SENTRUMSLØFTET FOR TROMSØ

Transkript

1 SENTRUMSLØFTET FOR TROMSØ Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum med mulighetsbeskrivelse Opplevelser, attraksjoner, uteliv, næringsliv, kultur og handel, yrende folkeliv, glede, optimisme, vekst og samhandling. SENTRUMSLØFTET FOR TROMSØ T R O M S Ø F O R P R O S J E K T

2 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR TROMSØ SENTRUM MED MULIGHETSBESKRIVELSE Kart over Tromsø sentrum fra Hansjordnesbukta til Hålogaland Teater Sentrumsløftet for Tromsø Prosjektet tar utgangspunkt i samme arealmessige avgrensning som kommunedelplanen for sentrum Sentrumsplanen. Dette er naturlig så lenge Sentrumsplanen er den vedtatte arealplanen som de private utbyggingstiltakene vil bli behandlet i forhold til. Ved å ha samme arealmessige fokus i denne handlingsplanen vil effekten av samhandling bli best. Tromsøbrua inkluderes i sentrum. Side 1

3 FORORD Dette dokument er et forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum. Handlingsplanen er ikke en detaljert plan eller et program med gitte instruksjoner. Handlingsplanen har et gjennomgående tema som gir retning og skaper sammenheng mellom handling og avgjørelser tatt av et individ eller en organisasjon. Forprosjektet skal legge til rette for handling i hovedprosjektet Prosjektet skal gi sentrum et stort løft, og samtidig bidra til at Tromsø som by skal videreutvikles og få enda større lokal, regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og attraktivitet. Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) skal gjennom programmet «Sentrumsløftet» sette fokus på hvordan Tromsø sentrum kan bli et enda mer attraktivt sted: Slik at sentrum blir et attraktivt utstillingsvindu for Tromsø som by og landsdelssentrum. Slik at sentrum blir en smeltedigel mellom kultur, opplevelse, handel og trivsel. Slik at sentrum blir levende og attraktivt for innbyggere, besøkende og næringsdrivende. Slik at en sørger for økt omsetning i varehandelen og økt standard i sentrum, for at Tromsø skal bli den mest attraktive byen i nord. For første gang er det framskaffet en helhetlig kartlegging av situasjonen i Tromsø sentrum (mai 2011). Dette fremkommer i eget dokument, men resymé fra dette er medtatt i handlingsplanen. Kartleggingen analyserer sentrum med styrker, svakheter, muligheter og trusler. Analysen tar utgangspunkt i en byutviklingsmessig vinkling. For at Handlingsplanen for sentrum skal kunne følges opp, er det viktig med en ja-holdning for å realisere planlagte og ønskede prosjekter. Denne handlingsplanen legger til rett for en videre styrking og utvikling av sentrum. Dette vil gi Tromsø en by utviklingsmessig vekst, under mottoet «Et løft i sentrum løfter Tromsø som by». Det har vært avhold mange møter med gårdeiere, næringsliv, foreninger, offentlige aktører og andre med tilknytning til sentrum. Det er gjennomført 2 rundbordskonferanser med svært gode tilbakemeldinger for handlingsalternativer. For øvrig har det kommet mange innspill fra rådgiverbransjen, gårdeiere og andre med tilknytning til Tromsø sentrum. Det er et omfattende arbeid som har pågått over lang tid, og det har vært stor enighet om hovedlinjene i handlingsplanen, men det er også eksempler der styringsgruppen har måtte inngå kompromiss. Vi takker alle for gode innspill, og håper at hele byen kan delta i realiseringen av Sentrumsløftet. Side 2

4 Side 3

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN, DRIVERE, NÅSITUASJONEN, SWOT SAMLET HANDLINGSPLAN MED PRIORITERINGER VISJON, OMDØMME OG MARKEDSFØRING Visjon, verdier og mål Vertskapsrollen Omdømme FORHOLDET MELLOM FORVALTNING OG HANDLING Kommuneplanen Områdereguleringsplan Detaljreguleringsplaner Byggesaksbehandlinger INFRASTRUKTUR Trafikk til og fra sentrum Trafikk i sentrum Parkering Standard på gater og fortau Teknisk infrastruktur og energi Teknisk infrastruktur under bakken Sykkelbyen Tromsø Skilting Belysning HANDEL, KULTUR, UTELIV OG ØVRIG NÆRINGSLIV Sentrum som reisemål Handel og tjenesteyting Utelivsbyen Tromsø Hoteller Kultur Barn og unge i sentrum Gondol fra sentrum til Fjellheisplatået Samhandling mellom aktørene KVARTALER, FORRETNINGSGÅRDER OG EIENDOMMER Satsningsområde i sentrum Boliger i sentrum Parker og uterom Bygningsmassen Nye prosjekter i sentrum Skansen VEIEN VIDERE...96 Side 4

6 1. SAMMENDRAG Dette dokument er et forslag til handlingsplan med mulighetsbeskrivelse for Tromsø sentrum. Prosjektet skal gi sentrum et stort løft og samtidig bidra til at Tromsø som by skal videreutvikles og få enda større lokal, regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og attraktivitet. Handlingsplanen skal svare på følgende målformuleringer: Sentrum skal gjøre Tromsø til den mest attraktive byen i nord. Slik at sentrum blir et attraktivt utstillingsvindu for Tromsø som by og landsdelssentrum. Slik at sentrum blir en smeltedigel mellom kultur, opplevelse, handel og trivsel. Slik at sentrum blir levende og attraktivt for innbyggere, besøkende og næringsdrivende. Slik at en sørger for økt omsetning i varehandelen og økt standard i sentrum, slik at Tromsø blir det mest attraktive sted i nord. Hovedanbefaling Prosjektet anbefales videreført og følgende aktiviteter prioriteres: Områderegulering for nordre del av sentrum. Områderegulering for havneområdet. Forbedre tilgjengelighet til og fra sentrum ved å bygge om bruhodekrysset. Utvidelse av parkeringsanlegg i fjell med plasser mot sør. Flere parkeringsplasser for bevegelseshemmede i sentrum. Opprustning av bygninger. Opprustning av gater og fortau (trinn 1). Forpliktende samhandling mellom aktørene i sentrum. Forprosjekt - Sentrum som reisemål. Forprosjekt - Gondol fra sentrum til Fjellheisen. Teknisk infrastruktur - Oppgradering av teknisk infrastruktur. Skilting av sentrum. Dette vil gi følgende effekt for byen: Et løft i sentrum løfter hele Tromsø Side 5

7 Ansvar Finansiering Prioritering Sentrumsløftet for Tromsø Viktigheten av en handlingsplan For første gang er det framskaffet en helhetlig kartlegging av situasjonen i Tromsø sentrum. Dette er vedlagt handlingsplanen. Kartleggingen analyserer sentrum med styrker, svakheter, muligheter og trusler. Analysen tar utgangspunkt i en byutviklingsmessig vinkling. Denne handlingsplanen legger til rett for en videre styrking og utvikling av sentrum. Dette vil gi Tromsø en ny utviklingsmessig vekst, under mottoet «Et løft i sentrum løfter hele Tromsø». Handlingsplanen er svært viktig. Handlingsplanen gir sentrum og Tromsø vekst, økt aktivitet, flere sysselsatte og flere besøkende i sentrum. Dette gir grunnlag for renovering av eksisterende bygninger samt grunnlag for realisering av nye prosjekter. Tabellen under viser tre strategiske senarioer. 1. Ingen handling (ikke anbefalt) 2. Normal handling (anbefalt) 3. Sterk handling (ikke anbefalt) Strategi Konsekvens Anbefaling Ingen handling Normal handling Sterk handling Stagnasjon, forfall og redusert aktivitet. Vekst, økt aktivitet og flere sysselsatte og flere besøkende til sentrum av Tromsø. Grunnlag for renovering av eksisterende bygninger. Grunnlag for realisering av nye prosjekter. Sterk vekst, økt aktivitet, flere sysselsatte og flere besøkende i sentrum. Ikke anbefalt Anbefalt Ikke anbefalt fordi det ikke er finansielt og økonomisk grunnlag for handling. Kan bli overetableringer i flere bransjer. Handlingsplan fase 1 innen 0-5 år Nr Tiltak 1 Beslutninger forprosjekt Behandle og iverksette beslutninger fra forprosjekt. Prosjektledelse, koordinering, finansiering av handlingsplan, jmf handlingsplan fase Områderegulering: Områderegulering sentrum nord 3 Områderegulering: Områderegulering for den blå parken Estimert budsjett mill. NOK 5 TK/NFTR RDA 1 2 TK TK Gårdeiere 2 TK TK Tromsø Havn Opprustning av gater og bygninger i sentrum: Rengjøring, rydding, maling og kosting av gatene. 1 TK/NFTR Gårdeiere Dugnad Vedtak/ 1 Side 6

8 Opprettelse av faste rutiner for rydding. 5 Bevaringsverdig bebyggelse: Fritak for eiendomsskatt for bevaringsverdig bebyggelse 6 Forpliktende samhandling, og felles profilering: Plan for koordinert og samordnet samarbeid med aktiviteter og åpningstid for handel, kultur, næring, uteliv og attraksjoner. Felles profilering av sentrum innenfor handel, kultur, uteliv, næring, og offentlig forvaltning. 7 Reiseliv: Forprosjekt - Sentrum som spydspiss i reiselivssatsingen i nord 8 Kompetanse på realisering av prosjekter: Oppbygging av kompetanse og større fokus på hva som kan bidra til realisering av planlagte og ønskede prosjekter i sentrum. forskrift 1 TK Vedtak 1 4 NFTR Aktørene Aktørene 1 3 Aktørene RDA/RUP Aktører/ statlige midler 1 TK/ Aktørene TK/RDA/ Aktørene Teknisk infrastruktur: Hovedprosjekt Samordnet teknisk infrastruktur under bakkenivå, vannbåren varme, søppelsug, energi og tele. 3 TK/ Aktørene TK/RDA/ Aktørene 1 10 Gate- og fortausopprustning: Gate- og fortauopprustning (trinn 1). Skilting av sentrum. 11 Gondol: Forprosjekt Gondol fra sentrum til fjellheisplatået 12 Mer parkering: Utvidelse av P-anlegg med plasser sør i fjell. Flere P-plasser i gatene for bevegelseshemmede. 13 Trafikk: Oppgradering Bruhodekrysset Ny innkjøring til P-anlegg i fjell i Elvegata. 14 Revisjon av sentrumsplanen: Der alle forhold knyttet til handlingsplanen medtas. Utvikling av metoder for fremtidig planlegging TK TK Gårdeiereo g Tromsøpakke IV 1 3 Aktørene RDA/ 1 Reiseliv 200 TP/TK TK/TP 1 70 TK TK/ Tromsø Pakke IV/ TP 1 2 TK TK 2 SUM Estimert budsjett 350 Alle tall eksklusive mva. Nøyaktighet +/- 25 %. Side 7

9 2. INNLEDNING På nesten sytti grader nord finner du Tromsø, porten til Ishavet, handelsbyen, universitetsbyen og kulturbyen. Et av Tromsøs viktigste særtrekk er et kompakt bysentrum, som er med å forsterke et aktivt kulturliv gjennom hele året. Andre særtrekk som fascinerer tilreisende er nærheten til naturen, nordlyset, midnattssolen og kanskje mest av alt - mye vær! Tromsø er Nordens største by nord for Polarsirkelen, og har verdens nordligste universitet, ølbryggeri og domkirke. Byen lever av undervisning, forskning, administrasjon, fiskeri, handel, reiseliv og satellitteknologi. Kommunen har innbyggere og er km² i utstrekning. Tromsø by ble grunnlagt i 1794, og den første kirken ble bygd allerede i Fra 1850-tallet var byen sentrum for ishavsfangsten i arktiske strøk. Tidlig på 1900-tallet opplevde byen å bli utgangspunkt for en rekke ekspedisjoner til Arktis og Antarktis, noe som ga byen tilnavnet Porten til Ishavet. I 1940 var Tromsø hovedstad i det frie Norge noen uker, men unngikk bygningsmessige krigsskader som den eneste byen i Nord- Norge. Etter 1960 har Tromsø opplevd en enestående befolkningsvekst, noe som blant annet skyldes etableringen av institusjoner som Universitetet i Tromsø og Framsenteret. Midnattssolen er synlig fra ca. 21. mai til ca. 21. juli. Mellom 21. november og 21. januar forblir solen under horisonten, og vi har mørketid. Likevel blir det ikke helt mørkt midt på dagen. Lyset og fargene på himmelen er utrolige når været er godt. Tromsø er midt i nordlyssonen og er derfor, sammen med innlandsisen på Grønland og tundraen i Nord-Canada, blant verdens beste steder å observere dette skuespillet. I Tromsø er de fleste nordlysutbrudd grønne, men store utbrudd kan også gi andre farger. Studentbyen Tromsø med studenter, er et spennende sted å studere. Universitetet i Tromsø kan tilby et bredt og variert studietilbud innenfor en rekke fagområder. Tromsø sentrum har den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire- og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Tromsø sentrum er det viktigste byområdet nord for Trondheim. Sentrum fungerer som reiselivsmål, handelsområde, kulturarena, boligområde og forretnings-/næringslivsknutepunkt. Sentrum har i dag en rekke attraktive forretninger, restauranter, kafeer, hoteller, kulturarenaer og kompetansemiljøer. Sentrum er også et svært viktig trafikknutepunkt med bussterminaler, hurtigbåt- og hurtigruteanløp, samt større og mindre båtanløp. Tromsø sentrum ligger vakkert til mot sjøfronten øst på Tromsøya. Sentrum er omkranset av flott natur med fjell, sjø og turområder. Virksomheter i Tromsø sentrum (mai 2011): Type virksomhet Antall virksomheter Netto areal kvm Antall ansatte Estimert omsetning i mill. kroner Bevertning Handel Kultur Private bedrifter, ikke handel Offentlig, kommune, forvaltning Side 8

10 Helse, inkludert treningssenter Kirker Bank/finans Megler Hotell Industri Sum netto Sum brutto Tabell 2.1: Virksomheter i Tromsø sentrum, mai 2011 Kartleggingen er basert på registrering, samt å telle virksomhet og estimere areal og ansatte - og søk på internett. I tillegg er opplysninger fra sentrumsplanen benyttet. Tabellen over arbeidsplasser er et estimat på bakgrunn av registrerte virksomheter. Den ikke kontrollert mot bedriftenes egne tall. Fakta om Tromsø sentrum: Kategori Oppsummerte fakta om Tromsø sentrum Boliger Antall ca stk og ca m 2 brutto boligareal. Beboere Antall ca stk inkl. 400 studenter/pendlere. Areal Avstander Parkering Et kompakt sentrum på ca. 0,8 km². Avstanden fra Tromsøbrua til Hålogaland teater er 1,5 km, og avstanden fra Strandtorget til Stortorget er 500 m. Antall totalt ca 3.100, herav 900 parkeringsplasser i fjell, 500 parkeringsplasser i gatenettet, 500 parkeringsplasser i P-hus i sentrum og private parkeringsplasser. Hotell Antall hotellrom er ca fordelt på 15 hotell. Uteliv Et godt og variert kafé-, bar- og restauranttilbud. Ca 100 ulike tilbud med plass til rundt gjester. Side 9

11 Forretningsareal Ca m 2 brutto. Arbeidsplasser stk fordelt på 840 virksomheter. Totalareal bygg Antall besøkende utenbys Handel og omsetning m 2 bebygd areal i sentrum, fordelt på m 2 forretningsareal og boligareal. Sentrum besøkes av omkring utenbys gjester årlig av disse overnatter på byens hoteller. Hver dag handles det for ca 10 millioner kroner i virksomhetene i sentrum, fordelt på kunder daglig. Tabell 2.2: Fakta om Tromsø sentrum (estimater). Hva vi legger i et attraktivt sentrum Innspill under rundbordskonferansen i Sentrumsløftet (mars 2012) framhevet tre måter Tromsø by kan utvikle seg og bli attraktiv på. At det er attraktivt å bosette seg, etablere bedrifter eller å besøke stedet. For at sentrum skal oppleves som attraktiv å besøke må det være kvalitet, spesialitet, bredde og variasjon i handelstilbudet, utelivet og kulturtilbudet. Både bedrifts- og besøksattraktiviteten skaper arbeidsplasser, og gir grunn for å bosette seg et sted. Få steder er i seg selv attraktive bosteder, uavhengig av arbeidsmuligheter, men byer har en slik tiltrekning på enkelte. Forholdet mellom helhetsløsninger og attraktive løsninger for den enkelte bedrift i sentrum I Sentrumsløftet, som i mange andre sammenhenger, vil det bli diskusjoner om hva som er best for utviklingen. Tiltak som går på helhetlige grep, eller løsninger som den enkelte bedrift ser en hurtig gevinst av. Tiltak som går på bedre rammebetingelser kan være vanskeligere å måle enn separate tiltak som gir omsetningsøkning på kort sikt. Mange vil også si at summen av alle gode separate tiltak er en god helhetsløsning. Ikke minst innenfor geografiske deler av Tromsø sentrum vil en kunne få et dilemma mellom tiltak som er gode for sentrum totalt sett, men som gir økt skjevhet i attraktivitet og lønnsomhet innenfor sentrum. Det kan for eksempel hevdes at nordre del av Tromsø sentrum i dag sliter med attraktiviteten sammenlignet med resten av sentrum. Frykten for enda større skjevhet kan komme hvis søndre del av sentrum bygges ut de nærmeste år. Sentrumsløftet kan både forsterke og dempe en slik frykt. Forholdet mellom Tromsø sentrum og kjøpesentrene utenfor sentrum omtales ikke i Sentrumsløftet. Styringsgruppen for prosjektet tok tidlig et valg om å fokusere på mulighetene i sentrum, ikke på trusselen fra kjøpesentra utenfor. I dette innledningskapittelet må vi imidlertid se litt på effekten av å styrke sentrum som helhet med et nytt tilbud, i forhold til effekten på deler av sentrum. Hvis dette oppfattes som en konkurranse med for eksempel Langnes, så må det i tilfelle tilskrives det faktum at vi i Tromsø har en gitt folkemengde og et gitt inntektsgrunnlag som gir den faktiske omsetningen i varehandelen. Gjester og turister gir et pluss, mens våre reiser og internetthandel gir et minus. Side 10

12 Figuren «Byens handelstilbud» prøver å vise hvordan et nytt handelstilbud i Tromsø sentrum kan rekruttere sine kunder. - Pil nr. 1 symboliserer kunder/turister utenfra som er nye og som ikke ville ha kommet til sentrum uten det nye tilbudet hadde. Alle håper denne kategorien blir størst mulig. - Pil nr. 2 symboliserer kunder som tidligere brukte eksisterende butikker i sentrum og svikter disse på grunn av det nye tilbudet. - Pil nr.3 symboliserer kunder som kommer fra kjøpesentra utenfor sentrum og som svikter disse pga det nye tilbudet i Tromsø sentrum. - Pil nr. 4 symboliserer kunder fra bydelenes butikker og som svikter disse pga det nye tilbudet i sentrum. Vi tror ikke disse representerer noen stor andel. - Pil nr. 5 symboliserer nye kunder til det nye tilbudet i sentrum som også oppsøker de eksisterende butikkene i sentrum som nye kunder Nytt butikkareal i sentrum 5. Eksisterende butikkareal i sentrum Kjøpesentra utenfor sentrum Bydelssentra og nærbutikker Figur 2.1: Byens handelstilbud Summen av 1, 2, 3 og 4 er alle kundene i det nye butikkarealet i sentrum dvs.100 % av dem. De kan utgjøre 25 % hver, men vi håper kategori 1 utgjør mer enn 25 %, og vi tror 4 utgjør mye mindre enn 25 %. Det er imidlertid viktig at kategori 5 er større enn 2. I Kristiansund og andre mindre byer har dette ikke vært tilfelle. Sentrumsløftet må ta sikte på at det blir tilfelle i Tromsø. Hvis en ny utbygging i sentrum sør representerer et nytt handelstilbud i sentrum, må det satses på tiltak også i nordre del av sentrum. Side 11

13 3. BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN, DRIVERE, NÅSITUASJON, SWOT Handlingsplanen har tatt utgangspunkt i følgende forhold: Kartleggingen av Tromsø sentrum (nåsituasjon). Prosjektets mål. Strategiske valg. Vi har stilt 3 sentrale spørsmål i forbindelse med utviklingen av handlingsplanen: 1. Hvor er vi nå? 2. Hvor skal vi? 3. Hvordan komme dit vi skal? Handlingsplanen er fremkommet av analytiske prosesser, intuisjon, refleksjon og samspill mellom tanker og praktisk gjennomføring. I planen er det lagt inn dynamikk, fleksibilitet og innovasjon, og den har tatt utgangspunkt i mulighetene og kompetansen gitt som styrker og svakheter i SWOT-analysen. Mulighetsmatrisen Kompetansematrisen Trusselmatrisen Handlingsplanen Figur 3.1 Strategisk problemdefinisjon I kompetansematrisen er styrker og svakheter vurdert. Handlingsplanen er ikke en detaljert plan eller et program med gitte instruksjoner. Den har et gjennomgående tema som gir retning og skaper sammenheng mellom handling og avgjørelser tatt av et individ eller en organisasjon. Basissystemet i handlingsplanen er basert på: Mål og verdier. Ressurser og kapasitet. Tromsø sentrums struktur og system. Side 12

14 De eksterne omgivelsene, som en forholder seg til i sentrum, består av konkurrenter, kunder og leverandører. Strategien fremkommer gjennom det som vi planlegger bevisst, det som implementeres og realiseres, men også gjennom det uforutsette som dukker opp. Dersom man skal velge retning må en først utvikle et fremtidsbilde av en mulig og ønskelig fremtidig tilstand. Dette bildet kan ofte være like vagt som en drøm, men det må være realistisk. For at en strategi skal bli suksessfull, må organisasjonen være konsistent med karakteristikken til sine eksterne omgivelser, interne omgivelser gjennom sine mål og verdier, ressurser og kapasitet, samt struktur og system. For enkelte organisasjoner kreves det en mer detaljert strategi, for andre holder det med tydelige retningslinjer som viser til strategisk prinsipper. Hvem er de viktigste «kundene» i Tromsø sentrum? Type kunder i sentrum Studenter De som bor i sentrum De som arbeider i sentrum De som besøker sentrum (reiseliv) De som skal bruke utelivet De som skal handle De som skal bruke kulturlivet De som skal på møter i sentrum De som har lyst til å besøke sentrum uten et bestemt mål Tabell 3.1: Type kunder i sentrum Ha er de viktigste driverne for utvikling av Tromsø sentrum: 1. Reiseliv 2. Energi, olje og gass 3. Mineraler 4. Fiskeri- og sjømatnæringen 5. Nordlyset 6. Samferdselsløsningene 7. Kultur- og opplevelsesdimensjonen Side 13

15 Samferdselsløsningene til, fra og i sentrum Samferdselsløsningene er ekstremt viktig for utvikling av sentrum. Samferdselen må ikke begrense utvikling av Tromsø. Samferdselsløsningene må planlegges slik at sentrum får et løft. Følgende samferdselsløsninger må styrkes: Innfartsveien til Tromsø må opprustes og tilpasses slik at sentrum nås enkelt. Utvidelse av flyplassen er svært viktig, slik at reiselivet kan videreutvikles og styrkes. Havneterminalen må godkjennes og bygges. Kollektivtrafikk (buss, hurtigbåt) må styrkes. Bil er kommet for å bli og må vektlegges sterkere i forhold til transportløsningene SWOT-analyse av Tromsø sentrum Analysen har gitt oss en rekke momenter som grunnlag for Swot-analysen. De viktigste innspill er fremkommet fra rundbordskonferanse om Tromsø sentrum i november Kategori Oppsummert SWOT- analyse av Tromsø sentrum Stor styrke Et kompakt sentrum på ca 0,8 km. Avstanden fra Tromsøbrua til Hålogaland Teater er ca 1,5 km, og avstanden fra Strandtorget til Stortorget er ca 500 m. Store offentlige arbeidsplasser i sentrum. Gode kulturtilbud som Hålogaland Teater, kino, bibliotek, kunstforeningen, kunstmuseet, Polaria, Polarmuseet, Kulturhuset, Perspektiv museum med flere. Et godt og variert kafé-, bar- og restauranttilbud, med ca 100 ulike tilbud med plass til i størrelsesorden gjester. Flere flotte gårder som for eksempel biblioteket, rødbanken, Tromsø Domkirke, Verdensteateret, Rådhuset og Vår frues kirke. En flott gågate med lav trehusbebyggelse, mange flotte handelsvirksomheter, oppvarmede fortau og belegningsstein. 15 hoteller i ulike størrelser, et godt variert produkttilbud og totalt ca rom. Besøkende, turister og innbyggere har mulighet til å kombinere byliv og storslåtte naturopplevelser. Stor svakhet Lite eller ikke organisert samarbeid mellom gårdeiere. Mangel på kundeparkering. For dårlig tilgjengelighet på kollektivtransport. Mangel på tilrettelagte veier til og fra sentrum og på sykkelparkering i sentrum. Mangel på en overordnet plan for profilering av sentrum. Mangel på en overordnet belysningsplan. Store muligheter Sentrum må skape sin identitet og styrke sin posisjon i fremtidens handelsmiljø. Et bedre og bredere handelstilbud, som også inkluderer volumvarer. Det er under planlegging en rekke utbygginger i sentrum i størrelsesorden ca 5 milliarder. Satse på mange flere arbeidsplasser i sentrum. Dette gir flere folk i byen samt ytterligere mulighet for service og handel. Sentrums gode omdømme kan brukes til å bygge lojalitet og etablere preferanser, samt til å vinne kundene ved god differensiering. Side 14

16 Gi et variert tilbud for unge og eldre i sentrum. Bedre samhandling mellom gårdeiere, handelsbedrifter, servicebedrifter, kultur, reiseliv, kommunen og andre offentlige servicetilbud. Dette kan være: Felles aktiviteter. Samordnede åpningstider. Felles ansikt utad. Felles fysiske tiltak. Flere arrangementer i byen Bedre bruk av både grønne og blå parker. Revitalisere den blå parken gjennom bedre samhandling mellom sjø og land, samt mellom land og sjø. Legge til rette for aktivitet i havnebassenget hele året. Fisketorg både på Stortorget og Strandtorget. Vurdere hvordan sjø og land kan møtes. Etablere en attraktiv Strandpromenade. Skape Prostneset til en attraktiv møteplass for hele regionen. Mer korttidsparkering for handel i sentrum. Felles teknisk infrastruktur i gata for vann, avløp, søppelsug, tele, kraft og vannbåren varme Store trusler Attraktiv handel i andre områder (Langnes) og regioner. Lite samordnende åpningstider på handel, service og kulturaktiviteter. Tabell 3.2: Oppsummert Swot-analyse Side 15

17 4. SAMLET HANDLINGSPLAN MED PRIORITERINGER Handlingsplan fase 1 innen 0-5 år Nr Tiltak Estimert budsjett mill. NOK 1 Beslutninger forprosjekt: Behandle og iverksette beslutninger fra forprosjekt. Prosjektledelse, koordinering, finansiering av handlingsplan, jf handlingsplan fase Områderegulering: Områderegulering sentrum nord. Ansvar Finansiering Prioritering 5 TK/NFTR RDA 1 2 TK TK Gårdeiere 1 3 Områderegulering: Områderegulering for den blå parken. 4 Opprustning av gater og bygninger i sentrum: Rengjøring, rydding, maling og kosting av gatene. Opprettelse av faste rutiner for rydding i sentrum. 5 Bevaringsverdig bebyggelse: Fritak for eiendomsskatt for bevaringsverdig bebyggelse. 6 Forpliktende samhandling, og felles profilering: Plan for koordinert samarbeid med aktiviteter og åpningstid for handel, kultur, næring, uteliv og attraksjoner. Felles profilering av sentrum innenfor handel, kultur, uteliv, næring og offentlig forvaltning. 7 Reiseliv: Forprosjekt Sentrum som spydspiss i reiselivssatsingen i nord 8 Kompetanse på realisering av prosjekter: Oppbygging av kompetanse og større fokus på hva som kan bidra til realisering av planlagte og ønskede prosjekter i sentrum. 9 Teknisk infrastruktur: Hovedprosjekt Samordnet teknisk infrastruktur under bakkenivå, vannbåren varme, søppelsug, energi og tele. 2 TK TK Tromsø Havn 1 TK/NFTR Gårdeiere Dugnad Vedtak/ forskrift 1 TK Vedtak 1 4 NFTR Aktørene Aktø rene 3 Aktørene RDA/RUP Aktører/ statlige midler 1 TK/ Aktørene 3 TK/ Aktørene TK/RDA/ Aktørene TK/RDA/ Aktørene Gate- og fortausopprustning: Gate- og fortauopprustning (trinn 1). Skilting av sentrum. 11 Gondol: Forprosjekt - Gondol fra sentrum til Fjellheisplatået 50 4 TK TK Gårdeiere/ Tromsø Pakke IV 3 Aktørene RDA/ Reiseliv Mer parkering: Utvidelse av P-anlegg plasser sør i fjell. Flere P-plasser i gatene for bevegelseshemmede. 200 TP/TK TK/TP 1 Side 16

18 13 Trafikk: Oppgradering Bruhodekrysset Ny innkjøring til P-anlegg i fjell i Elvegata. 14 Revisjon av sentrumsplanen: Der alle forhold knyttet til handlingsplanen medtas. Utvikling av metoder for fremtidig planlegging 70 TK TK/ Tromsø Pakke IV/ TP 1 2 TK TK 2 SUM Estimert budsjett 350 Tabell 4.1: Tiltak innen 0-5 år. Alle tall eksklusive mva. Nøyaktighet +/- 25 %. Handlingsplan fase 2 mellomlang sikt 5-10 år Tiltak Eget selskap Vedtakforskrift Bensinavgift Kommunal bevilgning/ statlig Selvfinans RDA Gågate fram til Kirkegata x Gateopprusting (trinn 2) x Hurtigbåt over sundet x x x x Strandpromenade Rica - Løkta x Belysning av viktige bygg x x Bruhodekrysset x Arkitekturguide x Tabell 4.2: Tiltak mellomlang sikt 5-10 år Side 17

19 Handlingsplan fase 3 langsiktig år TILTAK Eget selskap Vedtakforskrift Bensinavgift Kommunal bevilgning/ statlig Selvfinans RDA Utvidelse av P-anlegg i fjell nordover x Gondol fra sentrum x x x Hurtigbåt til strandbyen x x Kulvert i Grønnegata x x Gateopprusting (trinn 3) x Tabell 4.3: Langsiktige tiltak år Side 18

20 5. VISJON, OMDØMME OG MARKEDSFØRING 5.1. VISJON, VERDIER OG MÅL Visjonen Prosjektet har følgende visjon: Sentrum skal gjøre Tromsø til den mest attraktive byen i nord. Sentrum skal gjennom å være et attraktivt utstillingsvindu for kultur, opplevelse, handel og trivsel, og gjøre Tromsø til den mest attraktive byen i nord. En visjon er et fremtidsbilde og uttrykker et ambisjonsnivå av hva vi ønsker å skape sammen. Visjonen skal huskes av alle, være kort, gi energi og peke ut retning. Visjonen skal være meningsfylt og stimulerende, samt skape motivasjon og engasjement. Verdiene Verdier brukes for å kommunisere tydeligere ut i markedet. De skal bygge opp under merkevarebygging og skal gi konkurransefordeler. Verdier har vi av tre grunner: De skal drive oss frem mot visjonen De skal gjøre oss tydelige ved at verdigrunnlaget er felles De skal hjelpe oss å ta beslutninger. ved at verdigrunnlaget er felles Kraften i å velge verdier kan finnes når de er få og vi identifiser oss med dem. Sentrumsløftet har følgende 3 verdier: Inkluderende Nytenkende Handlingsorientert Hvorfor verdien inkluderende? Bygger på Tromsø sin gjestfrihet og ikke minst evne til å inkludere innflyttere fra ulike kulturer. Gjør at byen stadig utvikler sin kompetanse, en kompetanse som må brukes. Hvorfor verdien nytenkende? Tromsø må legge til rette og være først ute med det siste! Hvorfor verdien handlingsorientert? Fordi vi må finne ut hva vi kan klare sammen og bruke pengene på det. Politiske vedtak i framtiden må rettes inn mot å styrke sentrum. Side 19

21 Løftet Prosjektets kundeløfte: Tromsø sentrum den naturlige møteplass i nord. Prosjektets mål Hovedmål: Tromsø sentrum skal bli den mest attraktive by i nord. Sentrum skal være et attraktivt utstillingsvindu for Tromsø som by. Sentrum skal være en smeltedigel mellom kultur, opplevelse, handel og trivsel. Sentrum skal være levende og attraktivt for innbyggere, besøkende og næringsdrivende. Delmål 1: Tromsø sentrum skal bidra til at Tromsø blir et attraktivt og spennende reisemål. Synergi av handel, kultur, opplevelse og reiseliv. Delmål 2: Tromsø sentrum skal utvikles til å bli et handelsområde med attraktive og lønnsomme forretninger. Aktivisering av gårdeierne. Bransjesamarbeid mellom handelsbedrifter. Delmål 3: Tromsø sentrum skal utvikles til å bli et kompetansesenter med attraktive og konkurransedyktige bedrifter. Samarbeid mellom næringsliv, universitet og offentlig forvaltning. Det skal skapes nye arbeidsplasser i sentrum innen Delmål 4: Skape en arena for samhandling, slik at mulighetene i sentrum skapes og utfordringene løses. Samhandling mellom offentlige og private aktører Koordinering av teknisk infrastruktur Side 20

22 5.2. VERTSKAPSROLLEN Med så mange besøkende og tilreisende til sentrum er det vesentlig å utvikle vertskapsrollen. Følgende spørsmål bør stilles og besvares i hoveddelen av prosjektet: 1. Hva skal vi tilby de besøkende i sentrum? 2. Hvilket servicenivå skal vi ha i forhold til besøkende? 3. Hvilken kvalitet skal de tilreisende oppleve at sentrum har? 5.3. OMDØMME Omdømme er et populært og stadig mer brukt ord innenfor media og kommunikasjon. Omdømme defineres i denne sammenheng gjerne som "summen av forventninger omgivelsene har til et selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, sosiale og finansielle prestasjoner. Omdømme oppstår altså i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser, som skapes av det aktuelle selskapets eller organisasjonens løfte og levering. Det er altså ikke bare hva som leveres (opplevelsen) som avgjør omdømmet, men kanskje snarere hva som leveres i forhold til hva som ble lovet (forventningene). Forventningsstyring er følgelig sentralt i omdømmearbeid. Omdømme kan også forstås som produktet av en viss enighet om holdninger, evalueringer av egenskaper og verdier som knyttes til et tema, en organisasjon, et selskap, en sektor eller et geografisk område. Omdømme brukes også om merkevarer, da som eksempelvis «brand image», og tilsvarende om en organisasjon eller bedrift, da eksempelvis som «corporate image». Tromsø sentrum har et godt omdømme i dag, men omdømmebygging er en kontinuerlig prosess. Det som er viktig er: Godt omdømme er vesentlig for utviklingen av sentrum. Sentrum må være bevisst på omdømme og ha en tydelig profil. Tromsø må også profileres som en handelsby. Vi må få frem stolthetsfølelsen for Tromsø sentrum. Anbefaling: Tromsø er kjent som Norden Paris dette begrepet må få et nytt og tidsriktig innhold. Det anbefales å arbeide videre i et forprosjekt med formål å utvikle en plan for hvordan en kan skape et nytt og tidsriktig innhold i begrepet Nordens Paris. 6. FORHOLDET MELLOM FORVALTNING OG HANDLING Side 21

23 Dette kapittelet peker på lovverket for fysisk planlegging. Lovverket (plan- og bygningsloven) setter krav til hvordan et område skal brukes og utvikles. Loven operer med 4 nivåer for slik avklaring. Kommunen er plan- og bygningsmyndighet, men i saker og forhold som berører nasjonale og regionale hensyn kan stat eller fylkeskommune stoppe en prosess. Hvis mekling ikke fører fram, skal konflikten avklares i regjeringen. En handlingsplan er en konkret plan for hvordan en ønsket utvikling skal gjennomføres. Den skal inneholde realistiske tiltak, men kan også inneholde visjoner og mål som byen ønsker å jobbe videre med. Sentrumsløftet er en handlingsplan som skal gjøre Tromsø sentrum til et mer attraktivt sted. Handlingsplanen tar utgangspunkt i gjeldende sentrumsplan fra 2008, som er en forvaltningsplan i henhold til lovverket. Hvis Sentrumsløftet (handlingsplanen) peker på tiltak som er ønskelige, men som ikke kan gjennomføres på grunn av at forvaltningsplanen er i veien, så omtales det spesielt. Nedenfor er det kun gitt en kort beskrivelse av de 4 lovmessige nivåene som gjelder for sentrum KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er den mest overordnede plantypen som berører Tromsø sentrum. Den omtales mest som kommuneplanens arealdel. Denne ble sist revidert og godkjent av kommunestyret i september Den sier at vedtatt Sentrumsplan fra 2008 skal gjelde som en del av kommuneplanen OMRÅDEREGULERINGSPLAN Områdereguleringsplan er en reguleringsplan for et større areal, som utdyper og detaljerer mer enn tilfellet er i kommuneplanen. Det finnes ingen slike eksempler i sentrum. Kommunen har imidlertid utarbeidet og vedtatt et områdeprogram for sentrum sør, som gir rammer for videre planlegging på detaljnivå. Det er også inngått en samarbeidsavtale mellom kommunen og private og offentlige utbyggingsselskaper i sentrum sør som avklarer hva som kreves av felles analyser i området. Dette er nylig gjennomført DETALJREGULERINGSPLANER Dette er reguleringsplaner som regulerer bruk og utbygging i et bestemt kvartal eller deler av et kvartal. Som ferske eksempler på slike planer som er vedtatt har vi: Kystens Hus (Samvikegården) Meierikvartalet Hotell på Prostneset Hotell i Vestregata Wito-kvartalet Strandgatakvartalet 6.4. BYGGESAKSBEHANDLINGER Side 22

24 Dette er søknader om bygging som ønskes i henhold til gjeldende reguleringsplan. Som ferske byggesaker har vi for eksempel: Ny del av Saga hotell Oppgradering av bygninger i Killengrens gate Oppgradering av Fr. Langes gate 12 (Jebsen-gården) Nybygg i Storgata 137 Nybygg i Strandgata 20 Side 23

25 7. INFRASTRUKTUR 7.1. TRAFIKK TIL OG FRA SENTRUM Tilgjengeligheten til sentrum omhandler inntaksveier, flyplass og båtforbindelser. Det er naturlig å trekke fram sentrum sin tilgjengelighet først. Byen ligger i enden av Europavei 8, som igjen er en avstikker fra E6 gjennom Norge. Tromsø er i kraft av sin størrelse og attraktivitet likevel i stand til å tiltrekke seg folk fra hovedveinettet. Likevel oppleves ikke Tromsø som et sted i enden av en sidevei. Ett fly i timen til og fra Oslo, daglige hurtigruteanløp og hyppige hurtigbåtforbindelser gir byen god tilgjengelighet. Sammen med en økende cruisebåttrafikk gir dette gode muligheter til turisme og besøk til byen. Grunnen til at Sentrumsløftet trekker dette fram er ikke å snakke om selvfølgeligheter. Det er for å huske at dette må utvikles videre for å skape ny vekst for byen. Fortrinnet med en bynær flyplass må utnyttes og utvikles. Hurtigruta må bli liggende i sentrum og økningen av cruisebåttrafikken må utvikles med nye tilbud. Anbefaling: Arbeidet med nasjonal transportplan må intensiveres og transportsystemet må fokusere på Tromsø sentrum TRAFIKK I SENTRUM Trafikken i sentrum må styrkes for alle trafikantgrupper. Dette gjelder alle typer trafikk; bil, buss, gående og sykkel. Parkering omtales i eget kapittel. Det er viktig å tilrettelegge for økt busstrafikk i sentrum. En buss kan frakte 50 kunder til sentrum. En bil frakter ofte 1-2 kunder. Likevel må sentrum fungere og oppleves som tilgjengelig med bil. Konkurransen om bilkundene er stor. Gangtrafikken har stor betydning fordi den utgjør så stor del av de som kommer til sentrum. Store boligområder ligger rundt sentrum innenfor gangavstand. Sykkelbruk er økende og er ledd i bedre folkehelse. Sentrumsløftet kunne ønske at syklene er utstyrt med handlekurv både foran og bak. Side 24

26 Vi har hatt gleden av et kommunalt prosjekt som har gått parallelt med Sentrumsløftet og som har sett på kollektivtrafikken i et brukervennlig system med universell utforming. Dette skal vi omtale nærmere under kapittelet om gatebruk og standard på gater og fortau. I dette kapittelet skal derimot se på de trafikale forhold som er vurdert. Kollektivtransport i Tromsø sentrum Tromsø byområde har i henhold til en reisevaneundersøkelse fra 2009 en andel som bruker kollektivtrafikk på 12,5 %. Dette er nest høyeste andel i Norge etter Oslo. Andelen som reiser kollektivt til Tromsø sentrum er høyere enn det samlede snittet på 12,5 %. Det er viktig å holde på dette fortrinnet og utvikle det ytterligere. Mens en buss kan bringe 50 kunder til sentrum kan en bil stort sett bringe 1-2 kunder. Kommunestyret har ikke ønsket å innføre veiprising i Tromsø, men har likevel valgt en transportstrategi som går på å prioritere og planlegge for økt bussbruk i framtiden. Sentrum, som det største og viktigste knutepunkt også for bussreiser, vil stå sentralt i denne videre satsingen. Dagens ordning i sentrum består av egne bussgater i Fr. Langes gate og Sjøgata/Havnegata. Følgende prinsippskisse kan illustrere dagens mønster: Fr. Langes gate Prostneset Sjøgata / Havnegata Sentrum er vist i dus farge, med bussgatene Fr. Langes gate og Sjøgata/Havnegata som sentrale stammer og knutepunkt for passasjerene. Distriktsbussene på Prostneset er vist i en litt mørkere farge. Man kan gjerne si at bussene betjener folk i smørøyet av sentrum. Arealet til distriktsbussene på Prostneset er i dag stort, men kollektivløsningen, slik den er illustrert i denne skissen, har særlig to klare svakheter: 1) Sårbar løsning ved hyppigere frekvens per time. Det er en klar ambisjon i kommunestyret for å øke andelen kollektivreiser. Ambisjonen vil føre til flere busser i disse gatene og man vil dermed få problemer med kapasiteten ved holdeplassene. 2) Avstanden fra én bussrute til en annen ved omstigning kan for enkelte ruter bli litt lang. Side 25

27 Troms fylkeskommune skal i samarbeid med Tromsø kommune utrede framtidige løsninger for kollektivtrafikken i sentrum. Dessuten er kommunen kommet langt i en egen plan for tilgjengelig kollektivtrafikk basert på universelt utformede løsninger. Fra Sentrumsløftet sin side vil det imidlertid være aktuelt allerede nå å påpeke at satsingen på kollektivtrafikk ikke reduseres fordi man samtidig også ser på et forbedret parkeringstilbud i fjell. Sentrums attraktivitet må optimaliseres med hensyn til tilgjengelighet for at ikke sentrum skal svekke sin posisjon som det største og viktigste handelsstedet. Dagens opplegg med Fr. Langes gate og Sjøgata/Havnegata som bussgater bør opprettholdes. Grønnegata er vurdert for buss i tillegg, men bør ha samme betydning som i dag av hensyn til biltilgjengelighet. Spørsmålet om buss i Grønnegata har også meldt seg på med bakgrunn av ønsker fra flere om å gjøre Sjøgata/Havnegata til et mer attraktivt fotgjengerstrøk. Mange ser spesielt problemene med den store busstrafikken i smuget ved Aunegården. Sentrumsløftet har derfor gått nøye inn i dette spørsmålet. Det å stenge Sjøgata for busstrafikk vil kreve at Grønnegata blir ren bussgate. Dette vil innebære en forbedring for både fotgjengere og busser, men vil medføre at kun Sentrumstangenten representerer biltilgjengeligheten i sentrum. Tiltak i Vestregate vil bli nødvendig fordi man ikke kan presse hovedtrafikken opp hit. På lang sikt er det bedre å vurdere en egen bussvei i fjell mellom Fjellgaten i P-tunnelen og sentrum. Den må legges noe lavere i fjellet på grunn av nødvendig fjelloverdekning. Den vil da kunne få et gunstig nivå og komme flatt ut mellom Grønnegata og Storgata. En kan tenke seg en ny fotgjengerutgang ved Kulturhuset slik illustrasjon viser. Illustrasjon 7.2.1: Mulig fotgjengerutgang fra Fjellet P-anlegg. Side 26

28 Det er på grunnlag av prosjektet for bedre tilgjengelig kollektivtrafikk i Tromsø søkt om såkalte BRA-midler hos Samferdselsdepartementet for vel 4 mill. kroner i Hele beløpet er tiltenkt Tromsø sentrum. Det er en målsetting at holdeplassene i sentrum rustes opp med årlige tilskudd fra denne finansieringsordningen i tråd med den særskilte handlingsplanen for dette og formingsmålene for standard (se eget kapittel). En ringbuss i sentrum med frekvens hvert 5 min. vil være en nyttig tilvekst til kollektivtrafikken i Tromsø. Denne kunne vært spesialbygget med lavt gulv, mye ståplasser og liten svingradius. Dette blir omtalt i BRAprosjektet. Hvis den kunne kjøre innom Fjellgaten i eksisterende parkeringsanlegg, ville den kunne være et motsvar til de som hevder at det er for lang avstand mellom P-tilbudet i fjell og viktige adresser i sentrum. Erfaringene fra Bergen og Stavanger er så langt ikke udelt positive. Sentrumsløftet vil derfor bare lansere forslaget uten å prioritere det som et kortsiktig tiltak. Gågata bør forlenges i første omgang fram til Kirkegata, slik det er vedtatt i gjeldende sentrumsplan. Kirkegata skal gjøres enveiskjørt i denne planen. Det gir mulighet for å flytte holdeplassen for rute 37 hit. Biltrafikk For biltrafikken har Sentrumsløftet konsentrert oppmerksomheten på følgende forhold: Parkeringstilbudet (omtales i eget kapittel). Gatebruk og standard (omtales i eget kapittel). Utnytting av kapasiteten i Sentrumstangen. Forbedring av trafikkforholdene i Bruhodekrysset. Mulighet for innkjøring i fjell fra Strandskillet. Skilting i sentrum. Utnytting av kapasiteten i Sentrumstangen Trafikkvolumet i sentrumsgatene har ikke økt de siste år. Dette skyldes først og fremst åpning av Sentrumstangenten i fjell og flyttingen av Universitetssykehuset. Dette har skapt en mulighet for bedre bymiljø, men tilgjengeligheten må ikke forringes i framtiden. Det er viktig at kapasiteten i Sentrumstangenten utnyttes. Dagens trafikkmengde er ca kjøretøy i døgnet. Kapasiteten anslås til kjøretøy i døgnet. Dette er ikke en reservekapasitet som skal ligge urørt. Den skal brukes. Sentrumsløftet settes seg derfor som mål at Sentrumstangenten skal ha kjøretøy i døgnet. Fordelen er rask forbindelse nord/sør og lett adkomst til parkeringstilbud i fjell (se eget kapittel). Side 27

29 Forbedring av trafikkforholdene i Bruhodekrysset Bruhodekrysset i sentrum er både viktigste innfallsport fra Troms fylke og boligområder på fastlandsiden i Tromsø. Krysset skal avvikle stor trafikk og lede trafikken i gunstige retninger i byen. Dessuten skal krysset gi en god opplevelse i å komme til byen med bil, og en god opplevelse av å være i byen som fotgjenger. Følgende løsning synes mulig: Illustrasjon 7.2.2: Bruhodekrysset Forslaget, som må bearbeides i samarbeid med Statens vegvesen, går ut på å utnytte bredden i Elvegata til innkjøringsfelt til fjellet og samtidig ha vanlig 2-felts gate i tillegg. Fordelen er å lede bilene raskest og mest lettvint fram til parkeringstilbudet i fjell i sentrum. Pilene på figuren viser trafikkretninger. Rød, prikkete strek angir ledegjerde for fotgjengere. Trafikk som har adresse til Sjøgata/Havnegata må riktignok via Storgatbakken på vei inn i sentrum, men dette frigjør mye plass i Skippergata. Fortauet utenfor Brødrene Johannessen kan økes fra 2,5 meter til 7-8 meters bredde. Dette kan gi bedre opplevelse av byrom, et sted og oppholde seg og å oppleve Tromsøbrua som et mektig element i bybildet. Skippergata lenger sørover kan ved slik enveiskjøring frigjøres til enten brede fortau, sykkelfelt eller kantsteinsparkering. Disse mulighetene vil etter Sentrumsløftets mening knytte Tinghuset og Nansens Plass tettere til sentrum. Tiltaket med innkjøring i Elvegata til fjellsystemet blir kostbart. Realismen ligger i å gjøre tiltaket mest mulig moderat og ta unna den vanskeligste trafikkstrømmen. Det må bli enveis tunnelinnkjøring for personbiler med maks frihøyde på 3 meter. Dette vil også gjøre at inngrepet i bybilde kan bli akseptabelt visuelt sett. Følgende kostnadsbilde synes å tre fram: Side 28

30 - Kryssomlegging for brohode 10 mill. +-40% - Portal og løsmassetunnel i 80 meter 50 mill. +-40% - Fjelltunnel fram til eksist.tunnel 100 meter 10 mill. +-40% Dette må kommunen vurdere som et av de første tiltakene i en «Tromsøpakke IV» som forventes å avløse «Tromsøpakke III» innen 4 år. Mulighet for innkjøring i fjell fra Strandskillet: For å knytte gatenettet tettere mot kapasiteten i Sentrumstangenten og parkeringstilbud i fjell, har vi også sett nærmere på en innkjøring i fjellet i Strandskillet. Det er plass til dette slik som i Elvegata, men da må P- tilbudet i Strandskillet vike plassen. I enda større grad enn i Elvegata bør en portal inn til fjellet gjøres så diskre som mulig. To felt, dvs. både inn og ut fra fjellet, vil gi et brutalt sort hull og oppleves som mindre hyggelig å være i nærheten av. Med bare ett innkjøringsfelt og med 3 meter fri høyde vil imidlertid tunnelportalen kunne gi et akseptabelt innslag i bybildet. Skissen under viser hvor slik innkjøring kan innpasses. Illustrasjon 7.2.3: Innkjøring i Fjellet P-anlegg fra Strandskillet. Anbefaling: Ved utforming av Tromsø-pakke IV fra 2016 må det sikres minimum 124 mill. NOK til å sikre Tromsø sentrum trafikalt. Side 29

31 7.3. PARKERING Parkeringstilbudet i sentrum må økes. Sentrumsløftet har ønsket å fokusere spesielt på parkering i sentrum. Dette fordi mange næringsdrivende og særlig forretningene i sentrum har etterlyst bedre parkering. Mange har også etterlyst bedre parkeringstilbud i gatene ut fra sin erfaring med at omsetningen øker med et nært P-tilbud. Det er ikke sikkert om P-tilbudet i Tromsø sentrum i dag er dårligere enn i sammenlignbare byer. Sentrumsløftet har ikke sett seg tjent med en slik analyse. Det som har vært viktig i handlingsplanen er å legge til rette for parkering der det er mulig og ellers uten å fortrenge andre viktige funksjoner i sentrumgatene. Dette skal kompensere for det P-tilbudet som i dag finnes på ubebygde tomter og som vil forsvinne når disse tomtene blir bebygd. Dette er ikke eneste siktemål. Vi ønsker å bedre dagens totale parkeringstilbud. Sentrumsløftet foreslår tiltak både i form av nye P-anlegg og i form av mer kundeparkering i gatene. Følgende tiltak blir beskrevet nærmere: - Utvidelse av P-tilbudet i fjell - Mulig lokalisering av P-hus - Økt P-tilbud i sentrumsgatene Utvidelse av P-tilbudet i fjell Dagens tilbud i fjellanlegget er ca biler. Belegget er høyt og i store deler av året er det vanskelig å finne ledig plass etter kl 13. Det er vedtatt reguleringsplan for en utvidelse for 900 biler lenger inn i fjellet enn dagens anlegg. Dette har til nå ikke latt seg finansiere. I samarbeid med Tromsø Parkering KF engasjerte vi Multiconsult til å utrede realismen i en utvidelse av fjellanlegget sørover. Nedenfor er en illustrasjon som viser eksisterende anlegg (lys grå) og regulert utvidelse (lys blå). Sentrumsløftet foreslår utvidelser i sør som første byggetrinn, og i nord i et andre og evt tredje byggetrinn (lilla). Nye fotgjengerutganger i samme lilla farge. Illustrasjon 7.3.1: Parkering i fjell Side 30

32 Med nødvendig grad av fjelloverdekning i forhold til bebyggelsen over er det mulig å legge en utvidelse sørover fra dagens anlegg fram til Museparken. Disse nye hallene kan enten legges jevnt fallende fra cote 7 til 4, eller fra cote 7 til 1. Man kan også legge det dypere for å komme nærmere sentrum. Situasjonsplan med profiler fremgår av vedlegg til handlingsplanen. Det synes mulig å opprette ca 900 nye p-plasser i et første byggetrinn sørover. Det er viktig å få dette til nå som et tiltak på kort sikt. Dette er både på grunn av det behovet for nye plasser som allerede etterspørres, men også på grunn av den store, nye aktiviteten som kommer i sentrum sør med kjøpesenter på Mack, utvidelse av Framsenteret, kongresshotell og nye kontorlokaler for blant annet Aker Solutions. Særlig et kjøpesenter på Mack vil generere mye biltrafikk og parkeringsbehovet til dette bør tilsi et samarbeid i gjennomføringen. Som et andre og tredje byggetrinn vil Sentrumsløftet foreslå P-tilbud i fjell også i nordbyen. Her er terrenget høyere, noe som gjør at parkeringshallene kan komme nærmere kvartalsstrukturen i sentrum. Innkjøring til disse kan skje fra foreslått tunnelportal i Elvegata og fra eksisterende veisystem i fjell i bakkant. Dette tiltaket vil gjøre det lettere å etablere ny virksomhet i nordbyen. Mulig lokalisering av P-hus Grunnen til at vi setter mye fokus på utnytting av fjellet til økt P-tilbud er flere: - Mest miljøvennlig. - Stort tilbud nær sentrum. - Utnytter veisystemet i fjellet. Det vil imidlertid også være steder hvor et tradisjonelt parkeringshus kan etableres. Vi tenker da på Skipsverftstomta og Nansens Plass. Dette området ligger i ytre del av sentrum og tett ved hovedadkomsten til sentrum. Et P-hus her kan gjerne kombineres med ringbuss gjennom sentrum. Vi har ikke illustrert et eventuelt P-hus. Det er søkt om midler gjennom Framtidens Byer for å utvikle ideer og muligheter for å oppgradere Bruhodekrysset og Nansens Plass til et spennende, urbant uterom. Et P-hus i dette området vil i så tilfelle måtte integreres i ny bebyggelse og gis arkitektoniske kvaliteter. Side 31

33 Økt P-tilbud i sentrumsgatene Det er viktig å være klar over at P-tilbud i gatene ikke kan gi store volummessige utslag i det samlede parkeringstilbudet i sentrum. I dag finnes det en del parkeringsplasser langs fortauene, men forretningene i sentrum ønsker flere. Nå vil det ikke være slik at de som parkerer på slike plasser nødvendigvis handler varer i de butikkene som ligger nærmest. De kan sitte på en kafé flere kvartal unna. Likevel har Sentrumsløftet ønsket å se nærmere på dette i håp om å bedre også dette tilbudet. Vi mener det finnes muligheter som ikke forringer bymiljøet eller fortrenger andre funksjoner i gatene. Ved behandlingen av parkeringsplan for sentrum i 2006 ønsket formannskapet følgende prioritering av den «ledige» plassen i gatene: Parkeringstilbudet i 2006 ble registrert med følgende fordeling: Tabell 7.3.1: Fordeling av P-tilbud 2006 P-tilbudet i gatene er noe dårligere enn i 2006, men ikke mye. Båkgårdsparkeringen er ennå stor, men synker i takt med at ubebygde tomter i sentrum tas i bruk til nye sentrumsgårder. Det er viktig at etableringslysten i sentrum medfører at slike ubebygde tomter tas i bruk til nye bygg. For å kompensere nedgangen i bakgårdsparkeringen, ønsker Sentrumsløftet å øke antall parkeringsplasser i fjell betydelig og i gatene til en viss grad. Trafikkavviklingen i sentrum vil som følge av dette i liten grad bli endret. For å fokusere på nye tiltak for gateparkering viser de 2 neste plansjene forslag til nye plasser med rød strek. Side 32

34 Illustrasjon 7.3.2: Forslag til nye parkeringsplasser på gateplan i søndre del av sentrum. Illustrasjon 7.3.3: Forslag til nye parkeringsplasser på gateplan i nordre del av sentrum. Dette skulle kunne gi ca 80 (-100) nye P-plasser langs fortauskantene. I forhold til tidligere politikk (jfr. vedtaket i parkeringsplanen fra 2006) krever dette en ny diskusjon. Mer gateparkering på de foreslåtte stedene kan sies å være i konkurranse med både varelevering, taxiholdeplasser, utvidede fortau og sykkelfelt. I forhold til kollektivfelt synes det ikke å være i berøring. Side 33

35 Vi har søkt å unngå en konflikt med varelevering. Taxiholdeplass kan selvfølgelig opprettes der gateparkering finnes. Utvidelse av fortau er ønskelig, men vi baserer dette forslaget på at fortauene innenfor skal være på minst 2,5 meter. Vi skal i neste kapittel se nærmere på standarder for gater og fortau. Sentrumsløftet ønsker imidlertid å prioritere økt tilbud for bevegelseshemmede ved å anbefale at alle de 80 nye P-plassene langs fortauskantene forbeholdes dem. Tromsø er definert som sykkelby, hvor det er inngått avtale mellom Statens vegvesen, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune om et 3-årig prosjekt. Sentrumsløftet velger å peke på både Storgata og Sjøgata/ Havnegata som bedre sykkelveier gjennom sentrum enn Grønnegata. Derfor mener vi økt gateparkering i Grønnegata er mulig. Dette mener vi også er ønskelig for å stimulere til mer handel her. Anbefaling: Det anbefales at P-huset i fjellet mot sør utvides med ca plasser. Gateparkering opprettholdes, og økt gateparkering forbeholdes bevegelseshemmede. Side 34

36 7.4. STANDARD PÅ GATER OG FORTAU Standarden på gatenettet må oppgraderes. Fortid og nåtid Bilde 7.4.1: Storgata ca 1920 Vi hadde standardkrav til gatene i Tromsø sentrum allerede før asfalten kom. Vi var også tidlig ute med å få elektrisk gatelys. I dag varierer standarden mye. Storgata ble gågate rundt 1992 og kvaliteten har til tross for gatevarme og skader på skiferhellene holdt god stand i 20 år. Andre gater har dårlig standard. Og til tross for krav til nye utbyggere om å bekoste fortau med ny kanstein, belegg og gatevarme, varierer standarden mye. Dette gjelder særlig på fortausbelegning. Dessuten blir gater, hvor ingen nybygging skjer, liggende med lav standard og hvor fortauskanten er helt nedslitt. Bilde 7.4.2: Eksempler på fortau i sentrum Side 35

37 Behovet for en enhetlig stardard er stort. Dessuten bør opprustningen skje i prioritert rekkefølge, med de viktigste publikumsstrøk først. I prosjektet om bedre tilgjengelig kollektivtrafikk har kommunen fått utviklet forslag til formingsmål for ny enhetlig stardard på gatenettet i sentrum. Professor Arne Sælen ble engasjert, og etter en nøye kartlegging av nåværende situasjon ble forslag til nye stardardløsninger presentert på et åpent møte. Dette skal behandles som egen sak, men Sentrumsløftet bruker dette som et viktig råd. Hele rapporten om nye formingsmål følger som vedlegg til Sentrumsløftet. Her trekkes fram noen få eksempler, som for langsgående gater i sentrum i figuren nedenfor. Illustrasjon 7.4.1: Eksempel på formingsmål for de langsgående gatene i sentrum. Side 36

38 Standard langsgående gate Som stardard tverrsnitt vises eksempel på 2-felts og 3-felts gate. Illustrasjon 7.4.2: Eksempel på 2-felts gate i sentrum. Illustrasjon 7.4.3: Eksempel på 3-felts gate i sentrum. Side 37

39 Sentrumsløftet foreslår en prioritering hvor opprusting av gatene skjer med en fordeling på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Illustrasjon 7.4.4: Trinn 1 (0-5 år). Trinn 1 (kort sikt) representerer ikke noen stor ambisjon. Mesteparten er allerede gjennomført og har god standard. De viktigste nye tiltak vil være følgende: Forlengelse av gågate fram til Kirkegata. Opprusting av fortau med nytt stardard formingsmål i Storgata fra Kirkegata til Strandskillet. Dette må kommunen vurdere som et av de første tiltakene i en Tromsøpakke IV som forventes å avløse Tromsøpakke III innen 4 år. Illustrasjon 7.4.5: Trinn 2 (5-10 år). Side 38

40 I trinn 2 (mellomlang sikt) ligger det større ambisjoner. Her forslås følgende: - Opprusting av fortau langs Grønnegata fra Torgalmenningen til Strandskillet. - Fr. Langes gate. - Kirkegata. - Strandgata. - Sjøgata/Havnegata. - Strandpromenade mellom skipsverftstomta og Strandtorget. Illustrasjon 7.4.6: Trinn 2 (10-30 år). Trinn 3 (lang sikt) har store ambisjoner. Her foreslås at sentrum totalt sett er fullført med opprusting av fortau og strandpromenade. Her vil vi følge anbefalinger fra professor Sælen, som foreslår en enhetlig, litt lavere standard for gatene litt utenfor selve bykjernen. Dessuten en egen standard i boligområdet nordvest i sentrum. Her er terrengen skrånende i 2 retninger og tradisjonelle løsninger er vanskelige. I dag preges området av litt parkering, litt grønt og uklart ansvarsforhold. Dette bør utvikles i egen plan hvor boligfunksjonen tilgodeses. Det er i vedlegget utarbeidet kostnadsoverslag for hele prosjektet. Sentrumsløftet peker imidlertid på at man nå må starte et bevisst og målrettet arbeid med dette. Anbefaling: Standarden på gatenettet i sentrum økes. Formingsmål utarbeidet i tilgjengelighetsprosjektet i 2012 legges til grunn for økt standard og anbefales gjennomført i 3 etapper. Side 39

41 7.5. TEKNISK INFRASTRUKTUR OG ENERGI Samlet energiforbruk i sentrum er estimert til 150 GWh, fordelt på 110 GWh til næring og 40 GWh til bolig. Type virksomhet Sum brutto areal bygninger (næring og boliger) Antall Netto areal KWh/m 2 Estimert virksomheter i m 2 (fra Enova) energiforbruk GWh Tabell 7.5.1: Energiforbruket i Tromsø sentrum. Bolig Det er i dag ca boliger i Tromsø sentrum. Estimert forbruk per bolig er kwh og et samlet beregnet forbruk blir da ca 40 GWh. Installasjon av vannbåren varme Det er et fåtall bygg som har vannbåren varme i sentrum. Installasjon av vannbåren varme er viktig for å ta i bruk fjernvarme. Enova ønsker å stimulere til utvikling av rimelige vannbårne varmesystemer og promotere disse løsningene i konkrete eksempelbygg. Infrastruktur for fjernvarme Det er ikke fjernvarme i Tromsø sentrum. For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Gjennom «Program for fjernvarme nyetablering» gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte i dette programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere TEKNISK INFRASTRUKTUR UNDER BAKKEN Infrastrukturen under bakken må samordnes bedre, slik at oppgraving i gatenettet minimaliseres i fremtiden. Dette kapittel omhandler teknisk infrastruktur under bakken, som vann/avløp, avfallssug, kraft-/telekabler og vannbåren varme. Tromsø sentrum er i sterk utvikling, og med flere større prosjekter under planlegging. De planlagte utbyggingene vil kreve oppgradert teknisk infrastruktur. Dette kan medføre større oppgravinger av flere gatestrekninger i sentrum for utskifting og oppgradering. Slike oppgaver må samordnes med forretningsdrivere, gård-/grunneiere, samferdsel og andre berørte parter. Side 40

42 Grønnegata er ei sentral og trafikkert gate med virksomheter i stor utvikling. Grønnegata er og kan være et knutepunkt for vann- og avløpsforsyning, kraft-, tele- og tv-kabelføringer, samt eventuelle avfallssug, Det vil være behov for koordinering i felles prosjekt, blant annet fordi: Det er økonomisk gevinst ved felles gravearbeid. Felles graving vil gi mindre belastning på veganlegget, både i fht bærelag og toppdekke. Trafikksituasjonen blir mindre berørt pga sammenhengende og mer intensivert graveperiode. Næringsdrivende blir mindre berørt pga sammenhengende og mer intensivert graveperiode. Gågata i Storgata ble opprustet med ny overflate og vannbåren varme på begynnelsen av 90-tallet. For noen få år siden ble dekket utbedret av kommunen. Allikevel er det vel kjent at det vannbårne varmeanlegget har betydelige skader og ikke fungerer tilfredsstillende, med blant annet unødvendige høye kostnader og driftsavbrudd som resultat. I det øvrige gatenettet i sentrum er standarden på fortaus- og gatedekket av varierende kvalitet. Det er nødvendig å vurdere opprusting av nytt gatedekke de aller fleste steder. I Grønnegata er standarden på toppdekket hevet flere steder de senere årene, men det er allikevel behov for å se hele gateløpet som en helhet, og gjennomføre opprusting av hele gata. Det må uansett vurderes nøye hvordan fremtidig oppvarming av fortau skal løses. I dag er fortausvarme de fleste steder basert på elektriske varmekabler, som hovedsakelig er knyttet til den enkelte gårdeier. Troms Kraft Varme AS har konsesjon for vannbåren varme i sentrum. Denne infrastrukturen er ikke bygget ut. I fremtiden må en også vurdere behov for og mulighet for fremføring av avfallssug i sentrum. Det er i høyeste grad behov for felles løsninger og felles føringsveier for teknisk infrastruktur under bakken. Omfanget av slike tekniske anlegg er stort, og plassen i gategrunnen er begrenset. Det er viktig å finne prinsipielle løsninger for eierskap og drift, slik at offentlige rom sikres og at ferdsel og fremkommelighet ikke hindres mer enn nødvendig når drift, vedlikehold og utbygging utføres av de ulike anleggseierne. Fremtidsrettede løsninger må dimensjoneres ut fra kjente behov for rør og kabler, samt tilstrekkelig reserve for ukjente behov. Føringssoner må kunne inspiseres og reparasjon av brudd må kunne skje på enklest mulig måte, og med så minimalt behov for oppgraving av gatene som mulig. Det er naturlig å se på felles løsninger for tekniske føringer i hele sentrumsområdet. I dag er det Tromsø kommune (eiendomssjefen) som forvalter eierskapet til kommunens grunnareal på vegne av kommunestyret. Dette inkluderer gater, fortau, plasser og tilhørende føringssoner for teknisk infrastruktur. Det må vurderes hvordan framtidsrettede disse skal planlegges, organiseres, driftes og forvaltes. Det er behov for å vurdere hvilke avtaler som skal inngås mellom de ulike aktørene. Det er også naturlig å se på felles finansiering. Enova vil, som statlig selskap, kunne være en viktig aktør og bidragsyter for å stimulere til energiriktige løsninger og gjennomføring av statlige ambisjoner. Aktører som vil ha nytte av en samordnet løsning for fremføring av teknisk infrastruktur kan være: Troms Kraft Nett AS. Troms Kraft Varme AS (så lenge de og ikke annet selskap har konsesjon). Telenor og andre tele- og fibernettselskap. Renovasjonsselskap. Gårdeiere. Side 41

43 Tromsø kommune (vann- og avløpsnett og vegholder). Fremdrift og prosess Oppsummert er det behov for å vurdere teknisk infrastruktur i sentrum opp mot standard og ny utbygging. En felles plan må utvikles og det må skje utbygging i en samordnet og koordinert prosess. Det vil også være naturlig å se på mulighetene for å etablere fremtidsrettede løsninger for fremføring av teknisk infrastruktur under bakken. Det er også viktig å se på mulighetene for forskjønning og forbedring med tanke på blant annet universell utforming og driftseffektiv utforming av fortau, overganger og gateløp (se kapittel 5.4). Fremtidige, bærekraftige løsninger for fortausvarme og mulig punktvis gatevarme må utredes. Det anbefales å gjennomføre et hovedprosjekt for teknisk infrastruktur under bakken i sentrum. Dette fordi: Flere gårdeiere i sentrum har planer om bygging og aktivitet, hvor teknisk infrastruktur vil bli berørt og samordning vil redusere belastninger for alle parter. Felles løsninger og føringsveier for teknisk infrastruktur under bakken må behandles prinsipielt og før de ulike aktørene for infrastruktur planlegger sine separate løsninger. Organisering og forvaltning av fremtidsrettede løsninger og føringsveier, samt nødvendig avtalegrunnlag og finansiering i tilknytning til dette må utredes og besluttes. Anbefaling: Teknisk infrastruktur må utvikles og legges slik at det fremmer en rasjonell utvikling av sentrum SYKKELBYEN TROMSØ I takt med økt sykkelbruk må forholdene for sykling til og fra sentrum tilrettelegges. Antallet syklende i Tromsø er lavt, men kraftig stigende. Sykling er viktig for å skape et attraktivt gaterom. Forskning viser at lave strømmer med motortrafikk og høye strømmer med fotgjengere og syklister er avgjørende for hvor hyggelig og attraktivt et bymiljø er for opphold (Gehl, 2010). Et bymiljø som er attraktivt for opphold er også attraktivt for butikker og andre næringsdrivende. Syklister har potensial å bli en sterk kundegruppe i sentrum. Studier av byer med god tilrettelegging for sykling viser at syklister spanderer mer penger per innkjøp i et bysentrum enn fotgjengere og reisende med kollektivtrafikk (HUI, 2010 og KK, 2012). At syklister spanderer mindre penger per innkjøp enn kunder med bil kompenseres av at de handler oftere (KK, 2012). Syklisters innkjøp skjer også oftere lokalt i nærområdet i forhold til kjøpesenterhandelen som domineres av kunder med bil (TØI, 2010). Dersom sentrum har en dårlig tilrettelegging for sykling, er det stort potensial i å gjøre sykling til en konkurransefordel for sentrumshandelen. Side 42

44 Sykkelparkering er viktig for handelen Tilgjengelighet til sikker sykkelparkering i direkte nærhet til butikkene er en viktig forutsetning for å øke antallet syklister i sentrum (Transalt, 2012). Manglende sykkelparkering har stor betydning for valg av andre transportmåter (KK, 2012). Oppgradering av sykkelparkering i sentrum bør være en del av Sentrumsløftet. I Sykkelbyprosjektet er sykkelparkeringstilbudet i sentrum kartlagt (de fleste parkeringsplassene med god standard er forbeholdt ansatte i nærliggende bygninger.) Erfaring viser at for å få god dekning, bør gangavstand fra målepunkt til parkering være maks 25 m (SVV, 2003). Få butikker i sentrum ligger i 25 m radius fra en sykkelparkering. For sykkelparkering finnes det nøkkeltall på anbefalt antall plasser i forhold til antall/type butikker. For en god dekning er flere parkeringer med enkelte plasser å foretrekke foran enkelte parkeringer med et stort antall plasser. Et godt system med sykkelparkeringsplasser fjerner de ulemper som usystematisk sykkelparkering medfører for funksjonshemmede, varelevering etc. (KK, 2012). Sykkelparkering er et kostnadseffektivt tiltak som har et stort forbedringspotensial i Tromsø sentrum og et stort potensial for å øke syklistenes betydning for sentrumshandelen i byen. Illustrasjon 7.7.1: Sykkelparkering i sentrum. Sykling til, fra og i sentrum må fremmes Mulighetene for å sykle trygt til, fra og i sentrum er mangelfulle. For sentrum kommer i nord-/sørlig retning Storgata/Vestregata, og i øst-/vestlig retning Kongsbakken/Kirkegårdsveien å måtte vurderes som hovedveier i byens sykkelveinett. Dramsveien Tromsøbrua Øyas topografiske forhold tilsier at sykling først og fremst er en konkurransedyktig transportmåte på langs. Sentrums beliggenhet i forhold til resten av byen tyder dog på at det er et stort transportbehov også i øst-/vestlig retning. En simulering ut fra innbyggernes registrerte gateadresser med målepunkt i sentrum (her er Fr. Langes gate valgt som eksempel) gis et bilde av de viktigste traseene for sykling til og fra sentrum, altså hvor attraktive de respektive gater er for syklister. Modellen inneholder topografiske forhold, men ikke andre transportmåter som negativt kan påvirke en gates attraktivitet for syklister. Storgata a Fr Langes gt gate Side 43

45 Modellen gir et godt grunnlag for fortsatt arbeid med sykkelveinettet. Modellens resultat gir dog enkelte utfordringer: Nåværende og framtidige forhold i sentrumsgatene gjør at Grønnegata ikke er å anbefale som sykkeltrasé. I stedet bør sykkelfremmende tiltak i Vestregata og i Storgata vurderes. Grønnegata er sterkt trafikkert av motorkjøretøy og vurderes i Sentrumsløftet som framtidig bussgate. Grønnegata er i stor grad enten allerede oppgradert eller på vei til å oppgraderes etter tidligere formingsmål. Dette gjør at en prioritering av syklister i gaten krever store nyinvesteringer og ombygging av en nylig oppusset gate, og betyr en så pass sterk nedprioritering av øvrige transportmåter at dette i sum blir et vanskelig prosjekt. Forholdene for sykling mellom Tromsøbrua og sentrum, respektivt nordre delen av øya, er meget dårlige. Bruhodet byr på utfordringer for alle trafikanter. En forbedring av sykkelforholdene rundt bruhodet bør være en del av en helhetsløsning med fastlandet. Løsningen må ta hensyn til syklisters følsomhet for høydemeter. Det må vurderes om de som kommer over brua må sykle under brua og over Skansen til sentrum. Anbefaling: Tromsø som nasjonal sykkelby må gis gode vilkår i Tromsø sentrum SKILTING Skilting i sentrum må oppgraderes slik at tilgjengeligheten bedres. Det er i flere år vært påpekt mangelfull skilting i Tromsø sentrum. Dette har gått særlig utover trafikkskolenes muligheter til å undervise i riktig kjøring. I tillegg har mange turister som kjører gjennom sentrum for første gang kritisert den mangelfulle skiltingen. Årlig veioppmerking i gatene har kommet sent på sommeren, noe som også har blitt trukket fram som lite verdig for en by på Tromsø sin størrelse. Dette har utviklet en aksom kjøring i sentrum, og sammen med fartsgrensesonen på 30 km/time har vi lite trafikkulykker i sentrum. Noe må imidlertid gjøres og Sentrumsløftet vil som et nødvendig minimum foreslå følende: Det monteres opp skiltportaler i Grønnegata og Bispegata foran følgende kryss: 1. Mot krysset Grønnegata/Strandskillet på vei sørover. 2. Mot krysset Grønnegata/Fr.Langes gate på vei sørover. 3. Mot krysset Bispegata/Storgata på vei nedover (øst). 4. Mot krysset Bispegata/Grønnegata på vei oppover (vest). Det skal monteres lys til hvert skilt i portalen. Skiltportalene skal utføres i lett fagverk og gis en mørk grønn farge for å fremheve skiltene og ikke selve galgen. Samlet pris anslås til 3 mill.kroner. Under er vist et eksempel fra Trondheim for hvordan slik skilting kan nødvendig informasjon, og samtidig gli inn i bybildet. Side 44

46 Illustrasjon 7.8.1: Eksempel på skiltportal (i Trondheim). Også gatenavnskiltingen i sentrum er mangefull. Stadig flere slike skilt har forsvunnet og ikke blitt erstattet av nye. Når vi er turister eller gjester i andre byer er vi avhengige av slik informasjon. Dette er kommunens ansvar. Komplett gatenavnskilting i sentrum vil komme på kroner og bør opp som et kortsiktig tiltak. Husnummerskilt er gårdeiers ansvar. Anbefaling: Byrådet må bevilge 3,4 mill kr til skilting i Side 45

47 7.9. BELYSNING Belysning kan gi sentrum en enda mer spesiell og varm atmosfære. Tromsøs arktiske beliggenhet gjør det spesielt viktig å ha god og attraktiv belysning. Illustrasjon 7.9.1: Gatebelysningen i sentrum. Med belysning menes spesielt gatebelysning, men også belysning av parker og bygg. Noen mener dagens lysarmaturer i gågaten er nostalgisk og vakker, mens andre mener de ikke har en fremtidsrettet design og lyskilde (rundbordskonferansen 2010). I tilgjengelighetsprosjektet (2012) ble det anbefalt å planlegge lik belysning i langsgående gater og en annen type i tverrgatene. Julebyen Tromsø er kjent, og belysningen er svært viktig. NFTR har tatt initiativet til å få vurdert hva julebyen Tromsø skal være, her under også belysning. Illustrasjon 7.9.2: Forslag til gatebelysning i sentrum. Anbefaling: Det må utarbeides en belysningsplan for sentrum, inklusive julebyen Tromsø. Side 46

48 8. HANDEL, KULTUR, UTELIV OG ØVRIG NÆRINGSLIV 8.1. SENTRUM SOM REISEMÅL Mulighetsbeskrivelse for Tromsø som by. Visjon: Tromsø skal være det mest attraktive reisemålet i nord. Tromsø skal doble antall besøkende fra til 1 million overnattingsgjester innen 10 år, gjennom planlagt satsing på etterfølgende strategier. Dette vil kunne gi nye arbeidsplasser avhengig av strategivalg, og de aller fleste i sentrum. De viktigste tiltak/strategier i en slik plan: Styrking og videreutvikling av eksisterende virksomheter i sentrum innenfor uteliv, handel, kultur, reiseliv, hoteller og offentlig virksomhet. Felles markedsplan: Styrking av eksisterende attraksjoner gjennom en felles organisering (privat og offentlig næringsliv samt kommunen) med en felles markedsplan for Tromsø som reisemål. Nye hotell: Det er under planlegging og bygging 4 til 5 store, nye hotell (Melange-hotellet, Comfort Express Hotell i meierikvartalet, Smart hotell og Buchards hotell) med til sammen ca rom. Dette gir en kapasitetsvekst på ca romdøgn (50-70 % vekst). Arrangement: Tromsø har erfaring med å arrangere store arrangement, som TIFF, Bukta. Nordlysfestivalen, Døgnvill, Arctic Frontiers med flere. Store arrangement er en viktig aktivitet i en felles markedsplan. I tillegg har befolkningen høy kunnskap og kompetanse, noe som danner et godt fundament for gjennomføring av markedsplanen. Nye attraksjoner: Eksempler kan være Nordområdemuseum, Nordnorsk design- og arkitektursenter, et sentrumsnært badeland, Kystens hus og revitalisering av gamlebyen ved Skansen. Side 47

49 Konferanser: Samlet satsing på Tromsø som konferanseby. Byens muligheter ligger i å få etablert konkurransedyktige konferanselokaliteter med store arenaer og fleksible løsninger. Her må aktører i næringslivet, kulturlivet, offentlig forvaltning og idretten utfordres som bidragsytere. Skal dette lykkes må aktørene gis en egen dedikert rolle. Internasjonal cruise-/snuhavn vil gi mange flere besøkende til Tromsø. Det å sikre seg snuhavn må være en prioritert oppgave. Sjakk-OL: Gripe muligheten til å styrke Tromsø som reiselivsdestinasjon ved at Tromsø skal være vertskap for Sjakk-OL Oppruste teknisk infrastruktur: Sentrum skal fremstå attraktivt og tilgjengelig for innbyggere, besøkende og næringsliv gjennom opprustning av teknisk infrastruktur som fortau, gater, belysning og skilting. Kommunisere og spisse budskapet om at Tromsø har et fortrinn ved at flyplassen ligger på Tromsøya, og at de fleste hoteller kan sees på som flyplasshotell. Forretningsmarkedet: Videreutvikling av sørbyen til kunnskapsmiljø (som Framsenteret, Aker Solutions, Senter for Nordområdene). Tromsø må sammen med UiT og forskningsinstitusjonene styrke og videreutvikle kunnskapsbyen. Med etablering av nye virksomheter legges et viktig grunnlag for styrking av forretningssegmentet i reiselivet. Ferie- og fritidssted: Vi har gode, naturgitte forhold (fjell, sjø, nordlys, midnattssol og vinterstormer) som ligger til rette for markedsføring av Tromsø som en eksotisk by. Samhandling mellom Tromsø by og regionene i Troms: Planlagt samhandling mellom Tromsø by og regionene i Troms. Viktig å utnytte det rike tilfanget av aktiviteter og opplevelser i omlandet og landsdelen for øvrig (som Lyngsalpene, Tamokdalen, Malangen Brygger, Sommarøy, Hamn i Senja, Målselv fjellandsby, Tromsø Villmarkssenter og Arctic senter). Gondolbane: Etablering av gondolbane (Tromsø City Mountain Express) fra sentrum til Storsteinen/ Fløya. Hensikten er å binde sammen Tromsø sentrum med fjellområder i umiddelbar nærhet. Alpinanlegg med varierende nedfart og skitrekk vil være en del av en slik plan. Utvikle stolthet: Veldig mange er stolte av sentrum, men dette må utnyttes og videreutvikles. Stolthet er god markedsføring og vil gjøre tilreisende nysgjerrige på Tromsø som by. Idrettsbyen må styrkes og videreutvikles (for eksempel TIL/Storm/sommer/vinter). Kombinasjon av det urbane sentrum og nærheten til villmarken må promoteres. Side 48

50 Prognose for virksomheter i Tromsø sentrum i 2017 og Type virksomhet Antall virksomheter Antall arbeidsplasser Antall virksomheter Antall arbeidsplasser Antall virksomheter Antall arbeidsplasser Bevertning Handel Kultur Private bedrifter (ikke handel) Offentlig forvaltning Helse inkl. treningssenter Kirker Bank/finans Meglere Hotell Industri Sum Økning Tabell 8.1.1: Mulighetsmål for utvikling av virksomheter og arbeidsplasser knyttet til visjonen: Tromsø skal doble antall besøkende fra til 1 million overnattingsgjester innen 10 år. Aktører som får positive ringvirkninger av et økt antall besøkende til Tromsø: Flyplassen får større trafikk som styrker økonomien til Avinor og gir et bedre finansielt grunnlag for utbygging av flyplassen. Flyselskapene får et bedre trafikkgrunnlag som gir grunnlag til å styrke rutetilbudet med fly til/fra Tromsø. Hurtigbåtene får et bedre trafikkgrunnlag som gir grunnlag for å styrke hurtigbåtkommunikasjonen til/fra Tromsø. Taxiene får et bedre trafikkgrunnlag. Dette gir grunnlag for styrket inntjening. Busselskapene får et bedre trafikkgrunnlag. Det gir grunnlag for styrket inntjening og flere busser i byen og distriktet. Side 49

51 Hotellene får et bedre grunnlag for utnyttelse av eksisterende og nye hotellfasiliteter, som i sin tur gir muligheter for bedre belegg. Dette gir grunnlag for styrket inntjening for hotellene og deres mange underleverandører. Bilutleiefirma får et bedre trafikkgrunnlag. Det gir grunnlag for styrket inntjening for virksomhetene og deres mange underleverandører og samarbeidspartnere. Serveringssteder, restauranter og kafeer får styrket kundegrunnlag og dermed muligheter for flere gjester. Dette gir grunnlag for styrket inntjening for virksomhetene, og deres mange underleverandører og samarbeidspartnere. Dette kan også gi et større mangfold og bedre tilbud i utelivsbyen Tromsø. Eventselskaper får et bedre trafikkgrunnlag. Dette gir grunnlag for styrket inntjening i virksomhetene og hos underleverandører og samarbeidspartnere. Lokale turaktivitetsselskaper får et bedre trafikkgrunnlag. Dette gir grunnlag for styrket inntjening i virksomhetene og deres underleverandører og samarbeidspartnere. Lokale guider får et bedre trafikkgrunnlag. Det gir grunnlag for styrket inntjening i virksomhetene og deres mange underleverandører og samarbeidspartnere. Handelsnæringen får et bedre kundegrunnlag og muligheter for flere kunder. Dette gir grunnlag for styrket inntjening for virksomhetene og deres mange underleverandører og samarbeidspartnere. Dette kan styrke handelen i Tromsø, som for tiden opplever å være litt utsatt, blant annet på grunn av overetablering i markedet. Dette kan også gi et større mangfold og bedre tilbud innen handelsbyen Tromsø. Kommunen får mulighet for bedre skatteinngang og dermed muligheter for forbedret økonomi. Dette kan styrke kommunen som sentral aktør i utviklingen av Tromsø. Kulturvirksomheter får utvidet grunnlaget for sin virksomhet med mulighet for flere besøkende. Dette gir grunnlag for styrket inntjening for virksomheten, underleverandører og samarbeidspartnere. Tilbud til barn og unge i sentrum. Bakgrunn for strategien Sentrum har en svært viktig rolle i den videre utviklingen av Tromsø som by. Sentrum er i stor grad Tromsøs ansikt utad. Sentrum har hoteller, kaféer og restauranter, handel, viktige offentlige institusjoner, kulturvirksomheter og attraksjoner. Sentrum er også et samferdselsknutepunkt med hurtigbåt- og hurtigruteanløp, cruiseskip og terminal for bybusser og distriktsbusser. I Tromsø har vi naturgitte ressurser som kort veil til fjell og sjø. I tillegg har byen nærhet til flyplass, senter for nordområdene, julebyen Tromsø og mange attraksjoner og attraktive virksomheter. For opplevelser og turisme gjelder det å få frem nye, forsterke eksisterende næringsvirksomheter. Tromsø skal ha en fremskutt posisjon i Nordområdene når det gjelder å utnytte sommer- og vintersesongen med effektiv infrastruktur, hotell og bevertningssteder, naturgitte forhold med mange fjelltopper i umiddelbar nærhet, storhavet og yttersida. Side 50

52 En god turistnæring skaper en mer attraktiv by. Turister fra Norge eller utland bidrar til å øke omsetningen til Tromsø som handelssentrum og ikke minst i hotellnæringen. De fleste hotellene i Tromsø-regionen ligger i sentrum. Severdigheter, restauranter og uteliv bidrar i sterk grad til etterspørselen etter hotellopphold i sentrum. For å skape ny næringsvirksomhet i sentrum, anbefales det å utvikle lokomotiv som kan få nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Byens beliggenhet og naturgitte forhold med mange fjelltopper, innbyr til å tilrettelegge for toppturer. Kjernen i lokomotivene vil være alpinanlegg med varierte nedfarter og skitrekk. Disse bør lokaliseres slik de genererer kjøpekraft til omkringliggende virksomheter. Nærhet til handel og service, kommunikasjon, kultur og kompetanse er avgjørende for at vinterturismen kan utvikles til en næring av betydning for sysselsettingen i Tromsø. Segment/besøkende Ferie/fritid Forretningsreisende Kurs/konferanse Segmenter i hotellbransjen 32 % 52 % 16 % i Tromsø Tabell 8.1.2: Dagens segmentering av reiselivet i Tromsø. Hvordan involvere viktige aktører Sentrums viktigste aktører er næringslivet, byens befolkning, kommunen og andre offentlige institusjoner, reiselivsnæringen og andre som av ulike grunner har interesse for byen og utviklingen fremover. De viktigste aktørene må involveres for å realisere denne planen og skape et mer attraktivt og brukervennlig sentrum. De viktigste aktørene kan involveres gjennom følgende kanaler: E-post med tilbud, hendelser og informasjon Nyhetsbrev i post Foredrag på skoler, i det offentlige rom og i næringslivet Bruke media som TV, radio og aviser, aktivt for å fremme sentrums fortrinn En felles hjemmeside for alle sentrumsaktørene Bruk av sosiale medier Allmøter hvor man kan komme med innspill på hva som kan forbedres og hvordan det kan gjennomføres SMS med oppdateringer om hva som skjer i sentrum Om alle aktører bidrar med midler til promotering av sentrum, vil det ha en synergieffekt som gjør at de får større interesse for sentrum som helhet. Denne involvering må danne grunnlag for en omforent plan, med forpliktende forretningsavtaler mellom aktørene. Framtidssituasjonen 2017 og 2022 må planlegges, og med følgende tilnærming hvor man må identifisere: 1. Drivere 2. Kunder 3. Hvordan organisere dette 4. Profil 5. Markedsføring Side 51

53 Hotell Handel Kultur Uteliv Aktivitet Festival Prioritering Sentrumsløftet for Tromsø 6. Produkter som for eksempel: Gondolbane Alpinanlegg Sentralt bade- og svømmeanlegg Attraksjoner Opplevelser Tromsø-atmosfæren. En helt spesiell atmosfære, blant annet fordi byen er så kompakt at man kan gå overalt. Prioritering og segmentering av kunder til Tromsø sentrum Vi har sett behovet for å segmentere markedet for kunder (besøkende og tilreisende) til Tromsø sentrum. Dette for å kunne ivareta kundene på en best mulig måte, slik at de føler seg hensyntatt i forhold til forventede behov og uttrykte ønsker. Dette for å kunne iverksette prioriterte tiltak mot de riktige kundene, og få frem konkurransefordelene for sentrum. La det være sagt med én gang: Alle kunder er like ønsket til Tromsø. Nr Type kunde 1 Forretningskunde, eksklusivt behov x x x x x 1 2 Forretningskunde, lang tid x x x x x 2 3 Ferie/fritid, fly, lang tid (over 3 døgn) x x x x x 3 4 Konferansegjest x x x x x 4 5 Idrettsarrangement x x x 5 6 Festivalgjest x x x x 6 7 Ferie/fritid, bil, båt, kort tid x x x x x 7 8 Ferie/fritid, bil, båt, lang tid (over 3 døgn) x x x x x 8 9 Familie-/slektsbesøk (x) x x 9 10 Ferie/fritid, fly, kort tid x x x Forretningskunde, dag x Hurtigruten (x) x Bobil x x Turistskip (cruisepassasjerer) (x) x 14 Tabell: 8.1.3: Segmentering av ønskede kunder til Tromsø sentrum. Side 52

54 Hotell Handel Kultur Uteliv Aktivitet Festival Sum Andel % Årlig omsetning Hotell Handel Kultur Uteliv Aktivitet Festival Sum Sentrumsløftet for Tromsø Muligheter for virksomheter med besøkende til Tromsø Av tabellen fremgår det at forretningskunder med eksklusivt behov er de mest betalingsvillige kundene i sentrum. Tabellen sier noe om det økonomiske potensialet hos besøkende til Tromsø. Tabellen sier ikke noe om total omsetning, da antall kunder ikke er med. Nr Type kunde 1 Forretningskunde, eksklusivt behov Forretningskunde, lang tid Ferie/fritid, fly, lang tid (over 3 døgn) 4 Konferansegjest Idrettsarrangement Festivalgjest Ferie/fritid, bil, båt, kort tid Ferie/fritid, bil, båt, lang tid (over 3 døgn) 9 Familie/slektsbesøk Ferie/fritid, fly, kort tid Forretningskunde, dag Hurtigruten Bobil Turistskip (cruisepassasjerer) Tabell: 8.1.4: Estimat på hvor mye hver gjest legger igjen i forbruk per døgn. Alle tall eks mva, per døgn. Nr Type kunde 1 Forretningskunde, eksklusivt behov 2 Forretningskunde, lang tid 3 Ferie/fritid, fly, lang tid (over 3 døgn) 4 Konferansegjest Idrettsarrangement Festivalgjest Ferie/fritid, bil, båt, kort tid 8 Ferie/fritid, bil, båt, lang tid (over 3 døgn) 9 Familie/slektsbesøk Ferie/fritid, fly, kort tid Side 53

55 11 Forretningskunde, dag 12 Hurtigruten Bobil ,6 14 Turistskip (cruisepassasjerer) ,2 Sum Tabell: 8.1.5: Tromsø sentrum år 2017 forutsatt valgt strategi. Estimat på hvor mye gjestene totalt kan legge igjen i NOK mill basert på gjester årlig. Alle tall eks mva. Anbefaling: Det anbefales at det arbeides videre med prosjektet Reiseliv, med Tromsø sentrum som reiselivsnode i nord. Følgende føringer legges for det videre arbeidet: 1. Etablere et prosjekt med representanter fra næringsliv, reiseliv og kommunen 2. Samtale med dagens reiseliv og hotellnæring angående fremtidige muligheter 3. Vurdere virkemidler, konsepter og økonomien i prosjektet 4. Vurdere tilrettelegging av aktiviteter og attraksjoner 5. Vurdere marked/kundegrunnlag 6. Se på ringvirkninger 7. Finansieringsmuligheter/-løsninger 8.2. HANDEL OG TJENESTEYTING Handelen i sentrum må styrkes Handelen i byene har endret seg opp gjennom historien. Den har alltid alliert seg med andre aktiviteter for best å utnytte folkeliv og tilbud som skapes i et sentrum. Til alle tider har noen virksomheter skapt trafikk, mens andre har vært avhengige av denne trafikken. Slik er det også i dag. I middelalderen foregikk handelen på byens torg og uterom. Først på 1800-tallet søkte handelen inn i bygninger. Butikkene var et faktum. Som følge av dette oppsto det et krav om fortau langs byggene og kvartalene. De første fortauene i Tromsø hadde høy standard med skifer og markert rennesten. Byen var på den tiden døpt «Nordens Paris». Hva var vel da mer naturlig enn å omtale fortauene som trottoarene. Tromsøs 2 moloer ble selvfølgelig omtalt som sjeteene, noe man fremdeles gjør. Så kom arkadene, der butikker organiserte seg innover langs en lysgård. Så kom magasinene der store butikker organiserte avdelinger for ulike vareslag. Først da ble det vanlig med faste priser og salg. Så kom kjedebutikkene (LIPTON først i Europa og Coop først i Norge.) Til sist har kjøpesentrene kommet, både i og utenfor sentrum. Er veien videre at hele sentrum samarbeider som et kjøpesenter? Handel og tjenesteyting er den viktigste forutsetning for et attraktivt sentrum Side 54

56 Parkering er en viktig forutsetning for handel og tjenesteyting Mål for handel i sentrum: Sentrum skal være det viktigste handelsområdet i nord Sentrum må ha en felles strategi og en tydelig profil i forhold til vareutvalg (også volumvarer), markedsføring, tilgjengelighet, service og fagkunnskap Handlingsplanen viser strategien for hvordan sentrum skal bli et attraktivt handelssted Bilde 8.2.1: Handel i Tromsø sentrum. Følgende anbefalinger gis for å styrke handelen i sentrum: Det er en tendens til at sentrum ikke er plassen for storinnkjøp, mye på grunn av manglende parkeringstilbud. Sentrum står overfor store utfordringer når store handelssenter etableres utenfor sentrum. Handelssentrene tilbyr butikker som retter seg mot et bredt publikum, og som ofte er kjedebutikker. Om sentrum skal øke attraktiviteten og styrkes som et handelssentrum, kan det være nødvendig å satse på samarbeid om organisering, profilering, nye butikker og andre forhold som påvirker konkurransekraften. Det kan være viktig å få butikker som ikke finnes andre steder i Tromsø, og som tilbyr produkter rettet mot konkrete segmenter og ulike nisjer. En kombinasjon av ulike butikker og tilbud vil øke attraktiviteten. Sentrum må hele tiden ha de mest attraktive «dragerne» som får folk til sentrum for å handle Vi ønsker ikke å ha sterke meninger om hvilke butikker dette bør være, men vi har fått innspill om f. eks. Zara, Massimo Dutti, Cortefiel og Mango Sentrum bør organiseres som et kjøpesenter Felles profil og markedsføring Felles innsats for å skaffe nye spesialforretninger Utvidet åpningstid Nytt liv i «Nordens Paris» Bylørdag er et godt eksempel på at aktørene kan samarbeide Side 55

57 Bilde 8.2.2: Eksempel på bylørdag. Hvor er vi nå? Konkurransesituasjonen innen handel I løpet av få år vil Tromsø få mer enn 200 nye butikker. Det er ikke vanskelig å finne noen som påstår at vi står overfor en massiv overetablering akkurat nå. Står vi overfor en etablering av næringsaktivitet innen handel som er større enn hva byen tåler? Vi mener spørsmålet krever et mer nyansert svar enn bare «ja» eller «nei». Det hadde nok vært mer ønskelig at utbyggingen hadde vært spredt over et større tidsrom enn hva vi opplever nå. Men vi tror også det er viktig å innrømme at Tromsø har et etterslep på utbygging av næringsarealer. I veldig mange år var stort sett all utbygging i Tromsø boligbygging, et faktum som kan nyansere påstanden om overetablering. Et annet moment nyanserer også påstanden: Det finnes mange typer butikker. For dagligvarebutikker er det forholdsvis enkelt å gjøre seg opp en mening om størrelsen på markedet de menneskene som bor i byen. For annen varehandel er det annerledes. Hvis Tromsø utvikles til å bli en enda mer attraktiv by å besøke, og får flere tilreisende, vil også markedet for handelen øke. Byens befolkningsvekst vil kunne gi nye innbyggere i løpet av 10 år. Det kan gi positive signaler til butikkene som opplever tøff konkurranse og overetableringer. Side 56

58 Frafall innen handel Det er ikke mulig å gi et nøyaktig anslag over antall butikker som vil etableres i næringsbyggene som nå planlegges og/eller er påbegynt. Jekta og K1 er åpnet. Mack-kvartalet og utvidelse av Pyramiden Amfi er kommet ganske langt i planleggingen, men hvor mange butikker som til slutt havner her er usikkert. Havneterminalen på Prostneset planlegges med både serveringssteder og butikker, men også her er antallet usikkert. «200 nye butikker» er rett og slett et anslag basert på opplysninger fra de ulike aktørene. Står vi overfor en bølge av konkurser og butikkdød i etterkant av at utbyggingene? Vi tror ikke alle vil overleve, og kanskje vil mange forsvinne. Men de beste vil bli igjen og vil sørge for at Tromsø blir en enda mer spennende handelsby. Sentrum må posisjonere seg som det viktigste og mest attraktive handelsområdet i nord. Reiseliv og handel En god turistnæring skaper en mer attraktiv by. Turister fra Norge og utlandet bidrar til å øke omsetningen i Tromsø som handelssentrum og ikke minst i hotellnæringen. De fleste hotellene i Tromsø-regionen er lokalisert i sentrum. Severdigheter, restauranter og uteliv bidrar i sterk grad til etterspørselen av hotellopphold i sentrum. Gode opplevelser vil gi flere besøk og mer omtale av Tromsø sentrum. Dette vil igjen få flere til å besøke Tromsø, og handelen i sentrum vil nyte godt av en slik effekt. Omsetningsgrunnlag for vellykket handel En lønnsom detaljhandel trenger en inntjening på ca kr per kvadratmeter per år (grunnlag hentet fra Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregisteret). I sentrum er det ca m 2 nettoareal tilknyttet handel. Dermed trenger sentrum en totalomsetning på kr x = kr Tromsø har innbyggere (2012). Fordelt på befolkningsgrunnlaget tilsier det at hver person som bor i Tromsø, må handle for kr i året, eller kr 97 om dagen. Regner vi med nettoarealet på Langnes og Pyramiden Amfi er nettoarealet kvm (før utvidelsen av jekta storsenter). For å oppnå en lønnsom drift bør omsetningen overstige kr x = kr Fordelt på befolkningsgrunnlaget i Tromsø tilsier det at hver person må handle for kr i året for å skape en lønnsom drift både i sentrum, på Langnes og Pyramiden Amfi. Øvrige butikker i bydelene og dagligvarehandelen utenom sentrum, Pyramiden Amfi og Langnes er ikke medtatt i beregningene. Side 57

59 Omsetningsgrunnlag etter utbygging Etter utbygging av Jekta Storsenter ( m 2 ) vil det totale nettoarealet for handelsvirksomheter i sentrum, på Langnes og Pyramiden Amfi være m 2. Med en minimumsomsetning på per m 2 tilsier dette at innbyggerne i Troms må handle for: x = kr Fordelt på antall innbyggere må hver person handle for / = kr Øvrige butikker i bydelene og dagligvarehandelen utenom sentrum, Pyramiden Amfi og Langnes er ikke medtatt i beregningene. Bedrifter, turister og øvrige personer i Troms er heller ikke medtatt. Dagens omsetning i handelssentrene: Pyramiden Amfi: kr Jekta: kr (tall fra før utbyggingen) Sentrum: kr Totalomsetning: kr Tiltak for å øke totalomsetningen Reiseliv om hver av de daglig besøkende til Tromsø handler for kr ekstra, vil det utgjøre kr , og på årsbasis kr Dette er omtales særskilt i kapittelet om reiseliv. Sentrum kontra sentrene Tromsø sentrum har et variert utvalg av handelsmuligheter. I tillegg finnes det andre viktige handelsfunksjoner som kino, teater, konserter, foredrag og andre kulturelle tilbud. Jekta og Pyramiden Amfi tilbyr et variert utvalg av butikker. En umiddelbar trussel er omtalen og oppmerksomheten et nybygg som Jekta får. Nyhetens interesse vil trekke kunder fra sentrum. Det som skiller sentrene fra sentrum er i hovedsak tilgjengeligheten. Sentrene har bedre parkeringsmuligheter og er lette å nå fra veien. Det som skiller er at sentrene har mulighet til en mer konkret markedsføring. Det er større tiltak som trengs for å markedsføre hele bykjernen i Tromsø. Potensielle markedsføringstiltak for å øke handelen i sentrum er å arrangere en felles dag eller uke, hvor alle butikkene har salg eller gode tilbud. Det kan skape blest. Den største trusselen fra kjøpesentrene er at de nå, i motsetning til tidligere, også tiltrekker seg kaffebarer, kafeer med egenart og spesialbutikker. For mye fraflytting vil prege sentrum sterkt, og i verste fall skape slumområder og tomme sentrumslokaler. Et annet godt argument for å handle på senterne er at de har lik åpningstid på alle butikkene. I sentrum må man legge handlingen til det tidsrommet der alle butikkene er åpne. Et konkret forslag er felles åpningstid for sentrumsbutikkene alle dager. Side 58

60 Hvor skal vi? Bedrifter som lykkes i markedet har som regel valgt en bevisst og langsiktig overordnet strategi for sin eksistens. Michael Porter har foretatt en av de mest anerkjente inndelingen av slike strategier. De ulike strategiene er (Grant, 2005): Kostnadsleder, fokuskost, fokusert differensiering og differensiering. Kostnadslederskap er å oppnå de laveste kostnadene og nå ut til et bredt marked. Vanligvis selger bedrifter med denne strategien et bredt spekter av standardiserte produkter, og er på stadig jakt etter å kutte kostnader ved å bygge opp en rasjonell produksjonslinje, og redusere kostnadene til forskning, utvikling og service. Fokusert lavkoststrategi er å nå ut til et bestemt segment i markedet. Typisk for denne strategien er nisjebutikker. Dersom slike butikker blir spesialister på å tjene på ett segment, kan det føre til lavkost. Fokusert differensieringsstrategi er å skille produkttilbudet på fordelaktig vis fra konkurrentenes, slik at de kan ta en optimal, men fortsatt rimelig pris. Det er fire viktige utgangspunkt for differensiering: Produkt, service, personale og image. Dette oppfattes av kunden som total kundeverdi. Differensieringer basert på et bredt marked og differensiert utvalg. Et differensiert Tromsø sentrum vil tilby varer eller tjenester som oppfattes som unike, dette gjennom mangfold. Man kan være unike på flere måter, som med handel gjennom nisjebutikker, kjedebutikker, volumvarer og på service. Se illustrasjon i figuren under for konkurransemessige fortrinn. Figur 8.2.1: Posisjonering ved hjelp av Porters generiske strategier. Ved å se på sentrum som ett produkt, kan en tenke felles posisjonering. Det primære målet er å skape aktivitet og handel. I denne sammenhengen vil all aktivitet være viktig, og aktivitetene må tilpasses hverandre. Tilpasningen skaper imitasjonsproblemer. Velger å bruke dette som utgangspunkt for Tromsø sentrums valg av strategi, og ender med differensieringsstrategi som best egnet for den situasjon Tromsø sentrum befinner seg i. Tromsø sentrum åpnes opp for videre etablering av kjedebutikker og nisjebutikker, men også for en ny type handel med volumvarer. Volumvarer er for eksempel møbler, bil, båt og hvitevarer. Egne showroom for bil og båt vil tilføre eksisterende segmenter lett tilgang til nye fristelser. Velger denne strategi fordi en ønsker å trekke ulike segmenter til sentrum gjennom å tilby et mangfold av varer og tjenester. Side 59

61 Hvordan skal gårdeiere få lønnsomme virksomheter i sin gård/eiendom? Vi kan prioritere typer virksomhet ut fra betalingsvillighet på leieareal. Tabellen tar kun for seg økonomiske erfaringstall (fra gårdeiere) og sier ikke noe om hvilke virksomheter som oppleves som attraktive. Type virksomhet Leiepris kr per m 2 Dagens konkurransesituasjon Attraktivitet i fht betalingsvillighet 1 Eksklusiv handel innen klær, Normal til liten 1 sko og tilbehør, 2 Storkonsepter handel, elektro, Normal 1 jernvare, møbler, bilutstyr etc 3 Uteliv Normal 1 4 Kontor, eksklusivt Normal til liten 1 5 Kontor, offentlig Normal 1 6 Bank, finans, megler, Normal 1 forsikring 7 Matvarer Normal til stor 2 8 Trening/velvære Normal til stor 2 9 Handel, klær, sko, storkiosk, sport, optikk, helsekost, ol 10 Tannlege, lege, fysioterapi med flere Stor konkurranse Normal til stor 3 11 Gallerier, kunst, kultur Normal til stor 3 12 Innvandrerbutikker mat, uteliv, gatekjøkken Normal til stor 3 Tabell 8.2.1: Prioritering av typer virksomhet og betalingsvillighet på leieareal Anbefaling: Sentrum må ha et differensiert handelstilbud som også må omhandle volumvarer. Det er kundene som bestemmer om de vil handle i sentrum. Side 60

62 8.3. UTELIVSBYEN TROMSØ Tromsøs gode omdømme som utelivsby må videreføres og videreutvikles. Utelivsbyen Tromsø er velkjent over hele landet. Begrepet oppsto på 1970-tallet, da byen fikk en mengde utesteder, og som alltid syntes å være fullstappede. I en periode på 1980-tallet ble åpningstidene radikalt utvidet og begrepet nattklubb dukket opp. Senere ble dette strammet noe inn av kommunale vedtekter, og nattklubbene måtte etter hvert også forholde seg til sentral lovgiving som innskrenket åpningstidene ytterligere i helgene. I dag har byen ca 100 utelivsplasser med plass til mennesker i barer, nattklubber og restauranter, hvilket vil si at en av fem tromsøværinger kan gå ut samtidig. Likevel framstår utelivet som mindre spesielt i dag, ettersom også andre byer i Norge har fått et bredt tilbud. Men i Tromsø fylles stedene opp som intet annet sted, og noe av forklaringen er antakeligvis byens studenter. Noen utelivsplasser i Tromsø sentrum: Skarven på Strandtorget er ett av Tromsøs mest populære utelivshus. Emmas Drømmekjøkken er en av landsdelens beste og mest profilerte restauranter. I første etasje ligger Emmas Under med gode lunsjretter. Ligger i Kirkegata vis a vis Domkirken. De 4 Roser, fransk-italiensk matglede med nordnorsk temperament. En trendy, velsmakende gourmetrestaurant og kafé i Karl Johan-bygget. Blå Rock Café, eller Blårock på folkemunne, ble grunnlagt i Stedet er det eneste i byen som kun spiller rock, har trommesett i taket og originale signerte bilder av artister som Elvis Presley og Frank Zappa over jukeboksen. Blå Rock regnes som en av Tromsøs kultplasser. G kafé, pub og vinbar. Beliggenheten og de ansatte er stedets store fortrinn. Besøkes mye av næringslivsfolk og media. Skiftende utstillinger av billedkunst på veggene. Nye Rorbua ligger nedenfor Radisson-hotellet og originalen er kjent fra TV-programmet «Du skal høre mye» på NRK. Studenthuset Driv er eid av Studentsamskipnaden i Tromsø og drevet på dugnad av byens studenter. Stedet åpnet 1. april Stedet har utmerket seg med et høyt aktivitetsnivå (150 konserter og arrangement årlig) og dårlig økonomi ( kr i årlig underskudd). Bygningen, en gammel reperbane fra 1902, er fredet og var Ungdommens Hus på 1980-tallet. Ellers har by:larm vært arrangert her i 2006 og 2001 og Norsk Rockforbund har hatt landsmøte her i Tromsø Jernbanestasjon etablerte seg tidlig som kultplass på grunn av en gjennomført tematisk innredning, spesielt siden det ikke går noen jernbane til Tromsø. Her går servitørene i konduktøruniformer, og det meldes jevnlig togavganger til steder som Kautokeino og Murmansk over høyttaleranlegget. Side 61

63 Yonas Pizzeria ble startet i 1974 og er byens eldste pizzeria i fortsatt drift. Yonas lå i kjelleren på det daværende SAS-hotellet sentralt i byen, men er nå flyttet til bryggen ved hotellet. Stedets spesialitet er tacopizza, en ganske tynn pizza som overstrøs med reven kinakål og en spesiell dressing. Noen elsker den, noen hater den og noen tror de blir slanke av den. Verdensteatret Kafé ble startet så sent som i januar Men lokalet har vært møtested for tromsøfolk siden bygget sto ferdig i 1916, da som vestibyle for byens eldste kino. Kinonsalen er fortsatt i full drift, mens vestibylen er omgjort til en urban kafé. Ølhallen er Tromsøs eldste pub, etablert 29. februar 1928 i kjelleren under Macks Ølbryggeri. Den er byens eldste og kanskje mest tradisjonsrike pub. Lenge var dette kjent som et fristed for byens fiskere og menn, og kvinner fikk ikke adgang til puben før sent på 1960-tallet. Det er flere kategorier som kan inngå i uteliv, som underholdning med kino, teater, musikk, revy og dans. I tillegg kan foredrag, kunstutstillinger og andre utstillinger inngå. Vi har valgt å begrense definisjonen av uteliv til steder som tilbyr mat og/eller drikke (med og uten alkohol). Utelivet har bevertning og servering på dag-, kvelds- og nattetid. Utelivet har ulike målgrupper, og noen av disse er subkulturer med særegne interesser (som politikk, musikk og etnisitet). Det er mange måter å segmentere på. I denne oversikten har en valgt å segmentere ut fra følgende inndeling (ut fra kartlegging nov 2011): De som bor i sentrum De som jobber i sentrum Student Skoleelev Besøker sentrum Forretningsreisende Reiselivet Viktige segmenteringskriterier for hvem som bruker utelivet: Alder Betalingsevne/økonomi Interesser Side 62

64 Kjønn Det er også viktig å kunne tilby uteservering i større deler av året enn de få godværsdagene vi har om sommeren. Vi må vurdere å tillate installasjoner som skjermer for vær og vind, og som kan gi en god utelivsopplevelse om du spiser eller drikker, eller gjør begge deler. Områder som kan være egnet for uteservering vises i illustrasjonen under. Illustrasjon 8.3.1: Områder som kan være egnet for uteservering. Anbefaling: Sentrum har i dag ca 100 virksomheter innen uteliv. Utelivet må videreutvikles og styrkes. Nasjonale trender og behov som er identifisert i markedet, tilsier at nye utelivstilbud bør ha fokus på kortreist mat, økologiske råvarer, særegen og attraktiv beliggenhet, samt attraktive og tidsriktige lokaler. Side 63

65 8.4. HOTELL Hotellene er en viktig driver for utvikling av sentrum. Tromsø har i dag 15 hotell med en kapasitet på ca hotellrom. Snittbelegget for sentrum var ca 66.5 % i Det forventes en vekst i belegget de kommende år. Veksten avhenger av de grep som bransjen tar. I motsatt fall kan en risikere et fall i bybelegget som kan få negative følger for hotellene. Navn Beliggenhet Antall rom 1 Amalie Hotell Sentrum ved SAS 48 2 Clarion Collection Hotel With Sentrum mellom torget og Rica 76 3 Clarion Hotel Bryggen Sentrum mellom torget og Rica Quality Hotel Saga Sentrum ved Domkirken Rica Grand Hotel Sentrum ved Meierikvartalet Radisson Blu Sentrum ved Rica Rica Ishavshotel Sentrum ved kai Elisabethsenteret Sentrum sør 24 9 Viking Hotell Tromsø Sentrum ved Meierikvartalet ABC Hotell Nord Sentrum vest AMI Hotell Sentrum vest Thon Hotel Budget Sentrum ved Grand Thon Hotel City Sentrum ved Grand Skansen Hotell Sentrum nord City Living Tromsø Sentrum ved Meierikvartalet 46 Sum Tabell 8.4.1: Eksisterende hoteller i Tromsø sentrum. Side 64

66 Hotell under bygging og planlegging (per 2012): Det er planlagt 7 hotell i Tromsø, som gir en kapasitetsutvidelse på 100 % i forhold til dagens situasjon. Nr Hotell Beliggenhet Antall rom Planlagt ferdig 1 Smart Hotell Vestregata Meierihotellet Meierikvartalet, Grønnegt/Storgt Clarion Halvbroren Strandtorget Buchards hotell Ved Hålogaland Teater (?) 5 Ringnes hotell Mack-kvartalet (?) 6 Sykehushotellet UNN Utvidelser eksisterende hotell Sentrum SUM Tabell 8.4.2: Hotell under bygging og planlegging. År Antall rom Vekst fra 2012 Beleggsprosent (opprettholdt) Antall romdøgn Antall besøkende , ,6 % 66, ,4 % 66, ,0 % 66, ,4 % 66, ,7 % 66, Tabell 8.4.3: Vekstprognose for hotellbransjen snitt 1,2 personer per rom. Anbefaling: De planlagte hotellene vil gi kapasitet med ca 100 % om de bygges. Dette kan gi store utfordringer for dagens hotell. Så fremt ikke belegget skal falle dramatisk, anbefales det å gjennomføre et reiselivsprosjekt, jf. kapittel 8.1. Prosjektet må ha som mål å opprettholde belegget med planlagt kapasitetsutvidelse på hotellene. Prosjektet må også fokusere hva som skal få reisende til å besøke Tromsø, og hva vi skal tilby. Gondolen er ett prosjekt som kan trekke flere besøkende til Tromsø KULTUR Side 65

67 Kulturbyen Tromsø må styrkes og videreutvikles. Tromsø har gode kulturtilbud gjennom Hålogaland Teater, Aurora kino, Tromsø bibliotek, Kunstforeningen, Kunstmuseet, Polaria, Polarmuseet, Kulturhuset, Perspektivet museum med flere, samt et rikt tilbud av festivaler gjennom hele året. For eksempel Buktafestivalen, Døgnvill, Insomnia, Nordlysfestivalen, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Tromsø Ølfestival, Latinofestivalen No Siesta Fiensta, SPARK, Tromsø Poesifestival, Nordisk Ungdomsfilmfestival, Tromsø internasjonale litteraturfestival, Barentsjazz med flere. Festivalene trekker turister fra inn- og utland og flere ulike næringer nyter godt av dette. Næringslivsaktørene i sentrum må i enda større grad engasjere seg i arrangementer knyttet til festivaler og kulturarrangementer. Bedre samhandling mellom gårdeiere, handelsbedrifter, servicebedrifter, kultur, reiseliv, kommunen og andre offentlige servicetilbud er et prioritert satsningsområde. Dette kan være med: Felles aktiviteter Samordnede åpningstider Felles ansikt utad Felles fysiske tiltak Flere arrangementer i byen Bedre bruk av både grønne og blå parker Kulturvandringer med innlagte besøk hos byens uteliv Kunst er et virkemiddel for å utsmykke bygninger og plasser i sentrum. Her bør en utfordre kultpersonligheter og næringslivet om å gå sammen for å utvikle dette. Sist, men ikke minst må byens idrettsarrangementer framheves. TILs hjemmekamper trekker ca tilskuere hver 14. dag gjennom en lang sesong, og laget sin innsats gir Tromsø mye PR. Gjennom kvalifisering til europacupspill i flere år bør det være grobunn for enda mer utvikling. Tromsø Storm har vært Norges beste eller nest beste lag i en årrekke. De ca tilskuere som ser dem vet dette, men hva med alle oss andre? Det sto respekt av Tromsø sin søknad om å arrangere vinter-ol i 2014 og Denne respekten kom fra hele landet. Tromsø skal sommeren 2014 arrangere sjakk-ol som er verdens tredje største idrettsarrangement etter sommer-ol og fotball VM. Vi skal ikke gi oss med dette arrangementet! De nevnte forhold bør vurderes nærmere i et felles prosjekt mellom næringslivsaktørene innenfor kultur, uteliv og handel i Tromsø. Anbefaling: Kultur må brukes i en felles pakke for et attraktivt sentrum. Side 66

68 8.6. BARN OG UNGE I SENTRUM Sentrum skal være et attraktivt sted for barn og unge. Barn og unge er en viktig del av bylivet. For at barn skal komme til sentrum, må det være tilrettelagte tilbud for denne aldersgruppen. Både foreldre og barn må føle seg trygge med å ferdes i sentrum, trygghet kan f. eks. skapes gjennom et tydelig gatebilde, oversiktlige soner og uterom for fri lek innenfor et begrenset areal. Det er nødvendig å legge til rette for faste installasjoner som trekker barn og unge til sentrum gjennom hele året. I dag har vi Tvibit, Tromsø Bibliotek, Aurora kino og ulike oppsetninger på Kulturhuset og Hålogaland Teater. Hva med å etablere Sentrumsklubben, som inviterer ulike aldersgrupper til aktiviteter og tilbud i sentrum? Her kan en tilby enkle aktiviteter som konserter, lek og kulturvandringer. Når dette er sagt er det også viktig å se sentrum som de voksnes verden, der et attraktivt sentrum for barn også er spenningen med å oppleve voksne innretninger. Dette kan være å parkere i Fjellanlegget, kjøre i rulletrappen og spise på kafé eller restaurant. Barn og unge er åpne for nye inntrykk og opplevelser. De skal ikke, som voksne, ha utført bestemte ærend. Barn er med de voksne og følger dem. På den annen side er det ofte barna som har ønsker og forslag til hvor familien skal oppholde seg. Sentrum må være et godt sted å oppholde seg. Mangfoldet i mulige aktiviteter er, og skal være stort i sentrum. Hvorfor ligger tilbud om lekeland bare utenfor sentrum? Dette kan fungere godt i sentrum og burde ha potensial til lønnsom drift. Biblioteket er et godt sted for barn og unge. Et lekeland kan bli et annet. Det trenger ikke være gratis begge steder. Barn og unge ser og sanser bygg og uterom. De tar inn inntrykk som voksne kanskje har glemt å ta inn. De lar seg begeistre av Hurtigruta som legger til kai hver dag kl , og de synes Løkkekiosken på torget er liten og rar. Kunstnerisk utsmykking i sentrum er viktig for å gjøre opplevelsene enda større. Dette gjelder ikke minst for barn og unge. Det er mulig at søndagsbyen vil vokse seg til, med gode tilbud for barn og voksne. Vi ser tendensen til at enkelte kafeer og butikker i sentrum har søndagsåpent, og dette er blitt godt mottatt både av byenes befolkning og tilreisende. Som familie vil kanskje søndag bli den ideelle dagen å ta turen til sentrum der f. eks. Aurora kino viser barne- og familiefilmer på dagtid, kulturhuset har ulike tilbud (som brukt-, jule- og bondens marked) eller ulike oppsett og aktiviteter for barn og unge. De fleste familier har god tid til å gå på kafé, og en vandring i byens gater kan gi fine opplevelser for liten og stor. Aktiviteter som gateløp for barn og unge på søndager vil være godt egnet (f. eks. Yonas-løpet). Ulike bedriftsarrangement som vanligvis legges på lørdager, kan med fordel flyttes til søndag (f. eks. Nordlysdagen). Nye happeninger som mørketidsarrangement for barn og unge, bykarneval, kyllingdagen og andre morsomme påfunn vil skape liv og engasjement. Anbefaling: Det må utvikles flere tilbud for barn og unge i sentrum. Side 67

69 8.7. GONDOL FRA SENTRUM TIL FJELLHEISPLATÅET Styrket forbindelse mellom sentrum og Fløyfjellet, kan gjøre Tromsø til et internasjonalt reisemål og en gondolbane kan være et slikt virkemiddel. En gondolbane fra sentrum til fjellheisplatået/storsteinen vil gi mulighet for å komme fra det urbane Tromsø direkte til et villmarksområde på fjellet (400 m.o.h.) på antatt 6-7 min. En slik mulighet vil kombinere byliv med friluftsliv, og gi unike muligheter for ulike opplevelser og attraksjoner. Er dette teknisk og økonomisk mulig? Sentrumsløftet har i dette kapittelet vurdert denne muligheten. Illustrasjon : Illustrasjon av gondolen (AT plan og arkitektur AS). Anbefalinger og vurderinger I samråd med en av Europas største gondolleverandører er det vurdert realismen i en gondolbane fra sentrum til fjellheisplatået. Følgende foreløpige vurderinger er utført: Det er teknisk mulig å etablere en gondolbane fra sentrum til fjellheisplatået. Avstanden vil være ca m avhengig av hvor i sentrum stasjonen plasseres. Det er vurdert 3 mulige plasseringer: På taket til Mack På taket til nye Kystens Hus På taket til nybygget ved Rica Ishavshotel Det anbefales å ha en gondol med 3 wirer, to for stabilitet og én for framdrift. Den vil da kunne driftes med vindstyrke opptil 25 m/s. Det vil kunne kobles på flere kabiner med inntil personer per kabin. Da kan kapasiteten være personer i timen med flere vogner. Økonomiske vurderinger tilsier at investeringskostnaden vil være mill NOK. Da er endestasjonene forutsatt selvfinansierende med leieinntekter for butikker/arrangementer besøkende må til for at gondolbanen skal være økonomisk bærekraftig. Side 68

70 Tekniske vurderinger høyde over sundet 400 m 45 m X 2200 m -x Kritisk avstand for å oppnå tilstrekkelig høyde på 45 meter før skipsleden er kalt X. Avstanden til Fløya er ca 2,2 km og cotehøyden der ca 400 m.o.h. Regnestykket blir følgende: X/45 = 2.200/400. Dette gir en kritisk avstand på ca 250 meter. Den såkalte pilhøyden krever større avstand (hengekøyeeffekten pga gondolens tyngde). Et tårn eller tak som gondolen starter fra, vil kunne kreve kortere avstand til skipsleden. Illustrasjon 8.7.2: Eksempel på av- og påstigningsstasjon i sentrum. Side 69

71 Det er svært viktig at nordre del av Tromsø sentrum gis et nytt tilbud som kan trekke folk. Mange nye virksomheter og tilbud vil bli lokalisert i sentrum sør, og faren er stor for at sentrum nord mister ytterligere vekst. Et nytt Kystens Hus som planlegges der Samvirkegården er plassert, er eneste nye store byggetiltak under planlegging i denne delen av byen. Vitalisering av Skansenområdet og utbygging av Tollbodneset har et potensial lenger frem i tid. En gondol fra taket på nye Kystens Hus og opp til fjellheisplatået vil trekke mange mennesker til sentrum, og framfor alt til den nordre delen. Dette bygger opp under tanken om satsing i sør og nord i sentrum, med mulighet for å vandre imellom disse stedene. På denne måten skapes en attraktivt helhet. Fjellheisen har i dag et passasjerantall på ca Dette tilbudet vil etter vår mening kunne økes med et nytt tilbud fra Tromsø sentrum. Det vil blant annet være lett for Hurtigrutepassasjerer og cruisepassasjerer å benytte en gondol med stasjon fra sentrum, samt hotellgjester og byens egen befolkning som vil få en mye lettere adkomst til heisen. Illustrasjon 8.7.3: Gondolbane fra taket på det nye Kystens Hus (Samvirkegården). Ideen om en gondolbane fra sentrum ble første gang lansert av AT Plan og arkitektur i forbindelse med OLsøknaden for noen år siden. Den gang tenkte man seg et slikt tiltak fra Sørsjeteen. Sentrumsløftet lanserer nå denne ideen på nytt, og med 3 realistiske mål: 1. Gondolen skal være et tiltak i sentrum nord med god virkning for hele sentrum 2. Gondolen må starte fra et punkt slik at skipstrafikken ikke forstyrres 3. Gondolen må starte slik at den svever over kjente bygninger uten å gå på bekostning av disse Side 70

72 Illustrasjon 8.7.4: Gondol som nytt ikon for Tromsø? Fjellpark på Fløyfjellet Etablering av en fjellpark kan gjøre Fløyfjellet enda mer tilgjengelig for folk flest. Ved å etablere en universelt tilpasset fjellsti kan også bevegelseshemmede komme seg på tur i fjellet. Den kan også gi mulighet for at eksisterende fjellheis kan få en utvidet bruk også etter at gondolen fra sentrum er etablert. Illustrasjon 8.7.5: Fløyfjellet med Fjellheisen i rødt og nytt T-trekk i stiplet, rød strek. Alpinløype (sør) og offroad sykkelsti (nord) i grønn strek. Tursti i svart, stiplet strek. Langrennsløype kan benytte samme trasé som sykkelstien. Side 71

73 Med forslaget om en gondol fra sentrum til Fløyfjellet, vil det være naturlig å stille spørsmålet: Hva med dagens Fjellheis? Den er svært populær og har med ca reisende per år bevist sin fortreffelighet i 50 år. Er det behov for begge deler? Vil de ødelegge det økonomiske grunnlaget for hverandre? Sentrumsløftet mener disse heisene i framtiden vil tjene ulike behov. Med fokus på mer aktiv fritid og bynære tilbud for alpinaktiviteter, langrenn og terrengsykling er dagens fjellheis en forutsetning for å drive aktiviteter her. Ved å opprette et T-trekk fra Storsteinen til Fløyfjellet, vil et bynært alpintilbud være mulig. Fjellheisen vil kunne frakte hver bruker 5-10 ganger daglig. Tilsvarende for terrengsyklistene. På denne måten vil det kunne utvikles et grunnlag for ny bruk av Fjellheisen. For både gondol fra Tromsø sentrum og for Fjellheisen fra Tromsdalen tenker vi oss et nytt tilbud på fjellet også for bevegelseshemmede. Med universell utforming for begge heisene, vil fjellet åpne seg som et tilbud for alle hvis det anlegges en tursti med fast dekke og med stigning 1:20 på Fløyfjellet. Dette er markert med svart, stiplet strek på kartskissen. Tenk å være den første byen i Norge som tilrettelegger for rullestol på høyfjellet fra kote 400 til kote 670. Stigning 1:20 vil kreve ca 5 km tursti, men en etappevis utbygging må kunne diskuteres. Landskapsinngrepet for T-trekk og tursti må gjøres så skånsomt som mulig. T-trekket foreslås derfor lagt på østsiden av Fløyfjellet for å redusere silhuettvirkningen sett fra byen. Turstien må bukte seg i landskapet og unngå skjæringer over én meters høyde. Fyllinger i skrått terreng må bygges opp med f. eks. naturstein i fronten. Anbefaling: Det anbefales at det arbeides videre med prosjektet gondol og fjellpark. Følgende føringer legges for videre arbeid: Det etableres et prosjekt med representanter fra næringsliv/reiseliv og kommunen Vurdere tekniske løsning og økonomien i prosjektet. Vurdere plassering og løsninger for endestasjoner Vurdere tilrettelegging av aktiviteter og attraksjoner på endestasjoner og Fjellheisen/Fløya Samtale med dagens eiere av Fjellheisen angående inntegnet løsning Vurdere marked og kundegrunnlag Se på ringvirkninger av en gondolbane med stasjon fra sentrum til fjellheisplatået Finansieringsmuligheter/-løsninger Side 72

74 8.8. SAMHANDLING MELLOM AKTØRENE Det er viktig å få til økt samhandling mellom alle aktører i sentrum. Promotering En viktig forutsetning for et attraktivt sentrum er at alle aktørene drar i samme retning. Mange virksomheter skal kunne konkurrere, men Sentrumsløftet vil peke på fordelen ved en kjøpesentermodell for organisering og samarbeid. Driftig sentrum er et forum som da vil få større mulighet til å skape et attraktivt sentrum. I tabell er det laget en fremstilling av ulike typer virksomheter, med mulig promoteringsavgift dersom en kjøpesentermodell blir realisert. Type virksomhet Antall virksomheter Estimert omsetning i mill kr Promoteringsavgift 0,1 % Promoteringsavgift 1 % Promoteringsavgift 2 % Bevertning Handel Kultur Private bedrifter, ikke handel Offentlig, kommune, forvaltning Helse inkl. treningssenter Kirker Bank/finans Megler Hotell Industri Sum Tabell 8.8.1: Potensiell avgift for virksomheter i sentrum. Promoteringstallene har tatt utgangspunkt i estimert omsetning. Som vi ser av tabellen, vil en svært lav økonomisk deltakelse på 0,1 % i en slik promotering gi vel 7 mill. kroner årlig. Tallene forutsetter at alle Side 73

75 aktørene i alle bransjer bidrar. Hvor mye hver enkelt virksomhet må bidra med, kan enten anslås ut fra omsetning eller antall ansatte. En promotering av sentrum vil i utgangspunktet komme alle typer virksomhet til gode, selv om enkelte vil ha større utbytte av en sentrumspromotering enn andre. Med en kjøpesenterdeltakerandel på 2 % vil det komme inn 150 mill. kroner årlig. Dette er gjenstand for valg av ambisjonsnivå. Uansett nivå vil det være viktig at all virksomhet er med ikke bare butikkene. Selv en lav sats kan vekke negative reaksjoner: «Vi er en liten bedrift og har store nok kostnader med driften som vi har». Dette kan være kortsiktig forståelig, men ubegrunnet på lengre sikt. Hva kan så bøte på denne frykten? Hva sier samfunnet om dette? Hva er det offentlige sin politikk på dette? Statlig miljøpolitikk er tydelig på at byene må utvikle seg slik at trafikkbehovet reduseres. Trafikkveksten de kommende år må skje som kollektivreiser. Betydningen av attraktive bysentra der kollektivtrafikken er godt utbygd blir av staten trukket fram som riktig miljøpolitikk. I det nasjonale prosjektet Framtidens Byer, som skal gå fram til 2014, diskuteres det et samarbeid mellom sentrumsforeningene i Norge og Miljøverndepartementet, hvor noen byer utpekes til pilotkommuner for bedre organisering av bysenterets virksomhet. Dersom en promoteringsavgift er lettere å akseptere hvis staten bidrar i oppstarten, bør man jobbe videre med dette i et eget pilotprosjekt. Anbefaling: Sentrum foreslås organisert som et kjøpesenter. Side 74

76 9. KVARTALER, FORRETNINGSGÅRDER OG EIENDOMMER 9.1. SATSNINGSOMRÅDE I SENTRUM Nye prosjekter og investeringsønsker er motorkraften for et mer attraktivt sentrum. Tromsø sentrum går en spennende tid i møte. Flere nyetableringer i byen søker til sentrum, og det er de siste årene vedtatt omregulering for prosjekter for flere milliarder kroner. Flere prosjekter er under planlegging med tilsvarende verdi. Dette gir ringvirkninger. Sentrumsløftet mener at disse investeringene vil la seg gjennomføre uten å forringe eksisterende kvaliteter ved sentrum. Dette gjelder også det kulturhistoriske aspektet. Den enkelte reguleringsplan vil ivareta denne kvaliteten. Illustrasjon 9.1.1: Kartskisse med fargelagte satsningsområder. Kartskissen over sentrum: Blå: Regulert for ny næringsutvikling eller områder under planlegging Oransje: Ønsket utbygging som vil gi en god ansiktsløfting og økt utvikling Vinrød: Under planlegging for blandet formål Gul: Bør fortettes med boligbygging Lys gul: Viser hvor eksisterende boligfunksjon bør utvikles videre Side 75

77 Den omfattende planleggingen som nå finner sted i sentrum sør, og etableringer som vil komme der, kan skape frykt for at den mer tradisjonelle delen av sentrum blir akterutseilt. For best mulig å eliminere denne frykten, vil vi peke på betydningen av en satsning også i nordre del av sentrum. Illustrasjon Området i sør og i nord (markert med sirkel) har størst potensial for nye tiltak. I sør utvider Framsenteret, og det utarbeides reguleringsplaner for blant annet Aker Solutions, et kongresshotell og et stort kjøpesenter i Mack-kvartalet. I nord vil det kunne utvikles byggeprogrammer både på Tollbodneset og på Nansens Plass. Bygging av Kystens Hus på tomta til Samvirkegården kan også sies å styrke nordre del av sentrum. Bruhodekrysset representerer en barriere for Nansens Plass som byrom og aktivitetsområde. Dette krever nye løsninger. I kapittelet om gatebruk kommer vi nærmere inn på dette og peker på en mulig løsning. Dessuten er det søkt om midler gjennom prosjektet Fremtidens Byer, for å se på tiltak som kan gjøre Nansens Plass til et attraktivt byrom. Historisk sett har dette stedet hatt urbane kvaliteter helt tilbake til 1860-tallet. Ved å satse på utvikling av disse nye områdene, vil også området mellom bli matet av folk. Tilbudet i den eksisterende sentrumskjernen vil på dette vis bli brukt, og hele sentrum blir dermed mer attraktivt. Ved å planlegge flere aktivitetsruter mellom områdene i nord og sør, vil hele sentrum bli attraktivt for handel og opplevelser. Sentrumsløftet ser positivt på dette. Vi vil også peke på muligheten som ligger i at området sør for Mack får en mer urban karakter og at Hålogaland Teater og Polaria som publikumsbygg blir knyttet tettere til resten av sentrum. Dessuten peker vi på muligheten for å fylle ut sjøområdet rett utenfor teateret for å gi ytterligere byggeareal til viktige bygg for sentrum. Side 76

78 I nord ser vi en positiv interesse for denne delen av byen, hvor blant annet populære kafeer, viktige spesialbutikker og museer finnes i dag. Vi ser også med stor interesse på det prosjektet som nå er under oppstart for Skansen og i den historiske bebyggelsen rundt. Likevel må det skje mer her. Sentrum nord har potensial til ny aktivitet uten å forringe kvaliteten ved den historiske bebyggelsen. Ved å føre gondolen til Fløyfjellet fra denne delen av byen, gis en publikumsinnsprøytning og nytt liv i gamle, erverdige kvartaler. Gjennom vår kontakt med Kystens Hus håper vi at dette tiltaket får konkrete interessenter. I Sentrumsløftet peker vi også på behovet for parkeringsanlegg i fjell i nordre del av sentrum. Her ligger topografien til rette for parkerings tilbud i fjell nært sentrum. Anbefaling: Nye tiltak i sentrum nord vil, sammen med vedtatte og planlagte prosjekter i sentrum sør, gi økt innmating av folk til sentrumskjernen BOLIGER I SENTRUM Flere boliger i og tett opp til sentrum gir et mer levende sentrum. Fortetting i og nær sentrum Sentrumsplanen fra 2008 gir mulighet for flere boliger i sentrum. På illustrasjon er gule områder ren boligfunksjon (100 %). De lysebrune områdene er sentrumsfunksjoner der det åpnes for 60 % boligandel, mens de mørkebrune er sentrumsfunksjoner som åpner for 20 %. Dette vil gi flere boliger i sentrum. Rammen er lagt, og nye tiltak kan fremmes som private reguleringsforslag. Det er grunn til å se nærmere på bestemmelsene om at boliger knyttet til sentrumsfunksjonsbygg må ligge fra 3. etasje og oppover. En del bygninger i sentrum har kun 2½ etasje, og disse bygningene kan bli ulønnsomme dersom eieren verken klarer å leie ut 2. etasje til forretning/kontor eller kan ominnrede den til bolig(er). Sentrumsløftet har diskutert dette, på både kort og lang sikt, og har innsett fordelen på kort sikt. På lang sikt kan det imidlertid blokkere for forretning/kontordrift i 2. etasje, hvis innredet boligfunksjon er seksjonert og fått egen eier. Gårdeieren sikrer seg derfor best ved å innrede boliger i 2. etasje for leiemarkedet. Vi advarer mot at det politisk gis dispensasjon for boliger i 2. etasje i sentrumsbebyggelse der andelen bare skal være 20 % (mørkebrun kode i sentrumskjernen). I sentrumsbebyggelsen hvor andelen kan være opptil 60 % (lysebrun kode) og som grenser mot ren boligbebyggelse, bør imidlertid regelverket oppmykes for boliger i 2. etasje. Dette vil for eksempel kunne gjelde for Vestregata. Side 77

79 Vi finner dessuten grunn til å trekke fram at fartsgrensen på 30 km/t i sentrum også vil gi mindre støyplager enn den tidligere fartsgrensen på 50 km/t. Sentrumsløftet mener at det ikke er tilstrekkelig oppmerksomhet rundt betydningen av flere boliger for å styrke sentrum. De nye boligene på Strandkanten sør for sentrum, og boligene som etter hvert vil komme på Kræmer Brygge, vil også bidra til befolkede områder nær sentrum. Men er dette tilstrekkelig? Boligpotensialet over sundet Sentrumsløftet viser til vedtatt kommuneplan fra 2011, som åpner for en ny strandby ca 800 m fra sentrum. Her ser vi at et nytt boligområde på størrelse med halve Tromsø sentrum, og kanskje nye boliger, på en annen måte kan gi sentrum en styrket boligandel som monner. Illustrasjon 9.2.1: Hurtigbåt forbindelse mellom Tromsdalen og sentrum. Her bør det opprettes en hurtigbåtforbindelse mellom dette boligområdet og sentrum, slik at nærheten kan utnyttes fullt ut. Dette foreslås som et tiltak i handlingsplanen. Båtforbindelsen vises på illustrasjon som rød stiplet strek. Hurtigbåten bør ha frekvens hver ½ -time. Side 78

80 Hurtigbåten vil også være et supplement til kollektivtrafikken mellom Tromsdalen og sentrum. Vi stiller gjerne spørsmål om båtforbindelsen kan opprettes allerede i dag, som et tilbud mellom Prostneset og Rieberkaia (se rosa, stiplet strek). Dette gir muligheter for turister til Ishavskatedralen og eventuelt Fjellheisen. Det vil også være et tilbud for de som bor i Tromsdalen og som daglig går over brua til sentrum. Som et mer langsiktig tiltak, vil vi også peke på båtens muligheter i forbindelse med et park-and-ride-system. Byen vil normalt være for liten til at dette systemet kan redusere biltrafikken over brua. Med et P-hus på en strandbyfylling fra Nova og sørover, vil det ligge bedre til rette her enn andre steder. Folk som kommer med bil på E8, kan parkere og ta båt rett inn til sentrum på 5 minutter. Et så stort boligområde gjør at dagens innfartsvei må vurderes lagt i tunnell mellom Solstrand og Nova-bygget. Et P-hus nederst i boligene vil være effektivt mot stigning av havnivået. Eiendomsrettighetene må avklares og det må foretas grunnundersøkelser. Anbefaling: nye boliger i Strandbyen prioriteres. Grunnforhold, rettighetshaver og muligheter må avklares PARKER OG UTEROM Parker og uterom skal gi et fortrinn og bidra til sentrum som byens storstue. Når en spør folk som har besøkt europeiske byer hva de likte best, svarer mange «byens uterom». Hva svarer de som har vært på besøk hos oss? De svarer kanskje byens uteliv og innbyggere med godt humør? Dette forhindrer oss likevel ikke i å se etter kvaliteter ved våre uterom. Få byer, om noen, gir så sterke kontraster mellom storslått landskap og urban bebyggelse og uterom. Endring i lys og vær kommer i tillegg. Bilde 9.3.1: Torgalmenningen med Ishavskatedralen i bakgrunnen. Side 79

81 På rundbordskonferansen kom det tydelig fram at sentrum har en ordentlig og fin gågate. Byen har butikkvinduer og utstilte varer som gir karakter av en levende handelsby. Historiske bygninger, som unnslapp krigens herjinger, er i høyeste grad med på å gi en god, urban karakter til byens uterom. Parkene og torgene er små, men de gir ulik karakter og byr på ulike opplevelser. Kirkeparken, med Norges eneste domkirke i tre, Kongsparken med Kongsbakken videregående skole, Torgalmenningen med god kontakt med sundet og bakkene oppover i byen og Prostneset som Hurtigruten anløper to ganger i døgnet. Dette er uterom med gode kvaliteter som kan forbedres ytterligere. De nye store mulighetene for tilvekst av uteromskvaliteter ser ut til å være Muséparken og ny utvikling på Tollbodneset. Nansens Plass, der den møter vannet, bør også kunne gjenoppdages. På hele strekningen langs sjøen vil det ikke være nok med en planlagt strandpromenade. Det må også aktiviteter til. Sentrumsløftet vil derfor fokusere på Den blå parken. De grønne parkene Illustrasjon 9.3.1: Grønne parkdrag i sentrum. Side 80

82 Illustrasjon 9.3.2: Utvidelser av gaterommene med høy kvalitet. Den blå parken Under rundbordskonferansene var det 4 forhold som gikk igjen: Tilstanden og beliggenheten til byens parker er tilfredsstillende Vi har en gågate som fungerer Nytt potensial for parker og uterom fra Muséparken og ned til sjøen, samt utvikling av Tollbodneset Vi må aktivisere vårt fine havnemiljø i forbidelse med en strandpromenade Det siste punktet skal omtales nærmere her. Det forutsettes at potensialet ved Muséparken og Tollbodneset tas opp og utnyttes i reguleringsplaner under arbeid. Vi kaller forholdet til havnemiljøet og utvikling av en strandpromenade Den blå parken. Vi ønsker oss en aktivitet og et folkeliv som på bilder av indre havn før krigen. Bilde 9.3.2: Livet på indre havn var preget av mange båter og stor trafikk. Side 81