Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad

Transkript

1 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker. Ser vi samlet på utfordrings- og mulighetsbildet består denne tiltrekningskraften av forhold som påvirker vår lyst, vårt behov og vår anledning til å benytte Stavanger sentrum. Lyst Har vi lyst til å være i Stavanger sentrum? Lysten vår blir bestemt av hvordan vi opplever sentrum. Hvis vi har gode erfaringer med å være i Stavanger sentrum, så oppsøker vi det igjen ofte bare for å få den samme gode opplevelsen. Hva som er viktig for å få den gode opplevelsen varierer fra person til person, men fellesnevner er hvordan vi opplever de fysiske omgivelsene, innholdet og atmosfæren. I tillegg lar lysten seg påvirke av hvordan sentrum blir omtalt av andre. Som hovedregel vil negativ omtale redusere vår lyst og positiv omtale vil øke vår lyst. Stadig økt søkelys på merkevarebygging av byene understreker viktigheten av dette. Behov Men lyst alene er ikke tilstrekkelig for å tiltrekke mennesker til sentrum gjennom hele dagen, uka og året og i all slags vær. Neste spørsmål blir da om vi har behov for å benytte sentrum? Behovet kan bestå både av hvilke tilbud sentrum gir oss og hvilke funksjoner som ligger her. Når det gjelder tilbud så er eksempelvis vårt behov for å oppsøke torghandel ikke lenger like sterk, fordi vi nå får kjøpt grønnsaker i vår nærhandel. Derimot vil en spesialbutikk eller en anerkjent butikk som ikke finnes i sentrene eller nabobyene, fortsatt representere et behov. Behov for å oppsøke funksjoner kan eksempelvis være at din arbeidsplass er i sentrum. Din reise til sentrum handler først og fremst om å dra på jobb, men samtidig blir du en sentrumsbruker og bidrar til folkeliv i sentrum. Tilsvarende gjelder hvis du bor i sentrum, oppsøker kulturarenaer, benytter servicetilbud, bytter reisemiddel e.l. Vår lyst og vårt behov avgjør hvor attraktivt vi opplever sentrum, med andre ord Stavanger sentrums attraksjonsverdi. Anledning Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad Men attraksjonsverdi er alene ikke tilstrekkelig. Det må også være anledning til å drive virksomhet i, arbeide i, bo i, utvikle prosjekter og besøke sentrum. Hvis det ikke finnes egnede lokaler, så kan ikke en virksomhet etablere seg i sentrum. Hvis det ikke er anledning til å utvikle nye prosjekter, så vil det heller ikke komme en betydelig økning av arbeidsplasser og beboere. Hvis det oppleves som mer tungvint å reise til sentrum, vil flere velge alternative reisemål. Hvis det ikke er tilstrekkelig kundegruppe i sentrum, vil anledningen til å drive handels- og servicevirksomhet heller ikke være tilstede. Anledning handler derfor om hvilke rammeforutsetninger som er til stede for en positiv

2 11 sentrumsutvikling. Med andre ord Stavanger sentrums bærekraft, både økonomisk, økologisk, kulturelt og sosialt. Tiltrekningskraft Sentrumsutvikling handler dermed om å bruke de rette virkemidlene for å skape Stavanger sentrums attraksjonsverdi og bærekraft. Lykkes vi med det, så vil sentrum ha en sterk og selvstendig tiltrekningskraft både på utviklere og brukere. Muligheten for å oppnå denne tiltrekningskraften bygger først og fremst på sentrumsinterne forhold, det vil si i hvilken grad vi evner å utvikle selve sentrum. Tiltrekningskraften vil imidlertid også være betydelig påvirket av forhold utenfor sentrum. F.eks. dersom det er bedre rammeforutsetninger for å utvikle prosjekter andre steder, eller når tilbud og funksjoner lokaliseres utenfor sentrum. Stavanger sentrum inngår i en struktur av mange sentre i byområdet på Nord-Jæren. Innenfor vår egen kommune gjelder det bydels- og lokalsentre og andre viktige konsentrasjoner som Forus og Ullandhaug. På tvers av kommunegrensen inngår også sentrum og øvrige konsentrasjoner i nabokommunene, i denne strukturen. Nye infrastrukturprosjekter som Ryfast og eventuelt Rogfast vil påvirke denne strukturen ytterligere. Dette er svært interessante problemstillinger, som også vil bli mer aktuelle hvis vi får nye kommunegrenser. Det er samtidig veldig store og omfattende problemstillinger. Sentrumsplanen vil bidra til å gjøre denne debatten mer aktuell, og det er både naturlig og ønskelig at det blir diskusjoner om dette i forbindelse med høringen og videre planbehandling. Samtidig er det viktig at disse perspektivene ikke blir vikarierende for å ta fatt i viktige grep internt i sentrum. Hvorvidt sentrum er velfungerende eller ikke, vil ha avgjørende betydning for hvilken rolle og posisjon Stavanger sentrum vil få, eller evner å ta, i framtiden. 2.4 Virkemidler Virkemidler og effekt For å oppnå målene og gjennomføre strategiene må vi gjøre et selektivt utvalg av virkemidler, slik at ressursene blir brukt på de områdene som gir størst effekt. Det vil også være avgjørende at det blir reelle virkemidler og ikke kun en serie kjente og nye tiltak, som ikke trekker i samme retning. Et større fundament Fremste virkemiddel for å sikre nye arbeidsplasser, boliger og øvrige sentrumsformål, er at arealplanen avklarer og tydeliggjør utviklingskapasitet og -forutsetninger på kort og lang sikt. I dette arbeidet er det sentralt at den nye bygningsmassen plasseres slik at den: - innpasser seg den verdifulle historiske bebyggelsen og viderefører oppgaven som bærer av sentrums egenart og identitet. - gir menneskestrømmer i bygatene, spesielt i den indre sentrumskjernen (Sentrumshalvøya/ Middelalderbyen) - supplerer sentrum med arealer som passer de funksjoner som i dag ikke har sentrum som et reelt lokaliseringsalternativ og som er robuste for framtidig nærings- og boligutvikling - korter ned mentale avstander og binder sammen eksisterende sentrumsfunksjoner - benyttes til å stramme opp bystrukturer for å skape mer gåvennlige gater og definerte byrom - følger opp overordnede planer i helhetlige og stedstilpassede grep - tilpasser seg klima- og miljøutfordringene og minimerer lokal merbelastning

3 12 Levende bygater Arbeidet med et interessant innhold i sentrum består av en rekke parallelle virkemidler som gjensidig påvirker hverandre. Mest sentralt er hvordan vi benytter førsteetasjene mot gater og plasser, gjennom en styrket programmering av disse lokalene. I det hele er programmering av bebyggelsen sentral og helt avgjørende i et viktig arbeid for at de ulike sentrumsområdene bygger, ivaretar og eller foredler stedegen identitet. Det vil også omfatte utforming og bruk av eksisterende- og nye byrom som i tillegg vil: - styrke disse som arenaer for opphold, aktivitet og rekreasjon - skape attraktive reisemål - framheve sentrums-, og regionens, eksklusive kvaliteter, ressurser og egenarten, herunder kulturarv. Aktivitet Vi kan også i langt større grad benytte arrangementer mer aktivt som byutviklingsgrep, og sikre innholdsleverandører ved å støtte opp rundt initiativtagere, med å rådgi, stimulere og koordinere. Virkemidler for bedre tilgjengelighet handler både om fysiske tiltak, ved å framstå som åpen og inviterende, samt gjennom å øke kunnskapen om byutvikling generelt og sentrum spesielt. Rett tilgjengelighet Konkrete virkemidler vil være å forbedre tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk og nærings - /servicetransport. Bilandelen skal i årene framover reduseres, og reduksjon av parkeringsplasser følger som en naturlig konsekvens av dette. Det vil da være spesielt viktig at resterende parkeringskapasitet er rett dimensjonert og plassert, samt dynamisk driftet til det beste for sentrumsaktiviteten. I arbeidet med å framstå som åpen og inviterende, er samordning av konkurransedyktige åpningstider og servicenivå det sentrale virkemiddelet, sammen med økt kunnskap om sentrum både til brukere, utviklere, drivere og øvrige beslutningstagere. Opplevd tilgjengelighet til sentrum vil også være avhengig av at sentrum oppleves som trygg og ren. 14 konkrete virkemidler Oppsummert i kortform er virkemidlene: 1. Avklare og tydeliggjøre utviklingskapasitet og -forutsetninger 2. Videreutvikle eksisterende- og etablere nye byrom. 3. Forbedre tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk og nærings- /servicetransport. 4. Prioritere sentrumsrettet trafikk, inkl. rett plasserte og dimensjonerte p-anlegg 5. Holde sentrum trygg og ren. 6. Styrke programmeringen av lokaler og uterom. 7. Benytte arrangementer mer aktivt som byutviklingsgrep. 8. Støtte opp rundt initiativtagere, med rådgiving, stimulering og koordinering. 9. Samordne konkurransedyktige åpningstider og service. 10. Øke kunnskapen om sentrum og by- og sentrumsutvikling. 11. Strategisk lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensiv næring (rett virksomhet på rett plass) 12. Kontinuitet og prioritet i utarbeiding og behandling av plan- og byggesaker 13. Ambisiøs, langsiktig og solid prosjektutvikling og realisering

4 Sterk og profesjonell kollektiv oppfølging, videreutvikling, iverksetting og gjennomføring av samtlige virkemidler. 2.5 Samarbeid Samarbeid om brede virkemidler Tradisjonelt består en kommunedelplan for et sentrumsområde i hovedsak, og ofte utelukkende av, en arealplan etter bestemmelser i plan- og bygningslovens 11. Flere av de virkemidlene vi foreslår er ikke omfattet av dette lovverket. For å løse oppgaven med å presentere et løsningsforslag som styrker sentrum, må derfor KDP Stavanger sentrum bevege seg utenfor den tradisjonelle planformen. I stedet for å tilsidesette delmål og virkemidler som ikke omfattes av Plan- og bygningsloven, velger vi å la disse inngå i planen. Figur 6 Virkemidler utenfor Plan- og bygningsloven blir sjeldent fulgt opp som del av en helhetlig strategi Felles strategiplan for sentrum Da kan kommunedelplanen bli en helhetlig, sterk og felles strategiplan, som: - bidrar til felles kunnskap og mer helhetlig og faktabasert forståelse av utfordringer, muligheter, mål og virkemidler. - får til en samhandling mellom ulike aktører som utnytter både offentlige og private virksomhetsområder, ressurser, kompetanser, mandat og roller. På denne måten mener vi kommunedelplanen svarer på den politiske bestillingen for planarbeidet og gjør oss i stand til å nå målene. Oppfølging Konkret vil virkemiddel 1-5 i hovedsak følges opp av arealplanen og videre behandling av disse framkommer i neste kapittel. Virkemiddel 6-10 behandles videre i siste kapittel.

5 Indikatorer på om vi er på rett vei er sentrums andel av handelsomsetning, arbeidsplasser, daglige reiser, boliger og bilandel. Faktagrunnlag om status og utviklingstrender, inkl. effekt av tiltak, er grunnleggende for oppfølgingsarbeidet. 14