TIDLIG INTERVENSJON ETTER TRAUMATISKE LIVSHENDELSER
|
|
|
- Liv Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TIDLIG INTERVENSJON ETTER TRAUMATISKE LIVSHENDELSER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre
2 FORSKNING OVER TRAUMEMINNER Når vi opplever en kritisk situasjon vil tidlig utskillelse av noradrenalin (m.m.) medføre aktivering og potensiell inngravering av minner Emosjonelle samtaler kan opprettholde (eller øke) aktivering og forsterke læring/minner Ulike intervensjoner som demper aktivering kan redusere styrken i minnene Farmakologiske metoder Psykologiske metoder Dyregrov 2014
3 Dyregrov 2014 NYERE PSYKOLOGISK KUNNSKAP MÅ INTEGRERES I KRISEINTERVENSJON Gammel tro på emosjonell ventilering er nødvendigvis ikke god praksis Nyere kunnskap om hukommelse gir implikasjoner for hva vi skal gjøre Smerter øker forekomst av senere traumesymptomer Gjøremål som konkurrerer om de kognitive ressursene som brukes til innkoding av traumatisk sansemateriale kan forstyrre prosessen Søvn konsoliderer våre minner bra å vente noen timer med søvn etter kritisk hendelse Spesifikk kunnskap er viktig i oppfølgingsarbeidet, men fremdeles mangelfull kunnskap om spesifikke hjelpemetoder
4 KAN VI HINDRE TRAUMATISK MINNESINNKODING? Utgangspunkt: Hjernen har selektive ressurser med begrenset kapasitet Nevrobiologien ved minneskonsolidering tyder på et 6-timers tidsramme etter hendelsen når minner er formbare og minnesdannelsen kan forstyrres Sanseinformasjon krever bruk av kognitive ressurser i spesifikke hjerneområder under minnesdannelsen Gjøremål som konkurrerer om de kognitive ressursene som brukes til innkoding av traumatisk sansemateriale kan forstyrre prosessen Dyregrov
5 Holmes EA, James EL, Kilford EJ, Deeprose C (2010) Key Steps in Developing a Cognitive Vaccine against Traumatic Flashbacks: Visuospatial Tetris versus Verbal Pub Quiz. PLoS ONE 5(11): e doi: /journal.pone
6 Holmes EA, James EL, Kilford EJ, Deeprose C (2010) Key Steps in Developing a Cognitive Vaccine against Traumatic Flashbacks: Visuospatial Tetris versus Verbal Pub Quiz. PLoS ONE 5(11): e doi: /journal.pone
7 DIREKTE ARBEID FOR Å ØKE MINNESINTEGRERING ETTER HENDELSE (Krans og medarbeidere, 2009) Krans og medarbeidere har så forsøkt å direkte påvirke minnesintegrering etter en hendelse Eksponert 57 personer for traumatisk film i 12 minutter Lot de så gjennomgå en gjenkjennelsestest for en del av filmen denne var laget for å stimulere minnesintegrering Spørsmål som var laget i kronologisk orden, presentert på en nøytral måte Deretter registreres påtrengende minner i en uke Dyregrov
8 Krans og medarbeidere, 2009 Resultatene viste signifikant færre påtrengende bilder for den delen hvor de hadde gjennomgått en gjenkjennelses minnes test Our findings have potential clinical relevance since they indicate that it may be possible that interventions aimed at structuring and enhancing memory integration for an aversive event could be used to reduce intrusion development Dyregrov 2014
9 Dyregrov 2014 TIDLIG UTSLUKKING (EXTINCTION) AV FRYKTRESPONSEN Ved riktig intervensjon tidlig etter at et traumeminne er innkodet kan en ha unike muligheter for å påvirke fryktminnet over tid Umiddelbar intervensjon kan forstyrre fryktkonsolidering og resultere i mindre sterke traumeminner og mindre risiko for senere PTSD
10 Dyregrov 2014 Rothbaum, B. O., et al.,(2012). Early intervention may prevent the development of posttraumatic stress disorder: A randomized pilot civilian study modified prolonged exposure. Biological Psychiatry, http//dx.doi.org/ /j.biopsych Pasienter på et akuttmottak som hadde opplevd et traume innen 72 timer før Prolonged exposure over tre timeslange sesjoner med en ukes mellomrom For 88 % skjedde første intervensjon før 24 timer hadde gått siden traumet
11 Rothbaum, B. O., et al.,(2012). Early intervention may prevent the development of posttraumatic stress disorder: A randomized pilot civilian study modified prolonged exposure. Biological Psychiatry, http//dx.doi.org/ /j.biopsych Dyregrov 2014
12 Rothbaum et al., 2012
13 FORVENTNINGER TIL HJELP Befolkningen forventer rask respons på enhver alvorlig krisehendelse med den best mulige hjelp både: Medisinsk Psykologisk Det forventes Hurtig hjelp Hjelp som strekker seg ut Kompetente fagfolk Forventninger bygges opp av media gjerne i forbindelse med store ulykker og katastrofer Dyregrov 2014
14 Dyregrov 2014 OPPGAVER I TIDLIG INTERVENSJON Umiddelbar hjelp til berørte Påvirke de som har informasjonsmakt Etablere samarbeid mellom ulike grupper, etater Identifisere risikogrupper tilordne egnet personell Spre informasjon, roe ned, skape sosialt lim, samhold Kliniske intervensjoner Reetablere sosiale kontakter Samtaler som roer ned Normalisering Familiearbeid som sikrer åpenhet og godt samspill Avslapning, pustemetoder, trygg plass Overvåke situasjonen Screene de som trenger mer hjelp: traume- og/eller sorgterapi Planlegge systemer for støtte
15 HVEM GJØR HVA? Dyregrov 2014
16 ROLLEUTFORMING I KRISESITUASJONER Må kunne ta raske beslutninger Må kunne improvisere Må kunne handle, ha sosiale evner og samtidig være omsorgsfull Informasjons- og omsorgslederskap er spesielt viktig i krisesituasjoner Kan selv være eller bli sterkt berørt Dyregrov 2014
17 HVEM GJØR HVA I ULIKE OPPFØLGINGSFASER? Umiddelbar intervensjon Oppfølging over de første dager og uker Overvåkning/ Screening Traume-tapsfokusert behandling Tid Dyregrov 2014
18 Hendelse Umiddelbar intervensjon Sikre god faktaformidling Sikre forståelse Ulike reaksjoner Forebyggende intervensjoner Psykoedukasjon Familieklima Terapeutiske intervensjoner Spesifikke Generelle Funksjonstap Dyregrov 2014
19 Dyregrov 2014 UNDER KRISEN Unngå unødige inntrykk skjerme: Mot direkte inntrykk Mot indirekte inntrykk Hjelpe mennesker til å være rolige, lede vekk fra fare God informasjonshåndtering
20 Dyregrov 2014 HVORDAN SKAL VI ORGANISERE KRISEINTERVENSJON? PROAKTIV RETROAKTIV
21 Dyregrov 2014 PROAKTIV Utstrekkende hjelp Tidlig hjelp Gjentatte tilbud om hjelp Fleksible metoder Informasjon om vanlige reaksjoner Råd om gode mestringsmetoder Familiefokus
22 AKUTTHÅNDTERING (PSYKOLOGISK IVARETAKELSE) Faktainformasjon har en beroligende virkning på oss mennesker Dette tilsier at: Informasjon er lett tilgjengelig, formidlet og oppdatert Trygghet signaliseres fra de som møter de kriserammede Et omsorgsfullt klima rundt informasjonsformidling, samt god ivaretakelse i akuttsituasjonen gir ytterligere urodemping Beroligende prat, fysisk kontakt, behandling av småskader, osv. Sikre fysisk sikkerhet/trygghet i ivaretagende og rolige omgivelser Tidlig kontakt med viktige personer i familie og blant venner Dyregrov
23 Dyregrov 2014 VÆRE TILSTEDE NÅR AKUTTMEDISINSK PERSONELL ARBEIDER? Jabre, P., Belpomme, V., Azoulay, E., Jacob, L., Bertrand, L., Lapostolle, F., et al. (2013). Family presence during cardiopulmonary resuscitation. The New England Journal of Medicine, doi: /nejmoa
24 Dyregrov 2014 TIL STEDE VED GJENOPPLIVING 570 familiemedlemmer med hjertestans i hjemmet En gruppe familiemedlemmer ble systematisk tilbudt å være til stede ved CPR. Kontrollgruppe fulgte vanlig prosedyre 79 % var vitne i intervensjonsgruppe mot 49 % i kontrollgruppe Frekvensen av posttraumatiske symptomer var signifikant høyere i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen og i blant familiemedlemmer som ikke så CPR enn blant de som gjorde det Nærvær påvirket ikke resusciterings-karakteristika, overlevelse eller teamets emosjonelle stressnivå
25 Dyregrov 2014 FØRSTE INTERVENSJON SAMME DAG Det viktigste er å roe ned dempe aktivering Ikke lange samtaler ingen presses til samtale Kartlegge hvem som trenger ekstra støtte La rammede vite hva som vil skje fremover Hvis noen har vært eksponert for sterke inntrykk kan oppgaver som bruker ressurser i samme sansekanaler være nyttig Ved skade, viktig med hurtig smertelindring
26 Dyregrov 2014 NÅR MELDING MOTTAS Respons til hendelsessted Kriseteam kriseledelse i kommunen Umiddelbar organisering Kort instruksjon om rolleinnhold i psykologisk førstehjelp Proaktiv: ta kontakt Berolige Skaffe informasjon Gjenforene med familie/viktige støttepersoner
27 AKUTTSITUASJONEN KREVER: At det skapes struktur i situasjonen Klargjøre roller og oppgaver Informasjonsoppdatering for å hindre ryktedannelse, misforståelser og misoppfattelser Rådgivning til ledelse: for eksempel skoleledelse evt. barnehageledelse Etablere trygghet i omgivelsene Sikre kontinuitet fra omsorgspersoner Intervensjon for reaksjoner som er «ute av kontroll» Dyregrov
28 Dyregrov 2014 FØRSTE INTERVENSJON SAMME DAG Medieinteresse Medienes dekning kan skape problemer Skjerme mot medie-eksponering Råd til rammede om mediekontakt Klare roller mht. hvem som uttaler seg på vegne av kriseledelse Fagfolk som uttaler seg må være faglig oppdaterte Media kan benyttes konstruktivt for å nå ut med budskap
29 Dyregrov 2014 GRUPPEINTERVENSJON NÅR MANGE SAMLES Ledes av personer med autoritet i forhold til det som har skjedd God informasjonshåndtering er den viktigste motvekt mot rykter og emosjonssmitte Ærlig, oppdatert informasjon presentert med naturlig autoritet demper aktivering Gi en enkel, god og sannferdig forklaring på hva som har skjedd
30 Dyregrov 2014 GRUPPEINTERVENSJON NÅR MANGE SAMLES Si hva som kommer til å skje fremover Når kommer informasjon neste gang? Ny samling? En kort normalisering av reaksjoner kan inkluderes Enkle råd kan formidles
31 Dyregrov 2014 DE NESTE DAGER Gjøre det som har skjedd begripelig Hjelpe med å organisere det som skjedde langs en tidsakse Sikre at ikke feiloppfattelser får feste seg Nærvær ved ritualer, syning m.m. Tidlige råd for håndtering av sterke inntrykk Ledere er viktige signalpersoner
32 Dyregrov 2014 HVA HVIS DET BLIR LANG VENTETID? Informasjon hver time selv når det ikke er noe å si Gi råd til familien om å økonomisere med mentale ressurser Søvnråd Distraksjonsråd Når situasjon avklares dele i separate grupper La ledere og offentlige personer støtte familiene, men unngå overstimulering
33 Dyregrov 2014 OVER FØRSTE MÅNED Tidlig konfronteringsarbeid for å hindre fobidannelse Psykologisk debriefing Selvhjelpsinformasjon og psykoedukative metoder Atferdsaktivering Intervensjoner basert på kognitiv atferdsterapi
34 Dyregrov 2014 ULIKE GRUPPER Samling i gruppe umiddelbart Gjennomsnakking i første uke - erfaringsmøter Senere grupper
35 Dyregrov 2014 GRUPPER I KONFRONTASJONSARBEIDE Besøk på hendelsesplass Bidrar til å gi oversikt over avstander og overlevelsesmuligheter
36 RETUR TIL HENDELSESSTED Skape sammenheng Kronologisk, logisk og faktaforankret tidslinje Kognitiv klarhet Hindre fobidannelse (overlevende) Integrering av sanseinntrykk og informasjon Emosjonell bearbeiding Mulighet for rituelle handlinger Dyregrov 2014
37 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN Metoder for ulike sterke sanseinntrykk Synsinntrykk skjermmetoden, flytte- eller håndmetoden, innramming, motbilder, størrelsesendring, skifte av perspektiv, innføre nye elementer Hørselsinntrykk radio, mp3 spiller etc. Smaksinntrykk motsmak, fantasi, Lukteinntrykk motlukter, beholder, fantasi Kroppsinntrykk massasje, avspenning Kan nyttes på tvers ulike sansekanaler: Redigeringsbenk/mixepult Motbetinging Bruk av fantasiressurser Dyregrov 2014
38 ayer_embedded&v=nqcagefw6fi Dyregrov 2014
39 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN Tankestyringsmetoder Tankestopping Mestringsutsagn - sterke tanker Skrive ned tankene Alternative tanker endre hendelsesforløp Sterke tanker Oppmerksomhetsstyring og distraksjon Bekymringsutsetting Sette av tid til å gå nær, kombinert med rolig, dempende selvsnakking Dyregrov 2014
40 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN Trygg plass metoden og andre avslapningsmetoder Pusteteknikker Rense hjernen svamp Mindfulness Marerittsmetoder og andre søvnteknikker Øremottager Rituelle handlinger Kangohammer og andre skyldmetoder Dyregrov 2014
41 IVARETAKELSE ETTER KRITISKE HENDELSER Når hjelpere har vært sterkt involvert i opprivende hendelser, må vi ha en profesjonell ramme som ivaretar dem i etterkant Hjelpere som har vært utsatt for sterke inntrykk/opplevelser må få mulighet til å reflektere over og integrere sine opplevelser Bruk av erfaringsmøter skaper struktur og sammenheng i deres opplevelser Korte enkeltsamtaler uten oppfølging synes ikke tilstrekkelig Metodene som benyttes må være basert på erfaring og oppdatert kunnskap Organisering av fakta og det å skape struktur i menneskers erfaringer er viktigere enn emosjonelle uttrykk Dyregrov 2014
42 IVARETAKELSE ETTER KRITISKE HENDELSER Viktig å stimulere samhold og felleskap i naturlige grupper Opplevelse av stolthet over egne og felles handlinger må ivaretas Ros må gis til gruppen for det de gjorde i fellesskap, så vel som den individuelle innsats Felles læring må vektlegges Positive emosjoner er viktige for gruppen Bruke humor når det er passende Dyregrov 2014
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er
PÅRØRENDEHÅNDTERING I AKUTTMEDISINSKE SITUASJONER
PÅRØRENDEHÅNDTERING I AKUTTMEDISINSKE SITUASJONER Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
Hurtig hjelp Hjelp som strekker seg ut Kompetente fagfolk
"KRISEINTERVENTION - IMPLIKATIONER FRA NYERE FORSKNING" Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@uib.no www.krisepsyk.no www.kriser.no www.ungsorg.no
PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP
PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet
PSYKOSOSIAL BEREDSKAP SOM FOREBYGGENDE HELSEARBEID FORSKNING OG KUNNSKAPSSTATUS
PSYKOSOSIAL BEREDSKAP SOM FOREBYGGENDE HELSEARBEID FORSKNING OG KUNNSKAPSSTATUS Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no
GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR TRAUMATISKE OPPLEVELSER
GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR TRAUMATISKE OPPLEVELSER Sarpsborg, 12 desember, 2012 Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov Leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen
Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen
Perspektiver påp fremtiden Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter for Krisepsykologi Bergen Norge www.krisepsyk.no Utviklingsperspektiver
Offer eller kriger i eget liv
Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
BARN, TRAUMA OCH BARN, TRAUMA OCH FÖRLUST RLUST
BARN, TRAUMA OCH BARN, TRAUMA OCH FÖRLUST RLUST Seminar med psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov Senter for r Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@uib.no www.krisepsyk.no www.kriser.no www.childrenandwar.org
PSYKOLOGISK DEBRIEFING
KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt
KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.
SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt
Krisereaksjoner Hvordan mestre dem?
Krisereaksjoner Hvordan mestre dem? Erik Isern, Anestesiavdelingen, St.Olavs Hospital Januar 2015 Fagbakgrunn Krisereaksjoner som fagfelt: Psykologi / psykiatri Men, ekspertene kommer når hendelsen er
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard
Når pasienten er død Legevakt og kommunale kriseteam Inger Skretting Opstad Kommuneoverlege og fastlege Spesialist i allmenmedisin og samfunnsmedisin Hå kommune Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
Debriefing av helsepersonell
Skandinavisk Akuttmedisin 18.03.2014 Debriefing av helsepersonell Foredragsholder Trond Pedersen Psykiatrisk sykepleier / Klinisk spesialist Sykehuset Innlandet HF avd,. Sanderud sykehus Vidr.utd. HCR-20
HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord
Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no
Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
Oppfølging av alvorlige hendelser
Oppfølging av alvorlige hendelser Fagdag om alvorlige, tilsikta hendingar i skulen Fylkesmannen i Hordaland Onsdag 13. april 2016 Ressursperson: Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen www.krisepsyk.no
24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling
ungpust orunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier Sunniva senter for lindrende behandling Nyere modeller for håndtering av tungpust verrfaglig tilnærming Kompleks intervensjon av ikkemedikamentelle
Psykososialt krisearbeid
Psykososialt krisearbeid Kap 5 til 8 Helsefaglege vurderingar og tilrådingar v/ kommunepsykolog Anna Mo-Bjørkelund Formål Offentleg ansvar å bistå ved kriser Forebygge PTSD-problematikk Informere om normale
PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP
PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Kunnskap og gode råd om krisereaksjoner fra SOS International Krisereaksjoner Alle reagerer på voldsomme opplevelser men ikke alltid på samme måte. Voldsomme opplevelser vil typisk
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
Skjebne eller patologi
Skjebne eller patologi Introduksjon til kryss-kulturell forhold ved traumereaksjoner Akiah Ottesen Berg, NORMENT & Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Psykolog, PhD a.o.berg@medisin.uio.no Verden er i rask
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
Last ned Psykologisk debriefing - Atle Dyregrov. Last ned
Last ned Psykologisk debriefing - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788276748291 Antall sider: 133 Format: PDF Filstørrelse: 18.60 Mb Bruk av psykologisk debriefing som metode er blitt
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
Mestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner
Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner
Posttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
Kollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser
Kollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser Heidi Wittrup Djup Reaksjoner og behov Oppfølging i etterkant Organisert kollegastøtteordning Psykologspesialist og daglig leder Klinikk for krisepsykologi
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
Barn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
Livshendelser, tap og sorg
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv
Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO
Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie
Hvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt
Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus
Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus Psykologisk arbeid med angst, smerte, søvn og prosedyrer Ragnhild Fretland og Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og
Kap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom
Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September
Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
Psykososial krisehåndtering
Psykososial krisehåndtering Redningskonferansen 2015 Gardermoen 21. september 2015 Spesialrådgiver Grete Kvalheim Definisjon av krise Selv om hver krise er unik, vil det all@d finnes fellestrekk: Katastrofen
Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest
Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppdragets egenart og særlige utfordringer Å jobbe i et kriseteam byr på utfordringer som
Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold
Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Betinget risiko
«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering
Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
Kvalitet og samhandling
Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye
Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland
Forskningsprogram etter 22/7 Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Tsunamiforskningen 2005-2012 8 prosjekter Opplevelser og reaksjoner hos dem som var der Berørte barn og familier
Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.
ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor
Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
Last ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov. Last ned
Last ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788276748192 Antall sider: 329 Format: PDF Filstørrelse:27.93 Mb Hva er en katastrofe, og hvordan reagerer de som overlever
Last ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Katastrofepsykologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788276748192 Antall sider: 329 Format: PDF Filstørrelse: 27.21 Mb Hva er en katastrofe, og hvordan reagerer de som
Krisehåndtering hvordan ivaretar vi involverte? Debriefing og når debriefing ikke er nok, EMDR
Sikkerhetskonferansen Gardermoen 8. 9. 11.2012 Krisehåndtering hvordan ivaretar vi involverte? Debriefing og når debriefing ikke er nok, EMDR 1. Systematisert kriseberedskap 2. E11ksempler på situasjoner
Psykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Åpent foredrag i lokalsamfunnet
Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer
Kva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?