Overvasshandtering i Norge: Historisk tilbakeblikk og status i dag

Transkript

1 Overvasshandtering i Norge: Historisk tilbakeblikk og status i dag KS kommunenettverk om klimatilpasning Sandvika, mars 2015 Kyrre Groven, Vestlandsforsking

2 1. Historisk tilbakeblikk Knossos, reist ca f.kr.

3 Endringar i handtering av overvatn Ei hydrologisk orientering av overvasshandteringa har vakse fram sidan 1980-talet Lokal fordrøying av regn / smeltevatn Både blågrøne og grå løysingar som supplement til tradisjonelle løysingar Store byar tok dei første plangrepa rundt 2005 Tilpassing til klimaendringar Korleis skal vi forstå denne utviklinga? COWI jensenstormwater.com

4 Historia til avløps- og overvasshandteringa i Bergen, Drivarar Utfordringar Kunnskap, haldningar Profesjonskamp Velstandsauke Tilgjengeleg teknologi Lovgjeving Gradvis prosess, men nokre viktige milepelar Kjelde: Byrkjeland, M. og M. Hammerborg (2005). Byens skjulte årer. Vann og avløp i Bergen gjennom 150 år. Bergen kommune

5 Før 1865: Delvis opne kloakkar Uhygieniske forhold Nedbør spylte rein gatene no og da Kolera-epidemiar i europeiske byar Med sunnhetsloven av 1860 fekk alle kommunar sin sunnhetskommisjon blogspot.com

6 : Lukka avløp fylt med avfall 1865: Sunnhetsforskriftene kravde lukka avløp i Bergen Avløpa kunne ikkje frakte fast avfall Halvparten av hushalda dumpa latrineavfall i gatene Gradvis utbygging av det offentlege kloakknettet

7 : Innsamling av latrineavfall 1881: Kommunal innsamling av latrineavfall i kagger (desse var i bruk fram til 1997) Avløpa reservert for gråvatn og overvatn Drakamp mellom byingeniør og stadsfysikus om innføring av vassklosett

8 : Vassklosett, kombinert system Legestanden vann slaget om innføring av WC Sementrør med høg sjølvreinsingskapasitet Spillvatn (kloakk) + overvatn = kombinert system

9 : Reinsing, separate system Kapasitetsproblem i kombinerte avløp gir overløp til vassdrag og sjø Aukande krav om avløpsreinsing Redusert reinseeffekt ved stor tilførsel av overvatn Separate overvassrøyr 1980-talet: Sandslifeltet

10 Etter 2005: Lokal overvasshandtering 2005: Krav om lokal overvasshandtering innført i nye retningsliner 2007: Krav om VArammeplan i alle reguleringsplanar innført i KPA (bestemmelser og retningslinjer)

11 Teknologiar 1. Kombinert system Eitt røyr som fører både spillvatn og overvatn Rasjonell løysing før reinseregimet vart innført: Overvatn fortynna ureiningar og heldt avløpet ope 2. Separat system Eige røyr for overvatn Frigjer kapasitet i avløpsnettet og hindrar overløp av uttynna kloakk i periodar med høg avrenning Kostbar oppgradering av infrastrukturen 3. Alternativt lukka system ( grå løysingar) Fordrøying i lukka magasin, unngår belastning av nettet nedstraums Krev lite plass, nyttig ved fortetting I ferd med å bli standard 4. Alternativt ope system ( blågrøne løysingar) Bruk av vegetasjon Både fordrøying og reinsing av overvatn (biofiltrering) Sakte adopsjon, eksperiment

12 Overvasshandtering har fått ein sentral plass i klimatilpassingsarbeidet

13 også i Bergen

14 LOH får klimapolitisk drahjelp Teknikkane som blir brukt i dagens klimatilpassing på VA-feltet har blitt utvikla gjennom lang tid, som svar på andre utfordringar Implementeringa har skote fart siste tiåret, hjelpt fram av fokuset på klimatilpassing Klimatilpassing som legitimeringsbasis for eit felt som lenge har strevd med å slå gjennom

15 Alternativ teknologi har vore kjent i fleire tiår Impulsar utanfrå US: Best Management Practices (BMP); Low Impact Development (LID) UK: Sustianable (Urban) Drainage System (SUDS) Norske pionerar VA-ingeniørutdanningane ved NTH (Sveinn Thorolfsson) og NLH (Oddvar Lindholm) 1982: Prosjektgruppe for urbanhydrologisk forsking i Bergen (PUB) Norsk Vann 1987: PUB studietur til Milton Keynes, UK

16 Tilnærmingar til handtering av spillvatn og overvatn Diskurs formål verkemiddel teknologival Sanitær Miljøvern Klima Trivsel Sjukdomskontroll Ureiningskontroll Klimatilpassing Bymiljøutvikling WC Tette avløp med høg kapasitet Hindre overløp Kloakkreinsing Reinse overvatn Førebygge flaum Regulere temp. Vatn som estetisk element Kontakt med vegetasjon og dyreliv Kombinert system Separat system Grå løysingar Blågrøne løysingar

17 2. Status i dag Foto: Bergen kommune

18 Kunnskapsbehov Endra tilnærming til overvasshandtering viktig del av klimatilpassingsarbeidet i norske kommunar Ingen systematisert oversikt over praksis i førebygging av overvassproblem eller status når det gjeld innføring av alternative teknikkar (LOH) Overvassutvalet nedsett våren 2014: Eigne undersøkingar er i gang Spørreundersøking utført av Vestlandsforsking hausten 2014

19 Spørreundersøking Sept./okt. 2014: Nettbasert spørreundersøking til overvassansvarleg i VAetaten i alle dei 428 kommunane i landet Ca. 30 spørsmål, av desse 7 fritekstfelt Svar frå 222 kommunar (svarprosent 52) Representerer 76% av innbyggarane i landet (3,7 mill.) Blant dei 10% folkerikaste kommunane var svarprosenten 81

20 Artikkel om delar av spørreundersøkinga Rapporterer fire av spørsmåla frå undersøkinga Ser på opplevd sårbarheit for overvassproblem og tilpassing for å handtere denne sårbarheita Groven, K. (2015). "Handtering av overvatn i norske kommunar: Ei undersøking om innføring av lokal overvasshandtering." Kart og plan 75(1): 8-23.

21

22

23

24

25 Nokre funn Sårbarheitsoppfatning 9% ikkje sårbare, 4% svært sårbare Kommunar > innb.: 11% svært sårbare Tilpassing 70% har i løpet av siste fem år stilt krav om utgreiing av overvatn i utbyggingsområdet, 1/3 gjer dette rutinemessig 1/3 brukar VA/sanitærreglement for å stimulere til LOH 3 av 4 kjenner LOH-anlegg i eigen kommune. Dei mest utbreidde LOH-tiltaka er representert i 4 av 10 kom. Dei mest proaktive Rutinemessig 3 av 5 krav: 16% 14% har innført bestemmingar/retningsliner til KPA (1/3 av dei 10% folkerikaste kommunane) Forklaringsvariablar Andel tette flater i største tettstad forklarer 16% av variasjonen Folketal forklarer 10% av variasjonen Skadehistorikk viser ingen signifikant samanheng med variasjonen

26

27 Opne vs. lukka LOH-løysingar REALITET: Lukka løysingar er standard VA-etaten vil ikkje pålegge utbyggar å etablere opne fordrøyingsløysingar Ved krav om maks. påslepp: Funksjonskrav, opp til utbyggar å velje løysing HALDNING: Opne løysingar er best Blågrøne løysingar er å foretrekke framfor grå for 7 av 9 eigenskapar 8 gongar fleir har gode erfaringar med opne anlegg vinters dag, enn dei som har hatt driftsproblem Pris er antagelig den største hindring fordi dette ofte er tiltak som faller under skattefinansiert sektor og da er det ofte økonomiske ressurser som mangler.

28 Motsetning mellom fortetting og klimatilpassing? Fortetting framtredande planstrategi sidan 1992 for å bremse tap av dyrkajord Andel tette flater i største tettstad varierer mellom 43% og 88% Bergen 68%, Trondheim 69%, Oslo og Stavanger 75% Fortetting vil måtte påverke tilpassingskapasiteten: Set omsynet til trygg overvasshandtering grenser for kor langt sentraliseringa kan gå? Relativt små areal skal til for å oppnå god fordrøyingsgevinst (Lindholm 2014) Fullstendig fordrøying ikkje eit mål: Høg klimafaktor blir kostbart 3-leddsstrategi med infiltrering-fordrøying-sikre flaumvegar Kjelde: Lindholm, O. (2014): Investere millioner på overflaten, eller grave dem ned. Seminar 6. nov 2014, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

29 Kjelde: Oddvar Lindholm, NMBU

30 Barrierer for blågrøne løysingar Dersom LOH-teknologien er tilstrekkelig også i eit fortettingsperspektiv, kva er det da som er problemet? Plasskrevjande anlegg blir nedprioritert ved høge tomteprisar Utbyggarinteresser med politisk gjennomslagskraft Funksjonskrav; det er opp til utbyggar å velje løysing Økonomi Frykt for drifts- og vedlikehaldsproblem Mangelfull dokumentasjon av fordrøyingseffekt

31 Framtida for blågrøne løysingar i overvasshandteringa Miljødiskursen Biofiltrering må til for å møte krav om vasskvalitet Berekraftig overvasshandtering må omfatte blågrøne løysingar Klimadiskursen Dersom vi får vesentleg høgare sommartemperaturar, vil blågrøn infrastruktur bidra til å motverke overoppheiting av byar (heat island effect)