Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge"

Transkript

1 Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge Kronisk utmattelsessyndrom - CFS/ME Tromsø november 2014 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

2 Gradert aktivitetsavpasning Fysisk aktivitet Skole Erfaringer fra praksis, med forankring i litteratur Barn og ungdom med CFS/ME Syke, men ikke de mest alvorlig syke

3 CFS/ME CFS/ME langvarig, til dels invalidiserende sykdomstilstand (1-3) Diskusjon om behandling/rehabilitering (2;4;5) Flere studier viser at kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioral Therapy CBT) og gradert treningsterapi (Graded Exercise Therapy GET) har god effekt på symptomer og funksjonsnivå (6;7) Van Houdenhove (8) om CBT og GET i klinisk praksis: Nødvendig å være pragmatisk og fleksibel i møte med pasientene BWN 2014

4 Behandling/rehabilitering Cognitive Behavioral Therapy (CBT) Kognitiv atferdsterapi - QiGong Graded Exercise Therapy (GET) -Psykomotorisk fysioterapi Gradert treningsterapi -Kosttilskudd Treningsbehandling -Mindfulness - Oppmerksomhetstrening Tilpasset treningsbehandling Lightning Process - Stressmestring Adaptive Pacing Therapy Aktivitetsavpasning - Avspenning Gradert aktivitetstilpasning BWN 2014

5 Mange muligheter pasienter kan være i ulike faser og ha forskjellige utfordringer Metoden bør derfor tilpasses den enkelte Kan vi lære av erfaringer? BWN 2014

6 Aktivitetsplan noen erfaringer Spørreundersøkelse i 2011: - ungdommer (12-18 år) med CFS/ME - prosjekt NorCAPITAL (VBWyller) - ergoterapeuter som har brukt GAT/aktivitetsplan for barn og ungdom med CFS/ME Erfaringer fra mitt virke som ergoterapeut møte med barn og ungdom og deres pårørende og ergoterapeuter som har fulgt opp ungdommene over tid BWN 2014

7 Gradert aktivitetsavpasning (GAT) Flere systematiske studier har dokumentert gradert trening eller gradvis økning av aktiviteter for pasienter med CFS/ME (5;9; 10-12) diskusjon i fagmiljøene Balanse mellom aktivitet og hvile BWN 2014

8 Gradert aktivitetsavpasning Behandlings- og rehabiliteringsprinsipp basert på en individuelt tilpasset aktivitetsplan ( individual management plan, activity schedule ) som anbefales i flere internasjonal studier (14-16) Eksempel på anvendelse av aktivitetsplan i kognitiv atferdsterapi ved CFS/ME, norsk studie (17) Planen skal inneholde alle gjøremål, som å stå opp/legge seg, måltider, skole/arbeid, hvile og fritid og anbefales å følge i det daglige derfor nødvendig å kartlegge for å finne et basisnivå som ikke fører til forverring Hensikt: Innarbeide gode rutiner og forutsigbarhet i hverdagen bedre funksjonsnivå og livskvalitet Bevisstgjøring av egen kapasitet og disponering av energi BWN 2014

9 Hva er viktig med en aktivitetsplan? Døgnrytme legge seg om kvelden stå opp om morgenen til faste tider Måltider Skole Sosiale aktiviteter/fritid Bevisstgjøring Hva gir glede? Planen må være retningsgivende ikke oppleves som stress og press! BWN 2014

10 Eksempel på aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

11 Eksempel på for detaljert aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Stå opp Stå opp Stå opp Stå opp Stå opp Sove Sove Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Sove Sove PC Hvile Gå tur Skole Leke med hunden Stå opp Stå opp Skole Skole Fysioterapi PlayStation Frokost Frokost Hvile Hjem/hvile Lekser PlayStation PlayStation Hjem/Hvile Hjem/hvile Lekser Lekser Gå tur Være med venner PC Lekser Leke m hunden Lese bok Hvile Være med venner Lese bok Besøk hos bestemor Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj PC PC PC PC Gå tur m hunden Gå tur PC PC Data Besøk av venn Data Lunsj Lunsj TV Lese bok Hvile TV Besøk PC PC Hvile Hvile

12 Aktivitetsplan hvordan komme i gang Kartlegge hverdagen og de daglige aktiviteter slik det fungerer i dag Mange overrasket over virkeligheten Utgangspunkt for å snakke om endringer Døgnrytme Faste rammer, forutsigbarhet Starte med stå opp om morgenen/legge seg om kvelden og måltider i løpet av dagen BWN 2014

13 Aktivitetsplan noen erfaringer Skolen skal/bør være en del av aktivitetsplanen, men må ikke ta all energi det må være rom for venner, sosialt liv og fritidsaktiviteter Gode erfaringer med en fast ukeplan Gir forutsigbarhet for ungdommen, klassekamerater og lærer Klare avtaler lettere å forholde seg til Slippe å høre; kom når du kjenner deg i form til det gir ofte økt press Forventninger men ikke press Holde fast på planen ingen individuelle økninger i det enkelte fag utenom justering av hele aktivitetsplanen Lekser, prøver, hjemmeoppgave Overgang til ungdomsskole/videregående Etter sommerferien - starte på samme nivå som ved avslutningen BWN 2014

14 Aktivitetsplan noen erfaringer Fritid og venner er viktig og bør være en del av planen. Men hva med fysisk krevende aktiviteter, som fotball, håndball eller jogging? Og hva med PC/TV/spill og FB/SnapChat/sosiale medier? Tiden står stille for ungdommene Venner som forstår eller ikke? Ekte venner BWN 2014

15 Aktivitetsplan noen erfaringer Eksempel fra praksis i en kommune på nordvestlandet: Ergoterapeut på hjemmebesøk hos en jente på 16 år. Førsteinntrykk: Sliten jente, blek og uten liv i øynene Hadde vært syk i flere år, men var i utgangspunktet sosial med mange venner flink på skolen Kartlegging av aktivitetsnivå, interesser, sterke og svake sider Resultatet viste en ung jente som hadde utviklet sosial usikkerhet fordi hun hadde gått glipp av elementære ferdigheter og vanlig ungdomsutvikling. Hadde bl.a. mistet timer med matlaging - og følte seg utenfor, usikker på egen kompetanse Startet med målsetting hva ønsket hun å oppnå - og hvordan begynne enkelt nok, uten at det ble for anstrengende? BWN 2014

16 Aktivitetsplan noen erfaringer Målsetting: Lage pizza servere for venner Forberedelse over lang tid, gjennomførte selv om hun ble sliten og måtte hvile mye dagen etter Neste møte: Jente med glød i blikket hadde gjennomført og fått en god opplevelse av mestring Kontakt med BUP for kognitiv atferdsterapi, mtp endringsfokusert behandling ved sosial usikkerhet/angst Samarbeid mellom psykolog og ergoterapeut som kunne dra veksler på hverandres kompetanse og erfaringer til beste for ungdommen. BWN 2014

17 Aktivitetsplan noen erfaringer Det overordnede ansvar for planen bør ligge hos én fagperson Ansvarsgruppe/tverrfaglig gruppe hvem bør være med Foreldre, kontaktlærer, rådgiver, rektor, fastlege, ergoterapeut, fysioterapeut, BUP, helsesøster, PPT Tverrfaglig samarbeid helt avgjørende at alle trekker i samme retning Individuell plan Felles forståelse godt grunnlag for videre oppfølging BWN 2014

18 Gradert aktivitetsavpasning i praksis Gradert aktivitetsavpasning som rehabiliteringstiltak: - blir ofte ønsket velkommen av foreldrene - ikke alltid like populært blant ungdommene - forutsetter forståelse - bevisstgjøring og innsikt om egen sykdomstilstand Aktivitetsplan må tilpasset individuelt Avklare hensikt med planen ellers kan den virke banal og unødvendig Motivasjon og eierforhold til planen gradvis mer egenansvar Gradvis økning av aktivitetsnivået hvor ofte og hvor mye? Følges opp tett i starten for å sikre et godt basisnivå, deretter flere uker av gangen må ikke oppleves som stress BWN 2014

19 Kommentarer og oppfatninger om aktivitetsplan Ungdommene: Bra som verktøy for å forstå egen bruk av energi Vanskelig å følge, men nyttig gir bedre innsikt i sykdomsbildet Gir bedre kontroll Fin på gode dager, litt fin på dårlige dager, men likevel ganske irriterende Gir oversikt over hva man skal gjøre i hverdagen Det er som en medisin for å komme tilbake til det livet jeg hadde før BWN 2014

20 Ergoterapeuter: Kommentarer og oppfatninger om aktivitetsplan Gir tydelig oversikt over dagen og aktuelle gjøremål kan fjerne stress Avklare forventninger mellom ungdommen og foreldrene Bevisstgjøre bruk av energi og prioritering av aktiviteter Gir mulighet for selvinnsikt og kontroll Meningsfullt å fokusere på praktisk hverdag i stedet for symptomer Erfaring gir tro på nytteverdi og trygghet på å anbefale aktivitetsplan som en del av GAT BWN 2014

21 Aktivitetsplan passer det for alle? Gradert aktivitetsavpasning i praksis Erfaring med barn og ungdom under 18 år Mangler erfaring med de sykeste Må tilpasses den enkelte Nyttig redskap Krever trening og tålmodighet Må øve seg i å gjøre passe nok og ikke mer enn det som er avtalt og står på planen - Kan være en hjelp for ungdom som er sårbare for ytre press Bryte tidligere mønster (store svingninger ift mengde energi) Men kan også være frustrerende savne spontaniteten Likevel de formidlet det gode ved å ha en struktur noe å holde seg fast i BWN 2014

22 CFS/ME og trening/aktivitet Berit Widerøe Njølstad, november 2014 Erfaringer og innspill fra fysioterapeuter ved OUS: Tone Sætrang og Maria Finnes Kjennetegn ved tilstanden/diagnosen: Forverres av beskjedne anstrengelser (fysiske og mentale) Lindres ikke av hvile Forverringen kan være forsinket med flere timer Forlenget restitusjonstid Både for mye og for lite aktivitet kan hindre tilfriskning

23 Målet med fysioterapeutisk behandling Da det i dag ikke finnes noen helbredende behandling ved CFS/ME vil fysioterapi i hovedsak bestå av bistand til pasienten for å oppnå best mulig funksjonsnivå og livskvalitet Individuell tilpasning

24 Hva kan en fysioterapeut gjøre for pasienter med CFS/ME? Kroppsbevissthet Gjenkjenne kroppens signaler Avspenning

25 Kroppen og jeg Ungdommenes egne tanker og refleksjoner om kropp masteroppgave 2012 Jeg føler at beina mine bare svikter lissom --- dem er lissom ikke der Flere opplevde at kroppen bestemte over dem: Våkne om morgenen og kroppen er som bly. Totalt utslitt og helt i grøfta Å være liksom slave av kroppen på en måte --- det er liksom at kroppen sier at nei nå har du hatt det morsomt nå gjør du ting du liker så nå får du kke lov til det --- nå må du hjem og sove--- Lære å tolke kroppslige tegn

26 Hva kan en fysioterapeut gjøre for pasienter med CFS/ME? Finne balanse mellom aktivitet og hvile Hjelp til å justere aktiviteten Hvilken type aktivitet Endre varighet Endre frekvens Endring av intensitet --- men først når stabilitet er oppnådd

27 Felles: Begynn i små doser Kontrakturprofylakse Stabiliserende trening/postural kontroll Gå tur Bassengtrening/varmtvann Akupunktur Massasje Slyngetrening Gymball Piggball

28 Ulike treningsbehandlinger Treningsbehandling eller Treningsterapi (Exercise Therapy ET) Gradert treningsbehandling (GET) Tilpasset treningsbehandling

29 Tilpasset treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom Prof.dr.med.Malterud Fysisk aktivitet Forebygger dekondisjonering Styrker immunsystemets funksjoner Forbedrer mitokondriefunksjonen Gir økt blodgjennomstrømning Bedrer depressive symptomer Kan gi mindre utmattelse Spesielle utfordringer for pasienter med CFS der kjernesymptomene er anstrengelsesrelaterte!

30 Boom-bust eller push-crash --- en ond sirkel ved CFS Prof.dr.med.Malterud Pasienten kjenner seg litt bedre etter en dårlig periode Kraftig fysisk aktivitet kjennes fristende Men kan utløse betydelig symptomforverring Resultat: ett skritt fram og to skritt tilbake

31 Tilpasset treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom Larun og Malterud 2011 kan gi mindre utmattelse hos pasienter med CFS/ME ingen holdepunkter for at tilpasset treningsbehandling kan ha skadelige virkninger forutsetter god tilpasning til den enkeltes funksjonsnivå og dagsform og forsiktig økning av frekvens, dose og intensitet skal være lystbetont, fleksibelt og ikke gi symptomøkning

32 Hva med skolen - når man ikke orker? Berit Widerøe Njølstad, november 2014 Erfaringer og innspill fra Ingrid Grasdal, Spes.ped.rådgiver ved OUS, Rikshospitalet

33 Skolen = arbeidsplassen til eleven Ingrid Grasdal En arena for utvikling, læring, vennskap, glede, opplevelser En arena for nederlag, isolasjon, manglende mestring, utestenging, tilkortkomming, annerledes Å falle ut av skolen er å komme i utakt med det vanlige livet; rytme, krav, forventninger, stimuli, mestring, lære å takle nederlag, oppleve seire, kontakt med jevnaldrende, lære de sosiale kodene Som å falle ut av arbeidslivet? Verre.

34 Jeg savner lissom det å kunne gjøre noe spontant Fra masteroppgaven 2012 Ungdommer som tidligere var helt friske, flinke på skolen, sosiale og aktive Hadde levd vanlige ungdomsliv, uten å bekymre seg for fremtiden Samfunnsmessig kontekst kjennemerke ved å være ung i dag: Aktivt liv, økt frihet og mange valgmuligheter

35 Skolen som sosial arena Skolen ble mer stress enn glede Tidligere en sosial arena der de traff venner og avtalte treff Mistet kontakt med tidligere venner Tiden stod stille for ungdommene i noen måneder Vennene fortsatte med sine liv Så merka jeg at de hadde fått lissom ny intern humor BWN 2014

36 Kognitive utfall som påvirker læring Ingrid Grasdal Korttidsminnet = arbeidsminnet nøkkelen til læring er ofte lav Prosesseringshastighet (se oppfatte, utføre) motoren som skal drive arbeidet fremover går på lavgir Organiseringsvansker dirigenten som skal styre og overvåke prosesser makter ikke oppgaven det blir for mye å holde oversikt over Matte er vanskelig.for mye å styre samtidig

37 Det formelle Ingrid Grasdal Lege; sykemelding som dokumentasjon Blir eleven friskere av ikke å være på skolen? Hva er mål med sykemeldingen, hvor lenge? Skole/PPT; Fritak for opplæringsplikten Betyr ikke at eleven må fritas fra skole Sikrer rett til undervisning på lavere nivå Karakterfritak Ressurser til undervisning???? Det er et annet spørsmål

38 Noen erfaringer ved langvarig skolefravær Viktig med forsiktig start: For eksempel en halv time 1-2 ganger pr uke i noen uker Målet er å komme inn på skolen uten krav Planlegging, forutsigbarhet, kontroll Planen må være konkret Unngå kom når du kjenner deg i form til det Opplevelse av mestring, fokus på hva ungdommen klarer og får til Evaluering av timeplanen hvor mye skolefravær?

39 Redusert timeplan - eksempel 2-3 timer hver dag + maks 30 minutter konkret avtalt hjemmearbeid Ukentlig strukturert tid med lærer: hva, hvor mye, hvordan hjelp til å avgrense Holde seg til planen selv om eleven ønsker å øke Valg av fag begrunne valget Starte med ønskefag mulighet for mestring Opptrapping må vurderes helhetlig og tverrfaglig (aktivitetsplanen)

40 Hva med hjemmeundervisning? Ta hensyn til barns utvikling skolen som sosial arena Hjemmeundervisning når alt annet er utprøvd SKREDDERSØM Hvem er dette barnet og hva trenger han/hun? Fagpersoner må skaffe seg kunnskap om CFS/ME

41 Skreddersøm - igjen Kreativitet hva når det ikke er aktuelt med skole? Praksis i stedet for skole? Blomsterhandel Bibliotek Meningsfull hverdag Utgangpunkt i barnets/ungdommens interesser koster mindre krefter gir mestring Interesser får oss i gang, men veien tilbake kan være tung Hva med prestasjonsnivået?

42 Hjemmeundervisning Lovverk, tilrettelegging Ingrid Grasdal Ekstra ressurser store variasjoner Ungdomsskolen lettere med tilpasninger enn på vgs, formaliteter viktige Vgs over flere år Privatist Vgs en rett, ikke en plikt

43 Ting tar tid Ingrid Grasdal Samarbeidsmøter: systematisk oppfølging med skole, helsesøster, fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut, PPT, BUP. - felles forståelse hos fagpersoner er svært viktig ellers kan vi ubevisst motarbeide hverandre. Vi har ikke råd til å la være hva er alternativet Motivasjon, drahjelp, utholdenhet formidle tro igjen og igjen!

44 Skole og helse hånd i hånd Vi må dra i samme retning da kan vi lykkes i å hjelpe barnet/ungdommen til å komme tilbake til en god hverdag Hva er godt nok? Mål - mestring og mening

45 Takk for oppmerksomheten!

46 Litteratur (1) Fukuda K, Straus SE, Hickie I, Sharpe MC, Dobbins JG, Komaroff A. The chronic fatigue syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. Ann Intern Med 1994;121 :953. (2) Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G. Chronic fatigue syndrome. Lancet 2006; 367: (3) Wyller VB. The chronic fatigue syndromeûan update. Acta Neurol Scand 2007; 115: (4) Stulemeijer M, de Jong LW, Fiselier TJ, Hoogveld SW, Bleijenberg G. Cognitive behaviour therapy for adolescents with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2005; 330: 14. (5) Edmonds M, McGuire H, Price J. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database Syst Rev 2004; 3. (6) Rimes KA, Chalder T. Treatments for chronic fatigue syndrome. Occup Med 2005; 55: (7) Larun L, Malterud K. Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: (8) Van HB, Luyten P. Treatment of chronic fatigue syndrome: how to find a 'new equilibrium'? Patient Educ Couns 2009; 77: (9) Deale A, Chalder T, Marks I, Wessely S. Cognitive behavior therapy for chronic fatigue syndrome: a randomized controlled trial. Am J Psychiatry 1997; 154: 408. (10) Viner R, Gregorowski A, Wine C, Bladen M, Fisher D, Miller M, et al. Outpatient rehabilitative treatment of chronic fatigue syndrome (CFS/ME). Arch Dis Child 2004; 89: 615. (11) Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G. Chronic fatigue syndrome. The Lancet 2006; 367: (12) Wearden AJ, Dowrick C, Chew-Graham C, Bentall RP, Morriss RK, Peters S, et al. Nurse led, home based self help treatment for patients in primary care with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2010; 340. (13) Njølstad, BW, Sveen U, Wyller VB. Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) nyttig eller unyttig? Ergoterapeuten 2012; 03: (14) Nijs J, Van Oosterwijck J, Meeus M. Myalgic encephalomyeltitis/chronic fatigue syndrome: Rehabilitation through activity management, stress management and exercise therapy. International Encyclopedia of Rehabilitation 2009.

47 Litteratur (15) Anbu AT, Cleary AG. Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy in children. Paediatrics and Child Health 2009; 19: (16) Elena Garralda M, Chalder T. Practitioner Review: Chronic fatigue syndrome in childhood. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2005; 46: (17) Berge T, Dehli L. Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/me. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2009; 46:

Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom

Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Gradert aktivitetstilpasning Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kurs for helsepersonell utredning og behandling ved CFS/ME 7. 8.november 2013 Erfaringer fra praksis, med forankring

Detaljer

Gradert aktivitetstilpasning

Gradert aktivitetstilpasning Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kronisk utmattelse -CFS/ME hos unge og voksne Vestfold 12.mars 2014 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave

Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave Ingrid Grasdal Spes.ped. rådgiver Seksjon for Psykosomatikk og CL- Barnepsykiatri, Avdeling for nevrofag Rikshospitalet/OUS Skolen = arbeidsplassen til eleven

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder Lillebeth Larun ela@nokc.no Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Kalfarveien 31, 5018

Detaljer

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR - med arbeid som mål Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR Samspillet mellom gruppe- og individuell tilnærming i rehabiliteringsprosessen på AiR GRUPPESAMMENSETNING:

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

12 april 2013. Hva sier forskningen? Hva betyr dette for behandlingsopplegget? Lillebeth Larun ela@nokc.no

12 april 2013. Hva sier forskningen? Hva betyr dette for behandlingsopplegget? Lillebeth Larun ela@nokc.no 12 april 2013 Hva sier forskningen? Hva betyr dette for behandlingsopplegget? Lillebeth Larun ela@nokc.no Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vår visjon: God kunnskap former helsetjenesten Hva

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Ingrid Bergliot Helland overlege dr.med. Barneklinikken Rikshospitalet Kronisk utmattelsessyndrom

Detaljer

Kronisk utmattelse. Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013

Kronisk utmattelse. Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013 Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013 Kronisk utmattelse v/ Synnøve Kåresen spesialist i fysioterapi, master i helsefag Molde sjukehus Avdeling for kliniske

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

Hva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME?

Hva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME? 26 november 2013 Hva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME? Lillebeth Larun ela@nokc.no Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vår visjon: God kunnskap former helsetjenesten Hva gjør

Detaljer

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort utstansing Hysnes Helsefort vil bidra til å øke din arbeidsevne gjøre deg i bedre stand til å samhandle med ditt nettverk Hvordan oppnå økt arbeidsevne? Fysisk og mental

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Fritid, venner og familie

Fritid, venner og familie Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos barn og unge. Ingrid Bergliot Helland Overlege dr.med. Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos barn og unge. Ingrid Bergliot Helland Overlege dr.med. Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos barn og unge Ingrid Bergliot Helland Overlege dr.med. Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Hva er det? Sykdom med

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

DET STYGGE ORDET - TRENING

DET STYGGE ORDET - TRENING DET STYGGE ORDET - TRENING «Trening» er et stygt ord for mange mennesker med ME. Hver eneste pasient har fått høre fra en lege, et familiemedlem eller en venn at trening vil få ham/ henne til å føle seg

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

ME/CFS /SEID. Hva vet vi om årsaker, diagnose, behandling? Status 2016 utvikling hele tiden! SEID = systemic exertion intolerance disease

ME/CFS /SEID. Hva vet vi om årsaker, diagnose, behandling? Status 2016 utvikling hele tiden! SEID = systemic exertion intolerance disease Lærings- og mestringssenteret på Notodden ME/CFS /SEID Hva vet vi om årsaker, diagnose, behandling? Status 2016 utvikling hele tiden! SEID = systemic exertion intolerance disease Hanne Thürmer, overlege,

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Program for denne dagen 0830 Åpning forventninger til dagen 0840 IA-ledelse, innledning

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege, Barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Elisabeth Samnøy Marit Hole Anne Mari Skjørdal

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom

Kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom Kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom En kasusbeskrivelse Roger A. Thomasstuen Hovedoppgave, profesjonsstudiet i psykologi Trondheim, våren 2011 Psykologisk Institutt Norges Teknisk-Naturvitenskapelige

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Vedvarende stressresponser

Vedvarende stressresponser Vedvarende stressresponser en samlende teori for kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Vedvarende stressrespons-teorien

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF

Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) NK LMS har som overordnet oppgave

Detaljer

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Gradert aktivitetstipasning hos ungdom med kronisk utmattesessyndrom nyttig eer unyttig? AV BERIT WIDERØE NJØLSTAD, UNNI SVEEN OG VEGARD BRUUN WYLLER Sammendrag Hensikt Hensikten med prosjektet var å undersøke

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du på http://www.lister.no/aktivhverdag

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Et eksempel på klinikknær forskning i BUP

Et eksempel på klinikknær forskning i BUP Et eksempel på klinikknær forskning i BUP Et forsøk på å lage et behandlingstilbud (rehabiliteringsprogram) for barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom. Faser på veien fra tankespinn til RCT? Fase

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer