PSYKOSOSIAL BEREDSKAP SOM FOREBYGGENDE HELSEARBEID FORSKNING OG KUNNSKAPSSTATUS

Transkript

1 PSYKOSOSIAL BEREDSKAP SOM FOREBYGGENDE HELSEARBEID FORSKNING OG KUNNSKAPSSTATUS Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen

2 Beredskap er å planlegge for det vi aldri tror eller vil tenke skal skje

3 KRISEHJELP ANNO 1944 Et skip med ammunisjon ble bombet og eksploderte i Bergen havn 158 ble drept, 4800 skadet og 248 hus ødelagt

4

5 IKKE ALT SOM VI KAN FORBEREDE

6

7 EVIDENSBASERT BEREDSKAPSARBEID Lite evidens i form av undersøkelser Hvorfor? Vanskelig å studere Intuitivt meningsfullt å planlegge Menneskelig læring Mye erfaringsbasert viten Bygget opp over tid

8 EVIDENSBASERT PSYKOSOSIALT BEREDSKAPSARBEID Enda mindre evidens i form av empiriske undersøkelser Kasusstudier Brukerundersøkelser Hvorfor? Samme grunn som for vanlig beredskap Intuitivt meningsfullt å planlegge her også Mye erfaring bygget opp over tid

9 MÅL MED PSYKOSOSIAL BEREDSKAP Sikre hurtig og koordinert respons Yte god menneskelig støtte og redusere unødig lidelse Sikre at rammede hurtig får tilgang til informasjon Sikre at rammede opplever seg godt ivaretatt Redusere unødige negative helsekonsekvenser Dette krever stadig oppdatering av planer, kunnskap og daglig praksis basert på ny kunnskap

10 HVA SKAL FOREBYGGES? Redusert livskvalitet? Psykiatriske lidelser? Sykefravær? Tidlig død og andre alvorlige helsekonsekvenser? Konflikt mellom grupper? Dårlig arbeidsmiljø?

11 PSYKOSOSIAL BEREDSKAP Viktigste redskap for god psykososial beredskap er gode planer som trenes og øves

12 GODE PLANER MÅ VÆRE ENKLE - Nær daglig rutine - Utnytte personells daglige erfaringer

13 GODE PLANER MÅ VÆRE FLEKSIBLE - Lett å tilpasse den situasjon som utvikler seg - Ikke for detaljerte - Planen er rammeverket for gode avgjørelser

14 GODE PLANER MÅ VÆRE KOORDINERTE - Mentale modeller må samsvare i samarbeidende grupper/etater - God innsikt og oversikt over egne og andres ressurser

15 GODE PLANER MÅ SIKRE GODT LEDERSKAP - Rolige ledere med høy simultankapasitet, som kombinerer beslutningsdyktighet med evne til å lytte til samspillspartnere

16 GODE PLANER MÅ SIKRE GOD KOMMUNIKASJON - Internt i egen organisasjon - Eksternt - Samarbeidende institusjoner - Omgivelsene

17 GODE PLANER MÅ HA EN GJENNOMTENKT PSYKOSOSIAL BEREDSKAP - Gjøre bruk av tilgjengelig kompetanse - Ansvar og roller klart definert hvem gjør hva, når og på hvilken måte - Øving og trening

18 POSTULAT: ALL VÅR ERFARING, TRENING OG ØVELSE INNGÅR I VÅR TOTALE RESPONSKAPASITET I EN BEREDSKAPSSITUASJON GJØR VI HURTIG BRUK AV AKKUMULERT ERFARING

19 DOKUMENTASJON SOM BAKGRUNN FOR ENDRING Etterlattes situasjon er dokumentert Omfang av lidelse og eksponering er «tallfestet» Konsekvensene av tap er dokumentert Manglende oppfølging likeså Brukerorganisasjoner, spesielt LUB, vært helt sentral i å vise brukeres behov Adekvate tiltak gradvis etablert Rutiner for oppfølging Beredskapsplaner og veiledere er utviklet Bedre ivaretakelse og høynet oppmerksomhet

20 TIDLIGE PSYKOLOGISKE INTERVENSJONER Kontaktperson som følger opp familie Gruppesamlinger (psykologisk debriefing) Selvhjelpsinformasjon og psykoedukative metoder Besøk på hendelsessted (reeksponering) Video- og web-baserte intervensjoner Hvis nødvendig: Intervensjoner som kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi, EMDR m.m.

21 STUDIER OVER TIDLIGE INTERVENSJONER Mest amerikanske studier hvor en først har intervenert mye senere enn det vi mener med tidlig Intervensjoner refererer da ofte til terapeutiske intervensjoner, ikke kriseintervensjon i den helt første fase den fasen kriseteam går inn i Norge Studier over intervensjoner har ofte rettet mot akutte stressreaksjoner eller PTSD. Her finnes noe evidens for CBT baserte opplegg

22 Rothbaum, B. O., et al.,(2012). Early intervention may prevent the development of posttraumatic stress disorder: A randomized pilot civilian study modified prolonged exposure. Biological Psychiatry, http//dx.doi.org/ /j.biopsych Pasienter på et akuttmottak som hadde opplevd et traume innen 72 timer før Prolonged exposure over tre timeslange sesjoner med en ukes mellomrom For 88 % skjedde første intervensjon før 24 timer hadde gått siden traumet

23 Rothbaum, B. O., et al.,(2012). Early intervention may prevent the development of posttraumatic stress disorder: A randomized pilot civilian study modified prolonged exposure. Biological Psychiatry, http//dx.doi.org/ /j.biopsych

24 Rothbaum et al., 2012

25 HVA BENYTTER VI? Ekstrapolert viten fra ulike områder Reaksjoner avspeiler hvordan vi tenker om våre handlinger, tanker og emosjoner Opplevd sosial støtte viser ser svært viktig på tvers av ulike områder Mennesker som har opplevd «samme» situasjon har ofte svært god nytte av hverandre Når vi kjenner oss godt ivaretatt, dempes vår kroppslige og mentale uro Informasjon har en dempende virkning på oss og gir struktur til opplevelser

26 HVA INNGÅR I TIDLIG PSYKOSOSIAL INTERVENSJON? Tidlig, utstrekkende hjelp Informasjon om hendelse Et varmt omsorgsklima Psykopedagogisk informasjon Praktisk hjelp når nødvendig Råd som kan bidra til god mestring Råd om barn, arbeid, familie Selvhjelpsråd Mobilisering av nettverksstøtte, likemansstøtte Terapeutisk intervensjon om nødvendig, men ellers følge med på utvikling

27 VALG AV OPPFØGINGSSTRATEGI Vurdering av situasjon Bruke akkumulert erfaring Brukeraspekter Forskning kvalitativ og kvantitativ

28 TIDLIG PSYKOSOSIAL HJELP PSYKOLOGISK DEBRIEFING Strukturert gjennomgang av hendelsen (etter minst 24 timer) PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Lytte, trøste, stimulere sosiale kontakter, gi informasjon og praktiskt støtte

29 Dieltjens, T., Moonens, I., Van Praet, K., De Buck, E., & Vandekerckhove, P. (2014). A Systematic Literature Search on Psychological First Aid: Lack of Evidence to Develop Guidelines. PLoS ONE, 9(12), e doi: /journal.pone Although PFA is considered to be an important approach for disaster-affected populations, there is a complete lack of high-quality experimental and observational studies on the effectiveness of PFA in the immediate aftermath of a disaster. Consequently, research is needed to determine the most effective, efficient, and acceptable interventions before evidence-based PFA guidelines on how to train laypeople and professionals can be developed.

30 PSYKOLOGISK DEBRIEFING BARNET BLE KASTET UT MED BADEVANNET Mennesket er et flokkdyr også akademikere svært få leser de primære kildene (Ole Bjørn Rekdal) Når en siterer andre, blir noe raskt en etablert sannhet rituell sitering Vandrehistorier om de skadelige virkningene

31

32 THE WAY AHEAD FOR EARLY INTERVENTIONS The damage is done and psychological debriefing has, very literally, unfortunately acquired a bad name. However, early interventions are, perhaps, the new name that we need, implying, as the term does, that a whole range of early psychosocial (or even psycho-socio-spiritual) interventions (including interventions so early that they take place before the event i.e. education and training), are required.

33 THE WAY AHEAD FOR EARLY INTERVENTIONS Psychological debriefing the process of listening to the talking-through of a trauma is only one part of this suite of early interventions after trauma and not one which should be carried out in every case, after every trauma, or with everybody who has been involved. But for groups who have been prepared or trained together and have worked through or undergone trauma together, it is a most appropriate intervention and there is good evidence as to its efficacy.

34 HVA TRENGER VI? Vi trenger å hindre en sneversynt praksis som bare forholder seg til såkalte evidensbaserte metoder Vi må tenke sjæl og la praksis være forskningsorientert ikke forskningsdominert RCT-studier vil aldri kunne gi oss presis kunnskap som kan styre hva vi gjør for enkeltpersoner, familier eller grupper Klinisk vurdering og akkumulert erfaring er ryggraden i det vi gjør forskning kan korrigere kursen Så må vi huske at alt vi gjør skjer innen en norsk kontekst vi er ikke «lille USA»

35 ETTERLATTES VURDERING AV OPPFØLGING % Fornøyd med oppfølging

36 GOD KRISEHJELP Systemer og rutiner er på plass Hjelpens omsorgskvaliteter sikrer at sekundære traumer unngås Oppfølging dekker både umiddelbar, kortsiktig og langsiktig oppfølging Hjelpen strekker seg ut mot de som rammes Psykososial krisehjelp suppleres med traume- og sorgspesifikk hjelp når det er nødvendig Et familie- og nettverksperspektiv ligger til grunn for hjelpen