Årsmøte mars, Savalen

Transkript

1 Årsmøte mars, Savalen Innhold 1 Studentenes halvtime Ris & Ros Om masterstudiet Tihlde & jentenett Diverse spørsmål og svar Campus kalvskinnet P-lab Diverse FoU-presentasjon (TEKOM) TEKOM Canvas Nær fremtid, Per fortalte om internrevisjon på HiST. Høgskoleavisa ble revidert og forsvant. Nå ser de på forholdet til TISIP, og regner med å ha en rapport i slutten av mars. 1 Studentenes halvtime Studentene begynte med å presentere seg. Studentene stiller seg positive til fusjonen. De vet ikke helt hva det vil innebære, men ser frem til å få «NTNU» på vitnemålet. 1.1 Ris & Ros Studentene er misfornøyde med rominndelingen, det er lite plass og dårlig luft. Ting kan organiseres bedre på itslearning. Noen forelesere er uengasjerte, da blir forelesningen lite 1

2 givende. Men noen er flinke også, kanskje man kunne lært av hverandre. Eksamen med penn er upopulært, spesielt for programmering. Vi studerer IT! De synes de har fått bra med informasjon om fusjonen. Øvingsoppleggene våre er de også fornøyde med. Noen forelesere har blitt flinkere til å bruke elektroniske hjelpemidler, det er bra. Ser gjerne at flere gjør dette. Miljøet i førsteklasse er bra, opplegget deres fungerer. De er fornøyd med at gruppeinndelingen endres etterhvert, da unngår de «klikkdannelse» og miljøet blir bedre i klassen. Det er lav terskel for å gå å prate med læreren, det er bra. Det er viktig at det fortsetter slik etter fusjonen. Per hadde et spørsmål. Studentene har fått beskjed om at de ikke kan være på skolen etter 23:00, med mindre de har formelle oppgaver som krever det. Hva mener studentene? Dette oppleves negativt, særlig på drift. Folk sitter og jobber utover, med driftsoppgaver og bachelorprosjekt. Det er ikke trivelig å bli kastet ut. Spørsmål: Skal studentene studere på dagen eller på natta? Studentene synes det er nyttig å kunne gjøre ekstrainnsats når de har blitt liggende etter. Det kan oppleves urettferdig om noen får være inne på kvelden og andre ikke. 1.2 Om masterstudiet De setter pris på å ha fått besøk av bedrifter, dermed har studentene fått bekreftet at de er attraktive i arbeidsmarkedet. De er også fornøyde med rommet de har fått, selv om det er dårlig luft. De har fått innrede rommet som de vil. Var misfornøyde med representasjonen utad, men har selv laget en blogg og deltatt på karrieredager. Olav hadde et spørsmål. Hvor var studentene utenfor? De var utenfor sosialt, blant de andre studentene. 1.3 Tihlde & jentenett Har gjort en del det siste året. Totalrenovert kontorene sine, og dratt i gang IT-dagen. Angående fusjonen, håper de Tihlde vil fortsette å være synlige i fremtiden. De står for driften av mange studentnettsider.ellers fortsetter mye som før. Spørsmål fra Bjørn: Har de noe tilsvarende på IME-fakultetet? Ja, de har linjeforeninger der også. Jentenett er et bra møtested, i noen av klassene er det ikke mange jenter. De lurer også på hvordan det blir med fusjonen. Tihlde er bekymret for teknologibygget. Nå er de lett tilgjengelige, men de er tilbudt plass i Sukkerhuset. Da blir de mer isolert fra studentene. Per fortalte om problemer: Noen mener at jentenett er forskjellsbehandling, og klager på dette. Men «moderat forskjellsbehandling» kan brukes som et likestillingstiltak ved HiST. Tiltaket trengs fordi jenteandelen er så lav. 2

3 John fortalte om at NTNU også har noen jenteopplegg, så dette burde ikke være noe problem å føre videre etter fusjonen. 1.4 Diverse spørsmål og svar Tor Atle tok opp at studentene våre i utgangspunktet hadde vært for sammenslåing med AFT, men ble i mot når de fikk informasjon om hva det ville innebære. Tidligere hadde de bare fått informasjon direkte fra rektor. Han utfordret dem til å bli flinkere til å innhente informasjon, siden de tross alt har en del makt gjennom representasjon i diverse styrer og utvalg. Studentene synes selv de har begrenset tilgang på informasjon. De deltar på styremøter som ikke arrangeres så ofte, og opplever at planer (f.eks. rominndeling i nybygget) er totalt forandret fra gang til gang. Det ser ut som det er en felles interesse for at studentene er godt informert. Tor Atle gjorde oppmerksom på at rektor bruker «studentene» som argument for tiltak som er riv ruskende gale. Derfor bør studentene være sikre på at de er enige i tiltakene når de blir brukt slik, og er godt informert når de uttaler seg eller stemmer. Olav lurte på «når de lærer mest». Det kan bli mye omlegging i forbindelse med fusjonen. Lærer de mest av forelesning, video, sitte hjemme, jobbe i grupper? Studentene synes det er vanskelig, og de mener dette er veldig individuelt. Det er stor forskjell på hva den enkelte lærer mest av.noen synes video er bra for visse fag, noen synes gruppearbeid er bra i visse fag. Men ikke i alle andre fag. Og noen liker slett ikke videoforelesning. 2 Campus kalvskinnet Bjørn tok for seg dette. Vi har faktisk fått gjennomslag for noen innspill. I dag er det plassproblemer, og sukkerhuset vil bli tatt i bruk til driftstudiet. Nybygget er i rute. Innflytting er planlagt til Fusjonsprosessen går ikke så fort at vi flytter rett inn på Gløshaugen. Planer for innkjøp av utstyr og møbler er godt i gang, og blir klare lenge før bygningen. Endringer: P-lab ligger i 4. etg, mens studentene som bruker den bor i 5. etg. Tilsvarende ligger programutviklingslab i 5. etg, mens studentene holder til i 4. etg. Dette ble byttet rundt. Vi har skaffet mer plass ved å fjerne en gang, og bruke ta rommet med i en lab. Vi har fått til et «videorom», ved å kalle det «multimediarom». Kjell har fått satt opp en mal for undervisningsrom. Smartboard, whiteboard, videokanon, mengder av stikkontakter, og trådløst nett. En viktig forandring var å få whiteboard hele veien rundt. På utsiden blir det opptattmarkering og romtimeplan. Det er også mikrofoner i rommet, for å kunne gjøre lydopptak. Det har vært negative erfaringer med at studentene ble veldig stille i rom med mikrofoner, av frykt for at opptak var i gang. Vi har gått inn for mer flatrom enn skrå auditorier, da dette er mer fleksibelt og egnet for gruppearbeid. 3

4 Olav: «Er arealet større/mindre enn det vi har i dag? (totalt)» Vi får omtrent samme antall kvadratmeter, og dessuten kommer vi nærmere Gunnerius gate og rommene der. 2.1 P-lab Geir tok dette. Masterstudentene har laget en liste med krav: mulighet til å ta imot hele ingeniørklasser, med 96 stk. Fellesaktiviteter (forelesning) på 15 min om gangen, opptakt, mulighet til å skrive på veggen (whiteboard overalt). Studenter må enkelt kunne koble seg til veggskjermene, «bring your own device.» Campus-studenter og nettstudenter skal kunne være til stede samtidig. Andre forslag, som ikke ble tatt med videre: Studenter skal stå ved bordene. En vegg skal være stor matrise av skjermer. Bordene går inntil veggene, dermed er det vanskelig å ha skjermer der. Å få inn 96 personer er heller ikke lett, det blir trangt. Strøm til laptoper kommer ned fra taket, vil vi kunne se gjennom skogen av ledninger? Visse personer ønsket ikke strøm opp fra gulvet. Hva gjør vi? Var 96 for mye, hva med 64? Er 96 personer i to rom brukbart? Må vi finne andre løsninger for klassenes bruk av P-lab? Olav: Hva er P-lab egentlig? Det er videreføring av pol-labben, ikke noe annet. Kommentar: Slik P-lab brukes, er det vanskelig for læreren å håndtere 96 personer samtidig. Derfor bør vi heller satse på færre. Studentene mener at vis alle står, vil det være vanskelig å få øye på læreren. Hans Jakob påpekte at skjermer kan henge ned fra taket, heller enn å stå på bord og være i veien. Og da kan de heises opp når de ikke er i bruk. Studentene mener at P-lab er bra som den er, bortsett fra bæresøylene. De ser ikke behov for ståplasser eller runde bord. Ikke endre på det som virker... Tor Atle fortalte at at masterstudentene har tatt utgangspunkt i faktisk areal og plassert realistiske bord. Planen for dagens P-lab er mye mer enn en arealplan. De har vurdert tilkoblinger for skjermer, og plassering av videokanon i forhold til glassvegger. Svend Andreas foreslo at ubrukte skjermer kan gjemmes nedi bordene heller enn å heises opp i taket. Kanskje det er enklere? Men hvis strømmen kommer ovenfra uansett... Bjørn lurte på om de har sett på fancy opplegg med skjermer bygd inn i bordflaten. Tor Atle fortalte at de har vurdert mye. Men «bring your own device» er viktig her. Ting må ha strøm, og den tvinges vi til å ta fra taket. Vider må ting være driftsikre. Hvis vi skal ha fleksibilitet så alt fungerer overalt, må bord tåle å flyttes på. Alt dette utelukker en del fancy opplegg. 2.2 Diverse Hva med skillevegger i nybygget? Det ville gjøre det mulig å ha tihldekontor i bygget. Vi må få opp bygget først, før vi kan lage skillevegger. Noen foreslo at skillevegg måtte defineres som «en device», så kunne man få det til. Bring your own... Men foreløpig er Sukkerhuset tenkt som studenthus. 4

5 På kort sikt vil sukkerhuset bli brukt mer. Vi er for mange i brygghuset, og er i konflikt med brannforskrifter. Derfor må folk ut, en del driftstudenter og noen lærerkontor. Kjelhuset skal rives, nytt bygg skal bygges og kobles til nybygget. Det blir lenger frem. Lærerutdanningen må flytte, og de flytter sannsynligvis til kalvskinnet. Det store perspektivet: NTNU ønsker å samle seg i sentrum kunnskapsbyen. De ser for seg Gløshaugen som det store senteret for teknologi, og Øya som senter for helseutdanning. På lang sikt kan vi bli trukket mer mot Gløshaugen. Trondheim kommune ser for seg en kunnskapsakse langs Elgesetergt, fra Sluppen til sjøen. 3 FoU-presentasjon (TEKOM) 3.1 TEKOM Monica presenterte Tekom 1, som handler om innovasjon og entreprenørskap. Hvordan kan vi integrere entreprenørskap i utdanningen? KD har lagt føringer: Vi skal utvikle personlige egenskaper og holdninger i studentene, så de har selvtillit og er risikovillige nok til å starte ny virksomhet. Derfor skal vi ha entreprenørskap i utdanningen. Kunnskap må tilpasses morgendagens bedrifter. Løsninger er gjerne tverrfaglige, og ingen kan alt. Team er avgjørende for suksess. TEKOM er et prosjekt i regi av HiST, HiNT og TISIP. Prosjektet passer i disse organisasjonenes strategiske planer. Det er et mål at entreprenørskap skal være en del av det faglige innholdet på bachelor- og masternivå innen IT. Aktiviteter i TEKOM: Kompetanseheving workshop, læringsutbytter tilpasning av emner gjennomføre pilotprosjekter utvikle veiledningshefte evaluering og resultatspredning Innovasjon: Spesiell form for læring, der kunnskap anvendes for å innføre noe nytt i organisasjonen. Radikal, paradigmeskifter Inkrementell, gradvis endring Entreprenørskap Prosessen med å utvikle idéer så de bidrar til økonomisk virksomhet. (Ny bedrift) Intraprenørskap Som entreprenørskap, men internt i bedriften. Man etablerer ny avdeling eller nye arbeidsområder, heller enn ny bedrift. 1 Tverrfaglig entreprenørskapskompetanse 5

6 Vi fikk se noen eksempler på vellykket innovasjon og entreprenørskap. Bjørn Riise fortalte at det meste av innovasjon skjer i bedrifter som er etablert fra før, altså intraprenørskap. 3.2 Canvas Thorleif fortalte om Ostervalders canvas. Et skjema man bruker for å lage forretningsmodell. Man fyller inn slike ting som ressurser, aktiviteter, partnere, kunder, relasjoner, inntekter og kostnader. Disse er plassert fornuftig i forhold til hverandre på arket. Canvas kan også brukes til personlig utvikling, av typen «hva slags jobb vil jeg ha.» Oppgave til alle: fyll ut en canvas ang. fjernundervisning/mooc. Etterpå ble alt samlet på en felles canvas til glede for avdelingen. Noen lapper datt ned. 4 Nær fremtid, Per fortalte om planer fremover. Et mulig scenario er at vi får vedtak om HiST 2020 i juni. Det blir fakulteter og institutter, og utlysning av midlertidige instituttlederstillinger. Det blir intern utlysing. Vi blir eget institutt, f.eks. «Anvendt informatikk og e-læring; AITeL». Vi blir organisert direkte under rektor. Vi håper vår instituttleder blir en fagperson, ikke en byråkrat. Vedkommende ansettes i september/oktober. Ved årsskiftet blir vi en del av NTNU. Arbeidet med ny fakultetstruktur starter. Vårt institutt kan da fortsette som institutt under IME. En annen mulighet er sammenslåing med IDI. Jan lurte på om vi vet noe om hva IME/IDI mener om å dele seg opp? Vi skal først tenke på prinsipper, deretter «bokser på organisasjonskart.» Typen organisering, hvor fakultet+institutt bare er en av mulighetene, må være klart først. Er de stemning for et IT-fakultet også utenfor AITeL? I går så vi at noen likte idéen, andre ikke. Hans Jakob har hørt at en del er imot sammenslåingen. Men når han snakker med folk, ser det ut til at noen få høyrøstede er i mot, de som tror det går bra sier lite. Greta mener det er viktig at vi får en god midlertidig instituttleder. Den som får den jobben, får være med i en fantastisk viktig prosess. Vi oppfordres til å søke! Per kommer ikke til å søke denne jobben. Bjørn Riise minner oss på at vi ikke skal tegne bokser nå. Tenk heller på hva vi vil og hvorfor, (som å bevare det gode miljøet), og argumenter ut fra det. 6