Gradert aktivitetstilpasning
|
|
|
- Brage Patrick Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kronisk utmattelse -CFS/ME hos unge og voksne Vestfold 12.mars 2014 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
2 Gradert aktivitetstilpasning Erfaringer fra praksis, med forankring i litteratur Barn og ungdom med CFS/ME Syke, men ikke de mest alvorlig syke
3 CFS/ME CFS/ME langvarig, til dels invalidiserende sykdomstilstand (1-3) Blant de viktigste helseproblemene blant ungdom Diskusjon om behandling/rehabilitering (2;4;5) Flere studier viser at kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioral Therapy CBT) og gradert treningsterapi (GradedExerciseTherapy GET) har god effekt på symptomer og funksjonsnivå(6;7) Van Houdenhove(8) om CBT og GET i klinisk praksis: Nødvendig å være pragmatisk og fleksibel i møte med pasientene I senere år: flere rapporter om gode resultater ved Lightning Process(LP) men dette passer ikke for alle, og noen blir verre BWN 2014
4 Behandling/rehabilitering Cognitive Behavioral Therapy(CBT) Kognitiv atferdsterapi - QiGong Graded Exercise Therapy(GET) -Psykomotorisk fysioterapi Gradert treningsterapi -Kosttilskudd Treningsbehandling -Mindfulness- Oppmerksomhetstrening Tilpasset treningsbehandling Lightning Process- Stressmestring Adaptive Pacing Therapy Aktivitetsavpasning - Avspenning Gradert aktivitetstilpasning BWN 2014
5 Mange muligheter pasienter kan være i ulike faser og ha forskjellige utfordringer Metoden bør derfor tilpasses den enkelte Kan vi lære av erfaringer?
6 Spørreundersøkelse i 2011: Aktivitetsplan noen erfaringer - ungdommer (12-18 år) med CFS/ME - prosjekt NorCAPITAL -ergoterapeuter som har brukt GAT/aktivitetsplan for barn og ungdom med CFS/ME Erfaringer fra mitt virke som ergoterapeut møte med barn og ungdom og deres pårørende Tilbakemeldinger fra ergoterapeuter som har brukt GAT og aktivitetsplan over tid BWN 2014
7 Gradert aktivitetstilpasning (GAT) Flere systematiske studier har dokumentert gradert trening ellergradvis økning av aktiviteter for pasienter med CFS/ME (5;9; 10-12) diskusjon i fagmiljøene Balanse mellom aktivitet og hvile BWN 2014
8 Gradert aktivitetstilpasning (GAT) Behandlings-og rehabiliteringsprinsipp basert påen individuelt tilpasset aktivitetsplan( individualmanagementplan, activityschedule ) som anbefales i flere internasjonal studier (14-16) Eksempel påanvendelse av aktivitetsplan i kognitiv atferdsterapi ved CFS/ME, norsk studie (17) Planen skal inneholde alle gjøremål, som åståopp/legge seg, måltider, skole/arbeid, hvile og fritid og anbefales åfølge i det daglige derfor nødvendig å kartlegge for å finne et basisnivå som ikke fører til forverring Hensikt: Innarbeide gode rutiner og forutsigbarheti hverdagen bedre funksjonsnivå og livskvalitet Bevisstgjøring av egen kapasitet og disponering av energi BWN 2014
9 Hva er viktig med en aktivitetsplan? Døgnrytme legge seg om kvelden ståopp om morgenen til faste tider Måltider Skole Sosiale aktiviteter/fritid Bevisstgjøring Hva gir glede? Planen måvære retningsgivende ikke oppleves som stress og press! BWN 2014
10 Eksempel på aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
11 Eksempel på for detaljert aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Stå opp Stå opp Stå opp Stå opp Stå opp Sove Sove Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Sove Sove Hvile Hvile Gåtur Skole Leke med hunden Stå opp Stå opp Skole Skole Fysioterapi PlayStation Frokost Frokost Hvile Hjem/hvile Lekser PlayStation PlayStation Hjem/Hvile Hjem/hvile Lekser Lekser Gåtur Være med venner PC Lekser Leke m hunden Lese bok Hvile Være med venner Lese bok Besøk hos bestemor Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj PC Data PC PC Gåtur m hunden Gåtur PC PC Data Besøk av venn Data Lunsj Lunsj TV Lese bok Hvile TV Besøk PC PC Hvile Hvile
12 Eksempel på aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Formiddag Ettermiddag
13 Aktivitetsplan noen erfaringer Skolen skal/bør være en del av aktivitetsplanen, men måikke ta all energi det må være rom for venner, sosialt liv og fritidsaktiviteter Gode erfaringer med en fast ukeplan Gir forutsigbarhet for ungdommen, klassekamerater og lærer Klare avtaler lettere åforholde seg til Slippe åhøre; kom når du kjenner deg i form til det gir ofte økt press Forventninger men ikke press Holde fast påplanen ingen individuelle økninger i det enkelte fag utenom justering av hele aktivitetsplanen Lekser, prøver, hjemmeoppgave Overgang til ungdomsskole/videregående Etter sommerferien - starte på samme nivå som ved avslutningen BWN 2014
14 Aktivitetsplan noen erfaringer Fritid og venner er viktig og bør være en del av planen. Men hva med fysisk krevende aktiviteter, som fotball, håndball eller jogging? Og hva med PC/TV/spill og FB/sosiale medier? Tiden står stille for ungdommene Venner som forstår eller ikke? Ekte venner Slitenhet ---- utmattelse BWN
15 Aktivitetsplan noen erfaringer Eksempel fra praksis i en kommune på nordvestlandet: Ergoterapeut på hjemmebesøk hos en jente på16 år. Førsteinntrykk: Sliten jente, blek og uten liv i øynene Hadde vært syk i flere år, men var i utgangspunktet sosial med mange venner flink påskolen Kartlegging av aktivitetsnivå, interesser, sterke og svake sider Resultatet viste en ung jente som hadde utviklet sosial usikkerhet fordi hun hadde gått glipp av elementære ferdigheter og vanlig ungdomsutvikling. Hadde bl.a. mistet timer med matlaging - og følte seg utenfor, usikker på egen kompetanse Startet med målsetting hva ønsket hun åoppnå-og hvordan begynne enkelt nok, uten at det ble for anstrengende? BWN 2014
16 Aktivitetsplan noen erfaringer Målsetting: Lage pizza servere for venner Forberedelse over lang tid, gjennomførte selv om hun ble sliten og måtte hvile mye dagen etter Neste møte: Jente med glød i blikket hadde gjennomført og fått en god opplevelse av mestring Kontakt med BUP for kognitiv atferdsterapi, mtpendringsfokusert behandling ved sosial usikkerhet/angst Samarbeid mellom psykolog og ergoterapeut som kunne dra veksler påhverandres kompetanse og erfaringer til beste for ungdommen.
17 Et annet eksempel: Aktivitetsplan noen erfaringer Jente på13 år kom til tverrfaglig vurdering og utredning (dagpasient). Ble syk etter at hun fikk mononukleose to år tidligere og hadde mye skolefravær siste år. Nåi merkbar bedring, og var daglig påskolen, nesten påfull tid, og hadde ogsåkontakt med venner. Familien hadde ikke hatt kontakt med helsevesenet, bortsett fra fastlegeog helsesøster påskolen som hadde jevnlige samtaler med jenta Mor viste god forståelse for tilstanden, og hun hadde sørget for rutiner og forutsigbarhet for jenta, bla. ved god søvnhygiene. Hun hadde ogsåholdt fast ved litt redusert skoleplan, med start til 2.time. Her var det ingen behov for oppfølging av flere lokale aktører, men vi kunne tilby støtte i form av epikrise/notatder vi kom med enkelte råd og innspill. BWN 2014
18 Aktivitetsplan noen erfaringer Det overordnede ansvar for planen bør ligge hos én fagperson Ansvarsgruppe/tverrfaglig gruppe hvem bør være med Foreldre, kontaktlærer, rådgiver, rektor, fastlege, ergoterapeut, fysioterapeut, BUP, helsesøster, PPT Tverrfaglig samarbeid helt avgjørende at alle trekker i samme retning Individuell plan Felles forståelse godt grunnlag for videre oppfølging BWN 2014
19 Gradert aktivitetstilpasning i praksis GAT som rehabiliteringstiltak: - blir ofte ønsket velkommen av foreldrene -ikke alltid like populært blant ungdommene - forutsetter forståelse - bevisstgjøring og innsikt om egen sykdomstilstand Aktivitetsplan må tilpasset individuelt Avklare hensikt med planen ellers kan den virke banal og unødvendig Motivasjon og eierforhold til planen gradvis mer egenansvar Gradvis økning av aktivitetsnivået hvor ofte og hvor mye? Følges opp tett i starten for åsikre et godt basisnivå, deretter flere uker av gangen må ikke oppleves som stress BWN 2014
20 Kommentarer og oppfatninger om aktivitetsplan Ungdommene: Bra som verktøy for åforståegen bruk av energi Vanskelig åfølge, men nyttig gir bedre innsikt i sykdomsbildet Gir bedre kontroll Fin pågode dager, litt fin pådårlige dager, men likevel ganske irriterende Gir oversikt over hva man skal gjøre i hverdagen Det er som en medisin for åkomme tilbake til det livet jeg hadde før BWN 2014
21 Ergoterapeuter: Kommentarer og oppfatninger om aktivitetsplan Gir tydelig oversikt over dagen og aktuelle gjøremål kan fjerne stress Avklare forventninger mellom ungdommen og foreldrene Bevisstgjøre bruk av energi og prioritering av aktiviteter Gir mulighet for selvinnsikt og kontroll Meningsfullt åfokusere påpraktisk hverdag i stedet for symptomer Erfaring gir tro pånytteverdi og trygghet pååanbefale aktivitetsplan som en del av GAT BWN 2014
22 Gradert aktivitetstilpasning i praksis Aktivitetsplan passer det for alle? Erfaring med barn og ungdom under 18 år Mangler erfaring med de sykeste Må tilpasses den enkelte Nyttig redskap Krever trening og tålmodighet Måøve seg i ågjøre passe nok og ikke mer enn det som er avtalt og står påplanen - Kan være en hjelp for ungdom som er sårbare for ytre press Bryte tidligere mønster (store svingninger ift mengde energi) Men kan også være frustrerende savne spontaniteten Likevel de formidlet det gode ved åha en struktur noe åholde seg fast i BWN 2014
23 Ikke glem. Sorg over tapt ungdomstid - sårbarhet Til tross for sine sykdomserfaringer: flere formidler at de ikkeville ha vært dem foruten Samle på gode erfaringer og suksesshistorier Håp om bedring - et meningsfullt liv! BWN 2014
24 Litteratur (1) FukudaK, StrausSE, HickieI, SharpeMC, DobbinsJG, KomaroffA. The chronicfatiguesyndrome: a comprehensiveapproachto itsdefinitionand study. Ann Intern Med 1994;121 :953. (2) Prins JB, van der MeerJW, BleijenbergG. Chronicfatiguesyndrome. Lancet2006; 367: (3) Wyller VB. The chronic fatigue syndromeûan update. Acta Neurol Scand 2007; 115: (4) StulemeijerM, de JongLW, FiselierTJ, HoogveldSW, BleijenbergG. Cognitivebehaviourtherapyfor adolescentswithchronicfatiguesyndrome: randomisedcontrolledtrial. BMJ 2005; 330: 14. (5) Edmonds M, McGuireH, PriceJ. Exercisetherapyfor chronicfatiguesyndrome. CochraneDatabase SystRev 2004; 3. (6) Rimes KA, ChalderT. Treatmentsfor chronicfatiguesyndrome. OccupMed 2005; 55: (7) LarunL, MalterudK. Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. TidsskrNor Legeforen2011; 131: (8) Van HB, Luyten P. Treatment of chronic fatigue syndrome: how to find a 'new equilibrium'? Patient EducCouns2009; 77: (9) DealeA, ChalderT, Marks I, WesselyS. Cognitivebehaviortherapyfor chronicfatiguesyndrome: a randomizedcontrolledtrial. AmJ Psychiatry1997; 154: 408. (10) Viner R, Gregorowski A, Wine C, Bladen M, Fisher D, Miller M, et al. Outpatient rehabilitative treatmentofchronicfatiguesyndrome(cfs/me). ArchDis Child2004; 89: 615. (11) Prins JB, van der MeerJW, BleijenbergG. Chronicfatiguesyndrome. The Lancet2006; 367: (12) WeardenAJ, DowrickC, Chew-GrahamC, BentallRP, Morriss RK, Peters S, et al. Nurseled, home based self help treatment for patients in primary care with chronic fatigue syndrome: randomised controlledtrial. BMJ 2010; 340. (13) Njølstad, BW, SveenU, WyllerVB. Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati(cfs/me) nyttig eller unyttig? Ergoterapeuten 2012; 03: (14) NijsJ, Van OosterwijckJ, MeeusM. Myalgicencephalomyeltitis/chronicfatiguesyndrome: Rehabilitationthroughactivitymanagement, stress managementand exercisetherapy. International Encyclopedia of Rehabilitation 2009.
25 Litteratur (15) AnbuAT, ClearyAG. Chronicfatiguesyndrome/myalgicencephalopathyin children. Paediatricsand ChildHealth 2009; 19: (16) Elena GarraldaM, ChalderT. PractitionerReview: Chronicfatiguesyndromein childhood. Journal ofchildpsychologyand Psychiatry2005; 46: (17) Berge T, Dehli L. Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/me. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2009; 46:
Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom
Gradert aktivitetstilpasning Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kurs for helsepersonell utredning og behandling ved CFS/ME 7. 8.november 2013 Erfaringer fra praksis, med forankring
Aktivitetsregulering. - erfaringer med barn og ungdom. Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad
Aktivitetsregulering - erfaringer med barn og ungdom Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for
NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME 11.-12.april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Spørreundersøkelse om Gradert aktivitetstilpasning 2011: noen funn
Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge
Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge Kronisk utmattelsessyndrom - CFS/ME Tromsø 11.-12.november 2014 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!
Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) - tiltak nytter! Kirsti Almås, Lærings- og mestringssenteret, Barneklinikken - Rikshospitalet HF Innlegg på Ungdomsmedisinsk konferanse Lillestrøm 27. og
Ungdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
Tverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N
MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,
Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave
Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave Ingrid Grasdal Spes.ped. rådgiver Seksjon for Psykosomatikk og CL- Barnepsykiatri, Avdeling for nevrofag Rikshospitalet/OUS Skolen = arbeidsplassen til eleven
- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR
- med arbeid som mål Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR Samspillet mellom gruppe- og individuell tilnærming i rehabiliteringsprosessen på AiR GRUPPESAMMENSETNING:
Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
Psykiske aspekter ved CFS/ME
Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken
Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)
Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin
Å snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort
Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort utstansing Hysnes Helsefort vil bidra til å øke din arbeidsevne gjøre deg i bedre stand til å samhandle med ditt nettverk Hvordan oppnå økt arbeidsevne? Fysisk og mental
VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO
VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
Å leve med kronisk kreft
Å leve med kronisk kreft Elisabeth Nybø, kreftsykepleier og gruppeterapeut Yvonne Solberg, fysioterapeut Myelomatoseseminar Oslo 01.11.2017 Hva er vår bakgrunn Krefttilbudet på CatoSenteret Gruppetilbud
AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G
TVERRFAGLIG UTREDNING VED CFS/ME POLIKLINIKK AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G R E H A B I L I T E R I N G S K L I N I K K E N H AU K E L A N D U N I V.
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
Hverdagsaktivitet når livet røyner på.
Hverdagsaktivitet når livet røyner på. Irmelin Smith Eide Disposisjon. Bakgrunn. Betydning av aktivitet Årsaker til begrensninger Offentlige føringer. Metoder og redskap. Fra kurs i mestring av belastning/depresjon,
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
Et eksempel på klinikknær forskning i BUP
Et eksempel på klinikknær forskning i BUP Et forsøk på å lage et behandlingstilbud (rehabiliteringsprogram) for barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom. Faser på veien fra tankespinn til RCT? Fase
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
CFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten
CFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
Aktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
En App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
En guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Bilder Som Døråpnere
Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret
Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018
Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring - Prosjektet i Tromsø kommune 2016 2019 - Etablert med prosjektmidler fra BUFdir - Videreføring
Alvorlige syke med CFS/ME
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer
Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker
Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker Spesialergoterapeut Svein Erik Larsen Henvisning Må ha dokumentert diagnose fra lege Fastlege, 2. linjetjenesten eller fra CFS/ME senter(3. linje)
Fritid, venner og familie
Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser
AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
Individuelle rehabiliteringsmål
Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
Rapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
Kronisk utmattelse. Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013
Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013 Kronisk utmattelse v/ Synnøve Kåresen spesialist i fysioterapi, master i helsefag Molde sjukehus Avdeling for kliniske
MESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis
Fortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)
Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av
Erfaringer fra tverrfaglig rehabiliteringstilbud for voksne med CP
Erfaringer fra tverrfaglig rehabiliteringstilbud for voksne med CP Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Brita Fagernes Molund, fysioterapeut Carina Moe, fysioterapeut Rehabiliteringssenteret Nord-Norges
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
Aktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -
CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold
HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til
STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens
Kronisk utmattelsessyndrom
Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer
Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME En brosjyre basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners 2014 1. Oversatt og bearbeidet med tillatelse fra The
Lærings- og mestringstilbud KKT
Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME En brosjyre basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) 2014 1. Oversatt og bearbeidet med tillatelse
Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
Når mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis pusten din er i forverring eller pustebesvær er
EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING
AKTIVITETSAVPASSING I HVERDAGEN - BALANSE OG VARIASJON (2) EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING HØST 2015 Energiøkonomisering
Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.
Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
Barn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
Når en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING»
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Ung Mestring», som var et kurs for
CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon
CFS/ME Fotograf; Agnete Matre Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon HVORFOR CFS/ME PÅ SMERTEKURS? Ikke uvanlig med smerter hos pasienter med CFS/ME; muskel og leddsmerter,
MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER
NORDLYS POSTEN! Nr.1. August 2013. MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER VELKOMMEN GAMLE OG NYE FORESATTE OG BARN! Så mange flotte og herlige barn vi har på Nordlys. Personalet var veldig spente på de nye barna og
Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus
ERGOTERAPEUTEN SOM «COACH» I LYS AV MODELL FOR TILSIKTET SAMSPILL (IRM) Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus Fagkongress i Ergoterapi
Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
Fagdag ernæring barn og unge 23.09.15 Kildehuset Modum
Fagdag ernæring barn og unge 23.09.15 Kildehuset Modum FAGDAG ERNÆRING BARN OG UNGE 23 september 2015 PROGRAM Kl. 09:30 Velkommen ved Jorunn Killingstad PrakNsk om dagen ved Hilde og Catrin Kl. 09:45 Generell
Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com
Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har
Rehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene