Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ &74 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ &74 DRAMMEN BRUK AV SPRÅK 4 I HELSESTASJONENE Bakgrunn Drammen kommune og Oslo kommune v/bydel Grorud, er siden høsten 2003 tildelt prosjektstøtte fra Kommunal og regiondepartementet til arbeidet med å styrke tospråklige barns språkforståelse. I Drammen finansieres prosjektet "Språkskatt" av denne prosjektstøtten. Språkskatt er forankret i vedtak Bystyret fattet ved behandlingen av økonomiplan : "Elever som begynner i 1. klasse skal beherske norsk. Det må etableres tester og tiltak for barna i god tid før skolepliktig alder slik at målet nås." Språkskatt har gjennomført, og har under planlegging en rekke tiltak, hvor innføring av SPRÅK 4 i helsestasjonene er ett av disse. Som del av prosjektsamarbeidet med Grorud fikk ansatte ved alle helsestasjonene i Drammen opplæring i å ta i bruk SPRÅK 4 som verktøy for å vurdere barns språkferdigheter i 4-årskontrollen i helsestasjonen. SPRÅK 4 er en kortfattet og "grov kartlegging" som gjør det mulig å identifisere barn som sannsynligvis har en forsinket språkutvikling i norsk. SPRÅK 4 er en meget enkel utbrettbok med tre bilder og en blå og en rød dør. Helsesøster samtaler med barnet om bildene i boka og bruker en samtalemal for å vurdere barnets språkforståelse. Etter at kontrollen er over vurderes svarene barnet har gitt i forhold til hvilket nivå en gjennomsnittlig 4-åring normalt bør være på. Kartleggingen gjennomføres på

2 ca. en time. Bruk av SPRÅK 4 Alle helsestasjoner har brukt SPRÅK 4 ved alle 4-års kontroller siden august Det vil si at verktøyet brukes i konsultasjonstimene både med norske og ikke etnisk norske 4-åringer. Kartleggingen følges opp med tiltak for de barna hvor testresultatet gir bekymring for språkutviklingen. Det er etablert faste samarbeidsrutiner med spesialpedagoger i barnehagene, for at både førskolelærerkompetanse og helsesøsterkompetanse skal nyttes i disse oppfølgingstiltakene. I vurderingen av behovet for særskilte oppfølgingstiltak sett kan barna deles i tre grupper: 1. De som har barnehageplass barnehagen har oppfølgingsansvar og helsestasjonen iverksetter ingen nye. 2. De som ikke har barnehageplass, men som ønsker plass spesialpedagog og helsesøster hjelper foreldre å søke plass, og "følger" opp søknaden i opptaket. 3. De som ikke har barnehageplass, og som heller ikke ønsker det spesialpedagogen veileder foreldre om hvordan de selv kan hjelpe sine barn i deres språkutvikling, og forsøker å motivere foreldre til å søke barnehageplass Det er også barn som henvises til andre deles av hjelpeapparatet ( PPT, Fysioterapi etc..) hvor barnet har sammensatte hjelpebehov. Disse barna er ikke tatt med i det videre tallmaterialet. Erfaringstall Det er ca 700 barn per årskull i Drammen. Ca 19 % av barn og unge under 18 år har annen etnisk opprinnelse enn norsk. Alle 4 åringer blir innkalt til 4-års kontroll i helsestasjonen. Dersom det er familier som ikke møter opp til kontrollen er det rutinemessig oppfølging og invitasjon til ny time.

3 Helsestasjonene melder at de stort sett får gjennomført konsultasjon med alle 4-åringer. Det er i alt åringer i barnehagene i Drammen (private og kommunale). Det vil si en dekningsprosent på ca. 85 for 4-åringer. I perioden fra 1. august til 1. mai er det 21 4-åringer fra Fjell helsestasjon 10 4-åringer fra Marienlyst helsestasjon og 6 4- åringer fra Konnerud helsestasjon som ikke hadde barnehageplass ved 4-års kontrollen, og hvor det var bekymring for forsinket språkutvikling. Av disse barna var det 4 som var etnisk norske. Det er et mål at de barna som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass, eller tilbud om plass i språkgruppe i løpet av høsten De barna som ikke ønsker barnehageplass blir fulgt opp med foreldreveiledning og tilbud om å låne hjem språkstimulerende materiell. Screening av 2-åringer Helsestasjonen på Fjell har siden 2001 screenet 2-åringenes språkkompetanse i forbindelse med 2-års kontrollen. Screeningen gjennomføres av pedagog fra barnehagen. Siste rapport fra dette arbeidet ligger som vedlegg til notatet.

4 Evaluering av SATS ved Fjell helsestasjon Vedlegg 1 Bakgrunn SATS er screening av to-åringers språkutvikling. Den konsentrere seg om fire områder; tre som omhandler språkforståelse; objektutpeking, kombinering av gjenstander og utpeking ut fra handling, og ett som omhandler talespråk; objektbenevning. I 1999 ble de første screeningene gjort, ved at enkelte grupper av barn med to-språklig bakgrunn ble innkalt, fra 2000 er det gjennomført screening av hele årskullet tilhørende Fjell helsestasjon uansett språkbakgrunn. Fortsatt er tilbudet frivillig, noe alle tilbud på helsestasjoenn er. Frivillig er også tilbudene i etterkant, noe som gjør at enkelte familier takker nei til oppfølgingen Gjennom størstedelen av perioden har vi ikke hatt gode nok oppfølginger for å avdekke språkforståelsen oppover i alder, og derfor kanskje gått glipp av verdifull informasjon. Nå har vi innført språk 4 ved fireårskontrollen på helsestasjonen, og barnehagene gjør en grundigere vurdering av barnas språk før skolestart enn tidligere. Dette sammen med skolens kartlegging av språk og språkforståelse i 1. klasse vil på sikt gi oss en god oversikt over språkutviklingen til det enkelte barn. Men slikt arbeid tar tid, og vi har nå kommet så langt at det første kullet er i ferd med å avslutte sitt første skoleår. Det er mange forhold som skal belyses når vi skal måle effekten av den jobben som er gjort med toåringene og det er mange feilkilder. Feilkilder Noen få barn har så store avvik i sin språkutvikling at det ville blitt oppdaget på den ordinære toårskontrollen uten SATS. Noen barn er midt i sin bestemme selv alder og ikke villige til å samarbeide med pedagogen under screeningen, og resultatene baseres derfor på det foreldrene forteller om barnets språk.( annenhånds opplysninger) Noen barn har så mange språk å forholde seg til i hverdagen at de ikke har kommet så langt i sin utvikling at SATS lar seg gjennomføre i rett tid( vi gjennomfører den senere for disse barna). Noen barn er avhengig av foreldrene som tolker under screeningen, og vi er aldri helt sikre på at oversettelsen blir riktig når en ikke forstår bakgrunnen for hvordan spørsmålene blir stilt. Den største feilkilden er kanskje barnet selv, som er i kontinuerlig utvikling og godt kan gjøre store hopp i sin språkutvikling til andre tider enn de fastsatte kontrollene, det er derfor viktig å følge dem opp barna med fastsatte intervaller.

5 Oppfølging ved ikke oppnådd akseptabel score Det blir alltid innkalt til re-test hvis barnet oppnår under 75% score på oppgavene. Det kan være dagform både hos barn og pedagog som påvirker utførelsen av screeningen, og noen barn trenger lenger tid på å føle seg trygge slik at det må et par besøk til før screeningen kan gjennomføres. I samband med re-testingen blir det gitt en kort veiledning i hva familien selv kan legge vekt på i språkopplæringen av sitt barn. Og blir familien tilbudt veiledning fra pedagogen, enten enkeltvis eller i gruppe. Det blir snakket om barnehageplass, gitt hjelp til utfylling av barnehagesøknad og opplyst om åpen barnehage som et godt tilbud. Familien får også tilbud om å låne en lekekoffert med noen leker til bruk hjemme. Hvis barnet allerede har barnehageplass blir barnehagen kontaktet, og pedagogen samtaler med dem om oppfølging av barnets språkutvikling. Ved hovedopptaket til barnehager har pedagogen deltatt og kommet med anbefalinger om plass til de barna som har hatt lav score på SATS. Oppsummering av funnene som er gjort. Gjennom perioden er det screenet 508 barn, noe som vil si at det er gjemnnomført ca. 650 screeninger. Det er registrert 78 avvik, som det er arbeidet med på ulike områder. Barn med ulike funksjonshemninger og hørselsavvik er registrert som andre hjelpetiltak. Svært mange har fått hjelp til å få barnehageplass så tidlig som mulig( selv om kontantstøtten er en bøyg som gjør at få tar plass før de er tre år). Mange har også benyttet seg av åpen barnehage i den tiden frem til de får barnehageplass. Noen få har benyttet seg av muligheten til å låne lekekoffert med seg hjem, og et fåtall har deltatt i veiledningsgruppe. Lekekofferten De fleste sier de har leker hjemme, og at de har slike leker som kofferten inneholder slik at de ikke ønsker å låne den. Enkelte synes nok det er litt nedverdigende å måtte låne leker til barnet sitt, og ønsker av den grunn ikke å gjøre det. Dermed har flere av koffertene som ble innkjøpt i starten stått ubrukte, før vi det forrige året tok noen av de inn i åpen barnehage og lot dem bruke innholdet der. Veiledningsgruppe Deltagelse i veiledningsgruppe har for mange vært vanskelig, den har foregått på dagtid og de har måttet binde seg for ti ganger. Forpliktelser er vanskelig, da er det ofte lettere å si ja og så la være å komme. Siden dette er et frivillig tilbud har vi ikke klart å få folk til å forplikte seg nok. Det har derfor i den senere tid blitt gitt flere enkeltveiledninger og færre grupper. De mødrene som har deltatt i gruppene har gitt uttrykk for at de har fått god hjelp til hvordan de kan leke sammen med barna sine, og at de har fått hjelp til å bygge et nettverk rundt familien. Alle de som har deltatt i veiledningsgruppe har søkt og fått barnehageplass det påfølgende året, og fortsatt i barnehagen frem til skolestart. Åpen barnehage

6 Mange av mødrene har benyttet åpen barnehage for å komme seg litt ut av hjemmet og skape seg et nettverk. Her har de fått muligheter til å se ulike måter å forholde seg til barn på, og noen å samtale med om de vansker og utfordringer som oppstår. Pedagogen fra helsestasjonen har også vært inne i åpen barnehage av og til for å sikre kontakten og være en samtalepartner både for foreldre og ansatte der. Kompetanseutvikling som følge av SATS Den kanskje aller største effekten av SATS er at vi har fått et formalisert og kontinuerlig samarbeid mellom pedagog fra barnehagene og helsestasjonens ansatte. Dette har beriket begge gruppers kompetanse og resultert i at vi samarbeider tettere og mer enn tidligere. Samarbeidet dreier seg både om barn som går i bhg, deres totale utvikling og mulighetene for å skaffe barnehageplasser til familier som har et akutt behov. Forståelsen for og kunnskapen om den andre etaten er betydelig bedret, og vi samarbeider på en annen måte enn tidligere: mye tetter rundt familier som trenger hjelp og støtte. Barnehagene har også blitt mye flinkere til å konferer med helsestasjonen i saker der det helsemessige perspektivet er vesentlig. Vi har sammen en mye bedre oversikt over hva som skjer i de enkelte familier og også bedre forutsetninger for å foreslå og tildels også igangsette tiltak som passer den enkelte familie. Tilbakemeldinger fra foreldre etter SATS Fra foreldre med flere barn, som dermed har vært gjennom SATS med flere barn kommer det tilbakemeldinger om at de har lært noe om hva de skal gjøre sammen med barna sine, og på hvilken måte de skal gjøre det via veiledningene som blir gitt. De foreldre som har kommet med barn nr. 3 ( født i 2002 el 2003) opplever at deres tredje barn oppnår tilnærmet full score på SATS, selv om de foregående har kommet ut med svært dårlig resultat. Dette viser at veiledning og bevisstgjøring nytter og at barna blir vinnere i dette. Oppsummering av SATS Enkeltkull Kull f var det første hele kullet som ble screenet med SATS. Dette kullet har nå sitt første skoleår og det er innhentet opplysninger om hvordan disse barna fungerer i skolen i april av 102 barn i kullet deltok. 7 barn ble registrert med score under anbefalt verdi etter retesting og veiledning av pedagog. 4barn har flyttet ut av kommunen 2 barn tilhører Fjell skole

7 tilhører Øren skole De tre barna som er igjen i kommunen får morsmålsundervisning og Norsk som annetspråk på sin skole. Det lille antallet barn gjør at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner etter dette årskullet. Kull f består av 115 screenede barn, hvorav 21 ikke oppnådde anbefalt score. Disse barna starter på skolen høsten Første året etter SATS: 4 foresatte ønsket ingen oppfølging 4 barn ble ikke re-testet, så her har vi usikre resultater 4 barn har bhg. plass og blir fulgt opp der er skaffet bhg. plass og får oppfølging 6 barn har deltatt i veiledning Status nå, 2005: Skattekisten bhg 3 barn Fjell språkgruppe 3 barn Fjell barnehage 2 barn 60% plass Fjell barnehage 4 barn 100% plass Fjellhagen barnehage 2 barn 100% Fjellhagen barnehage 80% plass Bacheparken barnehage 100% plass Marienlyst barnehage 100% plass Flyttet ut av kommunen 4 barn Det betyr at alle barna er i barnehage og blir fulgt opp i sin språkutvikling der. Barnehagene melder at flere av disse barna er blant de svakere i sin aldersgruppe på det språklige planet. De barna som deltok i veiledningsgruppen viste stor utvikling i løpet av veiledningstiden, og denne utviklingen har fortsatt med planmessig opplegg i barnehagene. Kull f består av 100 screenede barn, hvorav 24 ikke oppnådde anbefalt score. Disse barna skal ha siste året før skolestart kommende skoleår.

8 Første året etter SATS: skaffet plass Fjell bhg, flyttet videre til Gåserud bhg etter noen mnd 3 ok etter re-test 3 barn hvor foreldre ikke er bekymret ingen bekymring til tross for lav score 2 barn får annen hjelp 6 barn ikke møtt til veiledningsgruppa 2 barn i veiledningsgruppe, skaffet bhg.plass høsten etter ikke møtt til re-test 5 barn skaffet barnehageplass påfølgende høst. Tilbud nå,2005: Skattekisten barnehage Konnerud bhg Nordbylunden bhg Danvik bhg Fjell bhg Fjell-språkgr Fjellhagen barnehage Flyttet ut av kommunen Venteliste bhg.pl 2 barn 4 barn 5 barn 4 barn De 4 siste barna er de hvor det ikke var bekymringer etter re-testing. Kull født 2001 består av 113 screenede barn, hvorav 21 ikke oppnådde anbefalt score. Første år etter SATS 3 barn hvor foreldre ikke er bekymret 3 barn flyttet ut av kommunen 4 barn ok etter re-test får annen hjelp i Danvik bhg

9 2 barn i Fjellhagen bhg 5 barn tilbudt veiledningsgruppe, ingen møtt takket nei til veiledningsgruppe, går i åpen bhg. følges opp spesielt grunnet bekymring Status nå, 2005: Foreldre er ikke bekymret Flyttet ut av kommunen Ok etter re-test 4 barn Barn på venteliste til bhg.pl. Fjellhagen bhg 2 barn Danvik bhg Fjell bhg 3 barn 3 barn 2 barn Kull f består av 110 screenede barn, hvorav 19 ikke oppnådde anbefalt score. Første år etter SATS,2005 Oppnådd score etter re-test Foreldre ikke bekymret Konnerud bhg Fjellhagen bhg 3 barn Fjell bhg Ikke søkt bhg 4 barn 2 barn 8 barn Sammendrag: Etter fem årskull med SATS ser vi at det er ca 1/5 av barna hvert år( ca 20) som ikke oppnår anbefalt score på screeningen. Noen av disse klarer ved re-test å oppnå anbefalt score, enten ved at de er tryggere eller at deres språkutvikling har kommet i gang i mellomtiden. Det gis alltid litt veiledning og råd til foreldrene ved første screening, slik de også er mer forberedt ved 2 gangs screening. Det at det i hvert årskull er forholdsvis mange av barna med lav score som flytter innen vi kommer i gang med regelmessig tiltak rundt barna er for oss en bekymring. De fleste av de som flytter flytter ut av kommunen, og vi klarer derfor ikke å følge med på hva som skjer nmed deres språkutvikling.

10 Spørsmålet vi stiller oss er om det er mer enn språkutviklingen hos barnet som ikke fungerer rundt familien, eller om dette er kun en del av det totale flyttemønsteret i dagens samfunn. SATS medvirker til økt bevissthet rundt barnets språkutvikling både hos foreldrene, personalet på helsestasjonen og hos barnehagepersonalet. Foreldre som har hatt flere barn innom SATS i løpet av årene forteller at de har blitt mer bevisst hvordan de prater med sine barn og hva det er viktig å samtale med dem om. Generelt er det vanskelig å si at vi kan peke på en klar effekt etter gjennomføringen av SATS når det gjelder det enkelte barn språkutvikling. Barnet er i løpet av førskolealderen i utvikling hele tiden, og denne utviklingen skjer uavhengig av vår SATS screening. Det vi kan si noe om er at vi ser foreldre som har fått økt bevissthet om sitt barns språkutvikling og barn som får et mer språkrikt hjemmemiljø. Nå som vi også har innført SPRÅK 4 som arbeidsredskap på helsestasjonen kan vi se konturene av at de barna som har lav score på SATS også får det på SPRÅK4. Dette kan si oss noe om at det tar lang tid å utvikle et godt språk, og at det er viktig å komme tidlig i gang med å berike barnets språkmiljø. Den andre effekten vi ser er at de som kommer aller dårligst ut i SPRÅK 4 i de fleste tilfellene allerede er registrert i SATS og har fått muligheter til oppfølging allerede et par år når de kommer til 4 års kontrollen. Forskning sier at det tar fra 5 til 7 år å lære et språk nr. 2 helt ordentlig, og for oss er det derfor viktig at de to-språklige barna får tilgang til erfaringer på begge språk så tidlig som mulig.og at vi i hjelpeapparatet tidligst mulig blir kjent med familiene og barna slik at vi kan påvirke dem til å oppsøke steder og tilbud som beriker barnas språkutvikling.vi vektlegger alltid at et godt utviklet morsmål er viktig for barnet, og at det tar tid å lære seg norsk, slik at en barnehageplass kun det siste året før skolestart er i minste laget for et barn. Siden all oppfølging er frivillig har vi hvert år noen foreldre som takker nei til alle våre tilbud om hjelp og støtte, og dette er barn som i mange tilfeller kommer i barnehagen/ skolen med mangelfullt språk. Vi har ikke muligheter til å pålegge disse foreldrene tiltak, men prøver så langt som råd er å oppfordre dem til selv å berike barnets språk. Konklusjon SATS fører til at vi tidlig kan komme i dialog med familier om språkopplæringen hos deres barn. Vi får muligheter til å samtale med foreldrene ved ulike anledninger, og vi kan følge barna spesielt gjennom flere år i førskolealderen. Det at vi har utvidet helsestasjonspersonalet med en pedagog har beriket det faglige miljøet og gjort terskelen for samarbeid rundt familiene mye lavere enn ellers. pedagogen har en helt ennen mulighet til å føles opp familiene på det språklige og sosiale enn det øvrige helsestasjonspersonalet. Sett på denne bakgrunn mener jeg dette er en ordning og en screening vi bør fortsette å gjennomføre. Wenche Irene Aasland -pedagog-

11