Krisehåndtering hvordan ivaretar vi involverte? Debriefing og når debriefing ikke er nok, EMDR

Transkript

1 Sikkerhetskonferansen Gardermoen Krisehåndtering hvordan ivaretar vi involverte? Debriefing og når debriefing ikke er nok, EMDR 1. Systematisert kriseberedskap 2. E11ksempler på situasjoner 3. Ettervirkninger av traumatiske hendelser 4. Tilbud til berørte 1. Emosjonell førstehjelp 2. Støttesamtaler 3. Avlastningssamtale 4. Debriefing 5. Normalisering 6. EMDR når debriefing ikke er nok Jan Gimse Arfeldt

2 Eksempler på kritiske situasjoner og traumatiske hendelser - Jeg er glad for å være i live Bror Vebjørn Steen (22) lå i kunstig koma i tre døgn etter å ha blitt funnet livløs på bunnen i bassenget i Pirbadet. Adresseavisen

3 Krisehåndtering En krise er en uventet og uønsket situasjon som truer eller har forårsaket skade på menneskeliv, miljøet, vesentlige materielle og økonomiske verdier eller samfunnsviktige funksjoner Definisjon Oslo kommune 3

4 Beredskapsplan - hvorfor Sikrer hurtig respons om noe skjer det kan være livreddende Sikrer at berørte får adekvat oppfølging Den hindrer unødig lidelse og posttraumatiske problemer Kvalitetssikring av det arbeidet som utføres Klargjøring av roller og ansvar Det skaper trygghet for ansatte og brukere Dyregrov 2008 p. 62 4

5 Kriser - og alvorlige hendelser 1. Akuttfase 1. Mål: Begrense akuttreaksjoner; redusere stress 2. Virkemidler. Rutiner for informasjon, omsorg, ivaretakelse, emosjonell førstehjelp, rådgivning 2. Videre oppfølging 1. Gi berørte oppfølging og støtte. Forebygge skader 2. Virkemidler: Rutiner for videre oppfølging 5

6 Beredskapsplan Risiko- og sårbarhets vurdering Evaluering og forbedring Beredskapsplan Krisehåndtering Øvelser 6

7 Beredskapsplan, Bøler bad Varslingslister Viktige telefoner Lokal varslingsliste Etatens beredskapsgruppe ressurser Beredskapssituasjoner Alarmplan ved drukning og andre alvorlige ulykker Hvis en person blir skadet eller syk Førstehjelp ved epileptiske krampeanfall Brann Innbrudd og tyveri Ran Kjemikalieuhell Vannkvalitet Henvendelse fra media Rømningsplan; Risiko og sårbarhetsundersøkelser; Avviksrapportering (Layout endret av undertegnede) 7

8 B.2 Hvis en person blir skadet eller er syk (Bøler bad) Beredskapsplan Krisehåndtering Gi førstehjelp ved behov Varsle legevakt Varsle seksjonsled er Ved livløshet: rist forsiktig.. Tilkall nærmeste overordnede hvis det er en ansatt Ved livløshet 30 brystkompr. + 2 innblåsinger Rop på hjelp, eller bruk komm utstyr Sørg for åpne luftveier.. Berolige den syke/ skadede Bistå med rapport Skriv rapport (Layout endret av undertegnede) 8

9 Alarmplan ved drukning og andre alvorlige ulykker, (Bøler bad) Beredskapsplan Krisehåndtering Du oppdager en som ser ut til å være druknet Bring forulykkede på land 1. Bring forulykkede på land (om det gjelder drukning) 2. Sjekk pust 3. Ring 113 (hvem, hva, hvor) 4. Gi livreddende førstehjelp (5 innblåsninger deretter 30 kompresjoner og 2 innblåsninger) 5. Møt ambulansen (billettselger) 6. Ring eventuelt politiet (Layout endret av undertegnede) Ring 113 Møt ambulansen Hvis du er alene I svømmeanlegget Videre prosedyre Gi livreddende førstehjelp Ring ev politiet Er du alene som badevakt i svømmehallen, må du be om hjelp fra publikum til å varsle de andre ansatte for gjennomføring av alarmplan(om nødvendig må betjenter som har spisepause, avbryte denne). Den forulykkedes garderobeskap bør åpnes før ambulansen ankommer, primært for å framskaffe eventuelle viktige medisinske opplysninger for legevakt. Bistå brann- og redningspersonell etter nærmere instruksjoner. Det er bestyrer/bademester som leder aksjonen, og beslutter om legevakt skal tilkalles. Henvendelser fra media henvises til bestyrer/bademester. Opplysninger om hendelsen er taushetsbelagt. Seksjonsleder må informeres omgående. Avdelingssjef Anette Bryn, mobil / må informeres omgående. 9

10 Beredskapsplan Risiko- og sårbarhets vurdering Evaluering og forbedring Beredskapsplan Krisehåndtering Øvelser 10

11 Spill øvelse 11

12 Hva er en tabletop/bordøvelse? Hensikt Lære håndtering av viktige hendelser eller situasjoner, som kan inntreffe, teste planer og prosedyrer og finne frem til gode løsninger Hva Deltakerne forklarer og diskuterer hvordan de vil løse et gitt scenario, deres rolle og ansvar, hvilke handlinger de vil utføre og med hvem de vil kommunisere Sted Møterommet Oppfølging Oppfølging av saker integreres i et oppfølgingssystem som sikrer at deltakerne får tilbakemelding på gitte forslag 12

13 Hvordan gjør vi det Fase 1 - Planlegge: Definere hva skal vi trene på, hensikt Aksept for scenarier Skrive tabletop Fase 2 - Gjennomføring (15 min-1 time): Gjennomføre tabletop Analysere Endringspunkter Fase 3 - Oppfølging: Vurdere konsekv. av endringer Vedta endringer Kommunisere endringer 13

14 Fase 1: Før vi setter i gang Kartlegg Hva skal vi trene på? Forbedringsbehov? Hvem skal delta. Hvilke funksjoner? Hovedfokus i casene? Utarbeide ulike scenarier, tabletop Sette av tid i egnede lokaler 14

15 Fase 2: Hvordan Gjennomføre en øvelse Deltakerne sitter rundt bordet Scenariobeskrivelsen leveres ut (øvelse/tabletop) Egenrefleksjon Gjennomføring av bordøvelsen Analyse: hva var bra, hva må vi gjøre annerledes, osv. 15

16 Fase 3: Oppfølging Bruk oppsummeringene fra tabletop for å justere handlingsplanen Diskutere erfaringene i de ansvarlige fora Endringer gjøres i eksisterende planer Nye øvelser 16

17 Krisehåndtering Risiko- og sårbarhets vurdering Evaluering og forbedring Beredskapsplan Krisehåndtering Øvelser 17

18 Evaluering etter beredskapsøvelsen Evaluering og forbedring 1. Hva var bra? 2. Hva kunne ha vært bedre? 3. Hva har den enkelte og gruppen lært? 4. Noter de utfordringer og spørsmål som alle har 18

19 Beredskap er være forut for etterpåklokskapen 19

20 Eksempler på kritiske situasjoner og traumatiske hendelser Ulykker Nesten-ulykker Plutselig dødsfall Andre som rammes En person blir skadet eller syk Førstehjelp ved epileptiske krampeanfall Brann Innbrudd og tyveri Ran Kjemikalieuhell Vannkvalitet 20

21 Hva er psykisk stress og krisereaksjoner? Fysiske reaksjoner Mentale reaksjoner Følelsesmessige reaksjoner Atferd/handling MANGLENDE MESTRING KAN FOR EKS.INNEBÆRE: Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 21

22 Prinsipper for bearbeidelse av stress- og krisereaksjoner Få sjanse til å sette ord på ulike sider ved ens opplevelse Få sjansen til å høre synspunkter fra andre i samme situasjon Hjelp til andre ved å komme med fakta, støtte eller tilby et lyttende øre Skjønne bakgrunnen for hvorfor andre oppførte seg eller handlet som de gjorde Få nye, alternative perspektiver 22 Kilde: Atle Dyregrov: Psykologisk debriefing

23 Ettervirkninger av traumatiske hendelser Fysiske virkninger Mentale virkninger Følelser Atferd/handling Skole/arbeidsliv Sosiale virkninger Diagnosekategorier Positive konsekvenser 23 Rolf Gjestad: ettervirkninger på traumatiske hendelser, Senter for Krisepsykologi

24 Fysiske ettervirkninger av traumatiske hendelser Aktivering Muskelspenninger Søvnproblemer Matlyst Fordøyelsesproblemer Immunsystemet 24 Rolf Gjestad: ettervirkninger på traumatiske hendelser, Senter for Krisepsykologi

25 Mentale ettervirkninger av traumatiske hendelser Bearbeiding Hukommelsesproblemer Begrenset sansing Feilaktig tenkning Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer Selvtillit og selvverdi 25 Rolf Gjestad: ettervirkninger på traumatiske hendelser, Senter for Krisepsykologi

26 Følelsesmessige ettervirkninger av traumatiske hendelser Sjokk og mistro Tristhet og fortvilelses Selvbebreidelser, skyld og skam Angst og uro Sorg Irritasjon 26 Rolf Gjestad: ettervirkninger på traumatiske hendelser, Senter for Krisepsykologi

27 Ettervirkninger av traumatiske hendelser på handlinger og atferd Høy aktivitet og rastløshet Lav aktivitet og stagnasjon Isolasjon Dårligere prestasjon p.g.a ettervirkningene Reduserte krav kan være nødvendige 27 Rolf Gjestad: ettervirkninger på traumatiske hendelser, Senter for Krisepsykologi

28 Posttraumatisk stresslidelse Gjenopplever traumet (påtrengende minnesbilder, flashbacks, drømmer) Nummenhet, ikke følelsesmessig kontakt med andre Lite sosial Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet Frykt og unngåelse av ting som miner om traumet Hyperaktivitet, uro og overdreven skvettenhet og søvnvansker Utbrudd av frykt, panikk eller aggresjon knyttet til påminnelser om traumet eller reaksjonene til det 28

29 Tilbud ved traumatiske hendelser Emosjonell førstehjelp Støttesamtaler Avlastningssamtale Debriefing Individuelle teknikker 29

30 Emosjonell førstehjelp tiltak i den akutte fasen etter en traumatisk hendelse God ivaretakelse i form av omsorg, forståelse og respekt Skap et trygt klima Sørg for informasjon som er tilpasset mottakeren Beskytt mot eksponering for nye og sterke inntrykk Beskytt mot pågang fra media og nysgjerrige tilskuere Sørg for en rolig og skjermet ramme rundt de som er utsatt med tilstrekkelig informasjon 30

31 Støttesamtaler etter at de mest akutte reaksjonene har dempet seg noe Lytte, være tilstede, uttrykke forståelse for den enkeltes reaksjoner Et praktisk fokus på hvordan en skal komme gjennom hverdagen Vanlige traume, krise, og sorgreaksjoner Ulikheter i reaksjoner Planlegging og utforming av ritualer/sermonier Retur til smertefulle plasser eller aktiviteter 31

32 Avlastningssamtale/defusing et tilbud rett etter hendelsen Hensikten er å redusere følelsesmessig kaos og dempe det følelsesmessige inntrykket Gjenopprette sosial/kollektiv forbindelse Det er en situasjon som ikke er strengt strukturert De som er rammet har gjerne et stort snakkebehov og får her muligheten til å fortelle om sine opplevelser Avlastningssamtalen varer sjelden mer enn en time 32

33 Fasene i psykologisk debriefing Introduksjon Fakta Tanker Sanseinntrykk (Reaksjoner) Normalisering Fremtidsplanlegging og avslutning 33 Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing.

34 Fasene i psykologisk debriefing - Faktafasen Deltakernes konkrete opplevelse Vær presis på hva du vil at deltakerne skal fortelle til deg i denne fasen Begynn med å la hver deltaker snakke ved å følge den normale kulturen for møter, eller følg rekkefølgen deltakerne ble involvert i hendelsen (tidsrekkefølgen) Skape helhet og felles forståelse. Fylle tomrom. Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing. 34

35 Fasene i psykologisk debriefing - Tankefasen Følg tidssekvensen, først tidlige så senere tanker Fokus på avgjørelser og aktivitet Mål: Stimuler sammenhengende forståelse. Hjelp med å forstå bakgrunnen for avgjørelsene som er tatt og ting som er gjort. 35 Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing.

36 Fasene i psykologisk debriefing - Sanseinntrykk La gruppen bestemme hvilken sansekanal man skal begynne med Bruk tid på hver kanal IKKE DVEL VED SVÆRT STERKE SANSEMESSIGE INNTRYKK Målet er å unngå senere påtrengende bilder. Gjør uklare minner tydelige. Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing. 36

37 Fasene i psykologisk debriefing - Reaksjoner Tillate att deltakerne snakker om tema med sentral betydning Følge tidsrekkefølgen (umiddelbart, etterpå, nå) Dekke atferdsmessige reaksjoner og kroppslige reaksjoner Formålet er å hjelpe deltakerne til å gjenkjenne og forstå de kroppslige reaksjonene IKKE OPPFORDRE TIL Å DVELE VED STERKE FØLELSER 37 Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing.

38 Fasene i psykologisk debriefing Normalisering 2 Gi enkle råd for mestring Sørg for hvile og tid til å hente deg inn igjen Bruk kroppen gjennom mosjon og fysisk aktivitet Bruk strategier som har vært til hjelp tidligere Snakk med andre, bruk kolleger, familie venner som støtte Legg vekt på å skape forventninger om at det vil gå bra med deltakerne over tid 38 Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing.

39 Fasene i psykologisk debriefing Normalisering 3 Gi råd om å søke videre hjelp hvis: Sterke reaksjoner fortsetter de første 3-4 ukene uten å vise noe tegn til å avta Hvis reaksjoner forsterkes i stedet for å avta over tid Ved sterk og vedvarende følelse av uvirkelighet, av å ikke være seg selv Hvis en ikke er i stand til å fungere i sitt vanlige liv (sosialt, yrkesmessig eller i andre viktige deler av livet Ved markerte forandringer i personligheten Hvis en tyr til selvbehandling med alkohol eller medikamenter 39 Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing.

40 Fasene i psykologisk debriefing Oppfølgingsdebriefing Settes opp 3-4 uker etter det første møtet Strukturen kan være noe løsere Legg frem evnt. nye fakta som har kommet frem Hvordan har det vært siden forrige møte, utveksling av erfaringer Praktiske råd om hvordan situasjonen kan håndteres, utveksling av råd og erfaringer En god anledning til å identifisere de som trenger individuell oppfølging 40 Kilde: Atle Dyregrov:Psykologisk Debriefing.

41 Eye Movement Desensitization and Reprocessing 41

42 42

43 43

44 44

45 Referanser Dyregrov, Atle (2002): Psykolgisk debriefing, hvordan lede gruppeprosesser etter kritiske hendelser. Fagbokforlaget Dyregrov, Atle (1999): Katastrofepsykologi. Bergen. Fagbokforlaget Raphael, Beverley & Wilson, John P.(2000): Psychological Debriefing, Theory, practice and Evidence.Cambridge University Press. Haslerud, Jan; et.al.(2003): Psykisk førstehjelp ved katastrofer, ulykker og kriser. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning 45