Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Einar Heitmann Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 78/2008 Godkjenning av protokoll 79/2008 Meldinger 42/2008 Tilknytning til fjernvarme i Lierbyen - saksgang 43/2008 Status gang-/sykkelforbindelser 44/2008 Protokoll fra Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk møte /2008 Renovasjons- og feiegebyrer 2009 for Lier kommune - revidert utgave 46/2008 Fremdriftsplan Prosjekt G/S-vei og VA Nordal - Lyngåskrysset 80/2008 Handlingsprogram /2008 Innføring av EU's vanndirektiv. Fullkarakteriseering og utarbeidelse av tiltaksanalys for Lierelva 82/2008 Endring av retningslinjer for bruk av kommunalt viltfond 83/ /49, Gjellebekk nedre. Søknad om konsesjon 84/ /1, Ekeberg. Forpaktningsavtale. Robert Haugland

3 78/2008 Godkjenning av protokoll

4 79/2008 Meldinger

5 Meldinger

6 Meldinger

7 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/266 Saksbehandler: Unn Hofstad 42/2008 Miljøutvalget /2008 Planutvalget Tilknytning til fjernvarme i Lierbyen - saksgang Før årsslutt vil forslag til vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Lierbyen sendes på høring til berørte parter med følgende ordlyd: 1. Alle nybygg over 500 m 2 BRA, samt alle bygg over 500 m 2 BRA som foretar hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens 93, jfr. 87 pkt. 2, og som ligger innenfor området som omfattes av konsesjon gitt , skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. 2. I særlige tilfeller der krav om tilknytning åpenbart ikke er hensiktsmessig eller utbygger kan dokumentere at andre løsninger har miljømessige, energimessige eller samfunnsøkonomiske fordeler, kan kommunens faste utvalg for plansaker, etter begrunnet søknad, gi dispensasjon fra tilknytningsplikten etter pbl 7. Det skal i slike tilfeller innhentes uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier. I etterkant av høringen, og i tråd med kommunens intensjonsavtale med fjernvarmeutbyggeren Bioenergi AS, skal forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt behandles i miljøutvalget, planutvalget og kommunestyret. Bakgrunn I sak 22/2007 i helse-, miljø- og samfunnsutvalget og sak 64/2007 i formannskapet ble følgende vedtak fattet: Etablering av bioenergibasert fjernvarme for Lierbyenområdet vil være et viktig ledd i utviklingen av Lier som en miljø- og klimavennlig kommune. Lier kommune støtter dette private initiativet, og inngår intensjonsavtale om utvikling av fjernvarmeprosjektet slik avtalen fremgår av vedlegg. Av intensjonsavtalen fremgår at: BE (Bioenergi AS) har som intensjon å Etablere samarbeid med Frantz Hegg Gartneri AS, for å bygge en ny biobrenselsentral som leverer miljøvennlig varme til fjernvarmeanlegget Etablere samarbeid med lokal skogbruksnæring for å få en totalt sett god økonomisk råvareleveranse basert på størst mulig grad av lokale og fornybare ressurser Bygge ut fjernvarmenettet i takt med kommunens prosjekter for VA-sanering og opparbeiding av miljøgater, samt øvrig utvikling i området. Drifte fjernvarmeanlegget og tilby miljøvennlig varme til konkurransedyktige priser til flest mulig eksisterende og nye forbrukere Vurdere konsesjonsområdets utstrekning nærmere, og innhente konsesjon etter Energiloven til bygging og drift av fjernvarmeanlegget

8 LK ser positivt på muligheten til å få et biobrenselfyrt fjernvarmeanlegg, og forutsetter at det blir gitt konsesjon etter Energiloven. LK har som intensjon å Konvertere eget oppvarmingsforbruk i området til miljøvennlig fjernvarme Tilrettelegge for samordnet prosjektering, grøfting og legging av rør og kabler i Lierbyen Behandle sak om forskrift om tilknytningsplikt etter Plan- og bygningsloven 66 a. Kommunen ved kommunestyret kan, med hjemmel i plan- og bygningsloven 4 og 66a fastsette vedtekt om tilknytningsplikt: Etter at konsesjon etter lov om produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi m.m. (energiloven) er gitt, kan det ved vedtekt bestemmes at bygninger som oppføres innefor konsesjonsområdet, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. Vedtekten behandles som en forskrift etter forvaltningslovens 2, 1. ledd, bokstav c, og følger reglene i forvaltningslovens kapittel VII, om forskrifter. Status Norges vassdrags- og energidirektorat tildelte fjernvarmekonsesjon til Bioenergi AS den NVEs vedtak er, som ett av flere tilsvarende vedtak, påklaget av Norsk Teknologi, en sak som blir behandlet av olje- og energidepartementet. Fjernvarmeleverandøren er i ferd med å inngå avtaler om lokalisering og etablering av fyrsentraler, samt avtaler om varmeleveranser til eksisterende bygg. På dette grunnlaget kan prosjekteringen fullføres, og deler av anlegget settes i bestilling. Det er sannsynlig at blant annet rådhuset vil kunne avvikle den gamle olje-/el-baserte fyrsentralen og konvertere til fjernvarme i løpet av En midlertidig bioenergisentral vil etter all sannsynlighet etableres ved Bilbo, med rør-trase langs den nye elvestien, for forsyning av Lierbyen nordfra. Frantz Hegg gartneri har tatt opp igjen planleggingen av et større biobrenselanlegg for forsyning sørfra, etter hvert som VA-saneringen skrider frem. Avtale med Sykehuset Buskerud kan innebære at en bioenergisentral etableres på sykehusets område og i første omgang forsyner sykehuset. Om tilknytningsplikt Tilknytningsplikten innebærer at bygg som oppføres skal installere varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarmeanlegget. Det er imidlertid ingen plikt til å benytte fjernvarmen. Etter energilovens 5-5 er abonnenter som er omfattet av tilknytningsplikten etter pbl 66a, pålagt å betale tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke. Abonnentene har videre rett til å klage til konsesjonsmyndigheten over priser og andre leveringsvilkår. I energilovens 5-5 framgår det også at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i det aktuelle forsyningsområde. Vurdering Fjernvarmeutvikling i Lierbyen er et viktig skritt i retning mer miljøvennlig energiforsyning, hvor klimagevinsten og reduksjonen av lokal luftforurensning er betydelig, og hvor de økonomiske konsekvensene for kundene er gunstige. Tilknytningsplikten bidrar til at det ved nybygging og hovedombygging etableres en infrastruktur i byggene som kan nyttiggjøre seg slik miljøvennlig varmeforsyning. Oppvarmingsløsninger har i praksis gjerne en levetid på 30 år og mer. Det er viktig at dette tidsperspektivet gjenspeiles i valget, og at det velges fleksible løsninger som på en effektiv måte kan nyttiggjøre seg fremtidige lønnsommer og nye varianter av energikilder og energiproduksjon. Fjernvarme og vannbårne oppvarmingssystemer i bygg er slike løsninger. Tilknytningsplikten vil bidra til at de ønskede oppvarmingsløsningene etableres, i tråd med nasjonale og lokale mål.

9

10 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/605 Saksbehandler: Arve Ruud 43/2008 Miljøutvalget Status gang-/sykkelforbindelser Lier kommune fikk fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg (gjennom vegvesenet) tilsagn om tilskudd på kr ,- til fortau forbi Statoil i Joseph Kellers vei for Da det ikke ble aktuelt å anlegge fortauet har vegvesenet trukket tilskuddet tilbake. Det kan ikke overføres til andre prosjekt. Prosjekt nr 4 i trafikksikkerhetsplanen, fortau langs Ringveien øst. er under oppstart som vinterarbeid. Vedlegg: fra vegvesenet den 24 september 2008

11

12 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/3726 Saksbehandler: Janne Eide Protokoll fra Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk møte Vedlagt følger til orientering protokoll fra fagutvalgets møte

13 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/4388 (korrigert) Saksbehandler: Trond Larsen 45/2008 Miljøutvalget /2008 Formannskapet /2008 Formannskapet Kommunestyret Renovasjons- og feiegebyrer 2009 for Lier kommune - revidert utgave Satsene for renovasjons-, feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Renovasjonsgebyrer Forslag til renovasjonsgebyrer er utarbeidet av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) Tidligere utsendte forslag til renovasjonsgebyrer fra RFD er korrigert. Beregningen inneholdt feil abonnementsgrunnlag, og det er gjort en mindre korreksjon i forhold til akkumulert underskudd. Det nye forslaget til renovasjonsgebyrer gir en generelt tillegg på 14 %. Årsaken til prisstigning er flerdelt. Kostnadsveksten utgjør ca. 6 %. Hoveddelen av kostnadene følger veksten i anleggsbransjen som har hatt en sterkere prisstinging en øvrige bransjer. I overensstemmelse med ny eierstrategi og selskapsavtale er det, av miljøhensyn og for å øke kildesorteringsgraden, innført 2 endringer i avfallshåndteringen. Det er skiftet til nye beholdere og bioposer for våtorganisk avfall i husholdningen, og det er innført innhenting av plastavfall hos husholdningene. Disse ordningene utgjør ca. 7 % av prisstigningen. Reduksjon av akkumulert underskudd, og generell økning i avfallsmengden utgjør ca. 1 % av prisstigningen. Forskjellen i prisendringene for kommunene tilknyttet RFD skyldes ulikheter i opparbeidede fond og akkumulerte underskudd. Feie- og tilsynsgebyrer Forslag til gebyrer for feiing og tilsyn med fyringsanlegg er utarbeidet av Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). Gebyr for utført feiing av vanlig skorsteinsløp øker med 18,2%, mens prisene for tilsyn av et vanlig fyringsanlegg øker med 10,6%. Økningen utover normal prisvekst er oppgitt til å være

14 etterslep av kompensasjon for inntektssvikt som følge av økt kundetilpasning og endringene i gebyrmodellen som ble foretatt i Vedlagt følger dokumentasjon fra RFD (revidert utgave) og DRBV

15 Sak 38/2008 Feie- og tilsyns gebyr i kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker Brannsjefens innstilling: Vedtak om gebyrordning og gebyrstørrelse skal endelig vedtas av det enkelte by- og kommunestyre. De nye satsene for feiertjenesten som er foreslått av DRBV anbefales iverksatt fra i kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Prisene er med dette justert slik at det blir bedre samsvar mellom inntekter og utgifter. Bakgrunn I hht. Lov om brannvern 10 skal kommunestyret påse at kommunen har fastsatt brannordning. DRBV skal i hht. Selskapsavtalen organisere og drive feiertjenesten, og få dekket sine kostnader gjennom gebyrene. Størrelsen på gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsettes av det enkelte kommunestyre. Dette i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap Gebyrfastsettelsen baseres på selvkostprinsippet. Det innebærer at gebyret dekker kostnadene for ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelser av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet. I henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, i kapitel skal alle ha et tilsyn minst en gang hvert fjerde år. Feiing av skorsteiner og røykkanaler skal utføres etter behov, men minst en gang hvert fjerde år. Feiehyppighet Feiing av skorsteiner utføres etter behov basert på erfaringer fra tidligere feiing og fyringsmønster. Feiing av skorsteinen vil uansett bli utført minst hvert 4. år. Boliger som har behov for det og/ eller hvor huseier ønsker det får feiing oftere. Tilsyn Tilsyn av skorstein og ildsted skal utføres hvert fjerde år og hensikten med tilsyn av brannsikkerheten i bolig er å sette inn ressursene der de har effekt, og hvor en får størst besparelse av liv og eiendommer/verdier. Feilmontering og feil bruk av skorstein og ildsted er ofte årsak til brann i boliger. Feieren vil også gi informasjon om brannvern og riktig fyring i tillegg til sjekk av brann slokningsutstyr, røykvarslere og rømningsveier. Feie- og tilsynsgebyrets utvikling de siste årene Fra 2004 til 2005 ble ingen gebyrer (priser) økt med lønns- og prisvekst. Fra 2005 til 2006 fulgte prisene i hovedsak kommunale deflator.

16 Fra 2006 til 2007 ble det gjennomført en endring av gebyrmodellen, pris for tilsyn ikke ble regulert for lønns- og prisvekst og pris for flere fyringsanlegg i samme husstand gikk kraftig ned. Ordningen ble også mer kundestyrt da huseier i større grad kunne påvirke tidspunkt for feiing og tilsyn. På grunn av endring i gebyrmodellen hadde gebyrene en realnedgang fra 2006 til 2007 på ca 18%. Årsaken til dette er at enkelte arbeidsoppgaver ble/var for lavt priset, samt at flere huseiere ønsket flytting av feiing enn hva som anslaget tilsa. En del av dette ble kompensert i budsjettet for 2008, resten blir kompensert i For 2009 foreslås derfor endring i gebyrene som er i samsvar med seksjonens kostnader. Erfaring med gebyrmodellen i Drammen, Lier, Sande og Svelvik Feie- og tilsynsarbeidet i DRBV har vært basert på en bemanning som er tilpasset en målsetning om å oppfylle lov og forskriftskrav. Feierseksjonen ble for noen år siden skilt ut som egen resultatenhet. For å opprettholde aktivitetsnivået, er det helt nødvendig å ha en så høy produksjon at inntektene fra produksjonen dekker utgiftene. Øvre og Nedre Eiker ble deltager/eiere i DRBV fra og målet er at fra skal gebyrene for feiing og tilsyn med fyringsanlegg være samordnt for alle eierkommunene. Firmaet Ernst og Young gjennomgikk feiertjenesten med tanke på styringsmodell og priser våren Det ble spesielt fokusert på gebyret knyttet til endret fremmøtetidspunkt, og differansen mellom gebyrnivået til de som har ett fyringsanlegg og de som har flere. De vesentligste endringene i betalingsbetingelsene fra 2006 og til 2007 er redusert pris når feieren utfører tjenester på flere fyringsanlegg på samme boenhet, og prisendring når feieren møter steng dør. Inntektene for 2007 viste en inntektssvikt på 18% med grunnlag i gebyrmodellens kundevennlighet, flytting av tidspunkt for feiing medfører at feierseksjonen fremdrift hemmes. Forklaringen ligger i at ca 31% av fyringsanleggene må varsles og besøkes 2 ganger pr. feierrunde. Inntektsveksten for 2007 ble delvis kompensert ved budsjettet for 2008 resten vil bli belastet årets (2009) budsjett. Det legges fokus på at feiing og tilsyn med fyringsanlegg gjennomføres på riktig måte. Det settes inn økt aktivitet på feiersiden i de seks kommunene, ved å omprioritere ressursene noe. Dette er gjennomført tidsstudier av tilsyn av fyringsanlegg og resultatet viser at et gjennomsnittlig tilsyn tar 2 timer (inkl. forarbeid, kjøring og etterarbeid). I tillegg er følgende forhold med på å hemme produktiviteten i feierseksjonen: Kompetent personell slutter. Stor del av bemanningen (37%) er under opplæring. Seksjonen er lokalisert på to steder. Seksjonen er drevet etter 2 driftsmodeller for innkreving av feiergebyr.

17 Etter at gebyrmodellen ble endret i 2007 har antall klager blitt vesentlig redusert, og klagenemnda har ikke behandlet klagesaker knyttet til gebyrmodellen i DRBV legger derfor til grunn at modellen fortsetter i Prisene på feiertjenesten er gjennomgått og økes i de fleste tilfeller utover kommunal deflator for å kompensere inntektssvikten som følge av økt kundetilpassning, og endret gebyrmodell fra og med Eksempelvis vil prisvekst for tilsynet øke litt, mens ordinær feiing går opp i noe større grad. For feiing og tilsyn av skorstein/fyringsanlegg nr. 2, 3 osv. er det en reduksjon på 50% i forhold til første anlegg. Det understrekes at dette ikke er årlige avgifter, man avgifter knyttet til faktisk tilbud/gjennomføring av fagarbeid. Vurdering av arbeidet i forbindelse med større fyringsanlegg (hovedsak industri og næring) er vesentlig underpriset, og det er utført justeringer i forhold til dette. I 2008 jobbes det med en samlokalisering av feierseksjonen til nytt bygg i Kobbervikdalen. DRBV IKS hadde en sak til styret den (sak 36/ 2007) hvor følgende ble vedtatt: Styret tar til etterretning at brannsjefen oppretter en arbeidsgruppe som får som mandat å legge frem en helhetlig ny kontorplan for Drammen brannstasjon. Feierseksjonen i DRBV kan også kartlegge andre leiemuligheter i regionen, for å kunne samle hele seksjonen. I sak til styret den (sak 11/ 2008) ble følgende vedtatt: Styret vedtar at feierseksjonen tegner kontrakt for en 10- års leieavtale om lokaler i Kobbervikdalen 65. De økonomiske konsekvensene av denne leieavtalen innarbeides i budsjettforslaget for Egen sak med oversikt over alle økonomiske konsekvenser legges frem for styret. I budsjettet for 2009 er det satt av noe nødvendige midler forbundet med flytting til Kobbervikdalen, resten forventes det å finne plass til i budsjettet for Det er tatt høyde for å dekke inn kostnader til dekking av reguleringspremien 2008 (tileggs regning vedrørende pensjon) for feierseksjonens ansatte. Dette utgjør ca kr i årets budsjett. Konklusjon Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er lovpålagt. Feiing og tilsyn av fyringsanlegg ligger inne i avtalen kommunene har med DRBV. Den tjenesten Feierseksjonen utfører er innenfor selvkostprinsippet. Det er ikke ønskelig å endre på gebyrmodellen i denne omgang, da modellen nå virker meget kundevennlig og er tatt godt imot. DRBV viser også til at vi er de første i Norge som prøver ut denne gebyrmodellen, og har således ingen andre kommuner eller IKS å hente inn erfaringer fra. Derimot er det flere feiervesen i Norge som innfører DRBV-modellen helt eller delvis.

18 I Øvre og Nedre Eiker kommuner har det før 2008 vært en stor jobb for feierseksjonen å registrere de fyringsanleggene som er i kommunene. Fra og med 2008 har feieseksjonen brukt store ressurser på tilsyn av fyringsanleggene i disse to kommunene, dette arbeidet vil fortsette og vil forsterkes i I denne sammenhengen er det viktig å vektlegge det brannforebyggende arbeid, og hvilken betydning dette vil få for husstanden. Administrasjonen har utarbeidet forslag til feie- og tilsynsgebyrets størrelse for Saken oversendes eierkommunene v/rådmennene for videre behandling. Forslag til gebyrenes størrelse for 2009 fremkommer i vedlegg 1. Gebyr for 2008 fremkommer i vedlegg 2. Vedtak: Vedtak om gebyrordning og gebyrstørrelse skal endelig vedtas av det enkelte by- og kommunestyre. Styret anbefaler at de nye satsene for feiertjenesten som er foreslått av DRBV iverksettes fra i kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Prisene er med dette justert slik at det blir bedre samsvar mellom inntekter og utgifter.

19 DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS PRISLISTE ÅR 2009 FOR FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG I DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. Kundemottak er i Drammen brannstasjon. Prisene for Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner gjelder fra Det betales for de tjenester huseier er tilbudt. PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER. PRISLISTE, FEIING: Pris 2009 Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 390,00 Kr 487,50 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.) Kr 195,00 Kr 243,75 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller Kr 250,00 Kr 312,5 hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte (prisen er uavhengig av antall fyringsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (Prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Minimum Kr 390,00 Minimum Kr 487,50 Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 685,00 Kr 856,25 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 85,00 Kr 106,25 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 80,00 Kr 100,00 (pr. stk, inntil 1 meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 53,00 Kr 66,25 (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 115,00 Kr 143,75 Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 188,00 Kr 235,00 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 450,00 Kr 563,00 PRISLISTE, TILSYN: Pris 2009 Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 995,00 Kr 1244,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.). Kr 497,50 Kr 621,00

20 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved Kr 340,00 Kr 425,00 første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fult ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall Minimum Kr 995,00 Minimum Kr 1244,00 fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 2154,00 Kr 2692,50 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 3351,50 Kr 4190,00 BETALINGSBETINGELSER: Hvis eier/bruker av fyringsanlegg som er varslet om feiing/tilsyn ikke er tilstede eller det er tekniske eller andre forhold som feieren ikke kan lastes for som gjør at feiing/tilsyn ikke kan utføres, må eier betale for det utførte arbeidet som er reisetid, rapport og administrative tillegg. Hvis eier/bruker ønsker å flytte varslet tidspunkt (dag) for feiing/tilsyn, kan dette avtales med feierseksjonen som kan kontaktes enten ved personlig fremmøte, telefon, telefaks eller e-post. Beboere som har vært på feriereise, sykehusopphold og lignende kan avtale ny tid da de kommer tilbake til boligenheten. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn utenom feierens rute betales det vanlige satser. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn etter endt arbeidstid, på vanlige ukedager, betales et pristillegg på 50 %. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn på lørdager betales et pristillegg på 100 %. Definisjoner: Vanlig skorsteinsløp Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg Skorsteinsløp i fabrikkskorstein Fyringsanlegg Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120 kw Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120 kw Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kw. Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted. PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Pris 2009 Inkl. mva Kr 672,00 Kr 840,00 Drammensregionens brannvesen IKS Langes gate Drammen feierseksjonen@drbv.no Tel: Faks: Tel: (priser og fakturaer)

21 DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS PRISLISTE ÅR 2008 FOR FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG I DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. Kundemottak er i Drammen brannstasjon. Prisene for Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner gjelder fra Det betales for de tjenester huseier er tilbudt. PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER. PRISLISTE, FEIING: Pris 2008 Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 330,00 Kr 412,50 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.) Kr 16,00 Kr 206,25 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte Kr 22,00 Kr 275,00 (prisen er uavhengig av antall fyringsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (Prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Minimum Kr 330,00 Minimum Kr 412,50 Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 600,00 Kr 750,00 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 70,00 Kr 87,50 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 80,00 Kr 100,00 (pr. stk, inntil 1 meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 53,00 Kr 66,25 (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 100,00 Kr 125,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein Kr 165,00 Kr 206,25 (pr. løpemeter) Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 400,00 Kr 500,00 PRISLISTE, TILSYN: Pris 2008 Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 900,00 Kr 1125,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.). Kr 450,00 Kr 562,50 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer Kr 300,00 Kr 375,00 ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fult ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall Minimum Kr 900,00 Minimum Kr 1125,00 fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 1890,00 Kr 2362,50 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 2940,00 Kr 3675,00

22 BETALINGSBETINGELSER: Hvis eier/bruker av fyringsanlegg som er varslet om feiing/tilsyn ikke er tilstede eller det er tekniske eller andre forhold som feieren ikke kan lastes for som gjør at feiing/tilsyn ikke kan utføres, må eier betale for det utførte arbeidet som er reisetid, rapport og administrative tillegg. Hvis eier/bruker ønsker å flytte varslet tidspunkt (dag) for feiing/tilsyn, kan dette avtales med feierseksjonen som kan kontaktes enten ved personlig fremmøte, telefon, telefaks eller e-post. Beboere som har vært på feriereise, sykehusopphold og lignende kan avtale ny tid da de kommer tilbake til boligenheten. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn utenom feierens rute betales det vanlige satser. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn etter endt arbeidstid, på vanlige ukedager, betales et pristillegg på 50 %. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn på lørdager betales et pristillegg på 100 %. Definisjoner: Vanlig skorsteinsløp Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg Skorsteinsløp i fabrikkskorstein Fyringsanlegg Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120 kw Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120 kw Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kw. Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted. PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Pris 2008 Inkl. mva Kr 640,00 Kr 800,00 Drammensregionens brannvesen IKS Langes gate Drammen feierseksjonen@drbv.no Tel: Faks: Tel: (priser og fakturaer)

23 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2009 Kommune Lier Dato: Saksbeh.: B Os Side: 1 av 4 1 Forslag til renovasjonsgebyrer for Lier Kommune, Styret i RfD har i styremøte nr den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgeyrer for Lier Kommune. Det er vedtatt et generelt tillegg på 14 %, og styret foreslår derfor følgende satser vedtatt for husholdningsrenovasjon for Lier Kommune for året 2009: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk Ved 14% gebyrøkning gis det en gebyrinntekt som tilnærmet ballanserer det budsjettmessige behovet. Overskuddet, som er beregnet til kr ,- tilføres over-/underskuddsfondet. Dette fører til at underskuddet på fondet i renovasjonsregnskapet for Lier Kommune budsjettmessig ender på ,-. Beløp i kr Budsjettmessig gebyrinntektsbehov Gebyrinntekter ved 14 % gebyrøkning Behov for tilleggsfinansiering Tilgjengelig fond pr Bruk av fond for finansiering/tilførsel Restfond budsjett pr Spesielle forhold knyttet til gebyrberegning for Gebyr beregnes med utgangspunkt i resultatprognose for den enkelte kommune for 2008 samt utfra styrebehandlet budsjett for 2009.

24 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2009 Kommune Lier Dato: Saksbeh.: B Os Side: 2 av 4 RfD fører i hht vedtektene regnskap for RfD totalt og for alle 9 eierkommuner separat. Kommunene har ulik økonomisk historie og ulik kostnadsutvikling gjennom driftsåret. Renovasjonsregnskap for hver kommune er å betrakte som et lukket økonomisk kretsløp der overskudd og underskudd fra ett år tas med inn i gebyrberegningen for det påfølgende år. Et overskudd på renovasjonsregnskapet er abonnentenes tilgodehavende på RfD Et underskudd på renovasjonsregnskapet er RfDs tilgodehavende på abonnentene. Kostnader som er direkte henførbare til den enkelte kommune synliggjøres i denne kommunes renovasjonsregnskaper. Saldo i kommunens eget renovasjonsregnskap, altså over- og underskuddsfondet, trekkes inn i gebyrberegningen slik at et overskudd kan delfinansiere en kostnadsøkning, mens et underskudd som skal reduseres vil måtte finansieres ved ekstra påslag i gebyret. Over-/underskuddsfondet benyttes dermed til å utlikne store svingninger i det generelle kostndsnivået. I 2008 er det fremforhandlet noen nye kontrakter som påvirker renovasjonsløsningen for 2009 og derved også kostnadsnivået. Disse nye kontraktene har i seg endringer i renovasjonsordningen i hht vedtak gjort i RfD s styre og Representantskap. Deler av de nye ordningene er også behandlet i den enkelte medlemskommune og vil være godt i samsvar med Lier Kommune s egne overordnede miljømål.. Innsamling og transport av husholdningsavfall på husstandsnivå er den enkeltkontrakt som har størst betydning for gjennomføring av renovasjonstjenesten. Ny innsamlingskontrakt vil begynne å løpe Endringer i renovasjonstjenesten fra og med Endringer Innsamling av plast på husstandsnivå Bruk av nedbrytbare bioposer til våtorganisk avfall. Begrunnelse/effekt Plastemballasje leveres pr dato til returpunktene. Plukkanalyser og brukerundersøkelser viser at mye plastemballasje dessverre finner veien i beholder for restavfall. Dette er miljømessig uheldig da det reduserer materialgjenvinningsgraden og det øker kostnadene på sluttbehandling av restavfall, som er den dyreste avfallstypen å behandle. Det har vært gjennomført brukerundersøkelser i to områder der det fremgår klart at henting av plast på husstandsnivå er ønsket fra et brukerperspektiv og mer effektivt fra et miljøperspektiv.. Som ledd i å bedre sorteringskvaliteten samt å innføre mer miljøvennlige løsninger vil alle husstander få utlevert nedbrytbare bioposer til matavfallet. Posene er lett identifiserbare som

25 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2009 Kommune Lier Dato: Saksbeh.: B Os Side: 3 av 4 Luftet kjøkkenbenkbeholder Tiltak for økt presisjon og forutsigbarhet i tømmefrekvens emballasje for våtorganisk avfall og vil derfor med større sannsynlighet havne i korrekt avfallsbeholder. Posene er bio-nedbrytbare og vil representere en forenkling i sluttbehandlingen av det våtorganiske avfallet. Posene skal benyttes i åpne kjøkkenbenkbeholdere og dermed bidra til en uttørking av avfallet. Dette tiltaket henger sammen med innføring av bioposer. Luftet beholderløsning brukt sammen med bioposer vil bidra til at det våtorganiske avfallet får nedsatt fuktighetsgrad i kjøkkenbenken. Dette vil redusere luktulemper samt at håndteringen vil oppleves som enklere og mer delikat. Posene knytes før de legges i avfallsbeholder. Økte krav i ny kontrakt for innsamling på husstandsnivå. Disse endringene representerer isolert ca 50% av den samlede økning i renovasjonsgebyret, dvs ca 7 %-poeng. For den enkelte husstand representerer dette isolert en økning på kr 117,- pr år, eller kr 2,25 pr uke. Øvrige økninger skyldes nye enhetspriser i nye kontrakter samt indexreguleringer av eksisterende kontrakter, ordinære økninger i lønninger og adminsitrasjonskostnader, herunder oppgradering av IT tjenester og økte pensjonsforpliktelser i hht beregninger gjort av Drammen Kommunale pensjonskasse. Betrakter man RfD som helhet er det en budsjettmessig økning i kostnader på 13,3%. Dette er før man korrigerer for disposisjoner i forbindelse med over- /underskuddsfond. 4 Overordnede politiske miljømål. RfD er en betydelig miljøbedrift i regionen og tangerer mange miljørelaterte problemstillinger i den daglige drift. RfD forholder seg til overordnede lover og regler mht behandling av avfallsfraksjoner samt forvaltning av tjenesten slik at det sikrer et korrekt selvkostbilde for den enkelte abonnent. Slike overordnede regler er i konstant endring og da oftest i en stadig mer restriktiv retning. I 2008 har RfDs eierkommuner utarbeidet henholdsvis en felles eierstrategi for selskapet og en ny revidert selskapsavtale. Lier Kommune har egne målsettinger relatert til miljømessige forhold. Overordnede strategier og eieravtaler er behandlet politisk i alle kommunestyrer og er lagt til grunn i RfDs konkretisering av sine handlingsplaner for Det registreres at flere miljøsaker nå er løftet ytterligere opp som viktige oppgaver for RfD å arbeide med. Ny innsamlingskontrakt bærer i seg tiltak som er godt forankret i disse miljømålsettingene.

26 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2009 Kommune Lier Dato: Saksbeh.: B Os Side: 4 av 4 5 Forhold av spesiell betydning for gebyrøkningen. RfD er et bestillerselskap og således underlagt de kommersielle betingelser som er fremforhandlet i kontraktene med eksterne markedsaktører. De fleste kontraktene går over flere år, slik at prisstigning i den enkelte kontrakt er forutberegnelig. De indexer som benyttes avviker im. fra konsumprisindexen og ligger normalt høyere enn denne. Jfr index for tyngre transportkjøretøy/ renovasjosnbiler. Avfallsmengder viser en generell økning noe som bærer i seg økte kostnader. Avfallstyper som har positiv verdi, slik som eksempelvis plast og papir, prises etter internasjonale markedspriser. Dette er ikke forutsigbart og vi regner for 2009 at det ikke er vekst i disse inntekter selv etter korrigering for økte mengder. Det er i tillegg til innsamlingskontrakt bl.a. inngått kontrakter for kjøp av fysisk innsamlingsutstyr, GPS-systemer, lagertjenester, innsamling av avfall fra returpunkter og tilsyn returpunkter. Det arbeides fortiden med kvalitetssikring av abonnentregistre. Dette er del av vårt GPS-prosjekt og forventes å gi et riktigere faktureringsgrunnlag samt at vår forvaltning blir mer presis og kundevennlig. Det er et generelt trekk ved virksomheten at abonnenter har økte forventninger til tjenestetilbudet. Den tjenesten som øker mest i omfang er gjenvinningsstasjonene. RfD drifter 7 stasjoner og opplever etterspørsel etter utvidede åpningstider. Med ordinær dagtidsbetjening vil en utvidelse av tilbudet innebære åpningstider på kveldstid. Kveldsdrift er dyrere enn dagdrift, men vi har for 2009 ikke sett mulighet til å redusere på tilgjengelighet på dagtid til fordel for kveldstid. Drammen Bendik Os Dagl leder i RfD

27 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2006/2590 Saksbehandler: Alfred Stensås 46/2008 Miljøutvalget Fremdriftsplan Prosjekt G/S-vei og VA Nordal - Lyngåskrysset Hei Prosjekt G/S- veg og VA- anlegg Nordal - Lyngåskrysset. FREMDRIFT. Berørte parter for anlegget avholdt møte og følgende fremdrift ble fastlagt: Anbudsdokumenter (kommentarutgave) blir levert Anlegg og Eiendom, Lier Drift, Buskerud vegkontor, kabeletatene, den Etatene har da svarfrist til , da skal kommentarer være levert Sweco Grøner for korreksjon. Videre blir anbudet lagt ut på Doffin. Tilbudsbefaring med Entreprenører vil bli avholdt , hvor anbudsdokumenter blir utlevert. Ferdig utregnet anbud i lukket konvolutt, skal være Lier kommune v/anlegg og Eiendom i hende , kl Anleggstart antas å starte ca. månedskiftet jan./febr med ca.15 måneders anleggstid, dvs.avslutning juni Innlevering skal skje til Lier kommunes Servicetorg, Rådhuset hvor dato og klokkeslett noteres på innleverte konvolutter.. Alfred Stensås

28 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1557 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2008 Planutvalget /2008 Miljøutvalget /2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: -Handlingsprogram Virksomhetskatalog Dokumentene sendes i egen forsendelse. Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn:

29 Aktivitet Rådmannens beslutningsgrunnlag foreligger Hovedutvalgsbehandling Formannskapet avgir sin innstilling til kommunestyret Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn Kommunestyrets behandler og vedtar HP Tidspunkt 3. nov nov 20. nov 21. nov 9. des Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. Under arbeidet med handlingsprogrammet har det vært møter mellom kommunestyret og virksomhetslederne med drøfting av utfordringer. Det har også vært dialog mellom rådmannen og utvidet formannskap underveis. Før formannskapet fremmer sitt forslag, vil beslutningsgrunnlaget bli behandlet i partiene og hovedutvalgene. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering. Rådet ønsker å prioritere omsorg og sykehjem framfor kulturhus i denne HP-perioden. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådmannens beslutningsgrunnlag ble diskutert og rådet avgir følgende uttalelse: "Rådet ønsker å prioritere omsorg og sykehjem framfor kulturhus i denne HP-perioden."

30 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/859 Arkiv: K54 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 81/2008 Miljøutvalget Innføring av EU's vanndirektiv. Fullkarakterisering og utarbeidelse av tiltaksanalyse for Lierelva Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune tar Rapport om Fullkarakterisering av Liervassdraget og Forslag til tiltaksanalyse for Lierelva til orientering. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) ble fastsatt og ble gjeldende fra Forskriften implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett og innebærer en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann, grunnvann og kystvann i Norge. Liervassdraget var valgt ut i en første planperiode for å høste erfaringer i arbeidet, sammen med 29 andre vassdrag over hele landet, bl.a. Numedalslågen. Det skal utarbeides en forvaltningsplan og et tiltaksprogram for hvert vassdrag. Som grunnlag for dette er det utført en karakterisering (faglig beskrivelse) av Liervassdraget, og det er utarbeidet en tiltaksanalyse som vurderer ulike tiltak som kan bidra til at vassdraget oppnår god økologisk status. Arbeidet har ikke ført til så mye ny kunnskap, men den kunnskapen vi har er blitt systematisert og vi har klart å identifisere hva problemene består i for hvert delområde og hva som forårsaker dem. Er det avløp, landbruk, sigevann fra fyllinger, sur nedbør og lignende. En nyoppdagelse er at det fins elvemusling i Lierelva. Det har vi trodd, nå vet vi det. Vannregionmyndigheten (Fylkesmannen i Buskerud) utarbeider forslag til forvaltningsplan for alle vassdragene i regionen. Forvaltningsplanen behandles som fylkesdelsplan etter planog bygningsloven av Fylkestinget. Denne behandlingen skal skje i løpet av Kommunene og andre interessenter vil få planforslaget til ettersyn.

31 Vedlegg: Rapport om Fullkarakterisering av Liervassdraget (kun i trykt utgave) Forslag til tiltaksanalyse for Lierelva Utredning: Vannforvaltningsforskriften og EU s rammedirektiv for vann Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) ble fastsatt og ble gjeldende fra Forskriften implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett og innebærer en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann, grunnvann og kystvann i Norge. Forskriften deler landet inn i ni vannregioner. Liervassdraget ligger i region 2 (Vest-Viken), som dekker deler av Oppland, hele Buskerud, hele Vestfold og største delen av Telemark. Vassdragene i regionen omfatter foruten Liervassdraget, Drammensvassdraget (med Etna / Dokka, Begna, Hallingdalsvassdraget og Simoa), Numedalslågen, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, i tillegg til alle andre vassdrag som drenerer til sjøen mellom Svelvik og Kragerø. Fylkesmannen i Buskerud er Vannregionmyndighet, og skal koordinere arbeidet med å gjennomføre forskriften. Lier kommune har også vassdrag som drenerer til Årosvassdraget, f.eks. Groelva. Dette nedbørfeltet ligger i vannregion 1 (Glomma-regionen), og her er det Fylkesmannen i Østfold som er vannregionmyndighet. Vannregionmyndigheten, skal utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for vannregionen. Denne skal blant annet inneholde et tiltaksprogram for hvordan miljømålene for vassdragene skal nås. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler i gjennomføringen ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling. Implementeringen av EU s rammedirektiv er delt i to planperioder i Norge. Dette gjøres for å høste erfaringer i Norge før fullskala implementering. Liervassdraget var valgt ut i første planperiode sammen med 29 andre vassdrag over hele landet, bl.a. Numedalslågen. Ett av kriteriene for vannområdene i første planperiode, er at det foreligger betydelige miljøutfordringer eller brukerkonflikter i vassdraget. Karakterisering Som grunnlag for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, gjennomføres det en kartlegging av miljøtilstand og påvirkninger i alle vannforekomstene (sidebekker og deler av elva) i vannområdet Liervassdraget. Hensikten er å skille ut de vannforekomstene som er i risikosonen for ikke å oppnå god økologisk tilstand uten at det iverksettes miljøforbedrende tiltak. God økologisk tilstand er det generelle miljømålet for alle vassdrag og betyr at vassdragets kjemiske og økologiske status skal være nær naturtilstanden. Karakterisering er en faglig beskrivelse av tilstand og består av: Beskrivelse av alle vannforekomster som vil være naturlige forvaltningsobjekter. (innsjø, bekk, del av elv, fjord, grunnvannsbasseng o.a.) Identifisere de sterkt modifiserte vannforekomstene de som er fysisk endret på grunn av menneskelig aktivitet. (Eks. Glitre som er regulert for vannuttak) Analyse av alle aktiviteter som kan påvirke vannforekomsten slik at mål om god økologisk tilstand ikke nås.

32 Tiltaksanalyse En tiltaksanalyse for vannforekomstene er en beskrivelse av mulige tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk status. Karakteriseringen har beskrevet hva problemene består i. Tiltaksanalysen beskriver mulige tiltak for å råde bot på dem. I analysen skal det tas med alle tiltak som kan være mulige, men i siste omgang bare skal bare slike tiltak som kan forventes å være effektive og som er samfunnsøkonomisk fornuftige gjennomføres. Overvåking Hovedformålene med overvåkingen er å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene er i forhold til direktivets krav og dokumentere effekt av tiltakene som gjøres for å nå miljømålene. De problemområdene som karakteriseringen avdekker, gir grunnlag for utformingen av et overvåkingsprogram. Overvåkingen gjennomføres i samarbeid mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter. I Liervassdraget har det pågått både systematisk overvåking og mer spredte undersøkelser i lengre tid, både av forurensningssituasjon, vannføring biologi osv. Mest omfattende er Lier kommunes systematiske overvåking av forurensning fra landbruksaktivitet og avløpsvann, som har pågått siden Det er gjennomført månedlig prøvetaking ved 5 prøvestasjoner i Lierelva og ved utløpet av 10 sideelver og bekker. Prøvene er analysert for tarmbakterier, næringssalter (fosfor og nitrogen) organisk stoff og partikkelinnhold (turbiditet). Forvaltningsplan Med grunnlag i kunnskapen man har fått ved karakterisering og overvåking, skal det utarbeides en forvaltningsplan som legges til grunn for myndighetenes planlegging og arbeid i vannforvaltningen. Forvaltningsplanen vedtas som en fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven. Forvaltningsplanen skal videre legges til grunn ved utarbeidelse av en sektorovergripende tiltaksplan for å oppfylle miljømålene. Karakteriseringen av Lierelva Arbeidet med fullkarakterisering av Liervassdraget startet i 2006 etter initiativ fra Fylkesmannen. Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Lier kommune, Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE), Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskomm. og det praktiske arbeidet er utført av en arbeidsgruppe med deltakere fra disse. Det har i mange år pågått kartlegging av ulike miljøutfordringer i Liervassdraget, og det er gjort mange tiltak for å bedre vannkvaliteten og sikre biologisk mangfold. Arbeidet har tatt hensyn til det både i formuleringer av miljømål, vurderinger og forslag til tiltak. Gjennom karakteriseringen er det for så vidt ikke oppdaget så mye nytt, men kunnskapen er samlet og systematisert slik at overblikket både over hovedvassdraget og de enkelte sidebekkene er bedre enn det har vært. Dermed har vi også et bedre utgangspunkt for å tilpasse tiltakene. Hva har vi så funnet ut? Urbanisering. Beskjedent omfang på urbane områder som drenerer til Lierelva, hovedsakelig Lierbyen og Tranby. Urbane områder kan føre til forurensing fra biltrafikk, veisalting og industri. Dessuten er forsøpling fra avfallsplasser, forurenset grunn, steinbrudd/grustak

33 definert som urban virksomhet. Elva er lite påvirket som følge av urban virksomhet, med unntak av noen sidebekker. Sigevann miljøgifter. Det er ikke store problemer med miljøgifter i Lierelva. Landbruk avrenning. Det intensive jordbruket i Lier gjør at arealavrenning fra jordbruket kan tilføre vassdraget mye jord og næringsstoffer. Det måles som turbiditet (uttrykk for partikkelinnhold i vannet), fosfor og nitrogen i vannprøvene. Innholdet av næringsstoffer er generelt høyere i sidebekker med mye landbruk enn i hovedelva. Det er ønskelig å redusere avrenningen av næringsstoffer fra jordbruket og flere tiltak vil være virksomme, bla. redusert jordarbeiding (gjøres i dag på en del arealer, men kan utvides) og redusert fosforgjødsling. Avløpsvann. Belaster vassdraget med næringssalter, først og fremst fosfor, og tarmbakterier (TKB). Tarmbakteriene er et hygienisk problem når vannet skal brukes til jordvanning og for rekreasjonsbruk av elva. Belastningene fra avløp er størst i sidebekker og i elveløpet fra Lierbyen til sjøen. I sidebekkene skyldes det nok i stor grad utslipp fra private anlegg som kan være av svært varierende kvalitet. Nedenfor Lierbyen kan det skyldes feilkoblinger slik at kloakk går i overvannsledninger, samt slike hendelser som tilstopping av avløpsledninger, driftsstans på pumper eller stor nedbør, som fører til overløp. Forsuring. I Lierdalen er ikke forsuring noe problem. I Finnemarka derimot er det store områder med sure bergarter og skrint jordsmonn, og der har det vært registrert surt vann og fiskedød helt tilbake til tallet. Årsaken er langtransportert sur nedbør. Siden 1985 har det vært kalket systematisk med godt resultat. Fisk biota. Lierelva er ei svært rik elv med fiskearter. I forbindelse med karakteriseringen har vi også funnet elvemusling (Margaritifera margaritifera) ved Lierbyen. Elvemuslingen har vært i tilbakegang i hele Europa i lengre tid og det den fins i Lierelva var ikke noe vi hadde ventet. Dessverre fins laksparasitten også Gyrodactylus salaris på laksen i Lierelva (og Drammenselva) og har ført til at laksen er avhengig av utsetting av smolt for ikke å bli utryddet. I nedre del av Lierelva er det tette bestand av kjempespringfrø (Impatiens glandulifera). Den er uønsket (svartelistet) fordi den fortrenger andre plantearter der den etablerer seg. Intern vassdragserosjon. Erosjonen i elvekantene og bekkene i Lierelva er stor. Det er naturlig for et slikt vassdrag som Lierelva som renner gjennom leireområder, men det byr på mange problemer for landbruk og annen menneskelig bruk av de vassdragsnære områdene. Det er også et problem for en del vannlevende organismer når partikkelinnholdet i vannet blir så høyt. Beregniner viser at minst 35 % av partiklene i elvevannet kommer fra internerosjon. Kvikkleire. Kvikkleiren i Lierdalen utgjør en potensiell skredfare der elva graver mye i kvikkleireområdene. De farligste stedene (Eikenga og Vellingbekken) er nå sikret mot skred. Vannføringsendringer. Vannføringen blir påvirket av flere forhold. Uttak av drikkevann fra Glitre fører tidvis til liten vannføring i Glitra og påvirker hovedelva, kraftproduksjonen på Tronstad fører tidvis til at deler av Nykjua og Solbergelva blir tørrlagt og uttak av vanningsvann påvirker elva i tørkeperioder på sommeren. Det kan slippes på vann fra Holsfjorden etter nærmere regler for å kompensere.