Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Rauma kommune. Oppdatering august 2016

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Rauma kommune Oppdatering august

2 Sammendrag: En gjennomgang av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rauma kommune viser at folkehelsa kan sies å være god da vi skårer bedre en landet og fylket på mange områder. Det er likevel verd å merke seg at å være bedre enn gjennomsnittet ikke trenger å være godt nok. Det er også viktig å presisere at folkehelsearbeidet ikke bare handler om å fokusere på problemområder, men like mye om å videreutvikle og gjøre mer av det som er bra for helsa vår. I dette dokumentet er det forsøkt å samle tilgjengelig informasjon som kan belyse helsetilstanden i kommunen. Det første dokumentet ble utarbeidet i våren 2013og oppdatert i 2014 og Dette er en hovedgjennomgang som etter loven skal gjøres hvert 4. år, og som nå skal foreligge som kunnskapsgrunnlag for planstrategien. I sammendraget listes det opp noen hovedtrekk, og det vises til kap.3 for mer detaljert informasjon. Ungdata-undersøkelse i 2013 ligger fortsatt inne, da resultatene fra årets undersøkelse ikke foreligger enda. Fra 2009 har Rauma hatt en svak stigning i antall innbyggere. Andelen eldre over 80 år er betydelig høyere enn i landet og Møre og Romsdal, men viser en nedgang fra 2012 til 2022, før den igjen vil stige. I perioden fra 2014 til 2030 viser befolkningsframskrivinger en stor økning i aldersgruppen 67 til 79 år. Økt satsing på folkehelsetiltak til denne gruppen kan bidra til mindre behov for helsetjenester ved økt alder. Rauma skårer også bra på en rekke viktige levekårsindikatorer. Andelen barn (0-17år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet. Inntektsulikheten er lav, men viser litt stigning. Andelen sosialmottakere i aldersgruppa år viser nedgang. Arbeidsledigheten er relativt stor. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået, men viser økning. Andel saker på barnevernstiltak viser en liten nedgang. Av miljøfaktorer har Rauma kommune fått rød merknad i folkehelsebarometeret på drikkevannskvalitet. Dette skyldes det store innslaget av private vannverk og ikke den reelle drikkevannskvaliteten. Når det gjelder støy, er det sivile skytebaner (Rødven, Holmemstranda, Isfjorden, Vågstranda, Øverdalen), go-cartbane (Isfjorden) og trialbane (Åfarnes) som står for største belastningen. Det jobbes med endring av støyretningslinjen, noe som vil gi utslag på støysonen rundt Setnesmoen leir. Rauma har middels god dekning av gang- og sykkelveier, og enkelte skoleveier som er utrygge. Det er registrert 14 ulykker knyttet til sykkel og 19 til fotgjengere. Det er en nå laget en egen sykkelplan for Isfjorden og Åndalsnes som ble vedtatt i Målet er et helhetlig sykkelnett (hovednett), og vil føre til mindre bilbruk, redusert behov for skoleskyss og sikre trygg fremkommelighet for både barn og voksne. Alle kommunens innbyggere har god tilgang på rekreasjonsareal og naturterreng. Andelen elever ved ungdomsskolene som trives godt og som er fornøyd med lokalmiljøet sitt er høg. Trivsel er en viktig indikator for læring og mestring. Mobbetallene på 7. trinn ligger over landsgjennomsnittet og på 10. trinn under. Det er viktig å redusere tallene ytterligere, da forskning viser at mobbing på skolen er en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom. Andel elever i 5. klasse som skårer på laveste mestringsnivå i lesingligger under landsgjennomsnittet, og har fått rød merknad i barometeret. Frafallet i den videregående skolen er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Også i Rauma ses en klar tendens til at de elevene som har foreldre med høgst utdanningsnivå har minst frafall, men forskjellen er ikke så stor som på fylkes- og landsgjennomsnittet. Når det gjelder levevaner skårer stort sett kommunen høgt. Vi har mange fritidstilbud og muligheter for turaktiviteter, og det er stor oppslutning om kommunens turmål/ Stikk Ut turer. Både ungdommene og gravide røyker lite. Vi ser imidlertid at adelen som snuser blant ungdommen er høyere enn landsgjennomsnittet, og at andel med overvekt målt ved sesjon har økt. Likeledes ser vi at andel barn med overvekt og fedme har økt både i 3. klasse og 8. klasse. Andelen ungdomselever som har drukket seg beruset er høyere enn landsgjennomsnittet. Tannhelsen til barn over 12 år ligger dårligere an enn i fylket og landet. 2

3 Forventet levealder ligger på nivå med fylket, og ligger høyere enn landet ellers. Det er sosiale helseforskjeller i Rauma, slik som i resten av landet, men mindre. De som har fullført videregående skole eller høyere har 2.84 år lenger forventet levetid i Rauma enn de som ikke har fullført videregående skole. Her er det store forskjeller på menn (4,41 år) og kvinner (1,26 år). Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Det som skiller seg ut i negativ retning er muskel- og skjelettlidelser og personer med psykiske symptomer. Plager og symptomer knyttet til muskel- og skjelettsystemet har fått rød merknad i folkehelsebarometeret, noe som betyr at dette er mer utbredt i Rauma enn i landet som helhet. Vi ser også at kommunen har høy bruk av spesialisthelsetjenester og stort sykefravær som skyldes muskel- og skjelettlidelser. Det er noen flere med psykiske symptomer som har kontakt med primærhelsetjenesten i kommune enn i landet, spesielt er det en økning hos kvinner. Antall nye krefttilfeller viser økning, men ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet samla sett. Når det gjelder dødelighet pga. kreft ligger vi over, spesielt ser vi økende antall dødsfall pga. lungekreft. Rauma kommune viser større nedgang i sykehusinnleggelser grunnet hjerte- og karsykdommer enn fylke- og landsgjennomsnittet. Når det gjelder forbruk av medisiner fraviker kommunen ikke så mye fra andre, men bruken av ADHD medisiner ligger godt over fylkes- og landsgjennomsnittet. Vi ser også en stigning i forbruk av legemidler mot KOLS og diabetes type 2. Kreft og hjerte- karsykdommer er, som i landet ellers, de største årsakene til dødelighet i Rauma kommune. 3

4 Folkehelsebarometer for Rauma 2016 I tallkolonnen ytterst til venstre står linjenummeret for indikatoren. I tallkolonnene i midten finner du tall for kommunen, fylket og landet. Dette er de samme tallene som de som ligger til grunn for diagrammet med fargesymbolene. Informasjon om eventuell kjønn- og aldersstandardisering står i kolonnen rett til venstre for diagrammet. Standardisering er merket med en * bak enheten. Liten a står for aldersstandardisering og liten k står for kjønnsstandardisert. I barometeret angir den loddrette røde streken landsnivået. De vannrette grå søylene viser spennvidden for kommunene i fylket, og det lille grå symbolet er verdien for fylket som helhet. Dersom kommunen ser ut til å ha større utfordringer enn landsnivået, ligger symbolet til venstre for den røde streken. Hvis kommunen ser ut til å ligge bedre an enn landet som helhet, ligger symbolet til høyre for den røde streken. Rød verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet. Grønn verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet. Gul verdi forteller at vi ikke med sikkerhet kan si om kommunene ligger dårligere eller bedre an enn forventet/ landet. De røde, grønne og gule symbolene er testet for statistisk signifikans. 4

5 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Oppbygging av oversikten (metode) Oppdatering HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Om befolkningen Befolkningssammensetning Befolkningsendring Levekår Høyeste fullført utdanningsnivå Inntekt Arbeid Sosialhjelpsmottakere Sykefravær og bruk av gradert sykemeldinger Uføretrygd Eneforsørgere og skilsmisser Barnevern Miljø Fysiske miljø Psykososialt miljø Skole mobbing og trivsel Lese- og regneferdigheter Frafall videregående skole Levevaner Fysisk aktivitet Overvekt Røyking og bruk av snus Alkohol, narkotika og bruk av anabole steroider Helse og sykdom Forventet levealder Sykdomsgrupper Legemidler og helsetjenester Dødsårsaker Høy og lav fødselsvekt Vaksinasjonsdekning og smittsomme sykdommer Tannhelse VEIEN VIDERE

6 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Målet for oversiktsarbeidet, er at det skal danne grunnlag for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I følge helseforskriften skal kommunene ha en løpende oversikt over folkehelsen. Denne skal dokumenteres som en del av ordinær virksomhet, i tillegg skal det utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet (Folkehelseforskriften 2012). Oversikten skal baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig og kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Likeledes kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. 6

7 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften - tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg er vurderingen basert på lokale erfaringer. Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra, eller basert på tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider, kommunehelsa og MSIS, Utdanningsdirektoratet skoleporten, NAV, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal, SSB, Kommunen, Ungdata undersøkelsen, Helsedirektoratet / Norsk pasientregistre. I tillegg fra lokale planer som: Kommunal Rusmiddelpolitisk handlingsplan , Tilstandsrapport for grunnskolen i Rauma 2015 og Tjenesteanalyse for barneverntjenesten Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Ungdata undersøkelsen: Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i den videregående opplæring. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonene er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Ungdata er resultatet av et faglig samarbeid mellom NOVA, de sju regionale Korusene og Kommunesektorenes organisasjon. I Rauma ble Ungdata undersøkelsen gjennomført på hele ungdomsskoletrinnet og på Rauma videregående skole i april 2013 og vår/ høst Dataene fra 2013 er presentert i oversiktsarbeidet, mens dataene fra 2016 ikke foreligger enda. Folkehelseprofil: Folkehelseinstituttet gir hvert år i januar ut en folkehelseprofil for hver kommune. Folkehelseprofilen inneholder tre hovedelement: hovedtrekk i folkehelsa i kommunen, utdyping og illustrasjon av utvalgte temaområder og et folkehelsebarometer. Følgende statistikkområder inngår: Grunnleggende data om befolkning og levekår, miljø, skole levevaner, helse og sykdom. Profilene er basert på Kommunehelsa statistikkbank som blir oppdatert hvert årsskifte og utvida med nye statistikkemner. Kildene til data i statistikkbanken er sentrale helseregistre, statistisk sentralbyrå og andre datakilder. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikk og tolkningen av denne. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål- heller enn fasitsvar og løsninger. Link til folkehelseprofilen 2016: Oppbygging av oversikten (metode) Oversikten er bygd opp i henhold til kravene til innhold i folkehelseforskriften. Den består derfor av 6 hovedområder: Befolkning, Oppvekst- og levekår, Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, Skader og ulykker, Helserelatert atferd og Helsetilstand. Hvert hovedområde beskriver status for Rauma kommune og dokumentert i form av grafer og tabeller. Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften - tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. Det er imidlertid ofte man ikke kjenner årsaksforholdene. Det man vet av årsaker og konsekvenser er kort beskrevet i teksten under hvert område (grønn boks). Planlegging og evaluering av tiltak gjøres ikke i denne oversikten, men i kommunens planer. 7

8 I oppsummeringen over helseutfordringer i Rauma kommune, har en forsøkt å ha fokus på de områdene som en anser som viktigst ut fra dokumentasjon som foreligger. I denne utgaven har en ikke tatt med strategi og tiltak overfor disse, da dette vil bli nærmere omtalt i egen plan for Folkehelse (forslag i planstrategien 2016). Utfordring i dette arbeidet er å belyse de bakenforliggende årsaker til helse, som en kaller det samfunnsrettede folkehelsearbeidet, og gi de stort nok fokus. 90% av folks helseproblemer må løses utenfor helsetjenesten. Det er spesielt det befolkningsrettede arbeidet som må komme til syne i kommunens overordna planer, og som er i tråd med samhandlingsreformen og ny folkehelselov (Helse i alt vi gjør). Oversikten vil ha fokus på påvirkningsfaktorer. Dette er et nøytralt begrep, og kan både være positive faktorer og negative faktorer. 2.3 Oppdatering Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rauma kommune vil bli revidert årlig. Den skal ivareta kommunens behov for å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene i tillegg til et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet utga i oktober 2013 en veileder «god oversikt- en forutsetning for god folkehelse». Denne er forsøkt tatt hensyn til. Rådgiver i folkehelse har ansvar for gjennomføring av oppdatering i samarbeidet sammen med en egen folkehelsegruppe som ble etablert i I tillegg til rådgiver folkehelse, består gruppen av: kommunelege 1, fagsjef helse og omsorg, skolesjef og utbyggingssjef. 3 HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 3.1 Om befolkningen Befolkningssammensetning Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Vi ser at vi alt fra år har en høyere andel eldre enn landet. Dette medfører at Rauma har en lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (63,1%). Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre ligger lavere enn land og fylke, men viser en svak stigning. Antallet var 538 i 2014 og 569 i 2015 (økning på 31). Tallet for 2015 tilsvarer 7,6 % av innbyggerne. Disse tallene ligger godt under fylkes- og landsgjennomsnittet. Av 64 fødsler i 2015, hadde 10 en eller begge foreldre med utenlands statsborgerskap (15%). I 8 tilfeller var mor ikke norsk, og i 2 tilfeller var far ikke norsk. I 2 tilfeller var begge foreldre ikke norske. 8 land var representert (kilde: jordmor Rauma) Forventet levealder i Rauma er for kvinner 83,4 år og menn 79,3 år ( ). Dette er tall som samsvarer med fylket, men som ligger over landsgjennomsnittet. Andel fødte pr innbyggere ligger på 8,9, til sammenligning ligger fylket på 10,5 og landet på 11.5 i Fødselstallet i 2014 var 67, og i 2015: 64. Andel kvinner pr 100 menn, alle aldre er 97. Dette er på tilnærmet samme nivå som land og fylke. Andel personer som bor alene i Rauma er stabil. Andelen er likevel lavere enn i landet for øvrig, men høyere enn i Møre og Romsdal fylke. Valgdeltakelsen var på 61% ved kommunevalget i

9 Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Befolkning 2015, andel (prosent) kjønn samlet Alder år 90 år 100 år Geografi år år år år år år Hele landet 18,0 13,0 27,4 25,4 9,2 2,7 4,3 0,8 0,0 Møre og Romsdal 18,1 13,1 25,0 26,0 9,8 2,9 5,1 1,0 0,0 Rauma 17,5 12,2 22,2 26,9 11,2 3,1 6,9 1,7 0,1 Diagram Folkemengde Rauma (kjønn samlet, antall) Alder alle år 90 år 100 Måltall År aldre år år år år år år + + år antall Diagram Fordeling av eldre Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Rauma kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca Antall personer i aldersgruppen over 90 år ventes å reduseres i de neste årene, for så å øke kraftig etter

10 Tal kvinner per 100 menn Diagram : Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre andel (prosent), totalt Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa Diagram Personer som bor alene (B) 45 år +, andel (prosent) År Geografi hele landet 25,9 25,8 25,8 25,6 25,6 25,6 Møre og Romsdal 23,4 23,5 23,5 23,5 23,5 23,7 Rauma 24,9 24,6 24,3 24,2 24,9 24,9 Kilde: Kommunehelsa Diagram Kvinner per 100 menn 110 Kvinner per 100 menn, år og år Rauma kommune, 20-29år Møre og Romsdal, 20-29år Rauma kommune, 30-39år Møre og Romsdal, 30-39år kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune 10

11 3.1.2 Befolkningsendring Fra 2009 har Rauma hatt en svak stigning i antall innbyggere. Tall fra SSB, presentert fra Telemarksforskning, viser pr. 1.januar innbyggere i Rauma. Dette er en økning på 47 personer siden Befolkningsveksten er på 0,3 %. Til sammenligning er gjennomsnittlig vekst i befolkningen i samme periode i landet på 1,1 % (SSB 2015). Andelen eldre over 80 år er på 6,9%, noe som er betydelig høyere enn i landet og Møre og Romsdal, men viser en nedgang fra 2012 til 2022, før den igjen vil stige. I perioden fra 2014 til 2030 viser befolkningsframskrivinger en stor økning i aldersgruppen 67 til 79 år, med 23%. Det er en samlet tilbakegang i aldersgruppene under 65 år. Det er positiv nettotilflytting med 0,3% i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Kommuner med befolkningsvekst vil være bedre skodd for fremtiden enn kommuner med fraflytting og en stor andel eldre. Dagens befolkningssammensetning og flyttemønster er med på å legge grunnlaget for fremtidens aldersfordeling. For å få ungdom til å flytte hjem etter endt utdanning, har kommunen en utfordring i forhold til attraktive arbeidsplasser, boliger og tomter. I Rauma vil en satsing på folkehelsetiltak for gruppen yngre eldre kunne bidra til bedre helse og mindre utfordringer og behov for helestjenester ved økt alder. Yngre eldre vil også kunne være ressurser ifht. frivilllig arbeid. Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en vekst for Rauma på 0,5 prosent, eller 38 personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 17,2 prosent og 21,3 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2016 videreført med SSBs framskrivninger fra Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB 11

12 Tal personar Diagram Folketilveksten i Rauma, etter type Folketalsvekst etter type, Fødselsoverskot Nettoflytting Folketalsvekst kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune Diagram Nettoinnflytting År Geografi Måltall Rauma antall Diagram Befolkningsframskriving, Årstall Geografi Alder alle aldre år år Rauma år år år år år Framskrevet folkemengde for utvalgte år til (MMMM). Kilde: Kommunehelsa 12

13 Alder Diagram Folketallspyramide Folketalspyramide, 1990, 2015 og Personer Kvinner, 2015 Menn, 2015 Kvinner, 1990 Menn, 1990 Kvinner, 2025 Menn,

14 3.2 Levekår Høyeste fullført utdanningsnivå Rauma kommune har i mange år hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Andelen med videregående skole som høyeste fullført utdanningsnivå, ligger på 47,8 % i 2014 noe som ligger litt høyere enn fylket og landet som helhet. Når det gjelder universitet/ høgskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, ligger Rauma under fylket og landet som helhet (33,5%). Uforandret. Statistikken er fra adersgruppe år. Ser vi på tall fra SSB i 2015 viser det en klar økning i andel med minst fire års høyere utdanning. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram Utdanningsnivå 60 % Utdanningsnivå 16 år og eldre fordelt på kjønn, 1994 og % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grunnskule Vidaregåande skule Universitet og høgskule, kort Universitet og høgskule, lang Kvinner, 1994 Kvinner, 2014 Menn, 1994 Menn, 2014 Kilde:Møre og Romsdal fylkeskommune (SSB/ PANDA) 14

15 Diagram Utdanningsnivå 16 år og eldre, begge kjønn 60 % Utdanningsnivå 16 år og eldre, begge kjønn 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grunnskule Vidaregåande skule Universitet og høgskule, kort Universitet og høgskule, lang Kilde:Møre og Romsdal fylkeskommune (SSB/ PANDA) Inntekt Frem mot 2011 har Rauma hatt en gradvis reduksjon av lavinntekt husholdninger til 7,4 %. Denne har nå øket til 7.9 i 2012 og til 8.5 % i Andelen er fortsatt litt lavere enn i landet og fylket. Medianinntekt har økt i Rauma de siste årene og er i 2013 på Tallet er på samme nivå som landet, men lavere enn i fylket. I følge SSB hadde Rauma pr. 4. kvartal 2015 en gjennomsnitts bruttoinntekt pr. person 17 år og over på kr (landsgjennomsnitt ). Inntektsulikheten i Rauma ligger på 2,4 (p90/p10). Tallet er lavere enn fylket og landet, og viser en svak stigning (kommunehelsa). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død 15

16 Diagram Lavinntekt (husholdninger) EU60, andel (prosent) Kilde: Kommunehelsa. lavinntekt (husholdninger) EO60, andel Arbeid Arbeidsledigheten i Rauma har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet, men hadde en topp i 2009 og I 2013 var den på 2,5 % i aldersgruppen år og 1,5 % i aldersgruppen år. (kilde: Kommunehelsa). Tall fra NAV viser at ledighetstallene pr var på 3,1 % (av arbeidsstokken). Av disse er 80 menn og 42 kvinner. Tall pr. mai 2016 viser 3,3%, 92 menn og 39 kvinnerfor Rauma(NAV). Sysselsettingandel: 71,5 målt i sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av arbeidsstyrken (SSB 2015). Pr. august 2016 har Rauma 263 personer med nedsatt arbeidsevne (NAV). Resultater fra Kommune NM publisert av NHO (basert på tall fra 2015): Innenfor arbeidsmarked faller Rauma ned 68 plasser i hovedsak på grunn av relativt stor arbeidsledighet. Sammen med Sunndal, Smøla og Sandøy utgjør Rauma de kommuner i Møre og Romsdal som har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon dvs. samla inn- og utpendling til/fra kommunen (31.2). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

17 Diagram : Arbeidsledighet, år, kjønn samlet, andel (prosent) Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Kommunehelsa Antall sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal 2015 var 3357 (71,5%) (kilde SSB) Sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere år ligger høyere enn fylket og landet, men har ikke steget siste årene (6,4%). For 2014 er antallet 47 stk. For 2015 var det redusert til 40 stk. For første tertial 2016 er det 18 stk. I januar 2015 ble det startet et prosjekt «arbeid for stønad», kalt Jobbsentralen. Målgruppen for prosjektet er ungdom mellom 18 og 32 år som har sosialstønad som eneste inntekt. I løpet av 2015 og 2016 har jobbsentralen hatt 18 ungdommer på tiltak, av disse er 13 kommet over i andre aktivitetsformer som jobb, skole etc. Deltakerne i Jobbsentralen har i hovedsak utført kommunale oppgaver. Tallene viser en reduksjon på 40% av antall brukere i denne aldersgruppen. Antall ungdommer med økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 81 i 2014 til 71 i Hittil i 2016 er tallet 43. Ungdommene rapporter økt grad av trivsel og styrka selvfølelse. Begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Langtidsmottakere av sosialhjelp skiller seg fra den øvrige befolkningen på en rekke områder, blant annet når det gjelder omfanget av helseproblemer. Av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer nærmere to av ti om generell dårlig helse. Tilsvarende tall for befolkningen for øvrig er 1 prosent. Omtrent halvparten av langtidsmottakerne rapporterer om så dårlig helse at det går ut over evnen til å fungere i hverdagen. Over halvparten rapporterer om psykiske plager. Forskning viser klar sammenheng mellom ulikheter i sosialstatus og helsetilstand. 17

18 3.2.5 Sykefravær og bruk av gradert sykemeldinger Det kan se ut til at sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Rauma har ligget stabilt med noen svingninger de siste 4-5 årene. I siste kvartal 2014 var sykefraværet 6 % i Rauma, vesentlig høyere for kvinner enn menn (SSB). I siste kvartal 2014 utgjorde muskel- og skjelettlidelser 47,6 % og psykiske lidelser 18,2 % av det totale legemeldte sykefravær i Rauma. Sammenlignet med Møre og Romsdal fylke og hele landet, ligger Rauma spesielt høyt på sykemeldinger som muskel- og skjelettlidelser. Bruken av gradert sykemelding (20,4) er på tilnærmet samme nivå som landet og fylket, men viser en stigning. (Kilde: Kommunehelsa). I følge SSB ligger sykefraværet på 7.0 med tallgrunnlag fra (Målt i tapte dagsverk pga. av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk). Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt innlåsningseffekt som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes. Diagram : Legemeldt sykefravær i Rauma etter diagnose kvartal Totalt (antall tapte dagsverk) Almenne og uspesifiserte lidelser Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i hjerte/kar-systemet Muskel/skjelett - lidelser Rygglidelser Nakke-, skuldre-, armlidelser Andre muskel/skjelett-lidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser Lettere psykiske lidelser Angst / depressive lidelser Andre psykiske lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskaps-sykdommer Andre lidelser Ukjent Kilde: NAV fylket (det har ikke vært mulig å få oppdatert tall for 2015) 18

19 Diagram Tapte dagsverk i prosent 4. kvartal etter muskel- skjelettlidelser M og R Rauma Kilde: NAV Møre og Romsdal fylke NAV har per nå ikke sykefraværsstatistikk nyere enn 4. kvartal Verken SSB eller NAV kan produsere statistikk som viser hvor stort sykefraværet var i Diagram Bruk av gradert sykemelding andel (prosent) År Geografi Hele landet 16,8 17,0 17,8 18,9 20,7 Møre og Romsdal 16,4 16,7 17,3 18,4 20,3 Rauma 17,6 17,8 18,4 18,6 20, Uføretrygd Andelen uføretrygdede år i Rauma kommune ligger på samme nivå som tidligere år også i perioden I perioden var det 436,7 personer som var uføretrygdet i kommunen i årlig gjennomsnitt (Kommunehelsa). Uføretrygdede følger stort sett konjunkturene i landet, men ligger lavere enn landet og på tilnærmet samme nivå som Møre og Romsdal fylke. Som i landet og på fylket, er det kvinnene som har den høyeste andelen uføretrygd. (Kilde: Kommunehelsa). For 2015 er andelen uførepensjonister år er på 6.0 i prosent av befolkningen, noe som ligger litt over landsgjennomsnittet som er på 5.8 (SSB 2015). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Kilde: NAV, Møre og Romsdal 19

20 Diagram : Uføretrygdede, kjønn samlet år, andel (%) År Geografi hele landet 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 Møre og Romsdal 8,4 8,3 8,4 8,4 8,4 Rauma 8,7 8,6 8,6 8,5 8,5 Kilde: Kommunehelsa Eneforsørgere og skilsmisser I følge folkehelseprofilen har Rauma en lavere andel barn (13,2) med enslig forsørger enn i landet som helhet. Andelen eneforsørgere (under 45 år)er også lavere enn fylket og landet (15,5%). Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Barn av eneforsørgere andel (prosent) År Geografi hele landet 15,9 15,9 15,9 15,7 15,5 15,2 Møre og Romsdal 14,1 14,2 14,4 14,4 14,3 14,1 Rauma 12,8 12,9 13,0 13,4 13,3 13, Barnevern Pr var det i alt 68 som mottok tiltak fra barnevernet. Derav var 59 i hjelpetiltak og 9 under omsorg. I løpet av 2015 ble det avslutta i alt 47 undersøkelser. Av disse ble 32 avslutta med tiltak, dvs. «nye» barn med tiltak. Rauma kommune lå lavest i nettverket i forhold til andel barn med melding i løpet av Antall meldinger varierer en god del fra år til år i en liten barneverntjeneste som vår; I 2012: 52 meldinger, 2013: 38, 2014: 42 og i 2015: 59. (kilde Tjenesteanalyse barnevern 2015). Antall barn med undersøkelser har gått ned i Rauma kommune i perioden

21 Dette er motsatt trend av landet hvor en ser en økning i antall undersøkelser. Dette må ses i sammenheng med at antall mottatte meldinger varierte i perioden (kilde Tjenesteanalyse barnevern 2015). Barnets situasjon i heimen og familieforhold vil være avgjørende for behovet og om det opprettes barnevernssak. Det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre kan skape behov for slike tjenester, for eksempel ulike typer belastninger når det gjelder helse, lav utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarked, lav inntekt, dårlige boforhold og lite støtte i sosialt nettverk. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer, øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygde-mottakere og fattigdom. Diagram Barn med melding i forhold til innbyggere 0-17 år i % (fra KOSTRA med tall for 2014) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Barn med melding ift. innb år (%) 4,9 2,5 4,1 5,3 6,0 3,7 3,5 4,1 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo And barn m/melding ifht. innb år Kommentar: Denne tabellen viser at det er store variasjoner mellom de ulike kommunene i nettverket når det gjelder andel barn med melding i % av gruppen 0-17 år. I 2014 mottok barneverntjenesten i Rauma melding om ca. 2,6 % av alle barna i kommunen. Gjennomsnittlig andel for landet utenom Oslo er 4,1 %. 21

22 3.3 Miljø Fysiske miljø Trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng Rauma kommune har siden 2003 (?) hatt visjonen «Verdens beste kommune for naturglade mennesker». Bakgrunnen for denne visjonen er selvfølgelig kommunens ubegrensede tilgang på areal der naturglede i alle varianter kan utøves. Kommunen tilrettelegger for rekreasjonsareal og nærturterreng der folk bor. En mener at alle kommunens innbyggere har tilgang på slike arealer. Kommunen har et nært samarbeid med Nordveggen og romsdal.com der det blir lagt opp 20 nye turmål hvert år. Det finnes dugnadsgjenger i alle bygdene som har ansvar for sine turstier. I tillegg er vi med friluftsrådet og benytter oss av tilbudet om Stikk- Ut turer. Definisjon på nærturterreng: Nærturterreng er naturområder større enn 200 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder, inkludert parker og de fleste idrettsanlegg. Definisjon på rekreasjonsareal: Naturområde større enn 5 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder, inkludert parker og de fleste idrettsanlegg. Definisjon på trygg tilgang: For at tilgangen til nærturterreng og rekreasjonsareal skal regnes som trygg, må innbyggerne kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveier eller på bilvei med liten trafikk og med lav fartsgrense. Avstandskravet er satt til 500 meter for nærturterreng og 200 meter for rekreasjonsareal. Begrunnelse for valg av indikator: Rekreasjonsareal og naturterreng er viktige indikatorer som synliggjør kommunens tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet og i kommunen generelt. Trygg tilgang til rekreasjonsareal og naturterreng gjør det lettere å være fysisk aktiv i friluft, noe som igjen er viktig for fysisk og psykisk helse. Undersøkelser viser at syv av ti inaktive vil gå tur for å bli mer aktive. For å legge til rette for dette bør fremtidens bomiljøer utvikles slik at mennesker får lyst til å bevege seg mer i naturen og at det er trygt og enkelt å komme seg til rekreasjonsareal og naturterreng. Det er vist i forskning at kortere avstand til turløyper er noe av det mest virkningsfulle tiltaket man kan sette inn for å få folk til å være mer aktiv i naturen (STImuliprosjektet). Den Norske Turistforening oppfordrer norske myndigheter til å sørge for at alle har tilgang til merket tursti innen 500 meter fra boligen Drikkevannskvalitet Det kommunale vannverket i Rauma gir vann til ca innbyggere. Dette vannet ble i 2010 kåret til landets beste. Folkehelsebarometeret ga i 2016 røde tall for vannkvalitet knyttet til E. coli i kommunen. Dette skyldes det store innslaget av private vannverk og ikke den reelle drikkevannskvaliteten. Kommunen er nå i ferd med å overta seks private vannverk, slik at andelen private reduseres til et minimum. Det private vannverket som fremdeles skal bestå som privat drevet, er av en slik størrelse at profesjonaliteten holdes oppe og vannkvaliteten deretter. Andelen personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultat, har falt fra 86,6 i 2013 til 74,5 i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. 22

23 Diagram : Drikkevannskvalitet - prosent År 2014 Geografi hele landet Møre og Romsdal Rauma 91,6 84,3 74,5 Prosentandel av befolkningen med angitt vannkvalitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannsforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa Gang- og sykkelveier Rauma har middels god dekning av gang- og sykkelveier. I alle nye reguleringsplaner der boliger er aktuelt, hensyn tas dette behovet. I alle enkeltbyggesaker i uregulert strøk vurderes også tiltaket opp mot gang- og sykkelforholdene på stedet. Rauma kommune har i 2015 vedtatt en sykkelplan for Isfjorden og Åndalsnes. I tråd med vedtatt kommunedelplan for Åndalsnes og pågående arbeid med kommunedelplan for Isfjorden, ønsker Rauma kommune å planlegge og å bygge ut et hovednett for sykkel i disse to kommunedelene hvor det bor nærmere 5000 innbyggere eller 2/3 av befolkningen i Rauma. De nåværende og framtidige gang- og sykkelvegene er allerede forankret i kommunedelplanene. Hovedplanen for sykkel vil være en videre detaljering av disse og skal avklare hvordan et sammenhengende sykkelnett i Åndalsnes og Isfjorden kan realiseres. Formålet med sykkelplanen er forankret i kommunens visjon og nylig vedtatte samfunnsplan med strategier knyttet til sentrumsutvikling og reiseliv, men også miljø og folkehelse. Planen skal legge forutsetninger for utbygging av et helhetlig sykkelnett som bidrar til: Økt framkommelighet ved økt trafikksikkerhet Redusert behov for skoleskyss (økning av antallet for gående og syklende skolebarn) Bedret folkehelse Redusert bilbruk miljøvennlig transportvalg Nye reiselivsprodukter innenfor sykkel Dagens sykkelnett i Åndalsnes og Isfjorden fungerer som både gang- og sykkelveg, med unntak av fortauene i Åndalsnes sentrum som er forbehold gående. Gang- og sykkelvegene er av varierende kvalitet og standard og oppleves som usammenhengende. Enkelte strekninger har adskilt gang- og sykkelveg, mens andre strekninger mangler en generell tilrettelegging for gående og syklende - enkelte krysningspunkter og overganger er t.o.m. trafikkfarlige. Videre mangler det felles merking og informasjon om sykkelrutene samt henvisning til sykkelparkering. Gang- og sykkelveier kan være viktige indikatorer som synliggjør kommunens tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gang- og sykkelveger gjør det mulig å øke hverdagsaktiviteten ved å gå eller sykle til skole, jobb og fritidsaktiviteter på en aktiv, trygg og miljøvennlig måte. Trygge gang- og sykkelveier vil også føre til sikrere skolevei og forebygge ulykker. 23

24 Personskader I perioden ble det lagt inn 111,7 personer (i årlig gjennomsnitt) fra Rauma på sykehus etter ulykker, noe flere menn enn kvinner. Disse tallene ligger omtrent på fylkesgjennomsnitt men høyere enn landet som helhet. Tallene for Rauma viser en forbedring fra tidligere år. Når det gjelder hoftebrudd ligger kommunen på samme nivå som fylket og landet. I antall har kommunen 23,2 i perioden (hvorav 18 kvinner). Dette viser same tall som siste periode. Innenfor planområdet Isfjorden/Åndalsnes er det pr. dato ( fra ca og frem til i dag), registrert følgende ulykker med myke trafikanter : Syklister 14 totalt 1 drept 1 alvorlig skadd Hovedsakelig barn og ungdom involverte Fotgjengere 19 totalt 2 drept 1 meget alvorlig skadd 4 alvorlig skadd Alle aldersgrupper involverte De fleste ulykkene er påkjørsler i forbindelse med kryssing av veg. Det som ikke er registrert er eneulykker på sykkel ved velt eller utforkjøring. (kilde: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Satsingen på tryggere skoleveier, utbygde gang- og sykkelveier vil redusere ulykker. For å hindre lårbensbrudd og hjemmeulykker er forebyggende tiltak med fokus på: medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og synviktige. Også ytre faktorer som dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren, dårlige sko og klær viktige faktorer. Kommunen har forslag om innføring av hverdagrehabilitering. Her er det Store samfunns- økonomiske konsekvenser da for eksempel 1 hoftebrudd koster mellom og 1.mill. Diagram : Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt per 1000, standardisert, Personskader (S00-T35) År Geografi hele landet 13,3 13,2 13,2 13,1 12,8 Møre og Romsdal 14,0 13,9 13,9 13,6 13,3 Rauma 14,3 14,6 14,4 14,8 13,1 Kilde: Kommunehelsa 24

25 Diagram : Spesialisthelsetjenesten, somatikk Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72), Rauma, årlig antall Kilde: Kommunehelsa Forurensing og støy Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Rauma kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen Radon 2000/2001. En andel på 5 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 1 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. I Innfjorden har flere enn 20 % målt en radonkonsentrasjon over tiltaksnivået. Her anbefaler Statens strålevern oppfølgende målinger i alle boliger med leilighet eller oppholdsrom i 1.etasje eller underetasje. I de resterende delene av Rauma kommune er det bare funnet én måleverdi over tiltaksgrensen, og oppfølging fra kommunens side kan derfor begrenses til generell informasjon og veiledning. For Åndalsnes og omegn er det betydelige begrensninger i byggemuligheter knyttet opp til den teoretiske støykilden Setnesmoen leir. Det genererte støysonekartet tilsier at store deler av Åndalsnes og omlandet berøres av skytebanestøyen herfra i en slik grad at det anses som helseskadelig. Skytebanestøy anses forøvrig som ekstra belastende sammenlignet med for eksempel infrastrukturstøy fra vei- og jernbane, og kravene deretter. Det arbeides for tiden med en endring av støyretningslinjen T Skulle det forslaget som foreligger her bli vedtatt som nye retningslinjer for støy, vil store deler av det området som i dag er innenfor støysonen falle utenfor. Støyen er den samme i realiteten, men det er en bred oppfatning i dag om at «kart og terreng» ikke samsvarer hva gjelder støybelastningen fra Setnesmoen. Når det gjelder annen støy, er det sivile skytebaner (Rødven, Holmemstranda, Isfjorden, Vågstranda, Øverdalen), go-cartbane (Isfjorden) og trialbane (Åfarnes) som står for største belastningen. I alle byggesaker og reguleringssaker hensyn tas infrastrukturstøyen fra vei og jernbane når byggelinjer fastsettes og tiltak godkjennes. 25

26 Begrunnelse for valg av indikator: Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav. Helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Radon kan da forårsake lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense er på 100 Bq/m3. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Kilde: Statens strålevern Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd. Støy kan også bidra til søvnproblemer og stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade Psykososialt miljø I ungdomsskolen er 67 % fornøyd med helsa si. Dette ligger litt under landet som helhet (71 %) 52 % av elevene er fornøyd med utseendet sitt mot 56 % i landet for øvrig. Tilsvarende tall for videregående skole er 59 % som er fornøyd med helsa og 41 % som er fornøyd med utseendet. Disse tallene ligger også lavere enn landet. Guttene er mer fornøyd både med helsa si og utseendet enn jentene (kilde: Ungdata 2013). I følge tall fra kommunehelsa oppgir 87,1 % av elevene på 7. trinnet og 87,3 % av elevene på 10. trinnet at de trives på skolen (glidende tall ). Tallene for 7 trinnet er litt under fylke og land, mens tallene for 10. trinnet ligger over. For begge trinnene ser vi en økning fra sist periode. Jentene trives bedre enn guttene. 92 % av elevene i ungdomsskolen og 94 % i den videregående skolen oppgir at de trives på skolen. Andelen elever som har skulket skolen minst en gang siste år, er betraktelig høyere i den videregående skolen enn på ungdomsskolen, men ligger litt lavere enn landet for øvrig. I henhold til Ung data undersøkelsen i 2013 oppgir 67 % av ungdomsskoleelevene at de er «svært fornøyd» eller»litt fornøyd» med lokalmiljøet der de bor. Dette ligger litt under fylket og landet. Her svarte 69,4% av ungdomsskoleelevene at de «er, eller har tidligere vært med i noen organisasjon, klubber, lag eller foreninger etter at de fylte 10 år». Prosentandelen er høyere enn fylke og land. I undersøkelsen i 2013, svarte 13.6 % av ungdomsskoleelevene at de var «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av ensomhet (siste uka). Prosentandelen er en god del lavere enn fylket (17/%) og landet (18%). Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet. Folkehelseundersøkelser gjennomført av Sentio Research (2016) i en rekke kommuner viser at ensomhet er den indikatoren som har særlig sterk negativ effekt på tilfredshet med tilværelsen og dermed livskvaliteten. Kvinner under 40 år er minst fornøyd med livet, mens de eldste er mest tilfreds. Samme undersøkelse viser at tilfredshet med nærmiljøet er faktoren med sterkest positiv effekt på tilfredsheten med tilværelsen. 26

27 Diagram Trivsel, 7. og 10. klasse (B) andel (prosent), standardisert, kjønn samlet hele landet Møre og Romsdal Rauma Skoleår 2006/07- Geografi Klassetrinn 2010/ / / / /14 7. trinn 86,2 87,1 88,3 89,5 10. trinn 83,0 83,6 84,5 85,1 7. trinn 84,6 86,0 87,4 88,5 10. trinn 82,7 83,8 84,8 85,8 7. trinn 83,8 80,6 83,8 87,1 10. trinn 79,7 84,0 84,9 87,3 2009/ /15 Diagram Skole og fritid. Ungdomsskoleelever sammenlignet med landet i Norge Rauma Trives på skolen Lekser (minst 30 min.) Skulking Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil bli arbeidsledig Diagram Andel ungdomsskoleelever som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt: Utseendet ditt Gutter Jenter Skolen du går på Lokalmiljøet der du bor Helsa di Det norske samfunnet Foreldrene dine Vennene dine

28 Diagram Andel elever på videregående som er litt eller svært fornøyd med ulike sider av livet sitt: Utseendet ditt Gutter Jenter Skolen du går på Lokalmiljøet der du bor Helsa di Det norske samfunnet Foreldrene dine Vennene dine Kilde: Ungdata undersøkelsen Skole mobbing og trivsel Det årlige gjennomsnittet for mobbing for elevene på 7. trinn var 6,9 % i perioden 2009/ /15. Tilsvarende tall for 10. trinn var 6,7 %. Disse tallene ligger lavere enn fylket og landet. På 7. trinnet er det guttene som føler seg mest mobbet, mens det er jentene på 10. trinnet (folkehelsa). Siste års elevundersøkelse ( ) viser at 6.7 % av elevene på 7 trinnet og 3.7 % av elevene på 10 trinnet har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere. Tallene fra 7. trinnet ligger over fylke og land, mens tallene fra 10 trinnet ligger lavere enn land og litt høyere en fylket (Tilstandsrapport 2016). Ungdata undersøkelsen som ble gjennomført i april 2013 viser at antall elever som blir utsatt for mobbing, plager og utfrysing er 6 % av guttene og 12 % av jentene i ungdomsskolen. Tilsvarende tall for videregående er 6 % av guttene og 8 % av jentene. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet 28

29 Diagram Mobbing på skolen 7. og 10. klasse (B) andel (prosent), standardisert Geografi hele landet Møre og Romsdal Rauma Klassetrinn 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn Kjønn kjønn samlet 7,1 7,2 7,7 6,9 6,9 6,7 gutter 7,6 8,4 7,8 8,0 7,2 6,0 jenter 6,6 6,1 7,5 5,9 6,2 7,5 Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt. (Elevundersøkelsen- Kommunehelsa) Diagram Antall elever i ungdomsskolen som blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida: 100 Gutter Jenter Minst ukentlig Omtrent hver 14. dag Omtrent en gang i måneden Aldri eller nesten aldri Kilde: Ungdataundersøkelsen Lese- og regneferdigheter Resultatene for 5. trinn i både lesing, regning og engelsk viser lavere skår enn nasjonalt snitt. Det er fortsatt relativt store forskjeller mellom skolene. Andelen elever i 5. klasse som skårer på laveste mestringsnivå (1) utgjør ca. 35 % i lesing og nærmere 30 % i regning av årskullet (antall=80). I engelsk skårer ca. 31 % av elevene tilsvarende mestringsnivå 1. Resultatene for 8. klasse i lesing, regning og engelsk i perioden er gjennomgående gode sammenlignet med fylkessnitt og nasjonalt. I engelsk skårer elevene (antall=87) under snittet for fylket og nasjonalt i 2015 (Tilstandsrapport 2015) En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Det er også et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet. Kilde: Helsedirektoratet 29

30 Diagram Leseferdighet på laveste mestringsnivå (B) 5. trinn, andel (prosent), standardisert Andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5.klassinger som tok nasjonale prøver. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 3-års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). (Kommunehelsa) Diagram b Andel 5 trinn på forskjellige mestringsnivå Kilde: elevundersøkelsen / Tilstandsrapport for grunnskolene I Rauma

31 Diagram Regneferdighet på laveste mestringsnivå (B) 5. trinn, andel (prosent), standardisert Diagram b Regneferdighet på forskjellige mestringsnivå (B) 5. trinn Kilde: Elevundersøkelsen / tilstandsrapport Frafall videregående skole Frafallet i den videregående skolen var i perioden på 23 %. Dette er en liten nedgang fra sist periode, men er høyere enn fylket. Vi ser en klar tendens til at de elevene med foreldre med høgst utdanningsnivå har minst frafall (kommunehelsa). Rauma skiller seg ut fra land og fylke med at forskjellen ikke er stor mellom de som har foreldre som har videregående og de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. 71.4% av elevene i Rauma fullførte og besto etter 5 år. 56,1 % fullførte på normert tid. (SSB/ KOSTRA). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet 31

32 Diagram Frafall i videregående skole andel (prosent), standardisert År Geografi hele landet Møre og Romsdal Rauma Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Diagram Frafall etter foreldrenes utdanningsnivå andel (prosent), standardisert, Rauma Diagram b Frafall etter foreldrenes utdanningsnivå 32

33 33

34 3.5 Levevaner Fysisk aktivitet Ungdata undersøkelsen viser at 88% av elevene på ungdomsskolene trener ukentlig mot 79% i landet som helhet. I den videregående skolen, er tallet 71% og landsgjennomsnittet 73%. Mens det er 63% av jentene i ungdomsskolen som trener minst 3 ganger i uka, er tallet redusert til 31% når de kommer i den videregående skolen. Andelen som trener minst 3 ganger i uka øker fra 7. til 10. trinn, samtidig som andelen som trener sjeldnere enn ukentlig også øker. Gjennom turmålskonkurransen har befolkningen de siste årene gått mellom 2-3 ganger rundt jorda ved ekvator. For hvert sommerhalvår legges det ut ca. 20 nye turmål spredd ut over hele kommunen i samarbeid med «Stikk Ut». For 2012 var det navnetrekk i turmålsbøkene, i 2014 var det ca I Rauma hadde 72 % av befolkningen trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i 2011 (SSB). Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Kilde: Helsedirektoratet Diagram Andel ungdomsskoleelever som er så fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett: 100 Gutter Jenter Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig 34

35 Diagram Andel videregående elever som er så fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett: 100 Gutter Jenter Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Kilde: Ungdata us april Overvekt Overvekt/ fedme ved sesjon i tidsrommet , begge kjønn, er for Rauma kommune 24.8 (andel %). Dette ligger over landet og fylket, og er en økning fra tidligere år. Ser vi på menn er andelen oppe i I tall tilsvarer dette 18. Ti er overvektige og 6 har fedme. Andelen kvinner med overvekt inkl. fedme i prosent av fødende ved første svangerskapskontroll er på 30, noe som ligger under fylket og landet. Gjennom Ungdata undersøkelsen kom det frem at gutter spiser oftere frokost enn jentene. Kun 53% av jentene på ungdomsskolen og 51% av jentene i den videregående skolen spiser frokost (Ungdata2013). 80% av brukerne i Frisklivssentralen er overvektig/ fedme. I følge tall fra skolehelsetjenesten er det en økende andel av barna som er overvektige og har fedme. I 2014 var det 14,9 % av 8. klassingene og 13,6% av 3. klassingene som var overvektige/ fedme. Tilsvarende tall fra 2015 er 19,2 % i 8. klasse og 14,1% i 3. klasse. Dette er tall utfra de som takket ja til veiing og måling. I tall utgjør dette 12 med overvekt og to med fedme i 8. klasse, og 7 med overvekt og 3 med fedme i 3. klasse. Personer med kraftig overvekt og fedme har økt risiko for type 2 diabetes, sykdommer i galleveiene, pustestopp om natten (søvnapnè), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn (folkehelsa). Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Hver 3. barn er overvektig. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet 35

36 Diagram Overvekt og fedme ved sesjon 1 overvekt inkl. fedme, andel (prosent, standardisert), menn År * Geografi hele landet 23,6 24,1 Møre og Romsdal 26,0 25,8 Rauma 30,4 28,7 Diagram : Andel ungdomsskoleelever som spiser ulike måltider hver dag. Frokost Gutter Jenter Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene 2 2 Middag med familien Kveldsmat Kilde: Ungdata undersøkelsen Diagram : Andel elever fra videregående skole som spiser ulike måltider hver dag Frokost Gutter Jenter Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene 3 8 Middag med familien Kveldsmat Røyking og bruk av snus Røyking, gravide: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har tilbakegang. I tidsrommet lå tallet på 13 (andel i prosent), mens det i tidsrommet er kommet ned på 9. Det foreligger ikke tall for bruk av snus. Røyking og bruk av snus, ungdomsskoler og videregående: Ungdata undersøkelsen i april 2013 viste at 3% av jentene og 1% av guttene i ungdomsskolen røykte daglig. I den videregående skolen er det 4% av guttene som røykte og ingen jenter. I ungdomsskolen er det 6% av jentene som snuser engang i blant og 5% som snuser daglig. Av guttene er det 4% som snuser en gang i blant og 1% som snuser daglig. 36

37 I den videregående skolen er det 5% av jentene som snuser en gang i blant og 22% som snuser daglig. Av guttene er det 9% som snuser en gang i blant og 15% som snuser daglig. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikkerøykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram : Røyking, gravide kvinner- andel (prosent) Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa Diagram Andel som snuser ved den videregående skolen 2013: 100 Gutter Jenter Bruker ikke snus Snuser en gang i blant Snuser daglig Kilde: Ungdata

38 3.5.4 Alkohol, narkotika og bruk av anabole steroider Alkohol: I ungdomsskolen svarer 13 % av jentene og 3 % av guttene at de har drukket seg beruset fem ganger eller mer i løpet av de siste 6 mnd. Tilsvarende tall for den videregående skolen er 33 % av guttene og 30 % av jentene. Bryter vi ned dette på klassenivå, er det spesielt VG3 som har de store tallene, men svarprosenten er her liten og tallene er derfor ikke nødvendigvis representative. Sammenlignet med landet, ligger Rauma kommune over både på ungdomsskole nivå og i den videregående skolen. Doping: Når det gjelder bruk av doping er det kun en på ungdomsskolen som oppgir at han er bruker, mens to er tidligere brukere. Når det gjelder videregående er det to som oppgir at de tidligere har vært brukere. Felles er at flesteparten sier det er lett, eller ganske lett å skaffe seg dette, og at de kjenner fra 1-6 i miljøet som er brukere. Narkotika: Bruken av hasj/ narkotika minst en gang siste 12 mnd. ligger på 4% i ungdomsskolen og 13% i den videregående skolen. Tallene fra videregående skole ligger over landsgjennomsnittet. Bruk av alkohol er forbundet med en rekke sosiale og helsemessige konsekvenser i form av sykdommer, skader og psykiske plager og lidelser. Konsekvensene henger sammen med mengde og over hvor lang tid inntaket har vært høyt. En konsekvens kan være: Kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende og søsken (rolle-modellering), holdninger, normer og regler i omgivelsene, ønsket om å framtre som voksen, mestring av tristhet, ensomhet og depresjon. Andre konsekvenser kan være konsentrasjons-problemer og uro, nedsatt prestasjoner, økt aggresjon og voldsbruk, psykiske problemer. Diagram Bruk av tobakk og rus, undomsskolene 2013 Norge Rauma Røyker 4 4 Snuser 4 6 Drukket seg beruset Kan skaffe hasj Brukt hasj/narkotika Kilde: Ungdata

39 Diagram Bruk av tobakk og rus i den videregående skolen 2013 Norge Rauma Røyker 6 10 Snuser Drukket seg beruset Kan skaffe hasj Brukt hasj/narkotika DEFINISJONER: Røyker: Andel som svarer at de røyker «minst ukentlig» på spørsmålet: Røyker du? Snuser: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? Drukket seg beruset: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset». Kan skaffe hasj: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Hvis du ønsket å få tak i marihuana eller hasj, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? Brukt hasj/narkotika: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer». Kilde : Ungdata Helse og sykdom Forventet levealder Forventa levealder er for kvinner 83,4 år og for menn 79.3 år ( ). Levealderen for kvinner ligger høyere enn land og fylke, mens levealderen for menn ligger på samme nivå som fylket. Personer med videregående utdanning og høyere, har forventet levealder 83,26, mens personer med kun grunnskole har en forventet levealder på 80,42. Forskjell i levealder etter utdanningsgrupper er mindre enn i fylket og landet (2,84). Forskjellen er størst hos menn (4,41). Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På landsog fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Forskjell i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. 39

40 Diagram Forventet levealder (B) leveår År Geografi hele landet Møre og Romsdal Rauma Kjønn menn 77,3 77,6 77,9 78,2 kvinner 82,3 82,4 82,6 82,8 menn 78,2 78,5 78,8 79,1 kvinner 83,3 83,4 83,6 83,8 menn 77,7 78,1 78,6 79,3 kvinner 83,1 83,2 83,4 83,4 Diagram Forventet levealder ved 30 år etter utdanning ( ) Diagram Forventet levealder, forskjell mellom to utdanningsgrupper (B) antall leveår forskjell, menn og kvinner. År Kjønn kjønn menn kvinner kjønn menn kvinner kjønn menn kvinner Geografi samlet samlet samlet hele landet 4,71 5,32 4,11 4,79 5,37 4,21 4,83 5,38 4,28 Møre og Romsdal 3,49 3,94 3,04 3,65 4,09 3,22 3,71 4,10 3,33 Rauma : : 1,08 3,31 5,35 1,27 2,84 4,41 1,26 40