GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR TRAUMATISKE OPPLEVELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR TRAUMATISKE OPPLEVELSER"

Transkript

1 GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR TRAUMATISKE OPPLEVELSER Sarpsborg, 12 desember, 2012 Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov Leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre 1

2 SKOLEN TRENGER ØKT FOKUS PÅ TRAUMER OG SORG Dagliglivets traumer og sorg preger mange unges hverdag Selvmord (2011: 598), mord, ulykker, plutselig barnedød, kreftdød, etc. Dokumenterte vansker og utfordringer for nærstående Store hendelser kan prege enkeltindivid og samfunn Eks.: Tsunamien i Sør-øst Asia; Terrorhendelsen Dokumenterte vansker og utfordringer for nærstående Belastninger med stor risiko for påvirkning på skole, utdanning og fremtid OBS! Det glemte fokus: Venners sorg Copyright - K. Dyregrov, 2012

3 BARN TILPASSER SEG NESTEN FOR GODT It is ok, it s only a small bomb 16 år gammel jente i Libanon i 1984 Dyregrov

4 KONSEKVENSER AV TAP OG TRAUMER FOR UNGE En rekke studier viser at traumer medfører til dels alvorlige helsekonsekvenser i form av psykiske og somatiske problemer, samt konsekvenser for læring (Dyregrov, 2006) Etter tap greier de fleste seg bra, men likevel sjanse for skjevutvikling studie av Melhelm og medarbeidere (2011) viser ca. 10% med vedvarende kompliserte sorgreaksjoner (men flere som sliter) Dansk registerstudie (Skytte Jakobsen & Christiansen, 2011) viser at unge (10-23 år) som mister foreldre oftere forsøker å ta sitt liv. Risikoen er doblet i forhold til kontrollgruppe Uavhengig av foreldres dødsårsak Uavhengig av hvor lang tid som har gått siden dødsfallet Høy inntekt hos far var assosiert med reduserte forsøk etter mors død Rostila og Saarela (2011) har i registerstudie fra Sverige vist klar økning i dødelighetsrisikoen for barn som mister foreldre. Risikoen økte spesielt etter unaturlige dødsfall (eks. ulykker, selvmord, mord) og var størst om det var mor som døde. For barn som mistet mødre av unaturlige årsaker økte risikoen med 111 %. 4 Rostila-gruppen har også vist økt dødelighet etter tap av søsken. (2012). Dyregrov 2012

5 TRAUMATISKE OPPLEVELSER VIKTIGE ASPEKTER Ved traumer: Vedvarende fareopplevelse, påtrengende minner og unngåelse av alt som minner om det som har hendt Ved tap: Vedvarende svekkelse av motivasjon, tilbaketrekking fra sosialt samvær, savn og lengsel som ikke går over Noen viser «ingen symptomer», men kan samtidig få læringskapasitet dramatisk svekket NB! Normalt demper reaksjoner seg naturlig over tid, men i ulik takt for traumer og tap

6 OPPLEVELSE AV SKOLEARBEID ETTER DISKOTEKBRANNEN I GØTEBORG (%) Mer viktig 13.3 Ingen forandring 14.9 Vanskeligere 45.2 Mye vanskeligere 26.6

7 VANSKELIGHETER MED SKOLEARBEID OG TRAUMESKÅRER IES (n = 241) CAPS (n = 180) Antall Skåre Antall Skåre Mer viktig Ingen forandring Vanskeligere Mye vanskeligere

8 KONSENTRASJONSVANSKER Jeg klarer ikke å konsentrere meg ordentlig, verken på skolen eller ute blant venner. (Jente 17 år, etter mors selvmord) Ja, når jeg ikke klarer å konsentrere meg utover dagen, det går liksom ikke, da er det nesten like greit å bare dra hjem. Derfor sier jeg at jeg er syk og drar hjem. Men det sier jeg ganske ofte da, og så begynner læreren å tro at det er noe gærent med meg, sånn at de ber meg om å gå til legen. Det er det ikke noen vits i, for det er ikke det som feiler meg. Det er bare det at de skjønner det ikke. (Gutt 13 år, etter storebrors selvmord) 8 K. Dyregrov 2012

9 INNLÆRINGSVANSKER Jeg er veldig flink bare å høre, men jeg lagrer ikke, det går inne det ene øret og ut det andre. Det blir bare sånn at en klarer ikke gangetabellen en gang, ikke sant. Det tar mye lengre tid for meg, altså, å få inn at det regnestykket er sånn. Og jeg trenger mye bedre forklaring... (Gutt 14 år, etter fars selvmord) K. Dyregrov

10 INNLÆRINGSVANSKER OG KARAKTERFALL Jeg strøk jo i hvert eneste fag omtrent den første tiden på videregående, så de så jo at jeg hadde et problem. Men de visste fortsatt ikke hva det var. Så jeg begynte å si fra da jeg begynte å skjønne at jeg faktisk ikke står. (Jente 16 år, etter mors kreftdød) Jeg ble etter hvert veldig laber, gikk inn i en depresjon eller noe. Jeg fikk ikke noen diagnose, men det føltes slik. Jeg gikk fra gjennomsnittskarakter 5 til 2-3. Det gikk drastisk ned. (19-åring etter mors kreftdød) Copyright - K. Dyregrov

11 FORANDRING I KARAKTERER (%) 45 41, , , ,6 5 0 Mye dårligere Dårligere Ingen endring Bedre

12 TRAUMER OG TAP HOS BARN OG UNGE HVORFOR PÅVIRKES LÆRING? Svekket motivasjon Påtrengende materiale forstyrrer konsentrasjon og hukommelse Senket tanketempo som følge av tristhet og savn Fareberedskap opptar kognitive ressurser Sosial tilbaketrekking Redusert foreldrestøtte

13 Teachers experiences of death among school students UTSAGN (N=71) (Dyregrov, Idsøe, Endsjø & Dyregrov, in review) Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer litt Stemmer en del Stemmer i høyeste grad Skoleprestasjoner blir dårligere Skolefravær øker Motivasjon svekkes Konsentrasjon svekkes Eleven blir mer urolig i timene Eleven følger dårligere med i timene Innlæring svekkes Eleven vil helst ha minst mulig oppmerksomhet Eleven gjør det dårligere på prøver Copyright - K. Dyregrov, 2012

14 Teachers perceptions of their role facing children in grief (N= ) (Dyregrov, Idsøe, & Dyregrov, in press) UTSAGN Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer litt Stemmer en del Stemmer i høyeste grad Elever glemmer fort og vi må ikke fortsette å spørre hvordan de har det Uten press vil unge mennesker snart utnytte situasjonen Elever er robuste og klarer seg godt uten hjelp fra læreres side Det er ikke læreres oppgave å ta seg av de sørgende barna, det må andre fagfolk gjøre Vi vet alt for lite om hvordan vi best skal støtte en elev som har mistet en nær person Vi trenger å være fleksible i forhold til elevers skolefremmøte etter en nær persons død Copyright Dyregrov, 2012

15 En rektor om grensene for involvering «Jeg har måttet sette grenser for det, fordi at det er en grense for kapasiteten vår rett og slett. Så vi prøver liksom å si at det som handler om alt som påvirker skolehverdag og som påvirker læring, vil vi veldig gjerne ta oss fullt og helt av. Så skal vi se barna, altså vi skal ha den menneskelige relasjonen der, så vi kan både lytte og prate. Men hvis det krever tiltak utover det, så må noen andre instanser være der» Copyright - K. Dyregrov, 2012

16 Hvilken hjelp etterspør unge kriserammede fra skolen? (Dyregrov, K. & Dyregrov, A. 2007; Dyregrov, K. et al., 2010) Jeg skulle ønske at noen tar kontakt med meg. Skulle ønske at noen kom og hjalp meg med fraværet mitt, sånn mer konkret. At noen kunne fortelle læreren min at når man har opplevd noe sånt, er det helt normalt at man har konsentrasjonsproblemer, og at når du først får sove, så må du få lov til å sove. Et par ting som det hadde vært greit liksom. Hadde vært greit at folk hilset og at de husket litt lenger enn 2 uker da. (17-åring som mistet søster ved selvmord) Copyright - K. Dyregrov, 2012

17 RUTINER OG STØTTETILTAK Planer som sier hvem som gjør hva til hvilken tid Må øves i samarbeid med andre Rutinene må sikre god omsorgskvalitet slik at sekundære traumer unngås Oppfølging må dekke både umiddelbar, kortsiktig og langsiktig oppfølging Hjelpen må strekke seg ut mot de som rammes God kontakt mellom hjem og skole/ppt Hjelpen må tilpasses individuelt Psykososial krisehjelp suppleres med traume- og sorgspesifikk hjelp når det er nødvendig 17 Et nettverksperspektiv bør ligge til grunn for hjelpen

18 VIKTIG I OPPFØLGING Først skaffe oversikt over situasjon og ressurser som må tilkalles Intervensjonsbredde tilpasses situasjonens størrelse Tidlig informasjon for å dempe unødvendig uro Informasjonshåndtering svært sentral den kan begrense uro og ryktedannelse Unngå emosjonelle samtaler på hendelsesdag Informasjon utad til engstelige foreldre via ulike kanaler Tidlig utnyttelse av det kollektive potensialet Gjensidig støtte Felles informasjonspunkt Forberedelse på medieomtale og andre ekstra belastninger 18

19 VIKTIG I OPPFØLGING Bruk av rituelle markeringer Arbeid for å hindre fobidannelse Psykopedagogisk informasjon Selvhjelpsmetoder Bruk av internett Watchful waiting etter tidlig innsats råd til skolen om hva de skal se etter Vurderinger av enkeltelever Fleksibilitet i metodebruk Dyregrov

20 VIKTIG I OPPFØLGING Oppfølgingsmøter for skolens personell Skape klima som tillater reaksjoner Krav justeres til funksjonsevne Understøtte god kriseledelse Pedagogisk støtte til elever som sliter Må se sammenheng mellom hendelse og pedagogiske konsekvenser i et langtidsperspektiv Dyregrov

21 SORGTEMA FOR UNGDOM (ung.no) Problemer med å huske stemme, ansikt andre minner Hvordan komme over det? Hastverk Hva kan jeg gjøre? Er jeg normal? Liten tiltro til at andre kan forstå Stenger av for lenge Redd for gråt Bekymring for foreldre Vanskelig å formulere hva som er problemet Skolebekymringer Dyregrov 2012

22 TRAUME OG SORGSITUASJONER PPTs rolle Skolens/Andres rolle Kartlegging, vurdering og testing Råd til skoleledelse og lærere Tidlig intervensjon Behandling av problemer Individuell hjelp Klassehjelp Gruppeoppfølging Samspill med helsesøster/skolelege Videre henvisning Pedagogisk fokus Tilrettelegge skolesituasjon Empati og omsorg Kontinuitet Utstrekkende rolle Vedvare over tid Kartlegge støttebehov Følge opp / endre tiltak Bindeledd til foreldre Sikre kontakt med hjelp-ressurser Copyright - Dyregrov 2012

23 HVA SKAL PPT BIDRA MED? Hvordan definerer PPT sin rolle mht. intervensjon? Rådgi skolen? Vurdere elever for viderehenvisning? Selv aktivt delta med informasjon til de unge og deres foreldre? Lede gruppemøter? Følge opp enkeltstudenter? Traume- og tapsfokusert hjelp? Dyregrov

24 PPTs ROLLE PROAKTIV RETROAKTIV Dyregrov

25 PROAKTIV Utstrekkende hjelp Tidlig hjelp Gjentatte tilbud om hjelp Fleksible metoder Informasjon om vanlige reaksjoner Råd om gode mestringsmetoder Dyregrov

26 HVA KAN GJØRES? Bedre informasjon til ungdommer om hva hjelp innebærer Bedre samarbeid mellom skole og andre hjelpere Utvikle lavterskeltilbud Når kontakt etableres, må en bruke tid på tillitsoppbygging og motivering Velge andre former for samhandling enn de vanlige Dyregrov

27 HVA KAN GJØRES? La den unge tidlig få noen råd som kan øke tiltro til at hjelpen vil virke Forberede på uro og smerte. Kommentere på ambivalens i forhold til hjelp/terapi Legge opp til samarbeid, men la den unge ha kontroll (gjenvinne kontroll) Gi noe psykopedagogisk info første gang, fordi forståelse for egne reaksjoner ofte er mangelfull La unge mennesker ha med person fra sitt støttesystem om de ønsker Bruke ressurser på god foreldreopplysning Dyregrov

28 HVA KAN GJØRES? Deltagelse i gruppeaktiviteter gjør hjelpere mindre farlige og terskelen lavere for å søke hjelp Hjelp kan gis via utradisjonelle kanaler Bør utvikle og legge mer vekt på internett-terapi Selvhjelpsmetoder tilgjengelig på internett kan være til god hjelp Skaffe bedre kunnskap om hvordan unge ønsker hjelpen Dyregrov organisert

29 OPPLEVELSE AV SKOLENS OPPFØLGING Ofte opplevelse av ikke å bli trodd, spesielt når de holder minner på avstand med lystbetonte ting da mistenkt for å ønske å sluntre unna på skolen Når en gjør så godt en kan på tross av konsentrasjonsproblemer og hodepine, får en ofte depressive tanker når en stadig føler seg under press og har vansker med å opprettholde nivået fra før dødsfallet skjedde

30 VARIERENDE STØTTE FRA SKOLEN Jeg klarte å holde meg fast i at jeg skulle tilbake til skolen. Det var kun det som sto i hodet mitt - holde ut i to dager, for nå er det skole snart igjen. Jeg trodde jeg ville få en fantastisk støtte, og det fikk jeg og. (16 åring etter fars selvmord) Da jeg kom på skolen etter fars begravelse, kom læreren mot meg. Han sa ikke kondolerer eller noen ting. Han la en bunke bøker på pulten min, flere oppgaver og gav meg beskjed om at dette måtte jeg ta igjen på grunn av mitt fravær. Det var helt umulig for meg. Jeg var helt ute, og følte jeg ikke hadde sjanse til å klare dette. Jeg fikk ikke sove heller og følte meg nærmest syk. (17-åring etter fars kreftdød) K. Dyregrov

31 Hvilken hjelp etterspør de unge fra skolen? (Dyregrov & Dyregrov, 2007; Dyregrov, et al 2010) Jeg skulle ønske at noen tar kontakt med meg. Skulle ønske at noen kom og hjalp meg med fraværet mitt, sånn mer konkret. At noen kunne fortelle læreren min at når man har opplevd noe sånt, er det helt normalt at man har konsentrasjonsproblemer, og at når du først får sove, så må du få lov til å sove. Et par ting som det hadde vært greit liksom. Hadde vært greit at folk hilsa og at de husket litt lenger enn 2 uker da. (17-åring som mistet søster ved selvmord) K. Dyregrov

32 HVA KAN SKOLEN GJØRE? Viktig å spørre: Hva vil du ha hjelp til? Er det ok at jeg spør deg innimellom hvordan du har det? Lage en oppfølgingsstrategi for elever pedagogiske tiltak, støttetiltak. Samme strategi følges fra ulike lærere Må være mulighet for timeout over tid Lette karakterpress - se nye prøver i sammenheng med hva eleven har prestert tidligere Fritak for enkelte prøver og eksamener, spesielt til å begynne med. Arbeide for å gi ekstra tid ved prøver, eventuelt muntlig prøve Dyregrov

33 HVA KAN SKOLEN GJØRE OVER TID? Tillatelse til i en periode å være mer passiv i timene uten at det får følger for karakterene Viktig at elever forberedes når tema som berører det som har skjedd med dem tas opp, slik som død, voldtekt, m.m. Husk at diskusjon av slike tema er en traumatisk påminner om det som skjedde. Ved behov, vurdere praktisk utplassering eller permisjon fra skolen Sikre at noen har/tar regelmessig kontakt Gjenta tilbud om hjelp og ta kontakt over tid Dyregrov

34 VIKTIG I OPPFØLGING AV UNGE Informasjon om normale reaksjoner Bygge sammenheng i det som skjedde Utfordre eventuelle misforståelser eller feiloppfatninger om hendelse eller egne reaksjoner Rette oppmerksomheten mot spesifikke traume- eller sorgplager Lære dem å håndtere påminnere Hjelp til å beholde kontakt mot venner og andre Meningsskaping Arbeide for å skape en sunn familie-kommunikasjon og dynamikk (åpen, ærlig og direkte familiekommunikasjon) Dyregrov

35 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN Metoder for ulike sterke sanseinntrykk Synsinntrykk skjermmetoden, flytte- eller håndmetoden, innramming, motbilder, størrelsesendring, skifte av perspektiv, innføre nye elementer Hørselsinntrykk radio, mp3 spiller etc. Smaksinntrykk motsmak, fantasi, Lukteinntrykk motlukter, beholder, fantasi Kroppsinntrykk massasje, avspenning Kan nyttes på tvers ulike sansekanaler: Redigeringsbenk/mixepult Motbetinging Bruk av fantasiressurser Dyregrov

36 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN AV BARN Tankestyringsmetoder Tankestopping Mestringsutsagn - sterke tanker Skrive ned tankene Alternative tanker endre hendelsesforløp Oppmerksomhetsstyring og distraksjon Sette av tid til å gå nær, kombinert med rolig, dempende selvsnakking Dyregrov

37 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN Trygg plass metoden og andre avslapningsmetoder Pusteteknikker Rense hjernen svamp Mindfulness Sterke tanker Minnebok Doble oppmerksomhetsoppgaver EMDR TFT Marerittsmetoder og andre søvnteknikker Dyregrov

38 KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN Identifisere følelser Følelsesdetektiv Identifisere fra ansikter Tidlinje, sirkel Øremottager Bekymringsutsetting Rituelle handlinger Snakke med den døde Kangohammer og andre skyldmetoder Ta livet tilbake nedkjempe unngåelse Meningsskaping Dyregrov

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Publisert fra 24.01.2012 til 31.12.2012 19 respondenter (1 unike) 1. Hvilke av utsagnene nedenfor passer for deg? 1 Jeg kontaktet karrieresenteret og ga beskjed om at

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Spill Til topps - transkripsjon av samtalen Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen Elevene på 6. trinn sitter to og to ved pultene. Thomas er læreren og sier at de skal ha et spill i dag. 1 Thomas Det er slik at dere skal være på lag med

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer