Kartlegging av Tromsø sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av Tromsø sentrum"

Transkript

1 Kartlegging av Tromsø sentrum Sentrumsløftet, mars 2011

2 Kart over Tromsø sentrum fra Hansjordnesbukta til Hålogaland Teater Prosjektet tar utgangspunkt i samme arealmessige avgrensning som kommunedelplanen for sentrum Sentrumsplanen. Dette er naturlig så lenge Sentrumsplanen er den vedtatte arealplanen som de private utbyggingstiltakene vil bli behandlet i forhold til. Ved å ha samme arealmessige fokus i denne handlingsplanen vil effekten av samhandling bli best. Tromsøbrua inkluderes i sentrum. Mars 2011 Side 2 av 40

3 FORORD Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) skal gjennom programmet «Sentrumsløftet» sette fokus på hvordan Tromsø sentrum kan bli et enda mer attraktivt sted: Slik at sentrum blir et attraktivt utstillingsvindu for Tromsø som by og landsdelssentrum. Slik at sentrum blir en smeltedigel mellom kultur, opplevelse, handel og trivsel. Slik at sentrum blir levende og attraktivt for innbyggere, besøkende og næringsdrivere. Slik at en sørger for økt omsetning i varehandelen og økt standard i sentrum, slik at Tromsø blir det mest attraktive sted på Nordkalotten. Forprosjektet skal legge til rette for handling i hovedprosjektet Prosjektet skal gi sentrum et stort løft, og samtidig bidra til at Tromsø som by skal videreutvikles og få enda større lokal, regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og attraktivitet. For første gang er det framskaffet en helhetlig kartlegging av situasjonen i Tromsø sentrum. Dette dokumentet analyserer sentrum med styrker, svakheter, muligheter og trusler. Analysen tar utgangspunkt i en byutviklingsmessig vinkling. Sentralt i analysen har vært en workshop 25. november 2010, der ca 40 gårdeiere, forretningsdrivere, sentrale representanter fra kommunen og andre med tilknytning til Tromsø sentrum deltok. Registering av virksomheter i sentrum er basert på å gå rundt i sentrum å telle. Areal er estimert, og det samme er arbeidsplasser For øvrig har det kommet mange innspill fra rådgiverbransjen, gårdeiere og andre med tilknytning til Tromsø sentrum. Tromsø Prosjektledelse: Styringsgruppe: Per Hareide Yngve B. Lyngh Eduardo da Silva (leder), leder i byutviklingskomiteen Pål Wilhelmsen, styreleder i Næringsforeningen Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen Erik Øwre, byutviklingssjef Beate Nemeth, areal- og eiendomssjef Mars 2011 Side 3 av 40

4 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag analyse om Tromsø sentrum Innledning Virksomheter i Tromsø sentrum Fakta om Tromsø sentrum Oppsummert SWOT-analyse om Tromsø sentrum: 9 2. Kultur og reisemål Innledning: Om Tromsø Tromsø Nordens Paris Historie Klima, midnattssol og mørketid Nordlyset Studentbyen Tromsø Hoteller i Tromsø senrum Utelivsbyen Tromsø Det historiske Tromsø sentrum Uterom i Tromsø Kartlegging av Tromsø sentrum Sentrumsplanen Næringsliv og arbeidsplasser Boliger i Tromsø sentrum Handel og omsetning Nye prosjekter i Tromsø sentrum Kollektivtransport Parkeringssituasjonen Trafikksituasjonen Teknisk infrastruktur Energi og miljø SWOT-analyse Dagens styrker ved Tromsø sentrum Dagens svakheter ved Tromsø sentrum Muligheter for Tromsø sentrum Utfordringer for Tromsø sentrum 31 Mars 2011 Side 4 av 40

5 5. Vedlegg Hvordan kan SWOT-analysen nyttes videre? Problemformulering Prosjektnavn Visjonen Verdiene Løftet Prosjektets mål Oppsummert SWOT-analyse av selve prosjektet Strategisk problemformuleirng for prosjektet Aktivitetsbeskrivelse knyttet til analysen 36 6 Vedlegg Innkalling og program rundbordskonferanse Mars 2011 Side 5 av 40

6 Wi-To-hørnet ligger i Tromsøs mest sentrale gatekryss; der gågata Storgata krysser «bussgata» Fr. Langes gate. Mars 2011 Side 6 av 40

7 1: Sammendrag kartlegging av Tromsø sentrum 1.1: Innledning Tromsø sentrum er det viktigste byområdet nord for Trondheim. Sentrum fungerer som reiselivsmål, handelsområde, kulturarena, boligområde og forretnings-/næringslivsknutepunkt. Sentrum innehar i dag en rekke attraktive forretninger, restauranter, kafeer, hoteller, kulturarenaer og kompetansemiljøer. Sentrum er også et svært viktig trafikknutepunkt med bussterminaler, hurtigbåt- og hurtigruteanløp, samt større og mindre båtanløp. Tromsø sentrum ligger vakkert til mot sjøfronten øst på Tromsøya. Sentrum er omkranset av flott natur med fjell, sjø og turområder. 1.2: Virksomheter i Tromsø sentrum Type virksomhet Estimert Antall virksomheter Netto areal kvm Antall ansatte omsetning i mill. Bevertning Handel Kultur Private bedrifter, ikke handel Offentlig, Kommune, forvaltning Helse, inkl. treningssenter Kirker Bank/finans Megler Hotell Industri Sum netto Sum brutto Tabell 1: Virksomheter i Tromsø sentrum Kartleggingen er basert på registering, samt å telle virksomhet og estimere areal og ansatte, samt søk på internett. I tillegg er opplysninger fra sentrumsplanen benyttet. Tabellen over arbeidsplasser er et estimat på bakgrunn av registrerte virksomheter, og er ikke kontrollert mot bedriftenes egne tall. Mars 2011 Side 7 av 40

8 1.3: Fakta om Tromsø sentrum Kategori Oppsummert fakta om Tromsø sentrum Boliger Antall boliger:2.000 stykker; kvadratmeter brutto boligareal. Beboere Antall beboere: stykker inkl. 400 studenter/pendlere Areal Et kompakt sentrum, på ca.0,8 km². Avstander Parkering Hotell Avstanden fra Tromsøbrua til Hålogaland teater er 1,5 km, og avstanden fra Strandtorget til Stortorget er 500 m. Antall parkeringsplasser: Totalt: Herav 900 parkeringsplasser i fjell, 500 parkeringsplasser i gatenettet, 500 parkeringsplasser i P-hus i sentrum og private parkeringsplasser. Antall hotellrom er fordelt på 15 hoteller Uteliv Et godt og variert kafé, bar og restauranttilbud, med 100 ulike tilbud, med plass til i størrelsesorden gjester. Forretningsareal Totalt forretningsareal kvm brutto. Arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i Tromsø sentrum fordelt på 840 virksomheter. Totalareal bygg Antall besøkende Utenbys Handel og omsetning Det er kvm bebygd areal i sentrum, fordelt på kvm forretningsareal og boligareal Sentrum besøkes av i størrelsesorden utenbys gjester årlig av disse overnatter på byens hoteller. Hver dag handles det for ca 10 millioner kroner i virksomhetene i sentrum, fordelt på mellom og kunder daglig. Tabell 2: Fakta om Tromsø sentrum. Samtlige estimater er cirka-tall. Mars 2011 Side 8 av 40

9 1.4: Oppsummert SWOT-analyse om Tromsø sentrum Analysen av Tromsø sentrum over har gitt oss en rekke momenter som har dannet grunnlag for SWOTanalysen. De viktigste innspill er fremkommet fra rundbordskonferanse om Tromsø sentrum i november Kategori Oppsummert SWOT-analyse av Tromsø sentrum Stor styrke Et kompakt sentrum, på ca. 0,8 km. Avstanden fra Tromsøbrua til Hålogaland teater er ca. 1,5 km, og avstanden fra Strandtorget til Stortorget er ca 500 m. Store offentlige arbeidsplasser i sentrum Gode kulturtilbud som Hålogaland Teater, kinoen, biblioteket, Kunstforeningen, Kunstmuseet, Polaria, Polarmuseet, Kulturhuset, Perspektiv museum med flere. Et godt og variert kafé-, bar- og restauranttilbud, med 100 ulike tilbud, med plass til i størrelsesorden gjester. Flere signalbygg, som Biblioteket, Rødbanken, Tromsø Domkirke, Verdensteateret, Rådhuset Vår frues kirke med mange flere. Ei gågate med lav trehusbebyggelse, mange flotte handelsvirksomheter, oppvarmede fortau og belegningsstein. 15 hoteller i ulike størrelser og med et godt og variert tilbud, med ca rom totalt. Besøkende, turister og innbyggerne har mulighet til å kombinere byliv og storslåtte naturopplevelser. Stor svakhet Store muligheter Lite eller mangelfullt samarbeid mellom gårdeiere Mangel på kundeparkering For dårlig tilgjengelighet på kollektivtransport Lite tilrettelagte veier til og fra sentrum, og lite sykkelparkering i sentrum Mangel på en overordnet plan for profilering av sentrum Mangel på en overordnet belysningsplan Sentrum må skape sin egen identitet, og styrke sin posisjon i fremtidens handelsmiljø. Dette betyr et bedre og bredere handelstilbud, som også inkluderer volumvarer. Det er under planlegging en rekke utbygginger i sentrum. Samlet planlegges det utbygging for ca fem milliarder kroner. Satsning på mange flere arbeidsplasser i sentrum. Dette gir flere folk i byen samt ytterligere mulighet for service og handel. Sentrums gode omdømme kan brukes til å bygge lojalitet og etablere preferanser, samt til å «vinne» kunder ved god differensiering. Gi et variert tilbud for unge og eldre i sentrum Bedre samhandling mellom gårdeiere, handelsbedrifter, servicebedrifter, kultur, reiseliv, kommunen og andre offentlige servicetilbud. Dette kan være: Felles aktiviteter Samordnede åpningstider Felles «ansikt» utad Felles fysiske tiltak Flere arrangementer i byen Bedre bruk av både grønne og blå parker Revitalisere «den blå parken» gjennom bedre samhandling mellom sjø og land, og mellom land og sjø. Mars 2011 Side 9 av 40

10 Store trusler Tabell 3: Legge til rette for aktivitet i havnebassenget hele året. Fisketorg både på Stortorget og Strandtorget. Vurdere hvordan sjø og land kan møtes. Etablere en attraktiv Strandpromenade. Skape Prostneset til en attraktiv møteplass for hele regionen. Mer korttidsparkering for handel i sentrum. Felles teknisk infrastruktur i gata for vann, avløp, søppelsug, tele, kraft og vannbåren Varme Attraktiv handel i andre regioner og i andre områder (Langnes). Lite samordnende åpningstider på handel, service og kulturaktiviteter. Oppsummert SWOT-analyse Flyfoto av sentrum fra over Prostneset, viser hvordan de mest sentrale parkene i sentrum ligger på linje; Roald Amundsen plass nærmest, Domkirkeparken og Kongsparken i øvre billedkant. Bildet viser også hvordan Storgata foran domkirka preges av trehusbebyggelse i lav høyde, mens det i de senere år er bygd nytt og moderne i de øverste delene av sentrum. Mars 2011 Side 10 av 40

11 2: Kultur og reisemål 2.1: Innledning Tromsø sentrum er det viktigste byområdet nord for Trondheim. Sentrum fungerer som reiselivsmål, handelsområde, kulturarena, boligområde og forretnings-/næringslivsknutepunkt. Sentrum innehar i dag en rekke attraktive forretninger, restauranter, kafeer, hoteller, kulturarenaer og kompetansemiljøer. Sentrum er også et svært viktig trafikknutepunkt med bussterminaler, hurtigbåt- og hurtigruteanløp, samt større og mindre båtanløp. Tromsø sentrum ligger vakkert til mot sjøfronten øst på Tromsøya. Sentrum er omkranset av flott natur med fjell, sjø og turområder. 2.2: Om Tromsø På nesten sytti grader nord, fire dagers seilas fra Bergen og knappe to flytimer fra Oslo, Murmansk eller Longyearbyen; på høyde med nordkystene av Alaska og Sibir, mellom skjærgård, fjorder og spisse alpetopper her finner du Tromsø, Porten til Ishavet, handelsbyen, universitetsbyen og kulturbyen. Et av Tromsøs viktigste særtrekk er et kompakt bysentrum som er med å forsterke et aktivt kulturliv gjennom hele året. Andre særtrekk som fascinerer tilreisende er nærheten til naturen, nordlyset, midnattsol og kanskje mest av alt: Mye vær! Tromsø er Nordens største by nord for Polarsirkelen, og har verdens nordligste universitet, ølbryggeri og domkirke. Byen lever av undervisning, forskning, administrasjon, fiskeri, handel, reiseliv og satellitteknologi. Kommunen har innbyggere, og er km² i utstrekning. 2.3: Tromsø Nordens Paris Mens byen var ung og i stadig utvikling, kom flere nasjoner inn i bildet som handelspartnere. Gjennom økt handel med andre land (som f.eks. Frankrike) ble Tromsøværingene kjent med de europeiske ideene om møbler, klær, omgangsformer og selskapelighet. I tillegg var mange innflyttere utlendinger, og om sommeren var det ofte utenlandske gjester på besøk noe som satte sitt preg på byen. Det var nokså vanlig å beherske fremmedspråk, og flere utenlandske ord især franske ble tatt opp i dialekten som f.eks. trottoir (fortau) og jetée (molo). Tjenestejentene i Tromsø var gjerne kledd som sypiker i Paris bare noen år forsinket i moten. Fordi vinteren var hard og lang, og det var liten kontakt med omverdenen, var det desto mer interessant å få besøk langveis fra om sommeren. Gjestfriheten i Tromsø var stor. Og slik fikk kjøpstaden på nesten 70 grader nord tilnavnet «Nordens Paris». 2.4: Historie For ca år kom de første menneskene til Tromsø og Lyngen, og samisk kultur går minst år tilbake. Tromsø by ble grunnlagt i 1794, selv om den første kirken ble bygd allerede i Fra 1850-tallet var byen sentrum for ishavsfangsten i arktiske strøk. Tidlig på 1900-tallet opplevde byen å bli utgangspunkt for en rekke ekspedisjoner til arktiske og antarktiske strøk, noe som gav byen tilnavnet Porten til Ishavet. I 1940 var Tromsø hovedstad i det frie Norge noen uker, men unngikk bygningsmessige krigsskader som den eneste byen i Nord-Norge. I årene etter 1960 har Tromsø opplevd en enestående vekst i befolkningen, som blant annet skyldes etableringen av institusjoner som Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt. 2.5: Klima, midnattssol og mørketid Til tross for beliggenheten langt mot nord nyter Tromsø et moderat havklima. Den korte sommeren byr på alt fra +5 grader og regn til 28 varmegrader og glimrende badevann for den uforferdede. Vinteren er ikke spesielt kald. Tromsø har en kulderekord på 18º C, og gjennomsnittet er på lunkne 4,4º C i januar, men til gjengjeld er det ofte mye snø. Midnattssolen er synlig fra ca. 21. mai til ca. 21. juli. Mellom 21. november og 21. januar forblir solen under horisonten hele tiden, og vi har mørketid. Likevel blir det ikke helt mørkt midt på dagen, lyset og fargene på himmelen er utrolige når været er godt. Mars 2011 Side 11 av 40

12 2.6: Nordlyset Nordlyset er partikler som slynges ut i verdensrommet etter stormer på solas overflate. De blir tiltrukket av den magnetiske nordpolen, og treffer atmosfæren i en ringformet sone rundt polen. I en prosess som er identisk med den inne i et lysrør, frigjøres energien som lys. Tromsø er midt i nordlyssonen, og er derfor, sammen med innlandsisen på Grønland og tundraen i Nord- Canada blant verdens beste steder å observere dette skuespillet. I Tromsø er de fleste nordlysutbrudd grønne, men store utbrudd kan også gi andre farger. For at du skal se nordlyset, må det være mørkt og klart, dvs. at vi aldri ser nordlyset mellom mai og august. Den største hyppigheten er fra seks om kvelden til to om natten. Noen besøkende vil gjerne se forestillingen fra en fjelltopp fjernt fra byens lys, mens andre lar seg imponere midt i sentrum. 2.7: Studentbyen Tromsø Studentbyen Tromsø, med sine studenter, er et spennende sted å studere. Universitetet i Tromsø kan tilby et bredt og variert studietilbud innenfor en rekke fagområder. Men studentlivet består ikke bare av forelesninger, kollokvier, lesing og eksamen. Du trenger et sted å bo, mat, fritidstilbud og muligheter til å bli kjent med medstudenter. Studentbyen Tromsø kan by på mye mer enn dette. Bl.a. et yrende kultur- og uteliv med en rekke aktiviteter og tilbud, blant annet friluftsliv og ekstremsport. 2.8: Hoteller i Tromsø sentrum Nr Hotell Beliggenhet Antall Rom 1 Amalie hotell Sentrum ved SAS 48 2 Clarion collection hotel with Sentrum melom torget og Rica 76 3 Clarion hotell bryggen Sentrum melom torget og Rica Quality hotell saga Sentrum ved Domkirken Rica Grand hotell Sentrum ved Meierikvartalet Radisson BLU Sentrum ved Rica Rica Ishavshotell Sentrum ved kai/sas Elisabethsenteret Sentrum sør 24 9 Viking Hotell Tromsø Sentrum ved Meierikvartalet ABC hotell nord Sentrum vest Ami hotell Sentrum vest Thon hotell Budget Sentrum ved Grand Thon hotell City Sentrum ved Grand Skansen hotell Sentrum nord City living Tromsø Sentrum ved Meierikvartalet 46 Sum Planlagte hotell er i Tromsø sentrum: Nr Hotell Beliggenhet Antall rom 1 Smart hotell Vestregata Meierihotellet Meierikvartalet, Grønnegt/Storgt Melange hotellet Strandtorget Buchards hotell Ved Hålogaland Teater Ringnes hotell Mack-kvartalet 200 SUM De planlagte hotellene vil øke kapasitet på hotellene i sentrum med ca 70 % om hotellene bygges. Mars 2011 Side 12 av 40

13 2.9: Utelivsbyen Tromsø «Utelivsbyen Tromsø» er kjent som et begrep over hele landet, og restaurantnæringen har vært sentral i å bygge et positivt omdømme for byen som aktiv, spennende og sosial. Ryktet som en aktiv utelivsby fikk Tromsø for alvor på 70-tallet, da byen som ung universitetsby opplevde en oppblomstring av kafeer og restauranter som alle syntes godt besøkt. På 80-tallet ble åpningstidene utvidet, begrepet «nattklubb» oppsto for en periode, noe som på ingen måte la noen demper på ryktet. I tillegg har media bidratt til å forsterke Tromsøs utelivsrykte ytterligere. Flere av utestedene har vært faste arenaer for fjernsynsproduksjoner. Som for alle andre bransjer, opplever selvsagt også utelivsbransjen svingninger i både omsetning, lønnsomhet og evne til fornyelse og markedstilpasning. Men til tross for slike svingninger, står utelivsbransjen i en særstilling i forhold til utviklingen av sentrum av tre grunner: Volum; med 900 arbeidsplasser er bransjen betydelig på alle måter. Tilbudet er stort, med rundt 100 serveringssteder og en samlet kapasitet til samtidig besøkende noe som gjør at hver syvende tromsøværing kan «gå på byen» samtidig. Trivselsfaktor: Restaurantbransjen bidrar til at folk trekker til sentrum og søker sammen på de møteplassene bransjen skaper. Attraktivitet: Gjennom å bidra til omdømmet som en aktiv og spennende utelivsby, spiller restaurantbransjen en vesentlig rolle for å trekke tilreisende til byen. Her er eksempler på utelivsplasser i Tromsø sentrum som står sentralt i bybildet enten fordi de spiller en rolle i byhistorien, eller fordi de har en posisjon utover å være til glede for Tromsøs befolkning: Ølhallen (bildet) i Storgata er Tromsøs eldste pub, etablert i 1928, og dermed er dette også et av landets eldste serveringssteder. Ølhallens historie henger sammen med Tromsøs historie som ishavsby, fordi det var her fangsfolkene søkte sammen og delte sine historier. Lenge var stedet forbeholdt menn; «offisielt» fikk ikke kvinner adgang før på slutten av 60-tallet. Sjøgata XII er i dag en restaurant «mat og vinhus» men stedets tradisjoner spiller en avgjørende rolle i Tromsøs historie som utelivsby. Det var i disse lokalene «Prelaten» holdt til, et sted som på 70-tallet var et sentralt samlingssted for studentene, som knyttet studentene sammen med byens øvrige befolkning, og som i tillegg fungerte som en meget aktiv kulturscene. Amundsen i Storgata har også en lang og viktig historie, selv om stedet ikke har særlig lang historikk under dagens navn. Det var i dette huset hjemmet til Peter Wessel Zappfe at Roald Amundsen bodde under sine Tromsø-besøk. I restauranthusets første etasje ble restauranten «Fiskekrogen» etablert på 70-tallet, og her serverte den østerrikske kjøkkensjefen Sepp Berger tromsøværingene «ufesk» lekre retter av fiskeslag «ingen» nordlendinger tradisjonelt hadde ansett som spiselige. Bergers åpenbaring er et udiskutabelt tidsskille i den lokale restauranthistorien. På 80-tallet åpnet «Le Mirage» i de samme lokalene, et sted med tiltrekningskraft på akademikere, kulturarbeidere og mediefolk. Rorbua er gjort kjent for resten av landet etter å ha vært arena for NRK-serien «Du skal høre mye». Puben holdt opprinnelig til i selve Radisson SAS-hotellet, men har nylig flyttet inn i bryggene nedenfor hotellet i et mer «rorburelevant» miljø. Vertshuset Skarven (bildet) på Strandtorget (bildet) er også gjort kjent for resten av landet etter å ha vært «kulisse» for en rekke TV-programmer. I dag er Skarven blant Tromsøs mest populære serveringssteder. Det skyldes blant annet mangfoldet (huset består av Biffhuset, Arctandria sjømatrestaurant, Skarven bar, Skarven kro og Kulinarisk teater) og ikke minst at stedet er en populær arena for utepilsservering. Mars 2011 Side 13 av 40

14 Mars 2011 Side 14 av 40

15 Studenthuset driv i Bangsundbrygga, drives av Studentsamskipnaden, og er en av byens viktigste kulturarenaer. Stedet har et høyt aktivitetsnivå, med mer enn 150 konserter og arrangementer årlig. Som studenthus åpnet stedet 1. april 2000, og før den tid var stedet kjent som «Ungdommens Hus». Også da var stedet en viktig kulturarena, og flere av de artistene Tromsø i dag er stolte av som nasjonale og internasjonale størrelser har sin bakgrunn fra «Brygga». Verdensteateret kafé i Storgata er også viktig i byhistorien: Plassen har vært et viktig møtested for tromsøfolk helt siden det ble åpnet kino her i I dag er dette den eldste kinoen i Nord-Europa som fortsatt er i drift, og fra januar 2006 ble kinoens vestibyle gjort til en moderne kafé som på sitt vis oppfyller Tromsøfolks behov for å søke sammen. Blå Rock Café i Strandgata er et eksempel på et originalt konsept som har høstet anerkjennelse langt utenfor byens grenser. En ren plass for rock, med tidvis dristig attraktive konserter, trommesett i taket, originalt signerte gitarer på veggene og en hamburgermeny døpt etter storheter fra rockhistorien: Elvis, Motörhead, Red Hot Chili Peppers og så videre. 2.10: Det historiske Tromsø sentrum Skansen er Tromsøs eldste hus, og det eldste bevarte byggverket i Tromsø. Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes: Skansen, byens eldste hus fra er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen. Dette er ikke bare Tromsøs eldste hus, men også det eldste bevarte byggverket i Tromsø. Skansen i Tromsø er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelaldersporet i byen. Festningsverket har vært anlagt på en kunstig øy i Tromsøysundet, og mot landsida løp en bekk ned der Nordre Tollbugate nå går, og så har delt seg i to og dannet en vollgrav. Dateringen av festningsverket varierer fra 1000-tallet til 1400-tallet, mens 1200-tallet og Håkon Håkonssons kirkebygging på Tromsøya ofte har vært nevnt som mulig foranledning. Mars 2011 Side 15 av 40

16 Bygningene på Skansen har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldershjem og bymuseum. Tromsø Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke. Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop. Verdensteatret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk, og har blant annet bevart orkestergrava fra stumfilmtida. Perspektivet Museum er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en praktfull bygård fra 1838 Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837, portretterer Tromsøs historie som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene. Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet. 2.11: Uterom i Tromsø sentrum Torgallmenningen med Ishavskatedralen i bakgrunnen. Når du spør folk som har kommet hjem fra besøk i europeiske byer om hva de likte mest ved byen, svarer mange: Byens uterom! Hva svarer de som har vært på besøk hos oss? Kanskje svarer de byens uteliv og innbyggere med godt humør? Dette forhindrer oss likevel ikke i å se etter kvaliteter ved våre uterom. Få byer, kanskje ingen andre i det hele tatt, gir samme sterke opplevelse av kontrast mellom urban bebyggelse og uterom mot storslått landskap. Endring i lys og vær kommer i tillegg. På rundbordskonferansen i sentrumsløftet i november 2010, kom det tydelig fram at vi dessuten har en gågate som er ordentlig og fin. Vi har butikkvinduer og utstilte varer som også gir karakter av en levende handelsby. Historiske bygninger som unnslapp krigens herjinger er i høyeste grad med på å gi god urban karakter, som oppleves fra byens uterom. Mars 2011 Side 16 av 40

17 Parkene og torgene er små, men de gir ulik karakter og byr på ulike opplevelser. Kirkeparken med Norges eneste domkirke i tre; Kongsparken med Kongbakken videregående skole i fond; Torgallmenningen med god kontakt mot sundet og bakkene oppover i byen; og Prostneset, som to ganger i døgnet hvert døgn i snart 120 år har anløp av Hurtigruten. Dette er alle uterom som har kvaliteter, men som kan foredles ytterligere. De nye store mulighetene for tilvekst av uteromskvaliteter, ser ut til å være Muséparken og ny utvikling for byen på Skipsverftstomta. Nansen plass, der denne møter vannet, bør også kunne gjenoppdages. På hele strekningen langs sjøen vil det ikke være nok med en planlagt strandpromenade. Aktivitet må søkes dit i tillegg. Sentrumsløftet vil fokusere på «den blå parken», den indre havn. Tromsø Havn holder på med utvikling av Prosneset. Her kommer ny hurtigbåtterminal, og det foregår en opprensking av gamle miljøsynder på bunnen rundt Prostneset. Domkirkeparken i Storgata. Tromsø sentrum har flere parker som er små i størrelse, men som likevel gir byen verdifull karakter. Mars 2011 Side 17 av 40

18 Mars 2011 Side 18 av 40

19 3: Kartlegging av Tromsø sentrum 3.1: Sentrumsplanen Sentrumsplanen er en kommunedelplan for Tromsø sentrum som ble vedtatt i juni Den er først og fremst forvaltningsplanen for fysiske endringer i framtiden. Den er juridisk og har bestemmelser og rammer som nye tiltak. Omdanning og store tiltak vil alltid kreve detaljreguleringsplaner. Sentrumsplanen gir imidlertid også oppskrift på hva som ikke krever reguleringsplan. Sentrumsplanens formål er ikke å påpeke handling og tiltak. Sentrumsløftet er derfor først og fremst en handlingsplan for sentrum: Hvilke tiltak er viktigst? Hvorfor og hvordan få tiltaket til å bli gjennomført? Sentrumsplanen som lovmessig grunnlag for endring, og sentrumsløftet som handlingsdel, er to viktige sider som bør gå parallelt. Det kan oppstå forslag til tiltak som ikke samsvarer med sentrumsplanen. I slike tilfeller vil sentrumsløftet være et nyttig produkt som kan gi bud om revisjon av sentrumsplanen. Det vil imidlertid være unødvendig å fokusere for mye på mulige sprik og motsetninger i dette forholdet. Det skulle være nok av tiltak som er nyttige for sentrum og som ikke står i motstrid til den vedtatte sentrumsplanen. 3.2: Næringsliv og arbeidsplasser i Tromsø sentrum Det er i dag i størrelsesorden arbeidsplasser i sentrum. Da er det medregnet hel- og deltidsplasser. Virksomhet Antall Areal Antall ansatte Bevertning Handel Kultur Kontor Offentlig Helse Kirke Bank/finans Megler Hotell Under bygging Industri Sum NB: Tabellen over arbeidsplasser er et estimat på bakgrunn av registrerte virksomheter, og er ikke kontrollert mot bedriftenes egne tall. Historisk har begrepet «byen» Tromsø i stor grad vært sammenfallende med hva vi i dag omtaler som «Tromsø sentrum», og til alle tider har dette vært tyngdepunkt for næringsaktivitet for omlandet. Inntil nylig var både industri, lager og havnevirksomhet en del av denne aktiviteten, men endringer i økonomiske og samfunnsmessige betingelser har medført at arealbruken i byene endrer seg. Dette fører blant annet til økning av tomteverdi, og arealkrevende virksomheter presses utover i bystrukturen til områder med mindre utbyggingspress og lavere tomteverdi. Sentrum preges derfor i økende grad av mer arealintensiv næringsvirksomhet. Denne tendensen sammenfaller med behovet for en mer robust og bærekraftig bystruktur der byene blir tettere og transportbehovet reduseres. Bysentrum får økt fokus og betydning. Samtlige planer som omhandler arealbruk og transport i Tromsø kommunen er entydige i forhold til at sentrum skal være byens tyngdepunkt for detaljhandel, tjenesteyting og kultur. Argumentasjonen er Mars 2011 Side 19 av 40

20 gjennomgående begrunnet i behovet for en bærekraftig bystruktur i både en transportmessig og miljømessig sammenheng. Dette i form av reduksjon av transportbehov gjennom utvikling av knutepunkt i tilknytning til eksisterende infrastruktur, og i form av synergien mellom mangfold, tetthet og tilgjengelighet av funksjoner i bysentrum. Omtrent 20 % av alle bedriftene i Tromsø er i dag lokalisert til sentrum, og det er i hovedsak varehandel, tjenesteyting og bevertning som dominerer næringsstrukturen. Gjennom aktiv utvikling av knutepunktstrategien vil andelen trolig øke. Sentrum blir i økende grad tilgjengelig for miljøvennlig transport. Arbeidsplasser, service og handel som ligger i byens sentrum blir mer tilgjengelig og dette smitter igjen over på attraktiviteten. 3.3: Boliger i Tromsø sentrum Gjennom rundbordskonferanse og senere innspill har en del tatt til ordet for mer boligbygging i Tromsø sentrum. Begrunnelsen er ofte å finne i et styrket mangfold, levende sentrum, flere faste kunder og en tryggere by. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Tromsø sentrum (Sentrumsplanen) ble det klart at tidligere målsetting fra 1990 om nye boliger i sentrum var oppfylt. I det endelige forslag til sentrumsplan (og som ble vedtatt) ble det derfor fokusert mest på å tilrettelegge for at bygningsmassen skulle gi potensial for økt handel og tjenesteyting. Dette er ikke et spørsmål om enten/eller. Det viktigste er at boligbygging i sentrum ikke hemmer utviklingen av sentrum som handelssted. Boliger kan i noen tilfeller være det som gir god økonomisk realisme for gårdeiere som ønsker å bygge næringsbygg, men hvor arealer i de øvrige etasjene reguleres til boliger. Den vedtatte Sentrumsplanen er ikke ensidig fokusert på næringsformål i framtiden. Sentrumsplanen opererer med tre ulike formål som gir adgang til boliger i varierende grad. Dette er: Sentrumsbebyggelse S1, der det tillates 20 % i de øverste etasjene. Sentrumsbebyggelse S2, der det tillates mer enn 20 % (se vedlegg bak) fra 2.etasje og opp. Boligbebyggelse, der det er snakk om boligkvartaler fullt ut. S1 ligger mest i kjernen av Tromsø sentrum. S2 omkranser kjernen, og boligkvartalene ligger i de brattere partiene av sentrum. Alt ligger selvsagt innenfor sentrumsplanområdet, dvs. nedenfor Skolegata. Dette betyr at det vil bli bygd flere boliger i sentrum. Det vil kunne bygges på Skipsverftstomta og i forbindelse med nybygg og reabilitering av eksisterende bygningsmasse. Som et eksempel kan nevnes at de to planlagte Mack-kvartalene begge kan omdannes med 20 % boliger i henhold til sentrumsplanen. Det planlegges riktignok ikke boliger der, men hvis man tar utgangspunkt i m² bygningsmasse, vil 20 % boliger kunne tilsvare 100 nye boliger på 100 m² hver. I tillegg til denne beskrevne muligheten, vil også en boligfortetting i områdene sør for sentrum (Strandkanten) ovenfor sentrum (for eksempel Haugenstykket) og området nord for sentrum (Stakkevollveien) bety noe for sentrum som handelssted. Som sagt over er det kommet klare innspill om at antall boliger i sentrum må økes. Flere har tatt til orde for en massiv boligutbygging. Før en tar stilling til dette innspillet, så er det greit å ha med seg hvor mange boliger som finnes i sentrum i dag, og at man i tillegg har god kjennskap til fordeler og ulemper med boliger i den indre kjerne i sentrum. Det er pr ca boliger i sentrum, og ca registrerte beboere i Tromsø sentrum (inkl. ca 400 studenter/pendlere uten adresse tilhørighet til Tromsø). Diskusjonen om flere boliger har pågått i alle år, og sentrumsplanen er restriktiv med hensyn til nye boliger i den indre del av sentrum. Det har i Sentrumsløftet kommet innspill på at det bør tillates bygget flere boliger i sentrum, spesielt i randsonen til sentrum. Her er det tatt med argumenter for hva som bør drøftes ved etablering av flere boliger i sentrum: Argumenter for boliger i sentrum for øvrig: Boliger imøtekommer kommunens målsetning om miljøvennlig og konsentrert bystruktur. Mars 2011 Side 20 av 40

21 Boliger vil gi en mer levende og en tryggere by. Flere boliger fører til flere folk i sentrum, og dette styrker mulighetene for økt handel og økt bruk av sentrumsfunksjonene. Dette bidrar til et attraktivt sentrum. Boliger er med å skape en levende by hele døgnet og en større bredde i befolkningssammensetningen i sentrumsgatene også på kveldstid. Boliger er viktig for sikring av økonomien i nye byggeprosjekter. Boligutbygging imøtekommer etterspørselen etter boliger i sentrum (spesielt boliger til unge) Argumenter mot boliger i sentrum: Det kan bli konflikter mellom den ro en boligbruker ønsker, og støy fra sentrumsfunksjoner. Boliger kan fortrenge areal for utvikling av næring og andre sentrumsfunksjoner. Barns krav til trygghet og uteareal kan bli en utfordring. Det er i i de siste årene bygd ut flere områder/eiendommer i sentrum, eksempelvis: Amtmannsgården, Sentrum terrasse, Nerstranda, Seminarbakken (K1-bygget), Karl Johan og Parkgata. Skolegata, Nansen plass, og området mellom Skolegata og Vestregata. Nye boligprosjekter: Det planlegges ca 250 nye boliger på Vervet, og ca 100 boliger i randsonen til sentrum. 3.4: Handel og omsetning Sentrum er et viktig møtested for befolkningen, for kultur, handel og annen næringsvirksomhet Handelen er en spesielt viktig funksjon fordi den er byenes største folkesamler. Det er nær sammenheng mellom bymiljø og handelsgrunnlag. Attraktive og tilgjengelige byrom, allsidige sentrumsfunksjoner og miljøvennlige transportløsninger påvirker befolkningens kjøpevaner. Tromsø sentrum har i dag nærmere 250 handelsbedrifter, og dette tallet vil øke som følge av alle de utbyggingsplanene som foreligger. Fylkesdelplanen for kjøpesenter har som målsetning å styrke sentrumshandelen og legger derfor begrensninger på handelsetableringer utenfor sentrum. Planen har derimot en avvikende geografisk avgrensing i forhold til kommunens egne arealplaner, og legger til grunn en sentrumsdefinisjon på maks meter i utstrekning. Dermed faller den sørlige delen av sentrum fra Mars 2011 Side 21 av 40

22 Muségata til Hålogaland Teater ut av Fylkesdelplanen definisjon. Forslaget til sentrumsplan åpner derimot for handelsetableringer innenfor hele sentrumsområdet, med unntak av de områdene som i planen er avsatt til andre formål. Etter byggingen av Hålogaland Teater har sentrum strukket seg sørover og sentrumsplanen har innlemmet sørbyen i planområdet. Området ligger i nedslagsfeltet fra sentrumstangenten med høy tilgjengelighet og stort transformasjonspotensial. Det er et mål at denne delen av sentrum vitaliseres med flere funksjoner som kan utnytte synergien ved. 3.5: Nye prosjekter i sentrum En rekke store sentrumsprosjekter er under utvikling og planlegging. Når disse står ferdig, vil de få stor innflytelse for i forhold til trafikk, handel og aktiviteter. Her er noen av de viktigste: Mack-kvartalet: Når Macks Ølbryggeri i løpet av andre halvdel av 2012 flytter produksjonen sin til Nordkjosbotn i Balsfjord, vil det tradisjonsrike industrikvartalet omskapes til å romme nye aktiviteter innenfor kultur, handel og tjenestenæringer. Det er planlagt to konsertsaler i kvartalet, der den største skal kunne ta imot publikummere, og det allerede klart at Kunstakademiet skal inn i lokalene i Grønnegata. Nybygde lokaler nedenfor Storgata/Strandveien skal romme handel og tjenestenæringer. Samlet vil Mackkvartalet bestå av kvm, og totalt vil kvartalet gi flere arbeidsplasser enn tilfellet var da antallet ansatte ved bryggeriet var på sitt aller høyeste. Framsenteret: Like sør for Mack ble Framsenteret ferdigstilt i 1998, som Polarmiljøsenteret. Senteret fikk dagens navn i 2010, og består av totalt 19 ulike forskningsinstitusjoner. Statsbygg planlegger omfattende utbygging av senteret, som skal være ferdig ved årsskiftet 2013/2014. Da vil senteret romme 500 arbeidsplasser, en økning på 200 i forhold til i dag. Meierikvartalet: I kvartalet Fiskergata/Strandskillet/Storgata/Grønnegata er det planlagt byggestart i 2011 for kvm forretningsbygg over fire etasjer. Inn her er det planlagt 50 forskjellige butikker og et hotell med 160 rom. Planlagt ferdigstillelse er Mars 2011 Side 22 av 40

23 Melange hotell: Ved Strandtorget mot sjøsiden foreligger det planer om å bygget et hotell på 12 etasjer med 250 rom. I dette hotellet er det planlagt konferansesal med plass til deltakere. Ifølge planene skal hotellet kunne åpne i Strandgata-kvartalet: I Strandgata foreligger det planer om et forretningsbygg på kvm med handel på gateplan og kontorlokaler i de øverste etasjene. Takflatene er tenkt utnyttet til parkanlegg. Prostneset: Tromsø Havn har i lang tid jobbet med planer for modernisering av havna, og planene har inkludert både opprydding av forurenset havbunn, utvidet kaistruktrur og bygging av et terminalbygg med «flyplasstandard». Prostneset er et svært viktig knutepunkt, og hvert år tar Prostneset imot ca 1,2 millioner reisende fordelt på Hurtugruten, hurtigbåtene, cruisebåter og ulike bussreiser. Terminalbygget er planlagt til kvm, og er tenkt å bestå av både kontorlokaler, forretninger og servicefunksjoner. Byggestart for terminalbygningen er planlagt i 2012, med ferdigstillelse i Wi-To-kvartalet: I løpet av sommeren/høsten 2011 er det planlagt byggestart i det sentrale Wi-To-kvartalet, som inkludert den gamle bygningsmassen vil bestå av kvadratmeter. Det er planlagt forretningsvirksomhet og kontorlokaler i utbyggingen ikke boliger. Kystens hus: Dette prosjektet består av en omfattende videreutvikling av Samvirkegården ved Stortorget, som på folkemunnet omtales som Domus-bygget. Prosjektet er tenkt å bestå av seks forretningsområder, langs aksen mat, opplevelser og næringsutvikling. Matdimensjonen skal bestå av torg, spesialbutikker og spisesteder som også kan tilby møterom med bevertning; opplevelsesdimensjonen skal bestå av aktør(er) som markedsfører reiser og naturopplevelser; mens næringsutviklingsdimensjonen består av FoU-prosjekter, spesielt innen markedsbasert produktutvikling, produkttesting og markedsføring. Ifølge planene skal Kystens hus står ferdig i Vervet: Når verftsindustrien i løpet av kort tid flytter ut av sentrum, åpner det seg muligheter for å etablere en ny og attraktiv bydel i nordbyen plassert mellom Tromsøbrua og tusenårsstedet Skansen. Her planlegges det boliger, forretninger, og næringsbebyggelse i tillegg til nye torg og kaier. Planene omfatter et bredt spekter av butikker og serveringssteder langs kaiene mot indre havn, i et prosjekt som knytter sammen den bevaringsverdige bygningsmiljøet i gamlebyen rundt Skansen, med havnebassenget, nordsjeteen og småbåthavna. Totalt omfatter planene bygging av kvm. Her inngår også kontorlokaler og parkeringsanlegg under bakken. Reguleringsplanen oversendes kommunen for behandling sommeren : Kollektivtransport i Tromsø sentrum Tromsø byområde har i henhold til reisevaneundersøkelse fra 2009 en andel som bruker kollektivtrafikk på 12,5 %. Dette er nest høyeste andel i Norge etter Oslo. Andelen som reiser kollektivt til Tromsø sentrum er høyere enn det samlede snittet på 12,5 %. Det er viktig å holde på dette fortrinnet, og utvikle det ytterligere. Mens en buss kan bringe 50 kunder til sentrum kan en bil stort sett bringe 1-2 kunder. Kommunestyret har ikke ønsket å innføre veiprising i Tromsø, men har likevel valgt en transportstrategi som går på å prioritere og planlegge for økt bussbruk i framtiden. Sentrum, som det største og viktigste Mars 2011 Side 23 av 40

24 Fr. Langes gate Prostneset Sjøgata / Havnegata

SENTRUMSLØFTET FOR TROMSØ

SENTRUMSLØFTET FOR TROMSØ SENTRUMSLØFTET FOR TROMSØ Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum med mulighetsbeskrivelse Opplevelser, attraksjoner, uteliv, næringsliv, kultur og handel, yrende folkeliv, glede, optimisme, vekst

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

SENTRUMSLØFTET. Et løft i sentrum løfter hele byen. Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum

SENTRUMSLØFTET. Et løft i sentrum løfter hele byen. Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum OPPLEVELSER ATTRAKSJONER UTELIV NÆRINGSLIV KULTUR FOLKELIV SAMHANDLING OPTIMISME VEKST Et løft i sentrum løfter hele byen Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum Foto: Yngve Olsen Sæbbe Forord Dette

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

HAVNESPEILET NYTT SIGNALBYGG I SANDNES! INNTIL 1.200 KVM. KONTORLOKALER TIL LEIE I SANDNES INDRE HAVN. SAMLET ELLER DELT I 700 + 500 KVM.

HAVNESPEILET NYTT SIGNALBYGG I SANDNES! INNTIL 1.200 KVM. KONTORLOKALER TIL LEIE I SANDNES INDRE HAVN. SAMLET ELLER DELT I 700 + 500 KVM. HAVNESPEILET NYTT SIGNALBYGG I SANDNES! INNTIL 1.200 KVM. KONTORLOKALER TIL LEIE I SANDNES INDRE HAVN. SAMLET ELLER DELT I 700 + 500 KVM. Beliggenhet - Havneparken Havneparken i Sandnes Indre havn - i

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Har du konseptet? www. shopinbergen.com. - har vi beliggenheten!

Har du konseptet? www. shopinbergen.com. - har vi beliggenheten! Har du konseptet? www. shopinbergen.com - har vi beliggenheten! I sentrum av sentrum! Kløverhuset Xhibition ...symbolet på byens sentrum Mer enn 90 prosent av all konfeksjon som handles i Bergen sentrum

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum Deltema transport Tromsø 10.10.2008, rev 30.04.2009 DELTEMA TRANSPORT Tittel: Arkitekt(er): Forfatter(e): Reguleringsplan

Detaljer

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2

Detaljer

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum.

PROSPEKT. Strandveien 43 Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, 5 minutt fra Trondheim sentrum. PROSPEKT Strandveien Et topp moderne signalbygg med eget parkeringsanlegg, minutt fra Trondheim sentrum. Strandveien Et topp moderne signalbygg oppført av Veidekke Entreprenør AS for Obos Næringsbygg nærmer

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

KDP Stavanger Sentrum

KDP Stavanger Sentrum Trondheim 29. april 2014 KDP Stavanger Sentrum Kristin Gustavsen, Rådgiver Kommuneplanavdeingen Formålet med planen (oppgave) Konkret løsningsforslag til: «Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken FABRIKKGATEN 6 Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken KRONSTADPARKEN BERGENS NYE BYDEL Kronstadparken er lokalisert i den såkalte næringskorridoren rett sør for Danmarksplass. Bara

Detaljer

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Vedlegg 1. Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Administrasjonen har i saken anbefalt å holde Skagenkaien stengt for trafikk i 3-ukers perioden mellom Stavanger Major og Gladmat. Varetransport tillates

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

www.vulkanoslo.no annerledes tanker krever annerledes rom

www.vulkanoslo.no annerledes tanker krever annerledes rom vulkan prospekt søndre kvartal Innhold s 3 Konseptet s 4 s 6 s 8 s 12 Beliggenhet Prospektet Lokaliteter/teknisk info Kontaktinformasjon vulkan prospekt søndre kvartal For deg som brenner for noe Langs

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as

Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as Vi må tenke Tromsø sentrum som helhet! Thoralf Willumsen bygutt og handelsmann, eier av Wito as 70 Byens fi neste sørvegg er Bankgata! Vi må ta vare på sørveggene i Tromsø. Naturen er i ferd med å ta tilbake

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 HOFFSVEIEN 17 2016 04-05 06-07 08-09 10 11 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 Visjon Porten til Hoff/Skøyen Beliggenhet og området Hoff/Skøyen i dag Byplangrep Skøyen Hoff/Skøyen i morgen Plan U Parkering,

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser Tandberg Eiendom AS Familieselskap fra Asker, base i Asker og Oslo

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

«Havna i byen og by på Havna»

«Havna i byen og by på Havna» «Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år

Detaljer