PÅRØRENDEHÅNDTERING I AKUTTMEDISINSKE SITUASJONER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "PÅRØRENDEHÅNDTERING I AKUTTMEDISINSKE SITUASJONER"

Benedicte Torgersen
7 år siden
Visninger:

1 PÅRØRENDEHÅNDTERING I AKUTTMEDISINSKE SITUASJONER Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre

2 HØYE FORVENTNINGER «Men jeg trodde jo de kom, at de klarte å redde ham når de kom»

3 UNDERVEIS TIL HJEMMET «Han som jeg hadde på telefonen, var faktisk utrolig rolig sant, for det at jeg, innimellom så blir du jo liksom helt fortvilet, kommer de snart? Jeg husker ham som veldig rolig, altså, at han på en måte sikkert roet meg ned og»

4 VÆRE TILSTEDE NÅR AKUTTMEDISINSK PERSONELL ARBEIDER? Jabre, P., Belpomme, V., Azoulay, E., Jacob, L., Bertrand, L., Lapostolle, F., et al. (2013). Family presence during cardiopulmonary resuscitation. The New England Journal of Medicine, doi: /nejmoa

5 TIL STEDE VED GJENOPPLIVING 570 familiemedlemmer med hjertestans i hjemmet En gruppe familiemedlemmer ble systematisk tilbudt å være til stede ved CPR. Kontrollgruppe fulgte vanlig prosedyre 79 % var vitne i intervensjonsgruppe mot 49 % i kontrollgruppe Frekvensen av posttraumatiske symptomer var signifikant høyere i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen og i blant familiemedlemmer som ikke så CPR enn blant de som gjorde det Nærvær påvirket ikke resusciterings-karakteristika, overlevelse eller teamets emosjonelle stressnivå

6 The results showed that both the number of intrusive images (after three days) and perceptual memory for the pictures was higher in the group who received context information along with the pictures than the group who viewed the pictures alone.

7 RETT ETTERPÅ «Får jeg lov til å kysse han?

8 GJENNOMTRENGNINGSTID «Nei, jeg bare grein og grein og skrek og jeg tror egentlig at med min opplevelse, så forsto jeg kanskje fortere hva det dreide seg om egentlig»

9 UVIRKELIGHET Det er helt uvirkelig Som en drøm eller film Kan ikke tro det Trodde de tullet Jeg ble lamslått

10 TID Står stille Vi ventet en evighet.eller går fort Vil holde den igjen Husker ingenting Tidssekvenser stokkes om

11 KOGNITIVT Husker ingenting Husker alt for mye for sterkt Rutineatferd kan forvirre

12 SPØRSMÅL Hadde han mye smerter? Gikk det fort? Tenkte han på meg? Var hun redd? Kunne jeg ha gjort mer? Tidligere? Gjorde jeg noe galt? Hvordan var jeg? Hva sa og gjorde jeg?

13 NYERE FORSKNING IMPLIKASJONER FOR PRAKSIS Viktig å dempe aktivering Emosjonell ventilering er nødvendigvis ikke god praksis umiddelbart emosjonelt uttrykk kan vedlikeholde og øke aktivering Oversikt over fakta og god informasjon viktigere enn emosjonelle uttrykk Nyere kunnskap om hukommelse tilsier endret praksis i akuttsituasjoner Søvn konsoliderer minner bra å vente minst 6 timer med søvn etter en kritisk hendelse God smertedempning forebygger traumesymptomer 13

14 DIREKTE ARBEID FOR Å ØKE MINNESINTEGRERING ETTER HENDELSE (Krans og medarbeidere, 2009) Krans og medarbeidere har så forsøkt å direkte påvirke minnesintegrering etter en hendelse Eksponert 57 personer for traumatisk film i 12 minutter Lot de så gjennomgå en gjenkjennelsestest for en del av filmen denne var laget for å stimulere minnesintegrering Spørsmål som var laget i kronologisk orden, presentert på en nøytral måte Deretter registreres påtrengende minner i en uke 14

15 Krans og medarbeidere, 2009 Resultatene viste signifikant færre påtrengende bilder for den delen hvor de hadde gjennomgått en gjenkjennelses minnes test Our findings have potential clinical relevance since they indicate that it may be possible that interventions aimed at structuring and enhancing memory integration for an aversive event could be used to reduce intrusion development 15

16 HUKOMMELSE «Ting har brent seg inn jeg ser det så klart for meg»

17 SKYLD «Skulle vi ha gjort noe mer»? «Kunne vi ha sett dette komme»?

18 ETTERARBEID Kontakt i ettertid Sikrer forståelse og oversikt Skaper sammenheng Gir struktur Demper kognitiv uro Gjør det lettere å integrere det hendte overføre til langtidsminnet justere antagelser om verden

19 ETTERARBEID Retur til hendelsessted, sykehus m.m. tjener flere funksjoner Støtte for hukommelse Skaper sammenheng, struktur og oversikt Ordner tidssekvensen Gir bedre forståelse Fremmer meningsdannelse Mulighet for rituale

20 HVA SLITER PÅ? Usikkerhet mht dødsårsak Lang tid før obduksjon Lang tid før politi frigir opplysninger Mediefremstilling De posttraumatiske ettervirkningene: Lyden av maskinen Dunket da han falt i gulvet Øynene hans Den urolige kroppen og sjelen og søvnvanskene Insensitivt helsepersonell

21 AKUTTHÅNDTERING (PSYKOLOGISK IVARETAKELSE) Faktainformasjon har en beroligende virkning på oss mennesker Informasjon er lett tilgjengelig, formidlet og oppdatert Trygghet signaliseres fra de som gir informasjonen Et omsorgsfullt klima rundt informasjonsformidling, samt god ivaretakelse i akuttsituasjonen gir ytterligere urodemping Rolige omgivelser Beroligende prat, fysisk kontakt, behandling av småskader, osv. Sikre fysisk sikkerhet/trygghet i ivaretagende og rolige omgivelser. Tidlig kontakt med viktige personer i familie og blant venner 21

22 TELEFONKONTAKTEN Rolig opptreden Ærlig Direkte Tilstrekkelig informasjon

23 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Hyppig kontakt i eventuell ventetid Unngå tomme fraser La rammede ta initiativ, ikke ta over kontroll Sikre tidlig gjenforening med og støtte fra familie og venner Vær omtenksom i håndteringen av den døde

24 HVA HVIS DET BLIR LANG VENTETID? Informasjon hver time selv når det ikke er noe å si Gi råd til familien om å økonomisere med mentale ressurser Søvnråd Distraksjonsråd Når situasjon avklares dele i separate grupper La ledere og offentlige personer støtte familiene, men unngå overstimulering 24

25 HVA BØR UNNGÅS? Minimalisere det som har skjedd Du har jo så mye å være glad for Tiden leger alle sår Det kunne gått enda verre Jeg forstår hvordan du har det jeg mistet min bestemor i fjor Råd som ikke er bedt om Du bør ta deg fri fra jobben noen dager Det er best at du får noe å sove på Ikke lov mer enn du kan holde

26 UTFORDRINGER Å hjelpe slik at opplevelsen organiseres og gis struktur og sammenheng Å bidra til at mennesker forstår bakgrunnen for egne og andres handlinger (og reaksjoner) Hindre etterpåklokskap og utfordre selvbebreidelser Fremheve konstruktive tanker og handlinger Bygge bredde i de rammedes mestringsrepertoar Mobilisere god støtte fra familie, venner og kolleger

Like dokumenter

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er