Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Transkript

1 Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf SAKSLISTE HOM -18/14 HOM - ORIENTERINGSSAKER/ DRØFTINGER/ REF/ EVT HOM -19/14 FRISKLIV HOM -20/14 KOMMUNALT AKUTT DØGNTILBUD Vestby, Henrik Engeseth /s/ Leder

2 Sak HOM -18/14 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Helse- og omsorgsutvalget HOM -18/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 033// 13/188 Elin Tokerød * HOM -18/14 HOM - ORIENTERINGSSAKER/ DRØFTINGER/ REF/ EVT Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Seniorkontakt HOM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Orienteringssaker: Drøftinger: Ref.: Seniorkontakt. Evt.: Side 2 av 8

3 Sak HOM -19/14 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Helse- og omsorgsutvalget HOM -16/ Kommunestyret K -50/ Helse- og omsorgsutvalget HOM -19/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /F03/ 14/510 Morten Laudal * HOM -19/14 FRISKLIV Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Rapport fra Kunnskapssenteret nr Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne HOM, K (Nytt) SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER En frisklivssentral er en instans som skal ta imot henviste individer for å hjelpe dem med å endre livsstil. I hovedsak gjelder det økning av fysisk aktivitet, sunnere kosthold og mindre tobakk. Det er gjerne kommunene som etablerer slike sentraler. Det er ikke noe lovpålagt tilbud, på linje med de andre helsetjenestene som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Noe av bakgrunnen for å etablere frisklivssentraler er de erfaringene som ble gjort etter innføring av såkalt grønn resept, det vil si leges anbefaling av et sunnere liv i stedet for medikamenter for å bøte på truende livsstilssykdommer. Det ble da etterspurt steder hvortil man kunne henvise pasienter med grønn resept. Frisklivssentralene ble svaret på dette. Grønn resept ble ingen suksess, og begrepet er vel nå ute av bruk. En frisklivssentral kan være forskjellige ting. Mulig innhold er: Kurs om kosthold og mat Røykeavvenningskurs Tilbud om trening/mosjon, det vil si i gruppe Informasjon om steder der man lettvint kan trene/mosjonere i felleskap med likesinnede Oversikt over all tilrettelegging for friluftsliv og turmuligheter. Oversikt over idrettslag og lignende foreninger. 2. VURDERING En frisklivssentral er i all hovedsak et forebyggende tiltak. Det som mest kjennetegner forebyggende tiltak, er at resultatene er vanskelig å dokumentere, og at det ønskede utfall er at noe ikke skal skje. Eksempelvis at en truende sukkersyke aldri ble en sukkersyke, eller at en truende invalidiserende overvekt aldri utviklet seg. Svært ofte er man fornøyd også dersom sykdom bare utsettes. Hvis en person fikk hjerteinfarktet sitt 3 år senere enn om frisklivssentralen ikke var benyttet, er det et godt resultat. Det ligger i dette at resultatene og måloppnåelsen til frisklivssentraler er svært vanskelig å måle. Kunnskapssenteret har sammenfattet kunnskapgrunnlaget om slik forebyggende virksomhet og kommet til svært nedslående resultater. Selv om overskriften på publikasjonen er positiv, er det ikke mulig sikkert å påvise noen som helst effekt. Det mest positive som er funnet er at: henvisning til lokale treningstilbud med oppfølging Side 3 av 8

4 Sak HOM -19/14 og egenadministrert trening med oppfølging øker trolig fysisk aktivitet i løpet av tiltaksperioden, og på kort sikt. Ingen sikker endring på andre ønskede utfall, spesielt ikke hva gjelder sykdom og død, har vært mulig å påvise. Disse resultatene er ikke overraskende. Innenfor feltet forebyggende medisin, er det nesten ikke mulig å forvente resultater av tiltak som rettes mot individer. Det er tiltak rettet mot større grupper, eller helst mot hele samfunnet, som er vist å gi resultater. For eksempel vil det å øke antall timer i kroppsøving for alle elever i hele skoleverket gi vesentlig bedre resultater i befolkningen enn om alle de 5-10 % mest inaktive fikk ekstra tilbud. Likedan vil mer trafikksikre veier gi bedre effekt enn om man klarte å stoppe de aller verste råkjørerne. Redusert tilgang på alkohol gir bedre helseeffekt enn å kurere de som drikker mest. At det er slik lar seg vise både vitenskapelig og ved teoretiske beregninger. Derfor har også mye av lovverket på dette området endret seg, nå heter det folkehelsearbeid. Samtidig har vi sett en økende faglig skepsis og erfart dårligere effekt enn forventet på tiltak rettet mot enkeltindivider. På denne bakgrunn bes det fra sentrale helsemyndigheter om at alle kommuner skal etablere frisklivssentraler. Dersom kommunen har et gitt budsjett til forebyggende tiltak, er dette altså det tiltaket som sannsynligvis er dårligst dokumentert, og som blant flere tiltak vil gi minst gevinst i folkehelsen. Dette er ikke til hinder for at mange lar seg begeistre. Mange leger er fornøyd med å få et sted å henvise personer som de selv ikke rår med. Begeistringen skyldes nok mer at noen andre overtar en umulig sak enn troen på effekt. Også andre miljøer lar seg begeistre, men det skyldes altså ikke resultatene, men kanskje en lettelse over at noen tar i det de fleste andre ikke mestrer. Spørsmålet om frisklivssentral er drøftet i allmennlegeutvalget i kommunen. Der møter alle kommunens fastleger. Det var intet ønske i utvalget om å få slik sentral og liten tro på effektene av et slikt tiltak. Det generelle inntrykket lot til å være at hos motiverte pasienter får man til livsstilsendring uten frisklivssentral, og hos umotiverte pasienter hjelper det ikke å ha frisklivssentral. Den oppfatning legene synes å ha, understøttes av den generelle kunnskap om forebyggende tiltak. Det er de mest motiverte, de med størst ressurser og med minst behov som best nyttiggjør seg åpne forebyggende tiltak. De gruppene som har størst behov for livsstilsendring, med størst sannsynlighet ikke ville klare å bruke tilbudet. På en slik bakgrunn er det ytterligere grunn til å tvile på om dette er den beste måten å bruke ressurser på innen det forebyggende feltet. 3. ALTERNATIVER Individrettet forebygging i form av fysisk trening er sannsynligvis det tiltaket som gir best effekt. Fysioterapeuter er den yrkesgruppen som hyppigst assosieres med slik virksomhet. Det er kjent at antallet private fysioterapeuter i kommunen har stått så godt som stille i de siste 30 år. Det er grunn til å tro at det var mulig på fornuftig vis å beskjeftige noen flere. Det kan tenkes at å øke tilbudet for fysioterapitjenester samtidig som man inngikk en avtale med fysioterapeutene om å tilby gruppebasert trening for den aktuelle målgruppen, ville være mer fleksibelt og hensiktsmessig. Vi ville da kunne forvente at det til en hver tid var mulig å melde på personer med behov til slik forebyggende aktivitet, og det ville være flere personer på flere steder i kommunen som tidvis drev med dette. Det er foreløpig ikke gjort noen forespørsel til fysioterapeutene om en slik avtale kan være mulig å inngå. Side 4 av 8

5 Sak HOM -19/14 Vestby kommune er den eneste kommunen i Follo som ikke har frisklivssentral. Men vi er tilsluttet et interkommunalt samarbeid med navnet FrisklivFollo som finansieres med partnerskapsmidler. Via FrisklivFollo kan vi tilby våre innbyggere mange av de samme tilbudene som ellers tilbys i Folloregionen som for eksempel røykesluttkurs, depresjonsmestring og livsstilendring med tanke på kosthold og fysisk aktivitet. Disse tilbudene arrangeres i de øvrige Follokommunene. FrisklivFollo sliter med rekruttering på enkelte av kursene sine. 4. KONKLUSJON Det anses ikke å være hensiktsmessig for Vestby kommune å etablere frisklivssentral. Det bør vurderes om noen av de tilbudene som en frisklivssentral normalt gir, kan etableres på annet vis. RÅDMANNENS INNSTILLING Vestby kommune etablerer ikke frisklivssentral. BEHANDLING I Helse- og omsorgsutvalget DEN Repr. Henrik Engeseth (H) fremmet følgende forslag: 1. Saken sendes tilbake til rådmannen. 2. Rådmannen bes om å komme tilbake med en oversikt over hvordan vi jobber med forebygging av helse i dag. Og hvordan vi bør øke eller bruke ressursene for å øke innsatsen i fremtiden. For eksempel i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Repr. Henrik Engesets forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Saken sendes tilbake til rådmannen. 2. Rådmannen bes om å komme tilbake med en oversikt over hvordan vi jobber med forebygging av helse i dag. Og hvordan vi bør øke eller bruke ressursene for å øke innsatsen i fremtiden. For eksempel i samarbeid med frivillige lag og foreninger. BEHANDLING I Kommunestyret DEN Repr. Else Marie Aasen (Krf) fremmet følgende forslag: Saken sendes tilbake i hht vedtak i HOM Votering: Repr. Else Marie Aasens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes tilbake i hht vedtak i HOM Side 5 av 8

6 Sak HOM -20/14 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Helse- og omsorgsutvalget HOM -20/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /F47/ 14/807 Morten Laudal * HOM -20/14 KOMMUNALT AKUTT DØGNTILBUD Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Avtale med SØ HOM, K 2. Avtale mellom Moss og kommunene HOM, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Samhandlingsreformen innebærer å flytte mer medisinsk arbeid ut i kommunene fra spesialisthelsetjenesten, samt å intensivere forebyggende arbeid. Et av de krav som stilles til kommunene er at det skal etableres mulighet for akutt innleggelse i døgndrevet avdeling. Denne skal være i stedet for - og bedre for pasienten - enn sykehusinnleggelse. Kommunene er forpliktet til å ha etablert slike døgnplasser (senger) innen Det er forutsatt i samhandlingsreformens regelverk at kommuner og helseforetak (sykehus) skal inngå avtaler som regulerer håndtering av akuttinnleggelser. Disse avtalene er en del av et stort avtaleverk som kommunene plikter å etablere med helseforetakene. Det er faglig enighet om at tilgjengelighet til lege må være god. Det er også enighet, i hvert fall på steder med slik befolkningstetthet som i Follo/Østfold, at sengene ikke kan betjenes fra lege i vakt på ordinær legevakt, annet enn på de minst hektiske timer av døgnet, det vil si natt. Det er videre antatt at behovet for slike senger er ca 1 seng pr innbyggere. Dette har medført at interkommunale løsninger har blitt vanlige, i hovedsak for å kunne forsvare den legedekningen som er påkrevet. 2. VURDERING Vestby har søkt det Regionale helseforetak om å bli flyttet fra opptaksområdet til Ahus til opptaksområdet for Sykehuset Østfold helseforetak (SØ). Da er det naturlig å søke samarbeid med Mosseregionen, der vi allerede har samarbeid om legevakt. I Mosseregionen har man etablert Mosseregionens lokalmedisinske senter (MLMS). Planlegging, utredning, oppstart og drift av MLMS har foregått med Vestby som nær tilskuer og nesten som deltaker, under den forutsetning at vi ved oppstart ikke ville eller kunne være med, men håpet å komme tilbake som deltakere i samarbeidet etter at sykehustilknytningen var avklart. Nå er den det, i tilstrekkelig grad og Vestby forbereder samarbeid med MLMS. Vestby har på administrativt nivå avklart at tilslutningen er mulig. Etter politisk avklaring forutsettes det at kommunen opptar forhandlinger med Moss om deltakelse i MLMS på linje med de øvrige kommuner. Som vedlegg til denne sak ligger avtalen mellom Moss kommune og de andre Side 6 av 8

7 Sak HOM -20/14 kommunene, som Vestby forutsettes å slutte seg til. Som vedlegg ligger også avtalen som berører lokal medisinsk senter mellom SØ og Østfoldkommunene. Denne avtalen forutsettes Vestby å tiltre, på lik linje med de øvrige samarbeidsavtaler som SØ har med Østfoldkommunene, akkurat slik som Vestby i dag på linje med øvrige Follokommuner har avtaler med Ahus. I en overgangsperiode fra samhandlingsreformen ble innført og frem til , blir det gitt øremerkede tilskudd for å etablere og drive lokalmedisinsk senter. Dette tilskuddet er så stort at kommunene i Mosseregionen har hatt svært liten øvrig kommunal kostnad. Vestby, har ikke mottatt noen slike tilskudd. Fra vil det øremerkede tilskuddet opphøre og bli innlemmet i rammetilskuddet. Fordelingen av driftskostnadene ved lokalmedisinsk senter, vil i fremtiden etter all sannsynlighet bli en vektet fordeling der folketall, sykelighet og forbruk av senger vil kunne være elementer i beregningen. Moss som vertskommune står for drift og økonomi, og fakturerer deltakerkommuner etter avtalt fordelingsnøkkel, slik som for de øvrige samarbeidsordninger vi har med Moss kommune (legevakt, miljørettet helsevern mv). Kostnaden for Vestby vil bestå av to komponenter: 1. Investeringsdel som skal bidra til å dekke vår formodede andel av den kommunale ikke øremerkede kostnad som oppstartkommunene hadde. Det nøyaktige beløp her har ikke vært mulig å få tak i, og det vil nok ikke være mulig før man er i en reell forhandlingssituasjon. Størrelsesorden kan antas å være mellom kr som en engangskostnad. Et usikkerhetsmoment her er en uoverensstemmelse mellom sykehuset og kommunene om omfanget av tilskuddet. 2. Driftskostnader. Det foreligger ennå ikke et fullt driftsår med tilhørende regnskaper. Slike kostnader regnes normalt ut pr seng pr år. For våre egne sykehjemsplasser er kostnaden litt under 1 mill pr år. For KAD-plasser må prisen antas å være 50-70% høyere. Økonomiavdelingen i Moss kommune kan på forespørsel opplyse at årsprisen pr seng i MLMS er mill kr. Vestby må belage seg på å betale for i nærheten av 2 senger og realistisk budsjett for 2016 på dette punkt blir dermed i nærheten av 3.5 mill kr. (2014- verdier). For å støtte opp under dette, kan det angis budsjettall for 2013 for det driftsåret som da var. (Ikke full drift hele året, men antakelig temmelig full kostnad, da alle stillinger var besatt)(mill kr): Moss 6,969 Rygge 3,263 Våler 0,939 Råde 1,649 Vestby og Rygge er ikke så ulike hverandre. Det synes å være innenfor det realistiske og heller ikke for vidløftig å foreslå et budsjett med en investeringskostnad på 300 og et driftsbudsjett på 3,5 mill i 2016, regnet i 2014-kroner. 3. ALTERNATIVER Vestby kommune kunne etablere egne senger i sykehjemmet. Det eneste problemet er daglig legetilsyn, også i helger. Det vil neppe bli akseptert at alt dette faller på legevakten, ettersom de øvrige legevaktkommuner ikke belaster legevakten med arbeid for lokal medisinsk senter. Det vil være vanskelig for kommunen å få dette til på forsvarlig måte, og sannsynligvis ikke billigere. Vi kunne velge å samarbeide med Follokommunene. Det må anses lite hensiktsmessig, gitt at både legevakt og sykehustilknytning blir mot Østfold. Vurdering. Lovverket gir oss liten valgfrihet mht å velge å ha lokal medisinsk senter. Gitt lokale forhold og samarbeidsformer, synes den skisserte løsning å være nærmest selvfølgelig, god og økonomisk forutsigbar. Øvrige muligheter anses vesentlig mindre fornuftige. Side 7 av 8

8 Sak HOM -20/14 4. KONKLUSJON Rådmannen gis fullmakt til å innlede og sluttføre forhandlinger med Moss kommune om deltakelse i MLMS, herunder inngå nødvendige avtaler med berørte parter. RÅDMANNENS INNSTILLING Rådmannen gis fullmakt til å innlede og sluttføre forhandlinger med Moss kommune om deltakelse i MLMS, herunder inngå nødvendige avtaler med berørte parter. Side 8 av 8