Mer velferd for pengene. Bård Øistensen Administrerende direktør

Transkript

1 Mer velferd for pengene Bård Øistensen Administrerende direktør

2 Glansbilde av velferdsnorge 2

3 Norsk boligpolitikk i verdenstoppen Frambrakt boforhold som er av de beste i verden til svært lav kostnad Unikt samarbeid mellom marked og politikk supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, bransje og ideelle organisasjoner Eierlinje og skattefordeler 3

4 Vi har verdens beste boligstandard, men Gjeldsbelastningen i norske husholdninger øker, særlig for barnefamilier Boligprisene øker kraftig 6000 bostedsløse økende antall barn Mange flyktninger som skal bosettes Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er tilgjengelig for rullestolbrukere Boligsektoren. En av miljøverstingene Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Demografiske utfordringer 4

5 Velferden må fordeles bedre. (Barne)fattigdommen øker 5

6 Antall fattige barn øker 6

7 Gjeldsgraden høyest i Norge «Norske husholdninger er på gjeldstoppen blant OECDlandene, og det har farlig høye boligpriser skylden for» Viktige faktorer: Lav rente Lav boligbeskatning Lav arbeidsledighet Høy realinntektsvekst Tilflytting til sentrale områder 7

8 Boligprisutviklingen. Rett til himmels? 8

9 Demografisk utfordring Oppimot dobbelt så mange 67-åringer i 2030 Antall demente vil stige med 50% fra Slår inn med full tyngde om år Omsorgsplan 2015 og 2020 Kan vi bygge oss ut av dette? Tempoet i oppgradering/ utbedring må økes betydelig 9

10 «Framtidas boliger er allerede bygget» Hvordan øke tempo og kvalitet? Stort behov for tilpasning til dagens miljø- og energi mål. Og store gevinster. Bruk av tilpasningstilskudd har tatt av Gjennombrudd for etterinstallering av heis Svak økning i bruken av grunnlån Men er virkemidlene kraftfulle nok? Er regelverket tilpasset? 10

11 La ikke de unge forsvinne i eldrebølgen Sårbare overganger: skole, fengsel, institusjon Økende antall blant bostedsløse Økende antall blant flyktninger Svakheter ved leiemarkedet Startlånordningen under press 11

12 Kanskje den største utfordringen: Bosetting av flyktninger I 2014 tok 340 kommuner imot flyktninger. Målet var Etterslepet gjør at flere må bosettes i år Behovet for 2015 er personer Ved utgangen av mai satt i mottak og ventet på en kommune å bo i Antallet enslige mindreårige barn øker kraftig Utfordringer med boligframskaffelsen oppgis som den viktigste barrieren Dette er ingen «dugnad», men en vedvarende situasjon. Særskilt utfordring med situasjonen i Syria 12

13 Vår felles jobb blir stadig viktigere Selv om vi er godt fornøyd med oss sjøl, er det nok å ta tak i. Begrunner nødvendigheten av velferdspolitikk Begrunner nødvendigheten av HB Begrunner nødvendigheten av økt innsats om vår felles jobb Men er HB rigget? 13

14 Husbanken ikke til å kjenne igjen? Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Fokus på kompetanseutvikling Økt satsing i kommuner med store boligsosiale utfordringer Husbanken er et supplement til markedet 14

15 Husbankens rolle: supplere markedet Ikke en generell boligbank Regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Skal bidra til å forsyne markedet med boliger til grupper som trenger bistand styrke etterspørselen til grupper som trenger bistand forsyne markedet med boliger av god kvalitet som møter klima og miljøutfordringene og en aldrende befolkning 15

16 Stø og enda tydeligere kurs Husbankens rolle og samfunnsoppdrag er ytterligere forsterket Sterkere vektlegging av forenkling, modernisering og digitalisering Økende fokus på erfaringsoverføring, resultater, gevinst og effekt 16

17 Satser på tre fronter Effektivisering av virksomheten. Mer ut av hver krone. Videreutvikling av metoden. Økt statlig samordning Økt kraft og målretting av økonomiske virkemidler 17

18 Vi investerer i forenkling og digitalisering Regjeringen satser på å skape en enklere hverdag for folk flest Tydelige krav til statlige virksomheter Mer effektive og brukerorienterte løsninger Enklere for brukere og kommune Kortere saksbehandlingstid: Færre feil, mindre behov for kontroll og færre klager Tydeligere målretting og sterkere resultatfokus 18

19 Hva skjer? Digitalisering - en integrert del av Husbankens virksomhet esøknad bostøtte og startlån Digitalt post Forbedrede selvbetjente løsninger i nettbanken Forbedret analyse- og rapporteringsstøtte Store gevinster for bruker og kommune Gevinstene forutsetter at kommunene tar løsningene i bruk. 19

20 Husbankens metode - utvikling på kommunens premisser Oppnå velferdsgevinster gjennom kommunene Forutsetter medvirkning og tilrettelegging på kommunens premisser Forutsetter en helhetlig tilnærming til velferdsutfordringene Forutsetter velfungerende samspill med øvrige statlige velferdsaktører Prioritering av kommuner med store boligsosiale utfordringer, med engasjement og vilje til egne investeringer Husbanken er til stede i samtlige kommuner, men om lag 50 kommuner omfattes av en særskilt satsing 20

21 Dette gir resultater Et år med gledelige resultater Flere utleieboliger, blant annet til flyktninger Riktig bruk av startlån Økende bruk av grunnlån til prioriterte formål Økt bruk av tilskudd til tilpasning Gjennombrudd for etterinstallering av heis Søknadsrekord om tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Signaler fra kommunene om behov for mer fleksibilitet og..en mer samordnet stat 21

22 Bolig for velferd: videreutvikling av metoden Et storstilt samordningsprosjekt i offentlig sektor Involverer 5 departementer og 6 direktorater Husbanken har ansvaret for å koordinere arbeidet Gir oss muligheter: Verktøy til å koordinere Digital veiviser Felles tiltaksplan Nye nasjonale måleindikatorer 22

23 Statsbudsjettet 2015: Økt kraft og innretting av økonomiske virkemidler Låneramme Bostøtte Bolig-, by- og områdeutvikling Tilskudd til etablering og tilpasning (Tilpasning ) Tilskudd til utleieboliger (tilsagnsramme) (Tilpasning ) (Tilpasning ) * (1400 boliger) Kompetansetilskudd Investeringstilskudd (tilsagnsramme) Tilskudd til studentboliger (2000 boliger) *111,1 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Tilsvarer ca. 200 boliger. 23

24 Høydepunkter Grunnlånet er på samme nivå. Men tydeligere innretting Utleieboligtilskuddet er økt betydelig, forventet ytterligere styrket gjennom revidert nasjonalbudsjett Betydelig økning av tilskudd til studentboliger. Rom for 2000 boliger Investeringstilskudd til omsorgsboliger på samme nivå. Ordningen videreføres - ingen planer om endring i tilskuddssatsene Kompetansetilskudd er betydelig redusert Bostøtte: redusert bevilgning 24

25 Lån skal målrettes mot de som trenger det og mot høy kvalitet Startlånet målrettes mot de gruppene som er varig vanskeligstilte Ordningen blir utfordret Grunnlånet er prioritert for boligsosiale formål og kvalitet Utleieboliger Utbedring Studentboliger Universell utforming Miljø og energi Forbilder 56% av midlene gikk til slike formål i 2014 Fortsatt stort potensiale 25

26 Startlånet treffer bedre I tråd med forskriftsendringen: Færre lån, gjennomsnittslånet er høyere Betydelig nedgang i andel førstegangs boligetablering Økning i andel økonomisk vanskeligstilte og flyktninger Forskyvning mot de lavere inntektsgruppene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntektsfordeling startlånmottakere [SERIENAVN] [SERIENAVN] [SERIENAVN] [SERIENAVN] [SERIENAVN] [SERIENAVN] Andel 2013 Andel 2014 Antall startlån i 2013 og 2014 fordelt på brukergrupper Bostedsløs Funksjonshemmede barn Flyktning Rus/psykiatri Funksjonshemmet Reetablering Økonomisk vanskeligstilt Førstegangs boligetablering

27 Finanstilsynets forslag Husbankens Flere må fullfinansiere med startlån hvis det innføres krav om maks 85 % belåning i samfinansieringssaker Hvis årets antatte antall samfinansieringslån skal fullfinansieres med startlån kreves 4,4 mrd mer i startlånsramme. Kan gi særskilte utfordringer i distriktene vurdering 27

28 Prosent Bostøtten har synkende effekt 80 Andel bostøttemottakere med boutgifter over grensen for utmåling År 28

29 men store variasjoner mellom kommunene 29

30 Utleieboliger Fortsatt sterk oppslutning om eierlinja. Aktiv utprøving av ulike modeller for «leie til eie.» Men: oppmerksomheten mot leiesektoren har økt: Stort behov for kommunalt disponerte utleieboliger Behov for et profesjonelt, privat leiemarked. Fortsatt er «sokler» den norske måten. Flyktninger og arbeidsinnvandrere, sårbare overganger, hensiktsmessig startbolig, økende mobilitet Mangelfull rettssikkerhet, svak organisering og ofte lav kvalitet Det er mulig å få til uten tilskudd! 30

31 Bosetting av flyktninger Høyt prioritert i kommunesatsingen og «Bolig for velferd» Utnytt Husbankens økonomiske virkemidler, ha økt fokus på startlån, bostøtte og grunnlån, også i samarbeid med private Løsningen finnes i det private leiemarkedet. Skap trygghet for utleiere Bygg opp et apparat og kompetanse for å utnytte det private markedet Lær av, og samarbeid med, de «flinke» kommunene Drammen kommune vinner av bosettingsprisen Foto: IMDi 31

32 Oppsummering. Et godt grunnlag for høye ambisjoner Stadig bedre resultater. Sammen vinner vi nye seire. Men fortsatt store utfordringer. Kraften må økes. Målretting og samarbeid, deling og erfaringsoverføring. Husbankens samfunnsoppdrag og rolle, og arbeidsdelingen med kommunene er tydeliggjort «Bolig for velferd» gir verktøy for samordnet satsing fra velferdsetatene og koordineringsansvar til Husbanken Fokus på modernisering, forenkling, effektivisering og resultatdokumentasjon. Dette gir resultater. Ta ut gevinstene! Et bevilgningsnivå som gir store muligheter. Bedre målretting av økonomiske virkemidler mot velferd og kvalitet. Men: uforløst potensiale i grunnlånet og behov for forbedringer i bostøtten, og økt satsing på utbedring. Innsatsen for bosetting av flyktninger må økes betydelig. Alle kommuner må ta ansvar. Trygg forankring i eierlinja. Men økt fokus på utleie. 32

33 Takk for oppmerksomheten 33