Usikkerheit om klimaendringar i bygg- og VA-sektoren. Usikkerheit og klimatilpassing Seminar i Bergen, 24. okt Kyrre Groven

Transkript

1 Usikkerheit om klimaendringar i bygg- og VA-sektoren Usikkerheit og klimatilpassing Seminar i Bergen, 24. okt Kyrre Groven

2 Bakgrunn Buildings and infrastructure Vulnerability and adaptive capacity to climate change (BIVUAC) NFR-prosjekt SINTEF Byggforsk i samarbeid med Vestlandsforsking Arbeidspakke 4: PhD om planlegging og usikkerheit Erfaringar frå to avslutta prosjekt: NORADAPT (Cicero, VF) KS infrastruktur (VF, Bjerknessenteret, SINTEF)

3 Kapasitetsproblem i avløpsnettet Urbanisering: Tette overflater, lukka avløp og innsnevra flaumvegar Klimaendringar: Auka nedbør, nedbørsintensitet og smelting

4 Predict-then-act (1): Dimensjonering av avløp basert på nedbørsframskriving IVF-kurver (intensitet, varigheit, frekvens) Grunnlag for dimensjonering av avløp Basert på historiske måleseriar Ønske om differensierte IVF-kurver Store investeringar og lang levetid dimensjonering må ta omsyn til klimaendring VA-etaten i Bergen: Behov for framskriving og geografisk differensiering BCCR-prosjektet WestPrecip Krev framskriving av intense nedbørsperiodar ned til 10 min. varigheit. Framskrivingane i dag har typisk tidsoppløysing på 6 timar. Høg tidsoppløysing for mindre geografiske område er i prinsippet mogleg, men ressurskrevande. Krev at det blir tatt omsyn til før ein startar simuleringa. Vil ha avgrensa verdi pga manglande historiske måleseriar

5 Predict-then-act (2) Grovare modellar / overslag over nedbørsauke Modellar basert på GCM/RCM og historiske seriar (Arnbjerg- Nielsen 2012) Grove estimat: design intensities in Denmark are likely to be increased by 10-50% within the next 100 years Stor uvisse: it is questionable if it is possible to establish formal and quantifiable uncertainty estimate changes of high resolution precipitation variables even at the RCM scale Skjønnsmessige overslag Stavanger: + 20 %, Bergen:? Kompromiss Unngår handlingslamming, beslutningsgrunnlag for vedtak her og no, men med fare for feilinvestering Er dette i realiteten guess then act? Står vi overfor reduserbar usikkerheit eller usikkerheit vi må tilpasse oss?

6 Utsikter til meir presise framskrivingar av ekstremnedbør? Benestad et al Universell formel for å rekne ut ekstremnedbør i fortid og framtid basert på data om kor mykje nedbør som fell i gjennomsnitt for ein typisk regnvêrsdag, tal nedbørdøgn, avstand frå kysten og høgd over havet Avgrensa verdi for dette formålet? Må rekne med at skinaden mellom historisk klima (måleseriar) og framtidig klima vil auke pga klimaendringar; det vil gjere framskrivingar med lang tidshorisont meir usikre Manglar i stor grad historiske data med høg nok tidsoppløysing (modellen er enno berre prøvd ut for døgnnedbør) Håp likevel? Modellen kan evt nyttast til å konstruere proxy historiske data Vil tidlegast kunne kome til nytte i AR6 (om 7 år)

7 Reflect-then-act: Klimatilpassing gjennom lokal overvasshandtering Utforming av overvasshandtering viktigare for avrenningsforhold enn nedbørsendringar Eit naturområde som blir urbanisert får like stor årsavrenning, men intensiteten blir kanskje femdobla (kjelde: Ivar Kalland, VA-etaten, Bergen kommune) Om nedbørsintensiteten aukar 10, 20 eller 30% pga klimaendringar blir marginalt i samanlikning med val av modell for overvasshandtering Hydrologisk orientert arealplanlegging som alternativ til oppdimensjonering av leidningsnett, særlig ved utbygging av nye område

8 Bergen pionerkommune på lokal overvasshandtering Bergen er første (og hittil einaste?) norske kommune med bestemmingar i kommuneplanen om at lokal overvasshandtering skal bli utgreidd i alle plansaker (Bergen kommune 2008:142)

9 Paradigmeskifte i VA-systemet Tradisjonell overvasshandtering Prinsipp for avrenning Føre vatn raskt vekk frå nedbørsfeltet Avløpssystem Lukka Opne Lokal overvasshandtering Halde vatn igjen i nedbørsfeltet; naturlig infiltrasjon, fordrøying Flaumvegar Handtering av kloakk/gråvant/reint vatn Vasskvalitet, biologisk mangfald Fjerna/redusert kapasitet Felles Sterkt redusert Oppretthalde Separat Delvis oppretthalde

10 Klimatilpassingsstrategiar i bygg/va-sektoren i UK Tyndall Centre: Business and Climate Change: Measuring and Enhancing Adaptive Capacity (Hertin et al. 2003; Berkhout et al. 2006) Haldningar til og tilpassingshandlingar (adaptive behaviour) hos fem entreprenørfirma og fire vassverk. Identifiserte fire tilpassingsstrategiar: Wait and see: Basert på skepsis eller usikkerheit knytt til mulige effektar av klimaendring og fordelar ved tilpassing Risk assessment and options appraisal: Førebur tilpassing av eigne rutinar Bearing and managing risks: Stole på eigne ressursar og evne til å handtere utfordringane Sharing and shifting risks: Prøve å eksternalisere risiko gjennom forsikring og samarbeid Fleste byggfirma i kategorien vent og sjå, vassverka meir proaktive

11 Mine problemstillingar Korleis blir klimaendringar forstått og handtert av VA-sektoren? Jf. Tyndall-studien Korleis blir klimausikkerheit forstått og handtert av VA-sektoren? Dimensjonane location, level og nature Predict then act vs. Reflect then act Representerer klimaendringar nye utfordringar for VA-sektoren? Frå risiko til usikkerheit? Meir av det same?

12 Undersøkingsopplegg Spørreundersøking retta mot VA-etaten i alle norske kommunar Haldningar til klimaendringar Tiltak for tilpassing til klimaendringar Status for innføring av lokal overvasshandtering Usikkerheit ved klimaendringar som barriere for tilpassing Casestudiar i Fredrikstad, Oslo og Bergen Sårbarheit i VA-infrastrukturen i tilknytning til bygg Djupare inn i usikkerheitsvurderingar enn i surveyen Fleire aktørgrupper Entreprenør, konsulentfirma, VA-etat, plan- og byggesak, byggeigar Fokusgruppe- og djupneintervju med nøkkelaktørar

13 Usikkerheitstypologien brukt på VA-sektoren Level of uncertainty Location of uncertainty Climate Nature Society Total or recognized ignorance Model uncertainty Benestad et al. 2012? Nedbørsflaum i små vassdrag Scale uncertainty Data uncertainty Auka dimensjon på avløpsrør Flaum i store vassdrag Lokal overvasshandtering

14 Ulike måtar å kommunisere uvisse på Tidlegare versjon med framheving av gjennomsnittsverdi Aall et al., 2011: 36

15 Presisering av usikkerheit ved klimamodellane Separate kart for årstidene Likeverdig presentasjon av låge, middels og høge scenario

16 Miles & Richter Tala gjeld nedbørsregion 5 Sunnhordland/Ryfylke

17 Klimasårbarheit (1): Rôte-risiko Temperatur viktigaste drivar; Val av klimamodell er ikkje så avgjerande (?) Kvande et al., 2012:39

18 Klimasårbarheit (2): Våt vinternedbør Sårbarheit blir bestemt av nedbørsmønster; Bruk av berre éin klimamodell blir problematisk Kvande et al. 2012:44

19 Referansar Aall (red.), C., Groven, K., Heiberg, E., Øyen, C.F., Hafskjold, L.S., Miles, M., Husabø, I. & Gjerde, O., Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport. Sogndal/Bergen/Oslo/Trondheim. Arnbjerg-Nielsen, K., Quantification of climate change effects on extreme precipitation used for high resolution hydrologic design. Urban Water Journal, 9, Benestad, R.E., Nychka, D. & Mearns, L.O., Spatially and temporally consistent prediction of heavy precipitation from mean values. Nature Clim. Change, advance online publication. ( Bergen kommune, Kommuneplanens arealdel (2025). Planrapport med bestemmelser og retningslinjer. 28. april Bergen. Berkhout, F., Hertin, J. & Gann, D.M., Learning to adapt: Organisational adaptation to climate change impacts. Climatic Change, 78, Hertin, J., Berkhout, F., Gann, D.M. & Barlow, J., Climate change and the UK house building sector: perceptions, impacts and adaptive capacity. Building Research and Information, 31, Kvande, T., Almås, A.J., McInnes, H. & Hygen, H.O., Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge. Oslo. Miles, M., Richter, K. (2010): Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen: Bjerknessenteret. (