Deponering av inntil m 3 forurensede sedimenter i Dramstadbukta- lovlighet i hht EU's rammedirektiv for vann

Transkript

1 1 av 5 Utviklingsavdelingen 734. Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Erling Aass, tlf Rådet for Drammensregionen Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Deponering av inntil m 3 forurensede sedimenter i Dramstadbukta- lovlighet i hht EU's rammedirektiv for vann Statens Forurensningstilsyn (SFT) har i sitt brev av gjort vedtak om at Drammen Skipsreparasjon AS gis tillatelse til å deponere inntil kubikkmeter forurensede sedimenter i Dramstadbukta mellom Hurum og Svelvik. Dette ble gjort til tross for at Fylkesmannen i Buskerud gikk imot at deponeringen skulle finne sted, jfr. Brev datert Drammen Skipsreparasjon AS har siden klaget på dette vedtaket i sitt brev datert I sitt brev sier SFT at vedtaket er endelig, og at det ikke kan påklages. I sitt brev av gir Fylkesmannen i Østfold tillatelse til oppgraving/mudring av de aktuelle massene i innseilingen til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Dermed er det formelt klart for at Drammen Skipsreparasjon kan starte deponering av massene i Dramstadbukta. Buskerud fylkeskommune ser på med bekymring på dette både på bakgrunn av selve realiteten i saken (usikkerhet omkring konsekvenser slik det er påpekt av Fylkesmannen i Buskerud), og at det etter vår mening kan være i strid med EU s Rammedirektiv for vann. 1. EU rammedirektiv- bakgrunn, innhold og grunnleggende prinsipper EUs rammedirektiv for vann har som hovedformål å sørge for at landene beskytter og, om nødvendig, forbedrer vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. Regjeringen har besluttet at Miljøverndepartementet fortsetter å ha det koordinerende ansvaret for gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann med fylkesmannen som regionalt ansvarlig. Direktivet legger grunnlaget for en mer helhetlig vannforvaltning basert på klare miljømål for hele EØSområdet. Det er to sentrale prinsipper i rammedirektivet for vann: Miljømål Målet er at alt ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand innen utgangen av Det betyr at både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske forhold (mengde vann og vannforekomstens fysiske utforming) ikke skal avvike for mye fra de forhold som ville ha eksistert dersom vannforekomsten ikke hadde vært påvirket av menneskelige aktiviteter. POST ADRESSERES TIL AVDELINGEN - IKKE TIL ENKELTPERSONER Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Bankkonto BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Hauges gate Fylkeshuset E-postadresse Foretaksregisteret N-3020 Drammen NO

2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2 av 5 Direktivet angir også alternative miljømål for vannforekomster hvor det ikke er mulig eller hvor det er uforholdsmessig kostbart å oppfylle målet om god tilstand. For en del prioriterte stoffer er det fastsatt egne vannkvalitetsmål. Utslipp av disse stoffene skal reduseres eller opphøre. Dette for å oppnå konsentrasjoner i vannmiljøet som ligger nær bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og nær null for menneskeskapte stoffer. Forvaltning En nedbørfeltorientert forvaltning skal innføres. Det innebærer at alt vann innen et nedbørfelt og alle aktiviteter som kan påvirke den kvalitative eller kvantitative tilstanden til vannet, skal ses under ett, uavhengig av kommune-, fylkes- eller landegrenser. I Norge må det etableres nye administrative grenser. Én myndighet må få et overordnet ansvar for å koordinere vannforvaltningen innen en gruppe av nedbørfelt, en såkalt vannregion. Dette betyr at forvaltning av vassdragene skal gjøres ut fra lokale målsettinger som gjøres av kommunene rundt det enkelte vassdrag innenfor de ulike regionene. Det innebærer at folkevalgte organer setter et ambisjonsnivå for det enkelte vassdrag ut fra hva lokalbefolkning, organisasjoner, næringsliv og andre mener vil være riktig. Det vil si at beslutninger om bruk, vern, utslipp osv skal tas så nær de det gjelder som mulig. Utfordringene for Norge vil i hovedsak være følgende: Kravene i rammedirektivet for vann må innarbeides i norsk lovverk. Det er satt tidsfrister for iverksettelse av kravene. Norge må deles inn i vannregioner hvor en myndighet har ansvaret Miljømål må knyttes til alle vannforekomstene Forvaltningsplaner og handlingsprogram skal utarbeides. Et omfattende arbeid må til før miljømålene er operasjonelle og tiltak for å oppfylle dem kan iverksettes. Direktivet stiller derfor konkrete krav og frister til en rekke prosesser fram mot 2015, hvor tiltakene skal være gjennomført og målene innfridd. Implementering i norske lovverk skulle være gjort i løpet av desember 2003, men er ennå ikke gjort. Dvs hva dette innebærer for de enkelte sektorer, kommuner eller andre. Innen samme dato skulle landet vært inndelt i vannregioner med administrative enheter og ansvarlig myndighet. Dette er ikke fullført pr i dag. Det skal gjennomføres en karakterisering (vurdering) av vannforekomstene som vil bestå av to deler: En kartlegging av alle vannforekomster En analyse av alle aktiviteter eller naturgitte forhold som kan påvirke vannforekomstene negativ i forhold til miljømålsetningen. Kartleggingen består i å gruppere alle vannforekomster etter type og å komme fram til en beskrivelse av en naturtilstand for hver gruppe/type.

3 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 3 av 5 Poenget er ikke å kartlegge tilstanden i vannforekomstene, men å etablere et system som man senere kan benytte for å bedømme om tilstanden til en gitt vannforekomst er tilfredsstillende (oppfyller miljømålet) eller om det må gjennomføres tiltak. Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike for mye fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates, vil konkretiseres ved at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. Det skal videre utarbeides overvåkingsprogram, for å fastlegge hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav. For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. I etterkant av dette skal det utarbeides Handlingsprogram og forvaltningsplan. Hvordan forvaltningsplaner og handlingsprogrammer i praksis skal utarbeides og fastsettes, vil avhenge sterkt av de administrative ordningene som fastsettes innen Gjennom de prosesser som er beskrevet, vil en skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Handlingsprogrammet er selve nøkkelen til å oppfylle direktivets miljømål og skal omfatte alle tiltak som er nødvendige for å nå målet i hver enkelte vannforekomst. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter de samme kriterier, vil det sikres at de mest effektive tiltakene velges og at kostnadene fordeles rettferdig. I tillegg til å oppfylle miljømålene, er dette intensjonen bak hele direktivet og innføringen av en helhetlig, nedbørfeltorientert forvaltning. Det er helt klart at arbeidet med forvaltningsplaner og handlingsprogram må gjennomføres på regionalt nivå og med sterk medvirkning fra og forankring i kommunene. 2. Regionens vektlegging på ren fjord og elv som grunnlag for regional utvikling I løpet av de siste 20 årene er det investert over 1 milliard kroner på kloakkrensing for å tilbakeføre Drammenselva- og fjorden til en tilstand i økologisk balanse. Rådet for Drammensregionen har vedtatt følgende visjon for videre arbeid og for forpliktende samarbeid: Vi skal utvikle Drammensregionen til Norge ledende vannmiljøregion. Visjonens ambisjonsnivå innebærer at alle kommunene og regionen i fellesskap gjør vann og vassdrag til en sentral konkurransefaktor i sin videre utvikling knyttet til bokvaliteter, opplevelser, næringsmuligheter og arbeidsog utdanningsmuligheter.

4 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 4 av 5 Byene og tettstedene som før vendte ryggen til elva bruker nå en ren elv og fjord som et viktig element i dette arbeidet. Det er badevannskvalitet i sentrale byområder av Drammen, og man kan fiske laks og sjøørret fra bybrua. Ennå gjenstår en del opprydding etter gamle synder knyttet til sjø- og elvebunn, men dette tas det tak i lokalt gjennom et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, Fylkesmannen i Buskerud samt Buskerud fylkeskommune (Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget). Målet er å finne ut hvor ny forurensning kommer fra, og hva som må gjøres med både gammel og ny forurensning. Det blir viktig å ha gamle forurensede sedimenter under kontroll, ingen landbaserte kilder skal skape ny forurensning, og det skal settes klare og ambisiøse mål for vannkvaliteten. Fisk og skalldyr fra området kan være grunnlag for både næringsvirksomhet og friluftsliv. Felles markedsføring og synliggjøring av vann som en sentral kvalitet for alle kommunene vil stå sentralt, og regionen vil søke å være en ledende utviklingsaktør på vannmiljøområdet. Den positive effekten av en samlet innsats frem til i dag- Ren elv- ren fjord må ikke ødelegges av nye forurensede masser, hvor de langsiktige konsekvensene er usikre og effekten ikke kan dokumenteres. 3. Rammedirektivet- og SFT s tillatelse til dumping av forurensede sedimenter i Dramstadbukta Formelt sett er ennå ikke direktivet gjort gjeldende for Norge fordi forhandlingen mellom EFTA og EU ikke ferdig (krever godkjenning av EØS-komitéen). Dette skulle vært ferdig og implementert i norsk lovverk innen desember Likevel er det ingen tvil om at dette kommer på plass, og at Norge vil være bundet av direktivet og intensjonene bak det. ESA (EFTA s overvåkingsorgan) vil ikke kunne avsi noen dom her, fordi EØS-komitéen ennå ikke har behandlet og godkjent forhandlingsresultatet. Men SFT s vedtak vil senere kunne angripes fordi staten v/sft allerede har igangsatt det praktiske arbeidet (medvirkningsstrategi, kartlegging av vannstatus i vannområder, karakterisering osv) med implementeringen- og ikke minst at Miljøverndepartementet er utpekt av regjeringen som ansvarlig for gjennomføring av direktivet. Det kan se ut som om SFT s avgjørelse om dumping av forurensede sedimenter i Dramstadbukta ikke er gjort med hensyn til verken lokale vedtak / målsettinger, eller til intensjonen i EU s rammedirektiv for vannforekomster. Etter vår mening bryter staten v/sft med intensjonene i direktivet av følgende grunner: 1. Tiltaket kan endre eller forverre forholdene vesentlig- kort tid før naturtilstand og faktisk tilstand i vannforekomsten skal kartlegges. Dette vil også bryte med føre var -prinsippet når Fylkesmannen i Buskerud bruker en formulering som Vi er usikre på konsekvensene av en eventuell dumping. 2. Folkevalgte organer (kommunestyrer, fylkesting) vil ikke få mulighet til å sette reelle- og ønskede mål for vassdraget, fordi dumpingen kan medføre permanent dårligere forhold knyttet til tungmetaller og organiske miljøgifter.

5 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 5 av 5 På bakgrunn av dette bør Rådet for Drammensregionen anmode miljøvernminister Knut Arild Hareide om å omgjøre SFT s vedtak fordi det strider mot intensjonene i et regelverk som er i ferd med å implementeres i norsk lovverk. Med hilsen Åse Klundelien e f konst. utviklingssjef Erling Aass næringssjef Kopi til: Drammen kommune Fylkesordfører Tor Ottar Karlsen, her Fylkesrådmann Matz Sandman, her Hurum kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Engene 1, 3008 DRAMMEN Postboks 23, 3491 KLOKKARSTUA Åsgt.24, 3060 SVELVIK Rådhuset, 3300 HOKKSUND