Årsmøte mars, Savalen. 1 Informasjon fra avdelingen HiST MOOC 1 IKT i læring Vi har deltatt på INTED 2...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmøte 2015. 13 mars, Savalen. 1 Informasjon fra avdelingen 2 1.1 HiST 2020... 2 1.2 MOOC 1 IKT i læring... 2 1.3 Vi har deltatt på INTED 2..."

Transkript

1 Årsmøte mars, Savalen Innhold 1 Informasjon fra avdelingen HiST MOOC 1 IKT i læring Vi har deltatt på INTED NTNU-presentasjon Om NTNU IME-fakultetet IDI Sammenslåing Høgskolen i Ålesund 3 4 Høgskolen i Gjøvik 3 5 Høgskolen i Sør-Trøndelag 4 6 Innledning til gruppearbeid, fusjonsprosessen 4 7 Gruppearbeid gruppe Mulige synergier Hårete mål Velge en anbefaling Diskusjon etter gruppearbeidet 6 1 Massive Open On-line Course 2 International Technology, Education and Development conference, Madrid 1

2 Åpning Per åpnet møtet, og presenterte deltakerne. Spesielt representantene fra HiÅ, HiG og NTNU. Og Svanhild Schønberg, som er tilbudt stilling som prorektor for utdanning på HiST. Presentasjoner: hist.no/content/86047/arsmote-for-aitel Informasjon fra avdelingen Per orienterte. 1.1 HiST 2020 Det var planlagt fusjon mellom AITeL og AFT, men det anbefales ikke nå som vi skal slå sammen organisasjoner. Det er meningsløst å slå sammen for et halvt år bare for å omorganisere igjen. I stedet blir vi «et institutt direkte under rektor». 1.2 MOOC 3 IKT i læring Vår mooc har gått fra uke 43 til uke 11. Den har blitt suksess, med 1100 deltakere. Vi har høyere gjennomføringsprosent enn det som er vanlig internasjonalt. Vi arbeider for å få dette inn i «Kompetanse for kvalitet», et KD-opplegg for lærere. 1.3 Vi har deltatt på INTED 4 Per og Thorleif orienterte om dette. 2 NTNU-presentasjon Prof. Dr. Techn Mads Nygård fra IDI presenterte. Han fortalte om organisering av IME og IDI, og sammenslåingsprosesser. Fusjoner kommer ofte ovenfra, og møter motstand fordi de ikke er godt nok forankret. Det er viktig å få på plass den nye organisasjonsstrukturen, men også uformelle forbindelser så de enkelte ser muligheter for samarbeid. Nygård har erfaring fra å lede enheter som går på tvers av organisasjonsstrukturer, noe som er nyttig ved sammenslåinger. 3 Massive Open On-line Course 4 International Technology, Education and Development conference, Madrid 2

3 2.1 Om NTNU NTNU har hovedansvar for høyere teknologiutdanning i Norge, men også mange andre fagområder. NTNU er spredd over hele byen, med fem campi. Det er 7 fakulteter og 48 institutter. I Trondheim er hver femte innbygger student. NTNU satser internasjonalt. 11% av studentene er utlendinger, og 41% av ph.d. kandidatene. NTNU driver forsking på mange områder. 2.2 IME-fakultetet 550 ansatte, fordelt på 6 institutter. Data, elektro, kybernetikk, realfag. Vi fikk orientering om fakultetene, studieprogrammer og organisering. Nygård har tro på å ikke akademisere ingeniørutdanningen for mye. Oppdeling i 3+2 er vanskelig for mange universiteter ute i Europa. Ofte har de bare satt «en strek», og kandidatene er ikke så veldig egnet for å gå ut i jobb etter 3 år. 2.3 IDI Nygård orienterte om emner og organisering av IDI. IDI forsker mye, og deltar i mange EU-prosjekter. 2.4 Sammenslåing Nygård så en del på hvordan høgskolene er organisert, og de mange veiene studenter kan ta gjennom 3-årige og 5-årige utdanninger. Skal vi ivareta det faglige mangfoldet? Eller redusere? Blir det samarbeid eller bare overgangsordninger mellom 3-årige programmer og 2-årig påbygging? 3 Høgskolen i Ålesund Arne Styve og Kjell Inge Tomren presenterte HiÅ studenter, 230 ansatte. Samarbeid med næringsliv gjennom Norsk Maritimt kompetansesenter. Vi fikk en oversikt over høgskolen, IKT-miljøet spesielt, og forskingsprogrammer. Vi fikk vite mye om laboratoriene. OSC 5 kan simulere 5 skipsbroer samtidig, for samhandlingsøvelser. 4 Høgskolen i Gjøvik Erik Hjelmås og Ivar Farup presenterte HiG. Vi fikk vite om organisering og historikk for høgskolen. 5 Offshore Simulator Centre 3

4 En viktig forskjell på NTNU og de andre høgskolene, er en forskjell på nesten én karakter ved opptak. Det blir en utfordring ved sammenslåing. HiG ønsker en felles CS 6 core mellom de fire som skal fusjonere, og felles emnestørrelser. Skal man ha felles fag og felles eksamener, eller bare felles emnebeskrivelser? HiG ønsker å beholde den anvendte profilen de har. 5 Høgskolen i Sør-Trøndelag Per presenterte HiST, Thorleif tok for seg forskingsdelen. Vår IKT-utdanning på bachelornivå startet med ingeniør, og har blitt utvidet med drift, nettstudium i informasjonsbehandling, og it-støttet bedriftsutvikling. Driftstudiet vårt er spesielt, kandidatene er svært etterspurt og har høy begynnerlønn. Vi har også en ganske ny masterutdanning. Vi er en av de store i Norge på fjernundervisning, men dette går nedover. FoU-områder: 3D-visualisering og bevegelsesfangst, IKT-basert samhandling og e-læring, matematikk og billedbehandling. 3D-vizlab er bygd opp med eksterne midler. Forsking på IKT-basert samhandling støtter opp om masterprogrammet vårt. Videre fikk vi høre om diverse EU-prosjekter. 6 Innledning til gruppearbeid, fusjonsprosessen Per innledet, om fusjon mellom NTNU, HiG, HiÅ og HiST. Vi regner med at fusjonen skjer, men saken er ikke behandlet i Stortinget ennå. Vi regner med vedtak i KD før sommeren. Fusjonsprosjektet får et treårs perspektiv, med egen prosjektorganisasjon. En overordnet visjon skal være klar før sommeren, utover høsten 2015 vil faggrupper utrede sammenslåingen. Dette skal vi se på i dagens gruppearbeid: Diskusjon om prinsipper for organisering disiplinfag vs profesjonsfag faculties vs schools Arbeid med ny fakultetstruktur starter i januar Samkjøring av administrative systemer Ikke for tidlig inn i «boksologien» Vi skal kikke på «mulighetsrommet». Vi har overlapping på noen områder, og utfyller hverandre på andre områder. Vi møtes 14:00 for gruppearbeid. Vi skal: 6 Computer Science 4

5 se etter synergier vi kan hente ut gjennom fusjon. formulere et «hårete mål» for et framtidig informatikkmiljø i den fusjonerte institusjonen velge ut en av anbefalingene i sammendraget eller kap 10 i «DAMWAD». 7 Gruppearbeid gruppe Mulige synergier Alle har dataingeniør. Her er mye styrt ovenfra, mye felles pensum. Vi kan samkjøre studieplaner og emneinnhold i felles emner, da kan studenter flytte mellom institusjoner. Felles produksjon av fagstoff, når samme fag (med samme innhold) undervises ved flere steder. Rasjonaliseringsgevinst, alle trenger ikke lage de samme presentasjoner/leksjoner fra grunnen av. Skepsis til felles eksamen, det fins dårlige erfaringer med slikt. Lærere kan vektlegge ulike deler av pensum, noen driver forskingsbasert undervisning. Men dermed må eksamen bli ulik også. Men, fagbeskrivelsene og læringsutbytter kan jo harmoniseres. Spesielt på førsteårsfag. Det er en forutsetning om at alle lager fag av samme størrelse. Forskjeller: Vi har mye data første året, på ingeniør. De fleste andre har bare fellesfag/realfag første året. Studenter motiveres ved å få datafag tidlig. Men dette er ikke til hinder for harmonisering, det betyr bare at vi får ulik rekkefølge på fag. Utveksling av valgfag blir en fin mulighet for alle kombinasjoner av institusjoner. Bacheloroppgaver kan utføres ved de andre institusjonene, flere muligheter Flere tar master, den nye institusjonen har mange fler bachelorstudenter og flere masterprogrammer. Dermed, flere som ser mulighet for å fortsette med master innen samme institusjon. Fjernundervisning gjør det lett for studenter for å ta fag ved andre deler av institusjonen Matrise over mulige synergieffekter. Ruter som kombinerer andre institusjoner må fylles ut av disse. HiST Spesielt gode på e-læring, kan tilby fjernundervisningsfag til alle. NTNU Spesielt gode på forsking, har mange masterprogram HiG Har «center of excellence» HiÅ HiST x Fyller ut hverandre, vi har bachelor, de har master. Begge har drift, og informasjonssikkerhet NTNU x x HiG x x x HiÅ x x x x Begge driver visualisering, mulighet for samarbeid. 5

6 7.2 Hårete mål Hver institusjon bør fortsette med ting de er spesielt gode på. (Ikke ødelegg det som virker bra.) Bevare identiteten til hvert fagmiljø, samtidig som vi jobber for økte muligheter for å utveksle fag og studenter. Mer forsking i den fusjonerte institusjonen Redusere overhead i administrasjon Flere søkere til institusjonen, fordi den er stor med mange muligheter fører til mer studiepoengproduksjon 7.3 Velge en anbefaling (Så på punkt 8) Ny definisjon på forskingsbasert undervisning: gi studentene et problem, og ingen løsning. Så må de selv finne en løsning. (I motsetning til å gi dem et eksempel, og så la dem løse en lignende oppgave.) Få studenter til å tenke som forskere. (Så på punkt 6) Bedre utdannelse innen IKT-ledelse. Kan etableres ved samarbeid med økonomistudiene. Ingen tvil om at samfunnet har behov for bedre IKT-ledelse. La studenter ta opp igjen prosjektet fra i fjor, så ser de nytten av dokumentasjon! Særlig hvis de må bytte prosjekt med en annen gruppe. Store prosjekter hvor flere grupper lager hver sin del av et svært system. (Databasegruppe, ledergruppe, grafikk-gruppe osv.) Så ser de behovet for systemering, dokumentasjon, planlegging ting som ellers bare blir overhead i «små» øvingsoppgaver. (Så på punkt 2) Få flere til å søke IKT. Det er ikke så mange kvalifiserte, vi konkurrerer med andre utdanninger. Skal vi ha fler på IKT, må vi enten ha utlendinger, eller få søkerne til å velge bort andre studier. Vi trenger å profilere studiene, å informere. Få vekk misforståelser: «Datafolk sitter ved PCen hele tiden» det gjør man i alle andre kontorjobber også! «Ønsker å jobbe med mennesker» som systemutvikler lager du systemer for andre mennesker. Også er navnet på studiet viktig. «Bachelor i informatikk» sier ingenting. Men «spillutvikler» eller «bachelor i drift av datasystemer» sier mye mer. 8 Diskusjon etter gruppearbeidet Per satte i gang diskusjonen, spørsmål, svar, responser Gruppe 2, ved Olav Synergier ved å dele på fag. Foreslår pilotprosjekt ved å dele på digitale ressurser i et fag som kjøres på hver campus. Undervisningen blir fortsatt på flere campi, men man kan dele på materiale. Mål 3: hvordan få studentene til å fullføre? Gode og studentaktive undervisningsformer. 6

7 Hårete mål: Vi lager lærestoff hver for oss, og lagrer lokalt. Bruke CMS 7, ha et senter som kvalitetssikrer læremateriell. Video, flervalgspørsmål, dokumenter. Man registrerer læringsutbytter slik at stoffet blir lett å finne igjen. Bibsys er en mulig aktør her. Bjørn: Helge: Anette: Geir: Greta: Olav: Thomas Juberg: Ivar Farup: Geir: Thomas Juberg: Birgit: Geir: Greta: Geir: Olav: 7 Content Management System langt mer muligheter for valgfag Enig i deling, men bekymret for overhead ved å bruke CMS hele tiden. Får vi det enkelt nok i praksis? Lager stoff selv, vil ha ting på sin måte. Ikke alle vil bruke delt stoff hele tiden. Åpent lærestoff, tilgjengelig for alle, er fremtiden. Hvis komplette læringsressurser er åpent tilgjengelig, hva skal vi da med læreren? Hun vil bruke stoff hun har laget selv, heller enn ferdigprodusert stoff. Kan splitte fagmoduler, lærere på ulike campi kan ha ulike deler av samme fag. Fint for studentene å ha tilgang på databasen med fagstoff også Har noe slikt, men foreløpig et system for å lagre opptak av forelesninger Ressursene må ikke bare lages, men også vedlikeholdes Ressursene må vedlikeholdes i dag også Forskjell på dette og en mooc? Stoff må lages uansett. Ingen skade skjedd om det legges tilgjengelig for alle. En ting er å lage stoffet, en annen ting å sette det i sammenheng med studentene som trenger det. Stoff kan deles, men læringsprosessen må kjøres på hvert sted. Lærerne må skape læringsaktivitetene. Pensumboka er vel på vei ut. Studentene kan ta utgangspunkt i læringsutbytter, og finne stoff selv og gå opp til eksamen. Det er fremtida. Var mest fornøyd med de første årene som lærer, etter å ha jobbet på Statoil. Kunne krydre stoffet med massevis av personlige anekdoter Mister vi jobben, eller skal vi gjøre noe annet, hvis vi ikke trenger undervise? Vi kan bruke mer tid på direkte veiledning, som vi ikke har tid til nå. De beste forelesningene er ofte når man har laget alt materiellet selv. Selv om dette punkterer debatten. Hvis vi får et fagmiljø rundt dette, har vi mer garanti for at fag blir undervist. Vi er mer robust, fordi vi nå blir flere. 7

8 Geir Ove: Thorleif: Thorleif: Greta: Petter Sælen: John: Svend Andreas: John: Svend Andreas: Per: Thorleif: Tor Atle: Lett å bli alene om et fag. Kunne vært fint å være flere om faglige spørsmål og tanker rundt eksamen. Et annet problem: nå kan jeg få «ekstern sensur» fra HiÅ/HiG, men neste år er de NTNU alle sammen. Mindre bruk av ekstern sensur når institusjonene blir store? Hvis en fagperson ikke har vært involvert i gjennomføring av faget, kan han vel være sensor uansett hvor han er ansatt. En annen sak: NTNU har 25 plasser for de som vil videre fra bachelor til master. Blir det fler plasser om vi øker kvaliteten på undervisningen? Tallet 25 diskuteres hvert år. Bedre studenter er det beste argumentet for å øke tallet. Når noen starter på studiet på Gjøvik, vet de at de evt. kan fortsette for å bli siv.ing på NTNU. Dette vil føre til økt søkning. Det kan føre til bedre studenter. Hvis NTNU tilpasser de to årene til studentene som kommer fra HiST/HiÅ/HiG, vil det i seg selv føre til at disse studentene passer bedre. Jo bedre kvalitet, jo lettere å komme inn. Skal jeg tolke det slik at hvis man begynner i Gjøvik, er man garantert de siste årene på NTNU? Ja, i hvert fall hvis man oppfyller et karakterkrav Nytt tema, sensurbunker Skal fagene være like, skal vi ha lik eksamen? Det er kjent at en karakter fra ett lærested ikke er det samme som samme karakter fra et annet lærested. Vi bør ha en kalibrering over tid. Intet er verre enn å få en feil karakter Større institusjon gir fler kontakter Vi er gode på e-læring, her kan vi få til samarbeid med IDI som forsker på slikt. Vi har mye erfaringsmateriale. Her får vi også bruk for pedagogikk og psykologi, ikke bare IDI Hårete mål: være fremst på å levere lms o.l., vi har jo kompetanse på IKT-støttet læring. Involverer både undervisning, forsking og entreprenørskap Det ble etterlyst synergier på forsking. NTNU og Gjøvik er flinkere enn oss på forsking. Her fins synergimuligheter, vi kan hjelpe hverandre til å bli bedre på søknader om forskermidler. Hårete mål: 5 mooc er som konkurrerer med MIT. (Opprinnelig utkonkurrerer... ) Synergier får folk til å tenke at noen skal rasjonaliseres bort Vi kommer til å mangle folk i fremtiden, så vi må ha et mål om å vokse. Rasjonalisering uten oppsigelser er jo slik vekst. Hvis du 8

9 Tor Atle: Greta: Ivar Farup: Tor Atle: handler i kjedebutikk, er det det samme hvilken butikk du går inn i. Slik bør det være med utdanning også, når vi slår oss sammen bør studentene kunne begynne hvor som helst og uansett få bra utdannelse. Synergi har vi oppnådd når man f.eks. kan begynne på 5-årig på NTNU, og midtveis bytte til et av de andre masterprogrammene. NTNU har vel som mål å være et av Europas beste universitet. Vi som jobber på høgskolene i dag, har ikke det målet. Vi har som mål å utdanne folk til å gjøre it-jobber. Vi må passe på å hverken knekke NTNU sine mål, eller høgskolenes mål. Hårete mål: Om 5 år skal ingen spørre om «hvor et vitnemål er fra», altså om man har gått på Gjøvik-NTNU eller Ålesund-NTNU eller Trondheim-NTNU. Vi hadde også et hårete mål: Å ha et IT-fakultet, når vi samles på NTNU Skulle ønske jeg hadde sagt det selv. Når vi har IT-miljø fra 4 institusjoner, bør vi prøve å dekke IT-behovet DAMWAD-rapporten peker på. Vi kan prøve å få gjennom flere av de som melder seg på. Hårete mål: halvere strykprosenten. Vi hadde kjøpt et fag med 50% stryk. Så lagde vi det på nytt selv, tilpasset våre studenter. Strykprosenten falt til 10%. Kjell Inge Tomren: For oss passer IME-fakultetet bedre enn et IT-fakultet Bjørn Riise: Svend Andreas: Bjørn Riise: Birgit: Bjørn Riise: Birgit: Må både styrke profesjonsbiten, og drive forsking. Ikke enten-eller. IT er et felt i enorm utvikling. Mange er allerede i IT-relatert arbeid. Vi må være gode på etterutdanning. Vi må fortsette med etterutdanning, og NTNU-navnet vil være en god merkevare for å hjelpe med rekrutteringen. Mange har ikke fått utdanning i det hele tatt. Er det like viktig å ha et tilbud til dem, som å ha etterutdanning. Her er det viktig at staten har et tilbud. Trådløse enheter er overalt, men folk flest er veldig begrenset på fagfeltet, utover at de forholder seg til en iphone. Her kan det være bruk for oppdatering, både på ledernivå og brukernivå. Er det et spørsmål om opplæring, eller om hva vi lager? Begge deler Samfunnsoppdraget. NTNU utdanner de beste, men nå skal vi også utdanne en del andre folk. HiST utdanner også de som «ikke er de smarteste». Ikke alle skal bli rakettforskere, vi må ha utdanninger for de fleste. 9

10 Hans Jakob: Olav: Jan: John: Thorleif: Tor Atle: John: Per: Greta: Ivar Farup: Helge: Vi har ikke sett hvordan sammenslåingen virker på søkningen ennå. Kanskje vi får både gode praktikere og gode teoretikere. Hvor fort kommer ting til å skje? Vi er slått sammen fra 1. januar, men fortsetter som før en stund. Men så: vi blir ett institutt/fakultet hvem bestemmer faginnhold? Blir det læreren selv, eller instituttledelsen? Vi har en mastergrad. Hvis vi blir et institutt under IME (eller eget fakultet), hva skal til for at denne graden blir tatt inn i NTNU sin portefølje? Hvis det ikke skal være noen forskjell på hvor en grad kommer fra, må vel NTNU godkjenne den? Det er allerede flere typer masterutdanninger på NTNU. NTNU kan opprette masterutdanninger som de vil, det kan ikke vi. Men den vi har, er NOKUT-godkjent Er det godkjent fra før, rører vi det ikke.men hvis ingen skal stille spørsmål om 5 år hvor en grad kommer fra, må vi jobbe med faginnhold i de neste 5 årene. Sammenslåing gikk mot ansattrepresentantenes stemmer. Det er altså noen andre som bestemmer. En stor gruppe er sterk hvis den står samlet. La oss bygge rundt det som er positivt Punkt 2: få fler til å søke IKT-utdanninger Vi kan rekruttere fler, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må begynne allerede i barneskolen med å skape interesse I fremtiden må vi leve mer av IT og mindre av olje. Det kan gjøre det mer attraktivt å søke. Vi har mange som ikke søker IKT-utdanning: Jenter. Hvordan formidle til jenter at de kan tjene godt, og at de får jobbe med mennesker innen IKT også. Det er ikke «bare å sitte bak en PC». NTNU har fått en pris for å rekruttere jenter til teknologi, men har ikke lyktes så godt på IT. Det går an å «overselge». Fancy navn som «IKT og design». Arbeidsgivere legger vekk søknader med utdanningsnavn de ikke forstår. Studenter blir skuffa om studiet ikke stemmer med lokkenavnet. Det begynner i barnehagen. Vi hadde «kodeklubb», og jenteandelen var 10%... Punkt 3, øke gjennomføringsprosenten? Nei, de som mislykkes passer ikke inn. De mangler interessen, eller kanskje evnen. Fortsetter de, kaster de vekk både vår og sin egen tid. Bedre å få dem ut tidlig, så kan de jobbe med noe de fungerer i. Mange kan berges med veiledning, NTNU bruker f.eks. mye tid på å forklare studenter hvorfor de må ha all matematikken. Når de forstår det, blir de bedre motivert. 10

11 Birgit: Bjørn Riise: Bjørn: Små klasser fungerer bedre, men vi er opptatt av skalering? Halvere frafallet betyr ikke å gjøre det lettere. Vi har erfaring med startveiledning, «bedre studiestart». Faglærer følger opp sine studenter i grupper. De vi virkelig burde fått tak i og støttet opp, møtte ikke opp i oppfølgingsmøtene heller. Noen er en tapt sak uansett. På NTNU har man tradisjon med forskingsfri/sabbatsår for å bli bedre. Hva med «et år i næringslivet» for å forbedre seg? Per avrundet møtet. En lang dag, men har aldri fått vite så mye om andre institusjoner på så kort tid gjennom møte og diskusjoner. 11

Strukturprosessen i UH-sektoren Akademisering av profesjonsutdanningene?

Strukturprosessen i UH-sektoren Akademisering av profesjonsutdanningene? Strukturprosessen i UH-sektoren Akademisering av profesjonsutdanningene? Hallstein Hemmer, Instituttleder kjemi og materialteknologi Prodekan for utdanning Fakultet for Teknologi (FT), NTNU Kunnskap for

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

1 Misjon, visjon, satsingsområder

1 Misjon, visjon, satsingsområder Forslag til avdelingsstyre 3/2010 Redaksjonen: Per Borgesen, leder Monica Storvik Eivind Røe (student) Thorleif Hjeltnes Kommentarer som skal fjernes i endelig versjon 1 Misjon, visjon, satsingsområder

Detaljer

Prosjektet SAMKOM2016

Prosjektet SAMKOM2016 Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.

Detaljer

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering Orientering om søkertall - Oppdatert etter rektoratorientering Førsteprioritetssøkere 22 993 søkere NTNU som førstevalg (16,95 % av alle søkere nasjonalt). NTNUs andel av budsjetterte studieplasser nasjonalt

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) 1 av 8 IAS Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Høringssvar fra arbeidsgruppa for teknologi

Detaljer

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007 AITeL Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007 AITeL er: Yngst: AITeL ble opprettet 2001 ved at informatikkutdanningen ble skilt ut fra AFT. Eldst: Informatikkutdanning

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde. 26.01.2016 i Veiledning angående overgangsbestemmelser, jf. ny studieforskrift 8-2 For studenter tatt opp ved tidligere HiST - FAQ Kapittel 1 Jeg bestod ikke siste ordinære eksamen, men det står ingenting

Detaljer

Årsmøte mars, Savalen

Årsmøte mars, Savalen Årsmøte 2015 14 mars, Savalen Innhold 1 Studentenes halvtime 1 1.1 Ris & Ros.................................... 1 1.2 Om masterstudiet................................ 2 1.3 Tihlde & jentenett...............................

Detaljer

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) 1 av 5 Dato Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Høringsuttalelse 16. juni 2015 ble det gjennomført

Detaljer

Deling av digitale læringsressurser. Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab

Deling av digitale læringsressurser. Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab 1 Deling av digitale læringsressurser Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab 2 Deling av digitale læringsressurser Norgesuniversitetets

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

Kvalitet og størrelse

Kvalitet og størrelse Kvalitet og størrelse Tanker om utdanningskvalitet i en fusjon Prorektor Gro Kvanli Dæhlin HiG Foto: Espen Dalmo 3500 studenter Foto: Oda Hveem 370 ansatte 37 nasjoner Ett campus Foto: Oda Hveem Foto:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17. NTNU S-sak 39/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 12.11.15 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Jon Inge Resell Arkiv: 2015/16039 Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Forslag til NTNUs studieprogramportefølje studieåret 2007/08, med opptaksrammer

Forslag til NTNUs studieprogramportefølje studieåret 2007/08, med opptaksrammer 1 av 5 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Notat Til: Kopi til: Fra: Studieavdelingen Anne-Marie Hogstad, Eirik Lien, Kristian Seip Seniorkonsulent Eivind Voldhagen Forslag

Detaljer

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer: NTNU S-sak 89/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2016 Arkiv: 2016/28780 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL

Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL 13.11.2013 Deltakere: Dekan Per Borgesen Studieledere Kjell Toft Hansen Svend Andreas Horgen Greta Hjertø Geir Maribu, meldt forfall Else Lervik Studiekoordinator May

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2015/00953 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 2015-03-20 Fra: Dekan Saksbehandler: Dekan RO-sak 02-15/b Ledelsens status HMS Det er så langt i

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere Utdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere Utdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Saksbehandler: Kjerstin Tobiassen, tlf 73599065 20.10.14 14/12792 Deres dato:24.06.14 Deres ref.: 14/3274 1 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk

Detaljer

Forslag til faglig organisering av nye NTNU

Forslag til faglig organisering av nye NTNU Gjøvik Trondheim Ålesund Forslag til faglig organisering av nye NTNU Presentasjon av forslaget fra Gruppe for faglig organisering, nov. 2015. Oppdatert 11. nov. 2015. Bakgrunn NTNU skal etablere en ny

Detaljer

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 1 Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 Informasjon og drøfting av prosessen med å organisere «nye NTNU» - Gjøvikregionens forslag til modell. Oversendelse av saksutredning og vedtak : Vedtak: 1.Regionrådet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Fakultet for samfunnsvitenskap. Dekan Eva Falleth

Fakultet for samfunnsvitenskap. Dekan Eva Falleth Fakultet for samfunnsvitenskap Dekan Eva Falleth Universitetsstyrets seminar 5-6 mars 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Samfunnsperspektiv på areal, folkehelse, klima, landskap, mat,

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014 Referat fra Arbeidsutvalgsmøte 02/15 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Fag- og forskningspolitisk Marte Øien Internasjonalt Ingrid Søfteland Læringsmiljø

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene MØTE I FAGGRUPPEN FOR IT I OSLOFJORDALLIANSEN Onsdag 13. april, kl 10:00 13:00, Høgskolen i Vestfold Tilstede: Olaf Hallan Graven (HiBu), Gunnar Syrrist (HiBu), Noureddine Bouhmala (HiVe), Thomas Nordli

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Til Prosjektledelsen Faglig organisering av NTNU postmottak@adm.ntnu.no Trondheim 15.09.2015 Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Trondheim, 14.09.2015. Innledning Tekna NTNU

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne Grønvold, Ida Munkeby.

Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne Grønvold, Ida Munkeby. Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Møtereferat Styringsgruppas møte 04.05.2015, kl 1400-1645 Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

PROTOKOLL HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 01/2015, ekstraord.

PROTOKOLL HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 01/2015, ekstraord. /KK PROTOKOLL HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 01/2015, ekstraord. Møtedato: Møtested: Styrerommet, Schnitlergården Saksliste og innkalling ble godkjent uten merknader. Tilstede fra høgskolestyret: Kari Kjenndalen,

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fra møte i: NTNU - FUS - Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen Møtested: Styrerommet, NTNU, Hovedbygningen, Gløshaugen Dato: 12.05.2016 Tidspunkt:

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat: Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi Helge Salvesen og Marit Allern, Universitetet i Tromsø Temamøte H: Virtuelle læringsmiljø - planer, visjoner

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde Orienteringsmøte bachelor Oversikt Omstrukturering av bachelorprogrammene - hva og hvorfor Overgangsordninger Praktiske forhold Aller først... Ingen endringer for deg som følger normal studieprogresjon.

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer