Bosetting krever mer enn bolig - statlig samarbeid på kommunens premisser!

Transkript

1 Bosetting krever mer enn bolig - statlig samarbeid på kommunens premisser! Bård Øistensen Konstituert administrerende direktør 31. jan

2 Boligsektoren har et svært stort potensiale i velferdssammenheng og fattigdomsbekjempelse. Dette potensialet er ikke tatt ut. Boligsektorens betydning er underkjent, og tas for gitt. Konsekvensen er redusert velferdsmessig måloppnåelse. 31. jan

3 Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad Unikt samspill mellom marked og politikk supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering Høyt fokus på kvalitets- og velferdspolitiske effekter vs. produksjonsstimulerende Fortsatt mye å gå på 31. jan

4 Hvorfor sterkt velferdsfokus? Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten Avgjørende for god integrering i arbeidslivet Avgjørende for god rehabilitering fra for eksempel psykiatri, fengsel og rus Avgjørende for deltakelse i sosialt liv ( dør til omverdenen, identitetsskapende adresse) Velferdspolitiske målsettinger er selve begrunnelsen for å ha en boligpolitikk Evner velferdspolitikken, og særlig Husbanken, og utnytte dette potensialet? 31. jan

5 Omstillingen i Husbanken Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra produksjon til boligsosialt fokus Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Fokus på kompetanseutvikling Økt satsing i kommuner med store boligsosiale utfordringer Fra plan til program Fra boligpolitikk til velferd 31. jan

6 Boligbyggingen og Husbankens finansieringsandel A n t a ll b o lig e r * HB-andel Igangsat t i alt * Pr. 1. halvår 31. jan

7 Er det behov for intervenering? Utviklingen i lønn pr årsverk og utviklingen i boligprisene. Indekser, 1981= jan Lønnsnivå Boligprisnivå

8 Utviklingen i årsinntekt etter skatt for utvalgte grupper og utviklingen i boligprisene (1990=100) Inntekt i kr Barnefamilier Unge i etableringsfasen Enslige forsørgere Boligpriser korigert for konsumprisindeks jan

9 31. jan

10 31. jan

11 Velferdspolitiske utfordringer de nærmeste årene Fattigdom. Andelen fattige øker. Fra ca. 5% i 2000 til 7% i 2008 (EU def.) bostedsløse mange med problemer innen rus, psykiatri og kriminalitet. Økende antall barn Flyktninger som skal bosettes, mellom 5000 og de nærmeste årene. Økende antall mindreårige Eldrebølgen. Større krav til universell utforming og tilrettelegging for eldre i eksisterende bebyggelse og nye boliger, omsorgsboliger og sykehjem. Flere ungdom med bakgrunn fra barnevernsinstitusjoner og drop-outs fra skoleverket flere 20-åringer pr. år i kommende tiår Urbanisering. Konsentrasjon av levekårsproblemer. Hvilke strategier er mest hensiktsmessige for å møte problemene? Har boligpolitiske virkemidler best effekt ved å rettes mot målgrupper eller geografiske områder? Person eller adresse? Boliger i distriktene. Hvordan få folk til å bosette seg og bli boende i områder med lav panteverdi? 31. jan

12 Bostøtte det viktigste boligsosiale virkemiddelet Glåmdalen, Nytt regelverket åpner for at alle med lave inntekter i forhold til boutgifter kan søke bostøtte. Enklere og mer treffsikker ordning ifht. de som har de største behovene. Økt bostøtte til barnefamilier og enslige vanskeligstilte Noe reduksjon for mange pensjonister (særlig med formue) Rom for flere. Arbeidet med å få inn nye søkere fortsetter Bevilgning på til 3,5 mrd. kr i 2010, mot 2,5 mrd. kr i jan

13 Bostøtte A n ta ll m o tta k e r e jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned 31. jan

14 31. jan

15 Startlån og prognose for 2010 Antall boliger Mill. kr * 0 *Foreløpige tall pr Antall boliger Beløp utbetalt 31. jan

16 Boligtilskudd nesten 3000 flere kommunale boliger i Mill kr Enkel tper soner Utl ei ebol i ger Ti l pasni ng 31. jan

17 Kompetansetilskudd Gullpenger i arbeidet med forankring i velferdspolitikken Innrettet mot styrking av det boligsosiale praksisfeltet Særlig rettet mot: 100 Forsknings- og utredningsprosjekter 98 Utvikling av kommunale 96 strategier og handlingsplaner Utviklings- og 94 forsøksprosjekter 92 Nye samarbeidsformer Informasjonstiltak 90 Fra 2010 delt mellom 88 boligsosialt og bolig- og byggkvalitet 86 År jan

18 1 % Kompetansetilskudd boligsosialt pr Andel tildelt beløp etter type søker 7 % 0 % 11 % 6 % Forskningsinstitusjoner boligsosiale kurs - enkeltpersoner Frivillige/Andre organisasjoner Kriminalomsorg 75 % Kommune/ Kommuneprogram Utdanningsinstitusjon 31. jan

19 Låneramme Bostøtte Boligtilskudd Hva med 2011? Mill. kr Kompetansetilsk. Forskning Bolig, by, områdeutvikl. Investeringstilsk jan

20 Hva er det viktig for HB å ha fokus på? Hvordan høy velferdseffekt? Gevinstrealisering i andre velferdssektorer. Gevinstrealisering i kommunene. Boligpolitikk lønner seg! Forankre samspillet med andre velferdsaktører innenfor et kommunalt ansvar. Koordineringsbehov? Housing first strategier: Forankret i perspektivet om boligens sentrale rolle i en positiv velferdsutvikling. I hvor stor grad har slike strategier klart å trenge inn, og slå rot i det velferdspolitiske praksisfeltet? Krever oppmerksomhet på tre nivåer: individ, kommune og stat. Det avgjørende er forankringen på kommunalt nivå. 31. jan

21 Samspill med andre aktører 31. jan

22 Hva er det viktig for HB å ha fokus på? Hvordan høy velferdseffekt? Gevinstrealisering i andre velferdssektorer. Gevinstrealisering i kommunene. Boligpolitikk lønner seg! Forankre samspillet med andre velferdsaktører innenfor et kommunalt ansvar. Koordineringsbehov? Housing first strategier: Forankret i perspektivet om boligens sentrale rolle i en positiv velferdsutvikling. I hvor stor grad har slike strategier klart å trenge inn, og slå rot i det velferdspolitiske praksisfeltet? Krever oppmerksomhet på tre nivåer: individ, kommune og stat. Det avgjørende er forankringen på kommunalt nivå. 31. jan

23 Kommunene har ansvaret for velferdsfordelingen Det velferdspolitiske praksisfeltet ligger i kommunene. Boligpolitikken er ikke godt nok integrert dette praksisfeltet. Husbankens oppgave med å styrke boligens betydning i velferdssammenheng er umulig uten et forpliktende og langsiktig samarbeid med kommunene Boligsosiale utviklingsprogrammer (i ulike varianter) er Husbankens prioriterte strategi. Innebærer en selektiv innretting av virkemiddelbruk mot kommunene avhengig av utfordringer og engasjement. 31. jan

24 Boligsosiale utviklingsprogrammer Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Målet er utvikling av nye, varige løsninger innefor et helhetlig, målrettet, lokalt forankret boligsosialt arbeid. Samarbeidskommunene prioriteres ved tildeling av kompetansetilskudd og boligtilskudd jan

25 Pyramidespill som metode for differensiering av kommuner 2009: Bærum, Hamar, Lillehammer og Lørenskog 2010: Kongsvinger, Moss, Halden, Asker, Gjøvik og Oslo 2011: Ringsaker, Elverum, Fredrikstad og Sarpsborg. Oslo m flere bydeler? 31. jan

26 Er det mulig å si noe om effekter så langt? Effekter for deltakerkommuner Bedre beslutningsgrunnlag Økt bevissthet om og forankring av boligsosialt arbeid Kunnskaps- og erfaringsdeling Betydelig økt virkemiddelbruk Effekter for øvrige kommuner Tatt ansvar for regional boligsosial utvikling Regional kunnskapsdeling/erfaringsformidling 31. jan

27 Effekter for Husbanken Rollen som veileder for kommunene er tydeliggjort Bevisstheten om hva det vil si å jobbe på kommunens premisser er økt Kunnskapsutvikling i samarbeid med kommunene Økt kompetanse på bruk av program som metode: systematisk og planmessig. Økt forståelse av boligens betydning innenfor velferdsfeltet Videreutvikling av Husbankens finansielle- og kunnskapsrettede produkter 31. jan

28 Hva må vi ha økt fokus på framover? Kunnskap/kompetanse, legitimering, dokumentasjon, erkjennelse i andre velferdssektorer. Bolig som tema må løftes innen forskning og politikkutforming. Behov for makroforskning med fokus på velferdsstatens framtidige utfordringer. Synliggjøre gevinstrealisering: Boligpolitikken som leverandør. Risiko for fragmentering. Bred, helhetlig boligpolitikk. Økt fokus på kvalitet og oppfølging vs. kvantitet. Tung satsing på antallet utleieboliger. Slått fast at dette har en stor velferdspolitisk gevinst. Bør dette problematiseres? Samhandlingsreformen. Utnytte mulighetene, fokus på forebygging og rehabilitering 31. jan

29 og særskilt for kommunene? Mange kommuner gjør allerede en svært god jobb. Avgjørende at kommunene utvikler god bolig- og finansieringskompetanse Sette seg godt inn i Husbankens virkemidler og bruke dem. Utvikle organisasjonsstrukturer som legger til rette for samspill mellom velferdssektorene Stimuler til eieretableringer for å skape større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Bruk Startlånet og anledningen til å fravike 20% grensa aktivt. Utnytt synergieffekter i samspill mellom virkemidlene (Startlån, Boligtilskudd og Bostøtte). Våg å ta risiko. Oppgavene må løses. Kostnadene kommer uansett. Høy aktivitet overfor det private leiemarkedet 31. jan

30 og særskilt for kommunene (forts.) Erkjenne at boligvirkemidlene ikke dekker alle kostnader, kommunale egenandeler må påregnes. Uansett er boliginvesteringer klok politikk. Samtlige aktuelle virkemidler for boligframskaffelse må vurderes: Kommunal bygging, selvbygging, kjøp eller innleie Samtlige aktuelle disposisjonsformer må vurderes: eie, kommunalt leie, privat leie, leie/eie-modeller. Søk aktivt samarbeid med andre kommuner 31. jan

31 De fleste av disse utfordringene kan møtes gjennom aktiv deltakelse i Boligsosiale utviklingsprogrammer. Grip sjansen!! 31. jan

32 Takk for oppmerksomheten! 31. jan

33 31. jan