i samarbeid med livework gjennomført forbrukerundersøkelser av ulike knutepunktsprinsipper på Jernbanetorget. Målet med brukertesten har vært å finne ut av om det som er utplassert i knutepunktet fungerer og gjør det vesentlig enklere å orientere seg i knutepunktet. 1

6 Innholdselementer i pilotprosjektet Fullskala pilot for viktige elementer i nytt trafikantinformasjons- og designprogram Trafikantinformasjons- og designprogrammet inneholder: - Knutepunktskart - Lokalområdekart - Plattformmarkering for lehus og informasjonssøyler - Stoppestedsnavn - Bruksanvisning for kollektivtrafikken, - Overgangsinformasjon og takstinformasjon Elementene er utplassert på alle lehus og plattformer som tilhører Jernbanetorget knutepunkt (merket med plattform A-K) samt i hovedinformasjonstavle på Europarådets plass. 2

7 Hovedinformasjonstavle med sanntidsinformasjon (SIS) på Europarådets plass 4 sanntidsmonitorer, én for hver driftsart som går i knutepunktet (tog, T-bane, trikk og buss), som viser avgangstider og plattform sammen med knutepunktskart, lokalområdekart, bruksanvisning for kollektivtrafikken, overgangsinformasjon og takstinformasjon. Taktilt knutepunktskart med Opplest og statisk informasjon Taktile knutepunktskart som skal gjøre det enklere for blinde og svaksynte å orientere seg i knutepunktet. Disse inneholder områdekart med plattformmarkeringer og opplest informasjon om avganger. 3

8 Denne rapporten handler om drøfting Anbefalinger som blir gitt i denne rapporten er basert på kvalitative intervjuer med 12 trafikanter og en kvantitativ undersøkelse med 200 respondenter. Vi gjenforteller og påpeker lærdommer og funn fra hva trafikanter sier og gjør - i det de prøver ut et simulert reiseforløp gjennom knutepunktet. Statistikken som blir presentert er basert på tall fra den kvantitative undersøkelsen. Det er viktig at man ikke setter umiddelbare likehetstegn mellom at «kundene våre har sagt det» og «da må vi gjøre det akkurat slik». Det vil alltid være flere hensyn å ta enn de kunden opplever gjennom en slik test, samt at det kan finnes lærdommer som er stedsspesifikke for Jernbanetorget knutepunkt som ikke nødvendigvis er allmenngyldige. Funnene vil derfor være trender og anbefalinger som vil peke Ruter og samarbeidspartnere i riktig retning angående videre implementering av knutepunktsinformasjon. Det er viktig å forstå at rapporten inneholder trender og ikke bastante konklusjoner. 4

9 Konklusjon Utførelsen av knutepunktsprinsippene i TID-programmet på Jernbanetorget fungerer godt på de aller fleste områder. Knutepunktsinformasjon øker folks bevissthet rundt de mange reisealternativene. Prototypen har vist at knutepunktsinformasjon faktisk gjør det enklere å reise kollektivt. Det er liten tvil om at dette også vil være verdifullt i andre knutepunkter i regionen. Vi ser klare tegn på at informasjonssystemet senker terskelen for å reise kollektivt. Folk får mestringsfølelse og synes det er enkelt å orientere seg. Det virker også som om knutepunktsinformasjonen gjør at man som reisende kan være mer impulsiv ved at man ikke trenger å planlegge alt på forhånd. Enkelte av elementene i systemet må man vende seg til og «lære» (slik man må med mye annet), men når våre deltagere prøver disse elementene grundigere, blir de positivt overrasket. Fordi informasjonen er fordelt rundt i hele knutepunktet, til sammen 14 holdeplasser, gjør dette den tilgjengelig og fører til at man finner frem til den informasjonen man trenger. Løsningene som er testet på blinde og svaksynte er imidlertid noe mangelfulle, og vi anbefaler at Ruter vurderer å gjøre en større undersøkelse på dette før man går videre med implementering i andre knutepunkter. Som sitatet under viser, er det enkelte som har lave forventninger til informasjon om kollektivtransport. Da er det ekstra hyggelig at Ruter overgår denne forventningen: «Må si jeg er gledelig overrasket, her virker det som om noen har tenkt!» Henrik 47 år, etter å ha tatt i bruk knutepunktsinformasjon for første gang. 5

10 Hva vi har testet Trafikantinformasjons- og designprogrammet inneholder en rekke informasjonselementer og målet med prototypen har vært å belyse, ved hjelp av trafikantene, hvorvidt samspillet mellom et utvalg av disse informasjonselementene fungerer og eventuelt hva slags forbedringer man kan gjøre. Elementene 1. Knutepunktskart Vi har testet om knutepunktskartet gjør det enklere å finne frem til riktig holdeplass og om det fungerer godt i samspill med de andre informasjonselementene. 2. Alfabetisk reisemålsliste fra A-Å Vi har testet om reisemålslisten gjør det enklere å planlegge og gjennomføre en reise. 3. Lokalområdekart og linjekart Vi har testet om lokalområdekartet gir folk en oversikt og gjør det enklere å orientere seg. 6

11 4. Holdeplasser med informasjon Vi har testet om elementer utplassert på alle lehus og holdeplasser som tilhører Jernbanetorget knutepunkt gjør det lettere for trafikantene å orientere seg. 5. Monitorer med Sanntidsinformasjon (alle driftsarter) Vi har testet om monitorenes inndeling etter driftsart er logisk og om det tiltenkte samspillet mellom holdeplassmarkeringene som gis i sanntidstavlen og knutepunktskartet under er forståelig. 6. Universell utforming for blinde og svaksynte Vi har testet om det taktile knutepunktskartet med plattform-markeringer og opplest informasjon om avganger gjør det enklere for blinde og svaksynte å orientere seg i knutepunktet. 7. Fjernsignal/ visuell profil Vi har testet om de reisende oppfatter hva informasjonstavlen på Europarådets plass er, og om nettverkssymbolet forstås som et felles merke for all ruteopplysning om kollektivtransport. 7

12 Det vi har gjort I løpet av en fire ukers periode i mars og april 2011 ble det gjennomført en kundeundersøkelse bestående av 12 dybdeintervjuer (kvalitativ undersøkelse) og en kvantitativ undersøkelse med 200 informanter. I dybdeintervjuene gjennomførte trafikantene praktiske oppgaver knyttet til de ulike knutepunktsinformasjonsprinsippene. De fikk også konkrete spørsmål rundt selve utførelsen av disse i Jernbanetorget knutepunkt. Den kvantitative undersøkelsen ble gjennomført med hjelp fra Norstat, og baserer seg på svar fra tilfeldige forbipasserende i Jernbanetorget knutepunkt. Hver person ble intervjuet i ca. 5 min, hvor de løste konkrete oppgaver og ga tilbakemelding på sine opplevelser av systemet både før og etter bruk. 8

13 Fremgangsmåte og metode I den kvalitatve undersøkelsen deltok trafikantene i et én times dybdeintervju på Jernbanetorget, der de løste oppgaver som var formet nærmest mulig hvordan det ville ha vært å bruke systemet i virkelige reisesituasjoner (se appendix). Hver av deltagerne møtte oss i bunnen av Karl Johans gate eller utenfor Oslo City, hvor de fikk oppgavene de skulle gjennomføre. Dette gjorde vi for at de skulle oppleve informasjonssystemet på en realistisk måte, og for at vi kunne observere hvordan det fungerer i bruk for noen som ser det for første gang. De ble bedt om å bruke det informasjonstilbudet de fant på Jernbanetorget knutepunkt og forsøke i størst mulig grad ikke å bruke sin allerede opparbeidede kunnskap om kollektivsystemet. Etter at deltakerne hadde gjennomført oppgavene og fått muligheten til å prøve det nye systemet, satte vi av tid til å oppsummere og reflektere over hva de opplevde som bra eller dårlig. Det er viktig å poengtere at i tillegg til om deltakerne svarte riktig eller feil på en oppgave, var det fremgangsmåten vedkommende benyttet som bidro til å skaffe innsikt i hvorvidt systemet fungerer godt. 9

14 Menneskene vi har møtt I denne rapporten presenterer vi meningene til menneskene vi har møtt. De har ulik bakgrunn, ulik kjennskap til Oslo og kollektivtrafikk og er i alderen år. Enkelte har aldri reist kollektivt i Oslo uten følge før, mens andre reiser hver dag. I denne rapporten vil du blant annet kunne lese sitater og meninger fra flere av disse respondentene. 10

15 Utvalg av respondenter Til dybdeintervjuene har vi i samarbeid med Ruter og Norstat rekruttert personer med ulikt bruksmønster for kollektivtransport: Folk som reiser sjeldent eller aldri, pendlere, blinde og svaksynte. I den kvantitative undersøkelsen var fordelingen som følger: 70% reiste 6-10 ganger i uken 17% reiste ca. 4 ganger i måneden 12% reiste sjeldnere enn 12 ganger i året 11

16 Hvordan fungerer knutepunktinformasjonen i bruk? I denne delen av rapporten går vi igjennom funn fra hvert enkelt element som ble testet. 12

17 1. Knutepunktskartet Knutepunktskartet i samspill med de andre informasjonselementene gjør det lettere å finne frem til ukjente holdeplasser. Etter å ha forsøkt å finne frem til en bestemt holdeplass ved hjelp av kartet sier 72% av de vi snakket med at det er ganske, til svært lett, å bruke. Tallene fra den kvantitative undersøkelsen viser at det er 82% som faktisk klarer å finne den riktige holdeplassen. Hos dem som ikke klarer det, ser vi at prosentandelen er noe høyere der kartet ikke er orientert etter himmelretningen, dvs at det man ser rett foran seg ikke stemmer med virkeligheten. «Kartet er feil vei, jeg klarer ikke å orientere meg. Det gjør at informasjonen ikke fungerer for meg» Selv om det har vist seg at de fleste klarer å ta i bruk kartet både når det er orientert riktig og når det ikke er orientert med terrenget, vil vi anbefale Ruter å vurdere om det allikevel vil være en god prioritering å lage kart som er riktig orientert. For dem det gjelder vil dette være med på å forbedre brukeropplevelsen og senke brukerterskelen betydelig. Dette kan imidlertid medføre høyere produksjonskostnader og manuell tilpasning av det enkelte kartet. 13

18 Sammenhengen mellom knutepunktskartet og henvisning til holdeplassene i sanntidstavlene fungerer godt. 74% av informantene fikk i oppgave å finne en holdeplass som ikke ligger i direkte siktlinje med hovedinformasjonstavlen. Dette ble gjort for å teste samspillet mellom sanntidstavlene (med plattformhenvisning) og knutepunktskartet. Av de 148 personene som testet dette, forstod 69% sammenhengen. De fleste klarte å huske kartet på vei til sin bestemte holdeplass. Og selv om de ikke husket det, fikk de hjelp av informasjonen som gis underveis på andre holdeplasser. En del brukte bygninger og gatenavn som bekreftelse på at de var på rett vei, noe som er viktig å huske på når knutepunktinformasjon skal implementeres i andre typer knutepunkt hvor det kanskje ikke er like mange markante referansepunkter i omgivelsene. Da kan det være aktuelt å vurdere om henvisningsskilt skal benyttes underveis som bekreftelse på at man er på rett vei. Det ser ikke ut som om dette er nødvendig for å finne frem på Jernbanetorget. Det kan virke som om ikonografisk fremstilling av bygg og funksjoner gjør det lettere å orientere seg, dvs. at Oslo Sentralbanestasjon ser ut som en togstasjon med toglinjer, og at Oslo Domkirke faktisk ser ut som en kirke. Spesielt for turister og folk uten lokalkunnskap, som ikke har samme forhold til stedsnavn som de som kjenner byen, vil dette antagelig gjøre navigasjonen lettere. Abstrakte fremstillinger av bygg sender ikke like sterke assosiasjoner. «Trafikanten ser jo ikke ut som den firkanten der. De burde vise tårnet i stedet! Det er jo lett å kjenne igjen og finne». Noen få av de vi snakket med leser ut av kartet at det skal være en liknende informasjonstavle som på Europarådets plass foran Trafikanten. Det virker som om de ulike informasjonspiktogrammene i kartet er vanskelige å skille fra hverandre. Vi anbefaler Ruter å gjøre noen grep for å tydeliggjøre de ulike funksjonene i informasjonspunktene. (For eksempel bruke betjent, eller åpent på Trafikanten.) 14

19 Togstasjonen og kirken er lette å gjenkjenne, også for dem som ikke snakker norsk. Trafikanten er ikke like lett å kjenne igjen. For noen er det uklart hva som er forskjellen på de ulike informasjonshenvisningene. 15

20 Om man aldri har vært på Trafikanten før, er det ikke like lett å finne frem ut i fra hvordan bygget er gjengitt i knutepunktkartet. Tårnet til Trafikanten har en markant form og er lett å legge merke til. Dette bør man prøve å fange opp i knutepunktskartet. Skilt med gatenavn er viktige referansepunkter når det er lang vei til holdeplassen. 16

21 2. Alfabetisk reisemålsliste fra A-Å Trafikantene blir positivt overrasket over hvor enkel listen er å ta i bruk Etter å ha prøvd den én gang, forstår alle vi har snakket med hvordan de skal bruke listen og synes den er veldig lett å bruke. De fleste forstår «systemet» umiddelbart, og synes den er gøy å bruke. «Den fungerer jo som et slags substitutt for å søke på internett! Der skriver du inn reismål og så finner den ut for deg hva du skal ta og fra hvor.» 78 % finner intuitivt frem til sitt reisemål via reisemålslisten. 87 % forstår at bokstavene refererer til plattformen for reisemålet Reisemålslisten fungerer godt i forhold til de andre informasjonselementene og er fleksibel i bruk 82 % ser linken mellom listen og knutepunktskartet, og klarer å finne frem til riktig holdeplass. 17

22 Det finnes flere innfallsvinkler og måter å bruke reisemålslisten på. På grunn av dette, kommer alle vi testet den med fram til «riktig svar». Noen få tror de må gå via listen som viser linjene for å finne retningen de skal se etter i SIS-tavlen, og at de ikke kan finne ut av det kun basert på reisemålslisten og sanntidstavlen. Informasjonssystemet må læres. Folk er ikke vant til at informasjonssystemet gjør så mye av jobben for dem, dvs. «regner» ut riktig reiseretning. Derfor er det noen som tror de må finne destinasjonsnavnet før de begynner å gå mot plattformen. Det er veldig bra at listen gjør denne jobben for trafikantene, men det er litt uvant for folk, og de trenger å lære seg dette. «Tror dette blir bra når man blir vant til å bruke det. Er litt uvant, for jeg forventer ikke å finne noe som skal gi meg så mye hjelp» Forklar hvilket utvalg som har blitt gjort i listen De fleste vi har snakket med synes reisemålslisten er en veldig god måte å orientere seg på, og når man først har blitt vant til hvordan den fungerer, blir det et naturlig sted å starte ethvert «søk». Dette fører til at noen blir noe «skuffet» når en destinasjon ikke står i listen. Enkelte tror da at de ser på feil sted, eller at det er mer informasjon et annet sted. Det er en utfordring å velge ut hvilke stedsnavn som skal stå i listen, derfor er det ekstra viktig være tydelig på hva utvalget er basert på. Man bør vurdere om Trafikantens mobilapplikasjon skal understøtte denne informasjonen. «Hvorfor er ikke Solli Plass med?!» 18

23 Bruk av større områder i reisemålslisten virker som om det fungerer bra. Men ikke alle synes det er naturlig at for eksempel Solli plass og Olaf Ryes plass ikke er med, og forstår ikke umiddelbart at dette er det samme som Frogner og Grünerløkka. I tillegg savner noen at disse områdene blir bekreftet i tidtabeller eller i annen informasjon på selve holdeplassene. En del bruker nemlig informasjonen der til å få en bekreftelse på at de er på rett vei. Dette tror vi riktignok folk vil venne seg til rimelig raskt. Overskriften er viktig for hvordan innholdet i listen oppfattes Når man først oppdager overskriften er dette forløsende. Derfor kan den med fordel gjøres tydeligere eller få mer fokus for å gi flere muligheten til å oppdage innholdet i listen. Noen får feil assosiasjoner av overskriften Reisemål A-Å. Den blir oppfattet som endeholdeplasser/ destinasjoner og ikke nødvendigvis som stoppesteder på veien. Kanskje man kan finne navn som forteller om stoppesteder og reisemål eller utvalgte stoppesteder og reisemål? «Reisemål A-Å er voldsomme greier, tenker tog og Europa. Jeg skal jo bare til et lite stoppested, og tenker at det ikke står i den listen» Drøfting: Både ved tidligere undersøkelser og denne lærer vi at noen opplever reisemålslisten som litt overveldende. Vår vurdering av dette er at det er et såpass nytt og ukjent element for Oslo og Akershus, og at det derfor føles uvant. Det viktigste vi har lært er at når folk prøver den, så blir de positivt overrasket over innhold og funksjon. Vår anbefaling vil være å «ufarliggjøre» innholdet gjennom å bruke for eksempel kampanjeklistremerker med en morsom tone of voice som forklarer innholdet. Det vil også være lurt å promotere hele systemet i andre kanaler som web (ruter.no og trafikanten.no), aviser etc. Mange av de som reiser fra Jernbanetorget er turister som er på vei til en eller annen attraksjon, som for eksempel Munch-museet. Ruter ville gjort det mye lettere for dem å finne frem om også slike «stoppesteder» stod i reisemålslisten. 19

24 «Tabeller er ikke min sterke side, så jeg siler på en måte ut den der og ser om jeg kan finne svaret et annet sted.» En del bruker tidtabellene de finner i lehusene for å bekrefte at de er på rett vei. Derfor er det viktig at denne informasjonen samsvarer med annen informasjon de har fått tidligere. 20

25 3. Lokalområdekart og linjekart Kartet fungerer ikke så godt i samspill med de andre informasjonselementene Mange blir trukket mot lokalområdekartet. Det fungerer godt som fjernsignal for informasjon. (Det kan virke som om en del tenker: Kart er lik informasjon) Men de fleste vi har snakket med og som tar det i bruk blir mer forvirret enn det er til hjelp for å finne frem til dit man skal. Kartet gir et overblikk over byen og benyttes som et slags tidsfordriv, men det gir ikke mye verdi i samspill med de andre informasjonselementene. Kartet kan skape litt forvirring om man har dette som innfallsvinkel: Om noen finner et reisemål i kartet og ser at en buss går der, blir man skuffet om denne eller stedet ikke er å finne i reisemålslisten eller linjeoversikten. Det vil si at det ikke er logisk (for alle) at reisemålslisten og linjeoversikten viser reisemål du kan nå fra Jernbanetorget knutepunkt - uten bytter, og at lokalområdekartet viser all kollektivtransport i Oslo. En «Du er her»-markering kan være med på å gjøre det lettere å orientere seg og kanskje tydeliggjøre hvilke linjer du kan ta direkte fra Jernbanetorget? Samtidig er det en del som kommenterer at kartet ikke er virkelighetsnært nok. 21

26 Fargekodingen på de ulike driftsartene er lette å forstå og gjør det enklere for folk å finne riktig informasjon Fargekoding i linje-tabellen oppleves som intuitivt og de aller fleste forstår linken mot fargen på selve transportmiddelet. Fargesystemet gjør det også lettere for folk, spesielt svaksynte, å finne frem til hvor de skal lete. «Da vet jeg hva jeg skal lete etter og kan eliminere den andre informasjonen» Noen få av de vi har snakket med blir litt usikre på i hvilken retning de ulike linjene går og ønsker seg «mot» markering på de ulike linjene. «Går den til eller fra Grefsen stasjon?» Noen av trafikantene ønsker seg en markering som gjør det tydelig i hvilken retning trikken, bussen, toget eller t-banen går. 22

27 4. Holdeplasser med informasjon Plassering av informasjon rundt om i knutepunktet gjør bruken av systemet mer fleksibel Oppslagene på holdeplassene blir oppfattet som steder der man kan få informasjon. Disse gir nok informasjon til at trafikantene kan planlegge eller gjøre en impulsiv reise. Holdeplassmarkeringene og informasjonen som er satt opp på holdeplassene tydeliggjør at disse sammen danner et stort knutepunkt med mange reisemuligheter Der hvor det var plass, ble det i pilotprosjektet plassert informasjon også på baksiden av lehus (slik som foran Oslo City). Dette er med på å synliggjøre kollektivtrafikken i bybildet. 23

28 Noen synes det var forvirrende at to lehus i testen hadde samme bokstav slik, som i Fred Olsens gate (merket med K ). Det ble i pilotprosjektet satt opp knutepunktsinformasjon og informasjon om avganger i kun det ene lehuset. Det andre lehuset fikk bare deler av informasjonen. Trafikantene ble usikre på om de hadde kommet til riktig lehus. I det første lehuset var det bare nattbussavganger. Dette var ikke vist tydelig nok. Brukertesten viser at det forventes at hvert eneste lehus har komplett informasjon og at det forvirrer når man ikke får den bekreftelsen og den informasjonen man er ute etter når man er fremme ved holdeplassen. Holdeplassmarkeringene generelt er ikke synlige fra alle vinkler. Kunne man ha vurdert å lage skilt som synes fra alle vinkler? Bokstavmarkeringene på holdeplassene kan med fordel også bli større og plasseres høyere, slik at de blir synlige også over trikken. De er ofte skjult bak busser og trikker. Noen syntes det var litt problematisk å be folk om å flytte seg dersom det sitter eller står noen foran informasjonen i lehuset og de klarer ikke å lese informasjonen før de har gått sin vei. Men de aller fleste synes det går greit. Det er lettere å be folk som står om å flytte seg enn å be dem som sitter om å gjøre det samme. Den viktigste/mest brukte informasjonen bør plasseres der folk står, og ikke ved benkene. (Ved utplassering av informasjon i pilotprosjektet på Jernbanetorget var man klar over at det ikke var ideelt å plassere informasjon rett over sittebenkene i lehusene. Dette vil naturligvis unngås når det endelige informasjonsprogrammet skal rulles ut). Noen synes det er litt problematisk å be folk om å flytte seg dersom det sitter eller står noen foran informasjonen i lehuset. 24

29 Noen har sett holdeplassmarkeringene tidligere, men ikke forstått hva disse er, på tross av at de er flittige trafikanter i knutepunktet. For å sørge for en helhetlig informasjon bør også Trafikantens applikasjoner vise til disse bokstavene. Vi anbefaler også at man tar en gjennomgang av hvordan navnsettingen av holdeplasser vil påvirke søke- og kartfunksjoner på trafikanten.no. 25

30 5. Monitorer med sanntid Driftsartinndelingen i sanntidstavlene gjør det enklere å lete i listene De som ikke umiddelbart legger merke til driftsartinndelingen, gjør som regel det etter å ha brukt listene et par ganger. Da blir de positivt overrasket og synes det er en logisk måte å gjøre det på. Vi foreslår at man gjør denne inndelingen enda tydeligere ved for eksempel å forstørre piktogrammene eller «ramme inn» hver gruppering. 76% oppfatter at sanntidstavlene er gjeldende for både tog, t-bane, trikk og buss. Ikke alle får med seg at informasjon om tog også er med i tavlen, men dette har nok en sammenheng med at folk ikke forventer det og fordi det er nytt. «Veldig bra at de har delt inn i fire tavler. Det var lurt. Det gjør det mye lettere å finne og lete» «Det skjønte jeg med en gang jeg så at det var delt inn i fire tavler» 26

31 Avviksmeldinger fungerer best når de ruller over skjermen. Da først blir de lagt merke til. Noen få av de vi snakket med forstår ikke umiddelbart at plf. er forkortelse for plattform. Dette er ikke et stort problem, men kanskje vil bruk av hele ordet føre til at sammenhengen mellom dette og knutepunktskartet blir enda tydeligere. På dagtid oppleves den hvite overskriften på sort bakgrunn som lettere å lese enn den bakbelyste teksten. Dette endrer seg på kvelden - da er det motsatt. Vi mener tavlen vil bli enda tydeligere og virke mer ryddig dersom all teksten ligger på samme nivå. Vi foreslår at man undersøker om det finnes en løsning som vil gi god lesbarhet både i dagslys og i mørke. Trafikantene synes det er verdifullt å vite hva som går «nå» selv om de ikke kommer til å rekke det. I undersøkelsen testet vi på et overordnet nivå om trafikantene ønsket å se avganger som går «nå» eller om de heller ønsket å se flere senere avganger. 92 % foretrakk dagens løsning, hvor alle avganger inkludert NÅ, er med. Her må man ta i betraktning at folk har en tendens til å velge løsninger som de allerede kjenner godt. På spørsmål om folk foretrekker «nå» eller «0 min» som betegnelse i tavlen svarer 86 % «nå». De resterende som vil ha «0 min» begrunner dette med at det vil være bedre for turister og fremmedspråklige. Vi har imidlertid undersøkt med et lite antall turister (7 personer) og samtlige av disse forstår betydningen av «nå» og ser det ikke som noe problem å ta i bruk denne betegnelsen. Vi foreslår å spørre en større gruppe for å få bekreftet eller avkreftet dette. «Det blir helt feil å fjerne «nå» fra tavlen. Da gir de oss feilinformasjon!» «Jeg liker godt «nå», det sier noe om hyppigheten» 27

32 86% foretrekker dagens løsning med «nå» markering. Noen få tror det vil være bedre for turister og fremmedspråklige om man i stedet bruker det mer internasjonale «0 min». Inndelingen av tavlene med sanntid kan bli enda tydeligere. Om all tekst i tavlen ligger på samme nivå tror vi tavlen vil fremstå tydeligere og få et mer ryddig uttrykk. 28

33 6. Universell utforming for blinde og svaksynte På Jernbanetorget finnes det to taktile knutepunktskart som skal gjøre det enklere for blinde og svaksynte å orientere seg i knutepunktet. Disse inneholder områdekart med plattformmarkeringer og opplest informasjon om avganger. Vi har testet ut disse med en håndfull blinde og svaksynte. De har gjennomført testen som vanlig reisende. På den måten har vi fått innsikt i hvordan løsningene er i faktisk bruk, og ikke bare med fokus på isolerte enkeltelementer. Det er første gang det testes ut egne løsninger for blinde og svaksynte i TIDprogrammet. Først i kapittelet deler vi litt av våre generelle tanker rundt universell utforming på Jernbanetorget. Her gir vi konkrete tilbakemeldinger på det som har blitt testet ut. Er egentlig taktile kart og auditiv opplesning det de blinde og svaksynte har størst behov for? Utførelsen av universell utforming på Jernbanetorget er basert på mange av de samme prinsippene som for de seende, men vi lurer på om det egentlig er taktile kart og opplest sanntidsinformasjon de blinde trenger? Det er sjeldent blinde foretar impulsive reiser. Ut i fra hva vi har lært kan det virke som om blinde og svaksynte i mindre grad enn andre foretar impulsive reiser. Noe som kanskje ikke er så rart. For å kunne reise kollektivt, er de fleste blinde og svaksynte avhengige av mobilitetsopplæring på nye og ukjente steder. En del får venner og familie til å 29

34 hjelpe seg, men også spesialiserte mobilitetspedagoger lærer bort teknikker for å finne frem - teknikker som venner/familie i liten grad er kjent med. Når man får mobilitetsopplæring lærer man seg å orientere seg ut i fra ulike kjennetegn. Hvilke kjennetegn man bruker er veldig individuelt og varierer etter hvor mye man ser og hvordan synet fungerer. Eksempler kan være ledelinjer, fotgjengerfelt, bygninger etc.). Man får også hjelp til å danne seg et «mentalt kart» over et område ved at man får forklart på en forståelig måte hvor ting ligger i forhold til hverandre. Mobilitetspedagogene jobber på oppdrag fra NAV, og det kan derfor ta lang tid å få mobilitetsopplæring, da man må vente på innvilgelse av søknad og diverse fra NAV. Hva om Ruter hadde tilbudt sine kunder denne tjenesten i stedet for, eller i tillegg til taktil informasjon? For eksempel på Trafikanten, servicepunktene, eller etter personlig avtale? «Jeg tror de fleste blinde og svaksynte planlegger reisen i større eller mindre grad før de skal reise. Noen er tøffere enn andre og tar ting mer på sparket, men det er nok de færreste og jeg vil anta at de fleste av dem som gjør dette er svaksynte, da man med litt syn faktisk har muligheten til å orientere seg sånn noenlunde greit på ukjente steder» 30

35 De blinde vi har snakket med savner ledelinjer som leder dem rundt i knutepunktet, for eksempel ned til T-banen og bort til trikkeholdeplassene. Ledelinjen på Europarådets plass leder ikke bort til det taktile kartet eller informasjonstavlen, siden linjen ble lagt før pilotprosjektet ble gjennomført. Dette ligger det imidlertid planer for å endre, slik at linjen også leder til informasjonstavlen. 31

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Bilag 1. RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer. Revidert per 01.02.2011. Ruter AS, Kvalitet og prosjekt

Bilag 1. RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer. Revidert per 01.02.2011. Ruter AS, Kvalitet og prosjekt Bilag 1 RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer Revidert per 01.02.2011 Ruter AS, Kvalitet og prosjekt Spørreskjema Operatørkontroll Ruter DEL 1 Start operatørkontroll

Detaljer

- På Farten - Midttermsrapport

- På Farten - Midttermsrapport Prosjektoppgave ved Universitetet i Oslo Institutt for Informatikk Høsten 2007 - På Farten - Reiseplanlegging Midttermsrapport 5.november 2007 Bjørn Rasmussen Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 TEORI...

Detaljer

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem (SIS) Fra høsten 2013 Sanntidsinformasjonssystemet (SIS) innføres høsten 2013 i Kristiansandsområdet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen «Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører

Detaljer

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Erfaringer fra ikke-brukere Kjersti Visnes Øksenholt Lanseringsseminar, Deltasenteret 19.10.2015 Universell utforming Definert i diskriminerings-

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

Kundens opplevelse av kollektivtrafikken

Kundens opplevelse av kollektivtrafikken Kundens opplevelse av kollektivtrafikken Kundestrategi 10. april 2012 John Holager 10. april 2012 live work nordic AS www.livework.no John Holager john@livework.no Oppdraget Hjelp oss med å lage en strategi

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Testdokumentasjon Innholdsfortegnelse

Testdokumentasjon Innholdsfortegnelse Testdokumentasjon Innholdsfortegnelse Brukertesting... 2 Hva er brukertesting?... 2 Formål med brukertesten... 2 Brukertest 1:... 3 Sjekkliste på testdagen:... 3 Kjøreplan... 3 Testteamet... 4 Hvordan

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Operatørkontroll Kvalitetsmanual Buss. Kvalitetsmanual Buss. Versjon 8.0 Februar 2011 1

Operatørkontroll Kvalitetsmanual Buss. Kvalitetsmanual Buss. Versjon 8.0 Februar 2011 1 Kvalitetsmanual Buss Versjon 8.0 Februar 2011 1 Q1Dato Dato for gjennomføring av kontrollen registreres. Q 2 Intervjer ID Intervju ID registreres. (inntil 3 siffer) Q3 Transportmiddel Transportmiddelet

Detaljer

Matematisk induksjon

Matematisk induksjon Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Erfaringer fra ikke-brukere Kjersti Visnes Øksenholt Kollektivforums årskonferanse Oslo Kongressenter, 07.02.2017 Forskningsspørsmål Hva er grunnen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Ruters arbeid med universell utforming:

Ruters arbeid med universell utforming: Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med

Detaljer

MerDesign. Spørreundersøkelse - bedrifter. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

MerDesign. Spørreundersøkelse - bedrifter. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign Spørreundersøkelse - bedrifter 25.10.2013 Per Ødegård og Anne Kathrin Waage MerDesign - spørreundersøkelse Questback-undersøkelse i samarbeid med Gjennomført i perioden 7-24 juni, 2013. Både

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

Lærerveiledning «Å reise kollektivt»

Lærerveiledning «Å reise kollektivt» 1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen Eksamen INF5261 Sanntidsinformasjon på holdeplassen Innledning Gruppen består av Harald Øygard (MSc. Student IFI) Morten Jacobsen (MSc. Student IFI) Prosjektoppgave gjennom Trafikanten Etablert prosjekt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene for å få tilbakemelding på deres tilfredshet.

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Universell utforming kollektivtrafikk

Universell utforming kollektivtrafikk Generelle krav Alle ledd i reisekjeden må være tilgjengelige. Materiell og infrastruktur må være tilpasset hverandre. Krav til materiell Universell utforming kollektivtrafikk Trinnfri atkomst må sikres

Detaljer

En guide til kundeorientering i kollektivtrafikken. Ruters kundestrategi

En guide til kundeorientering i kollektivtrafikken. Ruters kundestrategi En guide til kundeorientering i rafikken Ruters kundestrategi 1 Om denne guiden Denne guiden gir deg en introduksjon til hvordan vi jobber med kundeorientering i Ruter. Den kan brukes som en veiviser og

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Ruteendring 9. desember Ny dag, nye tider. Strategiforum 6. desember. Vibeke Harlem

Ruteendring 9. desember Ny dag, nye tider. Strategiforum 6. desember. Vibeke Harlem Ruteendring 9. desember 2012 Ny dag, nye tider Strategiforum 6. desember Vibeke Harlem 1 Ny dag, nye tider Sammen med NSB gjennomfører Ruter et kjempeløft i kollektivtrafikken for å gi flest mulig av våre

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer